Byrådssak 186/15. Idrettsplanen, rullering ESARK

Transkript

1 Byrådssak 186/15 Idrettsplanen, rullering RKTI ESARK Hva saken gjelder: Denne saken handler om rullering av gjeldende Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen - et steg foran». Bystyret vedtok i sak 127/09 at idrettsplanen skulle rulleres hvert 4 år. Rulleringen som legges frem nå foreslås for perioden Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) har hatt en dialog med Idrettsrådet i Bergen (IRB) i rulleringen av idrettsplanen. Gjennom IRB ble idretten invitert til å komme med sine innspill. IRB har hatt egne årsmøtevedtak senest i 2015 på idrettens prioritering av nye idrettsanlegg. Dette er gitt som konkrete innspill fra IRB til BKNI i forhold til den rullering som nå finner sted. I og med at rulleringen har dratt ut i tid, har BKNI åpnet for at samtlige innspill som har kommet inn til og med mai 2015, er tatt med i arbeidet med rulleringen av Idrettsplanen. Rullert idrettsplan (IP) bygger videre på visjon, mål og hovedstrategiene i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», en ambisiøs plan som skal søkes realisert i utfordrende tider. Det vil kreve et utstrakt og godt samspill mellom frivillige krefter, private og offentlige aktører. Det foreslås at rullert IP gjøres gjeldende for 5 år, dvs , og viser idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Planen legger derfor føringer for Bergen kommunes virksomhet på idrettsfeltet, og forutsettes å være retningsgivende for kommunal planlegging i planperioden. For nærmere utdypning henvises til vedlagte forslag til rullert idrettsplan Forslaget til rullert IP består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 redegjøres det for hvorfor idrettsplanen rulleres, oversikt over prosess og organisering, sentrale definisjoner og begrep forklares, og det presenteres en oversikt over de viktigste lokale og nasjonale planer som har betydning for idretten i Bergen. I kapittel 2 presenteres de viktigste resultatene for perioden , og det vises til hvilke mål som er nådd så langt i tråd med ambisjonene i gjeldende IP. Videre presenteres organisert idrett i kapittel 3, FIKS Bergen i kapittel 4, arrangement, næring og miljø i kapittel 5 og i kapittel 6 anlegg, anleggsutvikling og drift. Det gis status på hvert område, deretter presenteres utfordringer og muligheter i den siste delen av planperioden, før strategier, mål og tiltak for perioden legges frem. Kapittel 6 som omhandler anlegg, anleggsutvikling og drift og har en litt bredere struktur enn de andre hovedkapitlene. Dette for å få frem de ulike dimensjonene ved anlegg, anleggsutvikling og drift. I planperioden anbefales det at Bergen kommune fortsatt skal prioritere utbygging og videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg, idrettsparker og idrettsanlegg i tilknytning til skoler, fremfor utbygging av enkeltstående «satellittanlegg». Samarbeid med kulturformål vurderes i relevante prosjekter. Likeledes må arbeidet med handlingsplan 1-3 idrett sees i sammenheng med behovet for nye idrettsanlegg i kommende fase. Det vil derfor være nødvendig å foreta en helhetlig prioritering om hvorvidt man skal oppgradere eller rive eksisterende idrettsbygg for å bygge nytt på samme lokasjon og/eller vurdere relokalisering på annen tomt i bydelen/byen. For å kunne realisere ambisjonene om utvikling av idretts- /aktivitetsanlegg, anbefales det å vurdere flere finansierings- og utbyggingsmodeller der også alternative driftsløsninger sees på. Blant annet foreslås det å utrede hvordan man kan få økt brukermedvirkning av idrettslagene i fremtidige driftsløsninger. 1

2 I forslaget til rullert IP er det lagt til grunn en investeringsramme i tråd med gjeldende økonomiplan Det foreslås også at denne årlige investeringsrammen på minimum kr. 50 mill. sees i sammenheng med tentativ avsetning til å iverksette HP idrettsbygg 1-3 på kr. 225 mill. i perioden Det foreslås i saken å videreføre prinsippet om gratis bruk for den ordinære organiserte virksomheten, men det anbefales å vurdere en annen kostnadsfordeling i bruk av anlegg utover den ordinære treningsog konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Idrettsplanen , «Idrettsbyen Bergen - et steg foran» ble vedtatt av Bystyret i sak 127/09. I denne saken ble det forutsatt at planen skulle rulleres hvert fjerde år. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Rullert idrettsplan skal sammen med idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen - et steg foran» , være Bergen kommunes grunnleggende dokumenter for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet. 2. Rullert idrettsplan skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 3. Det forutsettes at rullert idrettsplan og oppfølging av handlingsplanene idrett 1 3, sees i en sammenheng. 4. Planens ambisjoner og forslag til prioriteringer skal tilpasses de årlige økonomiplanrammer. Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Helge Stormoen byråd for kultur, næring, idrett og kirke Vedlegg: 1. Forslag til rullert idrettsplan for Bergen kommune Innspill til rullert idrettsplan for Bergen kommune Oversikt over anleggsproduksjon idrett Idrettsplanen Bergen kommune 2

3 Saksutredning: Bystyret vedtok i sak 127/09 at idrettsplanen skulle rulleres hvert 4 år. Arbeidet med å avklare de økonomiske rammene for rullert plan, endringer i organisasjonen, utarbeidelse av handlingsplan 1 3 idrett basert på tilstandsrapporter for kommunale idrettsbygg, ferdigstillelse av ADO arena, stor anleggsproduksjon og søkeprosessen for Sykkel VM 2017, har vært bakgrunn for at rulleringen har måtte vente litt på seg. Rullert IP foreslås å gjelde for perioden som er ett år lengre enn gjeldende IP. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) ved Idrettsseksjonen har forestått arbeidet med rulleringen av gjeldende idrettsplan. Idretten er gjennom Idrettsrådet i Bergen (IRB) blitt invitert til å komme med sine innspill, og det foreligger nærmere 130 innspill. Det er tatt med innspill helt frem til mai Idrettsorganisasjonene ble i oppstarten av rulleringen invitert til informasjonsmøte der foreløpig resultatoppnåelse og videre arbeidsprosess ble redegjort for. IRB har hatt egne årsmøtevedtak senest i 2015 på idrettens prioritering av nye idrettsanlegg. Dette er gitt som konkrete innspill fra IRB til BKNI i forhold til den rullering som nå finner sted. Det er ellers gjennomført en rekke enkeltmøter med idrettslag og idrettsorganisasjoner og andre aktører, eksempelvis byrådsavdeling for barnehage og skole med tanke på innspill til planen. "Idrettsbyen Bergen - et steg foran", visjon og mål Bergen kommune vil tenke nytt, være offensiv, og tilrettelegge til beste for den organiserte bredde- og toppidretten, den egenorganiserte fysiske aktiviteten og fysisk aktivitet for særskilte grupper. Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved å: Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idrett og friluftsorganisasjoner, innen 2011 Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, innen 2014 Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen 2016 Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftslivsarrangement, innen 2019 Visjon og mål i gjeldende IP anbefales videreført. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for organisert idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet også egenorganisert fysisk aktivitet. Organisert idrett: Bergen kommune vil fortsatt tilrettelegge for at den organiserte idretten skal ha gode rammevilkår, økt statlig medvirkning ved bygging av kostnadskrevende anlegg, sikre at tilskuddsordningene understøtter frivilligheten i idrettslagene og at det bygges idrettsanlegg i tråd med behov innen aktivitetsutviklingen. Det vil særlig bli fokusert på å utvikle idrettsparker og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge nye anlegg. Idretten peker selv på to hovedutfordringer fremover. Den første utfordringen er å utvikle «en åpen og inkluderende idrett» For å møte utfordringene pekes det på at ungdomsidretten og toppidretten må styrkes og at idretten må sikre eierskap til idrettsarrangement. For å møte den andre hovedutfordringen om «å sikre idretten langsiktig finansiering og rammevilkår», står sikring av idrettens langsiktig finansiering, bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg og bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats, som sentrale fokusområder. Dette følges opp i forslag til rullert IP gjennom at resultatmål i gjeldende IP i all hovedsak videreføres, men at det settes ekstra fokus på å styrke arbeidet for å sikre økt deltakelse blant ungdom år i 3

4 idretten, både som aktive, trenere og ledere. Det settes ytterligere fokus på at barn og unge skal få mulighet til å ta del i et godt og variert idrettstilbud gjennom å stimulere til at aktivitetstilbud for barn gis i tråd med idrettens egne verdier, rettigheter og at idrettslagenes aktivitetstilbud gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å delta. For å nå flest mulige barn og ungdom med idrettstilbud vil det bli prioritert samarbeidstiltak idrett og skole der både grunnskolen og videregående skole inngår. Eksempelvis utvikling av idrettstilbud i SFO tid for å nå barn med et bredt og godt tilbud om fysisk aktivitet og idrettsopplæring. Tilskuddsordninger og driftsmidler på idrettsfeltet søkes ytterligere innrettet mot å få enda bedre resultater på prioriterte områder, samtidig som det foreslås å fokusere på bedre tids- og arealutnyttelse av kommunale idrettsanlegg både på dagtid, ettermiddag, kveld og helg. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og forutsigbar langsiktig satsing. Utvikling av bærekraftige strukturer i arbeidet med toppidrett og talentutvikling vil stå sentralt. Det vil kreve stor grad av fleksibilitet på mange områder, eksempelvis tilgang til anlegg, gode og forutsigbare støtteordninger og i det å kunne kombinere trening og konkurranse med utdanning og arbeid. Det foreslås å videreføre spissing av ressurser inn mot prioriterte idretter og idrettsmiljøer som har potensiale til å nå høyt internasjonalt nivå. Det er fortsatt en klar ambisjon å styrke arbeidet med å tilrettelegge for at Bergen sikres flere nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. Bergen har opparbeidet seg stor kredibilitet som arrangør av slike mesterskap, noe som ikke minst er fremvist i planperiodens første del. Konkurransen om de store og attraktive idrettsarrangementene har tatt seg opp. Spesielt i søknadsprosessene rundt fotball-em og sykkel-vm så vi dette. Her var stort sett «hele Norge» med i konkurransen. Skal Bergen lykkes i å bli valgt i en slik konkurranse er det helt avgjørende at Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, idretten og næringslivet trekker i samme retning. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité jobber med å etablere Sport Event Norway for å styrke Norge sin posisjon i den internasjonale kampen om de største idrettsarrangementene. Det blir således viktig at det heleide kommunale selskapet, Bergen arrangementsselskap AS, arbeider strategisk langs disse linjene med å befeste og styrke Bergen sin posisjon som vertskapsby. Gjennom idretten skapes det allerede positive ringvirkninger for næringslivet i Bergen og bergensregionen. En styrking av og et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og Bergen kommune, synes å være viktig for måloppnåelse på dette området. "FIKS Bergen": Nye målgrupper er krevende å nå, særlig ungdom. Det stilles krav til bedre kvalitet, variasjon, tilhørighet og tilgjengelighet i tilbudene, for å nå frem til målgruppen. Det er også stor konkurranse og krevende å «vinne» ungdom til sitt tilbud samtidig som «gateaktiviteter» øker gjennom Youtube generasjonen der også grenser strekkes. Resultatmål i vedtatt IP videreføres i all hovedsak. Det anbefales fortsatt å gi aktivitetstilbud til alle målgruppene innen FIKS Bergen. Det foreslås å prioritere videreutvikling av aktiviteter som har gitt gode resultater så langt. Videreutvikling av samarbeidstiltak mellom idrettslag og andre frivillige organisasjoner, mellom idretten og FIKS Bergen blir viktig om man skal nå ut med aktivitetstilbud til fysisk inaktive barn og unge, og det vil anbefales derfor å fokusere ekstra på å gi tilbud om idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i fritid, SFO-tid og i grunnskole. Tilrettelegging på dette feltet anbefales også prioritert i sammenheng med organisert idrett, friluftsliv og anleggsutvikling. 4

5 Anlegg og drift: Anleggsutbygging er krevende både arealmessig og økonomisk. Ambisjonene i gjeldende IP har vært store og planens investeringsambisjoner er blitt temporisert. Det er likevel i perioden gjennomført en stor anleggsproduksjon. Den omfatter både anlegg i vedtatt IP, anlegg i tilknytning til skolebruksplan, fylkeskommunale, statlige og private anlegg som er kommet idretten i Bergen til gode. Mange nye idrettshaller er kommet på plass, kunstgressrevolusjonen er gjennomført og ikke minst har byen og regionen fått et av Europas flotteste svømme- og stupeanlegg på plass. Anlegget har gitt byen et nytt ansikt utad og representerer en stor verdi for idretten, publikum, skoler og besøkende til Bergen. Anleggsproduksjonen i perioden har omfattet over 200 idretts- og frilufts,anlegg, 125 kommunale, 7 fylkeskommunale og 70 private. Av disse er 173 ferdigstilt, 8 påbegynt og 21 under planlegging/prosjektering. Ambisjonene i vedtatt IP var en årlig investeringsramme på kr. 100 mill. til idrettsanlegg. Dersom man i resterende planperiode skal gjennomføre utbygging av alle gjenstående anlegg fra vedtatt IP, vil det være svært utfordrende og vanskelig å realisere. Disse anleggene vurderes og prioriteres under hver enkelt anleggskategori sammen med nye innspill. Innspillene er ikke kostnadsberegnet hver for seg eller samlet. I planperioden anbefales det at Bergen kommune fortsatt skal prioritere utbygging og videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg, idrettsparker og idrettsanlegg i tilknytning til skoler, fremfor utbygging av enkeltstående «satellittanlegg». Samarbeid med kulturformål vurderes i relevante prosjekter. Likeledes må arbeidet med handlingsplan 1-3 idrett sees i sammenheng med behovet for nye idrettsanlegg i kommende fase. Det vil derfor være nødvendig å foreta en helhetlig prioritering om hvorvidt man skal oppgradere eller rive eksisterende idrettsbygg for å bygge nytt på samme lokasjon og/eller vurdere relokalisering på annen tomt i bydelen/byen. For å kunne realisere ambisjonene om utvikling av idretts- /aktivitetsanlegg, vil man måtte vurdere flere finansierings- og utbyggingsmodeller der også alternative driftsløsninger sees på. Det foreslås særlig å utrede hvordan man kan få økt brukermedvirkning av idrettslagene i fremtidige driftsløsninger. I forslaget til rullert IP har man utarbeidet forslag til strategier som grunnlag for prioriteringer av anleggstyper og anleggsrekkefølge. De ulike anleggsprosjektene omtales under anleggskategorier og er i den sammenheng prioritert i planen. I det videre arbeid forutsettes det at de ulike anleggskategoriene i rullert IP og HP Idrett 1-3 sees i sammenheng og vurderes i lys av hovedstrategier, økonomiske rammebetingelser, finansieringsmodeller og planforutsetninger. I tillegg vil kommunale og fylkeskommunale skolebruksplaner inngå i vurderingen av hvilke prosjekter som kan la seg realisere innenfor avsatte økonomiske rammer i den til enhver tid gjeldende økonomiplan. Det er knyttet særlige utfordringer til å løse større kostnadskrevende prosjekter. Det vil derfor være naturlig å fremme disse som konkrete saker, i tillegg til at man søker å gjennomføre de øvrige prioriterte anleggene. Det forutsettes i denne sammenhengen at man har utredet mulige utbyggings- og driftsmodeller der også finansiering inngår. En slik prosess er krevende og vil være av dynamisk karakter. I forslaget til rullert IP er det lagt til grunn en investeringsramme i tråd med gjeldende økonomiplan Det foreslås også at denne årlige investeringsrammen på minimum kr. 50 mill. inkludert mva sees i sammenheng med tentativ avsetning til å iverksette HP idrettsbygg 1-3 på kr. 225 mill. i perioden Det foreslås også at statlige spillemidler til idrettsprosjekter legges inn som toppfinansiering av prosjekter. I perioden gis det 15 % ekstra spillemidler utover ordinær støtte til utbygging av idrettsanlegg i storbyer/vekstområder. For å ivareta fremtidens aktivitets- og bevegelsesbehov i Bergen, er det nødvendig å finne smarte, funksjonelle og fleksible anleggsløsninger i samarbeid med offentlige og private aktører. 5

6 Det foreslås at Bergen kommune i planperioden legger følgende strategiske forutsetninger til grunn ved prioritering av nye idrettsanlegg: Utvikle eksisterende idrettsanlegg Utvikle idrettsparker fremfor "enkeltstående anlegg" Utvikle idrettsanlegg i samarbeid med skole og kulturformål Sikre nok arealer for idrett og fysisk aktivitet i forbindelse med KPA og at følgende delstrategier vektes i arbeidet med anleggsutviklingen: Mindre arealkrevende idretter, og idretter som har begrenset tilgang til kommunale idrettsanlegg i dag, skal vurderes særskilt ved oppgradering/rehabilitering av eksisterende og i nye anleggsprosjekter. Utvikle idrettsparker etter oppvekst Pluss modell der kultur-, nærmiljø og idrettsanlegg sees i sammenheng med skolebygg. Følge kommuneplanens befolkningsprognoser generelt og befolkningsutvikling i prioriterte målgrupper som barn og unge Levekårsforhold, koordinert med områdesatsning Det skal vurderes bygging av flerbrukshall fremfor gymsal ved nybygging og rehabilitering av kommunale skoler. Arealavsetning for idrettsformål, spesielt i områder med stor befolkningsvekst Nærmiljøanlegg, spesielt i tilknytning til idrettsanlegg Økt fokus på nye idretter og aktivitetstrender gjennom anlegg med fleksible løsninger Idrettsanlegg skal gi mest mulig fysisk aktivitet per investerte krone Bygge funksjonelle anlegg som vil nå flere mål- og brukergrupper Satsning på idrettsparker i alle bydelene står sentralt i rullert IP. Idrettsparker kan bli viktige møteplasser på tvers av bruker- og aldersgrupper. Det vil kunne gi store driftsfordeler, bedre sambruk og større variasjon for fremtidig bruk av anleggene. Det foreslås også at man i perioden skal ha et særskilt fokus på tilrettelegging for å ta i mot brukergrupper med spesielle behov på ett eller flere anlegg og at det søkes å finne driftsmodeller der disse brukergruppene kan ivaretas på en god og fleksibel måte. Nye flerbrukshaller i perioden foreslås primært sett i sammenheng med utvikling av definerte idrettsparker i bydelene, og med skolebruksplaner for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I tillegg vil utvikling av felles idretts- og kulturbygg være aktuelle løsning, eksempelvis i Fyllingsdalen. Dette vil samlet kunne gi optimale bruks- og driftsløsninger samt at det vil gi store samfunnsmessige gevinster ved at flere samfunnsbehov kan sees i en sammenheng. Fotball er den største organiserte aktiviteten i Bergen og ved siden av kunstgressprogrammet med utskifting av «gammelt» kunstgress vil det måtte foregå en løpende vurdering av behov for utbygging av baner i tilknytning til nye utbyggingsområder og skoleutbygging/-rehabilitering. Innen toppfotball anses man, etter utbyggingen av arrangementsbygg ved Stemmemyren idrettsplass og utvikling av Myrdal stadion, ferdig med utbygging av lisensanlegg fotball i Bergen i kommunal regi for denne perioden. 6

7 Nyutvikling av kastredskaper for bruk på kunstgress gjør at sambruk av friidrett og fotballanlegg kan videreutvikles. Det kan åpne for nytenkning og bedre kapasitetsutnyttelse av anleggene på Leikvang i Åsane bydel og Arna idrettspark i Arna bydel. Det vurderes også at Fana stadion vil være arena for nasjonale og internasjonale stevner. Øvrige friidrettsanlegg skal primært brukes for trening og lokale stevner. Sak om Svøm Bergen vil avklare fremtidig kommunal bassengstruktur og bruk av svømmeanleggene. Svøm Bergen forutsettes å bli vurdert i lys av rullert Idrettsplan og rullering av skolebruksplan. Flere idretter har ikke særlig tilgang på kommunale idrettsanlegg og det foreslås derfor at man vurderer å etablere en støtteordning for nye og videreutvikling av private anlegg, eksempelvis riding, luftsport, skyting, vannsport, kampsport m.fl. Bergen har flere områder som peker seg ut for videreutvikling som treningsområder/utfartssteder både sommer som vinter. Parkeringsforholdene ved flere av disse områdene er utfordrende. Det anbefales derfor at man arbeider for å få til forbedringer i samarbeid med involverte offentlige og private aktører. Bergen kommune ønsker gjennom forslag til rullert IP at Bergen fortsatt skal fremstå som idrettsbyen i Norge for flere idretter enn svømming og stup som nå har fått sitt ADO arena. Arena nord og Arena sør er konsepter i gjeldende IP som nå ser ut til å bli realisert i denne perioden og reguleringsplanen for Krohnsminde (F2 tomten), Slåtthaug og Nordåsvannet åpner opp mulighetene til å realisere fremtidsrettede anlegg for blant annet kampsport, skøyter og vannsport. Finanserings- og utbyggingsmodell vil være avgjørende for hvorvidt man kan klare å starte opp og få realisert denne typen anlegg i perioden. I tillegg pekes det i rullert IP på tre konseptuelle hovedløsninger for en byarena for innendørs idrett i Bergen. Uansett konseptvalg vil en byarena kreve et stort areal, god tilgjengelighet, og en dokumentert bærekraftig bruk og drift der valg av finansierings- og utbyggingsmodellmodell anseeså være helt avgjørende for mulig realisering. Utvikling av idrettsanlegg er en krevende øvelse, særlig med sikte på de arealmessige utfordringer man står overfor når det gjelder lokalisering av egnede tomter til større og mindre idrettsanlegg. Det forutsettes derfor at man i arbeidet med rullering av KPA har et særlig fokus på å identifisere arealer til dette formålet. Ved planlegging av nye utbyggingsområder bør det settes av tilstrekkelig arealer. Det er ønskelig at arealer til formålet balanseres mot utbyggingsnivå og at arealene som avsettes er gjennomførbare. Det anbefales også at arealer til idrettsanlegg og skoler må sees i en sammenheng og at en strategi om fortetning også krever areal til idrett, fysisk aktivitet og bevegelse. Slikt areal må identifiseres og settes av ved rullering av KPA. Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. Det vil derfor i perioden være et særskilt behov for å utrede driftsløsninger som kan gi økt bærekraft og gi en arealeffektiv bruk og drift. I denne sammenheng anbefales det å se på et utvidet samarbeid med idrettslag og idrettsorganisasjoner om bruk, tilsyn, tilrettelegging for aktivitet og hjelp til enklere driftsoppgaver, slik at idrettslagenes innsats og kompetanse blir ivaretatt, utviklet og kompensert. Bruks- og driftsutfordringer, eksempelvis i OPS prosjekter krever god planlegging og avklaringer i innledende fase av prosjekt- og avtaleutvikling. I denne sammenheng anbefales det at alle sentrale aktører må involveres i hele planprosessen. 7

8 Kunstgressprogrammet anbefales videreutviklet for å sikre god kvalitet, lengst mulig levetid og god ivaretakelse av dokumenterte miljøhensyn/-krav. Det anbefales også at man ser på forslag til gjennomføring av et helhetlig driftsopplegg for kommunale nærmiljøanlegg innen idrett, skole og områdesatsning og at den fremtidige driften av kommunale svømmeanlegg utover ADO arena gjennomgås for å få en effektiv og god drift og bruk. Fremtidens kommuneorganisering er i prosess og det anbefales derfor at man i perioden ser på fremtidige løsninger for bruk og drift av idrettsanlegg som kan være tjenlige modeller ved eventuelle kommunesammenslåinger der Bergen eventuelt kan inngå. 8