Saksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato: BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen blir økt produksjon løftet fram som en av hovedmålsettingene framover, og noe det skal arbeides spesielt med i første del av planperioden. For å opprettholde kornproduksjonen bør hoveddelen av grovforproduksjonen foregå på høgereliggende arealer som ikke er egna for kornproduksjon. Produksjon i høgereliggende arealer og i fjellet gir ekstra utfordringer med tanke på god og rasjonell produksjon. Norsk landbruksrådgivning Oppland og Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen er kjent med denne utfordringen og vil prøve å øke kunnskapen og legge til rette for å bedre grovforproduksjonen i fjellet gjennom prosjektet: Bedre forproduksjon på høgereliggende engarealer Prosjektet initieres og er planlagt gjennomført i Øyer og Gausdal, som to av kommunene som er med i området for fjellandbruket, slik dette er definert av Fylkesmannen. Det er også betydelige fjellarealer i Lillehammer kommune, men fordi kommunen ikke er med i fjellandbruksatsingen, kan ikke arealene tas med i prosjektet. Kunnskapen som erverves vil imidlertid ha stor overføringsverdi. Landbrukskontoret søker nå Regionrådet om kr i støtte til prosjektet. Fakta: Hoveddelen av produksjonen i Lillehammer-regionen er i dag basert på melk- og kjøttproduksjon på storfe og sau med tilhørende grovfôrproduksjon. Kommunedelplanen viser at det er betydelig potensial for økning innen disse produksjonene, samtidig som det er underdekning i markedet for både storfe-, og sauekjøtt. Parallelt er det en tendens til at grovfôrarealene spiser seg inn over kornarealene i distriktet. Det er da en fare for at en økning av produksjonen av melk og kjøtt, kan gå ut over kornproduksjonen. Overordnet mål og sentrale spørmål i prosjektet Den overordnede målsettingen for prosjektet er definert som følger: «Stimulere til økt landbruksproduksjon på de høyereliggende dyrkingsarealer, gjennom motivering og bedre beslutningsgrunnlag for riktige tiltak og produksjon» Sentral spørsmål vil blant annet være: Hva er dekningsbidraget for generell fôrproduksjon i fjellet, hvilke investeringstiltak (eksempelvis drenering) kan iverksettes for å øke produksjonen

2 og hva er kostnadene knyttet til disse? Hvilke andre momenter er viktige for beslutningen om fôrdyrking i fjellet? Hvilke driftsmetoder er de mest optimale på disse arealene? Og med bakgrunn i dette: Hvilke arealer bør gå ut av produksjon, hvilke bør videreføres og oppgraderes, og hva slags virkemidler vil kunne stimulere til økt fôrproduksjon i de aktuelle områdene? I tillegg til å systematisere eksisterende kunnskap, skal det foretas registrering der det på 1980/- 90 tallet var forsøksfelt, for å dokumentere dagens avlingsnivå og kvalitet, og sammenligne med tidligere målinger. Det planlegges også et nytt demofelt som viser avlingspotensialet ved bruk av god agronomi som riktig kalking, gjødsling og valg av riktig såfrø, samt ulike metoder for fornying av eng. Prosjektet skal ikke fokusere på utvikling av ny kunnskap, men skal sammenstille eksisterende kunnskap og formidle denne til brukerne. Hensikten er at brukerne får et godt beslutningsgrunnlag for videre drift og utvikling av fjellarealene. Organisering Landbrukskontoret har ansvaret for prosjektet, men prosjektet styres i et samarbeid med NLR Oppland. Prosjektet administreres og driftes av en prosjektleder. Prosjektleder vil også ha ansvar for å arrangere fagarrangementer etc. Sammenstilling av fagkunnskap, oppmåling av forsøksfelt/demofelt og produksjonsfaglig kunnskap vil NLR Oppland stå for. Økonomi Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremgår under. Det er søkt om kr i støtte fra Fylkesmannen i Oppland. Søknaden er innvilget med kr og det er altså pt en underkening på kr i forhold til forelagt finansieringsplan. Fra Regionrådet søkes det om kr og det er skissert at Landbrukskontoret vil legge inn det samme i egeninnsats i form av timer og kroner. Budsjett Formål Sum Prosjektleder/egeninnsats Landbrukskontoret Øvrige kostnader, reiseutgifter etc NLR Oppland Reise etc. NLR Drift fagdager etc Innleie av Bioforsk Sum Finansieringsplan Kilde Sum Regionrådet Fjellregionen (Fylkesmannen) Egeninnsats/egne midler Sum Framdrift Følgende tidsplan er lagt til grunn i prosjektet: Tidsplan Aktivitet Finansiering

3 Detaljering prosjekt Start prosjektaktiviteter Drift Markdager Avslutte prosjekt Rapport, evaluering Vurdering: Det forelagte prosjektet er først og fremst forankret i Kommunedelplan landbruk, og har i liten grad forankring i Regional næringsplan. Landbrukskontoret har hatt møte med faglagene i landbruket for å få innspill til hva det bør arbeides med ut fra Kommunedelplan landbruk. Det kom ikke noen helt entydige signaler på hva det bør arbeides med, men på samme måte som da BondeGLØd ble initiert, ble det uttrykt ønske om at det tas initiativ for å skape en positiv ramme rundt primærproduksjonen. Det forelagte prosjektet kan således sies å være i tråd med denne tilbakemeldingen. Som nevnt er hoveddelen av produksjonen i Lillehammer-regionen er i dag basert på melkog kjøttproduksjon på storfe og sau med tilhørende grovfôrproduksjon og det er potensiale for økt produksjon på dette området. Melke- og kjøttproduksjonen er også viktig i regionen, fordi den danner grunnlag for betydelig videreforedlingsindustri og servicenæringer med mange arbeidsplasser. God forankring hos de involverte aktørene, er avgjørende for å lykkes med utviklingsprosjekter som dette. Produsentene er betalende medlemmer i Norsk landbruksrådgivning som er part i prosjektet. Indirekte er prosjektet dermed forankret hos produsentene. Landbrukskontoret melder også at de har fått direkte tilbakemelding fra produsenter, som vurderer hva de skal gjøre med sine høytliggende grasarealer. Mange er usikre på økonomien i å drenere arealer i fjellet, og på om det lønner seg å ta opp igjen enga. Det er kostnadskrevende med arealer i fjellet, med transport av husdyrgjødsel opp og fôr ned. Tilstanden på flere arealer er i dag så dårlig at det vurderes om det er riktig å gi produksjonstilskudd for dyrka areal. Hvert år må Landbrukskontoret sette arealer i fjellet ut av drift fordi det ikke har vært produksjon på arealene grunnet for dårlig drenering. Klimautviklingen, sammen med endring i maskinpark med stadig tyngre maskiner og større driftsenheter, bidrar til å øke denne usikkerheten. Likeledes gir foredlingsbedriftene uttrykk for bekymring for at leveransen fra primærprodusentene avtar og slik sett er de positive til tiltak som bidrar til økt primærproduksjon. Formidlingen av erfaringer og kunnskap som høstes i prosjektet til produsentene er også avgjørende, dersom denne skal omsettes i handling og resultere i økt prouksjon. I søknaden vises det til at man gjennom markdager og fagarrangement skal stimulere til økt aktivitet i dette prosjektet. Dette er åpenbart viktige kanaler for å kommunisere med produsentene om temaet, men også formidlingsarbeidet bør settes i system og omfatte ulike tilnærminger, slik at flest mulig nås på best mulig måte. En plan for dette arbeidet bør derfor inngå som en viktig del av den innledende fasen i prosjektet. Det overordnede målet på om ambisjonene i prosjektet nås, er om produksjonen på høgereliggende engarealene øker. Det vil imidlertid bli vanskelig å måle dette innen prosjektperioden på 1,5 år. Mulige indikatorer på om man er på rett veg vil være om det ikke lenger blir arealer som settes ut av drift i fjellet og om det blir en økning i arealer det søkes

4 om dreneringstilskudd til, sammenlignet med Til syvende og sist vil trolig det mest avgjørende for om man lykkes eller ikke, være hvilke investeringskostnader det avdekkes at brukerne må påregne, dersom de skal få sine arealer i høy produksjon igjen. Dersom prosjektet ikke viser en tilstrekkelig nytte/kostnadsverdi, vil færre sette i gang utbedringstiltak. Den samlede vurdering er imidlertid at potensialet for fôrproduksjon på de høgereliggende fjellområdene er så stort at det er relevant å sette i gang et prosjekt på dette. Konklusjon: I Øyer og Gausdal er det store arealer for fôrproduksjon i fjellet. Skal man nå målene om produksjonsvekst, synes det derfor å være god grunn til heve kunnskapen om, tilrettelegge for og motivere til utvikling og drift av disse arealene. Det forelagte prosjektet har god forankring i Kommunedelplan landbruk og produsentenes ønske om å prioritere kunnskapsutvikling knyttet til primærlandbruket og det harmonerer godt med regionale og nasjonale mål om produksjonsvekst. Primærlandbruket har også en sentral plass i BondeGLØd-prosjektet, som Regionrådet medfinansierer. I begge prosjektene er imidlertid koblingen til regional næringsutvikling for øvrig beskjeden. Dette medfører at utviklingsarbeidet ved Landbrukskontoret og det øvrig næringsutviklingsarbeidet blir for dårlig integrert. På bakgrunn av en helhetsvurdering mener derfor regionkoordinator at Regionrådet bør støtte det forelagte prosjektet med det omsøkte beløp, men samtidig forutsette at koblingen til øvrig næringsutvikling vektlegges og tydeliggjøres i framtidige utviklingsprosjekter der Landbrukskontoret ønsker Regionrådets medfinansiering. Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet gir tilsagn om kr i støtte til arbeidet med prosjektet «Bedre fôrproduksjon på høgereliggende engarealer». Som forutsetning for tilsagnet legges følgende forhold til grunn: 1. Prosjektet skal fullfinansieres. 2. Det skal lages en konkret plan for hvordan erfaringer og kunnskap fra prosjektet skal formidles til produsentene. 3. Ved fremtidige søknader om medfinansiering forutsettes det at koblingen til øvrig regional næringsutvikling vektlegges og tydeliggjøres. Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator

5