Forslag til rullert Idrettsplan for Bergen kommune

Transkript

1 Forslag til rullert Idrettsplan for Bergen kommune Dato 11.mai

2 Helge Stormoen Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Byrådet i Bergen setter stor pris på all den frivillige innsatsen tusenvis av idrettsledere, trenere og andre gjør for å utvikle idrettsbyen Bergen til en attraktiv og spenstig idrettsby. Det store engasjementet og enorme innsatsen som legges ned gjør byen vår attraktiv og levende å bo i. Idretten gir mange positive ringvirkninger og synergieffekter for byens og regionens virksomheter. Betydningen dette gir for bergensregionens utvikling er stor. Byrådet ser det som sin viktigste oppgave å tilrettelegge for best mulig rammevilkår gjennom tilgang til idrettsanlegg, sikre arealer for fremtiden og økonomiske støtteordninger som betyr noe. I rulleringen av idrettsplanen settes det derfor ekstra fokus på hvordan man kan utvikle realistiske modeller for utbygging, finansiering, drift og bruk av anlegg for fremtiden. Samtidig vil vi se behovet for rehabilitering og oppgradering av eksisterende idrettsanlegg i sammenheng med nye behov. Alt i alt er det vesentlig å få mest mulig aktivitetsarealer ut av hver investert krone. Det er i denne sammenhengen naturlig å takke Trond Mohn for sine fantastiske bidrag til utvikling av idrettsbevegelsen, utvikling og oppgradering av idrettsanlegg. Innsatsen til privat giver har gitt og gir idrettslivet og befolkningen i Bergen et rikere idrettstilbud og et større mangfold i idrettsanlegg. Hans innsats betyr også at anlegg som har vært på «vent» blir realisert. Tusen takk, Trond! Bergen har vært nyskapende og tenkt nytt når det gjelder å møte nye aktivitetstrender og behov. Gledelig å se suksessen som er skapt på Fysak Allaktivitetshus og hvordan man gjennom FIKS Bergen i samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner, har skapt nye spennende og kreative aktivitetstilbud, også for dem som ikke finner seg helt til rette i innen organisasjonenes rammer. Byens idrettsliv utvikler både talenter og toppidrettsutøvere som årlig presterer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er gøy å oppleve dette i praksis og gøy å se den inspirasjon dette gir til idrettslivet og unge utøvere som vil utfordre sitt potensiale. Dette brenner idrettsbyråden for og ønsker å bidra til at man i Bergen og bergensregionen får til å utvikle prestasjonsmiljøer som kan bli lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Rullert idrettsplan bygger videre på hovedstrategiene i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», en ambisiøs plan som skal realiseres i utfordrende tider. Men gjennom hardt arbeid av mange engasjerte mennesker, vil dette kunne la seg gjennomføre. Det vil kreve et utstrakt og godt samspill mellom frivillige krefter, private og offentlige aktører. Virkningene av rullert idrettsplan kan positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn. Lykke til på veien! 2

3 1.0 Idrettsbyen Bergen «Et steg foran» Idrettsdirektørens forord Oppbygging av rullert IP Bakgrunn for rullering av IP Prosess og organisering Definisjoner og begrep Plandokumenter og idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk: Den norske idrettsmodellen Regjeringsplattformen Fylkeskommunal idrettspolitikk: Regional kulturplan Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Hordaland Idrettskrets Idrettspolitikk Idrettsrådet i Bergen Idrettspolitikk Kommunale planer og andre relevante dokument Oppsummert status for idrettsbyen Bergen Anlegg Spillemidler Verdien av gratis bruk Tilskuddsordninger Aktivitetstall FIKS Bergen og FYSAK Toppidrett og talentutvikling Arrangementsbyen Bergen Hovedtall Organisert idrett og friluftsliv Status og oppnådde resultater Medlems- og aktivitetsutvikling

4 3.2.1 Utfordringer og prioriteringer i perioden Toppidrett og talentutvikling Utfordringer og prioriteringer i perioden FIKS BERGEN Status og oppnådde resultater Utfordringer og prioriteringer i perioden Idrett, næring og miljø Status og oppnådde resultater arrangementsbyen Bergen Status og oppnådde resultater i perioden innen miljø og klimaforhold Utfordringer og prioriteringer i perioden Anlegg og anleggsutvikling Status og oppnådde resultater kontroll mot vedlegg Status rehabilitering/videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg Handlingsplan 1-idrett Handlingsplan 2 - idrett Handlingsplan 3 - idrett Tentativ avsetning til HP -idrett 1-3 i økonomiplan : Konsekvenser for realisering av vedtatt IP i siste del av planperioden Anleggsstrategi Hovedstrategi Delstrategier Finansierings og utbyggingsmodeller Bydelsvis oversikt over realiserte og påbegynte anlegg i planperiodens første del Arna bydel Bergenhus bydel Fana bydel Fyllingsdalen bydel

5 6.4.5 Laksevåg bydel Ytrebygda bydel Årstad bydel Åsane bydel Idrettsanlegg, prioriteringer i perioden Svømme og badeanlegg - Status inkludert resultater Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Fysak/aktivitetsbygg Spesialhaller/anlegg innendørs Garderobeanlegg/klubblokaliteter/-hus Fotballanlegg Fotballbaner til barne-, ungdoms- og breddeaktivitet Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Friidrettsanlegg Isanlegg Innendørs byarena for idrett Sykkelanlegg Idrettsparker Motorsport Skytteranlegg Vannsportanlegg Hestesportanlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Nærmiljøanlegg nærmiljøpark Andre anleggsbehov Anlegg for nye idretter i Bergen

6 6.6 Drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg Status drift idrettsanlegg inkludert resultater Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Kommuneplanens arealdel KPA Forslag til rullerte resultatmål og tiltak

7 1.0 IDRETTSBYEN BERGEN «ET STEG FORAN» 1.1 Idrettsdirektørens forord Det var et godt øyeblikk og en stor glede for idrettsdirektøren og idrettsseksjonen, da vi i 2009 presenterte Bergen kommunes idrettsplan En ambisiøs plan skulle vise veien videre frem mot Nå er vi allerede halvveis i planperioden og i tråd intensjonene i planen skulle den rulleres etter 4 år. Det legges nå frem rullert plan som bygger på hovedstrategiene og i stor grad viderefører mål og tiltak i vedtatt idrettsplan, men innsatsen spisses basert på resultater og erfaringer så lang i planperioden. Arbeidet med å avklare de økonomiske rammene for rullert plan, endringer i organisasjonen, utarbeidelse av handlingsplan 1 3 idrett basert på tilstandsrapporter for kommunale idrettsbygg, ferdigstillelse av ADO arena, stor anleggsproduksjon og søkeprosessen for Sykkel VM 2017 har alle vært grunner til at rulleringen har måtte vente litt på seg. Men nå er den her. Etter fem års virkeperiode har Idrettsplanen hatt betydning på mange viktige felt. Gjennom rulleringen kan man videreføre og styrke tiltak som gir idretten i Bergen gode rammebetingelser, samtidig som man kan sette økt fokus på områder som krever ytterligere tiltak. Denne rulleringen tar sikte på nettopp dette. Samlet vil man få en justert plan som styrker idretten i Bergen. Idrettsbyen Bergen lever fortsatt godt og er i positiv utvikling. Mange nye idrettshaller er kommet på plass, kunstgressrevolusjonen er gjennomført og ikke minst har byen og regionen fått et av Europas flotteste svømme- og stupeanlegg på plass. Anlegget har gitt byen et nytt ansikt og en ny stor verdi for idretten, publikum, skoler og besøkende til Bergen. Det har vært en jevn utvikling av aktivitetene i idrettslagene og innen toppidrett og talentutvikling kan det trekkes frem mange topprestasjoner og talentmassen er økende. Det å ha forbilder inspirerer og motiverer både til deltakelse og til utvikling av sitt idrettspotensiale. Det er ingen selvfølge at frivilligheten skal forbli urørt av endringer i samfunnet. Det oppfordres derfor til alle om å verne om og utvikle den genuine verdien den nordiske frivillighetsmodellen representerer. Hva ville Bergen og Norge vært uten den innsatsen som ytes i våre lokale idrettslag. Byen ville fremstått svært annerledes uten disse tusener av mennesker som gir kraft og energi til byens idrettsliv. Å utvikle idrettsanlegg er en svært krevende oppgave for private, idretten og offentlige myndigheter. Det tar tid å komme fra ide til gjennomføring. Derfor er det ekstra viktig å treffe med valgene. Utfordringene fremover vil være å utvikle realiserbare prosjekter der ulike finansierings- drifts- og bruksløsninger vurderes. Likeledes anbefales det å se behovet for nye anlegg opp mot behovet for å rehabilitere, oppgradere og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg. Det kan gi nye spennende og interessante løsninger i årene som kommer. Men fjellet og sjøen er fortsatt byens største «idrettsanlegg». Slik vil det også være i fremtiden. Denne dimensjonen vil sammen med spennende aktiviteter i regi av byens idrettsog friluftsorganisasjoner, gi byens befolkning gode og varierte muligheter for å utfolde seg fysisk på. 7

8 Takk til alle aktive bidragsytere i idrettsorganisasjonene, Idrettsrådet i Bergen, idrettslag og ikke minst alle sentrale medarbeidere i Idrettsseksjonen og Idrettsservice for stort engasjement og godt utført arbeid! 1.2 Oppbygging av rullert IP Den rullerte idrettsplanen består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 redegjøres det for hvorfor idrettsplanen rulleres, deretter gis det en oversikt over prosessen og organiseringen, arbeidsmetodene og involveringen av idretten. Viktige definisjoner og begrep forklares, og det presenteres en oversikt over de viktigste lokale og nasjonale planer som har betydning for idretten i Bergen. Kapittel 2 gir en samlet oversikt over status for planperiodens første del Her presenteres de viktigste resultatene for perioden, og det vises til hvilke mål som er nådd så langt i tråd med ambisjonene i idrettsplanen. Videre presenteres det en samlet oversikt over idrettsøkonomien, herunder en synliggjøring av den direkte og indirekte støtten til idretten. For en fullstendig oversikt over oppnådde årlige resultater henvises det til Bergen kommunes idrettsårbøker 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 (under ferdigstillelse). Med dette bakteppet presenteres hoveddelen av rulleringen. I kapittel 3 behandles organisert idrett, i kapittel 4 FIKS Bergen, i kapittel 5 arrangement, næring og miljø, og i kapittel 6 anlegg og anleggsutvikling. Først gis det en fyldigere oversikt over status på hvert område, deretter ser man på utfordringer og muligheter i den siste delen av planperioden, før strategier og tiltak for perioden legges frem. Kapittel 6 som omhandler anlegg og anleggsutvikling har en litt bredere struktur enn de andre hovedkapitlene. Dette er formålstjenlig for å få frem de ulike dimensjonene ved anlegg og anleggsutvikling. 1.3 Bakgrunn for rullering av IP Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran», ble behandlet og vedtatt av Bergen bystyre 22.juni 2009, i sak , og det ble fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet. 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter. 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen, «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » 8

9 bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk. 6. Endringer og tillegg i plandokumentet: Disse er redegjort for i «Idrettsbyen Bergen et steg foran», 2009 side Med bakgrunn i dette vedtaket ble arbeidet med rulleringen igangsatt i Arbeidet viste seg raskt å kunne bli forsinket av flere årsaker. For det første viste budsjettprosessene at investeringsrammene som lå til grunn i Idrettsplanen, ikke ville bli videreført etter ferdigstillelsen av hovedanlegget for svømming og stup ADO arena. Samtidig har det i perioden blitt gjort en omfattende kartlegging av tilstanden på flere av de største kommunale idrettsbyggene. Det foreligger nå tre handlingsplaner idrett bygget på nye tilstandsrapporter, og disse vil naturligvis spille en vesentlig rolle i forhold til rullert idrettsplan. Følgelig var det hensiktsmessig å avvente rulleringen til disse forelå. På toppen har det vært jobbet mye med store prosjekter som oppfølging av ADO arena, Sykkel-VM 2017 og Svøm Bergen. Etter fem års virkeperiode har Idrettsplanen hatt betydning på mange viktige felt. Gjennom rulleringen kan man videreføre og styrke tiltak som gir idretten i Bergen gode rammebetingelser, samtidig som man kan sette økt fokus på områder som krever ytterligere tiltak. Denne rulleringen tar sikte på nettopp dette. Samlet vil man få en justert plan som styrker idretten i Bergen. 1.4 Prosess og organisering Arbeidet med rulleringen av Idrettsplanen ble påbegynt i Gjennom Idrettsrådet i Bergen (IRB) ble idretten invitert til å komme med sine innspill. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) har hatt en dialog med IRB i rulleringen av idrettsplanen. Gjennom IRB ble idretten invitert til å komme med sine innspill. IRB har med bakgrunn i nevnte prosess hatt egne årsmøtevedtak i perioden på idrettens prioritering av nye idrettsanlegg. Dette er gitt som konkrete innspill fra IRB til BKNI i forhold til den rullering som nå finner sted. I og med at rulleringen har dratt ut i tid, har BKNI åpnet for at samtlige innspill som har kommet opp til og med 2015 er tatt med i arbeidet med rulleringen av Idrettsplanen. 1.5 Definisjoner og begrep I Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», kapittel 1.4 side 10, er det gitt en god redegjørelse for de viktigste definisjoner og begrep som er nødvendig for å få en god faglig oversikt over idretts- og aktivitetsfeltet i Idrettsplanen. I denne rullerte idrettsplanen vil noen sentrale begrep bli forklart i innledningen til hvert kapittel. For ytterligere forklaringer henvises det til redegjørelsen i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran». 9

10 1.6 Plandokumenter og idrettspolitikk Idretten påvirkes av en rekke planområder. Både offentlige myndigheter og idrettens egne organer har lagt frem viktige idrettspolitiske planer i perioden Her redegjøres det for de viktigste planene og deres innhold som vil kunne påvirke idretten i Bergen. 1.7 Statlig idrettspolitikk: Den norske idrettsmodellen Den nye statlige idrettsmeldingen Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen»., ble tilrådet og godkjent i statsråd den 8.juni Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Videre skal den frivillige medlemsbaserte idretten sikre gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet og toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. De er tre sentrale målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Meldingen legger grunnlaget for statlig idrettspolitikk. Den fokuserer på videreføring av de norske idrettsverdiene. Meldingen fokuserer på endring av spillemiddelnøkkelen der 64 % går til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Dvs. at en større andel av spillemiddeloverskuddet skal gå til finansiering av idretten og idrettsanlegg. Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene er ikke på linje med behovet, og en omgjøring av nøkkelen vil dermed kunne bidra til å styrke idrettspolitikken totalt. Det trekkes også frem idrett og fysisk aktivitet som bidrag til å bedre folkehelsen og viktigheten av å etablere arenaer for ungdoms fysiske aktivitet. Det er fortsatt ekstra fokus på å gi bynære strøk eller befolkningstette områder en ekstra del av spillemidlene til anlegg(programsatsing). Nye satser for tildeling av støtte til idrettsanlegg er utarbeidet og vil bli håndhevet fra og med tildelinger i Når det gjaldt idrettsarrangementer ble det gitt signaler om at enkelte idrettsbegivenheter er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning. Videre ble det påpekt i meldingen at dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg denne type arrangementer, kreves det et utstrakt samarbeid mellom idretten, staten, regionale og kommunale myndigheter. Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter skal være aktuelt er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse ønsker arrangementet. Det kan i visse enkelttilfeller være aktuelt for staten å bidra til gjennomføringen av andre arrangementer der 10

11 statlig medvirkning kreves, eller der det av politiske grunner vurderes som særlig interessant å få lagt arrangementet til Norge. Støtte til slike arrangementer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det understrekes at statlig tilskudd kun vil være aktuelt i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke rokker ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte økonomisk tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. 1.8 Regjeringsplattformen 2013 Høsten 2013 fikk Norge ny regjering utgått av Høyre og FrP. Den nye regjeringen viderefører de store linjene for norsk idrett som stortinget vedtok med Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen». Regjeringen vil øke idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping for å styrke grunnfinansieringen som blant annet vil kunne sikre raskere utbygging av lokale anlegg. Samtidig vil regjeringen gjennomgå regelverket for tippemidler og momskompensasjon med tanke på forenkling av dette. Det pekes videre på at anleggsutvikling må sees i en større overordnet plan. Regjeringen vil også se på mulighetene for å gi idrettslag sjansen til å drifte offentlige idrettsanlegg. Store internasjonale mesterskap trekkes frem ved at de gir viktig inspirasjon og styrker bredden. Regjeringen vil bidra til at Norge kan være vertsnasjon for enkelte internasjonale idrettsmesterskap, også innen for idrett for funksjonshemmede. Et annet viktig område er å sikre idrettsutøveres mulighet for å kombinere idrett og utdanning, samt å styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skole og høyskoler. Bedre tilrettelegging for funksjonshemmede slik at de kan delta i idretten, samt trygge og stabile rammebetingelser for «Special Olympics», er andre viktige områder i regjeringsplattformen. Fjerning av forbudet mot proffboksing, og tillatelse til mesterskapsturneringer i poker (med klare beløpsgrenser) blir også trukket frem. 1.9 Fylkeskommunal idrettspolitikk: Regional kulturplan Fylkestinget vedtok i desember 2014 «Premiss: KULTUR», regional kulturplan for Hordaland Planen er den aller første regionale kulturplanen for Hordaland. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er flere av de viktigste satsingsområdene. Grunnlaget for god helse blir lagt tidlig i livet. Regelmessig aktivitet er avgjørende for funksjonsnivå og livskvalitet. Hovedfokus er på befolkningsrettede tiltak som når mange. For å lykkes med å øke hverdags og fritidsaktiviteter er det nødvendig med et samarbeid mellom kommuner, fylke, stat, helseforetak, høgskole, universitet, private og frivillige 11

12 aktører. Regionale og kommunale planer bør sikre areal, infrastruktur og anlegg som gjør det lettere å være i fysisk aktivitet. Lavterskelaktiviteter er avgjørende. Tilrettelegging for aktivitetsskapende byrom, parker og grøntområde, er et nytt fokusområde for at flere skal kunne delta i friluftslivet. Det trekkes frem at byfjellene i Bergen bør sikres som natur- og friluftsområde. Fylkeskommunen fordeler spillemidler til anlegg til idrett og fysisk aktivitet/friluftsliv. Hordaland er blant de fylkene som har lengst ventetid på tildeling til ordinære idrettsanlegg, med gjennomsnittlig 5 års ventetid. Hordaland har de seneste årene hatt en økning i tilskuddet på de statlige spillemidlene. Den største veksten i tall på søknader om spillemidler i Hordaland har de siste årene vært til kunstgressbaner. I planperioden vil det være et stort behov for rehabilitering av kunstgressbaner. Interkommunalt samarbeid om anleggsutvikling gir 30 % ekstra tilskudd fra spillemidlene. I Hordaland er det i 2014 ingen slike anlegg. I løpet av planperioden er det formålstjenlig at alle regionene i fylket har et slikt samarbeid. Det er ønskelig å videreutvikle Slåtthaug Idrettspark i Bergen, slik at det blir et enda mer attraktivt og tilrettelagt aktivitetsanlegg for hele bergensregionen. I planperioden skal om lag 40 % av spillemidlene hvert år gå til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg i Bergen kommune Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Det ble på idrettstinget i 2011 vedtatt nytt idrettspolitisk dokument der det fremkommer at visjonen idrettsglede for alle skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Det skal bidra til at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, slik det fremgår av NIFs formålsparagraf. Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften for alle som deltar, enten man er utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere. Idretten er arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Norsk toppidrett skaper store prestasjoner og skal i sin natur være grensesprengende. Fair play skal kjennetegne våre beste. En hel nasjon opplever stolthet og glede når våre beste utøvere viser verden hva de kan prestere. Idrettsglede for alle er en krevende ambisjon. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene. Hovedutfordringene nr. 1 for norsk idrett er «En åpen og inkluderende idrett». NIF vil prioritere å: styrke ungdomsidretten 12

13 styrke toppidretten sikre eierskap til idrettsarrangement Hovedutfordring nr. 2 for norsk idrett «å sikre langsiktig finansiering og rammevilkår» ved å: Sikre idrettens langsiktige finansiering Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats I april 2013 la Tvedt utvalget frem rapporten «Den norske toppidrettsmodellen norsk toppidrett fram mot 2022». Her presenteres en omfattende analyse av norsk toppidrett fra 1988 og frem til Utvalget foreslår en tydelig formalisering av styringsdialogen mellom Idrettsstyret, NIFs generalsekretær og Olympiatoppen. Rapporten anbefaler en omorganisering av Olympiatoppen til resultatenheter for henholdsvis vinteridrett, talent og trenerutvikling og sommeridrett. Disse skal rapportere til toppidrettssjefen. En styrking av de regionale kompetansesentrene lå også klart i utvalgets anbefalinger Hordaland Idrettskrets Idrettspolitikk Idrettskretsen bygger sin idrettspolitikk på det vedtatte idrettspolitiske dokument og bygger sine prioriteringer i tråd med det vedtatte dokumentet Idrettsrådet i Bergen Idrettspolitikk Idrettsrådet i Bergen er idrettslagenes fellesorgan med et styre som er valgt av idrettslagene i Bergen. Årsmøtet behandler årlige prioriteringer og innspill til blant annet kommunes arbeid på idrettsfeltet. I idrettsårbøkene for Bergen kommune omtales idrettsrådets hovedsaker for det enkelte år. Det er etablert faste samarbeidsrelasjoner mellom BKNI og Idrettsrådet i Bergen og de mottar årlig støtte for sitt arbeid med å være idrettslagenes koordinerende organ overfor Bergen kommune. Idrettsrådet er som et idrettens organ omfattet av det idrettspolitiske dokument Idrettsrådet har behandlet innspill til rullering av Idrettsplanen i sitt årsmøte 26. mars 2015, og oversendt BKNI et forslag til prioriteringsliste for idrettsanlegg Kommunale planer og andre relevante dokument Ved utarbeidelsen av Idrettsplan ble det vist til en rekke kommunale planer og en del andre planer/dokument som har relevans for helhetlig tankegang rundt tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 13

14 I virkeperioden hittil har det kommet en noen nye planer, som er, og vil bli hensyntatt på idrettsfeltet. Dette gjelder blant annet ny levekårsundersøkelse i 2011 tverrfaglig utarbeidet mellom alle byrådsavdelingene, ny frivillighetsmelding utarbeidet av BKNI i 2015 og ny skolebruksplan som er under rullering der sak om infrastruktur kommunale svømmebasseng (Svøm Bergen) fra Idrettsplanen inngår. Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen ( ), "Grøntmiljøplanen", ble vedtatt i Bergen Bystyre 19. mars Sykkelstrategi for Bergen er ivaretatt både gjennom sykkel-vm og tilrettelegging for sykkelaktivitet generelt. Det er også gitt innspill til kommuneplanens samfunnsdel. Denne ble sendt på høring i mars I ny arealdel av kommuneplan (KPA) skal det identifiseres konkrete arealer for idrettsformål med særlig fokus på arealavsetning i områder som planlegges utbygd i bydelene og det skal sikres arealer til formålet som en del av byens fortettingsstrategi. KPA vil også bygge på samfunnsdelen som er i prosess i Det kan være andre planer som kan være relevant, men de som er nevnt her er de mest sentrale planene som har innvirkning på BKNI sin tilrettelegging på idrettsfeltet. 14

15 2.0 OPPSUMMERT STATUS FOR IDRETTSBYEN BERGEN I planperiodens første del, femårsperioden , har det vært en rivende utvikling på mange områder i idrettsbyen Bergen. En rekke av de store ambisjonene i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» har blitt innfridd. 2.1 Anlegg Samlet har man realisert, påbegynt og/eller prosjektert byggingen av mer enn 200 idretts- og friluftsanlegg i perioden. Spennvidden over type anlegg er stor, noe som gir et godt bilde av den omfattende aktiviteten vi finner på idretts- og friluftsfeltet i Bergen kommune. Flere av anleggene er realisert i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og private aktører. Det gode samarbeidet som her foreligger, er helt avgjørende for den omfattende anleggsproduksjonen vi har sett i perioden. Det største løftet representerer det nye hovedanlegget for svømming og stup, ADO arena, som ble åpnet høsten Bergen har fått landets flotteste og mest moderne idretts- og folkehelseanlegg. Et annet stort løft har skjedd på fotballfeltet. Etablering av nye kunstgressbaner og omlegging av dekke fra grus til kunstgress utgjør nesten en fjerdedel av alle anleggene. Fotballen er statistisk den største idretten, og den som når flest barn og unge. Men det er ikke bare på fotballfeltet vi ser en stor anleggsutvikling. Flere nye innendørsflater har blitt realisert i perioden, og det er bygget spesialhaller for friidrett og tennis. I tråd med satsingene i vedtatt IP er det gjort svært mye på nærmiljøanlegg. Vi vet at nærmiljøanlegg ofte er der hvor barn og unge foretar den egenorganiserte aktiviteten sin, følgelig er det viktig at disse er lett tilgjengelige i nærheten til boligområder, skoler og idrettsparker. Til tross for at mye er gjort på anleggsfeltet, vil man med de foreslåtte investeringsrammene i økonomiplanen , ikke kunne nå de store ambisjonene i vedtatt IP. Dette vil medføre at flere viktige anlegg vil bli skjøvet i tid. Skal ambisjonene opprettholdes må investeringsrammene økes i resten av planperioden. I 2014 ble tilstandsrapportene for kommunale idrettsanlegg lagt frem (HP 1-2-3). Disse peker på store kortsiktige og langsiktige utfordringer rundt rehabilitering og oppgradering av en rekke kommunale idrettsanlegg. I gjeldende økonomiplan er det satt av ca. kr. 220 mill. til oppfølging av HP Dette vil sette sitt klare preg på den rullerte idrettsplanen. 2.2 Spillemidler Hordaland er det fylket i landet som har den relativt største andelen av spillemiddelsøknader knyttet mot bygging av nye anlegg. En stor del av disse anleggene finner vi i Bergen kommune. I perioden er det kommet inn 532 søknader på spillemidler for anlegg, hvor Bergen er blitt tildelt kr. 166 mill. Dette underbygger det gode arbeidet som blir gjort i Bergen rundt utvikling og utbygging av nye idrettsanlegg. 15

16 2.3 Verdien av gratis bruk Foruten en massiv anleggsutbygging bidrar Bergen kommune med gratis bruk av idrettsanleggene til trening og konkurranse-/stevneaktivitet innenfor oppsatt rammetid. I vedtatt IP er verdien av denne bruken estimert til kr. 73 mill. årlig i Den tilsvarende beregningen i 1998 lå på kr. 35 mill. Med bakgrunn i den omfattende anleggsproduksjonen som har vært i perioden er det liten tvil om at den estimerte verdien av gratis bruk av kommunale idrettsanlegg har økt betraktelig. Basert på samme metodikk er det realistisk å anslå denne verdien til omkring kr. 120 mill. årlig ved utgangen av Tilskuddsordninger Tilskuddsordningene for organisert idrett er samordnet, forenklet og spisset i tråd med vedtatt IP. Alle søkbare tilskuddsordninger har blitt gjort elektroniske i perioden, samtidig har det blitt etablert en rekke nye tilskudd til idretten. Basistilskuddet ble innført i 2010, og har bidratt til å gi 10 av byens største idrettslag større forutsigbarhet og bedre rammevilkår. Omleggingen, forenklingen og utviklingen av tilskuddene har bidratt til å understøtte arbeidet med å nå de idrettspolitiske mål og strategier i vedtatt IP. Samlet over perioden har Bergen kommune gitt kr. 157 mill. i støtte gjennom tilskuddsordningene. 2.5 Aktivitetstall Idretten i Bergen står veldig sterkt, noe som underbygges av aktivitetstallene. I 2014 var det registrert 387 idrettslag, en vekst på 10 idrettslag siden Medlemstallene viser også en klar vekst opp fra i 2009 til i Flere nye idrettslag har kommet til i forbindelse med områdeutbygginger, og det er positivt at man har klart å lokalisere nye idrettsanlegg til disse områdene. 2.6 FIKS Bergen og FYSAK FIKS Bergen er samlebegrepet på tiltakene Bergen kommune gjennomfører for alle dem som ikke finner seg til rette innenfor den tradisjonelle organiserte idretten, og på de kommersielle treningssentrene. I tråd med vedtatt IP har det blitt gjennomført mange og varierte tiltak på dette feltet, noe som har gitt gode og viktige resultater. Spesielt bør FYSAK allaktivitetshus på Slettebakken trekkes frem. Huset har lagt forutsetningene for et blomstrende aktivitetsnivå, og danner nå mal for tilsvarende prosjekter andre steder i landet. 2.7 Toppidrett og talentutvikling Bergen har i perioden tatt flere viktige steg innenfor tilrettelegging for toppidrett og talentutvikling gjennom anlegg, tilskuddsordninger og samarbeid med OLT Vest-Norge. Resultatene viser en klar tendens til en økende talentmasse, samtidig som at utøvere som presterer på det aller høyeste nivået har levert internasjonale topprestasjoner med medaljer i OL og VM sammenheng. 16

17 Den årlige stipend- og prisutdelingen i regi av Bergen kommune ble innført i 2009, og er i dag Bergen sitt svar på Idrettsgallaen. 2.8 Arrangementsbyen Bergen Hovedsatsingene på arrangementsbyen Bergen har virkelig båret frukter. Bergen har vært vertskap for både verdensmesterskap og europamesterskap i perioden. Byen har også vært vertskap for internasjonale stevner og landskamper innen en rekke idretter. Flere av disse har hatt varig karakter, og nye er under utvikling. Samtidig er Bergen arrangementsselskap etablert som et heleid kommunalt AS, noe som ventelig vil styrke dette feltet ytterligere. Profesjonaliteten, vennligheten og kvaliteten trekkes særlig frem når de internasjonale særforbundene skal vurdere Bergen som vertskapsby. Det gode samarbeidet mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, idretten og næringslivet må også fremheves i denne sammenheng. 2.9 Hovedtall Over 200 idretts og friluftsanlegg er realisert, prosjektert og- eller i planlegging 532 anlegg har søkt om spillemidler, og kr.166 miller utbetalt. Mer enn kr. 157 mill. er utbetalt i tilskudd Årlig estimert verdi av gratis treningstid kr mill. Bergen har arrangert vellykkede VM og EM i perioden, og er tildelt nye mesterskap Vekst i aktivitetstall fra i perioden idrettslag og medlemmer i 2014 FIKS Bergen og spesielt FYSAK allaktivitetshus har vært en suksess Klar økning i talentmassen, og flere utøvere har tatt medaljer i OL og VM 17

18 3.0 ORGANISERT IDRETT OG FRILUFTSLIV Organisert idrett og friluftsliv er all medlems basert idretts- og friluftsaktivitet i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner. 3.1 Status og oppnådde resultater Det har i perioden vært fokus på å tilrettelegge for gode rammebetingelser til den organiserte idretten gjennom tilskuddsordninger, gratis bruk av anlegg, rehabilitering og bygging av nye idrettsanlegg. Tilskuddsordningene for organisert idrett er samordnet, forenklet og spisset i tråd med vedtatt IP. Fra 2011 ble en del av tilskuddsordningene tilpasset og spisset og fordelt mellom direkte tilskudd og kommunal drift. BKNI Idrettsseksjonen har stått i spissen for å gjøre tilskuddsordninger for idretten elektroniske, og i 2014 ble alle tilskuddsordninger innen idrett elektronisk søkbare. I perioden er det innført følgende nye tilskudd til idretten: Rent og godt idrettsmiljø Ung leder og trener Støtte til private anlegg Basistilskudd 10 idrettslag Nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet Arrangementsstøtte som søkbar ordning i løpet 2016 Basistilskudd til 10 av de største idrettslagene ble innført i 2010 for å skape forutsigbare rammer og for å synliggjøre idrettslagenes viktige innsats for befolkningen i bydelene. Dette tilskuddet ble etablert gjennom omdisponering innenfor driftsrammen. Tilskuddene understøtter særlig de vedtatte mål og strategier i kommunens idrettspolitikk. Ordningen ble evaluert i 2014, og er besluttet omgjort til en til en elektronisk søkbar ordning i løpet av 2015, for en ny periode på 3 år fra Hoveddelen av basistilskuddet er finansiert ved omdisponering av barne- og ungdomsmidlene. Barne- og ungdomsmidlene er i perioden særlig prioritert mot ungdom. Barne- og ungdomsmidler Antall søkere Antall innvilgede søknader Antall mottakere over kr , Totalt utbetalt tilskudd Den nye ordningen «Støtte til private anlegg» ble etablert i tråd med resultatmålene i vedtatt IP der det ble signalisert sammenslåing av tre tidligere ordninger. I tillegg er idrettslag som tidligere lå med eget tilskudd på liste i budsjettet, overført til og må søke innenfor ny ordning 18

19 på lik linje med øvrige idrettslag. Dette har skapt utfordringer da den samlede økonomiske rammen til formålet i perioden har vært vesentlig lavere enn ved utgangspunktet ved at midler ble omdisponert til andre formål enn idrett. Gapet mellom totalt godkjent søknadssum og totalt utbetalt tilskudd er fremdeles stort. Det vil si at idretten må selv finansiere driften av private anlegg i stor grad. Støtte til private anlegg Antall søkere Antall innvilgede søknader Totalt godkjent søknadssum Totalt utbetalt tilskudd Tilskuddsordningen nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet, er opprettet som tilskudd til nyskapende tiltak i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal stimulere til at idrettslag, idretts- og friluftsorganisasjoner kan sette i gang nyskapende tiltak og prosjekter, og forbedre kvalitet i eksisterende virksomhet. Nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet Antall søkere Antall innvilgede søknader 8 12 Totalt godkjent søknadssum Totalt utbetalt tilskudd* * I budsjettet for ordningen har det vært kr 2 mill. hvert av årene. Kr. 1 mill. av dette er gitt som tilskudd til to store aktører; Idrett Bergen Sør og Bergen Turlag. I perioden er talentmillionen videreført og det er gitt særskilt basisstøtte til Idrettsrådet i Bergen og Olympiatoppen Vest for deres faglige arbeid knyttet til organisert idrett i Bergen. Utover dette er det gitt prosjektstøtte til «Fysisk aktivitet i skolen» fra og med 2009, «Bergen Rugby prosjekt» igangsatt i 2010 og prosjektet «Stor og sprek» er videreført og utviklet. De økonomiske rammene for aktivitetsutvikling er også blitt styrket med kr 6,5 mill. fra 2012, hvorav kr.4,5 mill. er disponert til å styrke FIKS Bergen sine samarbeidsprosjekter med idrettslag og friluftsorganisasjoner. De resterende kr. 2 mill. har gått til å etablere ny søkbar ordning for idrettslag og friluftsorganisasjoner som har gode prosjekter innrettet mot samme formål; økt fysisk aktivitet. Denne ordningen er i regi av BKNI ved Idrettsseksjonen. Gratis bruk av kommunale idrettsanlegg er videreført i perioden for alle brukergrupper innenfor organisert idrett. I 2009 ble dette forsiktig estimert til å ha en verdi på kr.73 mill. Med tilgang av flere anlegg samt hovedanlegget i svømming og stup, vil dagens verdi estimeres til omkring kr. 120 mill. årlig. 19

20 BKNI ved Idrettsseksjonen har inngått avtale med Hordaland fylkeskommune om idrettens bruk og tilsyn av enkelte fylkeskommunale skoler. Idretten får benytte disse anleggene gratis ved at BKNI kompenserer HFK økonomisk. Byrådet vedtok i 2011 som oppfølging av vedtatt IP av 2009, tre saker som angår idrettens og andres bruk av kommunale idrettsanlegg. De tre sakene «Administrasjons og utleiereglement», «Utleiepriser i kommunale anlegg» og «retningslinjer for tildeling av treningstid i kommunale idrettsanlegg» erstatter tidligere regelverk på området. I tillegg er det innført nytt bookingsystem for kommunale idrettsanlegg. AktivBy er tatt i bruk for innendørs kommunale idrettsanlegg, men har fortsatt et stort potensiale for utbredelse og videreutvikling. Systemet er også tatt i bruk for å administrere bygg og plasser i Bergen, eksempelvis sentrale byrom og kulturlokaler. Det er i perioden også innarbeidet en forutsetning om at Norges Idrettsforbunds «Barnerettigheter og nye bestemmelser om barneidrett» skal være ivaretatt av søkere til tilskudd og bruk av kommunale idrettsanlegg. Alle søknader om spillemidler til idrettsanlegg har vært saksbehandlet hos BKNI ved Idrettsseksjonen. I perioden har det vært en generell økning på tildeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg, mens det til nærmiljøanlegg har vært større variasjon. Totalkostnadene for anleggene som det søkes støtte til har i perioden gått opp og det er fortsatt ca. 4-5 års ventetid for allerede godkjente spillemiddelsøknader. 3.2 Medlems- og aktivitetsutvikling Medlemstall er antall registrert betalende medlemmer i et idrettslag. Aktivitetstall gjenspeiler aktiviteten i idrettslagets grupper. Et medlem kan være aktiv i flere grupper innad i idrettslaget, og vil dermed telle en, to eller flere ganger avhengig av aktivitet. Idrettsårbøkene fra og med 2009 dokumenterer medlemstalls- og aktivitetstalls utviklingen for den organiserte idretten i Bergen. Der dokumenteres også utvikling fra år til år for barn, ungdom og voksne der også kjønnsperspektivet er tatt med. Antall idrettslag har økt i perioden fra Det er 10 flere idrettslag i 2014 sammenlignet med Antall Idrettslag Medlemstall: Kvinner

21 Menn Totalt Aktivitetstall: Kvinner Menn Totalt Antall medlemmer har økt i perioden , fra medlemmer i 2009 til medlemmer i Dette er det høyeste medlemstallet noensinne registrert i Bergen. Aktivitetstallene har også økt noe i samme periode. Fotball er fortsatt den største idretten i Bergen og utgjør nesten 30 % av det totale aktivitetstallet. De ti største idrettene utgjør 75,5 % av alle aktive og det er også disse idrettene som samlet økter mest. Jenter har hatt økning i aktivitetstallene i alle aldersgrupper, mens gutter har hatt en nedgang i aktive, i alle aldersgrupper bortsett fra gutter 26+, som har hatt en økning. Det vil være nyttig å se aktivitetsutviklingen over tid slik at også anleggsbehov blir knyttet opp mot aktivitetsutvikling. Idrettsårbøkene er således et godt redskap for å fremskaffe seg kunnskap om utviklingen Utfordringer og prioriteringer i perioden Resultatmål i vedtatt IP videreføres i all hovedsak. Det settes ekstra fokus på å styrke arbeidet for å sikre økt deltakelse blant ungdom år i idretten, både som aktive, trenere og ledere. Det vil være et mål at barn og unge skal ha mulighet til å ta del i et godt og variert idrettstilbud. Aktivitetstilbud for barn forutsettes å være i tråd med idrettens egne verdier og rettigheter. For å nå flest mulig barn og unge vil det i perioden bli prioritert samarbeidstiltak idrett og skole der både grunnskolen og videregående skole inngår. Eksempelvis utvikling av idrettstilbud i SFO tid for å nå barn med et bredt og godt tilbud om fysisk aktivitet og idrettsopplæring. 21

22 Det tas sikte på å innrette tilskudd og driftsmidler innen idrettsfeltet for å få enda bedre resultater på prioriterte områder innen idrett og friluftsliv. Det vil også bli fokusert på bedre tids- og arealutnyttelse av kommunale idrettsanlegg både på dagtid, ettermiddag, kveld og helger for å nå flere barn og unge. 3.3 Toppidrett og talentutvikling Toppidrett defineres av NIF som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse. I Bergen kommune sin idrettsplan inkluderer toppidrett utøvere eller lag som hevder seg i nasjonal- og internasjonale konkurranser. Bergen kommune har hatt et bredt faglig samarbeid med idretten om talentutvikling og toppidrett. Siden 2009 har man hatt ressursgruppe for toppidrett og talentutvikling med medlemmer fra Bergen kommune, OLTV og idretten i Bergen. Bergen kommune har gitt støtte til faglige tiltak og kompetansebygging i regi av OLTV, eksempelvis fagdager, frokostmøter, talentsamlinger, basistrening, utdanningstiltak, etc. som gir god kompetanseflyt og spredning av beste praksis på toppidrett- og talentutviklingsområdet. På dette feltet er det søkt å spisse innsatsen rettet mot prioriterte idretter og miljøer, eks. svømming og stup, ballidretter, kampidretter, friidrett, skøyter og sykkel. I tillegg har det vært fokus på miljøer som har vokst frem på siden av de prioriterte, eksempelvis roing, jetski, padling. Innen anleggsutvikling har man hatt et spesielt toppidrettsfokus på følgende anlegg: ADO arena, Arna idrettspark, Stemmemyren idrettspark, Varden Amfi, Fana stadion, Nymarksbanen, Nesttun idrettsplass og Leikvang friidrettshall. Det er også lagt til rette for utvidet bruk av kommunale idrettsanlegg og for utvidet bruk av skolenes idrettsfasiliteter (bad) til toppidrett. I perioden er det gitt økonomisk støtte til toppidrett og talentutvikling gjennom talentutviklingsmidler, basisstøtte OLTV og idrettsstipend og priser. Det er blitt utviklet et større arrangement knyttet til Idrettsstipend og prisutdeling, og det er i perioden delt ut 56 toppidrettsstipend (40 til menn/ 16 til kvinner), 79 utviklingsstipend (37 til gutter og 42 til jenter), 8 trener/ leder/ dommer stipend (7 til menn/ 1 til kvinner), 8 lagstipend, 5 ung trener/ leder under 25 år stipend (3 menn/ 2 kvinner) og det er innført pris til årets utøver (i 2009) og årets idrettslag (i 2010). 22

23 Til sammen er det delt ut 23 priser i kategoriene fysak-pris, Årets Idrettslag, Årets utøver, Årets Ildsjel Utfordringer og prioriteringer i perioden Det er en utfordring å utvikle bærekraftige strukturer som skal kunne gi varig toppidrettsutvikling. Toppidrett og talentutvikling krever stor grad av fleksibilitet på mange områder, eksempelvis tilgang til anlegg, gode støtteordninger og i det å kunne kombinere trening og konkurranse med utdanning og arbeid. I praksis sentreres de aller beste utøverne seg nasjonalt i og med at idrettens hovedtilbud skjer i samarbeid mellom Olympiatoppen og særforbund i Osloområdet, men det slås fast i den norske toppidrettsmodellen at det å flytte unge utøvere fra hjemmemiljøene i for tidlig alder øker sannsynligheten for frafall. Bergen kommune vil derfor ha et særlig fokus på å utvikle faglig og administrativt sterke regionale miljøer, gode støtteordninger, fleksibilitet i bruk av anlegg for å sikre lag og utøvere muligheter til å satse i bergensregionen. Det nye hovedanlegget i svømming og stup er et eksempel på dette. For å videreutvikle toppidretten og talentutvikling i Bergen vil det fortsatt være fokus på å spisse ressurser inn mot prioriterte idretter og idrettsmiljøer som har potensiale til å nå høyt internasjonalt nivå. 23

24 4.0 FIKS BERGEN Fysisk aktivitet, Idrett, Kompetanse og Sunnhet 4.1 Status og oppnådde resultater FIKS Bergen ble etablert samtidig med idrettsplanen i FIKS Bergen har et bredt aktivitetsprogram som retter seg mot spesifikke mål- og aldersgrupper, og skal være et supplement til den organiserte idretten. Programmet har vært innrettet mot følgende målgrupper: FIKS barn 6-12 år, FIKS ung år FIKS unik (flerkulturelle, utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og barn og unge med overvekt) FIKS livsstil voksne og eldre FIKS skolesekk I samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner er det lagt til rette for å nå enda flere med ulike aktivitetstilbud. Under programmet er det gitt et mangfold av tilbud til skoleverket, psykisk utviklingshemmede, flerkulturelle, inaktive barn, ungdom, voksne og eldre som ikke finner seg til rette i organisert idrett og friluftsliv. De mest populære tilbudene under FIKS Bergen er bruk av Fysak Allaktivitetshus og Åpen Hall. Sistnevnte tiltak for barn og barnefamilier har eksistert siden Hele 75 % av tiltakene har skjedd i samarbeid med idretten, og rundt 50 idrettslag har vært involvert. Hovedtyngden av aktivitetsmidlene til FIKS Bergen aktivitetsmidler har vært gitt til ulike tilskudd/ samarbeidsprosjekter med den organiserte idretten. Bergen kommune står selv for 25 % av tiltakene i programmet. Grunnlaget for den kommunale regien har vært at det ikke har vært andre samarbeidsparter som har kunne påtatt disse oppgavene da de frivillige i hovedsak har engasjert seg ettermiddag/kveld og helger. Dagtilbud har spesielt vært en utfordring for de frivillige til å påta seg. Noen eksempler på slike ulike tiltak i perioden fra : Åpen Hall for barn og familier med rundt brukere i 15 haller i perioden. Åpen hall for ungdom tilbys i 3 bydeler Idretts- og friluftsleirer har økt og flere tematiske leirer med mer variert aktivitet som f. eks danseleir, gårdsleir etc. Villmarksleir er den mest populære. Åpne idrettsanlegg etter skoletid Svømmeopplæring i høstferien for alle barn 1-4 kl. i samarbeid med svømmeklubber 24

25 Fysak allaktivitetshus har fra doblet besøkstall. Siden starten i 2007 har huset fått en profil, og de utradisjonelle aktivitetene innen skating, bmx, tricking, parkour og cheerleading har utviklet sine miljøer og fått hjelp til å vokse frem. Treningssenter for fysisk funksjonshemmede i 2009, i samarbeid med Barnas fysioterapisenter, FIKS skoleprosjekt for rekruttering av unge fysisk funksjonshemmede utøvere Idrettstilbud i ordinære idrettslag for utviklingshemmede innen håndball og fotball, 5 nye lag er komt til. Samarbeidsprosjekt vedrørende inkludering av flerkulturelle i samarbeid med Hordaland idrettskrets og Håndballforbundet region vest og Hordaland fotballkrets. Støtte til feltarbeider på Nygård skole for inkludering av flerkulturelle i idretten, økt svømmeopplæring for flerkulturelle i samarbeid med svømmeklubbene i Bergen Opprettelse av prosjektstilling i 2011 i Ny-Krohnborg idrettslag i samarbeid med byrådsavdeling for områdesatsing og Idrettsrådet i Bergen. Stillingen ble opprettet for å koordinere ny aktivitet inn i den nye flerbrukshallen på Ny-Krohnborg i en 2 års periode. Idrettstimer i skolen opprettet i Prosjektet har i perioden endret litt profil og utvidet med en skole (Ortun 2009, Garnes 2009 og Olsvik i 2012), introduksjon av mindre kjente idretter i skolen, spesielt innen orientering, kampsport og innebandy, kurspakker for lærere med fokus på økt kompetanse og tilrettelegging innen ulike idretter som bl.a. klatring, kajakk m.m, Antidoping foredrag i skolen Opprettelse og nedleggelse av Sport2U, nytt tilbud for overvektige barn og unge på Barnas fysioterapisenter under navnet «Gøy med gym». I tillegg er tilbudet stor og sprek opprettholdt i Vikinghallen og det er iverksatt «trim for eldre» på 8 destinasjoner i samarbeid med ergo- og fysioterapitjenesten FIKS Bergen har i samarbeid med ulike idrettslag hatt regelmessige tilbud for ungdom med skibuss til nærliggende skidestinasjoner. Tilbudet har vært en stor suksess. I tillegg er det gjennomført årlige skidager for grunnskolen i Bergen. Et tiltak som har vært veldig populært. Under vignetten FIKS Skolesekk er det gjennomført mange skolerelaterte tiltak. Eksempelvis Idrettsservice ut utstyr til skoler, idrettslag og andre ikke-kommersielle foreninger gratis. Dette er med på å gi muligheter til de som ikke har utstyr selv, til å være med, i tillegg arrangerer mange skoler aktivitetsdager. Lærere og assistenter er tilbudt ulike kurs i forhold til ulike aktiviteter. Dette gir større kompetanse i undervisningen av ulike idretter. FIKS Sammen- skoleprosjekt for fysisk funksjonshemmede har også vært populært. FIKS Bergen har i samarbeid med Hordaland idrettskrets bidratt til at skoler og nøkkelpersoner i kommunen har fått tilbud om antidoping foredrag. Hovedresultatene har vært flere familietilbud, utvikling av Fysak konseptet (egne arenaer for mer variert aktivitet), utvikling av aktivitet på Fysakhuset, rekruttering av flere typer 25