Valg av framtidig modell for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret USTR Komité for oppvekst /12 USTR Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-026, K2-B20 : Arkivsaknr.: 11/6065 Valg av framtidig modell for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune Vedlegg: Rapport Kongsvinger - Optimal organisering av en fremtidsrettet PP-tjeneste (versjon 1 0).pdf Utredning av alternativer til framtidige modeller for pp-tjenester i Kongsvinger.pdf Overordnet styringsdokument for etablering av Barn og ungeenheten.pdf Utdanningsdirektørens framlegg for politikerne.ppt Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 S Igangsetting av arbeid for å få etablert en modell for framtidig pp-tjeneste i Kongsvinger kommune, med virkning fra S Valg av framtidig modell for pedagogiskpsykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune - tidspunkt for vedtak 37 X Stortingsmelding nr X Stortingsmelding nr 22 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Saken som legges fram nå, har utgangspunkt i en lang prosess for å finne fram til en optimal organisering av hjelpe- og støttetjenestene for barn og unge i Kongsvinger kommune. Det var forrige kommunestyre som startet og la grunnlaget for en videre prosess i saken. Hjelpe- og støttetjenester for barn og unge berører flere fagområder og lovverk. Lovverk knyttet til helse, barnevern og opplæring er de mest sentrale. Omlegging i kommunen av denne tjenesteproduksjonen har berørt mange tilsatte ved at 35 medarbeidere nå er samorganisert i Barn- og ungeenheten. Barnevernet ble høsten 2008 organisert inn i oppvekst. Helsesøstrene som tidligere var i helseenheten, ble flyttet over til oppvekst Dett er eksempel på endringer for å få til en nær tverrfaglighet ut fra barn og unges behov. Status for hjelpe- og støttetjenestene er nå Barn- og ungeenhet som også er lokalisert sammen med psykisk helse.

2 Det vises til behov for nærhet også til foresattes hjelpetjenester for å kunne yte god nok bistand til barn og unge. Denne saken handler om å videreutvikle framtidige tjenester til barn og unge i kommunen. I tillegg til dette fokuset, har saken fått sterkt fokus på Kongsvingers to gjenværende stillinger i Glåmdal pedagogisk senter. Siden oppstarten av saken i 2008/ 2009, har det tilkommet sentrale føringer som har bekreftet behovet for lokal samordning og tidlig innsats. St meld Motivasjon- Mestringmuligheter og St meld Læring og fellesskap, er eksempler på dette. Overordnet optimale hjelpe- og støttetjenester har politiske føringer vært å bryte sirkler ut fra de levekårsforholdene som er store utfordringer i kommunen, men først å fremst er det satset på virkemidler for å heve læringsresultatene. Nyere forskning forskning har gitt mye kunnskap av hva som virker og hva som ikke virker for å heve læringsresultatene. Blant annet vises til kursdag for alle ansatte i skolene med Thomas Nordahl hvor tilpasset opplæring og læringsresultater var et hovedfokus. Tidlig, helhetlig innsats og tilpasset opplæring og vurdering for læring ble bekreftet som strategier som virker. Dette står ikke i motsetning til at noen få må være positivt forfordelt når det gjelder kompetanse og ressurser, for å få til en likeverdig opplæring. Historikk Det vises til Kst sak 152/09: Samarbeid Glåmdal pedagogisk- psykologisk senter. Det vises til denne saken som utgangspunkt for gjeldende kst sak. Saken inneholder begrunnelsene for å se på organisering av pp-tjenesten. Fra saksframstillingen siteres: For Kongsvingers vedkommende har løsningen blitt at vi skal kjøpe bistand tilsvarende 2 fagstillinger fra GPPS som i hovedsak skal brukes til uavhengige sakkyndige vurderinger, men at de øvrige 2 fagstillingene som Kongsvinger i dag betaler for skal overføres til den nye Barn/unge- enheten for systemretta arbeid og annen støtte til skoler og barnehager som har primæransvaret for ungene. Bemanningen ved Glåmdal PPS vil etter dette reduseres fra 12 til 10 fagstillinger inkludert leder fra I tillegg kommer 2 merkantile stillinger. Styrets utkast til ny samarbeidsavtale ble enst. vedtatt av kommunestyet. Ut fra føringer om helhetlig og tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglighet, ble de kommunale hjelpe- og støttetjenestene organisert i en Barn- og ungeenhet. Det vises til det vedlagte styringsdokumentet for enheten datert for en fullstendig begrunnelse for organiseringen og den tverrfaglige forankringen av enheten. Prosjektet Tyvstart for alle ble det politisk vedtatt at skulle videreføres og dette dannet grunnlaget for en pedagogisk del i Barn- og ungeenheten. Det framgår ikke av saksbehandling og vedtak at det var funnet en endelig framtidsrettet organisering av hjelpe- og støttetjenestene i kommunen. Tidligere vedtak fulgt opp av det forrige kommunestyre, da med fokus på den delen av tjenesten som omhandler spesialpedagogisk hjelp, nemlig pedagogisk- psykologisk tjenester. I k st sak 101/11: Igangsetting av arbeid med å få etablert en modell for framtidig pp-tjeneste i Kongsvinger kommune, med virkning fra ble det enst vedtatt: 1. Saken utsettes for grundig utredning av mulige alternativer for framtidig pedagogiskpsykologisk tjeneste uten oppsigelse av avtalen. 2. Saken skal fremmes for Komite for oppvekst innen Det ble laget en utredning i regi av personalsjefen som ble lagt fram for Komite for oppvekst i henhold til bestillingen fra kommunestyret og ment som en del av saksforberedelsen til behandling av saken i kommunestyret, før fristen for ev oppsigelse av interkommunal avtale

3 Komiteen stoppet videre saksforberedelse ut fra de spørsmålene som ble stilt i kjølvannet av utredningen. Utredningen er lagt ved. K st sak : Valg av framtidig modell for pedagogisk psykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune- tidspunkt for vedtak. Enst vedtak: Det framlegges sak med anbefaling om valg av framtidig modell for pedagogiskpsykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune. Saken framlegges i Komite for oppvekst og kommunestyret For å få et best mulig beslutningsgrunnlag anså rådmannen, i kjølvannet av at den interne utredningen ble stoppet som saksgrunnlag, behovet for ekstern utredning. Forutsetningen var at det var mulig i forhold til den knappe tidsrammen som var vedtatt. Ekstern bistand Det vises til utredningen fra Hartmark som er lagt ved og som danner et vesentlig grunnlag for rådmannens innstilling i saken. Når rapporten er sentral må det framheves at rapporten ble bestilt som en uavhengig anbefaling av valg av framtidig modell for pedagogisk psykologisk tjeneste i Kongsvinger kommune. Som det framgår inneholder rapporten eksterninformasjon og samtidig bygger rapporten på innhenting av informasjon fra kommunale informanter som kjenner lokale forhold optimalt. Rapporten bygger på slik informasjon og avgrensinger: Enighet om å fokusere på faglige og organisatoriske kriterier for en fremtidsrettet godt fungerende PP-tjeneste for Kongsvinger kommune Vurdering av økonomi, historikk og politikk er således ikke en del av oppdraget Unngå å evaluere GPPS slik det fungerer i dag Opprinnelig ønske om å gjøre en «benchmark studie» mot en til to andre kommuner, men generelle, sentrale kriterier for «godt fungerende PP-tjeneste» finnes ikke en ringerunde til utdanningsdirektører i Sør-Norge viser motvilje mot å utpeke potensielle benchmark kommuner variasjoner i demografiske forhold gjør at noe som fungerer godt et sted ikke nødvendigvis vil fungere godt et annet sted Enighet om å avgrense undersøkelsen til fire hovedkilder Lovverk og oppdatert forskning innenfor fagområdet Utdanningsdirektører i alle fylker (spørreskjemaundersøkelse) Ledere for brukere av GPPS (intervjuundersøkelse) Ansatte ved GPPS (workshop) Det vises til at rapporten bygger på et stort flertall fra informantene i forhold til konklusjoner. Mindretallet utgjøres av ansatte ved GPPS og styrere for private barnehager.

4 Oppsummering og konklusjoner av rapporten fra Hartmark Nedenfor følger oppsummering fra rapporten gjennom visning av styrker og svakheter ved ulike modeller, beslutningsliste og anbefalinger: Hartmark 2012 RAPPORT

5 Beslutningsgrunnlag Hartmark la fram en foreløpig rapport for politikerne Dokumentasjonen over er hentet fra den endelige rapporten I tillegg vises til at Utdanningsdirektøren har framlagt sine synspunkter på møte med politikerne. Det vises til at presentasjonen som utdanningsdirektøren brukte, er lagt ved saken. Videre har det vært arrangert ekskursjon for politikere og ansatte til Nesodden ppt Dette for å få innsikt i en annen pp-tjeneste enn GPPS. Det foreligger ikke referat fra turen, men betydningen av tverrfaglighet ble sterkt framhevet. I Hartmarks konklusjon samsvarer det med at ressursene må utnyttes optimalt og at ppt må samordnes tett mot andre hjelpetjenester. Dette står i kontrast til at ppt for Kongsvinger i dag er tett samordnet med de øvrige pptjenestene i regionen. Videre kom det fram at Nesodden ppt hadde et godt samarbeid med andre kommuner og med fylket. Problemer med uavhengighet, som har vært et moment som har kommet fram fra GPPS var ukjent for pp-tjenesten på Nesodden. Kongsvinger kommune har hatt brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse våren Det hadde vært naturlig at GPPS (Kongsvingers del) var en del av en slik undersøkelse. Dette lot seg ikke gjennomføre blant annet grunnet lederskifte hos GPPS. Styret for GPPS har videre med bakgrunn i at Kongsvinger har en organisasjonsgjennomgang Omstilling 2012, vært forespurt om organisasjonsgjennomgang også burde omfatte GPPS. Styret for GPPS ønsket ikke i styremøte (06.06) en organisasjonsgjennomgang før etter at Kongsvinger har valgt sin modell. Kongsvingers konklusjon skal altså danne utgangspunkt for styrets videre behandling av saken om GPPS framtid. Omstilling 2012 vil gi viktige innspill i oppfølging av samarbeid og samordning på tvers i hele kommunen. Flere delprosjekt omhandler hjelpe- og støttetjenester i kommunen og pp- tjenester inngår som en del av dette. Omstillingen ivaretar prosess, informasjon og ivaretakelse av brukere og ansatte på alle områder. Slik vil eventuelle endringer hos GPPS være en del av en slik helhet.

6 Vurdering: Rådmannens vurdering er at opprettelsen av Barn- og ungeenheten var en riktig konsekvens av lokale og sentrale føringer om helhet og tidlig innsats. Drop out og dårlige læringsresultater ble i 2009 møtt med dette grepet, som et av flere virkemidler. Ofte må en utvikling foregå trinnvis med justering av kurs underveis. Slik også med etablering av et optimalt hjelpe- og støttesystem. Krav til tverrfaglighet og samordning er et overgripende poeng i Omstilling Det betyr at alle områder både med hensyn til fag og økonomi må være forberedt på endringer. Spørsmål om å bygge videre på eller avvikle Barn og ungeenheten i et slikt perspektiv, gir Hartmark et klart svar på. Både eksterne og interne data bekrefter konklusjonen om betydningen av å knytte tjenesteproduksjonen tett sammen. Å styrke Barn- og ungeenheten betyr å befeste at tverrfaglighet og nærhet til bruker videreføres og at pp-tjenesten samlet er en del av kommunens førstelinje når det gjelder hjelpe og støttetjenester. Det er ikke en del av rapporten fra Hartmark, men det er et poeng i saken at den spesialpedagogiske kompetansen i Kongsvinger er meget god på enhetene og spesielt i Barnog ungeenheten, noe som er en stor forskjell fra for eksempel for år siden. Historisk var det slik at all spesialpedagogisk kompetanse kom utenfra, nå er det en del av hverdagen i alle skoler og barnehager. Dette er avgjørende for utviklingen med å gi tilpasset tilbud til alle barn. Saken slik det framgår av saksopplysningene, har gått over lang tid og generert stort engasjement. Rådmannen ser det som en fordel fordi det betyr at mange momenter har kommet fram, forhold har blitt grundig belyst og mange stemmer har blitt hørt. Samtidig er det avgjørende for rådmannens anbefaling at det foreligger en ekstern utredning som ikke kan knyttes til enkeltpersoner i det kommunale systemet. Utover mandatet til Hartmark som ligger til grunn for anbefaling av modell for en framtidsrettet pp-tjeneste, vil det være noen momenter som er relevante for saken som ikke omfattes av rapporten. Anbefalingen til rådmannen er at avtalen med GPPS sies opp innen fristen 1. oktober og at pptjenesten i sin helhet legges inn i Barn- og ungeenheten. Rådmannens anbefaling bygger både på rapporten fra Hartmark og tilleggsvurderinger. Det vises til at det i Hartmarks dokumentasjon når det gjelder samstemmighet fra informantene fra kommunen om konklusjonene og at mindretallet utgjøres av ansatte ved GPPS og styrere for private barnehager. Rådmannen vektlegger betydningen av riktig og tidlig, tverrfaglig innsats på tvers som en forutsetning for å lykkes med forebygging og optimale læringsresultater for elevene i Kongsvinger kommune. Læringsbehov må ses i nær sammenheng med øvrig behov for hjelp og støtte. Sakenes innhold viser at det i svært liten grad er rene læringsrelaterte saker som gir størst utfordringer i hjelpe- og støtteappartetet. Samordnete tjenester vil være et tiltak for å forebygge parallell jobbing hos eksterne hjelpere. Det er også slik at de rene læringsrelaterte sakene er de som skolene best er i stand til å takle. Skolens behov for ekstern hjelp og støtte defineres innenfor andre fagfelt enn pedagogikk (ref til gjennomgang med rektorene, leder for GPPS og leder for Barn og unge i august 2012).

7 I tidlig innsats ligger at behov for spesialundervisning ikke som nå skal bety at hjelpebehovet øker med barnas alder. Statistikk viser at behovet for spesialundervisning er størst på ungdomstrinnet. I sommer er det kommet et strategibrev med bakgrunn i St. meld 18 fra Utdanningsdirektoratet /Utdanningsdirektøren hvor hun ber kommunene klargjøre strategi for tidlig innsats og å få ned antall elever med spesialundervisning. Ved å styrke læringskjeden på langs vil overganger kunne optimaliseres. Nå viser det seg at fordi overganger er mangelfulle, henvises elever til ppt for å sikre overgangen. Optimale overganger skal ivareta fokus på muligheter og helhetlig læringsløp. Nye utredninger i videregående skoler kunne bli unntaket mer enn regelen dersom tidlig innsats virker som forutsatt. Likeverdighet er et bærende prinsipp i norsk forvaltning og et prinsipp som enhetsskolen er tuftet på. Rådmannen legger til grunn nyere forskning på effekt av spesialundervisning når prinsippet om tilpasset opplæring ønskes forsterket. I en modell som favner vidt rom for alle og blikk for den enkelte som tilpasset opplæring kan uttrykkes er det underforstått at det også er hjelp og ressurser nok til de som trenger det mest for å skape et likeverdig tilbud innenfor de ressursrammer som blir politisk vedtatt. I en framtidig modell vil det som i det øvrige kommunale systemet settes strenge krav til habilitet. I forbindelse med Omstilling 2012 er dette et punkt som vies særskilt oppmerksomhet. Modellen som anbefales, har barn og unges optimale tjenestetilbud i Kongsvinger kommune, som hovedbegrunnelse. Til grunn for anbefalingen ligger erfaringer med det tverrfaglige samarbeidet, sentrale føringer og Hartmarks anbefaling. Det vises til de fem punktene som Hartmarks anbefaling konkluderer med: 1. Styring og mandat. Rendyrkede kommunale tjenester vil gi det enkleste og tydeligste mandatet. Det vil også avklare rapporterings- og styringslinjer. 2. Kompetanse. En tverrfaglig, integrert kommunal enhet vil gi både bredde og dybde. Den vil også ivareta behovet for konsistent, målrettet kompetanseutvikling samt karrieremobilitet og strukturkapital på en best mulig måte. 3. Systemarbeid. En tverrfaglig, integrert kommunal enhet vil gi muligheter for et bredere tverrfaglig mandat. Det vil også gi bedre mulighet for tidlig intervensjon ved at PPT, barnevern og helsestasjon samlokaliseres. 4. Ressursutnytting. Effektiv ressursutnyttelse for en integrert kommunal enhet forutsetter klare roller, fornuftige prosesser og godt lederskap. Det fremstår imidlertid som åpenbart at en slik løsning vil gi materielle stordriftsfordeler og kort reisevei. 5. Uavhengighet. Et interkommunalt samarbeid med løsere kommmunal styring vil i størst grad kunne agere uavhengig av et kommunalt regime og kommunale rammebetingelser. Risiko for at en slik modell vil kunne bli en ren ressursutløser. Det ligger i valg av modell at det inkluderer konsekvenser for interkommunalt samarbeid. Samarbeidsavtalen for GPPS må sies opp innen for å få konsekvenser fra Det innebærer at det er tid for å forberede omstilling. Rådmannen vil via styret overbringe informasjon og legge opp til en dialog med de andre kommunene, der Kongsvinger ikke stenger for videre samarbeid om de pp-tjenestene som skal utføres framover. Det vises til at det også i andre sammenhenger arbeides aktivt for at rekruttering og kompetanseheving er et regionalt anliggende. Det kan være ulike modeller og muligheter for samarbeid ut fra hva de andre kommunene ser som sin optimale modell og med det utgangspunkt som Kongsvingers modell innebærer.

8 Kongsvinger stiller seg positiv til samarbeid på tvers av kommune-grenser. Det er Opplæringsloven som hjemler pp-tjenesten. Kommunen har ansvar for grunnskolen og voksne som ikke har rettigheter til videregående opplæring (fylket). Loven legger til rette for et helhetlig løp. Dersom fylkeskommunen ønsker det, ser kommunen at det vil bety kontinuitet for elevene dersom de pedagogisk- psykologiske tjenestene utføres på ett sted. Erfaringene tilsier at forbedringspotensialet er stort for å sikre en sømfri overgang til videregående skole. Blant annet viser tilmeldingen til ppt på slutten av 10. skoleår dette. Ved tidlig innsats og forebygging ser en også mulighet for positiv effekt for det videregående systemet. Selv om Kongsvinger etablerer sin egen pp-tjeneste har den ansvaret for overgangen til videregående for alle elver som har behov for det ved rådgiving, hjelp til valg av skole og program og anbefaling om innsøking på særskilt grunnlag. I videregående følger pptjenesten opp med hjelp og veiledning til elevene. Omstilling 2010 innebærer en gjennomgang mht driftsnivå i hele kommunen. Dersom pptjenesten inkluderes i omstillingen vil det ligge til grunn at en framtidig modell ikke medfører økte utgifter, men tvert imot vil være gjenstand for mulig innsparinger for hjelpeog støttetjenestene. En omstillingsperiode vil innebære: Rådmannen tar initiativ for informasjon og dialog med de andre kommunene og fylkeskommunen for å finne en omforent løsning ut fra konsekvensene av at Kongsvinger sier opp gjeldene samarbeidsavtale. Definisjon og planlegging av avvikling i overgangsperiode for nåværende samarbeid slik samarbeidsavtalen legger opp til og i henhold til konklusjonene i Omstilling Det vil være en overgangsperiode der brukerperspektivet ivaretas særskilt blant annet via informasjon og dialog slik at overgangen oppleves positiv for nåværende og framtidige brukere. Avklaring av forhold som bindes opp av samarbeidsavtalen med GPPS, blant annet leieforhold. Ivaretakelse av ansatte som har ansettelsesforhold i Kongsvinger kommune i tråd med avtaleverk og kommunens retningslinjer.

9 Rådmannens INNSTILLING 1. Det velges framtidig modell for pp-tjeneste for Kongsvinger kommune, ved at pptjenesten legges inn i Barn- og ungeenheten som en integrert del av det kommunale hjelpe- og støttesystemet, men slik at pp-tjensten er tydelig definert som en egen del av tjenesten slik som for eksempel barnevernet er i dag. 2. Samarbeidsavtalen med GPPS sies opp innen Kongsvinger vil invitere til dialog med de samarbeidende kommunene og fylkeskommunen. Dersom de ønsker det, vil ikke valg av modell for Kongsvinger utelukke samarbeid i om framtidig pp-tjeneste i regionen. 4. Forhold i en overgangsperiode som er konsekvenser av at samarbeidsavtalen sies opp, avklares i dialog med ansatte, brukere og politikere i perioden fram til ny organisering er på plass. 5. Det tas initiativ til at overgangsperioden til en kommunal pp- tjeneste i Barn- og ungeenheten blir kortest mulig i den grad en kommer til enighet med de andre kommunene om en kortere omstillingsperiode enn det som det legges opp til i samarbeidsavtalen Komité for oppvekst Komiteens samlede forslag: Rådmannen har gitt oss et saksunderlag til valg av fremtidig modell for pp-tjeneste i Kongsvinger. Vi ønsker nå tid til å gjennomgå saksunderlaget og sikre en god politisk behandling fram mot kommunestyremøtet 6. september. Hensynet til brukerne må veie tyngst i det endelige valget. Tidlig og riktig innsats, tverrfaglig kompetanse og tilgjengelighet ute på skoler og barnehager er her viktige momenter som bør vektlegges. KOMO-023/12 Saken oversendes uten innstilling Kommunestyret Eli Wathne, H, foreslo på vegne av posisjonen: Kongsvinger kommune sier opp dagens avtale om PP-tjenesten. Overfor avtalepartene presiseres imidlertid at Kongsvinger kommune ønsker et fortsatt interkommunalt samarbeid om pp-tjenesten. En forutsetning for et fortsatt interkommunalt samarbeid er at ny avtale med samarbeidskommunene Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og fylkeskommunen fremforhandles innen 1. desember En slik avtale må forutsette at:

10 - PP-tjenesten organiseres etter et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 1b), med Kongsvinger som vertskommune. - I vertskommunen skal PP-tjenesten organiseres og styres på linje med annen kommunal tjenesteproduksjon. - Tjenesten skal organiseres med et klart mandat, konkrete målparameter og hensiktsmessige styringslinjer. - Fremtidig pp-tjeneste for vertskommunesamarbeidet må samlokaliseres og samorganiseres med Barn- og ungeenheten i Kongsvinger kommune. - - Kongsvinger kommune har som vertskommune ansvaret for å sikre at PP-tjenesten: - o Er fremtidsrettet og i samsvar med nasjonale føringer ut fra prinsippet om tidlig og riktig innsats, tverrfaglighet og god tilgjengelighet ute på skoler og barnehager og der muligheter innenfor den enkelte skole barnehage utprøves/vurderes først o Har tilstrekkelig utrednings- og sakkyndighetskompetanse Aud Marie Bryhn, Ap, foreslo på vegne av opposisjonen: 1. Interkommunalt samarbeid i GPPS videreføres. Avtalen revideres. 2. Samarbeidet organiseres etter Kommunelovens 27. (ALT.: Rådmannen legger frem sak ang. organisering) 3. GPPS samlokaliseres med BUE (Barn- og ungeenheten) 4. De to stillinger som har blitt flyttet fra GPPS til BUE tilbakeføres GPPS. 5. For å holde fokus på tjenestens brukere bes Rådmannen legge frem sak for FS/KS innen der det vurderes å sertifisere GPPS og BUE i kvalitetssystemet EQUASS (European Quality in Social Services). KS-102/12 Vedtak: Kongsvinger kommune sier opp dagens avtale om PP-tjenesten. Overfor avtalepartene presiseres imidlertid at Kongsvinger kommune ønsker et fortsatt interkommunalt samarbeid om pp-tjenesten. En forutsetning for et fortsatt interkommunalt samarbeid er at ny avtale med samarbeidskommunene Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og fylkeskommunen fremforhandles innen 1. desember En slik avtale må forutsette at: - PP-tjenesten organiseres etter et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 1b), med Kongsvinger som vertskommune. - I vertskommunen skal PP-tjenesten organiseres og styres på linje med annen kommunal tjenesteproduksjon. - Tjenesten skal organiseres med et klart mandat, konkrete målparameter og hensiktsmessige styringslinjer. - Fremtidig pp-tjeneste for vertskommunesamarbeidet må samlokaliseres og samorganiseres med Barn- og ungeenheten i Kongsvinger kommune. -

11 - Kongsvinger kommune har som vertskommune ansvaret for å sikre at PP-tjenesten: - o Er fremtidsrettet og i samsvar med nasjonale føringer ut fra prinsippet om tidlig og riktig innsats, tverrfaglighet og god tilgjengelighet ute på skoler og barnehager og der muligheter innenfor den enkelte skole barnehage utprøves/vurderes først o Har tilstrekkelig utrednings- og sakkyndighetskompetanse Vedtaket ble gjort med 20 (H 6, FrP 4, PP 5, V 2, Sp 2, KrF 1) mot 11 stemmer (Ap 10, SV 1)