Hallingdal Lokalmedisinske Senter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hallingdal Lokalmedisinske Senter"

Transkript

1 2012 Hovedprosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter Prosjektrapport Delprosjekt 3 Kompetanse, lærings og mestringssenter Hallingdal Prosjektleder Borghild Ulshagen Hol, Ål, Gol, Nes, Flå og Hemsedal kommunar

2 Innhold Sammendrag Innledning Mål og rammer Mål og rammer for kompetanse, lærings og mestringstilbud i Hallingdal Mål for delprosjekt 3 Organisering Rammer Hovedprosjektets grunnlagsdokumenter Stortingsmelding nr. 47 ( ) og nytt lovverk Delprosjektets tilleggsdokumenter Rapport fra for og mellom prosjekt HLS Metode og gjennomføring Status Kritiske suksessfaktorer Forslag og tiltak Forventet måloppnåelse Kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal Hva er et lærings og mestringssenter? Et lærings og mestringssenters hovedoppgaver Lærings og mestringssenter betydning for bruker og pårørende Erfaringer med lærings og mestringsarbeid Hallingdal Sjukestugu Vestre Viken HF /Ringerike sykehus Ansvarsfordeling spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Prosjekt Kompetanse, lærings og mestringssenter i Hallingdal Etablering av prosjekt og prosjektperiode Overordna organisering i prosjektperioden

3 Fag og styringsråd Forpliktende avtaler, ressurser og ansvar mellom kommunene og Vestre Viken HF, Hallingdal sjukestugu Base for Kompetanse, lærings og mestringsarbeid i Hallingdal, Hallingdal Lokalmedisinske senter plassering og areal Funksjon for Base for Kompetanse, lærings og mestringsarbeid i Hallingdal Kompetanse, lærings og mestringssenter målgrupper Effekt ved etablering av Kompetanse, lærings og mestringstilbud i Hallingdal? Suksessfaktorer og utfordringer Kompetanseutvikling og kompetansenettverk for fagpersonell Kurs og opplæring Nettverk Ressursgrupper Likemannsarbeid Ambulerende team/tjenester Forskning og prosjektarbeid Konklusjoner og anbefalinger for Lærings og mestringssenter Framdriftsplan Delprosjekt 3 / Gjennomføringsfasen Tidsplan Ress kv 39 2.kv 39 3.kv 39 4.kv 39 3

4 2.kv 39 3.kv 39 4.kv 39 bruk Litteraturliste Vedlegg:

5 Sammendrag Hovedprosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter (HLS) er opprettet og eiet av Regionrådet for Hallingdal og Vestre Viken HF for å utrede en videreutvikling av Hallingdal sjukestugu til et lokalmedisinsk senter i tråd med det som er foreslått i Stortingsmelding nr /2009. Hovedprosjektet ble vedtatt etablert med 7 delprosjekt, og der delprosjekt 3 Kompetanse Læringsog mestringssenter er ett av disse. Delprosjektet er gjennomført i perioden 9. juni til desember Delprosjekt 3 fikk opprettet en arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Hallingdal sjukestugu og kommunene Gol, Nesbyen, Hemsedal, Hol og Ål. Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud er også inne med sin deltaker i arbeidsgruppa. Det ble underveis invitert inn deltaker fra Gol kommune, samt fra Kysthospitalet, Larvik. Delprosjektet har hatt prosjektleder i 40 % stilling. Delprosjekt 3 Kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal, avklarer i hovedsak etablering, organisering og drift av et lærings og mestringssenter i tilknytning til Hallingdal Lokalmedisinske senter. Det anbefales at Kompetanse, lærings og mestringssenter etableres som et 3 årig prosjekt. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og Hallingdalskommunene blir sentralt i driften. Kompetanse, lærings og mestringssenter vil ha sin base tilknyttet Hallingdal Lokalmedisinske senter, men arbeidet vil tilrettelegges for å kunne gjennomføres ute i kommunene. Delprosjekt 3 definerer også kompetansebehov og kompetanseutvikling knyttet til å møte utfordringer som samhandlingsreformen medfører. Det er ønskelig at Kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal blir en paraplyfunksjon for å samle og tilrettelegge for ulike nettverk, ambulante tjenester og kompetanseutvikling innen definerte samhandlingsområder. Rapporten gir anbefalinger på områder for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Hallingdal, samt samhandling mellom Hallingdalkommunene som bør utvikles videre innenfor området Kompetanse, læring og mestring. Delprosjektrapporten fremmer tilrådninger til eiere gjennom en prioritert handlingsplan for det videre arbeidet. 5

6 1. Innledning Regionrådet for Hallingdal og styret for Vestre Viken HF vedtok i februar 2011 å videreføre prosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter gjennom etablering av et hovedprosjekt over tre år ( ), knyttet opp mot Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Til grunn for vedtakene lå prosjektrapporten fra for og mellomprosjektet, der det ble anbefalt etablering av et hovedprosjekt gjennomført gjennom 7 delprosjekt og med en hovedprosjektleder og 7 delprosjektledere. Gjennom denne rapporten vil delprosjektet etter prosjektplanen svare ut organisering og driftsmodell for et kompetansesenter og LMS i Hallingdal Videre skal dette delprosjektet utrede og konkretisere: System for opplæring av pasienter og pårørende System for kompetanseutvikling for ansatte og faggrupper Felles kurs og opplæringstiltak mellom kommunene og helseforetak Felles plan for å sikre kompetanse, beholde og rekruttere, bygge ny kompetanse for å dekke eksisterende og nye behov som følge av nye oppgaver Etablere felles kompetansebase Utvikle plan for bruk av e læring Samarbeid om kompetanse ( f.eks. ernæringskompetanse og logopedi) Etablere et tett samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud i Ål med tanke på kompetanseutvikling innen omsorgstjenestene Kartlegge og gjøre rede for hvilke fagområder spesialisthelsetjenesten bør gi veiledning på til kommunene og hvilke tilbud som kal ivaretas av lokalmedisinsk senter Kartlegge og gjøre rede for hvilke fagområder kommunene seg i mellom bør gi veiledning til. Arbeidsgruppa ble av regionrådet opprettet med disse medlemmene: Sveinhild Brattåker, Hallingdal sjukestugu Birgit Rautenberg, Hol kommune Henrik Thorset, Hemsedal kommune 6

7 Berit Spildrejorde, Nes Kommune Herbjørg Dalene Bjerke, Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud, Ål kommune Ingjerd Grønlie Hallingdal sjukestugu, psykiatrisk avdeling HSS Borghild Ulshagen ( prosjektleder) Arbeidsgruppa inviterte i etterkant: Marianne Jøthun Fauske, Gol kommune Tore Weber, Kysthospitalet, Stavern Arbeidsgruppedeltagerne har i sine daglige stillinger fokus på et utviklende kompetanse og læringsmiljø både for pasienter, pårørende og ansatte. Det er også kompetanse innad i gruppa på rehabilitering, drift og tilrettelegging av lærings og mestringstilbud innen spesialisthelsetjenesten. I tillegg dekker de kommunale medlemmene områder gjennom ulike fagfelt som psykiatri, rehabilitering, eldreomsorg, kreftomsorg/ legetjeneste og kommunale helsetjenester. Arbeidsgruppa har innhentet ytterligere informasjon og kunnskap gjennom møter og telefonsamtaler med: Lærings og mestringssenteret i Vestre Viken, Tone Finvold Prosjekt kommunalt Lærings og mestringssenter i Narvik kommune v/ Sylvia Boyle. Prosjekt interkommunalt lærings og mestringssenter med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu v/ Bente Sandvik. Prosjekt Tonsåsen Lærings og mestringssenter v/ Anne Gro Kvåle. Dette prosjektet er under etablering og starter opp sitt arbeid med lærings og mestringssenter fra nyttår. Kysthospitalet var inne med sine erfaringer på et av våre arbeidsgruppemøter og ble underveis i prosjektperioden implementert inn i arbeidsgruppa, som følga av sitt arbeidsfelt og styrke innen rehabilitering og forskningskompetanse. Lærings og mestringssenteret i Sandefjord kommune v/ Randi Hovde. Dette kommunale lærings og mestringssenteret henviser Helsedirektoratet til som en god modell i ulike dokumenter og planverk. Råd for funksjonshemma, Ål kommune v/ Kjell Torgersen Det er gjort litteratursøk og innhentet forskningsbaserte artikler gjennom ulike databaser innen emne. Det er også innhentet kunnskap gjennom publikasjoner, gjennom nettside for NK LMS, Helsenett, Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet, samt en bok som ble utgitt denne høsten med tittelen «Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning» (Lerdal og Fagermoen, 2011). I tillegg har en deltaker i arbeidsgruppa erfaringskompetanse fra arbeid med Lærings og mestringssenterdrift ved Hallingdal sjukestugu. Innspill og ideer om kompetanse, lærings og mestringssenter er i prosjektperioden også drøftet med prosjektledergruppa, for å se sammenhenger 7

8 og mulige fellesløsninger for etablering. Eierskap og drift av et slikt tilbud på tvers av Hallingdalskommunene. Det har vært gjennomført 10 møter i arbeidsgruppa i denne perioden. Fremmøteprosenten har vært tilfredsstillende, og aktiviteten i gruppa har vært god under samlingene. Ett av gruppemedlemmene har hatt ca. 50 % redusert frammøte grunnet skolegang. Hjemkommune valgte ikke å ha vara under prosjektperioden for sin representant. Et av gruppemedlemmene har ikke møtt i arbeidsgruppa under prosjektarbeidet som følge av sykemelding, og en flyttet i midten av november. 1.1 Mål og rammer Visjon: Visjonen er å kunne utvikle helhetlige helsetjenester for befolkningen i Hallingdal, der pasientene kan få samordnede tjenester av god kvalitet uavhengig av hvilket nivå som har ansvaret for å yte tjenestene. Overordna mål: Målet med prosjektet er å finne overordnede løsninger for å kunne videreutvikle Hallingdal sjukestugu som et lokalmedisinsk senter, som base for - desentralisert spesialisthelsetjeneste, - samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og - interkommunalt samarbeid om kommunale tjenester innen helse og omsorg. Mellom Helse Sør Øst og kommunene er det lagt en plan for innføring av intensjonene i meldingsløftet 2015 (elektronisk samhandling i omsorgtjenesten, legetjenesten og spesialisthelsetjenesten). Vestre Viken HF og kommunene i Vestre Viken området er forpliktet til å delta i dette opptrappingsprogrammet som startet opp i I samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr. 47 blir det fastslått at lokalmedisinsk senter skal være kommunalt drevet. Hvordan dette skal organiseres, herunder eierskapsavklaring og avklaring av de økonomiske forhold skal skje så snart høringsrunden og vedtak i stortinget er sluttført Mål og rammer for kompetanse, lærings og mestringstilbud i Hallingdal Overordna mål: Målet er å utvikle et kompetanse lærings og mestringstilbud for Hallingdal der pasienter, pårørende og fagpersonell skal kunne settes i stand til å møte de utfordringer som oppstår i forbindelse med oppstått kronisk og/ eller alvorlig lidelse. 8

9 Kompetanse læring og mestringstilbud skal bidra til å trygge pasienters og pårørendes mestring i møte med alvorlig og/eller kroniske lidelser, skape gode tiltak for utvikle og koordinere gode samarbeidstiltak på tvers av kommuner og foretak og dra veksler på hverandres fagkompetanse og bruken av frivillige/ organisasjoner. Kompetanse læring og mestringstilbud skal være et lavterskel tilbud for store pasientgrupper i Hallingdal som eks. muskel og skjelettlidelser. Et tilpasset og effektivt lærings og oppfølgingstilbud i kommunen, kan redusere pasientens sykdomsutvikling og bidra til raskere tilbakeføring i normalt/yrkesaktivt liv. Kompetanse lærings og mestringstilbudet skal samle, utvikle og spre kompetanse innen sine områder for fagpersonell i regionen. Kompetanse, lærings og mestringstilbudet skal bidra til å styrke fagmiljøet og skape en aktiv kunnskapsbasert tjeneste og styrke samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og Hallingdalkommunene. Regionens egne fagnettverk og ambulerende team skal i størst mulig grad utvikles eller etableres i utvikling av tjenestetilbudet, og kommunene bidrar med sine ressurser inn i disse nettverkene. På same måte som i hovedprosjektet ønsker man med delprosjekt nr. 3 Å få kartlagt de områder, der Kompetanse og Lærings og mestringssenter (LMS) mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Hallingdal bør utvikles videre. Å få kartlagt de områder, der Kompetanse og Lærings og mestringssenter (LMS) mellom kommunene i Hallingdal bør utvikles videre. Å fremme tilrådninger til eiere gjennom en prioritert handlingsplan. 1.2 Mål for delprosjekt 3 Organisering Delprosjektet skal gi avklaring innenfor følgende områder av kompetanse, lærings og mestringstilbud: Organisasjonsmodell. Forprosjektet beskriver vertskommunemodell og samkommunemodell som de to alternative løsningene for et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter. Ved et eventuelt valg av vertskommunemodellen må det vurderes om denne skal 9

10 organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid eller etter 28c vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Delprosjektet skal avklare valget av organiseringsmodell. Eierskap. Med bakgrunn i de statlige føringene om at lokalmedisinske sentra skal eies og driftes av kommunene, må delprosjektet avklare om det skal være et felleseie for de deltagende kommuner, eller om vertskommunen skal være eier av bygningsmassen. Helseforetaket sin rolle må avklares og hvor mye av nåværende bygningsmasse som helseforetaket skal fortsette å eie / drifte. Økonomi. Finansiering av prosjektet i 2011 er avklart gjennom tidligere bevilgning og forventet statstilskudd, mens det er mer usikkert om det vil bli gitt statlig prosjekttilskudd i 2012, 2013 og De alternative statlige insentiv gjennom rammefinansiering kan bli eneste statlige bidrag fra Prosjektet må avklare hvorledes prosjekteierne ønsker å nytte framtidig statlig tilskuddsordning som medfinansiering av lokalmedisinsk senter og oppholdsbetaling i spesialisthelsetjenesten, hvorav to modeller spesielt skal utredes: hele kommunenes ekstratilskudd samles i en felles pott der samlet pott skal dekke kommunenes utgifter med samhandlingsreformen (oppholdsbetaling og andel av lokalmedisinsk senters driftskostnader). hver kommune betaler sine egne oppholdsutgifter i spesialisthelsetjenesten og i lokalmedisinske senter. Avtaler. Utvikle et avtaleverk mellom kommunene og helseforetaket i samsvar med arbeidet som gjøres i 26 K samarbeidet i Vestre Viken og i tråd med kommende Lov om helse og omsorgstjenester. Sørge for etablering av et avtaleverk for det interkommunale samarbeidet, der alle øvrige punkt i delprosjekt 1 inngår (organisering, eierskap, økonomi, planverk, oversikt, systemarbeid og kvalitetssikring). Avtalen må også ta opp i seg alle de samarbeidsområder som foreslås i de andre delprosjektene, og framgangsmåte for senere utvidelser med nye tiltak. Driftsansvar. Hvis et lokalmedisinsk senter ses som en overbygning over både interkommunale samarbeidstiltak, tilbud fra spesialisthelsetjenesten og samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, vil driftsansvaret for de ulike enheter bli forskjellig. Delprosjekt 1 skal avklare driftsansvaret for de ulike deltjenester. Planverk. Vurdere om kravet til helse og omsorgsplan best blir ivaretatt ved at regional plan danner utgangspunkt for kommunale planer, eller om kommunale planer skal danne grunnlag for den overordnede plan. Delprosjektet skal beskrive form og struktur for et framtidig planverk. 10

11 Oversikt. Vurdere om kravet til oversikt best blir ivaretatt med regional oversikt som utgangspunkt for kommunale oversikter, eller om kommunale oversikter skal danne grunnlag for den regionale oversikt. Delprosjektet skal beskrive struktur og hovedinnhold i en oversikt. Kvalitetssikring / Internkontrollsystem. Vurdere kravene til kvalitetssikring og internkontrollsystem og sørge for en samordning mellom kommunene og helseforetaket, slik at det blir vurdert ett felles system eller system der funksjonsintegrasjon ikke skaper problemer. Koordinatorfunksjon. Vurdere behovet for en felles koordinatorfunksjon med hovedansvar for å etablere faste og stabile samarbeidsrutiner og møteplasser med kommunene i regionen og med helseforetakets koordinerende enhet. Koordinerende enhet bør utvikle et formalisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Den regionale koordinerende enheten bør ha ansvar for å utvikle et nettsted med oversikt over koordinerende enheter i kommuner og i helseforetaket. Virksomheten bør forankres i samarbeidsavtaler mellom kommunene, med spesialisthelsetjenesten, NAV kontor og statlig spesialpedagogisk støttesystem. Delprosjektet må også: Sikre at elektroniske løsninger som kreves for felles planverk, kvalitetssikring, økonomisystem m.m. blir ivaretatt i delprosjekt 2. - Sikre et nært samarbeid med de øvrige delprosjektene, slik at kostnadskalkyler, organisering og planer samordnes. 1.3 Rammer Delprosjektet starta med avslutting av utredningsdelen Det er forutsatt at det fra blir en videreføring av prosjektet med en gjennomføringsfase. Hovedprosjektet har en samlet økonomisk ramme på 2.7 mill. kroner, der 1 mill. kroner utgjør egeninnsats. Delprosjektet har ikke fått tildelt en fast andel av dette beløpet, men er tildelt en tidsressurs på 40 % stilling i 6 8 mnd. 2. Hovedprosjektets grunnlagsdokumenter Til grunn for hovedprosjektet ligger forprosjektrapporten og Plan for hovedprosjektet, i tillegg til Stortingsmelding 47 ( ), Nasjonal helse og omsorgsplan, Lov om folkehelsearbeid og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 11

12 2.1 Stortingsmelding nr. 47 ( ) og nytt lovverk Det er i stortingsmelding 47/ foreslått etablering av lokalmedisinske sentra der før, istedenfor og etter sykehusopphold skal utgjøre kjernen. Dette omfatter døgn og dagtilbud for observasjon, behandling etterbehandling og rehabilitering, samt lindrende behandling. I tillegg kan et lokalmedisinsk senter inneholde lærings og mestringssenter og tverrfaglige ambulante eller stasjonære team med utgangspunkt i det kompetansemiljøet som finnes i senteret. Det er også foreslått at senteret kan inneholde trygghetsplasser. Forslag til ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester er nå lagt fram til behandling i Stortinget. Regjeringen har i tillegg lagt fram en finansieringsplan for reformen gjennom revidert statsbudsjett i mai Regjeringen legger opp til at samhandlingsreformen skal implementeres som en opptrappingsplan fra 1.januar Et hovedprosjekt i Hallingdal mellom kommunene og Vestre Viken HF må følgelig tilpasses de sentrale vedtak og føringer som kommer Delprosjektets tilleggsdokumenter Til grunn for delprosjektet ligger forprosjektrapporten og prosjektplan. Ut over dette er det i ulike styringsdokument fra Helse og omsorgsdepartementet beskrevet og lagt føringer for innhold i lærings og mestringstilbud. I stortingsmelding nr. 47 beskriver lærings og mestringstilbudet grunngir styrken i et lærings og mestringssenter som følgende: Etablering av lærings- og mestringstilbud i kommunene vil kunne sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får muligheten til å tilegne seg verktøy til å håndtere hverdagen på en bedre måte. Ved å utvikle lærings- og mestringstilbud i kommunene kan kommunene også ivareta en viktig koordinatorfunksjon og søke etter mulige samarbeidspartnere som ikke på samme måte eksisterer i spesialisthelsetjenesten, for eksempel frivillighetssentraler, lokale foreninger etc. Lærings- og mestringssentre kan eksempelvis etableres i kombinasjon med andre tilbud for egenbehandling og rådgivnings- og veiledningstjenester og gjennom dette sikres en helhetlig oppfølging av den enkelte bruker. Med utgangspunkt i dagens erfaringer kan det vurderes å etablere lærings- og mestringstilbud i kommunene som gir tilbud til store diagnosegrupper, samt diagnoseuavhengige læringstilbud med mestring som fokus. Kommunalt baserte lærings- og mestringstilbud kan involvere likemannsarbeidet/ selvhjelpsaspektet med en større involvering av frivillige og lokalsamfunn. 12

13 En viktig forutsetning for plasseringen av lærings- og mestringsoppgaver i kommunene, både hva gjelder valg av oppgaver og eventuell innretning av tjenestene, er at det fremdeles må være den nødvendige tilgang til relevant kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. For å sikre kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud kan læringsog mestringstilbud samlokaliseres med aktivitet i de lokalmedisinske sentrene. Behovet for interkommunale løsninger må også vurderes ut fra målgrupper, organisering, geografiske avstander og andre lokale forhold. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg skriver: «Spesialisthelsetjenesten driver i dag egne lærings og mestringssentra (LMS) ved mange av landets sykehus. Et lærings og mestringssenter er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Det første senteret i Norge ble etablert som et prosjekt på Aker Sykehus i Oslo høsten Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Målet er at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. Det er særlig tre forhold som må være tilstede for å kunne kalle det et lærings og mestringssenter: Lærings og mestringssenteret skal være en tilgjengelig møteplass der brukere kan henvende seg. Fagkunnskap og brukererfaring sidestilles ved å planlegge, gjennomføre og evaluere læringstilbudene i likeverdig samarbeid. Gode læringstilbud krever både fagkompetanse og brukerkompetanse, med erfaringer fra noen som vet hvordan det er å leve med sykdommen i hverdagen. Noe av grunntanken ved lærings og mestringssentrene er at læringstilbudene skal integreres som en del av fagpersonells virksomhet (NK LMS 2010).» St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen (kap 6.6) beskriver Læring og mestringsentra som: «Lærings og mestringstilbud kan være både primærforebygging og sekundærforebygging. Lavterskeltilbud om røykeslutt, kostveiledning og fysisk aktivitet til høyrisikogrupper som står i fare for å utvikle enkelte livvstilssykdommer, kan karakteriseres som primærforebygging. Oppgaver som i større grad er innrettet mot grupper i faresonen der siktemålet er å hindre videreutvikling eller tilbakefall til vanskelige livssituasjoner eller sykdom kan karakteriseres som sekundærforebygging. Oppgavene kan omhandle kurstilbud og selvhjelpsgrupper for ulike brukergrupper eller fagpersonell, for eksempel mestringskurs, innføringskurs for likemenn/veiledere og oppfølgingskurs for samme målgruppe, livsstilskurs for type 2 diabetikere og kurs i helsepedagogikk. Etablering av lærings og mestringssentre (LMS) er en nasjonal satsing i oppbyggingen av dette fagfeltet, og er i dag helseforetakenes ressurs for å støtte opp under pasient og pårørendeopplæring, 13

14 som er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Formålet med lærings og mestringssentrene er å gi inspirasjon, motivasjon og konkret kunnskap gjennom læringstilbud og veiledning for å håndtere hverdagen bedre, samt sikre økt kunnskap om hva som fremmer læring og mestring Etablering av lærings og mestringstilbud i kommunene vil kunne sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får muligheten til å tilegne seg verktøy til å håndtere hverdagen på en bedre måte. Pasientene er innlagt relativt kort tid på sykehus, og er ofte i en situasjon som gjør læring og mestring vanskelig. Når en har fått en langvarig endring i sin livssituasjon som følge av sykdom eller skade vil det som regel ta tid å finne ut av hvordan en på best mulig måte kan innrette livet sitt i forhold til dette. For de aller fleste vil denne perioden finne sted i hjemmet og i vante omgivelser der en fortsatt skal bo. Ved å utvikle lærings og mestringstilbud i kommunene kan kommunene også ivareta en viktig koordinatorfunksjon og søke etter mulige samarbeidspartnere som ikke på samme måte eksisterer i spesialisthelsetjenesten, for eksempel frivillighetssentraler, lokale foreninger etc. Lærings og mestringssentre kan eksempelvis etableres i kombinasjon med andre tilbud for egenbehandling og rådgivnings og veiledningstjenester og gjennom dette sikres en helhetlig oppfølging av den enkelte bruker. Med utgangspunkt i dagens erfaringer kan det vurderes å etablere lærings og mestringstilbud i kommunene som gir tilbud til store diagnosegrupper, samt diagnoseuavhengige læringstilbud med mestring som fokus. Kommunalt baserte lærings og mestringstilbud kan involvere likemannsarbeidet/ selvhjelpsaspektet med en større involvering av frivillige og lokalsamfunn. I det videre arbeidet med samhandlingsreformen vil departementet vurdere nærmere hvilke lærings og mestringstilbud som kan overføres til kommunene. En viktig forutsetning for plasseringen av læringsog mestringsoppgaver i kommunene, både hva gjelder valg av oppgaver og eventuell innretning av tjenestene, er at det fremdeles må være den nødvendige tilgang til relevant kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. For å sikre kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud kan lærings og mestringstilbud samlokaliseres med aktivitet i de lokalmedisinske sentrene. Erfaringer fra Sandefjord viser at et kommunalt lærings og mestringssenter dekker en befolkningsmasse på innbyggere. Det er imidlertid rimelig å anta at man kan ha en lavere befolkningsstørrelse avhengig av innholdet i og organiseringen av tjenestetilbudet. Behovet for interkommunale løsninger må også vurderes ut fra målgrupper, organisering, geografiske avstander og andre lokale forhold.» Stikkord som er viktig å inn i det videre arbeidet for Kompetanse, lærings og mestringssenter er: Kommunalt baserte lærings og mestringstilbud, samlokalisering med aktivitet i det lokalmedisinske sentret, koordinatorfunksjon, tilbud til store diagnosegrupper, også diagnoseuavhengige læringstilbud med mestring som fokus, tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, likemannsarbeid, tettere oppfølging i sitt nærmiljø og nødvendig tilgang til relevant kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Dette er viktige stikkord i utvikling og etablering Kompetanse, lærings og mestringssenter som tjenestetilbud. 14

15 2.2 Rapport fra for og mellom prosjekt HLS I leveransene fra arbeidsgruppen i forprosjektet, som danner grunnlaget for prosjektplanen, beskrev den oppnevnte arbeidsgruppen innhold og organisering i et kompetanse, lærings og mestringssenter for regionen som : System for opplæring av pasienter og pårørende System for kompetanseutvikling for ansatte og faggrupper Felles kurs og opplæringstiltak mellom kommunene og helseforetak Felles plan for å sikre kompetanse, beholde og rekruttere, bygge ny kompetanse for å dekke eksisterende og nye behov som følge av nye oppgaver Felles kompetansebase Utvikle plan for bruk av e læring Samarbeid om kompetanse (f.eks. ernæringskompetanse og logopedi) Etablere et tett samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud i Ål med tanke på kompetanseutvikling innen omsorgstjenestene Kartlegge og gjøre rede for hvilke fagområder spesialisthelsetjenesten bør gi veiledning på til kommunene og hvilke tilbud som skal ivaretas av lokalmedisinsk senter Kartlegge og gjøre rede for hvilke fagområder kommunene seg i mellom bør gi veiledning til. I prosjektplan for Hallingdal lokalmedisinske senter, har Hallingdalskommunene og Helsefortaket definert ønskelige effektmål av et kompetanse lærings og mestringssenter. Pasienter i Hallingdal som har behov for helsetjenester skal oppleve at behandlingsforløpet er prega av koordinert samhandling med utgangspunkt i pasientene sine behov. En skal i Hallingdal lykkes med å bygge opp en struktur og en organisering av somatiske og psykiatriske helsetjenester som sikrer den overordna målsettinga i Helse Sør Øst: Å desentralisere det som kan desentraliseres og sentralisere det som må sentraliseres. En skal i Hallingdal ha en gjensidig kompetanseflyt mellom kommunene og mellom helseforetaket og kommunene for å sikre behandlingstilbud så nær pasientenes sitt nærmiljø som mulig. Kommunene skal søke felles løsninger på alle utfordringer innen helse og omsorg, der enkeltkommuner sliter for å sikre krav til kompetanse, kvalitet og effektivitet. Forebyggende helsearbeid i kommunene skal gjenspeile Lavest Effektive Omsorgsnivå. 15

16 3. Metode og gjennomføring I forprosjektet valgte vi helt fra starten av å involvere kommunene og Hallingdal sjukestugu på bred basis i tenkning og bevisstgjøring rundt resultatmålene i prosjektplanen: Å få kartlagt de områder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Hallingdal bør utvikles videre. Å få kartlagt de områder der samarbeidet mellom kommunene innen helse og omsorg bør utvikles videre i tråd med Samhandlingsreformen. 4.1 Status Hovedprosjektet startet gradvis opp fra mars 2011, med en utredningsfase som etter framdriftsplanen skulle være sluttført ved årsskiftet, og med en periode for sammenstilling av alle delprosjektrapportene og sluttbehandling av utredningsfasen i perioden januar mai Delprosjekt 3 hadde formell oppstart 1.juni 2011, men der det i perioden mars september har vært gjort en del grunnlagsarbeid i forhold til stortingsmelding, lovproposisjoner og planlegging av arbeidet. Budsjett for hovedprosjektets utredningsfase (mai 2011 mai 2012) er lagt uten konkret budsjettering av midler til det enkelte delprosjekt. Tidsressurs er likevel lagt inn i planen, og ga ei viss ramme for delprosjektet. Denne rammen er overholdt. Delprosjektet er slik sett gjennomført uten avvik i tid og ressursbruk. 4.2 Kritiske suksessfaktorer Prosjektplanen beskriver følgende suksessfaktorer: God forankring politisk og administrativt, hjå fagpersonell, arbeidstakarorganisasjonar og brukarar. Å lukkast i å byggje desentraliserte tenester ut frå ein felles base ved HSS. At vi lukkast med å utnytte ressursane betre gjennom samhandling. At kommunane og helseforetaket saman utviklar felles og tydelege mål. God kommunikasjon og informasjon. Prosjektledelsen har gjennom hele prosjektet lagt spesiell vekt på god informasjon og dialog med så vel kommunene og helseforetaket som departement, KS og andre samarbeidsparter. 16

17 Forankring gjennom møter ute i kommunene og i avdelingene i sjukestugu, sammen med etablering av referansegrupper og konferanser, har sikret felles tiltak og mål med arbeidet. Likeledes har helseforetaket og alle kommunene deltatt i prosjektgruppe og styringsgruppe. Gjennom forslag til områder som med fordel kan etableres i samarbeid, har alle kommunene kommet med innspill. Å utnytte ressursene bedre gjennom samhandling er hele fundamentet for reformen, og har hatt en prioritering i forhold til utvelgelse av tiltaksområder. 4.3 Forslag og tiltak Prosjekteierne har godkjent ferdigstillingstidspunktet for delprosjektet til 31.januar Delprosjektet har ingen forslag til justering av gjennomføringsplan for delprosjektet i forhold til måloppnåelse, framdrift eller ressursbruk. 4.4 Forventet måloppnåelse Prosjektleder vurderer at resultatmålene for delprosjektet vil nås fullt ut. I de påfølgende avsnitt vil vi ta for oss de tiltak som delprosjektet har kommet fram til. 5. Kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal I prosjektplanen / rapporten er Lokalmedisinsk Senter illustrert slik at overbygningsdelens innehold Lokalmedisinsk senter Tjenester fra kommune 1 Tjenester fra spesialisthelsetjenesten 2 3 helsetjenesten 4 Figur 1 Oppbyggingen av det lokalmedisinske senter i Hallingdal I det påfølgende avsnittet vil vi ta for oss de ulike delmål for delprosjektet og besvare hvert enkelt. 17

18 5.1 Hva er et lærings og mestringssenter? Kompetansesenter for lærings og mestringssenter definerer et LMS slik: Et lærings og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. Mange mennesker lever med langvarige sykdommer og helseproblemer som virker inn på livskvalitet, arbeidsevne, familie og hverdagsevne. «Målet med opplæringen er en endring av pasientens kunnskaper og holdninger på ferdighets og følelsesmessig plan. Aktiviteten er ofte gruppebasert, og gruppen er en kollektiv aktivitet. Fokus er alltid på den som skal mestre, og derfor er brukermedvirkning og dialog sentralt.»(http://www.mestring.no/teoretisk_forankring) LMS arbeider med å utvikle læringstilbud for og på tvers av ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjeneste og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger». Spesialisthelsetjenesten har stått for det meste av drift, innhold og organisering av lærings og mestringstilbudet til de pasienter som har sin «vandring» innen spesialisthelsetjenesten. De ulike lærings og mestringssentrene bruker forskjellige modeller og teorier i sin tilnærming av pasienter og deres pårørende med alvorlig og kroniske lidelser innenfor perspektivet for mestring og forebyggende tiltak, og innen kompetanseutvikling for helsepersonell. Dette arbeidet holdes innenfor innen rammene av krav og nasjonale føringer for arbeidet. Lærings og mestringssenter er et godt supplement til øvrig helsetjenestetilbud og behandling. Gjennom god opplæring og informasjon kan sykdomsutvikling hindres eller utsettes. For å møte disse utfordringene ønsker Prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter å etablere et Kompetanse, lærings og mestringssenter i tett samarbeid mellom brukerorganisasjonene, kommunene og Vestre Viken HF Hallingdal sjukestugu. 5.2 Et lærings og mestringssenters hovedoppgaver Landets første Lærings og mestringssenter ble etablert på Aker sykehus i Oslo som et prosjekt ( ) og var så vellykket at det nå er LMS ved alle helseforetakene i Norge.( Lærdal og Fagermoen, Læring og mestring 2011) I løpet av prosjektet ble det definert hva som skal til for å kunne kalle seg et lærings og mestringssenter. Hustavlen beskriver fire hovedoppgaver ved et LMS og gjelder fortsatt. 18

19 1 Senteret skal være en tilgjengelig møteplass/et samarbeidsverksted 2 Senteret skal drive kursvirksomhet for brukere (pasienter og pårørende) 3 Senteret skal drive opplæring for helsepersonell, med fokus på pedagogikk. 4 Senteret skal være et aktivt informasjonssenter ( Lerdalen og Fagermoen, 2011) I «Lov om spesialisthelsetjenesten» er opplæring/ oppfølging av pasienter med kronisk eller langvarig sykdom og deres pårørende, en av sykehusets 4 definerte oppgaver. Det er utarbeidet både føringer, ulike verktøy og nasjonal nettside for lærings og mestringsarbeidet. Det er også utviklet en nasjonal standardmetode med verktøy for gjennomføring av tilbud i et Lærings og mestringssenter. Det finnes liten kompetanse og erfaring med interkommunale/ kommunale lærings og mestringssenter i samarbeid med spesialisthelsetjenesten i Norge i dag. På de nasjonale nettsidene til Lærings og mestringssenter vises det kun til to kommunale senter, ett i Sandefjord og ett i Narvik. Om man søker etter lærings og mestringssenter på Google kommer det opp flere tilbud, men få av disse er kommet lenger enn til innledende runde i forhold til tanker rundt etablering, organisering og drift av et kommunalt tilbud. Prosjektarbeidet har dermed blitt utfordrende med tanke på å innhente gode erfaringer innen dette arbeidet. 5.3 Lærings og mestringssenter betydning for bruker og pårørende Helsesektoren har vært preget av en kultur med fokus på sykdomsutvikling og behandling av oppstått sykdom, og mindre på forebygging og mestring. Ulike statistikker tegner en påfallende økning av de store sykdomsgruppene i Norge, særlig innenfor livsstilssykdommer, kols, demens, diabetes, overvekt. psykisk helse, rus og kreft. Tallet på antall eldre er også i markant økning, mens tallet på fagpersoner ikke øker nevneverdig i nær framtid. For å møte dette spennet må helsesektoren finne nye og effektive måter å møte pasienter og pårørende på, ha økt fokus på forebyggende tiltak og samtidig opprette krav til trygghet og kvalitet av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning er sentralt i arbeidet med et lærings og mestringssenter og er en viktig ressurs for å utvikle og forbedre kvalitet innen helse og omsorgstjenestene. «Brukermedvirkning kan defineres som «aktiv deltagelse fra pasienter, pasientrepresentanter eller potensielle pasienter, i planlegging, overvåkning og utvikling av helsetilbud» (Crawford et al., 2002, s.1263). Aron Antonovsky (forsker kjent for sin forsking på forholdet mellom stress, helse og velvære) lanserte begrepet salutogenese i 1979 og forklarte ordet med hva som bringer helse. På bakgrunn av sin forsking hevdet Antonovsky at helse ikke er et spørsmål om hva mennesker utsettes for, men den enkeltes evne til å håndtere det som skjer i livet. (Sykepleien (04):50 52 DOI: /sykepleiens ) Dermed blir mangel på opplæring like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av 19

20 sykdommen og utviklingen av alvorlige komplikasjoner. ( Ot.prp. Nr Lov om spesialisthelsetjenesten.) I boka Empowerment av Askheim og Starrin (2007) belyses dette med myndiggjøring av pasienten og pasientens «empowerment reise». Gjennom å støtte pasienten og lære ulike mestringsstrategier endres pasientens opplevelse av avmakt og å være en person må hjelpes til å ta ansvar for egen helse og se mulighetene som finnes på tross av og ikke på grunn av. Læring og mestringssenter får en viktig rolle i sitt arbeid ved styrke pasientens kunnskap til å leve med situasjonen og mestre hverdagen. Pasientene sitter med kompetanse på egen sykdom, oppståtte utfordringer og hvordan tjenestetilbudet oppleves i det daglige. Pasientene er dermed en viktig ressurs i utvikling av tilbud og planlegging av denne type arbeid. KS har i 2011 kommet med en rapport på brukermedvirkning ««Brukermedvirkning i helse og omsorgssektoren» som beskriver hvordan brukermedvirkning kan realiseres i praksis. Her drøftes det om det finnes reell brukermedvirkning i helse og omsorgssektoren eller om det bærer preg av å være virkemidler uten reell betydning. De skriver: «Brukermedvirkning forutsetter nærvær av brukerens egen stemme. Derfor er det vesentlig at det finnes arenaer der brukernes erfaringer faktisk kan komme til uttrykk, at brukeren kan få en reell rolle å spille der, og ikke minst at det finnes organisatoriske mekanismer som sikrer at brukererfaringer og brukersynspunkt faktisk følges opp. Brukeren skal med andre ord bli et reelt korrigerende element.» Det er ikke lenger slik at fagfolk alltid vet best Pasient og pårørende har mye kunnskap og erfaring omkring det å leve med sin sykdom. Når disse to arenaene møtes styrkes kunnskap og kompetanse på et høyere nivå. Pasienter og fagfolk kan lære av hverandre og brukere kan lære av brukere. Gjennom lærings og mestringssenterarbeid ønsker vi å sidestille brukererfaring og fagkompetanse, og tjenesten utvikles innenfor en større radius av kompetanse. Intensjonen med et lærings og mestringstilbud i Hallingdalskommunene og Hallingdal sjukestugu er å sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming for å mestre egen sykdom eller funksjonssvikt, og å sikre at brukere over tid lærer å mestre hverdagsutfordringene sine på en bedre måte. Pasienten har, i den grad det er mulig, det best hjemme i egen bolig dersom mestring og trygghet i forhold til oppstått situasjon er tilrettelagt. Pasienter med kroniske/ alvorlige lidelser, kommer stadig tidligere hjem etter sykehusopphold og vil dermed ha behov for utvida tiltak og kompetanse for å mestre hjemmesituasjonen best mulig. Pasienter og pårørendes involvering og innflytelse på egen helse, ser ut til å bidra til raskere kontroll av egen helse, økt trygghet og opplevelse av bedre livskvalitet. Det er også samfunnsmessig kostnadseffektivt ved at pasienten raskere tilbakeføres til hverdagslivet, får redusert bruk av helsetjenester og redusert dødelighet. Sammenhengen mellom livsstil og helse har i dag stor oppmerksomhet, og det er økt fokus på hva som hemmer, fremmer og som holder ved like den enkeltes helse. De siste årene har det også blitt mer søkelys på pasientens krav og informasjon for å kunne medvirke i egen behandling, og flere lovverk bekrefter pasientens rettigheter til innsikt og informasjon om egen helse. 20

21 «I en oppsummering fra Kunnskapssenteret (2004) som omhandler samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten ble det blant annet sett på å identifisere behandlingstiltak ved 1. eller 2. linjetjenesten, belysning av behandlingseffekt, kostnader avhengig av behandlingsnivå og samhandling på tvers av nivåer i helsetjenesten. Resultater på tvers av studiene tyder på at egen opplæring fører til bedre sykdomskontroll, økt livskvalitet og dermed bedre mestring av dagliglivet. Dette var målt enten ved at pasientene har fått bedre kontroll over sykdommen (diabetes, KOLS), hadde færre sykehusinnleggelser eller lavere antall besøk ved akutt avdelinger (KOLS, psykiatriske pasienter, slagpasienter). Opplæring kombinert med rehabilitering hadde best effekt.» ( Samhandling mellom 1. og 2 linjetjenesten, kunnskapssenteret 2004) 5.4 Erfaringer med lærings og mestringsarbeid Hallingdal Sjukestugu Vestre Viken HF /Ringerike sykehus Lærings og mestringssentrene har primært vært knyttet til helseforetakene. Helseforetaket Vestre Viken Ringerike Sykehus/ Hallingdal sjukestugu har fulgt opp dette pålegget ved å tilby sine kronikere ulike kurs innen lærings og mestringstilbud til pasientgrupper. Vestre Viken HF har også Lærings og mestringssenter ved Drammen, Ringerike, Bærum og Kongsberg sykehus. Det er utarbeidet egen nettside over lærings og mestringstilbud og linker til nettsteder og nettkurs som pasienten kan følge på egenhånd. Disse Lærings og mestringssentrene utvikler kurs, temamøter, samtalegrupper og veiledning både diagnosespesifikt og på tvers av diagnoser. De fleste pasienter får informasjon om lærings og mestringstilbud under sitt sykehusopphold, og kan dermed sluses inn tidlig i sykdomsforløpet. For Hallingdal benytter pasienter primært Lærings og mestringstilbud ved Hallingdal sjukestugu. For mer spesifikke målgrupper har pasienter benyttet seg av tilbudet som Vestre Viken har gjennomført sentralt, men lange avstander vanskeliggjør ofte dette tilbudet for pasienten. Vestre viken har i disse dager ute på høring ny strategi til I dette dokumentet ligger føringer for eget arbeid og samhandling med andre instanser. Strategien beskriver LMS arbeid og fordeling av dette som følgende: «LMS er et viktig satsningsområde for Vestre Viken. Samtidig er dette et område for utstrakt samarbeid med kommunene. Vi foreslår følgende arbeidsfordeling: Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge for: Tilbud for ny diagnostiserte som blir utredet ved foretaket hvor opplæringstilbudet skal være en del av behandlingsforløpet Diagnoserettede tilbud hvor det er behov for diagnosespesifikk kunnskap. Helsepedagogisk ressurssenter som kommunene kan dra veksler på i utviklingen av LMS tilbud i kommunene. 21

22 Kommunehelsetjenesten skal tilrettelegge for: Lavterskeltilbud, livsstils veiledning og spesifikke oppfølgingstilbud som eks diabetesskole, KOLS (lungesykdom) og hjerteskole. «Ved Hallingdal sjukestugu er det arrangert 24 kurs i regi av LMS ved Ringerike sykehus og i samarbeid med HSS i åra 2004 til Disse kursene fordeler seg slik når det gjelder type kurs (diagnosegrupper): 14 kurs for Diabetes (Dia 2). De fleste av disse har vært fulltegna (14 20 deltakarer inkl. pårørende ) 5 kurs i KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 4 kurs i hjertesykdommer 1 serie à 4 dg med kurset Livsstyrketrening Det har vært brukt ressurser både fra Ringerike sykehus, Hallingdal sjukestugu og Hallingdalskommunene. I tillegg har likemannsarbeidet vært ivaretatt av representanter fra de ulike forbunda. Helsepersonell i kommunene har vært invitert til å delta gjennom hospitering. Erfaringer som sykehusene har gjort seg i dette arbeidet er at pasienter etterspør tilbudet og finner kursene lærerike og mestringsskapende i forhold til sin sykdom. Økt kunnskap skaper bedre forståelse og trygghet i pasientopplevelsen, og dermed også bedre livskvalitet for pasient og pårørende. Under arbeidsgruppens samtale med brukerrepresentant ble det presisert fra deres ståsted hvor viktig det er at alle ledd i tiltakskjeden er i aktivitet og at pasienten får bistand, informasjon og støtte under sitt sykdomsforløp og i etterkant av sykehusoppholdet. Pasienten har ofte et umettelig behov for å snakke om sin situasjon og få informasjon, men trenger også å bli hjulpet fremover og se egne ressurser. Til tross for dette er det innad i miljøet en kjent utfordring for de fleste lærings og mestringssenter å få nok pasienter til å melde seg på lærings og mestringskurs. Dette har man også sett i noen av tilbudene som er tilbydd i Hallingdal. Det er vert å merke seg at det har vært vanskelig å rekruttere deltakere til kurs i KOLS og delvis til hjertekursene ved HSS. LMS RS i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud Ål hadde planlagt kurs for slagpasienter med pårørende i Heller ikke her melde det seg mange nok til å gjennomføre kurset. Det har vært vanskelig å rekruttere deltagere til noen av tilbudene ved LMS i Hallingdal. Det er ikke kjent hva dette skyldes. Vi vil derfor i det nye lærings og mestringssenteret arbeide aktivt sammen med de aktuelle brukergruppene og deres pårørende for å tilpasse kurs og seminarer som deltagerne mener kan stimulere til egen mestring, oppleves nyttige og lærerike. 22

23 5.5 Ansvarsfordeling spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Som tidligere nevnt har lærings og mestringssenter vært en av spesialisthelsetjenestene sine lovpålagte oppgaver. For kommunene finnes ikke lærings og mestringsarbeidet som en lovpålagt oppgave enda, men kommunens rolle i det forebyggende helsearbeidet er av stor betydning i forhold til at det flyttes ressurser fra spesialisttjenesten over til kommunehelsetjenesten. Med den nye helselovgivningen vil kommunene får en mer sentral forebyggende funksjon, hvor lærings og mestringssentrene kan bidra til både helsefremmende, primær forebyggende tiltak, samt sekundær og tertiær forebygging. Samhandlingsreformen pålegger kommunene å overta tidligere ansvaret for pasientene. Endring mot det forebyggende perspektivet er også en uttalt rolle kommunene skal dekke i samhandlingsreformen. Det er ikke definert klare føringer for dette arbeidet i oppgavefordeling mellom spesialisttjenesten og kommunehelsetjenesten. Partene pålegges at det skal etableres samhandlingsplattformer for å skape gode samhandlingsarenaer i sykdomsoppfølging. Dette vil bidra til at LEON prinsippet kan utvikles og gjennomføres til beste for pasienten, men også slik at helsetjenesten kan styrke sitt tjenestetilbud til de sykeste syke. Med aktiv utbygging av korttidsplasser i sykehjem med tilfredsstillende legedekning og helsefaglig kompetanse vil kommunene i Hallingdalregionen kunne behandle flere kronisk syke pasienter som får akutt sykdomsperioder, lokalt. Dette vil kunne redusere innleggelsesfrekvensen til spesialisthelsetjenesten, redusere unødvendige overflyttinger, og styrke gjenopptreningen nær hjemmet. Hallingdalsregionen har allerede veletablert samhandling på tvers av kommuner og sammen med Hallingdal sjukestugu. Det vil være tjenlig å utvikle kompetanse, lærings og mestringstilbudet med økt fokus innen lavterskeltilbud og forebyggende tjenester. Det er ønskelig å dra inn andre viktige samarbeidsparter fra spesialisthelsetjenesten som har utvidet fokus på det forbyggende og rehabiliterende arbeidet. Psykisk helse, NAV og frisklivsarbeid og brukerorganisasjoner vil også være viktig samarbeidspartnere/felt innenfor et lærings og mestringstilbud. Erfaringer arbeidsgruppa har fra andre lignende tilbud er at fastlegene er en viktig kanal for markedsføring av tilbudene. Fastlegenes markedsføring av denne type tilbud skaper større tyngde for at dette er viktig og helsefremmede for pasientene. Andre som yter tjenester til pasienten, som ulike nettverk, ambulerende tjenester, Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud, NAV vil også ha en viktig motiveringsrolle i å utvikle, fremme og gjøre lærings og mestringstilbudene kjent. 23

24 5.6 Prosjekt Kompetanse, lærings og mestringssenter i Hallingdal Modell 1: Prosjekt Kompetanse, lærings og mestringssenter Kompetanse, lærings og mestringssenter HALLINGDAL Fag og styringsråd Prosjekt K LMS Primærtiltak forebyggende tiltak lavterskeltilbud Sekundærtiltak Kroniske og alvorlige lidelser Kompetanseheving helsepesonll Etablering av prosjekt og prosjektperiode Arbeidsgruppa anbefaler at arbeid med etablering og utvikling av et kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal opprettes som ett prosjekt over 3 år. Prosjektet defineres som «Prosjekt Kompetanse, lærings og mestringssenter for Hallingdal et samhandlingsprosjekt mellom Hallingdalskommunene og Vestre Viken HF». Erfaringsvis vet man at det tar tid å bygge opp nye tiltak, drifte de og samtidig ha mulighet til å gjøre gode sluttevalueringer. Arbeidsgruppa mener at en 2 årig prosjektperiode blir tidsmessig for kort og utvider til 3 år. Dette ble også bekreftet gjennom erfaringer Lærings og mestringssenteret i Sandefjord hadde gjort ved etablering og evaluering av sitt prosjekt. Lærings og mestringssenterets drift skal vurderes kontinuerlig for å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Til slutt gjøres en total evaluering der ønsket er at prosjektet godkjennes og går over i etablert fast form. Selv etter att senteret har funnet en fast etablert form, må tilbud og innhold i kursene kontinuerlig evalueres og eventuelt endres i takt med brukernes behov. 24

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr.

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 1 Organisering Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF, Hallingdal

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF,

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid.

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. 1 / 13 Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. Utarbeidet av: Klinisk utvalg for lærings- og mestringsarbeid 2010-2011. 2 / 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KLINISK

Detaljer

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Hallingdal Lokalmedisinske Senter - utgangspunktet for prosjektet. Oddvar Grøthe, Regionrådet for Hallingdal Rådsordførar Oddvar Grøthe FORMÅL Regionrådet

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt

Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt Bergen 14.4.2015 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret i Vestre Viken 1 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

Samhandling mellom kommunar og spesialisthelseteneste i Hallingdal. Øystein Lappegard Kommuneoverlege Ål kommune Forskar Vestre Viken HF

Samhandling mellom kommunar og spesialisthelseteneste i Hallingdal. Øystein Lappegard Kommuneoverlege Ål kommune Forskar Vestre Viken HF Samhandling mellom kommunar og spesialisthelseteneste i Hallingdal Øystein Lappegard Kommuneoverlege Ål kommune Forskar Vestre Viken HF Disposisjon Presentasjon av Hallingdal sjukestugu (HSS) Samarbeidet

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Hallingdal sjukestugu Lokalmedisinske tenester i Hallingdal

Hallingdal sjukestugu Lokalmedisinske tenester i Hallingdal Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes, Flå Samhandlingsreforma Hallingdal sjukestugu Lokalmedisinske tenester i Hallingdal Prosjektleiar Trond Kleppen 16.mars.2012 Vestre Viken HF Hallingdal sjukestugu Ringerike

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester forbundet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Att.: Vår ref. LM Oslo, 18. januar 2011 Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet Sykepleierkonferansen 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Høsten 2008: forslag om samhandlingsreform Pasientenes behov for

Detaljer

Mosseregionen. Etablering av lokalmedisinsk senter. ca 56 000 innbyggere Moss: 30 030 Rygge: 14 293 Råde: 6 882 Våler: 4 472

Mosseregionen. Etablering av lokalmedisinsk senter. ca 56 000 innbyggere Moss: 30 030 Rygge: 14 293 Råde: 6 882 Våler: 4 472 Mosseregionen Etablering av lokalmedisinsk senter ca 56 000 innbyggere Moss: 30 030 Rygge: 14 293 Råde: 6 882 Våler: 4 472 Et 4 årig prosjekt ved Kristine Brevik Prosjektleder Fundament Prosjektsøknad

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Rapport pilot fagteam/interkommunalt kompetansesenter 28.februar 2012

Rapport pilot fagteam/interkommunalt kompetansesenter 28.februar 2012 Rapport pilot fagteam/interkommunalt kompetansesenter 28.februar 2012 Rapport pilot fagteam/kompetansesenter side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER...

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer