Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96 Ny folkehelsemelding s. 2 3 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6 7 Tannvernseminar 2013 s

2 Ny folkehelsemelding: God helse felles ansvar GOD HELSE FELLES ANSVAR Vi trenger en mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sette i gang en kampanje for fysisk aktivitet og sørge for bedre merking av mat. Vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet. Det er den enkeltes ansvar, og det er et felles ansvar, slo helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fast da han 26. april la frem den første folkehelsemeldingen på 10 år. Forrige melding, Resept for et sunnere Norge ble lagt frem av daværende statsråd Dagfinn Høybråten (KrF) i Tekst OG FOTO: Trine Suphammer I melding til Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar setter regjeringen tre ambisiøse mål: Norge skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. Helseforskjeller skal reduseres, og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Vi kan ikke vedta at folk skal bli mer aktive eller spise sunnere. Men vi kan sette oss mål, ta felles ansvar og gi god informasjon om folkehelse. Vi vil gjøre «30 minutter om dagen» like kjent som «fem om dagen». Vi inviterer til en felles mobilisering for god folkehelse fordi det er et felles ansvar, sa Gahr Støre. For å følge utviklingen og rapportere på dette viktige området, foreslår regjeringen å legge frem en melding om folkehelse for Stortinget hvert fjerde år. Tannhelse er helse Tannhelsens plass i folkehelsearbeidet kommer tydeligere frem i denne meldingen enn tidligere. I flere av kapitlene understrekes det hvor stor betydning god tannhelse har for livskvalitet, omgang med andre mennesker, fødeinntak og taleevne. Tannhelse nevnes spesielt både når det gjelder kvalitet i barnehagen, helsestasjonstjenesten og fremtidsrettet helse og omsorgstjeneste. I kapittel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten står det bl.a: «Det regelmessige og oppsøkende tannhelsetilbudet ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et forebyggende formål. Sykdoms- Det var trangt om plassen da unge kokker fra Geitmyra matkultursenter for barn serverte egenprodusert mat i tråd med intensjonene i folkehelsemeldingen. utvikling kan avdekkes i en tidlig fase, og det er gode muligheter for veiledning i kosthold, ernæring, Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er spydspissen i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Tjenesten er gratis, den når ut til alle og har høy oppslutning. Den skal styrkes med 180 millioner kroner. Heve kompetansen på ernæring i barnehager og skoler Det skal opprettes et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler. Ernæring og fysisk aktivitet er viktig for læring, og økt kompetanse på dette området er en investering i barnas framtid. Styrke frivillig sektor som folkehelseressurs Det skal etableres et nasjonalt kontaktforum med frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse. Det skal satses videre på samarbeid med kommunesektoren, næringslivet og arbeidslivet. Kampanje om fysisk aktivitet Bare én av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. 2 Munnpleien nr 1/2013

3 røykeavvenning og personlig munnstell. I tillegg driver tannhelsepersonell grupperettet forebyggende virksomhet i skoler, barnehager og helsestasjon. Tannhelsepersonell lærer også opp personell i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Opplæringen bidrar til et variert og helsefremmende kosthold, god munnhygiene og nødvendig tannbehandling». Også de private klinikkenes plass i det forebyggende arbeidet understrekes. Ny tannhelselov Meldingen viser også til samarbeidsavtaler som er inngått mellom tannhelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste. I meldingen opplyses det om at departementet i arbeidet med ny tannhelsetjenestelov særskilt vil vurdere samarbeidet mellom kommunale tjenester og fylkeskommunale tannhelsetjenester. Når det gjelder samarbeidet mellom fylkeskommunale og private tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenesten, har departementet til vurdering et forslag om direkte henvisningsrutiner fra tannlege til legespesialist. Dette vil departementet komme tilbake til senere. Større ansvar for å følge utviklingen i befolkningens helse Samhandlingsreformen bygger på at et helhetlig pasientforløp skal legges til grunn ved prioritering i helsetjenesten. Forebyggende tiltak før pasienten har utviklet sykdom skal prioriteres. Den offentlige tannhelsetjenesten har mye å bidra med i dette arbeidet, blant annet ved å ha oversikt over tannhelsetilstanden i befolkningen og dermed også være en støttespiller i det generelle folkehelsetilbudet, heter det i meldingen. Norsk Tannverns daglige leder Bente Stuveseth var godt synlig da folkehelsemeldingen ble presentert. Norsk Tannvern i en sentral rolle På årets Helsekonferanse med tittelen Samhandlingsreforma. Kvalitet og innovasjon som ble arrangert 8. og 9. mai, uttalte helseminister Gahr Støre at på sett og vis er «din helse ditt ansvar» og «alles helse er alles ansvar», noe som også ligger i tittelen på folkehelsemeldingen: «God helse felles ansvar». Videre presiserte han at det tegnes et mulighetsbilde i den nye folkehelsemeldingen der det legges opp til brede tiltak. Bl.a. skal fellesskapet mobiliseres gjennom partnerskap med frivilligheten, og folkehelsemeldingen skisserer en videreutvikling og styrking av samarbeidet mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Mye frivillig virksomhet har forebygging som formål, og frivillige organisasjoner vil kunne bidra med nyskapende løsninger og erfaringsbasert kompetanse i det brede folkehelsearbeidet. Her vil Norsk Tannvern ha en sentral rolle og være en viktig bidragsyter og pådriver med både erfaring, kompetanse og evne til nytenking, sier Norsk Tannverns styreleder Berit Binde. Bedre merking av mat Regjeringen vil skjerpe kravene til merking av næringsinnhold og opprinnelse. En næringsdeklarasjonen skal inneholde informasjon om innhold av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Forbud mot transfett Transfett har ugunstig effekt på kolesterol og kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Regjeringen vil fremme forslag om å forby industriframstilt transfett etter mønster fra Danmark. Merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikke på serveringssteder Serveringsnæringen inviteres til samarbeid om innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer på serveringssteder. Smilefjesordning i serveringsnæringen Ved å gi forbrukerne mer synlig informasjon om de hygieniske forholdene på serveringssteder, kan de ta informerte valg om hvor de vil spise. Regjeringen ønsker en smilefjesordning i hele landet. Munnpleien nr 1/2013 3

4 راخ 7 *ن د 2 *ان $< 16?-40*.- Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) ا"# ا"$ &% ی',+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3, ا"# ا"$ &% ی',+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3, راخ- ر"! $ ر" ی% $ ی% ا)( د* $ ن% ا)( د* ( $ راخ- ن% و %0) راخ- )(%$ د 1 و 2 ان* %0 )(%$ د 1 2 ان* 43( د- و 198 :; ا)( د* $ ن% < د; 2 ا* 2=90% ن%! ر" >")2%* و >; ا 50 (?- 40 *.-راخ 7 *ن د 2 *ان $< 16 و 198 5) د- و 198 ;: ا)( د* $ ن% < د; 2 ا* 90%=2 ن%! ر" *2%("< و ;< ا 50 (?- 40 *.-راخ 7 *ن د 2 *ان >$ 16 :; 6(4 را%ی د 2 *ان از د) A >*1$ د $(D C0" وA8 F 1E2 ا- 12 ان را دو>%رە < د; )A >( وری.% :; 6(4 را%ی د 2 *ان از د) A >*1$ د $(D C0" وA8 F 1E2 ا- 12 ان را دو>%رە < د; )A >( وری.% ;: >$ و < 6 (-ە *ون H7" JN2 و F ش" ا 50 ا) A "f2 "$ ;: و < 6 (-ە *ون H7" و W)3 $%ی-ردن Q 9M6 ;<%7-2. و ا 50 >; 6]4 ی% ;<%7-2 9M6 H7 "-ای U اV Q 10 دارو-ردە 7 -د. د 1 2 ان* 7-2( 1H0 از دJ0I ا 1LK ( راخ- و %0 )(%$ د 1 2 ان* 7-2( ن* O)40")7 ت% *7%< 16 ;< RQ ص- ا? در>( 5 " $;LK%T ی% 1H0 از دJ0I ا 1LK ( راخ- و %0 )(%$ ZY%< 1?*)7"F [6 ە* \)6 د- >$ ا 50? Vارد.* < ")]%F را روی د 2 *ا 2 =% 16 O)40")7 ت% *7%< 16 ;< RQ ص- ا? در>( 5 " ٢٠١١ZY%< 6 دم" 2 روی% 1?*)7"F [6 ە* \)6 %c0"nf د- )L)6 ٥٠٠ ن- >$ ا 50? Vارد.* < ;<%7-2 ")]%F "9)e )7-2 را ە* 16 روی 7 د- د 2 *ا 2 =% 16 در )%ل e(9" ١٠٠ %7-2>; 7-2( ە* ا) A Q -رد. روش و E7 %-راک Q h]%f ز" 0 دارد.%دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن در درK -رت )%لQ -رد? 1 ٢٠١١ و 6 %0 دم") د 2 *ان- 2 روی% راU =%ی ز 0 %د %c0"nf د 2 *ان ٥٠٠ دا: L)6"9 ( ن- >0%* < ای" j" e(9" : دن" %7-2>; و 7-2( ە* در) A :"دن 7 16 د- د 2 *ا 2 =%. ازو ا 50 >; 6]4 ی% ە*) ب"ا) A ا) f9 Q -رد. : 4 *.%دە روش و E7 %-راک Q h]%f ز" 0 دارد.%دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن k)9(ij ;<%7-2 J)c8"9)e و )7-2 %0 6 اد ١٠٠-10%$ از راU =%ی (skal ز 0 %د baksiden د 2 *ان دا: 9 " Syreskader- ikke Q -رد? 1 و %0 ( overse1es, د 2 *ان- bare K -رتstå som درdet er ) ا 65 #/+ 8#+27 و. #" 07,&+27 0"#3.- ا:& IH6G&F,دار,+#8 در = 2 ل.@?3 ز"#د ED#8,&+2B8 ا:&* J ی# ا:& د, 3 ن# (&2G",. Syreskader- baksiden (skal ikke overse1es, bare stå som det er ) آ)( 10%=c ;: از o0"n ا)(* < د; 2 ا* 90%=2 ن% وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 د- ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی از 5)< < ود" و >: >: د 2 ا* 2=90% ن% T رم- ا 1LK Q را-د از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 ا- 2(* >% 3\< Q د- < را; >c(4(* 19p و 1e 96 ا- 2(* اqp س% :4(* 3 ن- ان s8-6 Q )"د-ردن W)3 ی و? م" >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 ا 65 #/+ 8#+27 و. #" 07,&+27 0"#3.- ا:& 10%=e%t6 < 43 *"ای 12*)7-2 ;: < ون* ا)(* ا:&* J ی# ا:& د, 3 ن# (&2G",. و %0 ا)( دار* >47%*: ")7 Y دی/% < ون* آ)( 10%=c ;: ا)(*از o0"n ا)(* < د; 2 ا* 90%=2 ن% وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 د- ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی آب Y دی/% < ون* ا)(* د 2 ا* 2=90% ن% T رم- ا 1LK Q را-د از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 %7-2>; و آب 6 (-ە ا )( دار* 3Q )"د- ی% u0 ردن W)3 ی و? م" >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 ا )( و 1e دار* 96 ا- 2(* اqp س% :4(* 3 ن- ان s8-6 ر" ی' د- راخ- ن% ن%, ان* ر" ن% ا* ا- وری.% ای H7"- دم" ن* ان* ون H7" 6 (-ە * اV ە* روی% د- ن- ە* ە* ردە 7 -د. دارو- دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن دارد.% د- ردن W)3 $%ی- راک E7%- راU =%ی ز 0 %د د 2 *ان دا: 9 " د 2 *ان- ای" اد 10%$ - ب" دن" دار,+#8 در = 2 ل.@?3 ز"#د,IH6G&F ED#8,&+2B8 دە :4*.% ن# ن% ا* د- ود" د را- رم- ن% ا* ا- ا- ن- ون* ردن W)3 ی )"د- م" د- ای 43*" دی/% دی/% دار* دار* دار* ون* ون* ن* و 198 ;: >$ JN2 و F ش" و Q ای H7"- ردە 7 -د. دارو- دن" ای" ردن W)3 $%ی- ا 50 ا) A "f2 "$ ;: و >: >: و در) A :"دن د 2 *ا 2 =% از *)4)c< 19p از 5)< < : "j اV Q 10 < *0%< U ی% $;LK%T دار,+#8 در = 2 ل.@?3 ز"#د,IH6G&F ED#8,&+2B8 اد 10%$ - از k)9(ij J)c8 و %0 ( ا) f9 : 4 *.%دە ب" د- ود" < را; ا- *)2 %< >\3 Q )7 12*)7-2 ;: < ا)(* ون* :*47%< ای 43*" 6 < 10%=e%t6 و %0 ا)( دی/% دار* ا)(* ون* آب %7-2>; و آب 6 (-ە 3 ی% u 0 liinta < < ا)(* ون* دی/% aysiidha. calyada. Y ا )( ا )( دار* دار* Daños causados por el ácido. Los dientes son pequeños y cortos y parecen dientes de leche. El ácido de las bebidas daña el esmalte de los dientes, que al final desaparece, perdiendo los dientes su forma original. Uno mismo no puede ver tan fácilmente los daños causados, pero se siente dentera al beber algo muy frío o muy caliente. Ejemplos de bebidas ácidas o neutras: LECHE AGUA GASEOSA Y JUGOS TÉ HELADO NEUTRA NEUTRA ÁCIDO ÁCIDO Bebe siempre agua para apagar la sed. Las bebidas ácidas deben tomarse Daños causados por el ácido. En la parte posterior exclusivamente durante las comidas, no entre de los incisivos ha desaparecido completamente las mismas. el esmalte después de beber gaseosas Usa una paja para beber. La bebida estará en regularmente. menor grado en contacto con tus dientes. Come queso o productos lácteos luego de tomar bebidas ácidas. Los lácteos neutralizan el ácido. Espera una hora antes de cepillarte los dientes luego de haber comido o bebido productos ácidos. Muchas clases de medicinas reducen la producción de saliva. El chicle sin azúcar estimula la producción de saliva y ésta hará que el ácido ataque menos. Enjuágate la boca con agua o enjuague bucal Daños causados por el ácido. Manchas visibles en de flúor después tener de un reflujo gástrico o la cara anterior de los dientes delanteros, donde un vómito. hay pérdida parcial del esmalte. Las bebidas ácidas han reblandecido el esmalte, y se ha Todos pueden usar tabletas de flúor o cepillado con fuerza. Usa un cepillo suave y pasta enjuague bucal con flúor. Pide consejo a tu dental con fluoruro, libre de abrasivos. odontólogo o a tu higienista dental. Norsk Tannvern Foto: Ivar Espelid og Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 VG-oppslag skapte rush på 2. mai hadde VG et oppslag om syreskader. Bakgrunnen for artikkelen var Norsk Tannverns erosjonsbrosjyre og Munnpleiens intervju med Aida Mulic ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (Munnpleien nr. 2, 2011). I VGs oppslag ble det også vist til Norsk Tannverns fremmedspråklige brosjyrer og der man gratis kan laste ned bl.a. brosjyren om syreskader på 26 språk. I dagene etterpå var det et rush på Tannvernets nettsider, og erosjonsbrosjyren ble lastet ned 1500 ganger. Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) DARI KINESISK,+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3 ا"# ا"$ %& 這 是 您 想 要 的 嗎? ( و %0 $%)( د 1 2 $ ی% ا)( د* $! Этого ли вы хотите? RUSSISK و 198 *2%("< و ;< ا 50 ( 12 ان را دو>%رە < د; )A >( F! 1E2 90%=2 < د; 2 و 198 :; ا)( د* $ از د) A >*1$ د $(D C0" وA )43 :; 6(4 را%ی د 2 *ان JN2 و F ش" >$ ;: "f2 牙 齒 酸 蝕 蛀 牙 و Q 牙 齒 一 旦 遭 遇 酸 蝕 或 稱 蛀 牙 的 可 能 結 果 : 琺 瑯 質 受 損 流 失 後, 可 是 一 去 不 回 的 ;< 4[6 ی% ا) A ;: "$ 牙 齒 腐 蝕 的 一 個 重 要 原 因 是 食 物 中 帶 有 的 酸, 有 糖 和 無 糖 的 汽 水, 水 果 和 糖 果, 尤 其 是 在 兩 餐 間 食 用 容 易 導 致 酸 侵 蝕, 藥 物 和 飲 食 失 調 造 成 胃 酸 倒 流 也 同 樣 會 傷 害 牙 齒 光 是 2011 年 在 挪 威 的 人 就 喝 了 近 5 億 公 升 的 汽 水, 這 代 表 每 人 平 均 喝 了 超 過 100 公 升 的 汽 水, 其 飲 用 法 決 定 對 牙 齒 可 能 造 成 的 傷 害 如 損 害 過 於 嚴 重, 牙 醫 必 須 用 塑 料 填 料 或 人 工 牙 冠 補 救 9M6 ;<%7-2 )7-2 $%)( %0 از دJ0I ا 1LK ( و در>( 5 " ا? د 1 2 و < Q 10 )7-2 U ی% $;LK%T ;<%7-2 "9)e < را روی د 2 *ا 2 =% 16? Vارد.* ا 50 F%[(" ا 50 و ا 50 : "j 0 < *0%< h]%f و Q >$ )L)6 ٥٠٠ %c0"nf ;< RQ ص- روش Q -رد. ا) A ز" \)6 ( %0 *7%< 2 ) [6 1?*)7"F 1H0 7("40(O ت% ZY%< در )%ل 6 ٢٠١١ ;<%7-2 "9)e ١٠٠ در K -رت Q -رد? 1 از و ا) f9 و و در) A :"دن د 2 *ا 2 =% از و >: >: < را; *)4)c< 19p ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی از 5)< < Q >\3 %< *)2 ( %0 k)9(ij J)c8 Syreskader- baksiden (skal ikke overse1es, bare stå som det er ) و. #" 07,&+27 0"#3.- 3 ا:& 90%=2.,"2G&) 6 ا 65 #/+ 8#+27 ا:&* J ی# ا:& د, از o0"n ا)(* < د; 2 وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 Q ا 1LK T آ)( 10%=c :; د 2 2=90% اqp س% از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 و? ان s8-6 Q ا)(* Dhaawac aysiidheed. Ilkuhu way gaabtaan wayna yaraadaan waxayna u ekaadaan ilkaha koowaad ee caruurta u soo baxa ( ilko caanood). < " Y Dhaawac aysiidheed. Foolasha sare gadaashooda waxaa ka dhamaada dahaadhka waxaana badanaaba sabab u ah cabida sharaabka oo la badsado. 3 *)4: ;: 12*)7-2 :*47%< Hadaad cabtid sharaabka soodhaha leh ama cabitaano dhanaan dhowr jeer todobaadkii, waxaa ilkahaaga ku dhici kara dhaawac aysiidheed. Aysiidha ku jirta sharaabka soodhaha leh waxay dhaawici kartaa ilkaha dahaadhkooda /dheehooda, hadii dheehaasi wax noqdana ilkaha qaab dhismeed koodii asalka ahaa wuu is bedelaa, mana fududa inaad u aragtid dhaawaca noocan ah si fudud, laakiin waxaad dareemaysaa saliilyo kolkaad cabaysid wax qabow ama wax kulul midkoodba. Tusaalahan hoose wuxuu ku tusayaa waxyaabaha aysidha leh iyo kuwa dhexdhexaad ka ah. Caano Dhexdhexaad Biyo Dhexdhexaad Sharaabka soodhaha leh iyo Dhanaan / aysiidh Sharaabka loo yaqaan Shaaha qabow (Iste) Dhaawaca aysiidha waa laga bedbaadi karaa *)2 Dhaawac aysiidheed. Madmadow ayaa ka muuqda wajiga hore ee foolasha halkaasoo uu dahaadhkii kasii dhamaanayo. Cabitaanada dhanaan ee aysiidha leh ayaa jilciya dahaadhka ilkaha ilaaliya ka dibna burushka lagu cadaydo nooca adag oo aad loogu xoqo ayaa dhaawacda dahaadhka. Ku cadayo brushka noociisa jilicsan isticmaalna daawada cadayga ee fluorka leh hana isticmaalin waxyaalo ilkaha xoqa. < و 1e 96 10%=e%t6 ا)( و %0 Norsk Tannvern Foto: Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 Повреждения, вызванные кислыми продуктами эрозия эмали. Таким может быть результат воздействия на зубы кислых продуктов, так называемая эрозия эмали. Потерянная эмаль не поддается восстановлению. Важной причиной разрушения эмали является нарушение кислотно-щелочного баланса после употребления газированных напитков, причем как содержащих, так и не содержащих сахар, фруктов и сладостей особенно если вы принимаете еду и напитки между приемами пищи. Похожее воздействие на зубы может оказывать употребление лекарственных препаратов и пищевые расстройства, сопровождающиеся кислой отрыжкой. В 2011 году норвежцы выпили почти 500 миллионов литров газированных напитков. На каждого жителя Норвегии пришлось более ста литров лимонада. Выбор напитков является важным фактором в защите зубов от повреждений. При обширных повреждениях на поверхности зубов, стоматологу придется заместить твердые ткани зубов пластиковыми пломбами или коронками. Dhanaan / aysiidh Cab markasta biyaha cad kolkaad haraadid. Ccabitaanka dhanaan ama aysiidha leh waxaa la cabaa xiliga cuntada oo kaliya Isticmaal tuubada sharaabka lagu dhuuqo si uu u yaraada xidhiidh ilkaha iyo sharaabku Kolkaad cuntid ama cabtid waxyaalo leh aysiidh ama dhanaan waxa wanaagsan inaad ku gunaanadid cunitaanka farmaajada (jiiska) ama cabida caanaha si ay hoos ugu dhigto heerka Kolkaad cuntid ama cabtid waxyaabo aysiidh leh ama dhanaan daahi cadayashada ilaa saacad. Noocyo badan oo daawooyinka ka mid ah ayaa hoos u dhiga soo saarka calyada ama dheecaanka afka. Xanjooyinka aan sonkorta lahayn ayaa caawiya in uu jidhku dib u bilaabo samaynta ku luqluqo biyo ama biyaha lagu luqluqdo ee daawada fluorta leh kadib hungaacada ama hanjaleelada. fluorta leh qofkastaa wuu isticmaali karaa, waydiiso dhakhtarkaaga ilkaha ama kalkaaliyaha caafimaadka ilkaha wixii talo ah. kiniinka Fluor ama biyaha lagu luqluqdo ee Si bebes gaseosa o bebidas ácidas varias veces por semana, seguramente recibirás daños causados por el ácido LOS DAÑOS DEL ÁCIDO PUEDEN EVITARSE เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ(Syreskader) ฟ นม ล กษณะส นและเล ก ล กษณะคล ายฟ นน ำานม เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ (Syreskader) ส วน หล งของฟ นหน า กรามด านบนท เคล อบฟ นถ กทำาลาย เก อบหมดจากท ด มน ำาอ ดลมบ อยคร ง เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ (Syreskader) จ ด ท เห นได ช ดส วนหน าของฟ นด านหน า ท เคล อบฟ นถ ก ทำาลายเก อบหมด เคร องด มท เป นกรดทำาให เคล อบฟ น อ อนต วลงเม อแปรงฟ นแรงๆ แปรงด วยขนแปรงท ม ความ อ อนน มและใช ยาส ฟ นท ม ส วนผสมของฟล ออไรด ท ไม ผสมสารข ดฟ น ถ าค ณด มน ำาอ ดลมหร อเคร องด มท เป นกรด หลายคร งในหน งส ปดาห จะส งผลให เก ดการ ทำาลายจากกรดก ดเซาะ กรดท ผสมในเคร องด มอาจทำาลายโดยทำาให เคล อบฟ น ค อย ๆถ กทำาลายลงและทำาให เส ยล กษณะร ปทรงตามปกต ไปซ งการถ กทำาลายน ไม อาจเห นได ด วยตนเอง แต ค ณจะ ร ส กถ งอาการเส ยวฟ นเม อด มเคร องด มร อนหร อเย น ต วอย างเคร องด มท ม ความเป นกลางหร อท ม ความเป นกรด นม ป นกลาง น ำา ป นกลาง น ำาอ ดลมและน ำาผลไม เป นกรด ชาเย น เป นกรด อาจหล กเล ยงกรดก ดเซาะได โดย ด มน ำาท กคร งท กระหาย ด มเคร องด มท ม กรดระหว างการร บประทานอาหาร เท าน น- ไม ควรด มระหว างเวลาร บประทานอาหาร ตบท ายด วยการทานอาหารจำาพวกเนยแข งหร อ ผล ตภ ณฑ นมหล งร บประทานท ม รสปร ยวให เพ อ สร างสมด ลย ก บกรด ควรรอประมาณหน งช วโมงก อนแปรงฟ นหล งร บ ประทานหร อด มเคร องด มท ม กรด ยาหลายชน ดลดการผล ตของน ำาลาย หมากฝร งท ไม ม ส วนผสมของน ำาตาล กระต นให เก ดการผล ต ของน ำาลายและทำาให กรดม สมรรถภาพในการ ทำาลายน อยลง บ วนปากด วยน ำาหร อด วยน ำายาบ วนปากท ม ส วนผสม ฟล ออไรด หล งเก ดอาการเรอเปร ยวหร อหล งการ อาเจ ยน ยาเม ดฟล ออไรด หร อน ำายาบ วนปากท ม ส วนผสมฟล ออไรด น นใช ได สำาหร บคนท กว ย ควรสอบถามท ตน แพทย /ท นตสาธารณส ขเพ อขอคำาแนะนำา ")7 < Y ا)(* ا)(* آب < Y ;<%7-2 Roll-up når budskapet er viktig آب 6 (-ە و 3 ی% u0 ا )( ا )( Norsk Tannvern Foto: Ivar Espelid og Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 Norsk Tannvern jobber hele tiden for å nå ut med informasjon om å unngå syreskader på tennene. Den norske brosjyren om syreskader selges i pakker à 100 og trykkes stadig i nye opplag. Brosjyren er som nevnt oversatt til 26 språk og ligger for gratis nedlasting på Plakater selges i flere formater. Nyhet fra Norsk Tannvern er teksten fra brosjyren designet på en roll-up. Godt egnet til plassering i venterom på klinikker eller på stands der temaet profileres. Roll-upen er enkel å ta med seg og enkel å sette opp. Den leveres komplett med stativ og bæreveske. Format oppstilt er cm, og prisen er kr ,-. Benytt bestillingsskjemaet på Art. nr 117 ligge runder DRIKK VANN 4 Munnpleien nr 1/2013

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 1/2013 Årgang 96 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96 Ny folkehelsemelding s. 2 3 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6 7 Tannvernseminar 2013 s Fra ord til handling Du sitter nå med Munnpleien nr. 1, 2013, årgang 96 i hånden. At det virkelig dreier seg om årgang 96, gir rom for ettertanke og ydmyk refleksjon. Et tidsskrift med en nesten hundre år lang tradisjon sier noe om at budskapet er vel verdt å lytte til; mye kunnskap, ulike erfaringer og et solid samfunnsoppdrag er formidlet og forvaltet gjennom disse årene. Dette forplikter, og en av utfordringene framover er hvordan Munnpleien skal finne sin plass i en digital medievirkelighet. Munnpleien er en viktig bidragsyter til formidling av informasjon og kunnskap om folkehelsearbeid og -aktiviteter, samhandling og tverrfaglig arbeid rundt om i hele landet, og er sånn med på å skape samhørighet, fellesskap og optimisme på dette feltet. Utviklingen av har hatt høy prioritet det siste året. Å videreutvikle nettstedet blir en av hovedoppgavene til Norsk Tannvern framover. Nettet gir nye muligheter med ubegrenset plass og mange lenkemuligheter, og brukermedvirkning gir rom for innspill, involvering og engasjement. Det å finne sin plass i dette spennet mellom det tradisjonelle og det framtidsrettede, blir en av mange spennende oppgave for det nye styret i Norsk Tannvern i samarbeid med daglig leder. Det er oppgaver som vi må løse med respekt, teft og kløkt. Norsk Tannvern har nok en gang gjennomført et meget vellykket seminar. Tittel på seminaret var «Fra ord til handling», og det var lagt vekt på å vise gode praktiske eksempler på samhandling ute i tannhelsetjenesten. Et varemerke for disse seminarene er gode og inspirerende foredragsholdere som engasjerer deltagerne og gir ideer til videre arbeid lokalt. Årets seminar innfridde også her og formidlet mange gode samhandlingseksempler fra hele landet som synliggjør at tannhelsetjenesten virkelig er på god vei fra ord til handling. Seminarkomiteen fortjener stor ros for sin innsats med planlegging og gjennomføring av seminaret. God helse felles ansvar er tittelen på folkehelsemeldingen som regjeringen lanserte i slutten av april. Norsk Tannvern var tydelig til stede ved lanseringen, og ved nettopp å være tydelig og synlig på arenaer hvor folkehelse diskuteres, kan Norsk Tannvern bidra som medspiller og pådriver. «Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet. I Folkehelsemeldingen legger vi til rette for at det skal bli lettere å ta sunne valg» sier helseminister Jonas Gahr Støre. Det skal spesielt legges vekt på tiltak rettet mot barn og unge. En ambisjon er at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Kunnskapsbasert folkehelse skal gi god kunnskap om befolkningens helsetilstand, god kunnskap om årsakssammenhenger og god kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak. Et nyttig verktøy til planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering av folkehelseprosjekter i tannhelsetjenesten er en mal/sjekkliste som er utarbeidet på oppdrag fra fylkestannlegene i samarbeid med Norsk Tannvern og med tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette arbeidet ferdigstilles i disse dager, og vil kunne bidra konstruktivt til kunnskapsoppbygging om folkehelse i tannhelsetjenesten. Berit Binde FOTO: opplysningskontoret for meieriproukter (melk.no) Munnpleien nr 1/2013 5

6 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten må bli flinkere til å presentere hva vi er gode på og kan bidra med. Vi skal ikke slutte med de «små» tingene som f.eks. Vanndag og Tobakksfri dag, men nå må vi i større grad konsentrere oss om utfordringene, sier overtannpleier Eva Rydgren Krona og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Siden 2012 har de vært engasjert av Fylkestannlegenes arbeidsutvalg for å foreta en kartlegging av hvordan folkehelsearbeidet drives i tannhelsetjenesten i fylkene. Og med bakgrunn i resultatet utarbeide en veileder for planlegging av nye folkehelseprosjekter. Mye er skjedd siden 2008 Vår kartlegging er en videreføring av den tannpleier Vibeche Furrebøe Levsen gjorde for Helsedirektoratet i Sammenlignet med denne kartleggingen viser vår undersøkelse at det er skjedd svært mye på disse fire årene. Blant annet er folkehelsearbeid et eget ansvarsområde i alle fylker. Flertallet har en folkehelsemedarbeider med faglig ansvar for området, men et av hovedfunnene i undersøkelsen er at det mangler kompetanse på prosjektplanlegging og på dokumentasjon av gjennomføring og resultater. Kvalitetssikret kartlegging Tiril Willumsen fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst hjalp oss med å finne et godt kartleggingsverktøy. Vi benyttet SQUIRE retningslinje som utgangspunkt. Retningslinjen HISTORIKK 2007 Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannelsetjenester. Her pekes det på at tannhelsetjenesten har et stort potensial som deltaker i det generelle folkehelsearbeidet og at det derfor bør videreutvikles og utnyttes mer optimalt Helsedirektoratet engasjerte tannpleier Vibeche Furrebøe Levsen til å foreta en Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens engasjement i folkehelsearbeidet (kan lastes ned Hun konkluderte bl.a. med at «Hierarkiet i tannhelsetjenesten er ikke godt når det gjelder å få til endring og utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor mange flinke folkehelsemedarbeidere det er. Det er et utrolig mangfold, og alle har noe å bidra med. Alle vil gjerne dele og ta imot erfaringer fra andre». Seniorrådgiver Liljan Smith-Aandahl uttalte: «Det er helt tydelig at vi her har satt i gang en prosess der fylkene både lærer av hverandre og hvor oppmerksomheten har resultert i økt status for folkehelsearbeidet.» 2012 Med støtte fra Helsedirektoratet initierte fylkestannlegene en ny kartlegging. Overtannpleier Eva Rydgren Krona (Buskerud) og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen (Østfold) ble engasjert for å finne ut hva som var gjort av prosjekter og tiltak siden 2008 og for å se hvordan man kan få til en bedre samordning Mal for prosjektplanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i fylkene utarbeides. er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og brukes for rapportering av formelle, planlagte studier som har som mål å vurdere effekten av tiltak for å bedre kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forteller Eva og Line. Mye håp og tro Fjorten fylker sendte inn til sammen 81 prosjekter/tiltak med en variasjon fra ett til 24 prosjekter/tiltak per fylke. Mange prosjekter og tiltak er resultat av tro, håp og lyst, snarere enn gjennomtenkt planlegging med bakgrunn i reelle utfordringer. Det er også stor usikkerhet med hensyn til hva som er tiltak og hva som er prosjekt. Ifølge en definisjon fra Universitet i Oslo er et prosjekt en aktivitet som er av et bestemt omfang, har en tidsbegrensning og som det skal redegjøres for faglig og/eller økonomisk. Et prosjekt skal kunne munne ut i et tiltak, det vil si inngå i ordinær drift. Vårt mål er at folkehelseprosjekter/ tiltak i tannhelsetjenesten skal planlegges og gjennomføres slik at effekten kan evalueres! Det må være et krav når offentlige midler forvaltes, mener Eva og Line. 6 Munnpleien nr 1/2013

7 har derfor valgt å lage dette som en mal/sjekkliste et hjelpemiddel for prosjektplanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering. Dokumentasjon er viktig for å kunne dele gode og mindre gode opplevelser, så ikke alle trenger å gjøre de samme erfaringene. Malen/ sjekklisten er også et nyttig verktøy for rapportskriving, mener Eva og Line. Mal/sjekkliste Fylkestannlegene ønsket at denne «veilederen» skulle legge vekt på hvordan prosjekter skal planlegges og gjennomføres, slik at effekt kan evalueres, og dermed bidra til at kunnskap om hva som virker, bygges opp. Helsedirektoratet, som har støttet prosjektet økonomisk, har strenge regler for utforming av veiledere. Vi Hva kjennetegner prosjekter/tiltak i tannhelsetjenesten? Mange prosjekter/tiltak, stort engasjement Gode intensjoner «Håp og tro» Lyst til å jobbe med akkurat denne gruppen Faglig og klinisk erfaring Mest tiltak, ofte kalt prosjekt Uklar forankring Vanskelig målbare, mangler vurdering og evaluering «Happening» Liten samordning/samhandling mellom fylkene, med gode unntak Kilde: Evaluering av folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten 2012 Obligatorisk ved prosjektarbeid Målet er at denne malen skal være obligatorisk ved alle nye folkehelseprosjekter i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge og en forutsetning for at man skal kunne søke om eksterne midler. Alle punktene i malen skal vurderes ved oppstart av prosjektplanlegging. Det er ikke sikkert alle punkter er aktuelle, men det er viktig at man har tatt stilling til om de er nødvendige for akkurat dette prosjektet. Vi mener også at malen vil være et nyttig hjelpemiddel i planlegging av tiltak, ikke bare prosjekter. Dette verktøyet gjør det ikke mer komplisert å starte prosjekter. Tvert om. Det blir enklere fordi man har sjekkpunktene og man får gjennomtenkt målsettingen med prosjektet/tiltaket, sier Eva og Line. Fortsatt rom for småprosjekter Vi skal ikke slutte å gjøre de «små» lokale tingene som f.eks. markering av Verdens vanndag og Verdens Tobakksfrie dag, men vi må i større grad konsentrere oss om utfordringene når vi tenker folkehelseprosjekter i tannhelsetjenesten. Og vi må bli flinkere til å vise hva vi er gode på og dele kunnskapen vår med andre. Bygge database på nettet Fremtidige prosjekter skal bidra til en mer systematisk kunnskapsoppbygging i tannhelsetjenesten. Gode prosjekter skal legges inn i en database, slik at andre som ønsker «å gjøre noe», kan søke for å finne ut om noe er gjort på dette området tidligere og om det er verdt å ta lærdom av dette eller kopiere for eget formål. Planen er å legge malen ut på nettsidene til Helsedirektoratet og Norsk Tannvern. Men også hjemmesidene til tannhelsetjenesten i alle fylkeskommuner og kompetansesentrene bør ha en lenke til denne siden. Med bedre prosjektplanlegging skal de tusen blomster blomstre i tannhelsetjenesten FOTO: ARKIV Munnpleien nr 1/2013 7

8 Sykehusprosjektet i Buskerud TILTAK Kartlegge rutiner for munn- og tannstell Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og barneklinikken og kommunehelsetjenesten Etablere rutiner for henvisning og oppfølging Etablere rutiner for samarbeid og samhandling MÅL Barn og unge som ligger på avdelingen mer enn tre dager, skal ha egen rutine for munn- og tannstell, utarbeidet etter gjeldende prosedyrer Barn og unge som har ligget på sykehus i mer enn 14 dager, eller oftere enn to ganger per år, skal ha henvisning til tannhelsetjenesten på hjemstedet Barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser skal ikke ha mer karies enn gjennomsnittet for sitt årskull Tannhelsetjenesten skal ha tilpasset rutiner for oppfølging av barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser Tannhelsetjenesten skal ha forpliktende samarbeid med Kvinne- og barneklinikken Tannhelsetjenesten skal ha samarbeidsavtale med avdelingene og avtale om jevnlige samarbeidsmøter Tannhelsetjenesten skal ha samarbeid om undervisning og veiledning for helsepersonell og pasienter med foresatte Samhandlingsrutiner skal være implementert i daglig drift på Kvinne- og barneklinikken og i tannhelsetjenesten RESULTAT Henvisningsrutiner fra sykehuset til tannhelsetjenesten på pasientens hjemsted er utarbeidet og iverksatt Prosedyrer innen munn- og tannstell er utarbeidet og iverksatt Jevnlig rapportering fra tannhelsetjenesten om henviste pasienter fra sykehuset er gjennomført Det arbeides med rutiner for oppfølging av henviste pasienter fra sykehuset til tannhelsetjenesten Undervisning og veiledning for helsepersonell og pasienter med foreldre/ foresatte ved Habiliteringssenteret og på Barneavdelingen er satt i system Samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og helseforetaket er under utforming Som et resultat av prosjektet er tannpleier jevnlig tilstede på Barneavdelingen Bedre tannhelse for barn i sykehus Etter tre år er «sykehusprosjektet» i Buskerud avsluttet. Fra 1. januar 2013 er det etablert prosedyrer som bidrar til at barn innlagt på sykehus får oppfølging og henvisning for å ivareta sin munn- og tannhelse. Tekst: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har gjennom samarbeid med bl.a. helsestasjonstjenesten, prosjektarbeid og egen statistikk avdekket et behov for ekstra oppfølging av barn med kroniske sykdommer og/eller hyppige og langvarige sykehusinnleggelser. Vi har også sett at det er nødvendig med forpliktende samarbeids- og henvisningsrutiner mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er også understreket gjennom politiske føringer og lovverk, ikke minst i St.meld.nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester som sier at det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus, forteller tannpleier Eline Juel Bjørkvik. Hun har vært prosjektleder for «Sykehusprosjektet» med den fulle tittelen Samarbeid mellom Barneavdelingen og Habiliteringssenteret Vestre viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Det ble startet i 2010 og er et kvalitetsutviklingsprosjekt rettet mot unge pasienter, deres foresatte, helsepersonell og medarbeidere i tannhelsetjenesten. Prosjektet var planlagt med to års varighet, fra januar 2010 januar 2012, men på grunn av omorganisering ved helseforetaket ble prosjektet utvidet med et år, med prosjektavslutning 31. desember Prosjektrapporten er under utarbeidelse og vil foreligge i løpet av første halvår Samtlige mål innfridd Prosjektet har vært gjennomført etter malen for prosjektarbeid som er omtalt på side 6 og 7 med en klar fremdriftsplan ut fra tiltak, mål og resultat. I løpet av prosjektperioden er samtlige mål innfridd og det er etablert prosedyrer og rutiner i daglig drift både på Barneavdelingen og ved Habiliteringssenteret for å forebygge tann- og munnhulesykdommer hos de unge pasientene. En tannpleier er nå jevnlig tilstede på Barneavdelingen Opplæringsprogram Prosjektet har også avdekket behov for oppfølging av rutiner internt i tannhelsetjenesten, likeledes økt behov for kompetanseoppbygging om barn med spesielle behov. Derfor er det under planlegging et opplærings- og veiledningsprogram for tannhelseteamet, blant annet en undervisningsfilm i samarbeid med Norsk Tannvern, forteller Eline. Prosjektleder Eline Juel Bjørkvik og «Sykehusprosjektet«mottok i 2011 Zendiumprisen. Nå blir det både ISOsertifisering og film. Foto: Trine Suphammer 8 Munnpleien nr 1/2013

9 ISO-sertifisering I løpet av prosjektperioden har det vært stor interesse fra ulike samarbeidspartnere, blant annet fra andre helseforetak og øvrig tannhelsetjeneste. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ønsker nå å prøve ut ISOsertifisering som en pilot. Standariserte prosedyrer skal bidra til systematisk kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i Den offentlige tannhelsetjenesten, slik at barn innlagt på sykehus får henvisning og oppfølging for å ivareta tann- og munnhelse, forteller Eline. Både helsepersonell og foresatte veiledes for å forebygge tann- og munnhulesykdommer hos barn med kroniske sykdommer og barn med hyppige eller lange sykehusinnleggelser. (Illustrasjonsfoto) Foto: TORBJørn Tandberg Zendium-prisen Prosjektet har mottatt årlig tilskudd fra helsemyndighetene. Samarbeidsprosjektet fikk Zendiumprisen på kroner i I begrunnelsen for utdelingen sto det blant annet: «I forhold til de traumer disse barna og unge er til behandling og rehabilitering for, kan deres tannhelse både bli glemt og forsømt, med de følgetilstander dette medfører for den enkelte i voksen alder. Dette har årets prisvinner angrepet på en grundig og systematisk måte.» Prosjektbeskrivelsen finnes på under fanen prosjekter og tiltak. Der vil man også kunne lese mer om bakgrunnen og samarbeidspartnerne i prosjektet. En tannpleier er nå jevnlig tilstede på Barneavdelingen ved sykehuset i Buskerud. (Illustrasjonsfoto) Foto: TORBJørn Tandberg Munnpleien nr 1/2013 9

10 Munnstellkort har vandret nordover. Leder for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark, Kathrine Strønen, forteller til Munnpleien at munnstellkortene som ble utviklet i Bergen for mer enn ti år siden, er et viktig element i prosjektet Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Hovedmålet for prosjektet er å lage en munn- og tannhelsekoffert med opplæringsverktøy som kan brukes innen pleie og omsorg. Tekst: BENTE STUVESETH og Reidun Stenvik Gjennom mange år har Finnmark hatt dårligere tilgang på tannhelsepersonell enn resten av landet, og det har ført til at tannhelsen, spesielt blant eldre, er dårligere enn landsgjennomsnittet. Men stadig flere har egne tenner og ønsker å beholde sine tenner livet ut. Fordi munnen regnes som et «privat» område, kan det være vanskelig å tilby eller be om hjelp til munnstell. Med bedre kunnskap og hjelp til daglig munn- og tannstell, vil flere kunne Ta ut delprotesen. beholde tennene sine og forebygge sykdom og skade i munnhulen, sier Strønen. Børst tungen ved evt. belegg. Prosjektmidler På denne bakgrunn har utviklingssenteret fått tilskudd fra Helsedirektoratet i 2012 og 2013 til pilotprosjektet Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Prosjektet har også mottatt midler fra Tannhelsetjenesten i Kirkenes, Sør-Varanger kommune og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark, se eget oppslag om MUNNSTELL - daglige rutiner for: Fjern større matrester. Børst tungen ved evt. belegg. Tennene skal pusses 2 x daglig. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs Flaskekost eller tannstikke mellom tennene. tannkjøttet på utside og innside og på tyggeflater. Fluortablett (0.25mg) tygges eller suges (evt. knuses). Kommentarer: MUNNSTELL - daglige rutiner for: Fjern større matrester. Rengjør delprotesen med protesebørste og f.eks. Zalo. Skyll godt. Tennene skal pusses 2 x daglig. Bruk lite fluortannkrem. Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 2 Egne tenner og delprotese Puss tennene langs Flaskekost eller tannkjøttet på utside tannstikke mellom og innside og på tennene. tyggeflater. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Utgangspunktet er metoder for forebygging ikke behandling Fluortablett (0.25mg) tygges eller suges (evt. knuses). Kommentarer: Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Protesen rengjøres minst en gang daglig med protesebørste og f.eks. Zalo. Skyll godt. MUNNSTELL - daglige rutiner for: Proteser skal ikke benyttes av bevisstløse/svært syke pasienter. Epikrise og munnstellkort Det som er spesielt med dette Legg prosjektet, pasienten i er prosedyren Smør lepper og for samarbeidet aspirasjon). med tannhelsetjenesten. eller leppepomade. sideleie hvis mulig munnviker med vaselin (unngå Brukere av hjemmesykepleie som Kommentarer: har rett til gratis tannbehandling hos Den offentlige tannhelsetjenesten, innkalles til tannklinikken og gjennomgår undersøkelse og ordinær glycerol blanding. behandling. Når behandlingen er sluttført, skriver tannpleier eller tannlege en epikrise og legger ved korrekt munnstellkort med individuelt tilpassede tilleggsopplysninger. Vi bruker munnstellkortene etter modell fra Hordaland Pasienten tar med seg epikrise og munnstellkort hjem, og disse følger brukeren og legges inn i journalen som en tiltaksplan. Munnstellkortet blir hos brukeren, og uansett hvem som kommer på vakt, vil vedkommende vite eksakt hva som skal gjøres for eller sammen med brukeren, sier Kathrine Strønen. Munnhulen smøres med Protesen skylles etter hvert måltid. Gammelt festemiddel fjernes før evt. påføring av nytt. Legg pasienten i sideleie hvis mulig (unngå aspirasjon). Munnhulen smøres med glycerol blanding. Fjern matrester. Protesene bør være ute om natten. Kommentarer: Bruk låsbar pinsett og tupfer fuktet m/f.eks. H 2 O 2. Rens hele munnhulen. Skift tupfere v/behov. MUNNST Børs e Kort nr Børs forsikt tannkre liten t P mu el Ko Kor Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Foto: Karin E. Svendsen, Fagbladet Tannkontakter En ordning med tannkontakter er etablert; dette er personell som har fått særlig opplæring av tannhelsetjenesten og er et bindeledd mellom ansatte 10 Munnpleien nr 1/2013

11 ELL - daglige rutiner for: roteser skal ikke benyttes av bevisstløse/svært syke pasienter. Smør lepper og Bruk låsbar pinsett og nnviker med vaselin tupfer fuktet m/f.eks. ler leppepomade. H 2 O 2. Rens hele munnhulen. Skift tupfere v/behov. mmentarer: t nr. 3 - Helprotese Børst tennene forsiktig med ørlite tannkrem på en myk, liten tannbørste. Stenerud/Strand DOF, UiB Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 4 - Sengeliggende Fra undervisningssykehjem til utviklingssentre Kjært barn har mange navn, så det er ikke alltid lett å være oppdatert. Da Munnpleien skulle skrive om et munn- og tannhelseprosjekt i Finnmark, oppdaget vi at prosjektet foregikk i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark. Vi har tidligere skrevet om undervisningssykehjem, og mye kunne tyde på at utviklingssentrene har tilsvarende oppgaver. Dette måtte vi finne ut av. t tungen ved vt. belegg. Stenerud/Strand DOF, UiB. 4 - Sengeliggende t tennene ig med ørlite m på en myk, annbørste. Stenerud/Strand DOF, UiB i pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Tannpleier Linda Lissner er kontakten til Kathrine Strønen i Sør-Varanger, Alle faglærte pleiere får opplæring, slik at alle kan følge stellerutinene, og det blir gitt ekstra munn- og tannstellopplæring til faglærte nyansatte innen ½ år mens ufaglærte får opplæring ved vikariater. Tannhelsetjenesten har ansvar for å kvalitetssikre rutinene. Videreføring I slutten av mai skal Kathrine Strønen ha et evalueringsmøte med alle tannkontakter og prosjektgruppen i Sør-Varanger, som skal sette i verk en implementeringsplan for hele Sør- Varanger kommune. Munnpleien ser fram til å følge dette prosjektet ved en senere anledning. Det er nå ti år siden Munnpleien første gang rapporterte fra et undervisningssykehjem, og det skyldtes at Norsk Tannvern hadde fått Extra-midler til det Bergensbaserte prosjektet 67 + og rett til tannhelse. Et delprosjekt var å undersøke om nye rutiner og opplæring av personalet kunne bedre tann- og munnhelsen hos beboere i sykehjem. Og dette foregikk altså på Fyllingsdalen sykehjem hvor blant annet munnstellkort allerede var tatt i bruk. Mye har vært skrevet om prosjektet og sykehjemmet, som etter hvert fikk navnet Løvåsen sykehjem, Undervisningssykehjem (USH). Siste gang var i 2008 da filmen Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke, produsert på Løvåsen for Norsk Tannvern, ble presentert. Den gang var det seks undervisningssykehjem i Norge som fikk tilskudd over statsbudsjettet (se Munnpleien nr. 2, 2008 på USHT nok en ny forkortelse Navnet bak forkortelsen er Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, en «nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene». Dette kan vi lese på nettstedet www. utviklingssenter.no, og der står det også at det er tilskuddsfinansiert av Helsedirektoratet og at den er en videreføring av satsingen «undervisningssykehjem». I hvert fylke skal det være to utviklingssentre ett for sykehjem og ett for hjemmetjenester. Visjonen for satsingen er: «Utvikling gjennom kunnskap», og hovedmålet er følgende: «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket.» Å være pådriver er et ord som går igjen, sammen med stimulere, understøtte og tilrettelegge. Positivt ladede ord alle sammen, og når det kanskje kan følge penger med, er det sikkert lurt av tannhelsetjenesten å holde kontakt med sentrene i sitt fylke. Du finner informasjon om sentrene i alle fylker på nettstedet. NYTTIGE LENKER id= UHT Finnmark samarbeider med hjemmetjenesten i Sør-Varanger kommune og Finnmark Fylkeskommune ved Tannklinikken i Kirkenes i dette prosjektet. Hovedmålet til Utviklingssentrene er å være pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester og følge opp nasjonale føringer. Munnstellkortene kan lastes ned fra Munnpleien nr 1/

12 Fylkestannlege i Buskerud, Berit Binde, ny styreleder i Norsk Tannvern Ingen tilfeldighet at foreningen har overlevd i mer enn 100 år! Leser du Reisen til Helseland, skjønner du godt hvorfor Norsk Tannvern har overlevd mer enn 100 år. Vi som overtar i dag har en stor arv å ivareta, sier Berit Binde. 20. mars overtok fylkestannlegen i Buskerud vervet som styreleder i foreningen. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Berit Binde har sittet to år som nestleder og overtar etter Turid Album Alstad som har vært styreleder siden hun etterfulgte Reidun Stenvik i Det er ikke første gang Berit Binde følger i Turids spor. Da Turid ble fylkestannlege i Buskerud overtok Berit jobben hennes som overtannlege i Drammen. Da Turid pensjonerte seg fra fylkestannlegestillingen, ble Berit tilsatt i stillingen. Følg med på utviklingen av Sidene skal bygges om, og nye funksjoner vil være operative fra høsten Munnpleien nr 1/2013 Skal vi våge påstanden at Turid har tråkket løype, så har ihvertfall Berit preparert dem perfekt. Tannhelsetjenesten i Buskerud har et stort engasjement for å være en aktiv partner i folkehelsearbeidet. Berit Binde tilhører en ny generasjon fylkestannleger med et hjerte som banker varmt for tannhelsetjenestens plass på denne arenaen. Hun var med i det første kullet som gjennomførte folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus (2004). Denne våren legger hun siste hånd på sin masteroppgave i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo med den spennende tittelen «Tenner på tvers kan samhandling om oral helse reguleres?». Til dekket bord Berit gleder seg til å være med på å videreutvikle Norsk Tannvern. Men hun erkjenner at hun går til dekket bord. Norsk Tannvern har gode aner og 100-års beretningen Reisen til Helseland, viser hvor betydningsfull foreningen har vært i et historisk perspektiv. Men det var Reidun Stenvik, i samarbeid med daværende daglig leder Gerd Marit Brandt, som førte REISEN TIL HELSELAND forteller Norsk Tannverns 100-årige historie et godt bakteppe for foreningens plass i dagens folkehelsearbeid. Norsk Tannvern over i en ny tid. Det ble utarbeidet en strategisk plan, Tannvern-seminarene ble arrangert annet hvert år og ble etablert.

13 STRATEGIEN ER LAGT: Norsk Tannvern skal være på alle arenaer der det snakkes om folkehelse, sier den nye styrelederen i Norsk Tannvern, Berit Binde (t.v.). Turid Album Alstad er trygg på at Norsk Tannvern vil markere seg enda sterkere på disse arenaene under Berits ledelse. Samarbeidet med Helsedirektoratet gjorde foreningen i stand til å initiere flere store prosjekter og Norsk Tannvern ble oppgradert til en betydelig helsepolitisk aktør. Tannvern gjennom feiringen av sine 100 år. Seminaret Fremtiden er nå vil du være med så heng på viste hvor tidsaktuell 100-åringen var. Og ja, de har «holdt trøkket oppe». I mars i år ble et nytt seminar gjennomført. Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen samlet rekorddeltakelse. Turid er meget optimistisk når det gjelder Tannvernets nye ledelse. De er midt i sin mest aktive yrkesperiode, noe jeg tror er viktig for evnen til å kunne omstille seg i en tid hvor så mye skjer og det skjer fort, sier Turid. Ny strategiplan Da Berit Binde ble ny styreleder, fikk hun også med seg en ny strategiplan. Den nye planen understreker i enda sterkere grad at Norsk Tannvern skal være et senter for kunnskapsformidling et idésenter for alle som har behov for informasjon, veiledning og materiell til bruk i arbeidet for god folkehelse. Vi skal fortsatt være synlige. Jeg har med meg et styre som viser et bredt mangfold i folkehelseatsingen og som har kunnskap når det gjelder nye medier, sier Berit Binde. Folkehelsemeldingen På sitt bord har hun også en rykende fersk folkehelsemelding der tannhelse har fått god plass. Tannhelsens plass i folkehelsearbeidet kommer tydeligere frem i denne meldingen enn hos forgjengerne. Det skal vi følge opp, sier Berit og er sikker på at hun også får med seg fylkestannlegene. Nye føringer og nytt lovverk bidrar til at fylkestannlegene må ha en langt mer aktiv tilnærming til folkehelsearbeidet enn tidligere, sier hun. Digital fremtid De siste to årene har no vært i stadig utvikling med målsetting om å være en portal for tannhelsetjenestens folkehelsearbeid. Stadig mer materiell blir lagt ut for gratis nedlasting, blant annet er Tannvernets temabrosjyrer «Pass og puss fra første tann», «Første besøk på tannklinikk», «Erosjonsbrosjyren» og «Tannpleie i eldre år» oversatt til 26 språk og lagt ut på nettstedet. Berit Binde er opptatt av å følge opp dette arbeidet. Det er viktig at vi treffer riktig når vi utvikler nytt materiell. Jeg er åpen for enda større satsing på digitalt materiell. Det gir større fleksibilitet, og vi kan hele tiden være oppdaterte. Har «holdt trøkket oppe» Da Turid Album Alstad overtok som styreleder i 2009 sa hun til Munnpleien: Jeg skal ikke si «hoppe etter Wirkola», men det skal litt til å følge opp det arbeidet som er nedlagt de siste 10 årene. På den annen side er mange spor nå gått opp utfordringen blir «å holde trøkket oppe». I tråd med Tannvernets visjon skal vi fortsatt være synlige og bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde en god tannhelse hele livet. I 2010 gikk også Gerd Marit Brandt over i pensjonistenes rekker, og Turid ansatte Bente Stuveseth som daglig leder. I 2011 ledet de Norsk NORSK TANNVERNS STYRE : Fra venstre Hilde Aga (leder Norsk Tannpleierforening}, Camilla Hansen Steinum (president i Den norske tannlegeforening), Jie-Yuan Wu (tannlege, privatpraksis Moss), den nye styrelederen Berit Binde (fylkestannlege i Buskerud), Grete Brudeseth (overtannpleier, Oslo) og ny nestleder Rigmor Moe (folkehelsekoordinator, Akershus). Munnpleien nr 1/