UNESCO LITTERATURBY - SØKNAD OM STØTTE TIL SØKNADSPROSESS

Transkript

1 Lillehammer-regionen Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: GD-bygget Møtedato: Tid: 08:30-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 10/16 UNESCO LITTERATURBY - SØKNAD OM STØTTE TIL SØKNADSPROSESS 11/16 STUDENTREGIONEN LILLEHAMMER Lillehammer, Espen Granberg Johnsen regionrådsleder

2 Sak 10/16 Sak 10/16 UNESCO LITTERATURBY - SØKNAD OM STØTTE TIL SØKNADSPROSESS Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 223 C45 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Regionrådet Bakgrunn: UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. «Creative cities» er et initiativ som ble startet opp i 2004 med formål om å fremme samarbeid mellom byer som har identifisert kreativitet som en strategisk faktor for bærekraftig byutvikling. Det er etablert Creative cities-nettverk innen litteratur, film, musikk, håndverk og folkekunst, design, «media arts» og gastronomi. Det arbeides når for å fremme Lillehammers kandidatur som Creative City innen litteratur. Fakta: Lillehammer søkte om å bli UNESCO litteraturby i 2013/14, men da ble ingen norske byer tatt inn som Creative City. De nasjonale fagmiljøene/organisasjoner og de eksisterende UNESCO litteraturbyene støttet Lillehammers kandidatur. UNESCOs kommisjon anbefalte sterkt Lillehammer å søke igjen. Det er svært sjelden en by har fått denne status ved første forsøk. Sommeren 2015 var en ny søknadsfrist. Da ble Bergen, som første norske by, creative city innen gastronomi. Lillehammer avventet denne søknadsrunden pga kort frist, samt uklarheter knyttet til hvilke forutsetninger som ville bli lagt til grunn i vurderingen av søkerbyene. Det er idag 20 creative cities innen litteratur. Neste søknadsfrist er i 2017 og det tas nå initiativ til å rigge en ny søknad fra Lillehammer-regionen. I den forbindelse søker en bredt sammensatt prosjektgruppe, under ledelse av Lillehammer kommune, Regionrådet om kr i støtte til søknadsarbeidet. Søknaden vil bygge på grunnlagsarbeidet med forrige søknad. Det legges opp til en intensiv prosjektperiode høsten 2016, med arbeid med selve søknaden og forankring nasjonalt og internasjonalt. Det vil bli lagt vekt på å synliggjøre tydeligere vår «kreative kapital» og hva vi kan bidra med i nettverket, få fram mer konkret hva satsingen innebærer og hvilke effekt/ringvirkninger som kan forventes. Organisering av prosjektet Det skal etableres ei prosjektgruppe med representanter fra Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene, Nansenskolen/Nansen fredssenter, Lillehammer Museum/dikterhjemmene, Høgskolen i Lillehammer, Opplandfylkeskommune og Lillehammer kommune. Representanter fra reiseliv, Kunnskapsverket, Lillehammer-regionen Vekst m.v. tiltrer ved behov. Det vil være byen Lillehammer som offisielt søker om status som UNESCO Litteraturby, men arbeidet bygger på et bredt samarbeid mellom regionens sterke miljøer og institusjoner. Side 2

3 Sak 10/16 Budsjett Prosjektledelse + delutredninger, ca 2 månedsverk Kr Research, kontakt med UNESCOs litteraturbyer, den norske UNESCOkommisjonen, Paris, nasjonalt litteraturmiljø, lobbyarbeid, relasjonsbygging mm Presentasjonsmateriell, inkl brosjyre for «litteraturbyen og regionen Lillehammer», digital presentasjon, informasjonsarbeid Kr Kr Møter, overhead, diverse Kr Estimert arbeidsinnsats fra samarbeidspartnerne og deltakelse i prosjektgruppe mv. Kr Sum Kr Finansiering Lillehammer kommune Kr Oppland fylkeskommune (innvilget) Kr Andre samarbeidspartnere Kr Regionrådet for Lillehammer-regionen Kr Sum Kr Vurdering Litteratur er et varemerke for Lillehammer-regionen med Norsk Litteraturfestival, bibliotekene og Litteraturhus Lillehammer, Nansenskolen og dikterhjemmene Bjerkebæk og Aulestad som hovedaktører. Det er også flere forfattere, både innen skjønn- og faglitteratur, som bor og virker i regionen. Sammen med status som friby for forfulgte forfattere markerer dette Lillehammer og regionen internasjonalt innen litteratur og ytringsfrihet. Litteraturfeltet er det kulturområdet hvor vår region har størst tyngde, så vel nasjonalt som internasjonalt. Status som UNESCO Litteraturby vil åpenbart bygge opp under regionen som en attraktiv kulturregion, og ikke minst bety mye for videre utvikling av eksisterende og potensielle nye aktører innen litteraturrelatert virksomhet i regionen. Arbeidet for å oppnå status som UNESCO Litteraturby er forankret i Regional næringsplan og i Lillehammer kommunes kulturstrategi. Det nasjonale kompetansesenteret for kultur og næring, Kunnskapsverket, er etablert i Lillehammer. Fylkeskommunens kulturstrategi er vedtatt og der er litteratur løftet fram som et konkret område der Oppland har og skal utvikle nasjonal og internasjonal posisjon. Det har vært møte med fylkeskommunen som vil engasjere seg sterkere i selve søkeprosessen denne gang. Fylkeskommunen støtter ordning med kunstnerresidenser. Bjerkebæk har utviklet tilbud for artist in residence der den første Side 3

4 Sak 10/16 forfatter har kommet og arbeidet i en periode i samarbeid med Norsk litteraturfestival. Som friby for forfulgte forfattere deltok Lillehammer på ICORNs General Assembly i Paris med 6 personer tidligere i vår og knyttet strategiske kontakter. I konkurranse med flere andre byer ble Lillehammer tildelt den internasjonale fagsamlingen for alle verdens fribyer (ICORN) og skribentorganisasjonen PENs internasjonale konferanse i samarbeid med bl.a. litteraturfestivalen i I den anledning deltok delegasjoner fra ICORN og PEN under årets litteraturfestival og møtte kommune, fylkeskommune, Lillehammer Museum/dikterhjem, festivalen mv. I tillegg har Litteraturhus Lillehammer et sterkt program å vise til som viktig arena for litteratur og debatt. Samarbeid og erkjennelse av litteratur som satsingsområde er styrket, også med utvikling av de øvrige samarbeidsmiljøene. Mulighetene for å nå opp i konkurransen om litteraturbystatus vurderes derfor å være betydelig styrket siden forrige søknadsrunde. Konklusjon Lillehammer-regionen har en sterk posisjon innen litteraturfeltet. Det er potensial for å videreutvikle denne ytterligere og status som UNESCO Litteraturby vil være et svært viktig bidrag i så måte. Det anbefales derfor at Regionrådet støtter den forelagte søknaden med det omsøkte beløp. Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet gir tilsagn om kr i støtte til arbeidet med å utarbeide og forankre en søknad om status som UNESCO Litteraturby. Tilsagnet tas fra midlene som er avsatt til kulturbasert næringsutvikling gjennom i Regionrådets handlingsplan og Regional næringsplan. Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 4

5 Sak 12/16 Sak 11/16 STUDENTREGIONEN LILLEHAMMER Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Regionrådet Vedlegg: Plan for utvikling av Gjøvik om universitets- og studentby Sammendrag: De anbefales at det igangsettes et studieregionprosjekt i Lillehammer-regionen. Prosjektet skal være et bredt sammensatt samfunnsprosjekt som skal gjøre regionens utdanningsinstitusjoner enda mer attraktiv for elever og studenter, involvere elever/studenter mer i Lillehammer-samfunnet og i større grad enn i dag utnytte potensialet som ligger i studentene som fremtidige innbyggere i regionen. Bakgrunn: Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP), Lillehammer Studentorganisasjon (LiSt) og Høgskolen i Lillehammer (HiL) tok i månedsskiftet mars/april initiativ overfor regionrådet ved rådets leder for å diskutere muligheten for et studieregionprosjekt i Lillehammer. Bakgrunnen var SOPP sine gode erfaringer med et tilsvarende prosjekt i Gjøvik. Et prosjekt som blant annet resulterte i en kommunal plan for utvikling av Gjøvik som universitets- og studentby (ligger vedlagt). Lillehammer har ikke helt de samme utfordringene som Gjøvik, men mange er sammenfallende, og det ble raskt en felles oppfatning om at et prosjekt kunne være hensiktsmessig. Høgskolen i Lillehammer har oppunder 5000 studenter, og studentene setter sitt klare preg på regionen. Studentene er viktige arbeidstakere, særlig i handels- og servicenæringen, de er sentrale på flere av regionens fotballlag, de står bak festivaler og andre arrangementer og de legger igjen mye penger i regionen. Budsjett Prosjektet har foreløpig følgende budsjett: Prosjektledelse Reisekostnader/inspirasjonsturer Møtekostnader Øvrige kostnader Finansiering Eksisterende lønnsmidler Lillehammer-regionen Vekst (regionmarkedsfører) Regionrådet Side 5

6 Sak 12/16 SOPP HiL Dersom prosjektet kommer opp med tiltak som krever ytterligere ressurser til gjennomføringen, vil det komme opp som egen sak senere. Fakta: Det jobbes for tiden med en fusjon mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Det forventes vedtak i høgskolenes styrer i september, og eventuell effektuering fra årsskiftet. HiL er den soleklart største høyskolen i regionen, men regionen har også Forsvarets Ingeniørhøyskole på Jørstadmoen. Denne skolen uteksaminerer omtrent 40 høykompetente cyberingeniører hvert år. De videregående skolene i regionen tiltrekker seg også elever utenfra regionen. Særlig gjelder dette Norges Toppidrettsgymnas, men også Gausdal Videregående skole og Lillehammer Videregående skole får en betydelig del av elevene sine fra utenfra regionen. Begrepet studieregion brukes bevisst til forskjell fra studentregion. Studieregion favner om både studentene og det faglige tilbudet som tilbys på skolene, mens begrepet studentregion kun omfatter studentene. Vurdering: Studentene ved høyskolene utgjør en befolkning andel av personene som til enhver tid befinner seg i regionen, og setter utvilsomt sitt preg på regionen. Enten det er som arbeidstaker, kunde, idrettsutøver, trener, ildsjel, arrangør eller ved å skrive oppgave for næringslivet. Likevel finnes det ingen felles planer for hvordan studieregionen Lillehammer bør og kan utvikles. Gjøvik har nylig gjennomført et studiebyprosjekt, med aktører fra ulike deler av samfunnet involvert. Prosjektledelsen har ligget hos Regionrådet i Gjøvikregionen, og Gjøvik kommune har også deltatt aktivt sammen med HiG, Industribygg, SOPP og studentene. Gjøvik har hatt følgende hovedtemaer i sitt prosjekt: Overordnede strategier Campusutvikling Bolig Omdømme og studentrekruttering Kobling studenter og arbeids- og næringsliv Kultur, sosiale aktiviteter og studentfrivillighet Gjøvik oppsummerer sine erfaringer med prosjektet slik: «Studiebyprosjektetet har økt forståelsen for hvor viktig studentene og utdanningsinstitusjonene er for byen, regionen og næringslivet. Den felles bevisstheten har satt studiebyen på agendaen i Gjøvik kommune, både politisk og administrativt. Dette har gjort at det er blitt et sterkere og mer integrert samarbeid rundt utviklingen av høgskole og fagskole, og at man har kunnet jobbet mer strategisk overfor NTNU i fusjonsprosessen.» Side 6

7 Sak 12/16 I den samme oppsummeringen påpekes det samtidig at det har vært utfordrende å implementere alle tiltakene som er satt opp, grunnet mangelen på dedikerte ressurser til å gjennomføre. Lillehammer-regionen bør lære av dette, gjerne ved en kombinasjon av færre tiltak og mer ressurser i gjennomføringsfasen. Et studieregionprosjekt kan knyttes opp til planer i regionen på flere områder. I regional næringsplan er HiL og studentene der sentrale i flere strategier, hvorav de to mest konkrete er: Kapittel 2. Strategi: Identifisere og fasilitere samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og FoU Kapittel 5. Strategi: Utnytte tilflytningspotensialet i studentmassen I kommuneplanens samfunnsdel i Lillehammer kommune omtales både Storhove som innovasjonssenter og samarbeidsarena, og på mer generell basis koblingen mellom næringsliv, FoU, offentlig virksomhet og frivillig sektor, som sentrale samarbeidsprosjekter. Et studieregionprosjekt har god forankring i gjeldende planverk, og sammen med erfaringene fra Gjøvik vurderes det som riktig å sette i gang et slikt prosjekt på Lillehammer. Målsetningene med et slikt prosjekt kan være flere, og må defineres tydeligere, men noen overordnede målsetninger kan settes opp: Økt antall kvalifiserte søkere til skolene Flere studenter i Lillehammer Studentene som gode ambassadører for regionen etter at de flytter Øke nytten av studentene som ressurs for Lillehammer-samfunnet Det er for tidlig å være eksplisitt på hvilke temaer som skal inngå i et prosjekt i Lillehammerregionen. Samtidig er det allerede gjort noen vurderinger av mulige innfallsvinkler, som det er enighet om i forarbeidet som er gjort til nå: Koblingen mellom studenter/akademia og samfunnet for øvrig. Dette anses viktig både fordi studenter og ansatte ved høyskolen er ressurser som bedre kan komme til nytte for samfunnet rundt, og fordi sterkere kobling gir mer tilhørighet til regionen og dermed større sjanse for å bli værende eller flytte tilbake senere Internasjonalisering. Lillehammer er i dag en internasjonalt anerkjent region, i stor grad koblet til idrettsarrangementer, men er ikke internasjonal i betydningen av at internasjonal arbeidskraft og studenter kommer til byen i stor grad. Dette er ikke nødvendigvis feil, men det er noe som bør vurderes på et strategisk grunnlag Campusutvikling. Hvordan skal høyskolecampuset utvikle seg, og i så fall hvor? Skal campusutvikling kun foregå på Storhove, eller kan man tenke seg en spredt campusutvikling? Markedsføring av studentregionen Lillehammer for å sikre fortsatt god rekruttering og for generell profilering av regionen som et attraktivt sted å være Siden prosjektet anses å være svært relevant for å realisere regional næringsplan, ønsker Lillehammer-regionen Vekst og stille regionmarkedsføreren til disposisjon som prosjektleder. Dette reduserer behovet for ny finansiering til kroner fra Regionrådet. I tillegg er SOPP og HiL utfordret til å stille med kroner hver til prosjekt-gjennomføringen. Det vil opprettes en styringsgruppe som vil få ansvaret for å styre prosjektleder. I denne styringsgruppen bør det være minst en representant fra Regionrådet, i tillegg til at det Side 7

8 Sak 12/16 anbefales at regionrådskoordinator blir en del av styringsgruppen. Utover dette vil SOPP, HiL og LiSt være naturlige deltakere i styringsgruppen, og det vil også forsøkes å få med en representant for næringslivet. Prosjekteierskapet vil være delt mellom Regionrådet, SOPP, HiL og LiSt. Dette sikrer bred forankring og involvering fra disse sentrale partene. Konklusjon: Det anbefales at det settes i gang et Studieregionprosjekt fra august Prosjektet finansieres primært gjennom eksisterende lønnsmidler i Lillehammer-regionen Vekst, i tillegg til kroner fra Regionrådet og fra hver av samarbeidspartnerne HiL og SOPP. Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet støtter at det settes i gang et Studieregionprosjekt og at regionmarkedsfører fungerer som prosjektleder for arbeidet Det bevilges kroner til prosjektet Regionrådet ønsker én representant i styringsgruppen for arbeidet Prosjektmandatet vedtas av styringsgruppen, og orienteres om i Regionrådet 16. september Det forutsettes at HiL og SOPP bidrar med minimum kr hver til prosjektgjennomføringen Lillehammer, 11. mai 2015 Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 8