MØTEINNKALLING. Utvalg: Regionrådet Møtested: Scandic Victoria, Lillehammer Møtedato: Tid: 08:30-12:00 og møte med næringslivet

Transkript

1 Lillehammer-regionen Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Scandic Victoria, Lillehammer Møtedato: Tid: 08:30-12:00 og møte med næringslivet Eventuelt forfall meldes til tlf / e-post: akr@vekst.lillehammer.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Orientering- og drøftingssaker : Sykehuset Innlandet faglige utfordringer og framtidig sykehusstruktur. Ved Toril Kolås, Morten Lang-Ree og Rolf Kulstad : Flyttehjelpen hvordan skal vi jobbe framover? Ved Kristin Prøven : Ny langtidsplan for Forsvarssektoren konsekvenser for regionen. Ved oberst Per Tollak Tollaksen : Kaffepause og beinstrekk : KommuneCert Status og videre arbeid. Ved Raymond Pettersen, Lillehammer kommune : Regional plan for attraktive byer og tettsteder hva innebærer forslaget for Lillehammer-regionen? Ved Per Erik Fonkalsrud : Lillehammer2016 status to uker før det braker løs! Ved Tomas Holmestad, Lillehammer : Lillehammer House status. Ved Karen Lauvålien, Visit Lillehammer : Behandling av saker

2 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/16 REGIONMARKEDSFØRER 2/16 OLYMPIATOPPEN INNLANDET - NYE PROSJEKTER /16 KOMMUNIKASJONSTILTAK FOR FRITIDSBOLIGEIERNE - SØKNAD OM STØTTE Lillehammer, Espen Granberg Johnsen regionrådsleder

3 Sak 1/16 Sak 1/16 REGIONMARKEDSFØRER Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Regionrådet /16 Regionrådet Bakgrunn: Profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie og arbeidsregion er løftet frem som et strategisk viktig satsingsområde i den vedtatte regionale næringsplanen. I forbindelse med behandlingen av planen ble det påpekt at operasjonaliseringen av dette satsingsområdet krever tilførsel av kompetanse og kapasitet og det ble derfor foreslått at man skulle opprette en stilling som regionmarkedsfører. På det daværende tidspunkt klarte man imidlertid ikke å finne tilstrekkelig finansiering til at stillingen kunne realiseres. Behovet for en regionmarkedsfører har ikke blitt mindre og Lillehammer-regionen Vekst har derfor satt saken på dagsordenen igjen. Stillingen søkes nå realisert gjennom et spleiselag mellom Regionrådet og kommunene. Fakta: Det foreslås konkret at det opprettes en treårig prosjektstilling som regionmarkedsfører. Rekrutteringsprosessen vil starte opp umiddelbart på nyåret Stillingen foreslås finansiert 50/50 med kommunale midler og partnerskapsmidler. Det tas utgangspunkt i en årskostnad på kr , med virkning fra april 2016 til og med mars Dette gir følgende fordeling over treårsperioden: Kommunale midler Partnerskapsmidler Totalt I tillegg til de direkte kostnadene knyttet til lønn og sosiale utgifter, vil det være behov for noen midler til å dekke reise- og telefonutgifter for regionmarkedsføreren og for å dekke faktiske utgifter som vil kunne påløpe i det konkrete arbeidet (betalte kampanjer i sosiale medier, film/foto, trykksaker mm.). Det foreslås at Regionrådet bidrar med kr på årsbasis i prosjektperioden til å dekke en andel av disse kostnadene. Regionrådets samlede økonomiske bidrag til arbeidet blir dermed kr pr. hele prosjektår. Side 3

4 Sak 1/16 Regionmarkedsføreren skal ha sin tilhørighet i den offensive næringsutviklingsenheten, Lillehammer-regionen Vekst. Stillingen som regionmarkedsfører skal knyttes direkte opp mot realiseringen av mål og delmål som er definert i regional næringsplan. Hovedmål: Lillehammer-regionen skal være blant Norges mest attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Delmål: Bidra til kommunenes målsetninger om fremtidig befolknings- og sysselsettingsvekst. Økt synlighet og oppmerksomhet blant definerte målgrupper. Lillehammer-regionens næringsliv skal være bedre kjent i Norge og i utvalgte internasjonale markeder. Bidra til å skape et stolthets- og samarbeidssamfunn. Det skal særlig arbeides med følgende tiltaksområder: Gjøre det enkelt å flytte hit. Skape stolthet og tilbakeflyttingslyst. Utnytte tilflyttingspotensialet i studentmassen. Felles profileringsplattform og markedsføring, herunder utarbeide og implementere en kommunikasjonsplan. Vurdering: Gjennom undersøkelser, senest en undersøkelse gjennomført av Oppland fylkeskommune ifm. Oppland+ prosjektet til fylkeskommunen, vet vi at Lillehammer-regionen, i forhold til andre sammenlignbare regioner, har en tilnærmet unik stilling, med tanke på kjennskap og positive assosiasjoner hos folk. Regionen har både en attraktiv småby med storbykvaliteter, og muligheter for en landlig livsstil og et aktiv bygdemiljø. Totalt sett kan regionen by på stabilt klima og vakker natur, varierte bo- og arbeidsmuligheter, kultur-, frilufts- og aktivitetstilbud. Samtidig er det slik at selv om Lillehammer-merkevaren er sterk og regionen fremstår som godt kjent og attraktiv i dag, må merkevaren pleies og videreutvikles. Dette skjer ikke av seg selv. Regionen har generelt en stabil vekst i befolkningen, men veksten er lavere enn landsgjennomsnittet og regionens samlede vekstambisjon i årene som kommer er større enn det dagens tendens tilsier. Regionen sterke og positive posisjon i folks bevissthet tatt i betraktning, er det også rimelig å påstå at potensialet er større enn det vi klarer å ta ut i dag. Videre er det åpenbart at befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling må henge sammen. Mange mener at mangel på arbeidsplasser i dag er en av de største utfordringene for tilflytting til regionen. Samtidig mener forskere at fremtidens arbeidsplasser i stor grad skapes av arbeidstakerne selv. Arbeidet med å utvikle regionens bostedskvaliteter og tilrettelegge for vekst og utvikling i regionens næringsliv, må derfor gå hånd i hånd med arbeidet for å synliggjøre regionens attraktivitet for potensielle tilflyttere, herunder både de som søker jobber hos eksisternede Side 4

5 Sak 1/16 arbeidsgivere i regionen, de som tar med seg en bedrift og de som går med en gründer i magen. Dette var bakgrunnen for at profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie- og arbeidssted ble innlemmet som et viktig strategisk satsingsområde i Regional næringsplan. Skal man lykkes, kreves det imidlertid personer med kompetanse og tid til å arbeide med saksfeltet. I stadig flere regioner innser man dette. I vårt nærområde har f.eks. Hamarregionen allerede en regionmarkedsfører og Gjøvikregionen er nå i en ansettelsesprosess for en tilsvarende stilling. I en situasjon der stadig flere regioner legger økt vekt å kommunisere attraktivitet og konkurransen om både folk og bedrifter blir sterkere, er det nødvendig at regionmarkedsføring settes høyere på dagsordenen også i Lillehammer-regionen. Med dagens bemanningssituasjon er det verken kompetanse eller kapasitet i Lillehammer-regionen Vekst til å arbeide langsiktig, strategisk og med tilstrekkelig tyngde med dette. Konklusjon: Med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefaler regionkoordinator at Regionrådet bidrar økonomisk til å sette regionmarkedsføring på dagsordenen gjennom å medfinansiere en stilling som regionmarkedsfører i tråd med det som skisseres i denne saka. Saka legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet slutter seg til at det bør opprettes en stilling som regionmarkedsfører i Lillehammer-regionen. Regionrådet bidrar til å dekke kostnadene ved en slik stilling med inntil 50%, begrenset oppad til kr på årsbasis i en treårig prosjektperiode, med virkning fra april 2016 til og med mars I tillegg ytes det et bidrag på kr pr. prosjektår i den samme perioden til å dekke en andel av driftskostnadene knyttet til stillingen. Ved en vesentlig reduksjon i størrelsen på partnerskapsmidlene kan stillingen tas opp til ny vurdering. Dette gir følgende fordeling av tilsagte midler over treårsperioden: Andel av lønnskostnader Andel av driftskostnader Første år av tildelingen belastes allerede avsatte midler til regionmarkedsføring i budsjettet for 2015, mens de to siste årene i prosjektperioden belastet budsjettet for 2016, 2017 og Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 5

6 Sak 1/16 Behandling/vedtak i Regionrådet den sak 13/15 Behandling: Saken utsettes til neste regionrådsmøte Vedtak: V E D T A K : Saken utsettes til neste regionrådsmøte Side 6

7 Sak 2/16 Sak 2/16 OLYMPIATOPPEN INNLANDET - NYE PROSJEKTER 2016 Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 16/356-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Regionrådet Bakgrunn: Regionrådet har vedtatt å kanalisere brorparten av sine disponible midler inn i realiseringen av regionale næringsplan. I tillegg til dette ble det imidlertid i handlingsplanen for 2016 avsatt midler til å støtte opp under de av regionens langsiktige satsingsområder som ikke naturlig faller inn under denne. Regionrådet var i sin tid en av initiativtakerne bak det treårige prosjektet som ledet fram til etableringen av Olympiatoppen (OLT) Innlandet som et permanent, regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen-paraplyen fra 1. januar Regionrådet bidro også til grunnfinansiering av arbeidet i en oppstartsfase som løp ut I tillegg har Regionrådet vært og er en aktiv bidragsyter inn i arbeidet med å bygge opp kompetanse og tilbudet i senteret, gjennom medfinansiering av en rekke prosjekter. Støtten til arbeidet med å bygge opp den idrettsmedisinske kompetansen i senteret har vært spesielt viktig i så måte, herunder utvikling og etableringen av en ordning med idrettslege og tilbud innen kosthold, ernæring, idrettspsykologi og idrettsfysiologi. I tillegg til det idrettsmedisinske har Regionrådets støtte opp under prosjekter som har satt fokus på morgendagens (potensielle) toppidrettsutøvere. Arbeidet har vært spisset mot idrettsungdom med tilhørighet i de tre kommunene i Lillehammer-regionen. Det er to prosjekter av denne typen som vil pågå med regionrådsfinansiering også i Det ene omhandler forebygging av spiseforstyrrelser og retter seg mot elever i regionens ungdomsskoler og videregående skoler. Dette er således et prosjekt som ikke bare favner idrettsungdom, men ungdom i vid forstand. Det andre har fokus på å bygge et godt trenermiljø på tvers av særidrettene for å sikre at ungdom i alderen år trener riktig og etter OLT sin filosofi og utviklingstrapp, der målet er at «flest mulig skal holde på lengst mulig» og å gi dem en livslang kjærlighet til idretten. Fakta: I tillegg til de ovennevnte og pågående utviklingsprosjektene, vedtok Regionrådet gjennom handlingsplanen for 2016 å avsette en ramme på kr til nye idrettsrelaterte utviklingsprosjekter i inneværende år. OLT Innlandet søker nå Regionrådet om støtte til to nye prosjekter. Disse ble presentert muntlig for Regionrådet i november 2015 og beskrives nærmere under: Side 7

8 Sak 2/16 1. Oppbygging av kompetanse innen testing Det er et uttalt mål for OLT sentralt at testsenteret på Lillehammer skal ha samme kvalitet på tjenestene som testsentret på Toppidrettssenteret i Oslo. For at dette skal bli tilfelle, er det behov for å supplere dagens idrettsfysologiske tilbud med en testleder i 15% stilling. Det søkes om støtte til å dekke 50 % av kostnadene til oppbygging av et tilbud innen testing for 2016 og 2017 med kr pr. år. 2. «Fra barn til ungdom» - kompetanseheving av støtteapparatet (trenere, ledere og foreldre) Formålet med prosjektet OLT Innlandet nå tar initativ til, er å utvikle gode miljøer for regionens utøvere i aldergruppen år og derigjennom motvirke det store frafallet som ofte oppstår i overgangen mellom barne- og ungdomsidretten. En viktig del at dette er å skolere trenere i OLT sin filosofi og utviklingstrapp, slik at treninga legges opp på de unges premisser. Det tas sikte på å starte opp første seminar i mars 2016 og gjennomføre opplegget i alle klubber med lagidrett i regionen i løpet av Tilsvarende opplegg skal gjennomføres i alle klubber med individuell idrett ila Det søkes om støtte til å dekke 50 % av kostnadene til gjennomføring av tilbudet med kr for 2016 og kr for Midlene vil gå til å dekke kostnader til leie av lokaler, utstyr og godtgjørelse til innleide kurslærere. De som er ansatt i OLT Innlandet vil også bruke av sin arbeidstid i oppbygging og gjennomføring av seminarene. Kostnader pr år: Lokalleie Utstyr til klubbene Utstyr til OLT Brosjyrer/materiell Kursholdere Reisekostnader Vurdering: Lillehammer-regionen huser en rekke store idrettsarrangement, er bosted for svært mange toppidrettsutøvere, spesielt innen vinteridrettene, og har sterke klubber som arbeider med utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere, så vel som med breddeidrett. Den profilen og synligheten idretten gir regionen, bidrar til å bygge opp under regionens attraksjonskraft for tilflytting av aktive og idrettsinteresserte mennesker og for utvikling av idrettsrelatert næringsvirksomhet. Infrastruktur som anlegg, løyper, idrettsrelaterte (høg)skoletilbud og OLT Innlandet, representerer en viktig ramme for videreutvikling av regionens profil og attraksjon. Dette er viktige årsaker til at idrett over flere år har vært et prioritert satsingsområde for Regionrådet. Oppbygging av kompetanse innen testing For å sikre regionens attraktivitet for framtidige og nåværende toppidrettsutøvere er det viktig at utøvere og trenere får den hjelpen de trenger lokalt. OLT Innlandet har bidratt til Side 8

9 Sak 2/16 oppbygging av testsenteret på HiL, og det brukes i dag blant annet av Olympiatoppens stipendutøvere og landslagsutøvere med tilknytting til regionen, av NTG, kraftsentrene og regionlagene, samt av studentene med toppidrettsstatus på HiL. Idrettsfysiologen kompletterer den tverrfaglige idrettsmedisinske gruppen, spesielt med tanke på opptrening etter skader og tolkning av testresultater. Ved å supplere den kompetansen som er bygget opp innen idrettsfysiologi med en testleder vil man få et fullverdig tilbud i forhold til testing og oppfølging. OLTs kompetanse innen testing vil bli en viktig støtte for trenerne i forhold til idrettsspesifikk testing under trening og konkurranse. «Fra barn til ungdom» - kompetanseheving av støtteapparatet Man ser i dag at frafallet i idretten er stort i overgangen mellom barne- og ungdomsidretten (12-14 år). Dette er en utfordring i både i et folkehelseperspektiv og fordi det medfører at potensielle talenter glipper før de har fått sjansen til å utvikle seg. Mye av treninga for denne aldergruppa er for spesifikk og prestasjonsretta og den tar i for liten grad inn over seg de store forskjellene i fysisk og mental utvikling som kjennetegner barn/ungdom i denne aldersgruppen. Dette gjør at mange går tidlig lei og gir seg, og mange mangler det nødvendige grunnlaget for å fortsette med idretten etter hvert som de blir eldre. Det er derfor behov for å arbeide målrettet for å heve kompetansen hos apparatet rundt utøvere i aldersgruppen år (foreldre, trenere, lagledere), for å sikre at overgangen fra barne- til ungdomsidretten blir best mulig for flest mulig. Det vil bli lagt vekt på betydningen av å legge opp treninga på de unges premisser, lære opp trenerne i basistrening slik at de legger dette inn i sine økter, samt jobbe med forståelsen for at i denne alderen er det svært bra å være med i flere idretter. På denne måten vil man også motvirke dagens tendens der stadig flere og yngre utøvere trener som toppidrettsutøverne med alle de komplikasjoner dette kan medføre Lagidrettene favner svært mange barn og unge fra alle sosiale lag og bakgrunner i regionen. Frafallsproblematikken knyttet til overgangen mellom barne- og ungdomsidretten er imidlertid særdeles stor i mange av disse. Undersøkelser viser eksempelvis av ¾ av unge som spiller fotball i regionen slutter ila ungdomsskolen. Fra et folkehelse- og inkluderingsperspektiv bør derfor lagidrettene også være en viktig målgruppe for arbeidet, selv om regionen er mer kjent for individuelle idretter og spesielt vinteridretter. Det vurderes derfor som svært positivt at det skisserte prosjektet vil ha et særlig fokus på lagidrettene. Konklusjon: Idretten er viktig for Lillehammer-regionen og Olympiatoppen Innlandet er en viktig bidragsyter i denne sammenheng, både med tanke på tilflytting og utvikling av (morgendagens) toppidrettsutøvere. De to skisserte prosjektene representerer en videreutvikling og komplettering av det arbeidet som OLT Innlandet har bedrevet over flere år og som Regionrådet har vært med på å bygge opp. Prosjektene bygger opp under den generelle kompetanse i OLT og bidrar dermed til å styrke OLTs posisjon som kompetansesenter, samtidig som de har en klar regional forankring og potensiell stor betydning for regionens egne idrettsungdommer, enten de skal utvikles til toppidrettsutøvere eller få livslang glede av idretten. Regionkoordinator mener derfor at Regionrådet bør støtte opp under prosjektene med de omsøkte beløpene. Side 9

10 Sak 2/16 Regionkoordinator legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet gir tilsagn om støtte til prosjektene: 1. Oppbygging av kompetanse innen testing med kr for 2016 og kr for «Fra barn til ungdom» - kompetanseheving av støtteapparatet med kr for 2016 og kr for Tilsagnet for 2017 betinger at partnerskapsmidlene for 2017 opprettholdes på minimum samme nivå som i inneværende år. I 2016 disponeres midlene fra rammen som ble avsatt til nye idrettsrelaterte prosjekter i Regionrådets handlingsplan for Lillehammer, 19. januar 2016 Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 10

11 Sak 3/16 Sak 3/16 KOMMUNIKASJONSTILTAK FOR FRITIDSBOLIGEIERNE - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 16/470-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Regionrådet Bakgrunn: Fritidboligsektoren ble i 2015 forankret som et viktig strategisk satsingsområde for Visit Lillehammers virksomhet. I Regional næringsplan for Lillehammer-regionen vektlegges også arbeidet med å øke verdiskaping fra fritidssektoren. Og tilsvarende er fritidboligsektoren en viktig satsing for Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen, slik den er omtalt i strategiplan for Visit Lillehammer ved Snowball søker Regionrådet i Lillehammer-regionen om kr i 2016 og i 2017 til et prosjekt med formål å utvikle og igangsette løpende kommunikasjonstiltak til fritidsboligeiere i de syv kommunene innunder Visit Lillehammerparaplyen. Regionrådet i Midt-Gudbrandsdalen søkes om tilsvarende beløp. Fakta: Det skisserte prosjektet omfatter følgende hovedaktiviteter: 1. Kartlegging av informasjonsbehovet til fritidsboligeierne Det er gjort en rekke hytteundersøkelser i regionen. Hovedfunn og eventuelle områder med behov for ytterligere kunnskap skal identifiseres. Når dette er gjort vil det innkalles til møter med et utvalg av velforeningslederne, samt en fokusgruppe av utvalgte fritidsboligeiere for å få utfyllende kunnskap om hva de ønsker mer informasjon om og på hvilken måte. Svaret fra denne kartleggingen vil bidra til justeringer av de øvrige hovedaktivitetene. 2. Registrering av adresser / kontaktinfo utvikling av database Det er i utgangspunktet krevende å få tak på hjemstedsadresser og e-postadresser til fritidsboligeierne, i tillegg til å holde denne databasen løpende oppdatert. Prosjektet vil se på ulike måter for å i) skaffe kontaktinfo (adresser og e-post) til alle hytteeiere, ii) bygge og vedlikeholde database og iii) bruke basen til informasjonstiltak (se punkt 3 og 4). En mulig løsning er å inngå samarbeid med leverandør av online administrasjonsverktøy som gir muligheter for å nå ut med informasjon som nyhetsbrev, sms mm til målgruppen, i tillegg til at velforeninger kan bruke dette som administrasjonsverktøy mot deres medlemmer. Fordelen med et slikt system vil være et vinn-vinn samarbeid mellom destinasjonsselskap/formidler av opplevelser og Side 11

12 Sak 3/16 velforeninger som kjenner sine områder. Systemet gjør det mulig å selektere hvilke destinasjoner/områder som skal få informasjon, i tillegg til en løsning som bidrar til jevnlig oppdatert informasjon. En ulempe som må undersøkes, er hvorvidt vi blir for avhengig av velforeningene og deres samtykke til informasjonsarbeidet. Derfor vil prosjektet også se på andre muligheter for å nå hytteeierne direkte. 3. Digital kommunikasjon Målgruppen skal også nås med ulike digitale kommunikasjonstiltak, deriblant nyhetsbrev, sosiale medier og nettside(r). Det skal først utarbeides en strategi for de ulike kanalene mht innhold, regularitet, ansvar mm. Deretter skal denne implementeres og driftes. 4. Øvrige tiltak Det er igangsatt ulike aktiviteter som retter seg mot den samme målgruppen som hyttemesse (på trappene), stands ifm arrangement mm. I tillegg er det utarbeidet et familiekort som gir rabatter til familier på ferie i regionen. Dette kan videreutvikles og innlemmes i et lojalitetskort rettet mot fritidsboligeierne. Det skal også utvikles et velkomstbrev til kjøpere av tomter / hytter med formål å få de inn i databasen og kunne kommunisere med dem. I prosjektet vil det også føres dialog med hyttemagasinene som gis ut i regionen om det er muligheter å koordinere både innhold og distribusjon med mål å nå alle hytteeierne i regionen. Prosjektleder vil være Karen Lauvålien i Visit Lillehammer/Snowball. Det vil opprettes en prosjektgruppe bestående av prosjekteierne og øvrige samarbeidspartnerne. Prosjektet vil ha 2 års varighet med oppstart 1. mars 2016 og ferdigstilling 1. mars Budsjett Prosjektledelse , ,- Underleveranser (databaseutvikling), innkjøp , ,- SUM , ,- Finansiering Regionrådet for Lillehammer-regionen , ,- Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen , ,- SUM , ,- Det vil også legges inn en betydelig næringsfinansiering, både i kroner og ikke mist i timer. Et oppdatert budsjett- og finansieringsplan vil utarbeides ved oppstart. Vurdering: Det er ca fritidsboliger i Visit Lillehammer sitt nedslagsfelt og antallet er i stadig vekst. Det er estimert at fritidsboligene i reiselivsregionen står for ca 1,22 millioner gjestedøgn på årsbasis. Den regionale verdiskapingen fra fritidsboligsektoren er betydelig både knyttet til utvikling, oppføring/utbedring og omsetning av fritidsboliger, så vel som av til bruken av disse. Side 12

13 Sak 3/16 I Regional næringsplan påpekes det at det er et betydelig potensial for å ta ut enda større verdiskaping fra sektoren, gjennom et mer systematisk arbeid med de ulike delene av verdikjeden knyttet til fritidsboligene. Dette er også bakgrunnen for at fritidsboligsektoren og er løftet fram som et prioritert satsingsområde i planperioden. Det skisserte kommunikasjonsprosjektet retter seg spesifikt mot den delen av verdikjeden som omhandler bruken av fritidsboligene. Tiltakene som skisseres i prosjektet harmonerer godt med de behovene som er identifisert gjennom arbeidet med Regional næringsplan. Ved å utvikle gode og varierte kommunikasjonskanaler og kommunisere relevant innhold, bør det være mulig å motivere eksisterende og framtidige fritidsboligeiere/brukere til både økt oppholdstid i fritidsboligen, og til økt regionalt kjøp av varer, tjenester og opplevelser under oppholdet. Regionkoordinator mener det er riktig å ta utgangspunkt i Visit Lillehammer som organisatorisk overbygning og geografisk område, når man skal gå i gang med et målrettet kommunikasjonsarbeid mot fritidsboligsektoren. En kommunikasjonsplattform rettet mot fritidsboligsektoren inn under Visit Lillehammer-paraplyen, vil også gi en mer helhetlig tilnærming i reisemålsutviklingen og synergieffekter knyttet Visit Lillehammers øvrige målgrupper, eksempelvis familiesegmentet. For å styrke regionens attraktivitet for framtidige fritidsboligeiere og stimulere til økt oppholdstid hos dem som allerede har hytte her, vil det dessuten være viktig å kommunisere tilbud og muligheter i hele opplevelsesregionen, ikke bare ved de ulike enkeltdestinasjonene. Konklusjon: Med bakgrunn i vurderingene ovenfor, anbefaler regionkoordinator at Regionrådet i Lillehammer-regionen innvilger den forelagte søknaden om støtte fra Visit Lillehammer. Side 13

14 Sak 3/16 Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet for Lillehammer-regionen gir Visit Lillehammer tilsagn om kr i 2016 og kr i 2017 til arbeidet med å utvikle og implementere et kommunikasjonsprosjekt rettet mot fritidsboligeierne, i tråd med de tiltak som er skissert i sakens faktadel. Tilsagnet for 2016 disponeres fra rammen som Regionrådet allerede har avsatt til arbeidet med å øke verdiskapingen fra fritidsboligsektoren, gjennom behandlingen av Regional næringsplan. Tilsagnet for 2017 betinger at partnerskapsmidlene opprettholdes på minimum samme nivå som for inneværende år. Som forutsetning for vedtaket legges følgende til grunn: 1. Regionrådet i Midt-Gudbrandsdalen støtter opp om prosjektet i tråd med det som skisseres i søknaden. 2. Næringslivet og/eller andre ikke-offentlige aktører støtter opp om prosjektet med kroner og/eller arbeidsinnsats tilsvarende minimum 50% av prosjektkostnadene. Dersom forutsetningene ikke lar seg innfri, skal saken legges fram for ny behandling i Regionrådet. Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 14