Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan gnr 168 bnr 91, 111 m.fl. Sandviksveien 160 Bergen kommune. Planid

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan gnr 168 bnr 91, 111 m.fl. Sandviksveien 160 Bergen kommune Planid

2 Innhold 1. Innledning Topografi og landskapskomponenter, strandlinje og hoper Historie... 7 Bolighus i planområdet. 7 Næringsvirksomhet i planområdet Dagens bygninger i planområdet. 12 Sandviksveien Sandviksveien Andre kulturminner i planområdet..22 Nyere tids kulturminner Marinarkeologiske kulturminner Kulturminner i nærområdet Oppsummering Kilder

3 1. Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 168 bnr 91, 111 m.fl., Sandviksveien 160, Bergenhus bydel, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av Opus Bergen AS, og er i hovedsak basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, kulturminnegrunnlag fra Byantikvaren i Bergen, og befaring i området. Se kildeliste lengst bak i rapporten for detaljert informasjon. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med svart punkt. Planområdet ligger i et område med høy tetthet av nyere tids kulturminner, og inngår i Kulturmiljøet Bergen Sandviken, K74, som nasjonale interesser i by i NB-registeret (Askeladden.ra.no). Dette kulturmiljøet strekker seg fra Skuteviken til Hegreneset og omfatter en rekke bygninger, inkludert Gamle Bergen museum (se figur 2). De nasjonale interessene i Sandviken er knyttet til de tekniske kulturminnene i form av sjøhus m.m., lystgårdene og den tidlige urbane trehusbebyggelsen. 2

4 Figur 2. Kulturmiljøet Bergen-Sandviken, K74, markert med brunt. Askeladden. Kulturminnemyndighetene (Hordaland fylkeskommune og Byantikvaren) har i denne saken bedt om en utredning av konsekvenser planforslaget kan få for kulturminnene i strekningen helt fra Gamle Bergen museum til Gjensidigekrysset. I denne kulturminnedokumentasjonen nevnes derfor alle disse kulturminnene kort, mens hovedvekten i dokumentasjonen er lagt på kulturminnene innenfor planområdet. Konsekvenser for kulturminner i området blir ikke omtalt i denne dokumentasjonen, men blir utførlig gjennomgått i planbeskrivelsen. Planområdet ligger i Sandviken, ca 2,5 kilometer nord for Bergen sentrum, og utgjør ca 23,8 daa. Planområdet består av både sjø- og landareal og er avgrenset som vist på figur 2, mot Hallvard Lerøy AS og eksisterende bolighus i vest, mot Gamle Bergen museum i øst, mot Helleveien i nord og mot sjøen i sør. Planområdet er delt i to av Sandviksveien - delområde AA i sør og delområde AB i nord, se figur 3. Bygningene i delområde AA, nåværende adresse Sandviksveien 160, er i hovedsak oppført i , og består av lager, kontorlokaler, selskapslokaler og overbygget dokk, i senere år benyttet til drift av marina og båtutsalg. Bygningsmassen er i dag slitt, og en stor del står ubrukt og er planlagt revet. I den nordlige delen av planområdet (delområde AB), med nåværende adresse Sandviksveien 209, finnes det i dag et bygg som brukes til kontor og boliger, oppført tidlig på 1980-tallet, og et anneks/brakke som tilhører gnr 168 bnr

5 Delområde AB (Sandviksveien 209) Helleveien (E39) Delområde AA (Sandviksveien 160) Sandviksveien Hallvard Lerøy AS Figur 3. Det varslede planområdet

6 2. Topografi og landskapskomponenter, strandlinje og hoper Planområdet er i hovedsak planert og bebygd, og ligger på ca 2 moh. I den nordøstlige delen av planområdet, like nord for bygget i Sandviksveien 209, stiger terrenget bratt opp mot Helleveien, som ligger på ca 35 moh. Skråningen er bevokst med løvskog. Planområdet ligger i Sandviksbukten, som er avgrenset ved Hegreneset i nord og Rothaugen i sør. En av de to største elvene i Sandviken, Storemølleelven (også kalt Munkebotelven eller Sandvikselven), renner ut ved planområdet. Det opprinnelige havneområdet er gjenfylt fra midten av 1800-tallet og fremover, og dagens vannkant ligger trolig 50 meter lenger ute enn opprinnelig strandlinje. Figur 4 viser utdrag av et kart over området fra 1883 (bergenskart.no). Her er det vist en sammenhengende kaifront øst for Storemøllen-anlegget. En pir er anlagt ut i havneområdet. Elveosen til Stormølleelven er åpen like sør for dagens Sandviksvei, og veitraséen krysser her elven på en bro. Området vest for Storemøllen-anlegget utgjør en vid bukt inn mot elveosen. Figur 5 viser en skisse over området fra Denne viser at strandlinjen nå er endret, ved at bukten vest for Storemøllen-anlegget er fylt igjen en del, og piren er forsterket. Det er dermed dannet hoper både vest og øst for Storemølle-anlegget. Den østre hopen er i dag delvis bevart og er benyttet som overbygd dokk. Den vestre hopen finnes også i dag, men er noe innsnevret sammenlignet med situasjonen på figur 5. 5

7 Figur 4. Utsnitt av kart fra Kartet viser en sammenhengende kaifront øst for Storemølle-anlegget, og en vid bukt inn til Storemølleelvens munning vest for Storemølle-anlegget. Figur 5. Skisse fra byggesak Bukten vest for Storemøllen er fylt nesten helt igjen, og piren er forsterket. 6

8 3. Historie Navnet Sandvik dukker opp i bevarte skriftlige kilder omkring 1520, brukt om en bukt der skuter og jekter ble satt opp (Helle 1982:36). Rundt Sandviksbukten var det tre middelaldergårder; Bø, Hofudit og Bjørgvin. Hofudit og Bø ble forlatt enten etter Svartedauen eller etter en av de andre tre store pestepidemiene som rammet Bergen i slutten av og begynnelsen av 1500-tallet; gårdene er betegnet som ødegårder rundt 1550 (Reither 1994:11). Hofudit og Bø ble i 1565 slått sammen til én gård, Store Sandviken, og eier var da Erik Rosenkrantz. Rosenkrantz reiste et bolighus i stein for seg selv i Bergen sentrum (Muren), og han fikk også oppført en tilsvarende bolig i Sandviken. Denne lå enten der Sandviken sykehus ligger i dag, eller ved stedet Storemøllen senere ble etablert (ibid.:83). Eiendommen ble i hovedsak brukt til sommerbolig. På slutten av 1600-tallet ble Sandviksbukten tatt i bruk som stapelhavn for Bergen, og det finnes derfor få fysiske spor fra tiden før 1650 i dette området. Kvernstedene i Sandvik er nevnt i 1530, og mølledriften i Storemølleelven, som hørte til Store Sandviken gård, går muligens tilbake til 1300-tallet (Hauken 2002). Fra 1600-tallet av ble grunnen til Store Sandviken gård i stor grad bygslet ut til boliger og næringsvirksomhet. Sandviken har tradisjonelt hatt en klart funksjonsinndelt bebyggelsesstruktur. Bygningene langs sjøen og elveleier var knyttet til næring, mens bolighusene lå tilbaketrukket i skråningene opp fra sjøen. Grunnlaget for havneaktiviteten i Sandviken og Skuteviken var først og fremst tørrfiskhandelen, som skapte et behov for større lagerbygninger enn det var mulig å få langs Vågen (Byantikvaren 1999: 43). Sjøbodene ble oppført som store lafte- eller stolpekonstruksjoner i tre med åpne lagerhaller, og med mindre kontorer og rom benyttet som sommerboliger for kjøpmennenes familier. På 1800-tallet lå sjøbodene tett i tett langs hele strandlinjen i Skuteviken og Sandviken. Disse varelagrene tiltrakk seg også virksomheter med økonomisk tilknytning til sjøfarten, spesielt reperbaner (Hauken 2002). I planområdet har ikke den tradisjonelle bebyggelsesstrukturen vært like tydelig som andre steder i Sandviken. Her lå to bolighus like ved strandlinjen, trolig grunnet topografien i området med den bratte skråningen opp fra Sandviksveien 209. Boligbebyggelsen i Sandviksbukten var i hovedsak for håndverkere, arbeidere og sjøfolk som arbeidet på båtene. Det var knapt med rom for bebyggelsen, og de dannet etter hvert tettbygde grender med små trehus som ofte ble flyttet hit fra landet omkring Bergen (Byantikvaren 1999:17). Bolighus i planområdet I planområdet har det stått en rekke ulike bygninger, i hovedsak bygninger tilknyttet mølledriften ved Storemøllen. Det er som nevnt tidligere usikkert om Erik Rosenkrantz sin steinbygning sto ved Storemøllen eller der Sandviken sykehus i dag ligger. Det har imidlertid stått to andre bolighus i planområdet som er sikre med tanke på plassering. Hovedhuset på Store Sandviken gård sto i nåværende Sandviksveien 209 (se figur 7 og 8) (Trumpy 1977:88). Dette besto av tre sammenføyde bygninger, der den eldste delen var oppført av Herman Garmann på 1600-tallet (ibid.). Hovedhuset til Store Sandviken gård ble på 1800-tallet benyttet som Storemøllens Husholdningshandel (Meyer 1999). Hovedhuset tilhørende mølledriften lå i Sandviksveien 160 (se figur 6, 7 og 8). Dette var oppført i 1834 av daværende eier Nicolai C. Hagelsteen (Meyer 1999), og fungerte som hoved- og ingeniørkontor, laboratorie og rekvisitalager, og med leilighet i andre etasje. 7

9 Figur 6. Foto fra Hovedhuset i Sandviksveien 160. Sandviksveien /Den Trondhjemske Postvei i høyre bildekant. Billedsamlingen, UiB. Figur 7. Foto fra Bildet til venstre viser fra venstre deler av maskinhusbygningen, hovedhuset i Sandviksveien 160 og hovedhuset i Sandviksveien 209. Bildet til høyre viser hovedhuset i Sandviksveien 209. Billedsamlingen, UiB. Hovedhuset tilhørende mølledriften ble revet i 1960, mens hovedhuset tilhørende Store Sandviken gård ble revet i

10 Næringsvirksomhet i planområdet Det er som nevnt usikkert hvor lenge det har vært mølledrift i Storemølleelven. Det vi vet er at Storemøllen hadde et anlegg som i 1653 omfattet tre møller; to for korn og en kobbermølle (Hauken 2002:42). Kart fra 1880 viser en betydelig bygningsmasse i området (se figur 8). Midtmøllen, i dag restaurert Hovedhuset tilhørende mølledriften, Sandviksveien 160 Pakkhus og møllehus Hovedhuset tilhørende Store Sandviken gård, Sandviksveien 209 Figur 8. Kart over området fra 1880 (bergenskart.no). Mølledriften utviklet seg over tid, og da Wilhelm Frimann Meyer overtok anlegget rundt 1870 ble det investert i et nytt mølleanlegg med et mølle- og pakkhus på opp til ni etasjer ytterst ved kaifronten, og turbinkraft i stedet for vannhjul, se figur 9 og 10 (Fett 1999). Anlegget ble også utvidet til å omfatte slipp og mekanisk verksted for båter (Storemøllen patentslipp og mekaniske verksted), og omfattet også bygninger i Sandviksveien 209 nord for Sandviksveien. Her sto blant annet et bygg kalt «fabrikk» / «snekkerverksted». Like sør for Sandviksveien ble det oppført en murbygning som opprinnelig rommet et maskinverksted. 9

11 Figur 9. Storemøllens pakkhus sett fra sør, en gang før I høyre bildekant «fabrikken» / «snekkerverkstedet» i dagens Sandviksveien 209, og til venstre for dette hovedhuset tilhørende Storemøllen. Fotograf ukjent. Foto fra Gamle Bergens bildearkiv. Figur 10. Storemøllen, ca Hovedbygningen tilhørende mølledriften midt på bildet, pakkhuset/møllehuset ut mot sjøen. Murbygningen til høyre i bildet er «maskinverkstedet», som fremdeles står på stedet. Nederst i venstre bildekant skimtes hovedhuset tilhørende Store Sandviken gård. Sandviksveien nederst i høyre bildekant. Atelier KK. Billedsamlingen, UiB. 10

12 Mølledriften varte til 1945, mens slipp og mekanisk verksted ble drevet videre. I 1960-årene overtok Vaksdal mølle eiendommen. Det meste av det da gjenværende anlegget ble revet, med unntak av bygningene nord for Sandviksveien og maskinverkstedet like sør for Sandviksveien. Det ble nå oppført nye bygninger på stedet, og det dominerende bygget var et enetasjes lagerbygg, i byggesøknaden definert som mellager. I tilknytning til dette ble det også oppført et kontorbygg på 5 etasjer og en overbygd dokk (se figur 11 og 12). Figur 11. Byggene som ble oppført i 1961 ved Vaksdal Mølle AS. Sett mot nordøst. Hoveddelen av disse bygningene står i planområdet i dag. Figur 12. Fasade mot øst. Med unntak av de to byggene lengst nord (det gamle maskinverkstedet og en smie) er alt nytt på 1960-tallet. 11

13 4. Dagens bygninger i planområdet Sandviksveien 160 Bygningene som i dag utgjør Sandviksveien 160 er i hovedsak oppført i (se figur 11 og 12). På 1990-tallet ble lokalene benyttet til drift av marina og båtutsalg, og bygningene ble noe endret som følge av dette. I dag består bygningene av messehall, lager, garasje, kontorlokaler, selskapslokaler og overbygget dokk (figur 13) Inngang Messehall 2. Messehall 1.etg 3. Messehall 2. etasje: A. Kontorer/forretningslokaler B. Selskapslokaler C. Storkjøkken D. Altan 4. Båthall/Dokk 5. Lager 6. Kontorbygg 7. Garasje (tidl. maskinverksted) 3A 2 6 3C 3B 4 3D Figur 13. Skisse over dagens bygningsmasse i Sandviksveien 160. Nærmest Sandviksveien (merket med nummer 7 på figur 13) ligger en murbygning som er eldre enn 1960-årene, og som på eldre kart er kalt «maskinverksted». Det har stått flere bygninger på dette stedet tidligere, men murbygningen som står der i dag har sin hovedform fra ca Under vises tegningene fra ombyggingen i 1920, ved arkitekt Tryti (se figur 14). I dag er bygningen endret, ved at vinduene som vises på tegningen er murt igjen, og det er satt inn garasjeport i front. Den nordre halvdelen av taket har fremdeles skiferheller. I dag har bygningen en skorstein i det nordøstre hjørnet som må ha blitt etablert en gang etter Bygget er i dag benyttet som garasje. 12

14 Figur 14. Maskinverkstedet, i dag benyttet som garasje og lager, før (over) og etter ombygging Tegninger fra byggesak, Bergen kommune. 13

15 Figur 15. Maskinverkstedet i dag, med garasjeport. Vinduene er gjenmurt. Foto mot nordvest. Figur 16. Nordre del av taket på det tidligere maskinverkstedet er dekket med skiferheller. Foto mot sørøst. Figur 17. Merker etter gjenmurte vinduer i nord-veggen på det tidligere maskinverkstedet. 14

16 De følgende bildene viser de øvrige bygningene i Sandviksveien 160 i dag. Figur 18. Dagens bygg i Sandviksveien 160. Østre fasade. Figur 19. Dagens bygg i Sandviksveien 160. Fasade mot øst til venstre, fasade mot vest til høyre. 15

17 Figur 20. Messehallen, første etasje. Figur 21. Selskapslokale og storkjøkken i andre etasje. 16

18 Figur 22. Altan på fasaden mot sjøen og parti fra interiør. Figur 23. Overbygd dokk. Figur 24. Kontorbygget, trapperom og heis. 17

19 Figur 25. Kontor i kontorbygget til venstre, lagerbygg i arealet mellom messehallen og maskinverkstedet til høyre. Figur 26. Verksted i første etasje. 18

20 Sandviksveien 209 I Sandviksveien 209 står det i dag et kombinert kontor- og leilighetsbygg (figur 27). Dette ble oppført rundt Bygget står delvis på grunnmurene fra et eldre bygg på stedet, se figur 26. Det er noe uvisst hvor gamle grunnmurene er, men fabrikken/snekkerverkstedet ble trolig oppført en gang mellom 1880 og 1905 (se figur 4 og 5). Under ombyggingen rundt 1980 ble byggets langvegger rettet ut, og bygget ble forlenget mot elven. Figur 27. Skisse fra byggesak 1918, Sandviksveien 209. Dagens bygning i Sandviksveien 209 er bygd delvis på grunnmurene til bygget merket fabrik, senere snekkerverksted. Figur 28. Bygget i Sandviksveien 209, nord i planområdet 19

21 . Figur 29. Snekkerverkstedet i Sandviksveien 209. Utdrag av tegning fra byggesak 1979, Bergen kommune. Bygget som da ble søkt revet er vist over, det planlagte bygget er vist under. Bygget ble noe annerledes enn som vist på tegningen, da tilbygget også ble revet og bygningen ble bygget i hele lengden. Deler av grunnmuren ser ut til å være benyttet til dagens bygg. 20

22 Figur 30. Bygget i Sandviksveien 209, trolig delvis bygget på eldre grunnmurer. Foto mot nordøst. Figur 31. Bygget i Sandviksveien 209. Grunnmur. Foto mot nordøst. Figur 32. Gang og kontor inne i bygget i Sandviksveien

23 5. Andre kulturminner i planområdet Nyere tids kulturminner Traséen til Sandviksveien deler som nevnt planområdet i to. Traséen til Sandviksveien gjennom planområdet følger i all hovedsak traséen til den gamle Trondhjemske Postvei, som ble tatt i bruk i 1780-årene. Denne veitraséen går trolig tilbake til middelalderen. På en del av strekningen i Sandviken er det bevart kantsteiner langs sørvestsiden av veien. Denne strekningen ligger utenfor planområdet. Figur 33. Parti av Den Trondhjemske Postvei like vest for planområdet. Midtmøllen til venstre. Foto mot sør. Figur 34. Parti av den Trondhjemske Postvei sørøst for planområdet. Til venstre foto tatt mot sør like nord for Strandens Grend. Til høyre foto tatt mot nord i søndre ende av Strandens Grend. 22

24 I skråningen opp mot Helleveien, ovenfor bygget i Sandviksveien 209, ligger restene etter en bakkemur i naturstein (se figur 35). Figur 35. Bakkemur i skråningen opp mot Helleveien. Marinarkeologiske kulturminner Det er kjent ett automatisk fredet kulturminne som ligger delvis innenfor planområdet; et havneområde med marinarkeologiske funn (Askeladden id ). De fleste funnene dateres til 17- og 1800-tallet, men det er også gjort funn som tyder på aktivitet like tilbake til tallet. Typen funn og avstanden til opprinnelig strandlinje gjør det sannsynlig at de fleste av funnene er mistet eller kastet fra skip eller båter. På lokaliteten er det registrert 7 enkeltminner, hvorav to er automatisk fredete løsfunn. Ved Sandviksstranden er det gjort funn av krittpiper, diverse flaskedeler med alderdommelige trekk som spor etter munnblåsing, saltglaserte krukker fra Tyskland og «Flensburg-tegl» som blant annet kan ha blitt brukt som ballast. Funnene er fra siste halvdel av 1700-tallet til slutten av 1800-tallet, og det meste er fjernet fra stedet. Lokaliteten (Askeladden id ) er ikke fredet men det er potensial for flere funn på stedet. Nyhavn var i følge Bergens Sjøfartsmuseum dumpeplass for skip. Det er kjent minst ni skipsvrak her med uavklart vernestatus (Askeladden id 89132). Ett av skipene i Nyhavn, et seilskip av tre fra 1800-tallet, er automatisk fredet (Askeladden ). Det er også her funnet et stykke keramikk (Askeladden id ) og et fortøyningslodd ( ). 23

25 Nyhavn Lokalitet Sandviksstranden Figur 36. Marinarkeologiske kulturminner i nordre del av Sandviksbukten. Askeladden. Planområdet på land er omtrentlig markert med sort sirkel. 24

26 6. Kulturminner i nærområdet Gamle Bergen Strandens Grend Hegreneset Masteboden og Melteriet Sandviksboder 78a-b Trafokiosk Sandviksboder 77 a-b Reperbanen Lyststedet Måsekjæret Sandviksboder Figur 37. Kart over området med de nyere tids kulturminnene avmerket. Masteboden Like vest for planområdet ligger Masteboden. Denne ble oppført på Elsesro verft i 1802 i forbindelse med reparasjon av det store russiske krigsskipet St Peter (Harris 1992). Denne treboden er oppført på trepæler ut i sjøen, og var opprinnelig 40 meter lang og 10 meter bred. I 1830-årene ble masteboden tatt i bruk i malt- og brennevinsproduksjonen på stedet, og bygningen ble da noe endret. Masteboden er i dag en énetasjes trebygning med et stort loft. Melteriet Parallelt med Masteboden, 3 meter vest for denne, ligger Melteriet. Dette er en gråsteinsbygning i to etasjer og loft, vel 53 meter lang, oppført i (Harris 1992). Hele anlegget er bygd på utfyllinger i sjøen. Vinduene har teglsteinsbuer, og hovedrommet i første etasje er dominert av et massivt, gråsteins krysshvelv som hviler på fire lave firkantede søyler langs midten av rommet. Bygningen ble opprinnelig benyttet til maltproduksjon som en del av Rasmus Rolfsens malteri. 25

27 Figur 38. Situasjonen i og ved planområdet i Fra venstre melteriet, masteboden og Stormøllen. Widerøe s flyveselskap AS. Billedsamlingen, UiB. Figur 39. Fra venstre Melteriet, Masteboden og nåværende bygg i planområdet. 26

28 Hegreneset Dampmølle/Valsemølle Hæggernes Dampmølle/Valsemølle ble etablert i 1868 av August C. Mohr & Søn. Anlegget består i dag av ulike bygningstyper som er oppført gjennom bedriftens historie. Den store kornsiloen som tilhørte møllen, oppført 1948, er tegnet av arkitekt Per Grieg. Tre av bygningene ved anlegget (det gamle pakkhuset fra 1760, det nye pakkhuset fra tredje kvartal av 1800-tallet, og den gamle møllen fra tredje kvartal av 1800-tallet) var tidligere fredet, men fredningen er nå opphevet (Askeladden id ). Gamle Bergen Gamle Bergen, et friluftsmuseum under Bymuseet, ble åpnet i Museet er en rekonstruert by med cirka 50 trehus fra 17-, 18- og 1900-tallet, både private hjem fra ulike perioder og en rekke butikker og verksteder. Museet er bygd rundt «Elsesro» - et lyststed som ble bygget av skipsbyggeren Rasmus Rolfsen fra Kristiansand til sin kone Elsebe. Én av bygningene som tilhører Gamle Bergen er midtbygningen/midtmøllen til Storemøllen. Denne står like nord/nordøst for planområdet. Midtmøllen har fundamenter/underbygning i tørrmur som trolig stammer fra oppføringen på 15/1600-tallet (Byantikvaren 1999: 44), mens trebygningen/møllehuset som står oppå fundamentet er rekonstruert til slik det så ut på tallet. Figur 40. Midtmøllen/midtbygningen slik den fremstår i dag, rekonstruert til 1800-talls utseende. Sandviksboder 78b, Holmefjordboden Holmefjordboden (Askeladden id ) står ca 100 meter sørøst for planområdet, ved Lerøy-bygget. Boden er fra rundt 1804, og er midlertidig fredet. 27

29 Figur 40. Sandviksboder 78b, Holmefjordboden. Midlertidig fredet. Bilde mot vest. Sandviksboder 78a Denne sjøboden ligger like sørøst for 78b. Sandviksboder 78a er Sefrak-registrert (id ) og registrert som meldepliktig ved ombygging/riving. Bygningen er renovert i nyere tid. Figur 41. Sandviksboder 78a til høyre, Sandviksboder 77a til venstre. 28

30 Sandviksboder 77a-b Bygningen som nå står på adressen Sandviksboder 77a-b ble reist i 2012, og er utvendig en kopi av den store 1700-talls sjøboden i tre etasjer som sto her tidligere. Bygningen var oppført i 1767 og hadde kraftige materialdimensjoner, svungent valmtak og vindearker (Askeladden id ). Sjøboden ble midlertidig fredet i 1982, men fredningen ble opphevet i 1988 etter akselererende forfall, og bygningen ble revet kort tid etter. Strandens grend Dette er den ytterste av grendene i Sandviken, og de fleste av husene her er fra 1800-tallet. Av trehusene i Strandens grend er Sandviksveien 177 fremhevet i antikvarisk register (Hauken 2002:30). Denne bygningen ble oppført i ca 1804, og er i dag noe endret, men har mye av det opprinnelige eksteriøret i behold. Figur 42. Parti av Strandens Grend sett mot nord. Den Trondhjemske Postvei til venstre i bildet. Sandviksveien 177 på bildet til høyre. Google Maps. Trafokiosk Like ved Strandens Grend, vest for Sandviksveien, står en trafokiosk tegnet av Einar Oscar Schou. Dette er en av tre slike som finnes i Bergen. Trafokiosken er oppført i pusset mur med kobbertaksutsmykning. Figur 42. Trafokiosk tegnet av Einar Oscar Schou. Foto mot øst. Google Maps. 29

31 Lyststedet Måseskjæret Hovedbygningen er det eneste bygget som er bevart fra lyststedet Måseskjæret. Bygningen er fra 1795 og er vedtaksfredet. Det er en laftet bygning i en etasje, kledd med liggende panel, med et høyt, utsvaiet valmtak og en stor spissgavlet ark midt på hver langside. Figur 43. Lyststedet Måseskjæret. Fra Trumpy Reperbanen, Sandviksveien Sandviksveien er et nesten komplett reperbaneanlegg, med tre vedtaksfredete bygninger. Selve reperbanen er en ca 150 m lang, smal bygning i to lave etasjer, oppført i Bygningen følger hellingen i terrenget langs Sandviksveien. Like sør for reperbanen ligger mesterhuset, bolighuset til repslageren, oppført i Tjærehuset, som er bygd sammen med reperbanen i øst, ble oppført på begynnelsen av 1700-tallet. Figur 44. Reperbanen med Mesterhuset (nærmest på bildet). Foto mot nord. Google maps. Sandviksboder Vest for reperbanen, med adressene Sandviksboder 69, 70, 71, 71a og 72, ligger flere midlertidig fredete sjøboder fra 17- og 1800-tallet. 30

32 7. Oppsummering Planområdet ligger i et område med tett konsentrasjon av nyere tids kulturminner, i hovedsak sjøboder og bolighus fra tallet. Innenfor planområdet er de fleste bygningene, selv om de i dag er noe endret innvendig, fra1960-tallet. Grunnmuren på bygningen i Sandviksveien 209 er imidlertid trolig av eldre dato, og en murbygning like sør for Sandviksveien har sin hovedform fra 1920-tallet. Gjennom planområdet går Den Trondhjemske Postvei, som er vist som hensynssone i kommuneplanen. Ett automatisk fredet marinarkeologisk kulturminne ligger delvis innenfor planområdet ved kaifronten i sørøst. 31

33 8. Kilder Byantikvaren 1999: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Sandviken og Fjellsiden nord. Fett, Tryggve 1999: Storemøllens midtbygning. Gamle Bergen Årbok. Harris, Christopher John 1992: Elsesro melteri og brennevinsbrenneri. Gamle Bergen Årbok. Hauken, Terje 2002: Sandviken. Det antikvariske register for Bergen. Sone 1. Fortidsminneforeningen. Helle 1982: Bergen bys historie Meyer, Nancy 1999: Storemøllen slik jeg husker den. Gamle Bergen Årbok. Reither, Maj Vogt S. 1994: Sandviksbukten kulturminneområde. Del I. Byantikvaren, Bergen kommune, Byutvikling. Trumpy, Bjørn 1977: Bergenske lyststeder. Finn Eide AS Boktrykkeri, Bergen. Nettsteder: askeladden.ra.no marcus.app.uib.no/billedsamlingen 32