(midtsidene) NY ARBEIDSTIDSAVTALE

Transkript

1 (midtsidene) NY ARBEIDSTIDSAVTALE Den nye arbeidsavtalen ble inngått mellom KUF og organisasjonene i juni Intensjonen bak den nye avtalen er at tapt undervisning skal tas igjen av læreren - til beste for elevene. Dette betyr at lærerne skal jobbe inn igjen timer som er planlagt "tapt". Bl.a. skal dette gjøres ved at undervisningstimer kan flyttes fra dager hvor elevene har "alternative dager" (lesedag, idrettsdag) til andre tidspunkt på året. Avtalen ble inngått i forbindelse med skolepakken, og Staten tilbød to lønnstrinn mot at organisasjonene aksepterte denne nye arbeidstidsavtalen som ga rom for mulig effektiviseringsgevinst. Kommuner/fylkeskommuner har fått FULL økonomisk kompensasjon for alle elementene i Hovedtariffoppgjøret - inklusive skolepakka med ny arbeidstidsavtale. Når/hvis enkelte rektorer bruker den nye arbeidstidsavtalen som argument for ensidig å spare penger, så er dette i strid med intensjonen i den nye avtalen. Et sentralt punkt i den nye arbeidstidsavtalen er at det skal utarbeides en arbeidsplan for hver enkelt lærer for hvert halvår. I denne halvårsplanen skal både undervisningstid, planleggingsdager og "190-timers"-tid inngå. Alt arbeid som senere pålegges utover denne arbeidsplanen skal utløse overtidskompensasjon. Den enkeltes arbeidsplan skal klargjøre hvilke timer en lærer skal undervise før skolehalvåret tar til. På dager hvor det er planlagt alternativ aktivitet kan lærerens timer omdisponeres. NIF mener at bortfalte timer p.g.a. alternative dager fortrinnsvis skal nyttes til undervisning av egne elever ved at timene nedfelles på arbeidsplanen på et annet tidspunkt. Dette kan gjøres ved å gi elevene ekstra undervisning, men det kan også gjøres ved å øke kvaliteten på den undervisning som tilbys ved å bruke et tolærer-system. Hvis dette ikke er mulig kan timene legges inn i en pott for tilfeldige vikartimer eller nyttes til annet pedagogisk arbeid som kan være med på å forbedre skolen. I arbeidsplanen er det mulig å legge inn inntil 20 slike løse arbeidsenheter = timer, hvis det ikke er allerede er nok timer til 100% stilling. Disse timene er ikke tidfestet, men de skal såvidt mulig fordeles jevnt utover året. Her kan det f.eks. avtales at det skal tas to timer i januar, februar, osv., og hvis timene da ikke blir brukt er de "tapt" for arbeidsgiver. Hvis undervisningstimer planlegges konvertert til annet pedagogisk arbeid gjelder vanlige konverteringsregler om at en undervisningstime tilsvarer 90/100/110 min konvertert tid. Hvis undervisningstimer faller bort i løpet av skoleåret, kan læreren også settes til annet pedagogisk arbeid, men da bare "time for time". Hvilke timer som kan planlegges bortfalt på alternative dager må bli gjenstand for drøfting på skolenivå. Elevene skal ha en undervisningsplan for faget hvor fagets årstimetall er oppfylt. Denne undervisningsplanen trenger ikke være identisk med lærerens arbeidsplan for faget. Organiseringen av skoledagen, herunder oppsetting av arbeidsplaner, skjer etter drøftinger på skolenivå. Det er her opp til rektor og skoletillitsvalgte å finne tjenlige løsninger. Ved uenighet mellom rektor og lærer om den individuelle arbeidsplanen kan lærerens tillitsvalgte kreve drøftinger på skolenivå. Det er viktig at det her nedfelles skriftlig hva man er enige og hva man er uenige om. Rammer og prinsipper for oppsett av arbeidsplaner kan drøftes på fylkesnivå. Bruken av 190-timersrammen er i praksis lite endret i den nye avtalen. Bestemmelsen om "5 timer pr uke så sant en på den enkelte skole ikke finner å ville samle noe tid i større enheter" er tatt bort, nå er ordlyden kun at 190 timer i skoleåret som "fordeles iht. arbeidsplan". Som tidligere nevnt skal arbeid utover det som er beskrevet i den enkeltes arbeidsplan utløse overtidskompensasjon. Dette arbeidet kan honoreres time for time, men det er etter den nye avtalen også mulig å avtale en fast overtidsprosent gjennom skolehalvåret (slik det tidligere ble praktisert). NIF har fått meldinger om at enkelte rektorer bruker all sin kreativitet på å finne innsparingsmuligheter som følge av den nye avtalen. Det må derfor gjentas at Staten har gitt full økonomisk kompensasjon, og at intensjonen med den nye avtalen er å få til en bedre kvalitet på undervisningen til beste for elevene. Intensjonserklæringen sier at det skal gis mer rom for lokalt utviklingsarbeid og mer plass for den enkelte

2 lærers kreativitet, samt at det også skal gi muligheter for økt tilgjengelighet. Etatsforeningen håper at NIFs skoletillitsvalgte vil bidra til tolkninger av den nye arbeidstidsavtalen som er i tråd med intensjonen i avtalen og motarbeide løsninger som ensidig fokuserer på økonomiske innsparinger.

3 (forsiden) REALISTER FÅR SÆRSKILT LØNNSTILLEGG I OSLO - GJENNOMBRUDD FOR KRAV FRA NIF! NIF har alltid stått for en lønnspolitikk som åpner for lønnsdifferensiering utfra etterspørselen på arbeidsmarkedet - i motsetning til de tradisjonelle lærerorganisasjonene. NIF har derfor ment at lærere med lærere med kompetanse i realfag må gis særlige lønnstillegg. KUF var i 1999 på nippet til å innfri et slikt krav fra NIF. NIFs fylkestillitsvalgte har i høstens lokale forhandlinger forsøkt å få til dette lokalt. Vi kan derfor med glede berette at vi fikk gjennomslag i Oslo - her er det innført et realist-tillegg: Lærere med 20 vekttall eller mer i realfag får 5 trinn på B-tabellen, mens lærere med 40 realfagsvekttall eller mer får 10 trinn på B- tabellen. Dette medfører at samtlige av NIFs cand.realer/scienter og sivilingeniører i undervisningsstilling i Oslo får 10 B-trinn, dvs, kr ,- pr år ekstra. NIF beklager at vi i de første lokale forhandlingene ikke klarte å få gjennom et slikt krav i flere fylker. Men det at vi har fått gjennomslag i Oslo åpner for at andre fylker, i første omgang nabofylkene, må tenke i samme baner for at ikke etterspurt realist-kompetanse skal søke seg bort. Dette åpner virkelig for en langt mer dynamisk lønnspolitikk i skoleverket. NIF var den eneste organisasjonen som stilte krav om særskilte tillegg på grunnlag av realfagskompetanse. Dette viser at NIF er den organisasjonen som arbeider best for lektorer med teknisk og naturvitenskapelig utdanning. Vi kan heller ikke unnlate å berette at bl.a. Lærerforbundet og Skolenes landsforbund i en protokolltilførsel sterkt beklager at Oslo kommune går inn for dette realist-tillegget. Dette stiller Anders Folkestads uttalelser i VG om at mattelærere bør gis høyere lønn i et noe underlig lys

4 (baksiden) LOKALE FORHANDLINGER - STOR VARIASJON FRA FYLKE TIL FYLKE Skoleverket har inntil 1999 hatt landets mest konservative lønnssystem, med faste lønnsregulativer over hele landet med minimal mulighet for individuell lønnsfastsettelse. At lokale forhandlinger fra og med høsten 2000 er gjort reelt lokale har åpnet for en ny lønnshverdag i skoleverket. De store lærerorganisasjonene har konsekvent motarbeidet dette, og i høst iherdig argumentert for at lønnstilleggene fortsatt må gis som gruppetillegg uten individuelle vurderinger. NIF har stått for at det må åpnes for lønnsvurderinger på individuelt grunnlag, samt at gruppetillegg også må kunne gis utfra en markedsvurdering (særskilte realisttillegg). I noen fylker har "de store" fått gjennomslag for sitt syn. Men i gledelig mange fylker har arbeidsgiver skåret igjennom og lagt opp til individuelle lønnstillegg i tråd med NIFs lønnspolitikk. I disse fylkene har NIF kommet svært godt ut, i flere fylker med det dobbelte av prorata. Det er blitt brudd i noen fylker. Noen steder har "de store" brutt mens bl.a. NIF har godtatt ("individuelle fylker"), andre steder har "de store" godtatt, og bl.a. NIF har brutt ("gruppe-fylker"). Disse bruddene skal etter hvert behandles av KUF og organisasjonene sentralt, og det gjenstår å se hva resultatet blir her. NIF har i mange år arbeidet for at det i skoleverket skulle bli reelle lokale forhandlinger, og resultatet vi har oppnådd i de fylkene som har akseptert individuelle vurderinger viser at denne lønnspolitikken er til beste for NIFs medlemmer. De fylkene som i år har landet på en gruppetilleggs-politikk, en slags fortsettelse av KUFforhandlinger på lokalt nivå, vil i løpet av få år lande på mer individuelle løsninger. Og "Oslo-avtalen" med egne tillegg for realfagskompetanse vil forhåpentlig spre seg utover landet. ÅRSMØTE I REALISTENE NIFs faglige forening Realistene vil avholde sitt årsmøte i Langesund februar Alle medlemmer i etatsforeningen har fått brev med invitasjon til årsmøtet. I skrivende stund er påmeldingsfristen ennå ikke utgått (5. januar). Hvis DU har glemt å melde deg på, og det fortsatt skulle være ledige plasser, gjør et forsøk på etteranmelding til NIF, Servicekontoret, postboks 2312 Solli, 0201 Oslo eller på e-post: studiesenteret@nif.no. Påmeldingen merkes med prosjektnummer

5 LOKALE FORHANDLINGER - STOR VARIASJON FRA FYLKE TIL FYLKE Skoleverket har inntil 1999 hatt landets mest konservative lønnssystem, med faste lønnsregulativer over hele landet med minimal mulighet for individuell lønnsfastsettelse. At lokale forhandlinger fra og med høsten 2000 er gjort reelt lokale har åpnet for en ny lønnshverdag i skoleverket. De store lærerorganisasjonene har konsekvent motarbeidet dette, og i høst iherdig argumentert for at lønnstilleggene fortsatt må gis som gruppetillegg uten individuelle vurderinger. NIF har stått for at det må åpnes for lønnsvurderinger på individuelt grunnlag, samt at gruppetillegg også må kunne gis utfra en markedsvurdering (særskilte realisttillegg). I noen fylker har "de store" fått gjennomslag for sitt syn. Men i gledelig mange fylker har arbeidsgiver skåret igjennom og lagt opp til individuelle lønnstillegg i tråd med NIFs lønnspolitikk. I disse fylkene har NIF kommet svært godt ut, i flere fylker med det dobbelte av prorata. Det er blitt brudd i noen fylker. Noen steder har "de store" brutt mens bl.a. NIF har godtatt ("individuelle fylker"), andre steder har "de store" godtatt, og bl.a. NIF har brutt ("gruppe-fylker"). Disse bruddene skal etter hvert behandles av KUF og organisasjonene sentralt, og det gjenstår å se hva resultatet blir her. NIF har i mange år arbeidet for at det i skoleverket skulle bli reelle lokale forhandlinger, og resultatet vi har oppnådd i de fylkene som har akseptert individuelle vurderinger viser at denne lønnspolitikken er til beste for NIFs medlemmer. De fylkene som i år har landet på en gruppetilleggs-politikk, en slags fortsettelse av KUF-forhandlinger på lokalt nivå, vil i løpet av få år lande på mer individuelle løsninger. Og "Oslo-avtalen" med egne tillegg for realfagskompetanse vil forhåpentlig spre seg utover landet. ÅRSMØTE I REALISTENE NIFs faglige forening Realistene vil avholde sitt årsmøte i Langesund februar Alle medlemmer i etatsforeningen har fått brev med invitasjon til årsmøtet. I skrivende stund er påmeldingsfristen ennå ikke utgått (5. januar). Hvis DU har glemt å melde deg på, og det fortsatt skulle være ledige plasser, gjør et forsøk på etteranmelding til NIF, Servicekontoret, postboks 2312 Solli, 0201 Oslo eller på e-post: studiesenteret@nif.no. Påmeldingen merkes med prosjektnummer NIFs SkoleInfo. REALISTER FÅR SÆRSKILT LØNNSTILLEGG I OSLO - GJENNOMBRUDD FOR KRAV FRA NIF! NIF har alltid stått for en lønnspolitikk som åpner for lønnsdifferensiering utfra etterspørselen på arbeidsmarkedet - i motsetning til de tradisjonelle lærerorganisasjonene. NIF har derfor ment at lærere med lærere med kompetanse i realfag må gis særlige lønnstillegg. KUF var i 1999 på nippet til å innfri et slikt krav fra NIF. NIFs fylkestillitsvalgte har i høstens lokale forhandlinger forsøkt å få til dette lokalt. Vi kan derfor med glede berette at vi fikk gjennomslag i Oslo - her er det innført et realist-tillegg: Lærere med 20 vekttall eller mer i realfag får 5 trinn på B-tabellen, mens lærere med 40 realfagsvekttall eller mer får 10 trinn på B-tabellen. Dette medfører at samtlige av NIFs cand.realer/scienter og sivilingeniører i undervisningsstilling i Oslo får 10 B-trinn, dvs, kr ,- pr år ekstra. NIF beklager at vi i de første lokale forhandlingene ikke klarte å få gjennom et slikt krav i flere fylker. Men det at vi har fått gjennomslag i Oslo åpner for at andre fylker, i første omgang nabofylkene, må tenke i samme baner for at ikke etterspurt realist-kompetanse skal søke seg bort. Dette åpner virkelig for en langt mer dynamisk lønnspolitikk i skoleverket. NIF var den eneste organisasjonen som stilte krav om særskilte tillegg på grunnlag av realfagskompetanse. Dette viser at NIF er den organisasjonen som arbeider best for lektorer med teknisk og naturvitenskapelig utdanning. Vi kan heller ikke unnlate å berette at bl.a. Lærerforbundet og Skolenes landsforbund i en protokolltilførsel sterkt beklager at Oslo kommune går inn for dette realist-tillegget. Dette stiller Anders Folkestads uttalelser i VG om at mattelærere bør gis høyere lønn i et noe underlig lys

6 NY ARBEIDSTIDSAVTALE Den nye arbeidsavtalen ble inngått mellom KUF og organisasjonene i juni Intensjonen bak den nye avtalen er at tapt undervisning skal tas igjen av læreren - til beste for elevene. Dette betyr at lærerne skal jobbe inn igjen timer som er planlagt "tapt". Bl.a. skal dette gjøres ved at undervisningstimer kan flyttes fra dager hvor elevene har "alternative dager" (lesedag, idrettsdag) til andre tidspunkt på året. Avtalen ble inngått i forbindelse med skolepakken, og Staten tilbød to lønnstrinn mot at organisasjonene aksepterte denne nye arbeidstidsavtalen som ga rom for mulig effektiviseringsgevinst. Kommuner/fylkeskommuner har fått FULL økonomisk kompensasjon for alle elementene i Hovedtariffoppgjøret - inklusive skolepakka med ny arbeidstidsavtale. Når/hvis enkelte rektorer bruker den nye arbeidstidsavtalen som argument for ensidig å spare penger, så er dette i strid med intensjonen i den nye avtalen. Et sentralt punkt i den nye arbeidstidsavtalen er at det skal utarbeides en arbeidsplan for hver enkelt lærer for hvert halvår. I denne halvårsplanen skal både undervisningstid, planleggingsdager og "190-timers"-tid inngå. Alt arbeid som senere pålegges utover denne arbeidsplanen skal utløse overtidskompensasjon. Den enkeltes arbeidsplan skal klargjøre hvilke timer en lærer skal undervise før skolehalvåret tar til. På dager hvor det er planlagt alternativ aktivitet kan lærerens timer omdisponeres. NIF mener at bortfalte timer p.g.a. alternative dager fortrinnsvis skal nyttes til undervisning av egne elever ved at timene nedfelles på arbeidsplanen på et annet tidspunkt. Dette kan gjøres ved å gi elevene ekstra undervisning, men det kan også gjøres ved å øke kvaliteten på den undervisning som tilbys ved å bruke et tolærer-system. Hvis dette ikke er mulig kan timene legges inn i en pott for tilfeldige vikartimer eller nyttes til annet pedagogisk arbeid som kan være med på å forbedre skolen. I arbeidsplanen er det mulig å legge inn inntil 20 slike løse arbeidsenheter = timer, hvis det ikke er allerede er nok timer til 100% stilling. Disse timene er ikke tidfestet, men de skal såvidt mulig fordeles jevnt utover året. Her kan det f.eks. avtales at det skal tas to timer i januar, februar, osv., og hvis timene da ikke blir brukt er de "tapt" for arbeidsgiver. Hvis undervisningstimer planlegges konvertert til annet pedagogisk arbeid gjelder vanlige konverteringsregler om at en undervisningstime tilsvarer 90/100/110 min konvertert tid. Hvis undervisningstimer faller bort i løpet av skoleåret, kan læreren også settes til annet pedagogisk arbeid, men da bare "time for time". Hvilke timer som kan planlegges bortfalt på alternative dager må bli gjenstand for drøfting på skolenivå. Elevene skal ha en undervisningsplan for faget hvor fagets årstimetall er oppfylt. Denne undervisningsplanen trenger ikke være identisk med lærerens arbeidsplan for faget. Organiseringen av skoledagen, herunder oppsetting av arbeidsplaner, skjer etter drøftinger på skolenivå. Det er her opp til rektor og skoletillitsvalgte å finne tjenlige løsninger. Ved uenighet mellom rektor og lærer om den individuelle arbeidsplanen kan lærerens tillitsvalgte kreve drøftinger på skolenivå. Det er viktig at det her nedfelles skriftlig hva man er enige og hva man er uenige om. Rammer og prinsipper for oppsett av arbeidsplaner kan drøftes på fylkesnivå. Bruken av 190-timersrammen er i praksis lite endret i den nye avtalen. Bestemmelsen om "5 timer pr uke så sant en på den enkelte skole ikke finner å ville samle noe tid i større enheter" er tatt bort, nå er ordlyden kun at 190 timer i skoleåret som "fordeles iht. arbeidsplan". Som tidligere nevnt skal arbeid utover det som er beskrevet i den enkeltes arbeidsplan utløse overtidskompensasjon. Dette arbeidet kan honoreres time for time, men det er etter den nye avtalen også mulig å avtale en fast overtidsprosent gjennom skolehalvåret (slik det tidligere ble praktisert). NIF har fått meldinger om at enkelte rektorer bruker all sin kreativitet på å finne innsparingsmuligheter som følge av den nye avtalen. Det må derfor gjentas at Staten har gitt full økonomisk kompensasjon, og at intensjonen med den nye avtalen er å få til en bedre kvalitet på undervisningen til beste for elevene. Intensjonserklæringen sier at det skal gis mer rom for lokalt utviklingsarbeid og mer plass for den enkelte lærers kreativitet, samt at det også skal gi muligheter for økt tilgjengelighet. Etatsforeningen håper at NIFs skoletillitsvalgte vil bidra til tolkninger av den nye arbeidstidsavtalen som er i tråd med intensjonen i avtalen og motarbeide løsninger som ensidig fokuserer på økonomiske innsparinger.

7 ÅRMØTE I ETATSFORENINGEN Etatsforeningen avholdt fredag sitt representantskapsmøte. Fremlagt årsberetning for 2000 ble godkjent, og det ble vedtatt ny handlingsplan for Det ble avholdt valg, og styret fikk følgende sammensetning for 2001: Leder Terje Mjøen Kongsberg tekniske fagskole (ikke på valg) mterje@tinius.vgs.no Nestleder Kjell Holthe Kristiansand tekniske skole (gjenvalg) kjell.holthe@kts.va.no Styremedlem Arne Yksnøy Møre og Romsdal tekniske fagskole (ikke på valg) ary@mrtf.vgs.no Styremedlem Tor Ormberg Høyanger videregående skole (ny) tor.ormberg@c2i.net Styremedlem Stein Hovind Kirkeparken videregående skole (ny) steinh@kirkeparken.vgs.no NYTT FRA REALISTENE v/ Jan Thorstensen, leder i Realistene Realistene har avholdt sitt årsmøte på Quality Skjærgården Hotell og Badepark, Langesund 9. og 10. februar. Årsmøtereferatet finner du på vår hjemmeside: Gå inn på videre til Faggrupper og etikk, og videre til Realistene. Legg denne siden til i Dine favoritter! I forbindelse med årsmøtet ble det arrangert en ekskursjon til Norsk Hydro, Rafsnes, der vi ble godt mottatt av overingeniør Ola Langeland. Etter en orientering om produksjonen på Rafsnes fikk vi en tur gjennom fabrikkområdet. Tilbake på hotellet fikk vi to meget interessante forelesninger. Inger-Johanne Kornberg, bedriftslege i Statoil, snakket om Fremtidens arbeidsmiljø mennesket i sentrum og forbruk av mennesker og direktør i Norsk Hydro, Ragnhild Sohlberg, holdt et engasjert foredrag med tittel Trenger vi realister i Norge. Hovedinnholdet i foredraget til Ragnhild Sohlberg kan du lese i Teknisk Ukeblad nr. 9, Ved siden av det rent faglige var det hyggelig å møte kollegaer fra alle deler av landet. Det ble mange samtaler om skolepolitikk og om faglige opplegg under møtet. Det nye styret har fått følgende sammensetning: Jan Thorstensen, leder Oppegård videregående skole j-rthor@online.no May Astrid Braathen Oslo katedralskole mayab@oslo-katedral.vgs.no Hans Opsahl Frederik II videregående skole admin@frederikii.vgs.no Lars Petter Darmo Hamar katedralskole darmo@online.no samt Kjell Holthe oppnevnt av etatsforeningen kjell.holthe@kts.va.no Vi står nå overfor store utfordringer når det gjelder å få flere medlemmer til NIF og Realistene. Det gjelder å bruke de personlige kontaktene vi har og påvirke medlemsberettige kollegaer til å melde seg inn. Vi er overbevist om at NIF er det beste alternativet når det gjelder både det faglige og det lønnsmessige for realister i skolen. Styret vil jobbe for at vi skal få dannet flere lokale avdelinger rundt om i landet som sammen med etatsforeningen og distriktskontorene skal kunne gi gode faglige tilbud til medlemmer hvor de enn bor.

8 Videre vil vi prøve å bli mer aktive på nettet slik at vi lettere kan gi informasjon til medlemmene og svare på faglige spørsmål som dukker opp. Vi vil i løpet av neste skoleår arrangere en utdanningspolitisk konferanse i Oslo-området der vi vil fremme våre synspunkter overfor politikerne når det gjelder realfagenes stilling, rekruttering til fagene og den sviktende tilgangen av lærere med høy kompetanse i realfagene til videregående skoler. Vi arbeider også for å få til en fellesreise for medlemmer til Liverpool i januar 2002, til møte i The Association for Science Education. Denne saken vil vi komme tilbake til når vi har avklart mulighetene og kostnadene for en slik faglig tur. For å være aktive i dette arbeidet er vi avhengig i at DU er aktiv deltager i Realistene. Kom med ideer til hva du ønsker at vi skal gjøre sentralt. I NIF har vi muligheter til å søke hjelp hos fagpersoner på høyt nivå innenfor de fleste fagområder. Styret håper at vi kan profilere oss sterkt i året som vi er inne i og ønsker alle medlemmer et fortsatt godt arbeidsår. TILLITSVALGTKURS I VÅR? Styret oppfordrer flest mulig av etatsforeningens medlemmer til å delta på kursene som arrangeres av NIF-S. Følgende kurs for tillitsvalgte og andre interesserte i statlig sektor arrangeres i vår: - Org.- og tariffarbeid Torbjørnsrud kurssenter, Jevnaker - Forhandlingsteknikk Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Påmelding og opplysninger hos NIF sentralt: Grete Paulsen - tlf Hele styret i etatsforeningen er påmeldt til kurset i forhandlingsteknikk 29. og Etter å ha gjennomgått dette kurset i forhandlingskunnskap, vil du ha kunnskaper om forhandlingsteori og diverse forhandlingsteknikker. Dessuten bidrar det til større bevissthet om egen adferd i forhandlingssituasjoner. Det er spesielt nyttig for den som skal til med lokale lønnsforhandlinger, eller som har en jobb hvor forhandlinger i en eller annen form er et viktig element. Ettersom forhandlinger blir mer og mer vanlig i skoleverket gir dette kurset en ypperlig innføring i alminnelig forhandlingsteknikk. Meld deg på du også, men vær rask - dette kurset pleier å bli fulltegnet! Kursene er gratis; reise og opphold med full forpleining dekkes og alle medlemmer (ikke bare tillitsvalgte!) har rett til permisjon med lønn for å delta på kursene. LOKALE PRELIMINÆRE FORHANDLINGER FOR SKOLEVERKET v/terje Mjøen, leder i etatsforeningen Rundskriv F uttaler: "Ved uenighet i de preliminære forhandlingene i fylkeskommunen, settes det opp et referat. Referatet må gi uttrykk for hva uenigheten består i, og hvilket standpunkt den enkelte tjenestemanns-organisasjon inntar i forhold til fylkeskommunens siste tilbud. Referatet oversendes KUF v/lønns- og forhandlingsseksjonen, Administrasjons-avdelingen, som vil søke å sluttføre

9 forhandlingene med de tjenestemanns-organisasjoner (på departementsnivå) som var part i de aktuelle forhandlingene i fylkeskommuner." I følgende 8 fylker var det uenighet: Finnmark, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre & Romsdal, Rogaland, Buskerud og Oppland. Forhandlingene var lagt til fredag den , og etatsforeningen var representert ved Per Egeness fra generalsekretariatet. I forkant av forhandlingene ble det utvekslet tanker om hvordan KUF ville håndtere situasjonen. Utgangspunktet for forhandlingene skulle være fylkeskommunens siste tilbud, men vi så raskt at man ikke kunne reforhandle hvert enkelt medlem, dette var det ikke tid og ressurser til i KUF. En ny problemstilling som dukket opp var gruppekravene som var kommet fra Lærerforbundet, Lærerlaget og Skolenes Landsforbund. Var det noen taktikk om at KUF i bruddforhandlingene bare hadde ressurser til å forhandle på grupper? Var det noen av organisasjonene som tenkte slike tanker når de tok brudd lokalt? Forhandlingene i KUF bar preg av at Lærerforbundet hadde "pakkeløsninger" i forhold til alle bruddfylkene. I det fleste tilfeller hadde de tatt hensyn til at utgangspunktet var fylkeskommunens siste tilbud, men i noen av forslagene gikk de lengre og ville nulle ut individuelle krav baser på kriterier som f.eks. realkompetanse. Som eksempel kan nevnes Finnmark der vi i utgangspunktet hadde et godt individuelt oppgjør. Lærerforbundet la her fram en pakke basert på grupper (klassestyrere etc.) pluss noen agn for oss og NITO: "Alle med min 20 vekttall utover det som kreves i respektive koder, eller realist, sykepleier eller elektrolærer får 1 A-trinn." Buskerud var også et vanskelig fylke, der nullet de også ut alt og ga gruppetillegg. Agnet der var at ca ,- av potten skal forhandles på nytt lokalt med vekt på individuelle realkompetansekrav. Så jeg regner med at vi skal klare å beholde de lønnstrinn vi fikk. Erfaringen fra forhandlingene i KUF er at Lærerforbundet har stor makt. Selv om de er på gli i forhold til en mer individuell lønnspolitikk, så er det viktig for oss å jobbe intenst lokalt når kriteriene skal fastlegges. Sett under ett kan vi leve med resultatet fra de sentrale forhandlingene, selv om vi mistet noen individuelle lønnstrinn. Pro rata er nok det samme da vi fikk noen ekstra lønnstrinn pga. gruppekavene som ble innvilget. NIF har undertegnet protokollen fra KUF. Underveis så vi på alternativet å anke forhandlingsresultat til Statens lønnsutvalg, men ut fra en helhetsvurdering valgte vi å akseptere forhandlingsprotokollen.

10 REALISTENE Realistene arrangerte sitt årsmøte på Hotell Skjærgården i Langesund fredag 09. og lørdag 10. februar. 35 medlemmer deltok på årsmøtet. I tillegg var bl.a. fylkesordfører, fylkesrådmann og utdanningssjefen i Telemark gjester. Ragnhild Solberg, direktør i Norsk Hydro, holdt et engasjert innlegg om Norge trenger realister (omtalt i Teknisk ukeblad) Valg av nytt styre for 2001: Jan Thorstensen, leder tlf May Astrid Braathen, nestleder tlf Hans Opsahl tlf Lars Petter Darmo tlf Oppegård videregående skole j-rthor@online.no Oslo katedralskole mayab@oslo-katedral.vgs.no Frederik II videregående skole admin@frederikii.vgs.no Hamar katedralskole darmo@online.no REPRESENTANTSKAPSMØTE I ETATSFORENINGEN Etatsforeningen avholdt fredag sitt representantskapsmøte. Fremlagt årsberetning for 2000 ble godkjent, og det ble vedtatt ny handlingsplan for Det ble avholdt valg, og styret fikk følgende sammensetning for 2001: Leder Terje Mjøen Kongsberg tekniske fagskole (ikke på valg) mterje@tinius.vgs.no Nestleder Kjell Holthe Kristiansand tekniske skole (gjenvalg) kjell.holthe@kts.va.no Styremedlem Arne Yksnøy Møre og Romsdal tekn. fagskole (ikke på valg) ary@mrtf.vgs.no Styremedlem Tor Ormberg Høyanger videregående skole (ny) tor.ormberg@c2i.net Styremedlem Stein Hovind Kirkeparken videregående skole (ny) steinh@kirkeparken.vgs.no I tillegg er Kjell Holthe oppnevnt som styremedlem av etatsforeningen. Realistene har i løpet av sitt første leveår opprettet lokalavdelinger i flere geografiske områder. Flere av disse har hatt brukbar aktivitet med medlemsmøter med foredrag og ekskursjoner. Realistene har som mål å opprette flere slike avdelinger. Videre er det opprettet faggrupper innen de fleste fagområder som angår Realistene. Disse har gitt innspill vedrørende læreplanendringer, eksamensoppgaver, mm. Realistene vil være sentral i forberedelsene til en utdanningspolitisk konferanse som NIF vil arrangere til høsten. I tillegg planlegges at medlemmene kan delta på en felles reise til det årlige møtet til Association of Science Education (ASE) som neste år holdes i Liverpool januar NIFs Skoleinfo kommer tilbake3 med nærmere opplysninger om dette. Realistene kan treffes på hjemmesiden: Gå inn på videre til Faggrupper og etikk, og videre til Realistene. Lag bokmerke av denne siden! ÅRSMØTE I NIF-STAT På årsmøtet fredag 12. januar ble Øistein Vollen gjenvalgt som leder i NIF-S. Så en liten bønn fra styret : Hvis du skifter arbeidssted (enten innen skoleverket eller til annen virksomhet) og beholder din privatadresse; vil du da vennligst melde fra til sekretariatet eller styret i etatsforeningen om skiftet. Ellers blir du fortsatt registrert som medlem på din gamle arbeidsplass - og våre medlemslister er da ikke oppdaterte.

11 LOKALE FORHANDLINGER De preliminære lokale forhandlingene er nå sluttført i KUF. De kommuner og fylkeskommuner som kom til lokal enighet fik sine protokoller "stemplet" av KUF i løpet av januar. "Brudd-fylkene" (og kommuner) ble behandlet i løpet av februar. Noen organisasjoner (bl.a. NIF i noen fylker) tok sin lovfestede rett til tre ukers betenkningstid, men så langt NIFs Skoleinfo erfarer har ingen organisasjoner brakt noen protokoller inn for Statens Lønnsutvalg. Vi kommer tilbake med en nærmere evaluering av resultatene i neste nummer av Skoleinfo. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx TILLITSVALGTKURS I VÅR? Styret oppfordrer flest mulig av etatsforeningens medlemmer til å delta på kursene som arrangeres av NIF-S. Følgende kurs for tillitsvalgte og andre interesserte i statlig sektor arrangeres i vår: - Org.- og tariffarbeid Torbjørnsrud kurs-senter, Jevnaker - Forhandlingsteknikk Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Hele styret i etatsforeningen er påmeldt til kurset i forhandlingsteknikk 29. og Etter å ha gjennomgått dette kurset i forhandlingskunnskap, vil du ha kunnskaper om forhandlingsteori og diverse forhandlingsteknikker. Dessuten bidrar det til større bevissthet om egen adferd i forhandlingssituasjoner. Det er spesielt nyttig for den som skal til med lokale lønnsforhandlinger, eller som har en jobb hvor forhandlinger i en eller annen form er et viktig element. Ettersom forhandlinger blir mer og mer vanlig i skoleverket gir dette kurset en ypperlig innføring i alminnelig forhandlingsteknikk. Meld deg på du også, men vær rask - dette kurset pleier å bli fulltegnet! Kursene er gratis; reise og opphold med full forpleining dekkes og alle medlemmer (ikke bare tillitsvalgte!) har rett til permisjon med lønn for å delta på kursene. NIFs Skoleinfo Påmelding og opplysninger hos NIF sentralt; Grete Paulsen - tlf

12 NY FORSØKSAVTALE Fredag 16. mars 2001 ble det inngått en ny avtale om sentralinitierte forsøk mellom KUF og lærerorganisasjonene. Avtalen må sees i sammenheng med den treårige handlingsplanen for skoleverket inngått våren Det ble da enighet med staten om en handlingsplan for å gi lærerne et ekstra lønnsløft over en periode på tre år. Dette førte til at lærerne i fjor fikk to lønnstrinn fra 1. august i bytte mot en ny arbeidstidsavtale ("Skolepakka"). I Handlingsplanen er det avtalt at man skal utprøve nye modeller for organisering av skoledagen. Den nye forsøksavtalen må sees som en del av dette. For å komme videre i arbeidet med å utforme en "Skolepakke II" var denne avtalen om sentralt initierte forsøk i skoleverket nødvendig. Den nye avtalen beskriver 5 typer forsøk som man ønsker å gjennomføre i skoleverket fra 1. august Forsøk 1 inneholder ikke lesepliktbestemmelser, mens forsøk 2-5 har lesepliktbestemmelser som avviker fra dagens. Avtalen er i sin helhet lagt ut på etatsforeningens hjemmeside For å inngå en slik forsøksavtale på en skole kreves det enighet med samtlige berørte organisasjoner på skoleplan, fylkesplan og sentralt.

13 I tillegg til kursene for tillitsvalgte omtalt i forrige Skoleinfo arrangeres i vår også GRUNNKURS I ORGANISASJONSKUNNSKAP mai Rica Havna Hotel, Tjøme PÅMELDING TIL GUNVOR AABERG, NIF, e-post: gunvor.aaberg@nif.no Etatsforeningen oppfordrer medlemmene til å melde seg på!

14 MØTEPLASSEN - NIFs VIRTUELLE KAFÉ På NIFs hjemmeside vil du på Møteplassen kunne finne dine gamle klassekamerater eller diskutere ditt yndlingsemne, alt fra musikk, reiseliv og kultur til ditt sære fagfelt. Visste du at flere NIF-medlemmer er opptatt av reiseliv, kultur og vin enn av politikk og historie? Kriminalliteratur er fire ganger så populært som poesi. Popmusikk skårer høyere enn klassisk. Alt fra dette til vaffeloppskrifter og kraftig fagdebatt skal du kunne finne på Møteplassen. Her kan du gå inn og legge til opplysninger om deg selv, interessene dine i og kanskje skape deg et eget nettverk. Du kan selv bestemme hvilke mennesker du ønsker vil være med i nettverket ditt og sende en epost for å si hvem du vil ha kontakt med. Alle NIF-medlemmer ligger automatisk inne på Møteplassen, med privat adresse og navn på arbeidsgiver. Ønsker du at flere opplysninger om deg skal finnes på nettstedet må du selv gå inn og legge det der. Du kan selv bestemme hvilke opplysninger du vil andre skal se. Hittil har 600 NIF-medlemmer lagt inn nye opplysninger om seg selv på nettstedet, men langt flere har vært på besøk Medlemsfortegnelsen som tidligere ble sendt ut til alle NIF-medlemmer erstattes nå av den elektroniske utgaven. Sikkerheten til personvern er nøye gjennomtenkt. Fødsels-dato er ikke lagt inn. Kun ti adresser kan du laste ned om gangen, og opplysningene skal ikke kunne skrives ut. Adresseforandringer du gjør på Møteplassen skal automatisk bli oppdatert i NIFs medlemsregister. Fortsatt kan det ta noe tid før oppdateringen er registrert, fordi pilotprosjektet er under utvikling. Ønsker du å bytte tips om klassisk musikk eller utveksle erfaringer om siste fysikk-eksamen kan du gjøre dette i ditt eget forum. Noen er allerede etablert. Finner du ikke en diskusjonsgruppe om ditt tema, kan du etablere et eget. Savner du noe, kan du melde fra til brukerforum på nettsidene, oppfordrer Anne Edholm i general-sekretariatet. En kalender over NIF-arrangementer fins også på sidene. Det oppfordres til de som ønsker å legge inn lokale arrangementer til å melde fra. (utdrag fra en tidligere artikkel av Marianne Schei Aagedal i Sivilingeniøren) HVORDAN BRUKER JEG SÅ MØTEPLASSEN? For å logge deg inn på Møteplassen bruker du NIF + medlemsnummer som brukernavn. Fødselsdatoen din i format ddmm19åå er passord. Du kan selv endre passordet. Husker du ikke medlemsnummeret ditt? Ta en titt bak på Teknisk Ukeblad, det står i adressefeltet. Enkelt Søk: På Møteplassen blir enkelt søk brukt ved å søke innenfor spesielle områder - "Arkiv", "Firmaer", "Kalender", "Kontakter", "Nyheter" og "Personer". Avansert Søk: Ved avansert søk kan du velge ulike kombinasjoner av kriterier for å forbedre søket ditt. For hvert nytt kriterium du velger, blir søket smalere og du kan se hvor mange treff du har i margen til høyre. Velg "Vis" når du synes utvalget er presist nok. Lagre en ny kontakt i din kontaktmappe: 1. Klikk på kontakten du ønsker å lagre fra søkeresultatsiden. 2. Under kontaktens opplysninger finnes det fire alternative grupper du kan lagre kontakten i - "Kunder", "Forretning", "Privat" og "Forum". Man krysser av i den boksen/de boksene som du vil at kontakten skal lagres i. 3. Når du er ferdig, klikk på "Lagre" knappen. Arkiv: Ditt eget informasjonsarkiv Ditt personlige arkiv tar vare på alle nyhetsartikler og begivenheter fra kalenderen du har valgt å lagre. Forum: Forum består av et vilkårlig antall kategorier, og hver kategori inneholder et vilkårlig antall forum. Ut fra hvilke rettigheter du har, vil kategoriene som du har lov til å se bli ramset opp og de kategoriene du har tilgang til vil være understreket. For å se innleggene i et forum, klikk på det aktuelle

15 forumet. Hvis du har rettigheter til å lage nytt forum eller legge til et innlegg så vil det vises i høyre marg. Profil: Jo mer du gir, jo mer får du! Her registrerer du dine generelle opplysninger. Dette er valgfritt og du kan selv velge hva som skal være tilgjengelig for hvem via "Selektiv tilgang". Du klikker på oppdater knappen nederst på siden når du vil oppdatere profilen din med nye opp-lysninger. NIFs SkoleInfo har bedt Anne Edholm lage en "hjemmelekse" for medlemmene i etatsforeningen: Oppgave 1 REALISTENE Det er etablert syv fora: REALISTENE (generelt forum), og undergrupper for Biologi, Fysikk, Informatikk, Kjemi, Matematikk og Naturfag. Disse er ment å være åpne for alle MNIF. Gå inn, se på innleggene og responder med minimum ett innlegg! Oppgave 2 FAGLIGE INTERESSER Finn alle MNIF med interesser Fysikk, Matematikk eller Kjemi og Bioteknologi. Sjekk om minst én av dem har lagt inn sin egen e-post adresse og send dem en e-post hvor du gjør oppmerksom på at vi har et diskusjonsforum for dette temaet. OPPGAVE 3 VENNER Søk frem dine studievenner som er MNIF og legg minst én av dem inn i dine kontakter! Får du problemer legg spørsmålet ut på Brukerforum. Her oppfordres du også til å legge ut dine erfaringer ved bruken av Møteplassen. Lykke til, - vi treffes på Møteplassen!

16 NYTT LIV FOR TEKNISK FAGSKOLE? Stortinget behandler for tiden St.meld. 20 "Om korte yrkesretta utdanninger etter videregående opplæring", det såkalte Berg-utvalget. I innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 20. mars, sier flertallet i komiteen følgende: "Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til lov om fagskule-utdanning, som også inkluderer lovreglar om teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring." Videre sier flertallet at en ny lov om fagskoleutdanning vil øke statusen til fagutdanningane, gi dem en identitet og synliggjøre fagutdanning som et likeverdig alternativ til høyere utdanning. I innstillingen heter det: "For å gi større tryggleik for at det vert gjeve eit godt og breitt tilbod ved tekniske fagskular, meiner fleirtalet at staten bør ha ansvaret for finansiering av dette skuleslaget." Komiteen er opptatt av at teknisk fagskole opprettholdes på minimum dagens nivå i påvente av etablering av oppdatert lovverk, ny finansieringsordning og øvrig ny administrativ struktur. Hvem skal så drifte teknisk fagskole? Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre finner det naturlig at staten i samråd med fylkeskommunene og arbeidslivet fastsetter dimensjoneringen av tilbudene. Det heter videre: "Desse medlemene meiner også at den faglege utviklinga av dei ulike linene i teknisk fagskule må finne stad i nært samarbeid med partane i arbeidslivet. Det skal vere tilbod om teknisk fagskule-utdanning i alle fylke, men dei ulike linene må kunne rekruttere frå fleire fylke. Desse medlemene finn det også naturleg at fylkeskommunane har driftsansvaret for dei offentlege tekniske fagskulane og ber Regjeringa kome attende med forslag til korleis dette kan praktisk gjennomførast. " Så nå er det bare krysse fingrene å håpe på at flertallet på Stortinget følger komiteinnstillingen. Jeg tror også at disse politiske signalene fra Stortinget vil være med på å stoppe fylkeskommunenes rasering av teknisk fagskole. Terje Mjøen

17 RESULTATET AV SENTRALE JUSTERINGSFORHANDLINGER 2001 Rammene for mellomoppgjøret i 2001 ble avtalt allerede under hovedtariffoppgjøret i Følgende ble avtalt: - Generelt tillegg på tabellen på kr , - til alle fra En pott på 1,0 % til sentrale justeringer pr En pott på 0,6 % til lokale forhandlinger pr Siden rammene allerede var avtalt kunne AAD og hovedsammenslutningene i år gjennomføre de sentrale justeringsforhandlingene i april (rett før påske) istedenfor som "normalt" i juni. Virkningsdato er allikevel For undervisningspersonale er resultatet blandet: De yngste (mindre enn 4 års ansiennitet) og de eldste (mer enn 28 års ansiennitet) får ingen uttelling i år, mens de fleste med mellom 4 og 27 års ansiennitet kommer ut med ett lønnstrinn. Lektorer i lønnsramme 30 med års ansiennitet og lektorer i lønnsramme 31 (lektor med opprykk) med års ansiennitet får to lønnstrinns opprykk. De nye lønnsrammene er vist under. Undervisningspersonale som er innplassert på stillingskodene 1401 Rådgiver/sosiallærer og 1402 Seniorlærer får alle ett lønnstrinn. Administrative stillinger i skoleverket er overhode ikke gitt tillegg i de sentrale justeringene. Disse stillingenes lønnsspenn er hevet 2 lønnstrinn på toppen, men så lenge man er direkteplassert på et lønnstrinn kommer ikke denne hevingen noen automatisk til gode. Justeringer må foretas i de lokale forhandlingene. For å få alle elementer i "skoleoppgjøret" på plass ble hovedsammenslutningene enige om å bruke 0,1% av potten til de lokale forhandlingene i skolesektoren sentralt i justeringsforhandlingene. Lønnsrammer 28-31, gjeldende fra endringer markert med fet skrift (kun alternativ 1 er angitt, alt. 2 og 3 er hhv. ett og to lønnstrinn høyere): Tjenesteansiennitet LR 28, alt. 1 Gammel Adjunkt Ny LR 29, alt. 1 Gammel Adjunkt m/ oppr. Ny LR 30, alt. 1 Gammel Lektor Ny LR 31, alt. 1 Gammel Lektor "m/ oppr." Ny Lønnspenn for administrativt personale: REKTOR/INSPEKTØR nå etter Rektor Undervisningsinspektør Studieinspektør Avdelingsleder Avdelingsleder Etatsforeningens kommentarer: Mens justeringsforhandlingene i fjor var svært oppløftende for skoleverket, kan det i år i beste fall sies å være brukbart (skoleverket er kommet ut nær prorata på 1,0%). Vi ser positivt på at lektorstigene ble noe mer begunstiget enn øvrige stiger. Det er imidlertid beklagelig at lektorene med lengst ansiennitet ikke fikk uttelling. Etatsforeningen fremmet krav om en egen pott til fordeling blant lektorer med undervisningskompetanse i tekniske og naturvitenskapelige fag, samt innføring av en stillingskode Seniorlektor for lektorer med spesiell høy kompetanse. Ingen av disse kravene nådde imidlertid frem. Etatsforeningen er også skuffet over at 0,1% av potten til lokale forhandlinger ble brukt opp i justeringene. NIF ville trolig fått mer glede av denne promillen ved en lokal fordeling. Siden justeringsforhandlingene nå allerede er gjennomført er det mulig å starte forberedelsene til de lokale forhandlingene. Muligens er det mulig å starte disse allerede tidlig i kommende skoleår? NIF har som mål å komme minst like godt ut i år som i fjor, og få alle fylkeskommuner til å forhandle på individuelt grunnlag.

18 HAR ENKELTE LÆRERORGANISASJONER MISFORSTÅTT SIN OPPGAVE?? Hovedtariffavtalen har de siste årene hatt en bestemmelse ( 2.4.2) som muliggjør at lærere kan få fastsatt sin lønn på særskilt grunnlag. NIF har med bakgrunn i denne bestemmelsen oppnådd høyere lønn for enkelte av våre medlemmer. Spesielt har vi fått gjennomslag når lærere har hatt spesielle utdanningskombinasjoner som ikke har gitt uttelling i det vanlige regelverket har en ordlyd som sier at saken skal drøftes med de tillitsvalgte og at det kreves enighet. Dette er blitt tolket dithen at én foreningstillitsvalgt kan legge ned "veto" mot at en lærer som er organisert i en annen forening skal få lønnstillegg. NIF har ikke hørt at "veto-retten" er blitt benyttet - før nå! Etatsforeningen har i en tid vært i dialog om lønnstillegg på særskilt grunnlag for at av våre medlemmer i en av landets større byer. Til slutt oppnådde vi enighet med skolen og fylkeskommunen om økt lønn, og saken ble sendt til formell drøfting på fylkesnivå. Og så opplever vi det utrolige at fylkestillitsvalgte for Læreforbundet, Norsk Lærerlag og Skolenes landsforbund motsetter seg at det gis økt lønn til en lærerkollega?! Har disse organisasjonene fullstendig misforstått sin oppgave??? Vi minner våre medlemmer om kurset: GRUNNKURS I ORGANISASJONSKUNNSKAP mai 2001 på Rica Havna Hotel, Tjøme Påmelding til Gunvor Aaberg, NIF, e-post: gunvor.aaberg@nif.no tlf , faks: eller NIF, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Etatsforeningen oppfordrer medlemmene til å melde seg på! NORSK LEKTORLAG TATT OPP SOM MEDLEM I AKADEMIKERNE På et ekstraordinært rådsmøte ble Norsk Lektorlag tatt opp som medlem i Akademikerne. Akademikerne har etter dette 15 medlemsforeninger med til sammen nærmere medlemmer. NIF har vært skeptiske til lektorlagets inntreden. Når organisasjonen nå er blitt medlem ønsker vi dem velkommen og vil selvsagt samarbeide med dem på alle områder det faller naturlig. Vi oppfordrer også våre tillitsvalgte til lokalt Akademiker-samarbeid. NIF har de siste årene invitert de andre organisasjonene til samarbeidsmøter i skolesektoren sentralt, og etatsforeningen vil også i år ta initiativ til et slikt møte. GIFTEMÅL PÅ GANG MELLOM LÆRERFORBUND OG LÆRERLAG? Etatsforeningen registrerer at uravstemningen i de to forbund har gitt et klart flertall for sammenslåing, 90% hos Lærerlaget og 66% hos Lærerforbundet. At bare 1 av 4 deltok i avstemningen ser ikke ut til å bekymre dem. Nå skal NIF selvfølgelig ikke gi råd om hva andre organisasjoner bør gjøre. Men vi ser for oss at den smule nytenkning som det tross alt har vært i Lærerforbundet når det gjelder muligheten for individuelle lønnstillegg nå vil forsvinne i et stort og ensrettende Lærerlag. Selvfølgelig er det gunstig å være stor. Men vi kan ikke skjønne hvilket faglig fellesskap f.eks. en lektor med høyere teknisk eller naturvitenskapelig utdanning vil finne i en forening hovedsakelig med grunnskolepedagoger. Lønnspolitisk vil også det meste innrettes mot hovedtyngden av medlemsmassen. NIF som lærerforening organiserer en homogen utdanningsgruppe. Vår lønns-politikk er basert på avlønning på individuelt grunnlag, hvor markedslønn og personlig innsats skal spille inn i tillegg til utdanningslengden. Vi tror på et lønns-system basert på lokale forhandlinger. NIF har vært en drivkraft bak innføringen av lokale forhandlinger i skolesektoren. NIF har som eneste lærerorganisasjon krevet lønnstillegg for lærere med kompetanse i realfag. Etatsforeningen håper at våre medlemmer vil fortelle sine lærerkolleger som fortsatt er medlem av de to giftelystne foreninger at det finnes et svært godt alternativ for dem med høyere teknisk eller naturvitenskapelig utdanning, nemlig NIF! REALISTENE arbeider for å få til en fellesreise for medlemmer til Liverpool i januar 2002 til The Association for Science Education, ASE. ASE har hatt møter i 100 år. Det følger planen: Første onsdag etter nyttår er

19 Internasjonal dag med program og International Dinner om kvelden. Torsdag - lørdag er selve konferansen som avsluttes med middag lørdag kveld. Lærere fra grunnskole til universitet møtes, og det er et hav av interessante tilbud (foredrag, diskusjoner, workshops, kurs osv). Deltageravgift for 4 dager er 77 for medlemmer av ASE og 130 for ikke-medlemmer. ASE har hjemmeside: NIFs Skoleinfo kommer tilbake med ytterligere informasjon.

20 TILLITSVALGTKURS I HØST? Styret oppfordrer flest mulig av etatsforeningens medlemmer til å delta på kursene som arrangeres av NIF-S. Følgende kurs for tillitsvalgte og andre interesserte i statlig sektor arrangeres til høsten: - Forhandlingsteknikk, , Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Etter å ha gjennomgått dette kurset i forhandlingskunnskap, vil du ha kunnskaper om forhandlingsteori og diverse forhandlingsteknikker. Dessuten bidrar det til større bevissthet om egen adferd i forhandlings-situasjoner. - Organisasjon og tariffarbeid, , Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Kollektiv arbeidsrett (hvilke regler gjelder for tariffavtaler og konsekvenser av å inngå og avvikle tariffavtaler), Hovedavtalen og hoved tariffavtale i sektoren, samt noe om særavtaler, NIF-S forhandlingsog konfliktplan. - Organisasjoner i forandring, , Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Kurset gir deltagerne trening i moderne organisasjonsutvikling. Vi vil spesielt se på hva NIFs medlemmer som tillitsvalgte og med sin fagbakgrunn kan tilføre en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Betydelig vekt blir lagt på praktiske øvelser. Kursene er gratis; reise og opphold med full forpleining dekkes og alle medlemmer (ikke bare tillitsvalgte!) har rett til permisjon med lønn for å delta på kursene. Påmelding og opplysninger hos NIF sentralt: Grete Paulsen - tlf e-post: grete.paulsen@nif.no

21 FORSØK MED NYE ARBEIDSTIDSORDNINGER Som tidligere omtalt i NIFs SkoleInfo har lærerorganisasjonene og KUF blitt enige om en avtale om forsøk med nye arbeidstidsordninger. Målsettingen med disse forsøkene er å sikre økt kvalitet i skolen, gjennom mer elevkontakt, større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Et kjernepunkt i modellene for forsøk som partene er blitt enige om er at lærerne skal være mer tilgjengelige og tilbringe mer tid på skolen. Skolene skal også i samarbeid med lærerne få større frihet til å organisere skoledagen. Dette kan skje etter fem ulike modeller. Før et forsøk kan settes i verk, må forsøket godkjennes av de sentrale avtalepartene. Søknaden skal inneholde en klargjøring av: - hvem som har ansvaret for forsøket/avviket - målsetting med forsøket/avviket - tidsramme og omfang av forsøket/avviket - hvordan evaluering av forsøket/avviket skal finne sted - forsøkets/avvikets vilkår og økonomiske rammebetingelser - hvilke sentrale bestemmelser eller avtaler som ønskes fraveket - referat fra drøftinger med berørte organisasjoner både på skolenivå og fylkeskommunalt nivå. Evaluering: Denne skjer både på lokalt og sentralt nivå. På sentralt nivå vil det bli gjennomført en helhetlig ekstern forskningsbasert evaluering av forsøkene. Modeller for forsøk. Når det gjelder de konkrete forsøk, er forsøk nr 1 et forsøk uten leseplikt-bestemmelser, mens forsøkene 2-5 har lesepliktbestemmelser. Forsøkene 2-5 kan kombineres. Modell 1. To-deling av årsverket Lærernes arbeidstid deles i bunden tid (yrkesfag 1150 timer, allmennfag 1075 timer) og ubunden tid (yrkesfag 552,5 timer, allmennfag 627,5 timer). Forsøket forutsetter organisering av lærerne i arbeidslag som tar et felles ansvar for undervisningen i en gruppeklasse/trinn. I den bundne tida inngår blant annet følgende aktiviteter: undervisning, planlegging, samarbeid, kontakt lærer/foresatte, kompetanseutvikling og for-/etterarbeid. I den ubundne tida inngår følgende aktiviteter: For-/ og etterarbeid og faglig ajourføring. Organisering av skoledagen, oppsetting av arbeidsplaner, opplæringsplan m.v. skjer etter drøftinger på skolen. Ved enighet mellom rektor og de tillitsvalgte kan dette (bortsett fra den tid som brukes felles ved skolen til for eksempel møter og kompetanseutvikling) delegeres til teamene. Den enkelte lærer styrer selv den ubundne tida. Den bundne tida behøver ikke bindes til tilstedeværelse på skolen om rektor og lærere/arbeidslag finner det formålstjenlig at tida benyttes på andre måter. Forsøket forutsetter at lærerne har tilfredsstillende arbeidsplasser. Det forutsettes at ressurstildelingen ikke svekkes som følge av forsøket. Modell 2. Lokal fastsetting av leseplikt Den enkelte lærers leseplikt/årsramme i det enkelte fag kan variere med +/- 20 % i forhold til gjeldende lesepliktavtaler. Grunnlaget for variasjoner i leseplikten kan bl.a. være elevtallet i klassen, antall lærere pr. undervisningstime og prosjektarbeid. Det er en forutsetning at lærernes samlede nye årsrammer maksimalt kan tilsvare summen av de årsrammer lærerne ville ha hatt uten forsøk. Det er videre en forutsetning at skolens samlede årstimetall minimum tilsvarer det antall årstimer skolen ville ha hatt uten forsøk.