Samlet saksframstilling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling 2. gangsbehandling av områdereguleringsplan Hell - Værnes Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 34/ Kommunestyret 21/ Vedtak i Kommunestyret Med hjemmel i Plan- og bygningslovens vedtas områdereguleringsplan Hell- Værnes med plankart datert , sist revidert og reguleringsbestemmelser datert Stjørdal Kommune tar kontakt med kulturminnevernmyndighetene/riksantikvar, for deres vurdering av Jernbaneverkets ansvar for bevaring av den gamle jernbanebrua på Hell. Behandling i Kommunestyret Kåre Børseth (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Stjørdal Kommune tar kontakt med kulturminnevernmyndighetene/riksantikvar, for deres vurdering av Jernbaneverkets ansvar for bevaring av den gamle jernbanebrua på Hell. Komite Plans innstilling enstemmig vedtatt. Børseths (AP) tilleggsforslag til uttalelse vedtatt med 37 stemmer mot 3 stemmer. Innstilling i Komite plan Med hjemmel i Plan- og bygningslovens vedtas områdereguleringsplan Hell- Værnes med plankart datert , sist revidert og reguleringsbestemmelser datert

2 Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens vedtas områdereguleringsplan Hell- Værnes med plankart datert , sist revidert og reguleringsbestemmelser datert Vedlegg: 01 Plankart datert , sist revidert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Oppsummering av høringsuttalelser etter førstegangsbehandling 05 Oppsummering av høringsuttalelser etter begrenset høring høsten Samlet saksframstilling førstegangsbehandling 07 Konsekvensutredning, revidert Beskrivelse av arealbruk og konsekvenser for arealbruk og transport revidert Alternativsvurdering vegtrase Hell revidert Støyutredning, revidert Illustrasjonsplan ny Hell stasjon/holdeplass datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksdokumenter vedlagt førstegangsbehandling Høringsuttalelser (er referert i to egne dokument vedlagt saken) ROS-analyse datert Miljøtekniske grunnundersøkelser Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet Konsekvensutredning Tema Naturmiljø Miljøkonsekvensvurdering Planprogram datert Geoteknisk tilleggsrapport «Supplerende vurderinger av fare for kvikkleireskred datert Landbruksfaglig notat Notat riggveg til # 13 NVEs brev hvor de frafaller innsigelse Saksopplysninger Reguleringsplan for Hell Værnes omfatter dobbeltspor og ny jernbanebru (samt anleggsveg og riggareal), nytt vegsystem på Hell samt tilrettelegging for bolig og næringsutvikling på Hell. Planforslaget er en områdeplan hvor det er enkelte områder med krav om detaljplan, mens andre er detaljert nok til at det kan bygges ihht områdeplanen.

3 Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram datert , vedtatt i kommunestyret Med planforslaget følger mange utredningsdokumenter. Viser til planbeskrivelse og konsekvensutredning samt vedlegg 08 Beskrivelse av arealbruk og konsekvenser for arealbruk og transport revidert og vedlegg 09 Alternativsvurdering vegtrase Hell revidert for mer utførlig informasjon. Vedlegg 08 og 09 er del av planbeskrivelse/ku for de tema som Jernbaneverket ikke har utredet. Forslag til områdereguleringsplan for Hell Værnes ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av komite plan i møte den , sak 172/12. Planforslaget ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden og det kom inn 18 merknader. Se notat oppsummering av høringsuttalelser, vedlegg 04. Planforslaget ble etter høringsperioden revidert og medførte så omfattende endringer at det ble sendt ut på ny begrenset høring til berørte parter og offentlige instanser, i perioden Viser til vedlagte notat med oppsummering av høringsuttalelser (9 stk) og kommentarer der det er relevant for saken, vedlegg 05. Lokalisering av ny jernbanebru oppstrøms eller nedstrøms Det er ikke fremmet innsigelse til foreslåtte lokalisering av ny jernbanebru nedstrøms, men det er mottatt kraftige anmodninger om å redusere inngrepene i naturområdene på Sandfærhus vest for sporene (før: NS2 og LNFR-N, nå: N). NS2 er tatt ut av planforslaget og N er redusert fra 22,2 til 12,8 daa). Rådmannen vil i tillegg oppfordre tiltakshaver til å begrense inngrep i anleggsfasen så langt som mulig ved å bruke lastfordelende overdekning med separasjonsduk og unngå bruk av areal som kan skjermes. Ny bru oppstrøms har også sine utfordringer med nærføring til Hellsentret og Hell hotell. Ny bru nedstrøms gir det beste sportilbudet for framtida mhp økt hastighet for tog. Planforslaget som fremmes har ny jernbanebru nedstrøms eksisterende jernbanebru. Midlertidige rigg/anleggsområder Fylkesmannens landbruksavdeling etterlyser kriterier for etablering av rigg/anleggsområde i L1 hensynssone #11 ut fra faren for at jorden vil bli ødelagt av den midlertidige virksomheten (komprimert, ødelagte vannsystem mm). De ber om at man gjør en kritisk vurdering av arealbehovet til riggområde for å begrense skadene. Det bør i tillegg stilles tydelige krav til oppfylling/opprydding for å sikre at områdenes opprinnelige kvaliteter ikke forringes. Hensynssone # 11 er etter høring redusert fra 19,9 til 2,0 daa. Anlegg/rigg må ut fra nødvendighet lokaliseres nærmest mulig jernbanen og fylling i elv/sjø bør i størst mulig grad unngås. Det er viktig å redusere inngrepene til et absolutt minimum og sikre at vanntilførselen innover i strandenga - strandsumpen ikke blir endret i anleggsfasen. Hensynssone #12 (NS2) er tatt ut av planforslaget. Ved utarbeidelse av byggeplaner må det vektlegges hvordan ulempene for de allmenne interessene i vassdraget kan bli minst mulig.

4 Plankart slik det var ved førstegangsbehandling Foreslåtte midlertidige rigg/anleggsområde i hensynssone #14 er i konflikt med parkeringsareal for Hell Hotell (i underkant av 90 parkeringsplasser blir berørt). Dette er problematisert i et innspill til planforslaget. Området er derfor tatt av planforslaget og rigg må anlegges et annet sted. For å sikre adkomst til riggområde hensynssone #13 reguleres inn midlertidig veg p_v10. Denne beslaglegger vesentlig mindre areal og er vurdert å være beste løsning totalt sett for adkomst til # 13. P_V10 er lagt i eiendomsgrensen mellom to eiendommer. Forslag om å bruke næringsområde N1 og N2 til riggområdet i stedet for NS2 (NS2 er tatt ut av plan) og naturområde N, er ikke imøtekommet da dette vil ødelegge for landbruksdrifta. Eier av jorda har kraftig signalisert at han ikke ønsker omdisponering av sin eiendom før tidligst om ca 10 års tid, og da må dette vurderes å gjelde også midlertidigheter som rigg/anleggsområder på dyrkamarka Støy og støv i anleggsfasen skal begrenses gjennom avbøtende tiltak. Særlig viktig er det å sikre at det ikke kommer avrenning til naturområdene som kan endre / skade dem. Riggområder må gjerdes inn for å sikre at anleggsarbeid holdes innenfor avsatt areal i reguleringsplanen samt for å sikre at uvedkommende ikke kommer til. Krav om tilbakeføring av midlertidige anleggsrigger for # 11 og # 13 innen 3 mnd kan ved snø, frost i bakken o.l. utsettes til det lar seg gjennomføre, senest påfølgende sommer. Biologisk mangfold Det er stort press på strandengområdet både fra E6 utbyggingen og fra jernbaneutbyggingen. Det er derfor spesielt viktig å begrense inngrepene i strandengområdet (før: NS2 og LNF-N, nå N) for å sikre at det ikke forsvinner. Ved restaurering av strandengområdet bør det samtidig

5 settes inn tiltak/opprydding mhp lupiner. Restaurering må skje gjennom prosjektet i samråd med fagfolk, fra kommunen og f.eks Fylkesmannen. Det bør søkes minst mulig inngrep / omdisponering av naturtypen strandeng/strandsump. Dette gjelder særlig midlertidige inngrep i anleggsperioden. Viser til vurderinger mhp rigg/anleggsområder tidligere i saken og i konsekvensutredningen. Det er viktig å unngå hekkesesongen for fugl og oppgangstider for laksen. Dette fremkommer gjennom konsekvensutredningen og tiltakshaver har signalisert at de vil ivareta dette. Krav er tatt inn i reguleringsbestemmelsene Fylkesmannens miljøavdeling og FRIFO ønsker tilrettelegging for allmenn ferdsel til strandenga/strandsumpen. Dette samsvarer dårlig med ønsket om å ivareta det biologiske mangfoldet som er avhengig av lite ferdsel og forslaget er derfor ikke etterkommet. Området er i dag skjermet, med lite slitasje på vegetasjon og få menneskelige forstyrrelser av dyrelivet. Friluftsområde i sjø og vassdrag FV Vassdragsvegetasjon i friluftsområde FV mellom næringsområdene N2 og N4 og sør for N2 skal bevares og må hensyntas som grøntdrag i videre planlegging i området da grøntdraget har en viktig funksjon for biologisk mangfold og som landskapsskjerm. Støy Eier av 163/1 (Harper) etterlyser konsekvensutredning av støy. Det er ikke stilt krav om konsekvensutredning av støy ihht lov om konsekvensutredninger, men planen/tiltakets konsekvenser mhp støy er vurdert i saken ihht Plan- og bygningsloven. Det er utført en støyutredning (på samme nivå som i en konsekvensutredning) hvor det er gjort beregninger og vurderinger av nødvendige tiltak. «Vurderinger og konklusjon» i støyberegningsrapporten skal følges, unntatt for boliger som i planforslaget er foreslått innløst og revet. Metodisk er det foreslått at Jernbaneverket som utbygger støyskjermer der hvor jernbanens støy går ut over forskriftsgrensene. Ved gjennomføring av støyskjermingstiltak skal man ta utgangspunkt i det totale støybildet (sumstøy) hvor alle støykildener (fly, tog og veg) er tatt med i beregningene. I tillegg er noen boliger plaget med støy fra vifter i tunnelene. Ut over dette følges støyproblematikk lengre vest, utenfor området opp som egen sak. Ved gjennomføring av støyskjermingstiltak der hvor jernbanens støynivå går over grenseverdiene vil man (stort sett) fange opp de mest støyutsatte også fra E6. Støyskjermer må dimensjoneres og bygges slik at støykravene overholdes og slik at støy absorberes og ikke reflekteres. Eksisterende støyskjermer kan gjenbrukes såfremt disse fortsatt tilfredsstiller kravene. Når det gjelder flystøy vil rådmannen be Jernbaneverket vurdere dette ved detaljering av tiltaket da støyen fra fly også kommer noe fra siden og ikke bare ovenfra som omtalt i støy rapporten. Rådmannen har i revidert planforslag tatt ut boligområde BF1, da dette ligger for nær jernbanen med problemer knyttet til både støy og rystelser. Eksisterende bolig ligger i tillegg for nær spor ihht Jernbaneverkets egne krav til byggegrense. Eiendommen lar seg vanskelig utnytte som bolig da støyrapporten viser til at det vil kreve total innglassing for å tilfredsstille støykravene.

6 Anslagsvis 13 boliger vil ha behov for tiltak i fasade i en eller annen form. Ca 11 boliger trenger lokal skjerm (skjerming av uteareal) for å ivareta kravet om en stille side. Plassering og dimensjonering av lokal skjerming må vurderes for hver bolig etter befaringer / detaljerte beregninger. Boliger mellom E6 og jernbanen har støy fra alle kanter og det er krevende å støyskjerme disse. Rådmannen forutsetter at føringer lagt i støyberegningsrapporten følges og at detaljene avklares i videre arbeid med prosjektet som beskrevet. Planforslaget stiller ikke krav til høyde eller endelig lokalisering av støyskjerm ut over det som fremkommer av plankartet og bestemmelsene. Kravet er at støyforholdene etter at tiltaket er gjennomført skal tilfredsstille kravene i T1442 og NS8175 klasse C. Det er etter høringsfasen gjort nye beregninger som anviser behov for støyskjerming. Det er overlatt til prosjekteringsfasen å avgjøre konkret både hvordan støy skal skjermes i yttervegger og hvordan uteplasser skal skjermes. Tiltakshaver har derfor ikke tatt kontakt med beboerne nå, men vil gjøre det i prosjekteringsfasen. Støyberegningene viser både skjermer langs jernbanen og at det er behov for lokale skjermingstiltak. Disse skal følges opp ihht reguleringsplan og støyutredningen. Boliger merket grønt i støyutredningen har behov for lokale skjermingstiltak i tillegg til de regulerte støyskjermene. Dette gjelder A, B, C, D, E, F, H, J, K, L, N, O, P,Q, R, S, T, jamfør Støyrapportens vedlegg 1. I prosjekteringsfasen vil detaljerte vurdering kunne vise at noen av disse har tilstrekkelig skjermet uteareal og dermed ikke behov for lokal støyskjerm (muligens E, F, L, N, O, P og T). Se støyrapport (vedlegg 10) side 19, kap Hvilke boliger som trenger fasadetiltak vil bli vurdert i detaljplanleggingen ut fra boligens tilstand. Beregninger i tabell 9 skal legges til grunn. Konklusjonene i rapporten skal være førende for støyskjermingstiltakene i prosjektet. Geoteknikk / grunnforhold / stabilitet Det ble fremmet betinget innsigelse fra NVE mhp at det er en registrert kvikkleiresone ved Hellstranda som ikke var avklart mhp lokalisering og omfang. Rambøll har utført supplerende vurderinger som er oversendt NVE og NVE har med bakgrunn i dette trukket innsigelsen. Flom Flere ber om at flomsone må tegnes inn på plankartet for 200 årsflommen for å synliggjøre hvilke området som er berørt. Flomsone er tegnet inn som faresone i revidert plankart. Det er stilt krav minste til kotehøyde gulv/topp grunnmur på minimum kote 2,8 m og vanntette kjellere i flomsone. Kommunen bør sammen med tiltakshaver sørge for beredskap mhp håndering av flomsituasjoner i anleggsfasen når deler av elva fylles opp. Eksempelvis kan det graves hull i fylling for å forhindre økt oppstrøms flom pga innsnevret elveløp og redusert flomsoneland. Jernbaneformål Planforslaget omfatter nå også plattform og rampe nord for sporene. Rampe er lokalisert vest for undergang GS3 mens plattform er plassert øst for undergang GS3. Adkomst (rampe) mellom plattform nord for sporene og undergang/kulvert under jernbanesporet løses gjennom en lang hårnål med stigning 1:20. Plattform er lagt øst for undergang/kulvert som ønsket av Harper og politisk ved 1.gangsbehandling av saken. Jernbaneverkets utbyggingsplaner omfatter ikke undergang/kulvert og ramper og plattform nord for sporene, kun sør for sporene. Dvs ramper

7 nord for sporene vil ikke bli bygd samtidig med ny jernbanebru. Støyskjermen vil ved plattformen gå noe nærmere bygningene til Harper enn i dag og tilpasses nye spor. I sør blir adkomst til undergang/kulvert kort og enkel, i samsvar med illustrasjonsplanen, vedlegg 11. Innvendig høyde er fra tiltakshaver foreslått til 3,2 m pga grunneier Harpers rettighet til bilkjøring i undergang/kulvert. Hvis han oppgir denne rettigheten kan høyde reduseres til 2,5 m og det vil kunne ha stor betydning for pumpebehov, stigningsforhold og terrengskjæringer mot Harper og Hellsaga. Reguleringsplanen tar høyde for worst case 3,2 m. Harper sier selv (7/11-13) at høyde 2,5 og bredde 3,0 er tilstrekkelig. Dette må avklares mellom tiltakshaver og rettighetshavere før bygging. Følgende rettighetshavere kan bruke undergang/kulvert til kjøring: Malvik (162/1), Wang og Gundersen (162/2 og 162/3) og Harper (163/1). Funksjonen for undergangen er ellers gang- og sykkelveg. Det er viktig med føring av vannet ved kulvert/undergang pga flomsituasjon. Det er i dag ofte vann stående i kulverten som må håndteres. Ny undergang/kulvert bør kanskje legges slik at eksisterende vannveg kan beholdes. Dette må avklares i detaljprosjekteringen. Harper ber om at planforslaget justeres mot gårdstunet slik at minst mulig areal blir avsatt til andre formål enn landbruk. Dette er sjekket ut og noe justert. Veg nord for jernbanen er tilpasset jernbanens behov, rom for støyskjerm og sikkerhetssoner. Plattform og ramper på nordsiden av jernbanen samt kulvert medfører behov for justering av veg og støyskjerm når de blir bygd. Foreslåtte løsning krever lav støttemur forbi Harpers smie for å få beholdt smia når plattform i nord med rampe bygges. Ved detaljprosjektering av nordre plattform med ramper og undergang kan andre løsninger vurderes og sikres gjennom en planendring før gjennomføring. For eksempel kan lokalisering av rampe vurderes lagt østover ved plattform. Harper ber om høyere og mer effekt i støyskjermen (med 0,5 m høy glassvegg øverst). Harper trenger to adkomster til åkeren sin sør for jernbanen. Lokalisering må avklares i samråd med grunneier ved bygging av ny veg. Parkeringsplassen ved den nye holdeplassen PI er regulert større enn det behovet man har per i dag. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om at halvparten av parkeringen PI skal opparbeides samtidig med holdeplassflyttingen, resten ved behov. Det er i dag ca reisende per år på Hell stasjon, på hverdager ca 110 passasjerer som går av/på toget (Trønderbanen og Meråker banen). Kjøretidsreduksjon som resultat av tiltaket er 19 sek ved stopp på Hell og 1 min og 3 sek uten stopp på Hell. Dvs et stopp på Hell «koster» 44 sekunder for et persontog på Trønderbanen. En av de større utfordringene i denne plansaken er de divergerende interessene til Jernbaneverket som utbygger og NSB som driftsoperatør. NSB signaliserer klart at de har interesse av å gi et differensiert togtilbud i framtida hvor regiontog ikke stopper mens lokaltog stopper på Hell stasjon. Jernbaneverket argumenterer med at deres bestilling er redusert reisetid og økt hastighet og de har prioritert dette. Planforslaget baseres på en sporplan som i følge NSB vil gjøre stopp på Hell vanskelig pga behov for å krysse mange spor for å komme til plattform, noe som vil båndlegge kapasitet på stasjonen. Viser til høringsuttalelsene fra NSB og Jernbaneverket. NSB og Nord-Trøndelag Fylkeskommunen ønsker som Stjørdal kommune mulighet til å etablere et tosidig stopp som bedre dekker Trønderbanen (og Meråkerbanen) på Hell også i framtida. Planforslaget omfatter nå derfor kulvert GS3, samt ramper og plattform på nordsiden av sporene. Ideelt sett skulle nye plattformer vært lokalisert ved stasjonsbygningen, men dette lar seg ikke gjøre pga sporomlegginger. Det vil derfor være viktig at ny plattform knyttes opp

8 mot stasjonsbygningen gjennom detaljer i byggingen. Videre bruk av dagens stasjonsbygning vil være knyttet til bolig og næringsvirksomhet innenfor rammene av bevaringskravene. Rådmannen har etter høringsperioden vært i dialog med Jernbaneverket for å vurdere et (kommunalt ønsket) rekkefølgekrav mhp opparbeidelse av kulvert/undergang og plattform med ramper på nordsiden av sporene. Jernbaneverket er tydelige på at et slikt rekkefølgekrav vil medføre at prosjektet ikke lar seg gjennomføre da ekstrakostnadene ligger utenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Jernbaneverket har en tidsplan hvor oppstart av anleggsarbeid planlegges etter sommeren 2014 og det haster med å få vedtatt planen som hjemler gjennomføring av prosjektet (hvor det viktigste er ny jernbanebru og sporomlegging på Hell stasjon). Jernbaneverket påpeker at foreliggende planforslag med ensidig plattform på sørsiden av sporene sammen med nye spor er tilstrekkelig for å håndtere togstopp på Hell også i framtida. Ved eventuell fremtidig nedleggelse av jernbanespor mellom Hommelvik (Muruvik) og Hell er det fremmet ønske om bruk som gang/sykkel/turveg. Dette må følges opp når muligheten byr seg. Samordnet areal- og transportplanlegging Signalene fra NSB som togoperatør samsvarer med kommunens ønske et togstopp på Hell. Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker også tosidig plattform. I framtida vil man kunne få regiontog med få stopp, og lokaltog med mange stopp som til sammen utgjør et godt lokalt og regionalt transporttilbud med tog. Da vil kun lokaltog stoppe på Hell. Rådmannen regulerer derfor inn undergang og plattform nord for sporene som muliggjør en framtidig bygging. Jernbaneverket som tiltakshaver vil ikke bygge dette nå og rådmannen har forståelse for at man i pågående prosjekt ikke har behov for mer enn en plattform og at prosjektet derfor ikke inkluderer ny undergang og plattform med ramper nord for sporene. Siden området har dårlig busstilbud (busser kjører gamle E6 utenfor planområdet) er togstopp på Hell i et framtidig differensiert togtilbud viktig for arealbruken i Stjørdal kommune. Planforslaget avviker noe fra kommuneplanens arealdel. Det er lagt inn boliger på et areal avsatt til næring som grenser mot eksisterende boliger. Boligområdet har fått høyere utnyttelse enn i dag. Ny holdeplass flyttes bort fra tyngden av boliger i området, noe som betyr lengre avstand til stoppet og større sannsynlighet for bilbruk. Ny veg til næringsområdet er lagt i en annen trase av hensyn til holdeplassen og Hell stasjonsområde. Ny veg ligger utenfor boligområdet og gir god adkomst til eksisterende og nye næringsområder. Boligområdet får ingen gjennomgangstrafikk og det er satt av et areal til lek. Jernbanens verneformål Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bedt om at bestemmelsene må bli tydeligere mhp hva som skal vernes og hvordan dette skal ivaretas. Reguleringsbestemmelsene er revidert i pkt Det er uheldig at plattformer og stoppestedsfunksjonen flyttes bort fra stasjonsbygning. Stasjonsmiljøet mister sin forankring i funksjon og blir et rent kulturminne. Det vil derfor være viktig at Jernbaneverket er bevisst i detaljprosjekteringen hvordan de kan gjøre avstanden

9 mindre ved å søke å knytte det nye stoppestedet opp mot stasjonsbygningen når de skal opparbeide området. Lånke historielag ønsker å ta vare på den gamle jernbanebrua og bruke den som gang- og sykkelveg. I konsekvensutredningen er brua beskrevet som av middels høy verdi. Brua er av overliggende stålfagverkskonstruksjon som hviler på pilarer av tilhogd naturstein, et teknisk kulturminne fra år Ved riving av bru med brukar vil dette naturlig være et tapt kulturminne. Konsekvensutredningen tar også for seg konsekvenser for strøm og isforhold i elva, hvor blant annet utforming av nye brupilarer har betydning for oppstuende virkning på vannstanden oppstrøms i elva. Hvor mye er avhengig av diameter og utforming på pilarer. Antall og utforming av pilarer har også betydning for om is og drivgods legger seg på. Konsekvensutredningen kommer med anbefalinger mhp frihøyde på bru, plastring av landkar og pilarer. Konklusjonen er at dersom den nye jernbanebrua bygges etter nevnte anbefalinger og den gamle jernbanebrua inkl. brukar fjernes, vil ikke erosjonsforholdene og flomforholdene forverres. Hvis i tillegg fundamenter fra den gamle vegbrua fjernes vil dette forbedre forholdene sett ut fra dagens situasjon. Dvs at eksisterende jernbanebru bru med pilarer bør fjernes. Planforslaget som har vært til høring omtaler ikke bevaring/vern av jernbanebrua. Jernbaneverket har egen verneplan og har ikke signalisert ønske om bevaring av brua. Nord- Trøndelag fylkeskommune som kulturminnemyndighet har heller ikke sagt noe om bevaring av jernbanebrua. Jernbaneverket har ingen interesse av å bevare og vedlikeholde den gamle brua. Dersom den gamle jernbanebrua skal tas i bruk til gang- og sykkeltrafikk vil den måtte bygges om (både brudekke og rekkverk). Bruas hovedkonstruksjon med brupilarer må videre overhales av og til for ivaretakelse av sikkerheten og driftes og vedlikeholdes i framtida. Dersom kommunen selv ikke vil ta denne jobben er ikke et vern av den gamle jernbanebrua bærekraftig. I sør ender brua inn på jernbaneverkets driftsområde. Det er regulert inn turveg langs elva som kommer i kontakt med landkaret, men det er begrenset hvilken nytte brua vil ha for beboerne på Hell da de må krysse jernbanespor på lovlig sted (bru, undergang eller planovergang) for å komme til jernbanebrua og dette vil medføre store omveger. Det er like raskt å bruke dagens vegbru. Det er viktig at ny bru ikke gir økt fare for flom, stormflo, erosjon og isgang og at laksens vandring ved endret vannførende snitt og nye strømningsforhold ivaretas. Rådmannen anbefaler derfor at den gamle jernbanebrua med brukar fjernes. Vegsystem Hell Sagbruk og Høvleri (162/206) ville først ikke ha veien nord for seg, nå vil de ikke ha veien sør for seg. Planforslaget er basert på dagens struktur og beholder vegen der den ligger i dag, sør for eiendommen, med noe oppgradering. Hell Sagbruk og Høvleri må finne måter å bruke arealene sine på som ikke gir økt trafikkfare for omgivelsene eller dem selv pga virksomhet som foregår på begge sider av vegen og som medfører kryssing av vegen. Planforslagets vegtrase opprettholdes. Vegtrase i planforslaget fraviker kommuneplanens arealdel, men dette skyldes at premissene er endret siden holdeplassen på jernbanen flyttes vestover. Eier av 162/10 ønsker at vegen legges som den midlertidige anleggsvegen som ble etablert i forbindelse med bygging av Gevingåsen jernbanetunnel (parallelt med jernbanen, sør for stasjonen fram til forbi Hell Sagbruk og høvleri). De er bekymret for trafikkmengde/trafikksikkerhet og ønsker ikke egen eiendom avskjært til vegformål. Viser til notat alternativsvurdering vegtrase Hell, vedlegg 09. Adkomstveg til ny holdeplass for jernbanen er endret fra pendler/innfartsparkering til vegformål o_v2.

10 Veg o_v1 er planlagt for trafikkmengder på over 1500 kjt/d og er basert på Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming, vegtype A2 Adkomstveg til industriområde. Tverrsnitt på 6 m med tillegg av skulder på 0,5 m, totalt 7 m. Tverrsnitt er vist i notat alternativsvurdering vegtrase Hell, vedlegg 09. Byggegrenser mot veg opprettholdes i prinsipp som ved førstegangsbehandling, med unntak av ved noen bygg, hvor de er justert i forhold til veg etter en begrenset høring høsten Landbruk Eiendommer nord for jernbanen har rettigheter knyttet til eksisterende undergang/kulvert under jernbanen vest for dagens stasjon. Disse forutsettes ivaretatt i planforslaget. Harpers krav om at Jernbaneverket skal vedlikeholde kulverten ligger utenfor reguleringsplanens rammer og må avtales privatrettslig med Jernbaneverket. Jordvern er et sentralt tema i planlegging som avveies mot samfunnets utbyggingsinteresser/behov. Sentrale landbruksarealer er mer utsatte og det er skjerpede krav til at omdisponerte arealer skal ha høy utnyttelse. Planforslaget har tatt utgangspunkt i arealbruken i kommuneplanens arealdel og stiller krav om minimumsutnyttelse for de omdisponerte arealene. Planforslaget omdisponerer 6,2 daa dyrket eller dyrkbar mark til jernbaneformål nord for jernbanen. Sør for jernbanen omdisponeres om lag 41 dekar til næring N1 og N2, om lag 22 daa til bolig BKS4, næring på deler av N4 og vegetasjonskjerm VS samt 5,3 daa til jernbaneformål (plattform, parkering og adkomstveg). Boliger Fylkesmannen hadde betinget innsigelse med krav om minimum 3 boliger per dekar for arealer som omdisponeres fra landbruksformål. Reguleringsbestemmelsene er revidert for å ivareta dette. Det er lagt inn minstekrav om 50 %BRA og maksimum 120 % BRA og gesims er økt fra 7 til 8 m for å gi bedre volum i øverste boligetasje. I bestemmelsene er krav om universell utforming erstattet med krav om tilgjengelighet. Boligområde BF1 er tatt ut av plankartet. Veg til landbrukseiendom er lagt parallelt med jernbanen ihht Jernbaneverkets krav om minsteavstand fra spor. Boligområdet er tatt ut fordi det ligger i rød støysone og fordi det ligger så nære jernbanen at det vil være til ulempe både for boligene og for jernbanen i framtida. Byggegrenser følger i revidert planforslag senterlinje veg. Næring Grunneier Harper ønsker primært at næringsarealene tas ut av planen og alternativt ber han om at næringsareal N1 og N2 ikke kan tas i bruk før etter Fylkesmannen stiller krav om minimum utnyttelsesgrad for nye næringsareal på dyrkamark. Dette sammen med rekkefølgekrav vil gi større forutsigbarhet for landbruket. Det er lagt inn minste utnyttelsesgrad på 50 % BRA for næring (unntatt N3 hvor det er eksisterende aktivitet som har 40 %), krav om at N3 og N4 tas i bruk først og at nye næringsareal ikke kan tas i bruk før næringsareal avsatt i kommuneplanens arealdel på Gevingåsen er utbygd, i samsvar med kommuneplanens arealdel.

11 Hell Sagbruk og Høvleri ber om utvidelsesmulighet mot vest. Reguleringsplanen gir rom for næringsvirksomhet vest for eiendommen, men av hensyn til landbrukseiers ønske om å drive jorda en stund til er veg til ny holdeplass lagt lengst øst for ikke å dele opp eiendommen ytterligere siden det er sannsynlig at veg til ny holdeplass kommer før næringsområdene. Veg til ny holdeplass kan i framtidig plan flyttes vestover og gi rom for utvidelse for Hell Sagbruk og Høvleri i en detaljplan. Dette forutsetter at de tar initiativ for dette den dagens landbruksarealet frigis til næring. Fylkeskommunen ber om at det settes klarere kriterier mhp når det stilles krav om detaljplan for næringsområdene. Dette er ivaretatt ved endring i reguleringsbestemmelsene. Endringer i planforslaget etter høring Endringer i reguleringsbestemmelsene: - LNFR-X områder har fått endret navn til bare X. - Rekkefølgekrav om at det skal tilrettelegges for turveg TV ved bygging av ny Jernbanebru J3. Dvs at det ved bru skal sikres turvegpassasje som henger sammen med stier langs elva. - Minste utnyttelsesgrad er lagt inn i bestemmelsene for N1-N4 og BKS 4. Minimum 3 boliger per dekar. Endring i gesimshøyde fra 7 til 8 m (som i Plan- og bygningsloven). %BRA endret fra maks 80 til maks 120 % for boliger. For nye næringsareal er %BRA satt til minst 50 %. - det er føyd til rekkefølgekrav for nye næringsareal i samsvar med ny kommuneplans arealdel (4.4.1) samt justerte bestemmelser som ikke tillater tyngre industri - krav om miljøfaglig konsultasjon rigg # og krav om landbruksfaglig konsultasjon for planer for midlertidig riggområder - klarerer kriterier for når det stilles krav om detaljplan for næringsarealene - justert tekst mhp krav til opparbeidelse av lekeareal, mer presist og flyttet til rekkefølgekrav - kjøreadkomst undergang rettighetshavere veg til stoppested er justert i kart og bestemmelser, korrigert gårds/bruksnummer til rettighetshavere og tatt ut navn - NS8175 klasse C skal gjelde alle boliger uansett byggeår samt mindre justeringer tekstlig mhp støy T 1442 (3.5.3) - krav mht kulturminner under vann - minste kotehøyde overkant gulv 2,8 m (ref. uttale fra NVE) pga flomfare, samt krav om vanntette kjellere i flomsone - generelt krav til geoteknikk (3.1) - i pkt 9.2 er det tilføyd utførende krav til bevaring av stasjonsområdet - # 14 utgår - Generelt krav til tilgjengelighet tatt ut (ivaretas av lovverk og forskrifter). Krav om tilgjengelighet i stedet for universell utforming for boliger og universell utforming på deler av lek og uteareal - krav knyttet til ny plattform og kulvert (inklusiv ivaretakelse av vannveg) og opparbeidelse av parkeringsplass PI - Bestemmelse om lukt er tatt ut - Plassering av avkjørsel til landbruksareal skal avtales med grunneier ved opparbeidelse av ny veg - Krav om tilbakeføring etter avtale med grunneier for p_v10 Endringer i plankartet:

12 - BF1 på 162/38 er tatt ut av planforslagt (regulert til landbruk L3) og veg er justert inn mot jernbanen og fram til sammenføyning med eksisterende veg. - det er tegnet inn flomsone 200 årsflom - delområdenavn som f.eks. «NLFR-X» heter nå bare «X» - bruer over jernbane, veg og elv er regulert i eget plan. - bru over Stjørdalselva er forlenget sørover - veger og grenser er målsatte - tegnet inn frisiktsoner i kryss - tegnet inn støyskjerm langs o_v1 for boliger BKS1, BKS2 og BKS3. - Revidert lengde på støyskjerm fordi boliger på 162/38 utgår - byggegrense mot jernbanen opprettholdt til 20 m for N1. - byggegrenser følger veg og er ikke tilpasset eksisterende bebyggelse. - ny plattform med ramper nord for sporet er tegnet inn øst for undergang GS3. Støyskjermer er tilpasset rampe og plattform. Planforslaget omfatter nå tosidig plattform med ramper ned til undergang på begge sider. Gårdsveg er justert etter revidert plattform og flyttet så nær jernbanen som mulig. Støyskjerming følger utbyggingen, da effekten av støyskjermen er størst ved lokalisering nær kilden. - justert adkomst til kulvert under jernbanen fra sør (øst for PI) - veg til plattform blir offentlig veg o_v2 - Bekke/elvekanal FV har fått noe justert formålsgrense samt at areal på tilgrensende byggeområder har fått byggegrense 4 m fra formålsgrense til FV - hensynssone # 11 (før LNFR-L1, nå L1) er redusert vesentlig fra 19,9 til 2 daa for å begrense konsekvensene av riggaktivitet - hensynssone #12 (før NS2, nå N) er tatt ut - hensynssone #13 er redusert fra 22,2 til 12,8 daa, daa for å begrense konsekvensene av riggaktivitet og bevare mest mulig uberørt natur. # 13 skal brukes til rigg, delelager og maskiner for bygging av ny bru. - hensynssone #14, areal F/K, er tatt ut og erstattet med regulert midlertidig anleggsveg med justert geometri, p_v10. Riggområdet tas bort og må løses annet sted og etterlater kun anleggsvegen i denne reguleringsplanen. - inntegnet avkjørselspil til J1 Endringene og konsekvensene av disse / begrunnelse er i grove trekk beskrevet tematisk tidligere i saken. Planbeskrivelsen og konsekvensutredningen er revidert mhp blant annet støykapittel, geoteknisk kapittel samt landbrukskapittel. Notat «Beskrivelse av arealbruk og konsekvenser for arealbruk og transport» er også revidert. Vurdering og konklusjon Konsekvensutredningen beskriver forslag til avbøtende tiltak. En del av disse er fulgt opp gjennom plankart og bestemmelser, andre bes tiltakshaver følge opp som beskrevet i konsekvensutredningen da tiltak ligger ut over hva reguleringsplan kan styre. Planprogrammets krav vurderes å være oppfylt. Jernbaneverket konkrete utbyggingsprosjekt er en del av reguleringsplanen. Reguleringsplanen tar opp i seg elementer som går ut over Jernbaneverkets pågående prosjekt i tillegg til bolig og næringsareal. Planen tar høyde for fremtidige sporomlegginger og behov for ny plattform nord for sporene og en adkomst til denne gjennom kulvert/undergang GS3. I første omgang vil kun søndre plattform bli bygd. Som Jernbaneverket presiserer legger ikke en reguleringsplan

13 føringer for togenes stoppemønster i framtida, men siden dette er en områdereguleringsplan vil det være riktig å sikre fleksibilitet for framtidige behov. Signaler fra NSB og Nord-Trøndelag fylkeskommune tilsier at Hell bør være stoppested for lokaltog også i framtida og med sannsynlig økt frekvens på både gods- og persontrafikk vil en søndre plattform alene gi redusert kapasitet på Hell stasjon i framtida. Jernbaneverket har ikke budsjett i sitt prosjekt til å bygge kulvert/undergang og plattform med ramper nord for sporene. Rådmannen aksepterer dette, og har gjennom planen tilrettelagt for mulig framtidig plattform nord for sporene med adkomst gjennom undergang GS3. Stasjonsmiljøet utvannes noe ved flytting av holdeplass vestover, men dette er en konsekvens av sporomlegging for økt hastighet. Rådmannen er åpen for en reguleringsendring for mindre justeringer av nordre plattform med ramper og undergang siden dette ikke er ferdig prosjektert ennå. Konsekvenser for natur og miljø i anleggfasen er redusert gjennom mindre avsatt areal til rigg og flere krav til sikring. Landbruket er i revidert planforslag bedre ivaretatt nord for jernbanen ved at et boligområde er tatt ut. Også i anleggsperioden er landbruket bedre ivaretatt gjennom reduserte riggområder. Dersom næringsområdet over tid endrer karakter kan det oppstå behov for fortau også på nordsiden av vegen gjennom næringsområdet. Dette må vurderes ved utbygging / detaljregulering. Reguleringsplanen legger til rette for fremtidig utbygging og har rekkefølgekrav som tilsier at det vil ta tid før de kan tas i bruk. Før nye næringsarealer tas i bruk skal ny adkomstveg som ikke belaster boligområdet være på plass. Det er stilt krav om at det skal tas hensyn til turveg TV langs elva ved bygging av ny jernbane bru og ved fjerning av gammel jernbanebru for å sikre rom til etablering av turveg/sti langs elva. Rådmannen anbefaler at revidert forslag til reguleringsplan vedtas.