Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96 Ny folkehelsemelding s. 2 3 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6 7 Tannvernseminar 2013 s

2 Ny folkehelsemelding: God helse felles ansvar GOD HELSE FELLES ANSVAR Vi trenger en mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sette i gang en kampanje for fysisk aktivitet og sørge for bedre merking av mat. Vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet. Det er den enkeltes ansvar, og det er et felles ansvar, slo helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fast da han 26. april la frem den første folkehelsemeldingen på 10 år. Forrige melding, Resept for et sunnere Norge ble lagt frem av daværende statsråd Dagfinn Høybråten (KrF) i Tekst OG FOTO: Trine Suphammer I melding til Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar setter regjeringen tre ambisiøse mål: Norge skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. Helseforskjeller skal reduseres, og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Vi kan ikke vedta at folk skal bli mer aktive eller spise sunnere. Men vi kan sette oss mål, ta felles ansvar og gi god informasjon om folkehelse. Vi vil gjøre «30 minutter om dagen» like kjent som «fem om dagen». Vi inviterer til en felles mobilisering for god folkehelse fordi det er et felles ansvar, sa Gahr Støre. For å følge utviklingen og rapportere på dette viktige området, foreslår regjeringen å legge frem en melding om folkehelse for Stortinget hvert fjerde år. Tannhelse er helse Tannhelsens plass i folkehelsearbeidet kommer tydeligere frem i denne meldingen enn tidligere. I flere av kapitlene understrekes det hvor stor betydning god tannhelse har for livskvalitet, omgang med andre mennesker, fødeinntak og taleevne. Tannhelse nevnes spesielt både når det gjelder kvalitet i barnehagen, helsestasjonstjenesten og fremtidsrettet helse og omsorgstjeneste. I kapittel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten står det bl.a: «Det regelmessige og oppsøkende tannhelsetilbudet ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et forebyggende formål. Sykdoms- Det var trangt om plassen da unge kokker fra Geitmyra matkultursenter for barn serverte egenprodusert mat i tråd med intensjonene i folkehelsemeldingen. utvikling kan avdekkes i en tidlig fase, og det er gode muligheter for veiledning i kosthold, ernæring, Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er spydspissen i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Tjenesten er gratis, den når ut til alle og har høy oppslutning. Den skal styrkes med 180 millioner kroner. Heve kompetansen på ernæring i barnehager og skoler Det skal opprettes et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler. Ernæring og fysisk aktivitet er viktig for læring, og økt kompetanse på dette området er en investering i barnas framtid. Styrke frivillig sektor som folkehelseressurs Det skal etableres et nasjonalt kontaktforum med frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse. Det skal satses videre på samarbeid med kommunesektoren, næringslivet og arbeidslivet. Kampanje om fysisk aktivitet Bare én av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. 2 Munnpleien nr 1/2013

3 røykeavvenning og personlig munnstell. I tillegg driver tannhelsepersonell grupperettet forebyggende virksomhet i skoler, barnehager og helsestasjon. Tannhelsepersonell lærer også opp personell i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Opplæringen bidrar til et variert og helsefremmende kosthold, god munnhygiene og nødvendig tannbehandling». Også de private klinikkenes plass i det forebyggende arbeidet understrekes. Ny tannhelselov Meldingen viser også til samarbeidsavtaler som er inngått mellom tannhelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste. I meldingen opplyses det om at departementet i arbeidet med ny tannhelsetjenestelov særskilt vil vurdere samarbeidet mellom kommunale tjenester og fylkeskommunale tannhelsetjenester. Når det gjelder samarbeidet mellom fylkeskommunale og private tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenesten, har departementet til vurdering et forslag om direkte henvisningsrutiner fra tannlege til legespesialist. Dette vil departementet komme tilbake til senere. Større ansvar for å følge utviklingen i befolkningens helse Samhandlingsreformen bygger på at et helhetlig pasientforløp skal legges til grunn ved prioritering i helsetjenesten. Forebyggende tiltak før pasienten har utviklet sykdom skal prioriteres. Den offentlige tannhelsetjenesten har mye å bidra med i dette arbeidet, blant annet ved å ha oversikt over tannhelsetilstanden i befolkningen og dermed også være en støttespiller i det generelle folkehelsetilbudet, heter det i meldingen. Norsk Tannverns daglige leder Bente Stuveseth var godt synlig da folkehelsemeldingen ble presentert. Norsk Tannvern i en sentral rolle På årets Helsekonferanse med tittelen Samhandlingsreforma. Kvalitet og innovasjon som ble arrangert 8. og 9. mai, uttalte helseminister Gahr Støre at på sett og vis er «din helse ditt ansvar» og «alles helse er alles ansvar», noe som også ligger i tittelen på folkehelsemeldingen: «God helse felles ansvar». Videre presiserte han at det tegnes et mulighetsbilde i den nye folkehelsemeldingen der det legges opp til brede tiltak. Bl.a. skal fellesskapet mobiliseres gjennom partnerskap med frivilligheten, og folkehelsemeldingen skisserer en videreutvikling og styrking av samarbeidet mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Mye frivillig virksomhet har forebygging som formål, og frivillige organisasjoner vil kunne bidra med nyskapende løsninger og erfaringsbasert kompetanse i det brede folkehelsearbeidet. Her vil Norsk Tannvern ha en sentral rolle og være en viktig bidragsyter og pådriver med både erfaring, kompetanse og evne til nytenking, sier Norsk Tannverns styreleder Berit Binde. Bedre merking av mat Regjeringen vil skjerpe kravene til merking av næringsinnhold og opprinnelse. En næringsdeklarasjonen skal inneholde informasjon om innhold av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Forbud mot transfett Transfett har ugunstig effekt på kolesterol og kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Regjeringen vil fremme forslag om å forby industriframstilt transfett etter mønster fra Danmark. Merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikke på serveringssteder Serveringsnæringen inviteres til samarbeid om innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer på serveringssteder. Smilefjesordning i serveringsnæringen Ved å gi forbrukerne mer synlig informasjon om de hygieniske forholdene på serveringssteder, kan de ta informerte valg om hvor de vil spise. Regjeringen ønsker en smilefjesordning i hele landet. Munnpleien nr 1/2013 3

4 راخ 7 *ن د 2 *ان $< 16?-40*.- Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) ا"# ا"$ &% ی',+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3, ا"# ا"$ &% ی',+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3, راخ- ر"! $ ر" ی% $ ی% ا)( د* $ ن% ا)( د* ( $ راخ- ن% و %0) راخ- )(%$ د 1 و 2 ان* %0 )(%$ د 1 2 ان* 43( د- و 198 :; ا)( د* $ ن% < د; 2 ا* 2=90% ن%! ر" >")2%* و >; ا 50 (?- 40 *.-راخ 7 *ن د 2 *ان $< 16 و 198 5) د- و 198 ;: ا)( د* $ ن% < د; 2 ا* 90%=2 ن%! ر" *2%("< و ;< ا 50 (?- 40 *.-راخ 7 *ن د 2 *ان >$ 16 :; 6(4 را%ی د 2 *ان از د) A >*1$ د $(D C0" وA8 F 1E2 ا- 12 ان را دو>%رە < د; )A >( وری.% :; 6(4 را%ی د 2 *ان از د) A >*1$ د $(D C0" وA8 F 1E2 ا- 12 ان را دو>%رە < د; )A >( وری.% ;: >$ و < 6 (-ە *ون H7" JN2 و F ش" ا 50 ا) A "f2 "$ ;: و < 6 (-ە *ون H7" و W)3 $%ی-ردن Q 9M6 ;<%7-2. و ا 50 >; 6]4 ی% ;<%7-2 9M6 H7 "-ای U اV Q 10 دارو-ردە 7 -د. د 1 2 ان* 7-2( 1H0 از دJ0I ا 1LK ( راخ- و %0 )(%$ د 1 2 ان* 7-2( ن* O)40")7 ت% *7%< 16 ;< RQ ص- ا? در>( 5 " $;LK%T ی% 1H0 از دJ0I ا 1LK ( راخ- و %0 )(%$ ZY%< 1?*)7"F [6 ە* \)6 د- >$ ا 50? Vارد.* < ")]%F را روی د 2 *ا 2 =% 16 O)40")7 ت% *7%< 16 ;< RQ ص- ا? در>( 5 " ٢٠١١ZY%< 6 دم" 2 روی% 1?*)7"F [6 ە* \)6 %c0"nf د- )L)6 ٥٠٠ ن- >$ ا 50? Vارد.* < ;<%7-2 ")]%F "9)e )7-2 را ە* 16 روی 7 د- د 2 *ا 2 =% 16 در )%ل e(9" ١٠٠ %7-2>; 7-2( ە* ا) A Q -رد. روش و E7 %-راک Q h]%f ز" 0 دارد.%دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن در درK -رت )%لQ -رد? 1 ٢٠١١ و 6 %0 دم") د 2 *ان- 2 روی% راU =%ی ز 0 %د %c0"nf د 2 *ان ٥٠٠ دا: L)6"9 ( ن- >0%* < ای" j" e(9" : دن" %7-2>; و 7-2( ە* در) A :"دن 7 16 د- د 2 *ا 2 =%. ازو ا 50 >; 6]4 ی% ە*) ب"ا) A ا) f9 Q -رد. : 4 *.%دە روش و E7 %-راک Q h]%f ز" 0 دارد.%دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن k)9(ij ;<%7-2 J)c8"9)e و )7-2 %0 6 اد ١٠٠-10%$ از راU =%ی (skal ز 0 %د baksiden د 2 *ان دا: 9 " Syreskader- ikke Q -رد? 1 و %0 ( overse1es, د 2 *ان- bare K -رتstå som درdet er ) ا 65 #/+ 8#+27 و. #" 07,&+27 0"#3.- ا:& IH6G&F,دار,+#8 در = 2 ز"#د ED#8,&+2B8 ا:&* J ی# ا:& د, 3 ن# (&2G",. Syreskader- baksiden (skal ikke overse1es, bare stå som det er ) آ)( 10%=c ;: از o0"n ا)(* < د; 2 ا* 90%=2 ن% وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 د- ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی از 5)< < ود" و >: >: د 2 ا* 2=90% ن% T رم- ا 1LK Q را-د از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 ا- 2(* >% 3\< Q د- < را; >c(4(* 19p و 1e 96 ا- 2(* اqp س% :4(* 3 ن- ان s8-6 Q )"د-ردن W)3 ی و? م" >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 ا 65 #/+ 8#+27 و. #" 07,&+27 0"#3.- ا:& 10%=e%t6 < 43 *"ای 12*)7-2 ;: < ون* ا)(* ا:&* J ی# ا:& د, 3 ن# (&2G",. و %0 ا)( دار* >47%*: ")7 Y دی/% < ون* آ)( 10%=c ;: ا)(*از o0"n ا)(* < د; 2 ا* 90%=2 ن% وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 د- ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی آب Y دی/% < ون* ا)(* د 2 ا* 2=90% ن% T رم- ا 1LK Q را-د از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 %7-2>; و آب 6 (-ە ا )( دار* 3Q )"د- ی% u0 ردن W)3 ی و? م" >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 ا )( و 1e دار* 96 ا- 2(* اqp س% :4(* 3 ن- ان s8-6 ر" ی' د- راخ- ن% ن%, ان* ر" ن% ا* ا- وری.% ای H7"- دم" ن* ان* ون H7" 6 (-ە * اV ە* روی% د- ن- ە* ە* ردە 7 -د. دارو- دی روی )196i د 2 *ا 90%=2 %ن دارد.% د- ردن W)3 $%ی- راک E7%- راU =%ی ز 0 %د د 2 *ان دا: 9 " د 2 *ان- ای" اد 10%$ - ب" دن" دار,+#8 در = 2 ز"#د,IH6G&F ED#8,&+2B8 دە :4*.% ن# ن% ا* د- ود" د را- رم- ن% ا* ا- ا- ن- ون* ردن W)3 ی )"د- م" د- ای 43*" دی/% دی/% دار* دار* دار* ون* ون* ن* و 198 ;: >$ JN2 و F ش" و Q ای H7"- ردە 7 -د. دارو- دن" ای" ردن W)3 $%ی- ا 50 ا) A "f2 "$ ;: و >: >: و در) A :"دن د 2 *ا 2 =% از *)4)c< 19p از 5)< < : "j اV Q 10 < *0%< U ی% $;LK%T دار,+#8 در = 2 ز"#د,IH6G&F ED#8,&+2B8 اد 10%$ - از k)9(ij J)c8 و %0 ( ا) f9 : 4 *.%دە ب" د- ود" < را; ا- *)2 %< >\3 Q )7 12*)7-2 ;: < ا)(* ون* :*47%< ای 43*" 6 < 10%=e%t6 و %0 ا)( دی/% دار* ا)(* ون* آب %7-2>; و آب 6 (-ە 3 ی% u 0 liinta < < ا)(* ون* دی/% aysiidha. calyada. Y ا )( ا )( دار* دار* Daños causados por el ácido. Los dientes son pequeños y cortos y parecen dientes de leche. El ácido de las bebidas daña el esmalte de los dientes, que al final desaparece, perdiendo los dientes su forma original. Uno mismo no puede ver tan fácilmente los daños causados, pero se siente dentera al beber algo muy frío o muy caliente. Ejemplos de bebidas ácidas o neutras: LECHE AGUA GASEOSA Y JUGOS TÉ HELADO NEUTRA NEUTRA ÁCIDO ÁCIDO Bebe siempre agua para apagar la sed. Las bebidas ácidas deben tomarse Daños causados por el ácido. En la parte posterior exclusivamente durante las comidas, no entre de los incisivos ha desaparecido completamente las mismas. el esmalte después de beber gaseosas Usa una paja para beber. La bebida estará en regularmente. menor grado en contacto con tus dientes. Come queso o productos lácteos luego de tomar bebidas ácidas. Los lácteos neutralizan el ácido. Espera una hora antes de cepillarte los dientes luego de haber comido o bebido productos ácidos. Muchas clases de medicinas reducen la producción de saliva. El chicle sin azúcar estimula la producción de saliva y ésta hará que el ácido ataque menos. Enjuágate la boca con agua o enjuague bucal Daños causados por el ácido. Manchas visibles en de flúor después tener de un reflujo gástrico o la cara anterior de los dientes delanteros, donde un vómito. hay pérdida parcial del esmalte. Las bebidas ácidas han reblandecido el esmalte, y se ha Todos pueden usar tabletas de flúor o cepillado con fuerza. Usa un cepillo suave y pasta enjuague bucal con flúor. Pide consejo a tu dental con fluoruro, libre de abrasivos. odontólogo o a tu higienista dental. Norsk Tannvern Foto: Ivar Espelid og Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 VG-oppslag skapte rush på 2. mai hadde VG et oppslag om syreskader. Bakgrunnen for artikkelen var Norsk Tannverns erosjonsbrosjyre og Munnpleiens intervju med Aida Mulic ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (Munnpleien nr. 2, 2011). I VGs oppslag ble det også vist til Norsk Tannverns fremmedspråklige brosjyrer og der man gratis kan laste ned bl.a. brosjyren om syreskader på 26 språk. I dagene etterpå var det et rush på Tannvernets nettsider, og erosjonsbrosjyren ble lastet ned 1500 ganger. Syreskader forside (skal ikke overse1es, men stå som det er ) DARI KINESISK,+#*&).- #/+ 0) 1 ا 2 &3 ا"# ا"$ %& 這 是 您 想 要 的 嗎? ( و %0 $%)( د 1 2 $ ی% ا)( د* $! Этого ли вы хотите? RUSSISK و 198 *2%("< و ;< ا 50 ( 12 ان را دو>%رە < د; )A >( F! 1E2 90%=2 < د; 2 و 198 :; ا)( د* $ از د) A >*1$ د $(D C0" وA )43 :; 6(4 را%ی د 2 *ان JN2 و F ش" >$ ;: "f2 牙 齒 酸 蝕 蛀 牙 و Q 牙 齒 一 旦 遭 遇 酸 蝕 或 稱 蛀 牙 的 可 能 結 果 : 琺 瑯 質 受 損 流 失 後, 可 是 一 去 不 回 的 ;< 4[6 ی% ا) A ;: "$ 牙 齒 腐 蝕 的 一 個 重 要 原 因 是 食 物 中 帶 有 的 酸, 有 糖 和 無 糖 的 汽 水, 水 果 和 糖 果, 尤 其 是 在 兩 餐 間 食 用 容 易 導 致 酸 侵 蝕, 藥 物 和 飲 食 失 調 造 成 胃 酸 倒 流 也 同 樣 會 傷 害 牙 齒 光 是 2011 年 在 挪 威 的 人 就 喝 了 近 5 億 公 升 的 汽 水, 這 代 表 每 人 平 均 喝 了 超 過 100 公 升 的 汽 水, 其 飲 用 法 決 定 對 牙 齒 可 能 造 成 的 傷 害 如 損 害 過 於 嚴 重, 牙 醫 必 須 用 塑 料 填 料 或 人 工 牙 冠 補 救 9M6 ;<%7-2 )7-2 $%)( %0 از دJ0I ا 1LK ( و در>( 5 " ا? د 1 2 و < Q 10 )7-2 U ی% $;LK%T ;<%7-2 "9)e < را روی د 2 *ا 2 =% 16? Vارد.* ا 50 F%[(" ا 50 و ا 50 : "j 0 < *0%< h]%f و Q >$ )L)6 ٥٠٠ %c0"nf ;< RQ ص- روش Q -رد. ا) A ز" \)6 ( %0 *7%< 2 ) [6 1?*)7"F 1H0 7("40(O ت% ZY%< در )%ل 6 ٢٠١١ ;<%7-2 "9)e ١٠٠ در K -رت Q -رد? 1 از و ا) f9 و و در) A :"دن د 2 *ا 2 =% از و >: >: < را; *)4)c< 19p ;: 4)6 د 2 *ا 92 %ن%ی از 5)< < Q >\3 %< *)2 ( %0 k)9(ij J)c8 Syreskader- baksiden (skal ikke overse1es, bare stå som det er ) و. #" 07,&+27 0"#3.- 3 ا:& 90%=2.,"2G&) 6 ا 65 #/+ 8#+27 ا:&* J ی# ا:& د, از o0"n ا)(* < د; 2 وارد 7 -د 16 ZY%< 7 16 Q ا 1LK T آ)( 10%=c :; د 2 2=90% اqp س% از د) A >*4$*. ا 50 ا)( c = E7%% را F 1E2 >%Y?"دد. Z درد د 2 *ا 2 =% 16 و? ان s8-6 Q ا)(* Dhaawac aysiidheed. Ilkuhu way gaabtaan wayna yaraadaan waxayna u ekaadaan ilkaha koowaad ee caruurta u soo baxa ( ilko caanood). < " Y Dhaawac aysiidheed. Foolasha sare gadaashooda waxaa ka dhamaada dahaadhka waxaana badanaaba sabab u ah cabida sharaabka oo la badsado. 3 *)4: ;: 12*)7-2 :*47%< Hadaad cabtid sharaabka soodhaha leh ama cabitaano dhanaan dhowr jeer todobaadkii, waxaa ilkahaaga ku dhici kara dhaawac aysiidheed. Aysiidha ku jirta sharaabka soodhaha leh waxay dhaawici kartaa ilkaha dahaadhkooda /dheehooda, hadii dheehaasi wax noqdana ilkaha qaab dhismeed koodii asalka ahaa wuu is bedelaa, mana fududa inaad u aragtid dhaawaca noocan ah si fudud, laakiin waxaad dareemaysaa saliilyo kolkaad cabaysid wax qabow ama wax kulul midkoodba. Tusaalahan hoose wuxuu ku tusayaa waxyaabaha aysidha leh iyo kuwa dhexdhexaad ka ah. Caano Dhexdhexaad Biyo Dhexdhexaad Sharaabka soodhaha leh iyo Dhanaan / aysiidh Sharaabka loo yaqaan Shaaha qabow (Iste) Dhaawaca aysiidha waa laga bedbaadi karaa *)2 Dhaawac aysiidheed. Madmadow ayaa ka muuqda wajiga hore ee foolasha halkaasoo uu dahaadhkii kasii dhamaanayo. Cabitaanada dhanaan ee aysiidha leh ayaa jilciya dahaadhka ilkaha ilaaliya ka dibna burushka lagu cadaydo nooca adag oo aad loogu xoqo ayaa dhaawacda dahaadhka. Ku cadayo brushka noociisa jilicsan isticmaalna daawada cadayga ee fluorka leh hana isticmaalin waxyaalo ilkaha xoqa. < و 1e 96 10%=e%t6 ا)( و %0 Norsk Tannvern Foto: Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 Повреждения, вызванные кислыми продуктами эрозия эмали. Таким может быть результат воздействия на зубы кислых продуктов, так называемая эрозия эмали. Потерянная эмаль не поддается восстановлению. Важной причиной разрушения эмали является нарушение кислотно-щелочного баланса после употребления газированных напитков, причем как содержащих, так и не содержащих сахар, фруктов и сладостей особенно если вы принимаете еду и напитки между приемами пищи. Похожее воздействие на зубы может оказывать употребление лекарственных препаратов и пищевые расстройства, сопровождающиеся кислой отрыжкой. В 2011 году норвежцы выпили почти 500 миллионов литров газированных напитков. На каждого жителя Норвегии пришлось более ста литров лимонада. Выбор напитков является важным фактором в защите зубов от повреждений. При обширных повреждениях на поверхности зубов, стоматологу придется заместить твердые ткани зубов пластиковыми пломбами или коронками. Dhanaan / aysiidh Cab markasta biyaha cad kolkaad haraadid. Ccabitaanka dhanaan ama aysiidha leh waxaa la cabaa xiliga cuntada oo kaliya Isticmaal tuubada sharaabka lagu dhuuqo si uu u yaraada xidhiidh ilkaha iyo sharaabku Kolkaad cuntid ama cabtid waxyaalo leh aysiidh ama dhanaan waxa wanaagsan inaad ku gunaanadid cunitaanka farmaajada (jiiska) ama cabida caanaha si ay hoos ugu dhigto heerka Kolkaad cuntid ama cabtid waxyaabo aysiidh leh ama dhanaan daahi cadayashada ilaa saacad. Noocyo badan oo daawooyinka ka mid ah ayaa hoos u dhiga soo saarka calyada ama dheecaanka afka. Xanjooyinka aan sonkorta lahayn ayaa caawiya in uu jidhku dib u bilaabo samaynta ku luqluqo biyo ama biyaha lagu luqluqdo ee daawada fluorta leh kadib hungaacada ama hanjaleelada. fluorta leh qofkastaa wuu isticmaali karaa, waydiiso dhakhtarkaaga ilkaha ama kalkaaliyaha caafimaadka ilkaha wixii talo ah. kiniinka Fluor ama biyaha lagu luqluqdo ee Si bebes gaseosa o bebidas ácidas varias veces por semana, seguramente recibirás daños causados por el ácido LOS DAÑOS DEL ÁCIDO PUEDEN EVITARSE เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ(Syreskader) ฟ นม ล กษณะส นและเล ก ล กษณะคล ายฟ นน ำานม เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ (Syreskader) ส วน หล งของฟ นหน า กรามด านบนท เคล อบฟ นถ กทำาลาย เก อบหมดจากท ด มน ำาอ ดลมบ อยคร ง เคล อบฟ นถ กทำาลายจากกรดก ดเซาะ (Syreskader) จ ด ท เห นได ช ดส วนหน าของฟ นด านหน า ท เคล อบฟ นถ ก ทำาลายเก อบหมด เคร องด มท เป นกรดทำาให เคล อบฟ น อ อนต วลงเม อแปรงฟ นแรงๆ แปรงด วยขนแปรงท ม ความ อ อนน มและใช ยาส ฟ นท ม ส วนผสมของฟล ออไรด ท ไม ผสมสารข ดฟ น ถ าค ณด มน ำาอ ดลมหร อเคร องด มท เป นกรด หลายคร งในหน งส ปดาห จะส งผลให เก ดการ ทำาลายจากกรดก ดเซาะ กรดท ผสมในเคร องด มอาจทำาลายโดยทำาให เคล อบฟ น ค อย ๆถ กทำาลายลงและทำาให เส ยล กษณะร ปทรงตามปกต ไปซ งการถ กทำาลายน ไม อาจเห นได ด วยตนเอง แต ค ณจะ ร ส กถ งอาการเส ยวฟ นเม อด มเคร องด มร อนหร อเย น ต วอย างเคร องด มท ม ความเป นกลางหร อท ม ความเป นกรด นม ป นกลาง น ำา ป นกลาง น ำาอ ดลมและน ำาผลไม เป นกรด ชาเย น เป นกรด อาจหล กเล ยงกรดก ดเซาะได โดย ด มน ำาท กคร งท กระหาย ด มเคร องด มท ม กรดระหว างการร บประทานอาหาร เท าน น- ไม ควรด มระหว างเวลาร บประทานอาหาร ตบท ายด วยการทานอาหารจำาพวกเนยแข งหร อ ผล ตภ ณฑ นมหล งร บประทานท ม รสปร ยวให เพ อ สร างสมด ลย ก บกรด ควรรอประมาณหน งช วโมงก อนแปรงฟ นหล งร บ ประทานหร อด มเคร องด มท ม กรด ยาหลายชน ดลดการผล ตของน ำาลาย หมากฝร งท ไม ม ส วนผสมของน ำาตาล กระต นให เก ดการผล ต ของน ำาลายและทำาให กรดม สมรรถภาพในการ ทำาลายน อยลง บ วนปากด วยน ำาหร อด วยน ำายาบ วนปากท ม ส วนผสม ฟล ออไรด หล งเก ดอาการเรอเปร ยวหร อหล งการ อาเจ ยน ยาเม ดฟล ออไรด หร อน ำายาบ วนปากท ม ส วนผสมฟล ออไรด น นใช ได สำาหร บคนท กว ย ควรสอบถามท ตน แพทย /ท นตสาธารณส ขเพ อขอคำาแนะนำา ")7 < Y ا)(* ا)(* آب < Y ;<%7-2 Roll-up når budskapet er viktig آب 6 (-ە و 3 ی% u0 ا )( ا )( Norsk Tannvern Foto: Ivar Espelid og Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 Norsk Tannvern jobber hele tiden for å nå ut med informasjon om å unngå syreskader på tennene. Den norske brosjyren om syreskader selges i pakker à 100 og trykkes stadig i nye opplag. Brosjyren er som nevnt oversatt til 26 språk og ligger for gratis nedlasting på Plakater selges i flere formater. Nyhet fra Norsk Tannvern er teksten fra brosjyren designet på en roll-up. Godt egnet til plassering i venterom på klinikker eller på stands der temaet profileres. Roll-upen er enkel å ta med seg og enkel å sette opp. Den leveres komplett med stativ og bæreveske. Format oppstilt er cm, og prisen er kr ,-. Benytt bestillingsskjemaet på Art. nr 117 ligge runder DRIKK VANN 4 Munnpleien nr 1/2013

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 1/2013 Årgang 96 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2013 Årgang 96 Ny folkehelsemelding s. 2 3 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6 7 Tannvernseminar 2013 s Fra ord til handling Du sitter nå med Munnpleien nr. 1, 2013, årgang 96 i hånden. At det virkelig dreier seg om årgang 96, gir rom for ettertanke og ydmyk refleksjon. Et tidsskrift med en nesten hundre år lang tradisjon sier noe om at budskapet er vel verdt å lytte til; mye kunnskap, ulike erfaringer og et solid samfunnsoppdrag er formidlet og forvaltet gjennom disse årene. Dette forplikter, og en av utfordringene framover er hvordan Munnpleien skal finne sin plass i en digital medievirkelighet. Munnpleien er en viktig bidragsyter til formidling av informasjon og kunnskap om folkehelsearbeid og -aktiviteter, samhandling og tverrfaglig arbeid rundt om i hele landet, og er sånn med på å skape samhørighet, fellesskap og optimisme på dette feltet. Utviklingen av har hatt høy prioritet det siste året. Å videreutvikle nettstedet blir en av hovedoppgavene til Norsk Tannvern framover. Nettet gir nye muligheter med ubegrenset plass og mange lenkemuligheter, og brukermedvirkning gir rom for innspill, involvering og engasjement. Det å finne sin plass i dette spennet mellom det tradisjonelle og det framtidsrettede, blir en av mange spennende oppgave for det nye styret i Norsk Tannvern i samarbeid med daglig leder. Det er oppgaver som vi må løse med respekt, teft og kløkt. Norsk Tannvern har nok en gang gjennomført et meget vellykket seminar. Tittel på seminaret var «Fra ord til handling», og det var lagt vekt på å vise gode praktiske eksempler på samhandling ute i tannhelsetjenesten. Et varemerke for disse seminarene er gode og inspirerende foredragsholdere som engasjerer deltagerne og gir ideer til videre arbeid lokalt. Årets seminar innfridde også her og formidlet mange gode samhandlingseksempler fra hele landet som synliggjør at tannhelsetjenesten virkelig er på god vei fra ord til handling. Seminarkomiteen fortjener stor ros for sin innsats med planlegging og gjennomføring av seminaret. God helse felles ansvar er tittelen på folkehelsemeldingen som regjeringen lanserte i slutten av april. Norsk Tannvern var tydelig til stede ved lanseringen, og ved nettopp å være tydelig og synlig på arenaer hvor folkehelse diskuteres, kan Norsk Tannvern bidra som medspiller og pådriver. «Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet. I Folkehelsemeldingen legger vi til rette for at det skal bli lettere å ta sunne valg» sier helseminister Jonas Gahr Støre. Det skal spesielt legges vekt på tiltak rettet mot barn og unge. En ambisjon er at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Kunnskapsbasert folkehelse skal gi god kunnskap om befolkningens helsetilstand, god kunnskap om årsakssammenhenger og god kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak. Et nyttig verktøy til planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering av folkehelseprosjekter i tannhelsetjenesten er en mal/sjekkliste som er utarbeidet på oppdrag fra fylkestannlegene i samarbeid med Norsk Tannvern og med tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette arbeidet ferdigstilles i disse dager, og vil kunne bidra konstruktivt til kunnskapsoppbygging om folkehelse i tannhelsetjenesten. Berit Binde FOTO: opplysningskontoret for meieriproukter (melk.no) Munnpleien nr 1/2013 5

6 Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten må bli flinkere til å presentere hva vi er gode på og kan bidra med. Vi skal ikke slutte med de «små» tingene som f.eks. Vanndag og Tobakksfri dag, men nå må vi i større grad konsentrere oss om utfordringene, sier overtannpleier Eva Rydgren Krona og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Siden 2012 har de vært engasjert av Fylkestannlegenes arbeidsutvalg for å foreta en kartlegging av hvordan folkehelsearbeidet drives i tannhelsetjenesten i fylkene. Og med bakgrunn i resultatet utarbeide en veileder for planlegging av nye folkehelseprosjekter. Mye er skjedd siden 2008 Vår kartlegging er en videreføring av den tannpleier Vibeche Furrebøe Levsen gjorde for Helsedirektoratet i Sammenlignet med denne kartleggingen viser vår undersøkelse at det er skjedd svært mye på disse fire årene. Blant annet er folkehelsearbeid et eget ansvarsområde i alle fylker. Flertallet har en folkehelsemedarbeider med faglig ansvar for området, men et av hovedfunnene i undersøkelsen er at det mangler kompetanse på prosjektplanlegging og på dokumentasjon av gjennomføring og resultater. Kvalitetssikret kartlegging Tiril Willumsen fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst hjalp oss med å finne et godt kartleggingsverktøy. Vi benyttet SQUIRE retningslinje som utgangspunkt. Retningslinjen HISTORIKK 2007 Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannelsetjenester. Her pekes det på at tannhelsetjenesten har et stort potensial som deltaker i det generelle folkehelsearbeidet og at det derfor bør videreutvikles og utnyttes mer optimalt Helsedirektoratet engasjerte tannpleier Vibeche Furrebøe Levsen til å foreta en Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens engasjement i folkehelsearbeidet (kan lastes ned Hun konkluderte bl.a. med at «Hierarkiet i tannhelsetjenesten er ikke godt når det gjelder å få til endring og utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor mange flinke folkehelsemedarbeidere det er. Det er et utrolig mangfold, og alle har noe å bidra med. Alle vil gjerne dele og ta imot erfaringer fra andre». Seniorrådgiver Liljan Smith-Aandahl uttalte: «Det er helt tydelig at vi her har satt i gang en prosess der fylkene både lærer av hverandre og hvor oppmerksomheten har resultert i økt status for folkehelsearbeidet.» 2012 Med støtte fra Helsedirektoratet initierte fylkestannlegene en ny kartlegging. Overtannpleier Eva Rydgren Krona (Buskerud) og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen (Østfold) ble engasjert for å finne ut hva som var gjort av prosjekter og tiltak siden 2008 og for å se hvordan man kan få til en bedre samordning Mal for prosjektplanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i fylkene utarbeides. er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og brukes for rapportering av formelle, planlagte studier som har som mål å vurdere effekten av tiltak for å bedre kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forteller Eva og Line. Mye håp og tro Fjorten fylker sendte inn til sammen 81 prosjekter/tiltak med en variasjon fra ett til 24 prosjekter/tiltak per fylke. Mange prosjekter og tiltak er resultat av tro, håp og lyst, snarere enn gjennomtenkt planlegging med bakgrunn i reelle utfordringer. Det er også stor usikkerhet med hensyn til hva som er tiltak og hva som er prosjekt. Ifølge en definisjon fra Universitet i Oslo er et prosjekt en aktivitet som er av et bestemt omfang, har en tidsbegrensning og som det skal redegjøres for faglig og/eller økonomisk. Et prosjekt skal kunne munne ut i et tiltak, det vil si inngå i ordinær drift. Vårt mål er at folkehelseprosjekter/ tiltak i tannhelsetjenesten skal planlegges og gjennomføres slik at effekten kan evalueres! Det må være et krav når offentlige midler forvaltes, mener Eva og Line. 6 Munnpleien nr 1/2013

7 har derfor valgt å lage dette som en mal/sjekkliste et hjelpemiddel for prosjektplanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering. Dokumentasjon er viktig for å kunne dele gode og mindre gode opplevelser, så ikke alle trenger å gjøre de samme erfaringene. Malen/ sjekklisten er også et nyttig verktøy for rapportskriving, mener Eva og Line. Mal/sjekkliste Fylkestannlegene ønsket at denne «veilederen» skulle legge vekt på hvordan prosjekter skal planlegges og gjennomføres, slik at effekt kan evalueres, og dermed bidra til at kunnskap om hva som virker, bygges opp. Helsedirektoratet, som har støttet prosjektet økonomisk, har strenge regler for utforming av veiledere. Vi Hva kjennetegner prosjekter/tiltak i tannhelsetjenesten? Mange prosjekter/tiltak, stort engasjement Gode intensjoner «Håp og tro» Lyst til å jobbe med akkurat denne gruppen Faglig og klinisk erfaring Mest tiltak, ofte kalt prosjekt Uklar forankring Vanskelig målbare, mangler vurdering og evaluering «Happening» Liten samordning/samhandling mellom fylkene, med gode unntak Kilde: Evaluering av folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten 2012 Obligatorisk ved prosjektarbeid Målet er at denne malen skal være obligatorisk ved alle nye folkehelseprosjekter i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge og en forutsetning for at man skal kunne søke om eksterne midler. Alle punktene i malen skal vurderes ved oppstart av prosjektplanlegging. Det er ikke sikkert alle punkter er aktuelle, men det er viktig at man har tatt stilling til om de er nødvendige for akkurat dette prosjektet. Vi mener også at malen vil være et nyttig hjelpemiddel i planlegging av tiltak, ikke bare prosjekter. Dette verktøyet gjør det ikke mer komplisert å starte prosjekter. Tvert om. Det blir enklere fordi man har sjekkpunktene og man får gjennomtenkt målsettingen med prosjektet/tiltaket, sier Eva og Line. Fortsatt rom for småprosjekter Vi skal ikke slutte å gjøre de «små» lokale tingene som f.eks. markering av Verdens vanndag og Verdens Tobakksfrie dag, men vi må i større grad konsentrere oss om utfordringene når vi tenker folkehelseprosjekter i tannhelsetjenesten. Og vi må bli flinkere til å vise hva vi er gode på og dele kunnskapen vår med andre. Bygge database på nettet Fremtidige prosjekter skal bidra til en mer systematisk kunnskapsoppbygging i tannhelsetjenesten. Gode prosjekter skal legges inn i en database, slik at andre som ønsker «å gjøre noe», kan søke for å finne ut om noe er gjort på dette området tidligere og om det er verdt å ta lærdom av dette eller kopiere for eget formål. Planen er å legge malen ut på nettsidene til Helsedirektoratet og Norsk Tannvern. Men også hjemmesidene til tannhelsetjenesten i alle fylkeskommuner og kompetansesentrene bør ha en lenke til denne siden. Med bedre prosjektplanlegging skal de tusen blomster blomstre i tannhelsetjenesten FOTO: ARKIV Munnpleien nr 1/2013 7

8 Sykehusprosjektet i Buskerud TILTAK Kartlegge rutiner for munn- og tannstell Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og barneklinikken og kommunehelsetjenesten Etablere rutiner for henvisning og oppfølging Etablere rutiner for samarbeid og samhandling MÅL Barn og unge som ligger på avdelingen mer enn tre dager, skal ha egen rutine for munn- og tannstell, utarbeidet etter gjeldende prosedyrer Barn og unge som har ligget på sykehus i mer enn 14 dager, eller oftere enn to ganger per år, skal ha henvisning til tannhelsetjenesten på hjemstedet Barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser skal ikke ha mer karies enn gjennomsnittet for sitt årskull Tannhelsetjenesten skal ha tilpasset rutiner for oppfølging av barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser Tannhelsetjenesten skal ha forpliktende samarbeid med Kvinne- og barneklinikken Tannhelsetjenesten skal ha samarbeidsavtale med avdelingene og avtale om jevnlige samarbeidsmøter Tannhelsetjenesten skal ha samarbeid om undervisning og veiledning for helsepersonell og pasienter med foresatte Samhandlingsrutiner skal være implementert i daglig drift på Kvinne- og barneklinikken og i tannhelsetjenesten RESULTAT Henvisningsrutiner fra sykehuset til tannhelsetjenesten på pasientens hjemsted er utarbeidet og iverksatt Prosedyrer innen munn- og tannstell er utarbeidet og iverksatt Jevnlig rapportering fra tannhelsetjenesten om henviste pasienter fra sykehuset er gjennomført Det arbeides med rutiner for oppfølging av henviste pasienter fra sykehuset til tannhelsetjenesten Undervisning og veiledning for helsepersonell og pasienter med foreldre/ foresatte ved Habiliteringssenteret og på Barneavdelingen er satt i system Samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og helseforetaket er under utforming Som et resultat av prosjektet er tannpleier jevnlig tilstede på Barneavdelingen Bedre tannhelse for barn i sykehus Etter tre år er «sykehusprosjektet» i Buskerud avsluttet. Fra 1. januar 2013 er det etablert prosedyrer som bidrar til at barn innlagt på sykehus får oppfølging og henvisning for å ivareta sin munn- og tannhelse. Tekst: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har gjennom samarbeid med bl.a. helsestasjonstjenesten, prosjektarbeid og egen statistikk avdekket et behov for ekstra oppfølging av barn med kroniske sykdommer og/eller hyppige og langvarige sykehusinnleggelser. Vi har også sett at det er nødvendig med forpliktende samarbeids- og henvisningsrutiner mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er også understreket gjennom politiske føringer og lovverk, ikke minst i St.meld.nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester som sier at det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus, forteller tannpleier Eline Juel Bjørkvik. Hun har vært prosjektleder for «Sykehusprosjektet» med den fulle tittelen Samarbeid mellom Barneavdelingen og Habiliteringssenteret Vestre viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Det ble startet i 2010 og er et kvalitetsutviklingsprosjekt rettet mot unge pasienter, deres foresatte, helsepersonell og medarbeidere i tannhelsetjenesten. Prosjektet var planlagt med to års varighet, fra januar 2010 januar 2012, men på grunn av omorganisering ved helseforetaket ble prosjektet utvidet med et år, med prosjektavslutning 31. desember Prosjektrapporten er under utarbeidelse og vil foreligge i løpet av første halvår Samtlige mål innfridd Prosjektet har vært gjennomført etter malen for prosjektarbeid som er omtalt på side 6 og 7 med en klar fremdriftsplan ut fra tiltak, mål og resultat. I løpet av prosjektperioden er samtlige mål innfridd og det er etablert prosedyrer og rutiner i daglig drift både på Barneavdelingen og ved Habiliteringssenteret for å forebygge tann- og munnhulesykdommer hos de unge pasientene. En tannpleier er nå jevnlig tilstede på Barneavdelingen Opplæringsprogram Prosjektet har også avdekket behov for oppfølging av rutiner internt i tannhelsetjenesten, likeledes økt behov for kompetanseoppbygging om barn med spesielle behov. Derfor er det under planlegging et opplærings- og veiledningsprogram for tannhelseteamet, blant annet en undervisningsfilm i samarbeid med Norsk Tannvern, forteller Eline. Prosjektleder Eline Juel Bjørkvik og «Sykehusprosjektet«mottok i 2011 Zendiumprisen. Nå blir det både ISOsertifisering og film. Foto: Trine Suphammer 8 Munnpleien nr 1/2013

9 ISO-sertifisering I løpet av prosjektperioden har det vært stor interesse fra ulike samarbeidspartnere, blant annet fra andre helseforetak og øvrig tannhelsetjeneste. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ønsker nå å prøve ut ISOsertifisering som en pilot. Standariserte prosedyrer skal bidra til systematisk kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i Den offentlige tannhelsetjenesten, slik at barn innlagt på sykehus får henvisning og oppfølging for å ivareta tann- og munnhelse, forteller Eline. Både helsepersonell og foresatte veiledes for å forebygge tann- og munnhulesykdommer hos barn med kroniske sykdommer og barn med hyppige eller lange sykehusinnleggelser. (Illustrasjonsfoto) Foto: TORBJørn Tandberg Zendium-prisen Prosjektet har mottatt årlig tilskudd fra helsemyndighetene. Samarbeidsprosjektet fikk Zendiumprisen på kroner i I begrunnelsen for utdelingen sto det blant annet: «I forhold til de traumer disse barna og unge er til behandling og rehabilitering for, kan deres tannhelse både bli glemt og forsømt, med de følgetilstander dette medfører for den enkelte i voksen alder. Dette har årets prisvinner angrepet på en grundig og systematisk måte.» Prosjektbeskrivelsen finnes på under fanen prosjekter og tiltak. Der vil man også kunne lese mer om bakgrunnen og samarbeidspartnerne i prosjektet. En tannpleier er nå jevnlig tilstede på Barneavdelingen ved sykehuset i Buskerud. (Illustrasjonsfoto) Foto: TORBJørn Tandberg Munnpleien nr 1/2013 9

10 Munnstellkort har vandret nordover. Leder for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark, Kathrine Strønen, forteller til Munnpleien at munnstellkortene som ble utviklet i Bergen for mer enn ti år siden, er et viktig element i prosjektet Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Hovedmålet for prosjektet er å lage en munn- og tannhelsekoffert med opplæringsverktøy som kan brukes innen pleie og omsorg. Tekst: BENTE STUVESETH og Reidun Stenvik Gjennom mange år har Finnmark hatt dårligere tilgang på tannhelsepersonell enn resten av landet, og det har ført til at tannhelsen, spesielt blant eldre, er dårligere enn landsgjennomsnittet. Men stadig flere har egne tenner og ønsker å beholde sine tenner livet ut. Fordi munnen regnes som et «privat» område, kan det være vanskelig å tilby eller be om hjelp til munnstell. Med bedre kunnskap og hjelp til daglig munn- og tannstell, vil flere kunne Ta ut delprotesen. beholde tennene sine og forebygge sykdom og skade i munnhulen, sier Strønen. Børst tungen ved evt. belegg. Prosjektmidler På denne bakgrunn har utviklingssenteret fått tilskudd fra Helsedirektoratet i 2012 og 2013 til pilotprosjektet Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Prosjektet har også mottatt midler fra Tannhelsetjenesten i Kirkenes, Sør-Varanger kommune og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark, se eget oppslag om MUNNSTELL - daglige rutiner for: Fjern større matrester. Børst tungen ved evt. belegg. Tennene skal pusses 2 x daglig. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs Flaskekost eller tannstikke mellom tennene. tannkjøttet på utside og innside og på tyggeflater. Fluortablett (0.25mg) tygges eller suges (evt. knuses). Kommentarer: MUNNSTELL - daglige rutiner for: Fjern større matrester. Rengjør delprotesen med protesebørste og f.eks. Zalo. Skyll godt. Tennene skal pusses 2 x daglig. Bruk lite fluortannkrem. Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 2 Egne tenner og delprotese Puss tennene langs Flaskekost eller tannkjøttet på utside tannstikke mellom og innside og på tennene. tyggeflater. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Utgangspunktet er metoder for forebygging ikke behandling Fluortablett (0.25mg) tygges eller suges (evt. knuses). Kommentarer: Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Protesen rengjøres minst en gang daglig med protesebørste og f.eks. Zalo. Skyll godt. MUNNSTELL - daglige rutiner for: Proteser skal ikke benyttes av bevisstløse/svært syke pasienter. Epikrise og munnstellkort Det som er spesielt med dette Legg prosjektet, pasienten i er prosedyren Smør lepper og for samarbeidet aspirasjon). med tannhelsetjenesten. eller leppepomade. sideleie hvis mulig munnviker med vaselin (unngå Brukere av hjemmesykepleie som Kommentarer: har rett til gratis tannbehandling hos Den offentlige tannhelsetjenesten, innkalles til tannklinikken og gjennomgår undersøkelse og ordinær glycerol blanding. behandling. Når behandlingen er sluttført, skriver tannpleier eller tannlege en epikrise og legger ved korrekt munnstellkort med individuelt tilpassede tilleggsopplysninger. Vi bruker munnstellkortene etter modell fra Hordaland Pasienten tar med seg epikrise og munnstellkort hjem, og disse følger brukeren og legges inn i journalen som en tiltaksplan. Munnstellkortet blir hos brukeren, og uansett hvem som kommer på vakt, vil vedkommende vite eksakt hva som skal gjøres for eller sammen med brukeren, sier Kathrine Strønen. Munnhulen smøres med Protesen skylles etter hvert måltid. Gammelt festemiddel fjernes før evt. påføring av nytt. Legg pasienten i sideleie hvis mulig (unngå aspirasjon). Munnhulen smøres med glycerol blanding. Fjern matrester. Protesene bør være ute om natten. Kommentarer: Bruk låsbar pinsett og tupfer fuktet m/f.eks. H 2 O 2. Rens hele munnhulen. Skift tupfere v/behov. MUNNST Børs e Kort nr Børs forsikt tannkre liten t P mu el Ko Kor Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Foto: Karin E. Svendsen, Fagbladet Tannkontakter En ordning med tannkontakter er etablert; dette er personell som har fått særlig opplæring av tannhelsetjenesten og er et bindeledd mellom ansatte 10 Munnpleien nr 1/2013

11 ELL - daglige rutiner for: roteser skal ikke benyttes av bevisstløse/svært syke pasienter. Smør lepper og Bruk låsbar pinsett og nnviker med vaselin tupfer fuktet m/f.eks. ler leppepomade. H 2 O 2. Rens hele munnhulen. Skift tupfere v/behov. mmentarer: t nr. 3 - Helprotese Børst tennene forsiktig med ørlite tannkrem på en myk, liten tannbørste. Stenerud/Strand DOF, UiB Stenerud/Strand DOF, UiB Kort nr. 4 - Sengeliggende Fra undervisningssykehjem til utviklingssentre Kjært barn har mange navn, så det er ikke alltid lett å være oppdatert. Da Munnpleien skulle skrive om et munn- og tannhelseprosjekt i Finnmark, oppdaget vi at prosjektet foregikk i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark. Vi har tidligere skrevet om undervisningssykehjem, og mye kunne tyde på at utviklingssentrene har tilsvarende oppgaver. Dette måtte vi finne ut av. t tungen ved vt. belegg. Stenerud/Strand DOF, UiB. 4 - Sengeliggende t tennene ig med ørlite m på en myk, annbørste. Stenerud/Strand DOF, UiB i pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Tannpleier Linda Lissner er kontakten til Kathrine Strønen i Sør-Varanger, Alle faglærte pleiere får opplæring, slik at alle kan følge stellerutinene, og det blir gitt ekstra munn- og tannstellopplæring til faglærte nyansatte innen ½ år mens ufaglærte får opplæring ved vikariater. Tannhelsetjenesten har ansvar for å kvalitetssikre rutinene. Videreføring I slutten av mai skal Kathrine Strønen ha et evalueringsmøte med alle tannkontakter og prosjektgruppen i Sør-Varanger, som skal sette i verk en implementeringsplan for hele Sør- Varanger kommune. Munnpleien ser fram til å følge dette prosjektet ved en senere anledning. Det er nå ti år siden Munnpleien første gang rapporterte fra et undervisningssykehjem, og det skyldtes at Norsk Tannvern hadde fått Extra-midler til det Bergensbaserte prosjektet 67 + og rett til tannhelse. Et delprosjekt var å undersøke om nye rutiner og opplæring av personalet kunne bedre tann- og munnhelsen hos beboere i sykehjem. Og dette foregikk altså på Fyllingsdalen sykehjem hvor blant annet munnstellkort allerede var tatt i bruk. Mye har vært skrevet om prosjektet og sykehjemmet, som etter hvert fikk navnet Løvåsen sykehjem, Undervisningssykehjem (USH). Siste gang var i 2008 da filmen Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke, produsert på Løvåsen for Norsk Tannvern, ble presentert. Den gang var det seks undervisningssykehjem i Norge som fikk tilskudd over statsbudsjettet (se Munnpleien nr. 2, 2008 på USHT nok en ny forkortelse Navnet bak forkortelsen er Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, en «nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene». Dette kan vi lese på nettstedet www. utviklingssenter.no, og der står det også at det er tilskuddsfinansiert av Helsedirektoratet og at den er en videreføring av satsingen «undervisningssykehjem». I hvert fylke skal det være to utviklingssentre ett for sykehjem og ett for hjemmetjenester. Visjonen for satsingen er: «Utvikling gjennom kunnskap», og hovedmålet er følgende: «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket.» Å være pådriver er et ord som går igjen, sammen med stimulere, understøtte og tilrettelegge. Positivt ladede ord alle sammen, og når det kanskje kan følge penger med, er det sikkert lurt av tannhelsetjenesten å holde kontakt med sentrene i sitt fylke. Du finner informasjon om sentrene i alle fylker på nettstedet. NYTTIGE LENKER id= UHT Finnmark samarbeider med hjemmetjenesten i Sør-Varanger kommune og Finnmark Fylkeskommune ved Tannklinikken i Kirkenes i dette prosjektet. Hovedmålet til Utviklingssentrene er å være pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester og følge opp nasjonale føringer. Munnstellkortene kan lastes ned fra Munnpleien nr 1/

12 Fylkestannlege i Buskerud, Berit Binde, ny styreleder i Norsk Tannvern Ingen tilfeldighet at foreningen har overlevd i mer enn 100 år! Leser du Reisen til Helseland, skjønner du godt hvorfor Norsk Tannvern har overlevd mer enn 100 år. Vi som overtar i dag har en stor arv å ivareta, sier Berit Binde. 20. mars overtok fylkestannlegen i Buskerud vervet som styreleder i foreningen. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Berit Binde har sittet to år som nestleder og overtar etter Turid Album Alstad som har vært styreleder siden hun etterfulgte Reidun Stenvik i Det er ikke første gang Berit Binde følger i Turids spor. Da Turid ble fylkestannlege i Buskerud overtok Berit jobben hennes som overtannlege i Drammen. Da Turid pensjonerte seg fra fylkestannlegestillingen, ble Berit tilsatt i stillingen. Følg med på utviklingen av Sidene skal bygges om, og nye funksjoner vil være operative fra høsten Munnpleien nr 1/2013 Skal vi våge påstanden at Turid har tråkket løype, så har ihvertfall Berit preparert dem perfekt. Tannhelsetjenesten i Buskerud har et stort engasjement for å være en aktiv partner i folkehelsearbeidet. Berit Binde tilhører en ny generasjon fylkestannleger med et hjerte som banker varmt for tannhelsetjenestens plass på denne arenaen. Hun var med i det første kullet som gjennomførte folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus (2004). Denne våren legger hun siste hånd på sin masteroppgave i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo med den spennende tittelen «Tenner på tvers kan samhandling om oral helse reguleres?». Til dekket bord Berit gleder seg til å være med på å videreutvikle Norsk Tannvern. Men hun erkjenner at hun går til dekket bord. Norsk Tannvern har gode aner og 100-års beretningen Reisen til Helseland, viser hvor betydningsfull foreningen har vært i et historisk perspektiv. Men det var Reidun Stenvik, i samarbeid med daværende daglig leder Gerd Marit Brandt, som førte REISEN TIL HELSELAND forteller Norsk Tannverns 100-årige historie et godt bakteppe for foreningens plass i dagens folkehelsearbeid. Norsk Tannvern over i en ny tid. Det ble utarbeidet en strategisk plan, Tannvern-seminarene ble arrangert annet hvert år og ble etablert.

13 STRATEGIEN ER LAGT: Norsk Tannvern skal være på alle arenaer der det snakkes om folkehelse, sier den nye styrelederen i Norsk Tannvern, Berit Binde (t.v.). Turid Album Alstad er trygg på at Norsk Tannvern vil markere seg enda sterkere på disse arenaene under Berits ledelse. Samarbeidet med Helsedirektoratet gjorde foreningen i stand til å initiere flere store prosjekter og Norsk Tannvern ble oppgradert til en betydelig helsepolitisk aktør. Tannvern gjennom feiringen av sine 100 år. Seminaret Fremtiden er nå vil du være med så heng på viste hvor tidsaktuell 100-åringen var. Og ja, de har «holdt trøkket oppe». I mars i år ble et nytt seminar gjennomført. Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen samlet rekorddeltakelse. Turid er meget optimistisk når det gjelder Tannvernets nye ledelse. De er midt i sin mest aktive yrkesperiode, noe jeg tror er viktig for evnen til å kunne omstille seg i en tid hvor så mye skjer og det skjer fort, sier Turid. Ny strategiplan Da Berit Binde ble ny styreleder, fikk hun også med seg en ny strategiplan. Den nye planen understreker i enda sterkere grad at Norsk Tannvern skal være et senter for kunnskapsformidling et idésenter for alle som har behov for informasjon, veiledning og materiell til bruk i arbeidet for god folkehelse. Vi skal fortsatt være synlige. Jeg har med meg et styre som viser et bredt mangfold i folkehelseatsingen og som har kunnskap når det gjelder nye medier, sier Berit Binde. Folkehelsemeldingen På sitt bord har hun også en rykende fersk folkehelsemelding der tannhelse har fått god plass. Tannhelsens plass i folkehelsearbeidet kommer tydeligere frem i denne meldingen enn hos forgjengerne. Det skal vi følge opp, sier Berit og er sikker på at hun også får med seg fylkestannlegene. Nye føringer og nytt lovverk bidrar til at fylkestannlegene må ha en langt mer aktiv tilnærming til folkehelsearbeidet enn tidligere, sier hun. Digital fremtid De siste to årene har no vært i stadig utvikling med målsetting om å være en portal for tannhelsetjenestens folkehelsearbeid. Stadig mer materiell blir lagt ut for gratis nedlasting, blant annet er Tannvernets temabrosjyrer «Pass og puss fra første tann», «Første besøk på tannklinikk», «Erosjonsbrosjyren» og «Tannpleie i eldre år» oversatt til 26 språk og lagt ut på nettstedet. Berit Binde er opptatt av å følge opp dette arbeidet. Det er viktig at vi treffer riktig når vi utvikler nytt materiell. Jeg er åpen for enda større satsing på digitalt materiell. Det gir større fleksibilitet, og vi kan hele tiden være oppdaterte. Har «holdt trøkket oppe» Da Turid Album Alstad overtok som styreleder i 2009 sa hun til Munnpleien: Jeg skal ikke si «hoppe etter Wirkola», men det skal litt til å følge opp det arbeidet som er nedlagt de siste 10 årene. På den annen side er mange spor nå gått opp utfordringen blir «å holde trøkket oppe». I tråd med Tannvernets visjon skal vi fortsatt være synlige og bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde en god tannhelse hele livet. I 2010 gikk også Gerd Marit Brandt over i pensjonistenes rekker, og Turid ansatte Bente Stuveseth som daglig leder. I 2011 ledet de Norsk NORSK TANNVERNS STYRE : Fra venstre Hilde Aga (leder Norsk Tannpleierforening}, Camilla Hansen Steinum (president i Den norske tannlegeforening), Jie-Yuan Wu (tannlege, privatpraksis Moss), den nye styrelederen Berit Binde (fylkestannlege i Buskerud), Grete Brudeseth (overtannpleier, Oslo) og ny nestleder Rigmor Moe (folkehelsekoordinator, Akershus). Munnpleien nr 1/

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Munnhygiene og kosthold. Norsk ጽሬት ኣፍን መግብን: Tigrinja. Nadaafada afka iyo cuntada. Somali

Munnhygiene og kosthold. Norsk ጽሬት ኣፍን መግብን: Tigrinja. Nadaafada afka iyo cuntada. Somali Norsk Tigrinja Somali Munnhygiene og kosthold ጽሬት ኣፍን መግብን: Nadaafada afka iyo cuntada Gode vaner for et friskt og sunt smil! For å ha friske tenner hele livet er det viktig med gode vaner! Ved å ha sunt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Samarbeidsprosjekt fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Østfold og Peer Gynt Helsehus. Foregått i tidsrommet 01.01.- 01.10.2013 Munnstellprosjekt Moss

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE SAMARBEID MELLOM KVINNE- OG BARNEKLINIKKEN VED SYKEHUSET BUSKERUD OG TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

PROSJEKTBESKRIVELSE SAMARBEID MELLOM KVINNE- OG BARNEKLINIKKEN VED SYKEHUSET BUSKERUD OG TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF PROSJEKTBESKRIVELSE SAMARBEID MELLOM KVINNE- OG BARNEKLINIKKEN VED SYKEHUSET BUSKERUD OG TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Oppdragsgiver: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Ansvarlig for dokumentet: Eline

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015 Norsk Tannvern Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015 Oslo 18.03.2015 Innhold NORSK TANNVERN - STYRETS BERETNING 2013 2015... 2 Perioden mars 2013 til mars 2015... 2 Organisasjonen... 2 Medlemmer og

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Rapport 2013: "SYKE BARN FRISKE TENNER" Samarbeidsprosjekt mellom Barneavdelingen og Habiliteringssenteret Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune [Tannhelsetjenesten]

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD

BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD NFH/NFP NORDISK MØTE, LILLESTRØM 7.10.13 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykepleier Anne Marthe Peveri Sykehusprosjektet 2010-2012

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel

DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel Fag- og kompetanseheving for helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 1 Innhold Innledning... 3 Munnhulen

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien VEILEDNINGSHEFTE FOR MUNN- OG TANNSTELL For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien Løvåsen Sykehjem, Undervisningssykehjem Undervisningssykehjemmet i Bergen Innhold: Forord Prosedyrer for munn

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Organisasjonen Norsk Tannvern er en frivillig organisasjon som arbeider for god helse i befolkningen gjennom å bedre tannhelsen. Visjonen for arbeidet er Tenner

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER

TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER TANNHELSESEKTOREN TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER http://www.tannhelse.vfk.no INNHOLD TANNKLINIKKEN DU SKAL KONTAKTE TANNHELSESEKTORENS TILBUD LOVER OG FORSKRIFTER INFORMASJONSSKRIV SKJEMAER SAMARBEIDSAVTALER

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

NORSK SOOMAALI Gulrot Karooto/Daba-case

NORSK SOOMAALI Gulrot Karooto/Daba-case Gulrot Gulrøtter har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet. Før i tiden så gulrøttene litt annerledes ut, med gule røtter, og derav kommer navnet "Gulrot". Gulrøttene vi kjenner til, med orangefargede

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Da verdens land ble enige om å gjøre noe med miljøet. Jordas naturgrunnlag tåler ikke at hele verden har et forbruk som den vestlige verden.

Da verdens land ble enige om å gjøre noe med miljøet. Jordas naturgrunnlag tåler ikke at hele verden har et forbruk som den vestlige verden. Da verdens land ble enige om å gjøre noe med miljøet Jordas naturgrunnlag tåler ikke at hele verden har et forbruk som den vestlige verden. Du har sikkert hørt ordene bærekraftig utvikling. Dette er arbeidet

Detaljer

TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN

TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN TANNHELSESEKTOREN TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN (hjemmesykepleie) http://www.tannhelse.vfk.no TANNHELSEPERM August 2015 INNHOLD Tannhelsesektoren TANNKLINIKKEN DU SKAL KONTAKTE TANNHELSETJENESTENS

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 FEM KOMMUNER I FORPLIKTENDE SAMHANDLING Engerdal Trysil Stor-Elvdal Åmot Elverum Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 Roy Heine Olsen Prosjektleder

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer