IDRETTS PLAN BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 IDRETTS PLAN BERGEN KOMMUNE Idrettsbyen Bergen et steg foran

2

3 «Jeg brenner særlig for utvikling av talenter og toppidrett som vil gjøre at Bergen blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt» HENNING WARLOE Byråd for finans, kultur og idrett Bergen kommune har i mange år sett betydningen av idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor skapt en solid kompetanse på bygging og drifting av idrettsanlegg og aktivitet. Byrådet i Bergen vil at byen skal fremstå som frisk, spenstig og attraktiv, og dermed en god by å bo i og å besøke. Vi vil arbeide for å tiltrekke oss større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer både på bredde- og toppnivå. Lokale frivillige krefter og idrettslag er viktig for å få til dette. De frivillige kreftene utløser en enorm verdi og innsats, som det offentlige alene ikke kan makte å gjennomføre. Dette vil igjen kunne ha store synergieffekter for andre virksomheter i Bergen. Dette vil og gjøre byen mer levende, i ordets rette forstand. Idretten har i likhet med mange andre sektorer behov for å tenke nytt og kreativt. Jeg brenner særlig for utvikling av talenter og toppidrett som vil gjøre at Bergen blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vi møter hele tiden nye trender både innen aktivitet og anlegg, og det er derfor viktig å synliggjøre nye aktivitetstrender og vise aksept og forståelse. Ikke alle finner seg til rette i en konkurranseorientert idrettskultur. Andre arenaer for å kunne utfolde seg fysisk er derfor viktig. Jeg har sett at Fysak konseptet har gitt grobunn for en ny type egenorganisert aktivitet for ungdom som ikke stiller høye krav til deltakelse. Dette gir behov for å skape moderne og fleksible idrettsanlegg, som i større grad kan romme flere aktiviteter og aldersgrupper. Jeg ønsker at Idrettsplanen skal være et godt redskap å jobbe etter, når visjonen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal realiseres. Dette vil kreve hardt arbeid og engasjerte mennesker som har tro og vilje på at dette lar seg gjennomføre. Med frivillige krefter, og det private og offentlige hånd i hånd, er det meste mulig! Ved utløpet av denne planperioden skal Bergen kommune være et steg foran i arbeidet for en offensiv, fremtidsrettet satsing på idrett og fysisk aktivitet. Jeg håper de frivillige og idretten vil være med på å bringe oss dit! Bjørn F. Holmvik kommunaldirektør Bergen kommunes Idrettsplan er et dokument knyttet til Plan- og bygningslovens 20-1 om krav til den løpende planlegging med sikte på å samordne fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle områder. Da Kultur- og kirkedepartementet i 2007 utarbeidet en egen kulturlov, ble idrettsfeltet av uforklarlige grunner ikke inkludert. Plan- og bygningslovens fortolkning av «kulturelle» inkluderer området idrett. Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett er ansvarlig for å utarbeide forslag til særplaner/fagplaner hvilket har resultert i en rekke fremragende fagplaner og som det styres etter både på kort og lang sikt. Fagplanene, som omfatter deler av kommunens virksomhet, regulerer derfor kommunens ambisjoner, tiltak og forslag til økonomiplan slik dette fremkommer i kommunelovens kapittel 8, Byrådsavdelingens ansatte i Idrettseksjonen har arbeidet energisk med Idrettsplanens ambisjoner og innhold. Jeg benytter anledningen til å takke alle involverte, og særlig idrettsdirektør Rune Titlestad og planansvarlig spesialkonsulent Nina Iren Øverberg for godt utført arbeid. Jeg håper og tror at virkningene av Idrettsplanen skal positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn. 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 3

4 4 INNHOLD Forord 3 DEL 1 «IDRETTSBYEN BERGEN ET STEG FORAN» idrettsdirektørens ORD IDRETTSPLANENS OPPBYGGING PLANENS FORANKRING Planprosess Organisering DEFINISJONER OG BEGREP SAMMENDRAG AV IDRETTSPLAN BERGEN BYSTYRES BEHANDLING AV SAKEN 12 DEL 2 IDRETTSPOLITIKK FRA ULIKE PERSPEKTIV STATLIG IDRETTSPOLITIKK FYLKESKOMMUNAL IDRETTSPOLITIKK NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ KOMMUNALE PLANER ANDRE PLANER OG DOKUMENTER 23 DEL 3 EVALUERING AV IDRETTSMELDINGEN HVA ER OPPNÅDD? HVA GJENSTÅR? 27 DEL 4 VISJON OG HOVEDMÅL 28 DEL 5 ORGANISERT IDRETT IDRETTENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILSKUDD OVER TJENESTEOMRÅDET IDRETT GENERELL DEL BARNE- OG UNGDOMSIDRETT Barneidrett Ungdomsidrett IDRETT FOR VOKSNE OG ELDRE (BREDDE- OG MOSJONSIDRETT) IDRETTENS BETYDNING SOM SAMFUNNSAKTØR GODT OG RENT IDRETTSMILJØ EN INKLUDERENDE OG ÅPEN IDRETT 36 DEL 6 FIKS BERGEN FIKS BERGEN: FYSISK AKTIVITET, IDRETT, KOMPETANSE OG SUNNHET FIKS BARN (6-12 år) FIKS Ung (13-25 år) FIKS Unik Flerkulturelle utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede barn og ungdom med overvekt personer med psykiske lidelser FIKS Livsstil (voksne og eldre) Svøm Bergen Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett 48 DEL 7 IDRETT, NÆRING OG MILJØ IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV SOM SELVSTENDIG PRODUKT FOR NÆRINGS- OG IDRETTSUTVIKLING IDRETTSTURISME BERGEN OG BERGENSREGIONEN SOM VERTSKAPSOMRÅDE IDRETTS- OG FRILUFTSORGANISASJONER SOM ARBEIDSMARKED TOPPIDRETTEN OG MARKEDET IDRETTSANLEGG OG NÆRING MILJØ- OG KLIMAFORHOLD 55 DEL 8 ANLEGGSUTVIKLING ANLEGGSDEKNING BY - OG BYDELSOVERSIKT Bergenhus bydel Årstad bydel Åsane bydel Arna bydel Fana bydel Ytrebygda bydel Fyllingsdalen bydel Laksevåg bydel REHABILITERING /VIDEREUTVIKLING AV EKSISTERENDE IDRETTSANLEGG IDRETTSANLEGG, STATUS OG BEHOV Svømme- og badeanlegg Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Fysak/aktivitetsbygg Spesialhaller/anlegg innendørs Garderobeanlegg Fotballanlegg Gressbaner Fotballbaner til barne-, ungdomsog breddeaktivitet Innendørs fotballbaner Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Friidrettsanlegg Isanlegg Innendørs byarena Sykkelanlegg Idrettsparker Motorsport Skytteranlegg Vannsportanlegg Hestesportanlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Nærmiljøanlegg nærmiljøpark 70 DEL 9 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV IDRETTSANLEGG UTFORDRINGER PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD Salg av tjenester IDRETTSHALLER SVØMMEHALLER/BASSENG ISANLEGG KUNSTGRESSBANER FRIIDRETTSANLEGG GRESSBANER NÆRMILJØANLEGG 77 DEL 10 ØKONOMI STATUS Inntekter Økonomiplan Investeringer Spillemidlene ØKONOMISKE PLANKONSEKVENSER Planlagte investeringer Driftsbudsjett 83 DEL 11 VEDLEGGSDEL 84 ENGLISH SUMMARY 112

5 5

6 1. «Idrettsbyen Bergen - et steg foran» Idrettsplanen gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen fram til Idrettsplan legger føringer for Bergen kommunes virksomhet på feltet, og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Formålet er å lage et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune. 6

7 7

8 Idrettsplanen gir prioriteringer for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrett og skal: Beskrive mål og forslag til tiltak Vise mål for aktivitets- og anleggsutvikling og sikring av arealer for idrett og fysisk aktivitet Inneholde en resultatvurdering av den forrige idrettsmeldingen Inneholde kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet Inneholde et prioritert handlingsprogram for idrettsanlegg og aktiviteter, og liste over uprioriterte langsiktige behov Vise lokalisering av eksisterende anlegg og forslag til nye Vise en økonomisk oversikt over rehabiliteringsbehov for innendørs og utendørs idrettsanlegg Ambisjonen er å tilrettelegge for at alle, både unge og gamle som selv ønsker det, skal kunne være fysisk aktive. Hovedfokus vil være tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og ungdom. Fremtidens idrettsanlegg må derfor gjenspeile kommunens aktivitetspolitikk og ønsket bevegelseskultur. «Morgendagens» idrettsanlegg bør bli noe mer enn anlegg for idrett alene. Idrettsanleggene bør inneha fasiliteter som gjør at flere kan møtes på tvers av alder, kjønn og kultur. Et eksempel på dette er Fysakbygget på Slettebakken, Årstad bydel og Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel. I planen vurderes alternativer for flere slike anlegg i andre deler av Bergen kommune. Det er ønskelig at flest mulig barn, ungdom, voksne og eldre i Bergen skal kunne finne et egnet tilbud, tilpasset den enkeltes behov. Planen vil sette fokus på utviklingstrekk og endringer innen fysisk aktivitet og idrett. I en tid der trender og behov for å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv endres raskere, er det en utfordring å finne smarte, fleksible og funksjonelle løsninger. Samfunnsutviklingen gir behov for nytenkning innen aktivitetsutvikling og anleggsutvikling. For å sikre en god byutvikling er det en viktig forutsetning at det settes av areal og områder som blir prioritert til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til skoler, barnehager og nye boområder. Anleggsutvikling og områdeutvikling er viktige virkemiddel for å kunne skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det handler om å «bygge» gode miljøer. Flaktveit i Åsane er et godt eksempel på positiv områdeutvikling, der anleggsutvikling er inkludert på en god måte. For å møte behovet for nye idrettsanlegg i en by med arealknapphet, vil utvikling av idrettsparker og eksisterende anlegg være den beste løsning. I nye utbyggingsområder bør idrettsanleggene være en integrert del av utbyggingen. En prioritert oppgave er å legge til rette for at de minste barna kan bevege seg trygt fra bolig til idrettsanlegg eller nærmiljøanlegg, og at mindre lokale idrettsflater og varierte nærmiljøanlegg plasseres i lokalmiljøet i tilknytning til skoler og bo-områder. For å sikre barn og unge trygge veier til idretts- og aktivitetsflater bør økt utbygging av gang- og sykkelveier fra boligområder til idrettsanlegg og friluftsanlegg bli prioritert. Ved nybygging og rehabilitering av skoler bør flerbrukshaller erstatte de tradisjonelle gymsalene. Uteområdene må utvikles for å ivareta barn og ungdoms behov for variert fysisk aktivitet og idrett. Det vil blant annet kunne gi gevinster i form av bedre læringsmiljø, og være en god samfunnsmessig ressursutnyttelse. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing og setter krav til gode og stabile rammer. Dette krever et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, idretten, høgskole, universitet og andre samarbeidspartnere. Planambisjonen er å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangementer. Behovet for en ny byarena er derfor vurdert i en slik sammenheng. Realisering av kostnadskrevende anleggsprosjekter vil kreve nye samarbeidsformer, og synergieffekter med andre fagfelt som kultur, næringsliv, skole og frivillige organisasjoner. Idrettsplanen viser ambisjoner om å få realisert noen større, kompliserte og kostnadskrevende anlegg. Det er i en slik sammenheng nødvendig å se nærmere på alternative modeller for drift av disse anleggene. Det bør derfor utredes drift gjennom kommunal virksomhet eller gjennom en foretaks- eller selskapsmodell. Ved realiseringen av det nye Hovedanlegget for svømming og stup vil Bergen kommune sette fokus på svømmedyktighet blant barn i Bergen. I planperioden vil det bli arbeidet for en enhetlig forvaltning og bruk av svømmebassengene. Målet er å sikre en best mulig utnyttelse av kompetanse og bruk av svømmeanleggene. Videre vurderes det å utarbeide et større opplæringsprogram for svømmeopplæring i samarbeid med svømmeidretten, byrådsavdeling for barnehage og skole og de enkelte skoler og byrådsavdeling for helse og omsorg. Med dette ønsker Bergen kommune å utvikle seg til «svømmebyen» Bergen. Bergen kommune har som mål å styrke frivilligheten i idretten gjennom gode rammebetingelser, særlig for barne- og ungdomsidrett. Dette vil gjøres gjennom å bygge og drifte anlegg og sikre at tilskuddsordninger innrettes mot de utfordringer som idretts- og friluftsorganisasjonene står overfor. Bergen kommune vil også støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for momsfritak for frivillige organisasjoner. Idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg innenfor vedtatte rammetider har siden 1974 vært et vesentlig bidrag til den organiserte idretten. Forsiktig beregnet er dette i 2009 vurdert til kr. 73 mill. Bergen kommune vil videreføre prinsippet om gratis bruk for den organiserte idretten, men vil innføre en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. Bergen kommune vil videre arbeide for å legge forholdene til rette for at idrettsorganisasjonene i så stor grad som mulig kan basere sin drift på egeninntekter gjennom dugnad, egeninnsats og reklamebasert sponsorstøtte. Bergen kommune ønsker å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene for å utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. Det vil særlig settes fokus på idrettsturisme, utvikling av aktivitetsprodukter og Bergen og bergensregionen som vertskapsområde. I tillegg vil tilrettelegging av næringsvirksomhet i tilknytning til idrettsanlegg, bli fokusert «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

9 Helleren. Vinnerutkastet for 50-meters svømme- og stupeanlegg av KHR arkitekter på Nygårdstangen. Anlegget inkluderer ny fylkeskommunal videregående skole og ny flerbrukshall. 1.1 Idrettsdirektørens ord Det er for meg og mine medarbeidere, en stor glede og et stolt øyeblikk, å få presentere Bergen kommunes Idrettsplan Planen skal vise hvor vi ønsker være i 2019 og hva vi må gjøre for å komme dit. Ti år høres lenge ut, men for å utvikle aktiviteter og anlegg, er veien frem til 2019, relativt kort. Målet er at Bergen i 2019 skal være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer, med et rikt og variert idretts- og friluftsliv. Vi ønsker å ha godt tilrettelagte anlegg og områder som inspirerer til aktivitetsutfoldelse for både store og små, unge og eldre. Idrettsparker inkludert anlegg for ballspill, isaktiviteter, turn, klatring samt Fysakelementer blir særdeles spennende å utvikle. Engasjement og begeistring skal i 2019, prege innbyggere og tilreisende når kvinnelige og mannlige utøvere kjemper om medaljene i nasjonal og internasjonal idrett. Gode idrettsprestasjoner kommer ikke av seg selv. Bak utøverne står det som oftest et stort apparat med mange engasjerte ledere, trenere og foreldre. Det er dette engasjementet som også kreves for at barn og ungdom skal oppleve gode og trygge idrettsmiljøer. Den omfattende og positive frivillige innsatsen som preger det organiserte idretts- og friluftslivet i dag, kan ikke tas som en selvfølge i fremtiden. Dersom byen i 2019 skal være et steg foran, er det avgjørende å tilrettelegge gode rammebetingelser for de tusener av frivillige som gjør en stor innsats for idretten i Bergen. Det viktigste er å tilrettelegge for varierte og funksjonelle idrettsanlegg, økonomiske støtteordninger og bidrag til kompetanseheving. For å bruke idrettsterminologien har det vært mange harde tak, stor innsats og et utall av utfordringer for å få Idrettsplanen i mål. En spesiell takk til dem som har ledet og deltatt i arbeidet og alle de som har bidratt med innspill. Uten alle disse bidragene ville det ikke blitt en Idrettsplan. Det er mitt ønske at planen blir brukt aktivt som grunnlag for å realisere Bergen, som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Det blir en spennende utfordring å ta fatt på. Det største «idrettsanlegget» i Bergen er naturen som byen er omkranset av. Når vi nå i tillegg får et nytt hovedanlegg for svømming og stup, vil det gi enda flere muligheter til fysisk aktivitet. Svøm Bergen og FIKS Bergen er nyskapende aktivitetskonsept som vil supplere det allerede store mangfoldet den organiserte idretten representerer. Til sammen gir dette innbyggerne gode muligheter til å utfolde seg. 1.2 Idrettsplanens oppbygging Det er tidligere laget to idrettsmeldinger i Bergen, i 1992, som var Norges første idrettsmelding, og i Dette er den tredje store planen for idrettsfeltet i Bergen kommune. Planen vil ha et 10 års perspektiv, gjeldende fra , og skal rulleres første gang i Kapittel 1 beskriver formålet. Videre vises planens forankring og definisjon av viktige begreper og uttrykk. I kapittel 2 er den statlige og den fylkeskommunale idrettspolitikken beskrevet. I tillegg belyses Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité idrettspolitikk (NIF). I kapittel 3, gis en evaluering av Idrettsmeldingen 2000, over hva man har oppnådd og hva som gjenstår. Kapittel 4 inneholder visjon og hovedmål. Kapittel 5 omhandler den organiserte idrettens omfang, utfordringer og tiltak for å styrke dens rammevilkår. Kapittel 6 FIKS Bergen beskriver betydningen av fysisk aktivitet, og forslag til tiltak, FIKS Bergen, for økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. I Kapittel 7 om idrett, næring og miljø beskrives ulike muligheter for hvordan idrett og næring kan kobles sammen, og hvordan Bergen kommune skal møte utfordringene i forhold til miljøspørsmål. Kapittel 8 beskriver behov for idrettsanlegg, prioriteringer og tiltak for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Kapittel 9 inneholder utfordringer og tiltak på daglig drift og vedlikehold av idrettsanlegg. I Kapittel 10 beskrives de økonomiske plankonsekvensene for Bergen kommune. Vedleggsdelen inneholder statistikker, tabeller og kart. 1.3 Planens forankring Bystyret vedtok i møte 11. desember 2006 at det skulle igangsettes arbeid med ny idrettsmelding i løpet av Idrettsplan har status som en sektorplan. Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe fra høsten 2007 som har bestått av representanter fra Idrettseksjonen, Idrettsrådet i Bergen, Hordaland Idrettskrets og Byrådsavdeling for barnehage og skole. 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 9

10 I tillegg har BKNI hatt en arbeidsgruppe. Den har bestått av Rune Titlestad, Jan Haugland, Frode Karlsen, Ronny Lockert, Steinar Bergsvik, Hildegunn Odland, Kurt Forsberg, Geir Berntsen og Terje Fredheim. Spesialkonsulent Nina Iren Øverberg har hatt prosjektlederansvaret med planen fra 1. januar Planprosess Det har under hele planprosessen vært god involvering fra aktører i Bergen, og byråden for kultur, næring og idrett (BKNI) og Idrettseksjonen arrangerte i mai 2008 fire bydelsvise møter for Bergenhus/Årstad, Laksevåg / Fyllingsdalen, Arna / Åsane og Fana/Ytrebygda. Her ble idrettslag og andre aktører invitert til å gi innspill til Idrettsplanen. I tillegg ble det gjennomført et møte 11. april 2008, som omhandlet planer og ideer for større prosjekter av byovergripende karakter. Andre byrådsavdelinger har uttalt seg til konkrete punkter i planen. Samarbeidsutvalget ble opprettet i 2008 som et samarbeidsorgan mellom Bergen kommune og idretten i Bergen, som en erstatning for den tidligere prioriteringskomiteen for idrettsanlegg. Mandatet er å drøfte sentrale plan- og utviklingsområder innenfor hele idrettsfeltet, både bredde- og toppidrett, og saker av gjensidig interesse. Utvalget består av Byråd for kultur, næring og idrett som leder utvalget, og fire representanter oppnevnt av Idrettsrådet i Bergen og Direktør ved Idrettseksjonen i BKNI. Utvalget kan suppleres med andre berørte byrådsavdelinger og idrettsorgansasjoner. Idrettseksjonen ved BKNI utøver sekretariatsfunksjon Organisering Bergen innførte i 2000 byparlamentarisme, med et byråd ansvarlig for all kommunal drift. Byrådet i 2009 består av 7 byrådsavdelinger, blant annet Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Idrettseksjonen er etablert med oppgavefordeling på to nivåer. På nivå 1: - generelle idretts- og anleggspolitiske spørsmål, gjennomføringsansvar for nye idrettsanlegg, utarbeidelse av retningslinjer og prinsipper for bruk av idrettsanlegg, tildeling av tilskudd, internasjonalt samarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid. På nivå 2: Resultatenhetene Fysak-enheten og Idrettsservice. Fysak-enheten skal være Bergen kommunes kompetansesenter for utvikling av fysisk aktivitet for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten. Fysak-enheten har ansvar for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud for spesielle målgrupper som utviklingshemmede, flerkulturelle og fysisk inaktive. Åpen hall, aktivitetsdager og aktivitetsleirer i ferie og fritid utgjør andre tjenester. Idrettsservice primære oppgaver er drift og vedlikehold av idrettsanlegg, fordeling og forvaltning av all idrettslig bruk av idrettsanleggene, samarbeidsavtaler, informasjon og markedsføring. 1.4 Definisjoner og begrep Bergensregionen Nabokommuner og i tillegg omliggende kommuner til Bergen som det til enhver tid er naturlig å samarbeide med. I forbindelse med opprettelsen av Business region Bergen valgte følgende kommuner å gå inn på eiersiden; Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Vaksdal, Os, Fusa, Samnanger, Stord og Austevoll. På idrettsfeltet tenkes det først og fremst på kommuner som grenser til Bergen, eller der hvor innbyggerne tenker på Bergen som sitt servicesenter, og hvor Bergen er en naturlig del av et felles arbeids- og bomarked. I tillegg til ovennevnte kommuner er Voss og Kvam naturlig å trekke inn i en idrettslig sammenheng. Byarena Et anlegg som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mesterskap for hallidretter og konserter. Et slikt anlegg kan være multifunksjonelt ved at det tilrettelegges for annen idrettsaktivitet som og/eller annen aktivitet, eksempelvis konserter, messer og andre kommersielle arrangement. Bydekkende anlegg Er spesialanlegg som dekker en eller flere idretter og som skal ivareta bruks muligheter for hele Bergen og bergensregionen. Egenorganisert aktivitet Defineres som aktiviteter som kan bedrives på egenhånd eller sammen med andre, uten spesielle (formelle) krav og regler til prestasjon. Flerbrukshall Hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring / omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet. Friluftsliv Defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (miljøverndepartementet 2007). Friluftsorganisasjonen Brukes som et overordnet begrep om de formelle strukturene innenfor de ulike friluftsorganisasjonene som f.eks Den norske turistforening, Bergen Turlag og Bergen og Omland Friluftsråd. Frivillighet Ubetalt arbeid, i form av dugnad og andre verv i idretten. Fysisk aktivitet «All kroppslig bevegelse i skjelettmuskulaturen som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå» (Idretts-pedagogikk, Sigmundsson & Ingebrigtsen, 2006). Idrett Er betegnelsen på organisert idrett som foregår i idrettsorganisasjonens regi. Idrett er aktiviteter i form av trening eller konkurranse. Idretten Idretten brukes som et overordnet begrep på idrettsorganisasjonen i Norge. Idrettsanlegg I planen brukes ordet idrettsanlegg om både innendørs og utendørs idrettsanlegg. Idrettsorganisasjonen Brukes om de formelle strukturene i den organiserte idretten, som for eksempel Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), særforbund og idrettskrets og idrettslag. Idrettspark Områder som inneholder flere ulike idretts- og aktivitetsflater inne og ute. Nærmiljøanlegg Utendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt tilgjengelig og er primært for barn og ungdom 6-19 år (Kultur- og kirkedepartementet). Nærmiljøpark Anlegg som skal ivareta lokale behov for møteplasser og variert fysisk aktivitet, og som består av flere nærmiljøanlegg. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) En samarbeidsform mellom offentlig myndighet og private aktører. Samarbeidet har en form hvor private finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder større byggeprosjekter. I et OPS beholder det offentlige eiendomsretten til prosjektet. Modellen er et alternativ til tradisjonell offentlig finansiering av prosjekter (Horisont nr. 1/2003). Hovedmålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting av hver offentlig forvaltet krone (Nærings- og handelsdepartementet, 2003). Spesialhall Hall med planløsning, utforming og materialvalg for primært å tilfredsstille en spesiell særidrett (f.eks. ishall, svømmehall, tennishall, fotballhall, friidrettshall). Særskilte grupper Utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, overvektige, personer med psykiske lidelser og barn og ungdom som trenger særskilt tilrettelagt aktivitet «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

11 1.5 Sammendrag av Idrettsplan Bergen kommune vil være et steg foran som idrettsby der målet i løpet av planperioden er å være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for organisert idrett og fysisk aktivitet for øvrig i form av egenorganisert fysisk aktivitet. Organisert idrett Bergen kommune vil tilrettelegge for at den organiserte idretten skal ha gode rammevilkår, sikre at tilskuddsordningene understøtter frivilligheten i idrettslagene og at det bygges idrettsanlegg i tråd med behov innen aktivitetsutviklingen. Det vil særlig bli fokusert på å utvikle idrettsparker og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge nye anlegg. Bergen kommune vil prioritere anleggsutbygging fremfor å gi store økninger i tilskudd. Det legges likevel opp til en moderat økning av tilskudd samtidig som relevante tilskuddsordninger slås sammen, forenkles og spisses mot de mål og ambisjoner som Idrettsplanen innebærer. Det vil gi en bedre og mer oversiktlig søknads- og tildelingsprosess. Barn og ungdom vil være gjennomgående prioriterte målgrupper for tilskudd fra Bergen kommune, men der ungdom får en større vekting ved tildelinger. Bergen kommune vil samarbeide med idretten om et kompetanseløft for trenere og ledere, særlig med fokus på ungdomsidrett og unge trenere og ledere. Det vil også bli igangsatt et prosjekt under arbeidstittelen «Rene og gode idrettsmiljøer» som et tiltak på å skape gode lokale idrettsmiljøer som forebygger barn og ungdoms bruk av dop, tobakk og alkohol. For å ivareta og utvikle den idrettsinteressen som er blant barn og ungdom ønskes det å få i gang egne idrettsklasser i et utvalg av byens grunnskoler på ungdomstrinnet. Det vil initieres som et samarbeid mellom idrett og skole. På samme måte er det ønskelig å utvikle samarbeidet mellom idrett og skole som en del av anleggsutvikling og i utvikling av aktivitetstiltak tilrettelagt etter skoletid og eller som samarbeidstiltak mellom idrettslag og skoler/ SFO. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing, og setter krav til gode og stabile rammer. Bergen kommune vil i Idrettsplanen videreføre og styrke innsatsen for å gi utøvere bosatt i Bergen og lag tilhørende i Bergen, mulighet for å utvikle seg til toppidrettsutøvere. Bergen kommune vil også legge til rette for å utvikle Bergen og bergensregionen som et godt vertskapsområde gjennom å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Det initieres derfor i denne sammenheng å opprette et prosjekt under arbeidstittel «Bergen Sports events» som et profesjonelt apparat for å bistå arrangører i prosses fra søknad til gjennomføring av slike arrangementer. Gjennom idretten skapes det allerede positive ringvirkninger for næringslivet i Bergen og bergensregionen. Det er i Idrettsplanen satt fokus på å styrke arbeidet gjennom et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og Bergen kommune. FIKS Bergen I tillegg har Bergen kommune et ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for øvrig. Dette vil også være god samfunnsøkonomi i forhold til forebygging. FIKS Bergen er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle treningssentrene. FIKS Bergen har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. Dette er kjerneområdene for tilrettelegging på idrettsfeltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved Idrett- 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 11

12 seksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper som utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ungdom med overvekt, personer med psykiske lidelser, enten i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller i kommunal regi. FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ungdom. Anlegg og drift For å ivareta fremtidens aktivitets- og bevegelsesbehov i Bergen, er det nødvendig å finne smarte, funksjonelle og fleksible anleggsløsninger. Det er særlig krevende i en by med arealknapphet. Løsningen for Bergen kommune er derfor å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor nybygging. Det er i Idrettsplanen lagt opp til å videreutvikle en rekke slike anlegg. Blant disse er Laksevågshallen; Laksevåg bydel, Fana Stadion; Ytrebygda bydel, Arna Stadion; Arna bydel og Fyllingsdalen Stadion; Fyllingsdalen bydel. Utvikling av idrettsparker er et annet sentralt satsingsområde i Idrettsplanen. Idrettsparker kan bli viktige møteplasser i bydelene. Det vil gi store driftsfordeler, bedre sambruk og større variasjon for fremtidig bruk av anleggene. Blant de største satsingene er utvikling av Slåtthaug Idrettspark med ny flerbrukshall, ny infrastruktur rundt isanlegget, utbygging av turløype, rehabilitering av svømmehallen og videreutvikling av fotball- og nærmiljøanlegg i området. Idrettsparken på Slettebakken, Årstad bydel vil bli videreutviklet med fotball- og nærmiljøpark i tilknytning til Fysak, samt tilrettelegging for utvikling av tennis i området. I slutten av planperioden vil det igangsettes arbeid for å videreutvikle idrettsparken i Alvøen, Laksevåg bydel med ny flerbrukshall og videreutvikling av tur- og lysløyper i tillegg til fotball- og friidrettsanlegget som ble rehabilitert i I Fyllingsdalen bydel vil området rundt Fyllingsdalen idrettshall og stadion bli videreutviklet gjennom utvidelse av idrettshall som åpner muligheter for mindre arealkrevende idretter og Fysakelementer som del av videreutviklingen. I tillegg vil stadion oppgraderes. I Åsane vil området på Myrdal ved Vestlandshallen få ny ishall, stor flerbrukshall med klatre-, turn- og Fysakelementer som en del av idrettsparken. Det er et mål å legge til rette for mindre idretter som turn, bordtennis, dans, kampsport og Fysakelementer som en del av videreutviklingen av eksisterende anlegg og idrettsparker. Det legges ellers opp til realisering av Skytedalen idretts- og nærmiljøanlegg i Indre Sædal, Fana bydel, flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel, garderobebygg ved Nesttun Fotballanlegg, Fana bydel og gjennom erverv av areal vil det tilrettelegges for at Eikås Motorsportsenter i Åsane bydel, kan videreutvikles i privat regi som regionanlegg. Utbygging av hestesportanlegg vil det tilrettelegges for gjennom erverv av areal, hjelp til planlegging og regulering. Utbygging av slike anlegg forutsettes i privat regi. I tillegg til Varden Amfi; Fyllingsdalen bydel og Seimsmyrane i Arna bydel vil det bli lagt til rette for å oppgradere Myrdal Stadion, Åsane bydel til toppfotball kvinner og menn og Stemmemyren idrettsplass som arena for toppfotball kvinner og breddeanlegg fotball i Bergenhus bydel. Det er i tillegg satt av midler til anlegg i nye utbyggingsområder i slutten av perioden, og en rekke nærmiljøanlegg/-parker vil finne sin løsning i tilknytning til idrettsparker, skoler og bo-områder. Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal fremstå som idrettsbyen i Norge for flere idretter enn svømming og stup som nå får ferdigstilt nytt hovedanlegg i Det er imidlertid ikke funnet plass til å realisere en byarena på grunn av stor usikkerhet i forhold til finansiering og drift av anlegget, men dersom det legges frem et prosjekt med ekstern finansiering vil kommunen arbeide for å lokalisere tomt til formålet. Det er ikke tatt høyde for tak over isanlegget ved Slåtthaug. Det vil imidlertid bli videreutviklet som et funksjonelt og attraktivt utendørsanlegg. Det er i planen heller ikke funnet løsning for kajakkanlegget ved Langevann i Åsane bydel. Det blir i stedet vurdert annen lokalisering, primært til området rundt Nordåsvannet. Utvikling av et allerede eksisterende anlegg, eller et samarbeid med andre kommuner i bergensregionen vil bli foretrukket. Arbeidet med Idrettsplanen har dokumentert et behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Dette er delvis imøtekommet gjennom de tiltak som i 2009 er iverksatt som en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen i Bergen. Det er videre gjennom satsing på å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge helt nye anlegg, tatt et betydelig grep for å imøtekomme det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet. Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. Det har derfor i arbeidet med Idrettsplanen som nå legges frem, vært spesielt fokusert på driftskonsekvensene i alle nye forslag til investeringer i planperioden og det er innarbeidet ulike tiltak til vurdering for å oppnå en best mulig kostnadseffektiv drift av kommunens idrettsanlegg «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

13 1.6 BERGEN BYSTYRES BEHANDLING AV SAKEN Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk 6. Endringer og tillegg i plandokumentet: a) Idrettsplanen kap , Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2: Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering, for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler. b) Idrettsplanen kap , Isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3: Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke begrensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført. c) Idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen): Friluftsliv Inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over medlemmer (des. 2008), hvorav ca er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Resultatmål: Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene. Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder. Øke samarbeidet mellom Idrettseksjonen og Grønn etat i forhold til støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter. Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen. d) Idrettsplanen kap , vannsportanlegg, resultatmål: Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem. Det avsettes 3 mill. kr. til prosjekteringsmidler til ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget. Planframleggets punkt 2 blir punkt 3. e) Idrettsplanen kap : Benevnelsen «FIKS Kids» endres til «FIKS barn». f) Avsnittet om Friluftsliv plasseres på pkt i stedet for som nytt kap. 8. Merknader med flertall i KomitÉ for kultur, idrett og næring Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet legge frem sak hvor det vurderes om idretter tilsluttet Norges Idrettsforbund som finansierer sine investeringer og drift med egne midler, i fremtiden bør kunne søke om tilskudd fra Bergen kommune. Slike investeringer fra idrettslagene er ofte finansiert via stor dugnadsinnsats, og en eventuell tilskuddsordning vil kunne lette dugnadsinnsatsen noe. Andre anlegg innenfor idretten finansieres også med tippemidler, men i tilegg ofte finansiert nærmest 100% av kommunen, det vil derfor være rimelig at de «selvfinansierte» anleggene har tilgang til en støtteordning.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber Byrådet å legge frem en sak om de driftsordningene som foreligger for idrettsanleggene, herunder brukstider og begrensninger samt om idretten selv bidrar til en effektiv drift av anleggene. Hensikten er å få vurdert om man kan oppnå rimeligere drift og dermed at flere midler går direkte til idrettsformål.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og V: «Bystyret ber byrådet utrede og fremme en sak om idrettsanlegg kan etableres innenfor en ramme av OPS-prosjekt.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V: «Hvordan private initiativ kan bidra til å etablere idrettsanlegg og hva tilligger kommunen å bidra med? Om slike prosjekter gir tilsvarende rammevilkår som heleide kommunale anlegg? Og om hvordan kan OPS organiseres i en slik sammenheng?» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Det må legges frem en egen sak for bystyret om Bergen kommunes plan for nærmiljøanlegg for for eksempel skating, bmx, dirtjump sykling og lignende.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bergen bystyre ønsker egen sak om fremtidig «Storhall» eller «Byarena», for å ta stilling til både innhold og plassering av en eventuell slik arena. Avgjørelse vedrørende Byarena utsettes derfor inntil videre. Sak fremlegges senest første halvår Saken må også inneholde en realistisk finansieringsplan.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber om sak vedrørende de videre planene for bane- 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 13

14 område ved Krohnsminde snarest og senest innen utgangen av 2009 etter avklaring med idretten selv.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ser absolutt behovet for idrettsarealer i det raskt voksende området i Sædalen. I arbeidet med kommuneplanens arealdel i løpet av 2010 vil bystyret vurdere prioritering av egnede arealer i området.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, KrF, SV, V og R (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra FrP og Sp): «Bystyret forutsetter at kampsportmiljøet i Bergen sentrum sikres nytt kampsportanlegg som erstatning for eksisterende lokaler i Sentralbadet. Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til kampsportmiljøet i Bergen sentrum.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):»Arna karateklubb er en aktiv klubb med en økende medlemsmasse. Nå brukes blant annet Indre Arna skole til treningslokale, men klubben vil miste dette tilbudet når skolen blir lagt ned. Arna karateklubb trenger egnet øvingslokale eller tilrettelegging av en sentral tomt til bygging av nytt klubbhus. Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til Arna karateklubb.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bygging av nye idrettsanlegg må spesielt ses i sammenheng med befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, og rapport om levekår.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet legge frem en statusrapport, innen 1. november 2009, for Komité for kultur, idrett og næring angående utskifting av avfallsmassene ved idrettsparken på Slettebakken.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet inngå en bruker/driftsavtale med Hordaland fylkeskommune for bedre samhandling mellom fylke og kommune til bruk av skolegymsaler og idrettshaller.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Søreide er et område med stor befolkningsøkning og vekst i elevtallet. I forbindelse med utbygging av ny skole er det viktig at det også blir lagt til rette for idrettsaktivitet. Bystyret ber byrådet legge frem sak om nærmiljøanlegg med kunstgressdekke på Søreide.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ønsker at Bergen kommune i sitt samarbeid med idretten om kompetanseløftet for trenere og ledere retter særskilt oppmerksomhet på å utvikle kvinnelige trenere/ledere og trenere/ledere med flerkulturell bakgrunn.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Komiteen ber om at byrådet legger frem en sak om integrering av fysisk funksjonshemmede i idretten.» Merknad med flertall fremsatt i KomitÉ for miljø og byutvikling Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, KrF, V, Sp og SV: «Areal til idrettsformål må i sterkere grad prioriteres ved Kommuneplanens arealdel og etablering av større boligfelt.» Dag Skansen fremsatte på vegne H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, KrF, FrP, V, Sp og SV: «Idrettsplanen fremstår med en rekke gode planer og formål for ivaretakelse av behov for idrett, rekreasjon og friluftsliv. Komité for miljø og byutvikling mener det bør tilrettelegges for det formål Idrettsplanen tar frem i forbindelse med behandling av plansaker herunder kommuneplanens arealdel. Ved saker som omhandler arealutvikling, herunder planlegging og regulering av områder med utvikling og endring av boligkonsentrasjon, må det innarbeides arealdisponering til idrettsformål. Hensikten med dette vil være at man også innenfor idrettens behov kan etablere et tilfredsstillende tilbud innenfor sektoren i forkant, særlig for å tilfredsstille barn- og unges oppvekstvilkår. Rekkefølgebestemmelser til dette formålet kan også være et nyttig virkemiddel for å oppnå de mål som Idrettsplanen fremmer.» Merknad med flertall fremsatt i KomitÉ for oppvekst Abdelmajid Jerad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF og V: «Det er svært viktig at Bergen kommune satser på idrettshall til flerbruk på Løvstakken på Ny Krohnborg skole. Området har store ufordringer knyttet til levekår, og har størst tetthet i Bergen av mennesker med flerkulturell bakgrunn, og man må raskt legge til rette for arenaer for aktivitet og inkludering. Det er derfor av stor betydning at idrettshallprosjektet på Ny Krohnborg fortsetter som planlagt.» Merknader med flertall fremsatt i KomitÉ for helse og sosial Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Idrettsplanen for Bergen kommune peker på en del gode og viktige tiltak hvor man ser på det nære samspillet mellom en aktiv fritid og god helse for bergenserne. Bystyret mener at det i et folkehelseperspektiv må legges til grunn at ernæring, livsstil og fysisk aktivitet er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Samtidig som at idrett er en viktig faktor, og mulighetene for at det er fritt frem for en aktiv fritid for alle så må det utarbeides planer som knytter ernæring- og livsstilsrådgivning sammen med mulighetene som Idrettsplanen for Bergen kommune gir til å ta grep for en bedre folkehelse. Bystyret ønsker derfor at det som et ledd i kompetanseheving for frivillige, trenere og ledere som er knyttet til idrettsbevegelsen i Bergen, skal legges til rette for et tilbud om skolering i helsefremmende arbeid. Med fokus på folkehelsen, for kompetanseheving innen kunnskapen om (- strategier som kan) brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid.» Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

15 «Bystyret mener at planene om FIKS Bergen (6.1) er spennende som aktivitetstiltak for barn, ungdom og voksne. Det legges til rette for FIKS barn/ung/unik/livsstil og Svøm Bergen. I forbindelse med FIKS Bergen lyder det følgende i Idrettsplanen: FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Videre: «Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. For å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten.» «Bystyret foreslår at byrådet vurderer å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen. En frivillighetssentral utløser betydelige statlige midler, sammen med minimum 40 % lokal finansiering av driften. En slik sentral kan bli et lokalt kraftsenter for FIKS Bergen.» Merknader med mindretall fremsatt i bystyret Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, R, Sp, Jarle Veivåg (UAV) og Stine Akre (UAV): «Bystyret ønsker å utvikle Krohnsminde stadion til et fullverdig idrettsanlegg både for ball- og friidrett og vil derfor ikke gjennomføre salget av tomten til tribuneområdet ut mot Ibsensgate.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra Stine Akre (UAV): «Bystyret har merket seg at Bergen kommune så langt ikke har bidratt med investeringsmidler til etablering av hestesportanlegg i kommunen. Bystyret ønsker å bidra til å styrke anleggsdekningen innenfor hestesporten, blant annet gjennom å åpne for at det kan søkes om kommunale tilskudd til investeringer i hestesportanlegg. Forutsetningen må være at anlegget i hovedsak brukes til rideundervisning på skolehester.» Bystyrets behandling Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Ruth Sølvi Brudvik (A), Helen G. Wathle Kongshavn (FrP), Tina Åsgård (SV), Jan Sverre Stray (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Kjersti Toppe (Sp), Nils Gunnar Knutsen (A), Amir Payan (SV), Grete Kvilvang (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Per Stiegler (A) og Pål Hafstad Thorsen (A). Trude H. Drevland (H) fremsatte følgende tilleggsforslag: «Nytt pkt. 6f: Avsnittet om Friluftsliv plasseres på pkt istedet som nytt kap. 8.» Ruth Sølvi Brudvik (A) tok opp igjen pkt. 1-2 i sitt tilleggsforslag fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1) «Bystyret mener at prinsippet om gratis bruk av kommunale idrettsanlegg må videreføres i sin helhet, og at det således ikke må åpnes for en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement.» 2) «Bystyret vil understreke de unike mulighetene byfjellene byr på og viktigheten av det arbeidet Bergen turlag gjør for friluftslivet i Bergen kommune. I den sammenheng er det viktig å sørge for: a) økt samspill mellom Bergen kommune og Bergen turlag. b) støtte til å sikre et friluftslivets hus i Bergen c) Økte ressurser til friluftslivstiltak.» Amir Payan (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag i 14 pkt. fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1. «Planen vert å kalla «Idrettsbyen Bergen eitt steg fram.» 2. Endring i punkt 1, 2 og 4 (endring i bi-tittel). (Grunngjeving: Dette er i tråd med realitetane og framdrifta i planen og kan representera eit sunt og rettkome brot med «Best av»-retorikken. Når det gjeld Bergen som idrettsby, må vi ta eitt steg fram før vi evt. tek sikte på å koma eitt steg framom og dit fram krevst det både ressursar og mykje hardt arbeid.) 3. Dagens organisering av Nærmiljøprosjekt Idrett har vore ein suksess og vert vidareført. Det er viktig for synergi-effektar og fleksibilitet at dei kommunale NIB-midlane og dei statlege midlane til inkludering i idrettslag vert forvalta i samanheng. Den frivillige innsatsen frå idrettslaga i denne samanhengen utgjer eit verdfullt tilskot til inkludering av born og unge (ikkje minst jenter) og representerer eit viktig samfunnsmessig meirverdi som bystyret vil ta vare på ved å vidareføra organiseringa. 4. a) Bystyret understrekar at folkehelseperspektivet er ein berebjelke for Idrettsplanen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripande og skal fremja tryggleik og medverknad for den einskilde og gode oppvekstvilkår for born og unge. I folkehelseperspektivet ligg også livsløpsperspektivet, og alle innbyggjarar er inkluderte. I eit overordna folkehelseperspektiv er det i planperioden viktig å vidareutvikla samarbeidet med friluftsorganisasjonane og idrettslaga som har gode tiltak for friluftsliv for befolkninga. b) Bergen kommune sitt kommande partnarskap med Hordaland Fylkeskommune og frivillige organisasjonar om folkehelse og Bergen Kommune sitt eige arbeid med folkehelse skal bli særskilt prioriterert i planperioden, og bør få ein meir sentral plass ved neste rullering av «Idrettsbyen Bergen eitt steg fram». 5. Bystyret ber byrådet vera særs merksame på å leggja til rettes nye hallar med sosiale rom og ha med den grunnleggjande tanken bak FYSAK-konseptet i gjennomføringa av Idrettsplanen. 6. Nye hallar skal ha eit generasjonsperspektiv. Ein vil motverke passiv henting og venting ved å ha tilbod om barnepass, trening for vaksne samstundes som ulike barneaktivitetar går føre seg. 7. Bystyret meiner det er viktig at idrettsanlegg vert finansierte på ein så rimeleg måte som råd. Anlegga må ha ei eigarform som er langsiktig og føreseieleg for brukarane. Det er difor ikkje ønskjeleg med eigarmodellar som involverar privat kapital med avkastningsmotiv i finansiering av idrettsanlegg. 8. Bystyret ber byrådet balansera «kluster-tankegangen» mot «nærmiljøperspektivet» for å ivareta borns behov for leik og aktivitet i nærmiljøet, for å styrkja bomiljøet og nærmiljøet og også for å redusera transportbehovet i samband med aktivitetar. 9. a) Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spissing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge. b) Bystyret ber om å få seg framlagt ei eiga sak om eventuelt oppretting av eigne idrettsklassar i eit utval av byens ungdomsskular før det vert sett i verk eit evt. konkret planarbeid om dette.» 10. Bystyret ser positivt på eit samarbeid mellom idrettslag og SFO. Ved planlegginga av eit slikt samarbeid må ein ta omsyn til planane om og utviklinga av ein ny skuledag/heildagsskule. 11. Bystyret understrekar at når det gjeld utviklinga av Slåtthaug må ein fullt overbygd hall vera eitt av alternativa i det igangverande planarbeidet. 12. Bystyret ber om at ordningane med at kommunen ved fleire 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 15

16 av idrettsanlegga har ei avdeling til å forvalte eigarskapet og ei anna avdeling til å stå for den daglege drifta vert evaluert. Det kan vere eventuelle økonomiske gevinstar og eventuell auka kvalitet for brukarane i å fjerne fordyrande marknadsliknande styringsprinsipp. 13. Bystyret stadfester at bygging av idrettshall/fleirbrukshall knytt til Ny Krohnborg skule skal gjennomførast som føresett i Idrettsplanen. 14. Bystyret ber byrådet evaluera satsinga på ballbingar som nærmiljø-anlegg og -tiltak.» Hans-Carl Tveit (V) tok opp igjen sitt tilleggsforslag pkt. 2-5 fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 2. «Bystyret er innstilt på at kommunens medvirkning i realiseringen av en byarena skal finansieres utenom de ordinære idrettsbevilgningene.» 3. «Bystyret opprettholder de tidligere planene om etablering av anlegg i Toppeområdet.» 4. «Innendørs Kunstisbane på Slåtthaug Utbyggingen av Kunstisbanen på Slåtthaug må gjennomføres på en slik måte at anlegget bygges ut etappevis med sikte på at det skal være under tak ved planperiodens utløp. Dette gjøres ved at de enkelte elementene som er foreslått bygget i planen utføres som en etappevis utbygging av et helhetlig anlegg som det i siste byggetrinn legges tak på.» 5. «Kunstgress på Arna Stadion Det etableres kunstgress på sidefeltet til Arna Stadion i perioden » Hans-Carl Tveit (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: «Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer mulighetene for etablering av eget anlegg på kommunal grunn. Alternativt i samarbeid med Fri som etter Bystyrets vedtak skal få utvide idrettshallen på Espeland.» Terje Valen (R) tok opp igjen Mathias Hunskår Fureviks tilleggsforslag pkt. 1-3 fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1. «Bygging og etablering av 50-meters svømme- og stupeanlegg skal ikke gå ut over andre investeringer til idrettsformål. «Midler som overføres fra 50 m svømmeanlegg» og «Tiltak som omdisponeres eller forskyves i tid», totalt 186,5 millioner, blir kompensert full ut, slik at planlagte investeringer styrkes tilsvarende og gjennomføres slik opprinnelig planlagt. Bystyret vedtar at dette også skal gjelde for fremtidige ekstraordinære behov til nytt svømme- og stupeanlegg. (Planen side 92.)» 2. «På bakgrunn av de problemer som har oppstått ved gjennomføring av bystyrets vedtak om bygging av 50-metersbasseng ber bystyret byrådet om å få utarbeidet en ekstern evaluering av den politiske og administrative prosessen frem til nå.» 3. «Bystyret vedtar en opptrappingsplan slik at alle idrettslag med over 750 medlemmer innen 2015 har minst en driftsressurs i full stilling.» Kjersti Toppe (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag i seks pkt.: 1. «Bergen bystyre vil understreke at selv om en i Idrettsplanen legger opp til at en skal prioritere å utvikle eksisterende spilleflater, må dette ikke være til hinder for å etablere spilleflater i boligområder med veldig stor underdekning av baner og/eller der det av hensyn til levekårsundersøkelsen er ønskelig med en nærmiljøsatsing.» 2. «Bergen bystyre ber om en helhetlig sak som viser totalt vedlikeholdsetterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.» 3. «Bergen bystyre ber om egen sak om behov og status for skolebasseng og svømmehaller i alle bydeler, slik at elever i Bergens-skolen minimum sikres svømmeopplæring i tråd med kravene i Kunnskapsløftet.» 4. «Bergen bystyre går i mot at Stemmemyren, Landåshallen og et eller to av skoleanleggene vurderes nedlagt, slik Idrettsplanen skisserer.» 5. «Bergen bystyre viser til det store frafallet i organisert idrett ved overgang til tenårene. Det er velkjent at topping av lag, kanskje særlig innen fotball, bidrar til dette frafallet. Mange unge slutter med idrett fordi de ikke er «gode nok». I et folkehelseperspektiv er dette et problem fordi det bidrar til mer passivitet. Bystyret ber byrådet særlig prioritere tiltak og idrettslag som ivaretar bredden og kan vise til planer som oppretter et aktivitetstilbud for alle.» 6. «Bergen bystyre slutter seg ikke til å opprette egne idrettsklasser på ungdomskolen før opplegg og konsekvenser er mer nøyaktig skissert i en egen sak. Det er avgjørende at undervisningen blir foretatt av pedagoger med idrettsutdanning dersom dette eventuelt skal gjennomføres.» Votering Amir Payans alternative forslag pkt. 1, 2, 6, 7 og 14 fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 3, 4, 5, 11 og 13 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 8, 9 og 12 fikk 10 stemmer (SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 10 fikk 8 stemmer (SV+ R(1)+Sp). Innstillingen pkt. 1-5 ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 6a, 6c, 6 d og 6 e ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 6b ble vedtatt med 63 stemmer (H+A+FrP+ SV+R+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV) og Stine Akre (UAV)). Trude H. Drevlands tilleggsforslag, nytt pkt 6f, ble vedtatt enstemmig. Ruth Sølvi Brudviks tilleggsforslag pkt. 1-2 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 2 fikk 21 stemmer (A+V+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 3 og 5 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 4 fikk 12 stemmer (SV+ V+R+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag vedr karate fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Terje Valens tilleggsforslag pkt. 1 og 2 fikk 8 stemmer (SV+R+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Terje Valens tilleggsforslag pkt. 3 fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt 1, 2 og 4 fikk 26 stemmer (A+ SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 3 fikk 30 stemmer (A+SV+ V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 6 fikk 20 stemmer (A+R+Sp) og var dermed falt. Komité for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

17 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter. 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk. 6. Endringer og tillegg i plandokumentet f) Idrettsplanen kap , Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2: Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler. g) Idrettsplanen kap , Isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3: Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke begrensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført. h) Idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen): Friluftsliv Inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over medlemmer (des. 2008), hvorav ca er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Resultatmål: Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene. Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder. Øke samarbeidet mellom idrettsetaten og Grønn etat ift. støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter. Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen. i) Idrettsplanen kap , vannsportanlegg, resultatmål: Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem. Det avsettes 3 millioner kr. til prosjekteringsmidler til ro/kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget. Planframleggets punkt 2 blir punkt 3. j) Idrettsplanen kap : Benevnelsen «Fiks Kids» endres til «Fiks barn». Merknader med mindretall fremsatt i KomitÉ for kultur, idrett og næring Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Regulering av idrettsanlegg fører til urimelig høye kostnader for de enkelte idrettslag, grunnet stor arealbruk. Bergen bystyre ber byrådet i forbindelse med behandling av kommunens gebyrregulativ legge frem en generell regel der det legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av reguleringskostnadene av idrettsanlegg.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Skateparken i Fyllingsdalen oppgraderes fra treramper til betongramper.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber om at prioritering av flerbrukshall i Mulen i samarbeid med idrettslaget Varegg blir opprettholdt.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Videre ber bystyret byrådet om å legge frem fremdriftsplan for arbeidet med nytt kunstgressdekke på idrettsanlegget på Slettebakken.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Sikre området kring lærarhøgskulen til idrettsformål. Høgskolen i Bergen si avdeling for lærarutdanning vil truleg verte flytta til det nye høgskolebygget. Bystyret ber om at idrettsområdet ved den gamle lærarhøgskulen held fram med å verte nytta til idrettsformål også etter flyttinga.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, R: «Minska bruk av privatbil til idrettsanlegga. Både av klima- og nærmiljøomsyn er det ønskeleg med minska bruk av privatbil til idrettsanlegga. Det må difor verte betre lagt til rette for bruk av kollektivtrafikk, sykkel og for gåande. Ei parkeringsavgift ved idrettsanlegg vil kunne ha negative konsekvensar for trafikktryggleikssituasjonen kring anlegga og bør ikkje verte innført. Inndraging av parkeringsplassar og fysiske sperringar mot parkering er langt betre tiltak.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Svekking av idrettens grunnverdiar. Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som mykje tyder på finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spissing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Viktige nærmiljøtiltak. Krohnsminde er viktig både som idrettsplass og som eit nærmiljøtiltak/-anlegg for området Danmarksplass Løvstakken Kronstad. Når tribunen mot Ibsensgate vert riven, vil det bli rom for å anleggja eit park- og leikeanlegg i tilknyting til Krohnsminde idrettsplass. Det er viktig at dette området vert 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 17

18 teke vare på til allmenne føremål og nytte for bebuarane, både born, unge og vaksne.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sv og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Ro- og kajakkanlegg Nordåsvannet Komiteen tar til orientering om at det er enighet om å etablere et felles ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet og slutter seg til denne lokaliseringen.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Ryttersportanlegg. Komiteen viser til tidligere vedtatt plan for ryttersportanlegg og ber om at den rulleres i 2010 med sikte på å få en jevnere fordeling av anlegg i kommunen.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad: «Komiteen viser til de initiativ som er tatt fra så vel private som fra Idrettslag om etablering av en byarena i Bergen. Komiteen forutsetter at en endelig avklaring av kostnadene med og lokaliseringen av en slik arena fremlegges som egen sak for Bystyret i løpet av første kvartal Uavhengig av dette legger komiteen til grunn at de tidligere vedtatte planene for et sykkelanlegg ved Fana Stadion fortsatt øremerkes til formålet.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP og R: «Bystyret ber byrådet om å ta opp med regjeringen mulighetene for å styrke ordningen med spillemidler slik at en kan få bort det store etterslepet som det er på refusjonen til allerede etablerte anlegg.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Komiteen gir sin tilslutning til hovedlinjene i uttalelsen fra Hordaland Fylkeskommune og ber Byrådet hensynta disse i det videre arbeidet med realiseringen av Idrettsplanen i årene som kommer.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ser positivt på planens intensjon om å etablere idrettsparker i bydelene, men vil understreke behovet for fortsatt å sikre gode nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler og sentrale boligområder.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: «Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer så vel mulighet for etablering av eget anlegg på kommunal grunn, alternativt med et samarbeid med Gneist i en utvidelse av idrettshallen på Espeland.» Mathias Hunskår Furevik fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret viser til at Idrettsplanen kun beskriver idrettslagenes økonomi i et delkapittel, og at planen ikke inneholder konkrete tiltak for å styrke den frivillige idrettens økonomi. Bystyret ber byrådet legge frem en egen sak om økonomi og tilskudd til idrettslag. Saken kan gjerne kombineres slik at den omtaler både tilskudd og rammebetingelser til det frivillige idretts- og kulturlivet.» Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak Saken ble tatt til orientering. Merknad med mindretall fremsatt i Komité for miljø og byutvikling Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Mange idrettsareal er arealkrevende og medfører urimelig høye kostnader for å gjennomføre reguleringsarbeid. Kommunen bør lage en generell regel der man legger til grunn et skjønn som gjenspeiler de reelle kostnadene ved regulering av idrettsanlegg, eventuelt at kommunen tar reguleringskostandene.» Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør det være et mål at 80% av befolkningen har tilgang på en grønn lunge.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre synes det er positivt at prinsippet om idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg blir videreført. Bystyret vil ikke åpne opp for å vurdere annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement slik byrådet foreslår. I tilfelle må det først konkretiseres hva dette egentlig betyr i praksis.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre ber om egen sak for idrettssatsing i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, Sp og SV: «Bergen bystyre viser til at fotballbane i forrige plan var prioritert høyt i Toppe/Mjølkeråen området, og ber om at denne nå blir etablert. (Dette også med henvising til levekårsundersøkelsen).» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, Sp og SV: «Bergen bystyre mener at Fana Stadion bør utvikles til en moderne friidrettsarena.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Ved lokalisering av nye idrettsanlegg må også kollektivdekning være et av kriteriene.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre ber om egen sak som viser totalt vedlikeholdsetterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg, også skoleanleggene, og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Bergen bystyre viser til at det i opplæringsloven er konkrete, og høye, krav til svømmeopplæring. Det er blant annet krav til svømmeopplæring også på ungdomsskolen. Bergen bystyre ber om egen sak som viser behovet for svømmearenaer/ svømmehaller også i bydelene for at alle skoleelever skal sikres svømmeopplæring i tråd med kravene i opplæringslov.» Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak Komite for oppvekst tok saken til orientering «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

19 Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 19

20 2. Idrettspolitikk fra ulike perspektiv 20