Idrettsplan for Bergen kommune Idrettsbyen Bergen et steg foran

Transkript

1 Idrettsplan for Bergen kommune Idrettsbyen Bergen et steg foran

2 1 "IDRETTSBYEN BERGEN - ET STEG FORAN": IDRETTSDIREKTØRENS ORD IDRETTSPLANENS OPPBYGGING PLANENS FORANKRING: Planprosess: Organisering: DEFINISJONER OG BEGREP: SAMMENDRAG AV IDRETTSPLAN: BERGEN BYSTYRES BEHANDLING AV SAKEN: IDRETTSPOLITIKK FRA ULIKE PERSPEKTIV: STATLIG IDRETTSPOLITIKK: FYLKESKOMMUNAL IDRETTSPOLITIKK: NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITE: KOMMUNALE PLANER ANDRE PLANER OG DOKUMENTER EVALUERING AV "IDRETTSMELDINGEN 2000" HVA ER OPPNÅDD? HVA GJENSTÅR? VISJON OG HOVEDMÅL: ORGANISERT IDRETT: IDRETTENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILSKUDD OVER TJENESTEOMRÅDET IDRETT - GENERELL DEL BARNE- OG UNGDOMSIDRETT: Barneidrett: Ungdomsidrett IDRETT FOR VOKSNE OG ELDRE (BREDDE- OG MOSJONSIDRETT) IDRETTENS BETYDNING SOM SAMFUNNSAKTØR GODT OG RENT IDRETTSMILJØ - EN INKLUDERENDE OG ÅPEN IDRETT TOPPIDRETT OG TALENTUTVIKLING "FIKS" BERGEN "FIKS"- BERGEN: FYSISK AKTIVITET, IDRETT, KOMPETANSE OG SUNNHET FIKS Kids (0-12 år) FIKS Ung (13-25 år) FIKS Unik FIKS Livsstil (voksne og eldre) Svøm Bergen Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett: IDRETT, NÆRING OG MILJØ IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV SOM SELVSTENDIG PRODUKT FOR NÆRINGS- OG IDRETTSUTVIKLING IDRETTSTURISME BERGEN OG BERGENSREGIONEN SOM VERTSKAPSOMRÅDE IDRETTS- OG FRILUFTSORGANISASJONER SOM ARBEIDSMARKED TOPPIDRETTEN OG MARKEDET IDRETTSANLEGG OG NÆRING MILJØ- OG KLIMAFORHOLD: ANLEGGSUTVIKLING: ANLEGGSDEKNING BY - OG BYDELSOVERSIKT Bergenhus bydel Årstad bydel Åsane bydel Arna bydel

3 8.2.5 Fana bydel Ytrebygda bydel Fyllingsdalen bydel Laksevåg bydel REHABILITERING/VIDEREUTVIKLING AV EKSISTERENDE IDRETTSANLEGG IDRETTSANLEGG, STATUS OG BEHOV Svømme og badeanlegg Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Fysak/aktivitetsbygg Spesialhaller/anlegg innendørs Garderobeanlegg Fotballanlegg Gressbaner Fotballbaner til barne-, ungdoms- og breddeaktivitet Innendørs fotballbaner Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Friidrettsanlegg Isanlegg Innendørs byarena Sykkelanlegg Idrettsparker Motorsport Skytteranlegg Vannsportanlegg Hestesportanlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Nærmiljøanlegg - nærmiljøpark DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV IDRETTSANLEGG: UTFORDRINGER PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD Salg av tjenester IDRETTSHALLER: SVØMMEHALLER/BASSENG: ISANLEGG: KUNSTGRESSBANER: FRIIDRETTSANLEGG: GRESSBANER NÆRMILJØANLEGG: ØKONOMI STATUS Inntekter Økonomiplan Investeringer Spillemidlene ØKONOMISKE PLANKONSEKVENSER Planlagte investeringer Driftsbudsjett VEDLEGGSDEL:

4 Bjørn Holmvik kommunaldirektør: Bergen kommunes Idrettsplan er et dokument knyttet til Plan - og bygningslovens 20-1 om krav til den løpende planlegging med sikte på å samordne fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle områder. Da Kultur- og kirkedepartementet i 2007 utarbeidet en egen kulturlov, ble idrettsfeltet av uforklarlige grunner ikke inkludert. Plan - og bygningslovens fortolkning av kulturelle inkluderer området idrett. Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett er ansvarlig for å utarbeide forslag til særplaner / fagplaner hvilket har resultert i en rekke fremragende fagplaner og som det styres etter både på kort og lang sikt. Fagplanene, som omfatter deler av kommunens virksomhet, regulerer derfor kommunens ambisjoner, tiltak og forslag til økonomiplan slik dette fremkommer i kommunelovens kapittel 8, Byrådsavdelingens ansatte i idrettseksjonen har arbeidet energisk med idrettsplanens ambisjoner og innhold. Jeg benytter anledningen til å takke alle involverte, og særlig idrettsdirektør Rune Titlestad og planansvarlig spesialkonsulent Nina Iren Øverberg for godt utført arbeide. Jeg håper og tror at virkningene av idrettsplanen skal positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn. 1 "Idrettsbyen Bergen - et steg foran": Idrettsplanen gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og Bergensregionen fram til Idrettsplan legger føringer for Bergen kommunes virksomhet på feltet, og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. "Idrettsbyen" Bergen - et steg foran" - gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Formålet er å lage et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune. Idrettsplanen gir prioriteringer for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrett og skal: Beskrive mål og forslag til tiltak Vise mål for aktivitets- og anleggsutvikling og sikring av arealer for idrett og fysisk aktivitet Inneholde en resultatvurdering av den forrige idrettsmeldingen Inneholde kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet. Inneholde et prioritert handlingsprogram for idrettsanlegg og aktiviteter, og liste over uprioriterte langsiktige behov Vise lokalisering av eksisterende anlegg og forslag til nye Vise en økonomisk oversikt over rehabiliteringsbehov for innendørs og utendørs idrettsanlegg Ambisjonen er å tilrettelegge for at alle, både unge og gamle som selv ønsker det, skal kunne være fysisk aktive. Hovedfokus vil være tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og 3

5 ungdom. Fremtidens idrettsanlegg må derfor gjenspeile kommunens aktivitetspolitikk og ønsket bevegelseskultur. "Morgendagens" idrettsanlegg bør bli noe mer enn anlegg for idrett alene. Idrettsanleggene bør inneha fasiliteter som gjør at flere kan møtes på tvers av alder, kjønn og kultur. Et eksempel på dette er Fysak-bygget på Slettebakken, Årstad bydel og Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel. I planen vurderes alternativer for flere slike anlegg i andre deler av Bergen kommune. Det er ønskelig at flest mulig barn, ungdom, voksne og eldre i Bergen skal kunne finne et egnet tilbud, tilpasset den enkeltes behov. Planen vil sette fokus på utviklingstrekk og endringer innen fysisk aktivitet og idrett. I en tid der trender og behov for å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv endres raskere, er det en utfordring å finne smarte, fleksible og funksjonelle løsninger. Samfunnsutviklingen gir behov for nytenkning innen aktivitetsutvikling og anleggsutvikling. For å sikre en god byutvikling er det en viktig forutsetning at det settes av areal og områder som blir prioritert til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til skoler, barnehager og nye bo-områder. Anleggsutvikling og områdeutvikling er viktige virkemiddel for å kunne skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det handler om å "bygge" gode miljøer. Flaktveit i Åsane er et godt eksempel på positiv områdeutvikling, der anleggsutvikling er inkludert på en god måte. For å møte behovet for nye idrettsanlegg i en by med arealknapphet, vil utvikling av idrettsparker og eksisterende anlegg være den beste løsning. I nye utbyggingsområder bør idrettsanleggene være en integrert del av utbyggingen. En prioritert oppgave er å legge til rette for at de minste barna kan bevege seg trygt fra bolig til idrettsanlegg eller nærmiljøanlegg, og at mindre lokale idrettsflater og varierte nærmiljøanlegg plasseres i lokalmiljøet i tilknytning til skoler og bo-områder. For å sikre barn og unge trygge veier til idretts- og aktivitetsflater bør økt utbygging av gang- og sykkelveier fra boligområder til idrettsanlegg og friluftsanlegg bli prioritert. Ved nybygging og rehabilitering av skoler bør flerbrukshaller erstatte de tradisjonelle gymsalene. Uteområdene må utvikles for å ivareta barn og ungdoms behov for variert fysisk aktivitet og idrett. Det vil blant annet kunne gi gevinster i form av bedre læringsmiljø, og være en god samfunnsmessig ressursutnyttelse. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing og setter krav til gode og stabile rammer. Dette krever et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, idretten, høgskole, universitet og andre samarbeidspartnere. Planambisjonen er å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangementer. Behovet for en ny byarena er derfor vurdert i en slik sammenheng. Realisering av kostnadskrevende anleggsprosjekter vil kreve nye samarbeidsformer, og synergieffekter med andre fagfelt som kultur, næringsliv, skole og frivillige organisasjoner. Idrettsplanen viser ambisjoner om å få realisert noen større, kompliserte og kostnadskrevende anlegg. Det er i en slik sammenheng nødvendig å se nærmere på alternative modeller for drift av disse anleggene. Det bør derfor utredes drift gjennom kommunal virksomhet eller gjennom en foretaks- eller selskapsmodell. Ved realiseringen av det nye Hovedanlegget for svømming og stup vil Bergen kommune sette fokus på svømmedyktighet blant barn i Bergen. I planperioden vil det bli arbeidet for en 4

6 enhetlig forvaltning og bruk av svømmebassengene. Målet er å sikre en best mulig utnyttelse av kompetanse og bruk av svømmeanleggene. Videre vurderes det å utarbeide et større opplæringsprogram for svømmeopplæring i samarbeid med svømmeidretten, byrådsavdeling for barnehage og skole og de enkelte skoler og byrådsavdeling for helse og omsorg. Med dette ønsker Bergen kommune å utvikle seg til "svømmebyen" Bergen. Bergen kommune har som mål å styrke frivilligheten i idretten gjennom gode rammebetingelser, særlig for barne- og ungdomsidrett. Dette vil gjøres gjennom å bygge og drifte anlegg og sikre at tilskuddsordninger innrettes mot de utfordringer som idretts- og friluftsorganisasjonene står overfor. Bergen kommune vil også støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for momsfritak for frivillige organisasjoner. Idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg innenfor vedtatte rammetider har siden 1974 vært et vesentlig bidrag til den organiserte idretten. Forsiktig beregnet er dette i 2009 vurdert til kr. 73 mill. Bergen kommune vil videreføre prinsippet om gratis bruk for den organiserte idretten, men vil innføre en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. Bergen kommune vil videre arbeide for å legge forholdene til rette for at idrettsorganisasjonene i så stor grad som mulig kan basere sin drift på egeninntekter gjennom dugnad, egeninnsats og reklamebasert sponsorstøtte. Bergen kommune ønsker å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene for å utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. Det vil særlig settes fokus på idrettsturisme, utvikling av aktivitetsprodukter og Bergen og bergensregionen som vertskapsområde. I tillegg vil tilrettelegging av næringsvirksomhet i tilknytning til idrettsanlegg, bli fokusert. 1.1 Idrettsdirektørens ord Det er for meg og mine medarbeidere, en stor glede og et stolt øyeblikk, å få presentere Bergen kommunes idrettsplan Planen skal vise hvor vi ønsker være i 2019 og hva vi må gjøre for å komme dit. Ti år høres lenge ut, men for å utvikle aktiviteter og anlegg, er veien frem til 2019, relativt kort. Målet er at Bergen i 2019 skal være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer, med et rikt og variert idretts- og friluftsliv. Vi ønsker å ha godt tilrettelagte anlegg og områder som inspirerer til aktivitetsutfoldelse for både store og små, unge og eldre. Idrettsparker inkludert anlegg for ballspill, isaktiviteter, turn, klatring samt fysakelementer blir særdeles spennende å utvikle. Engasjement og begeistring skal i 2019, prege innbyggere og tilreisende når kvinnelige og mannlige utøvere kjemper om medaljene i nasjonal og internasjonal idrett. Gode idrettsprestasjoner kommer ikke av seg selv. Bak utøverne står det som oftest et stort apparat med mange engasjerte ledere, trenere og foreldre. Det er dette engasjementet som også kreves for at barn og ungdom skal oppleve gode og trygge idrettsmiljøer. 5

7 Den omfattende og positive frivillige innsatsen som preger det organiserte idretts- og friluftslivet i dag, kan ikke tas som en selvfølge i fremtiden. Dersom byen i 2019 skal være et steg foran, er det avgjørende å tilrettelegge gode rammebetingelser for de tusener av frivillige som gjør en stor innsats for idretten i Bergen. Det viktigste er å tilrettelegge for varierte og funksjonelle idrettsanlegg, økonomiske støtteordninger og bidrag til kompetanseheving. For å bruke idrettsterminologien har det vært mange harde tak, stor innsats og et utall av utfordringer for å få idrettsplanen i mål En spesiell takk til dem som har ledet og deltatt i arbeidet og alle de som har bidratt med innspill. Uten alle disse bidragene ville det ikke blitt en idrettsplan. Det er mitt ønske at planen blir brukt aktivt som grunnlag for å realisere Bergen, som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Det blir en spennende utfordring å ta fatt på. Det største" idrettsanlegget" i Bergen er naturen som byen er omkranset av. Når vi nå i tillegg får et nytt hovedanlegg for svømming og stup, vil det gi enda flere muligheter til fysisk aktivitet. Svøm Bergen og "FIKS Bergen" er nyskapende aktivitetskonsept som vil supplere det allerede store mangfoldet den organiserte idretten representerer. Til sammen gir dette innbyggerne gode muligheter til å utfolde seg. 1.2 Idrettsplanens oppbygging Det er tidligere laget to idrettsmeldinger i Bergen, i 1992, som var Norges første idrettsmelding, og i Dette er den tredje store planen for idrettsfeltet i Bergen kommune. Planen vil ha et 10 års perspektiv, gjeldende fra , og skal rulleres første gang i Kapittel 1 beskriver formålet. Videre vises planens forankring og definisjon av viktige begreper og uttrykk. I kapittel 2 er den statlige og den fylkeskommunale idrettspolitikken beskrevet. I tillegg belyses Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite idrettspolitikk (NIF). I kapittel 3, gis en evaluering av Idrettsmeldingen 2000, over hva man har oppnådd og hva som gjenstår. Kapittel 4 inneholder visjon og hovedmål. Kapittel 5 omhandler den organiserte idrettens omfang, utfordringer og tiltak for å styrke dens rammevilkår. Kapittel 6 "FIKS Bergen" beskriver betydningen av fysisk aktivitet, og forslag til tiltak, "FIKS"- Bergen, for økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. I Kapittel 7 om idrett, næring og miljø beskrives ulike muligheter for hvordan idrett og næring kan kobles sammen, og hvordan Bergen kommune skal møte utfordringene i forhold til miljøspørsmål. Kapittel 8 beskriver behov for idrettsanlegg, prioriteringer og tiltak for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Kapittel 9 inneholder utfordringer og tiltak på daglig drift og vedlikehold av idrettsanlegg. I Kapittel 10 beskrives de økonomiske plankonsekvensene for Bergen kommune. Vedleggsdelen inneholder statistikker og tabeller. 1.3 Planens forankring: Bystyret vedtok i møte 11.desember 2006 at det skulle igangsettes arbeid med ny idrettsmelding i løpet av Idrettsplan har status som en sektorplan. Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe fra høsten 2007 som har bestått av representanter fra Idrettseksjonen, Idrettsrådet i Bergen, Hordaland Idrettskrets og Byrådsavdeling for barnehage og skole. 6

8 I tillegg har BKNI hatt en arbeidsgruppe. Den har bestått av Rune Titlestad, Jan Haugland, Frode Karlsen, Ronny Lockert, Steinar Bergsvik, Hildegunn Odland, Kurt Forsberg, Geir Berntsen og Terje Fredheim. Spesialkonsulent Nina Iren Øverberg har hatt prosjektlederansvaret med planen fra 1.januar Planprosess: Det har under hele planprosessen vært god involvering fra aktører i Bergen, og byråden for kultur, næring og idrett (BKNI) og Idrettseksjonen arrangerte i mai 2008 fire bydelsvise møter for Bergenhus/Årstad, Laksevåg/Fyllingsdalen, Arna/Åsane og Fana/Ytrebygda. Her ble idrettslag og andre aktører invitert til å gi innspill til idrettsplanen. I tillegg ble det gjennomført et møte 11.april 2008, som omhandlet planer og ideer for større prosjekter av byovergripende karakter. Andre byrådsavdelinger har uttalt seg til konkrete punkter i planen. Samarbeidsutvalget ble opprettet i 2008 som et samarbeidsorgan mellom Bergen kommune og idretten i Bergen, som en erstatning for den tidligere prioriteringskomiteen for idrettsanlegg. Mandatet er å drøfte sentrale plan- og utviklingsområder innenfor hele idrettsfeltet, både bredde og toppidrett, og saker av gjensidig interesse. Utvalget består av Byråd for kultur, næring og idrett som leder utvalget, og fire representanter oppnevnt av Idrettsrådet i Bergen og Direktør ved Idrettseksjonen i BKNI. Utvalget kan suppleres med andre berørte byrådsavdelinger og idrettsorganisasjoner. Idrettseksjonen ved BKNI utøver sekretariat funksjon Organisering: Bergen innførte i 2000 byparlamentarisme, med et byråd ansvarlig for all kommunal drift. Byrådet i 2009 består av 7 byrådsavdelinger, blant annet Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Idrettsseksjonen er etablert med oppgavefordeling på to nivåer. På nivå 1: - generelle idretts- og anleggspolitiske spørsmål, gjennomføringsansvar for nye idrettsanlegg, utarbeidelse av retningslinjer og prinsipper for bruk av idrettsanlegg, tildeling av tilskudd, internasjonalt samarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid. På nivå 2: Resultatenhetene Fysak- enheten og Idrettsservice. Fysak - enheten skal være Bergen kommunes kompetansesenter for utvikling av fysisk aktivitet for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten. Fysak - enheten har ansvar for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud for spesielle målgrupper som psykisk utviklingshemmede, flerkulturelle og fysisk inaktive. Åpen hall, aktivitetsdager og aktivitetsleirer i ferie og fritid utgjør andre tjenester. Idrettsservice primære oppgaver er drift og vedlikehold av idrettsanlegg, fordeling og forvaltning av all idrettslig bruk av Idrettsanleggene, samarbeidsavtaler, informasjon og markedsføring. 1.4 Definisjoner og begrep: Fysisk aktivitet: "all kroppslig bevegelse i skjelettmuskulaturen som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå" (Idrettspedagogikk, Sigmundsson & Ingebrigtsen, 2006). Egenorganisert aktivitet: defineres som aktiviteter som kan bedrives på egenhånd eller sammen med andre, uten spesielle (formelle) krav og regler til prestasjon. 7

9 Idrett: er betegnelsen på organisert idrett som foregår i idrettsorganisasjonens regi. Idrett er aktiviteter i form av trening eller konkurranse. Idretten: idretten brukes som et overordnet begrep på idrettsorganisasjonen i Norge. Idrettsorganisasjonen: brukes om de formelle strukturene i den organiserte idretten, som for eksempel Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), særforbund og idrettskrets og idrettslag. Friluftsorganisasjonen: brukes som et overordnet begrep om de formelle strukturene innenfor de ulike friluftsorganisasjonene som f.eks Den norske turistforening, Bergen Turlag og Bergen og Omland Friluftsråd. Frivillighet: er ubetalt arbeid, i form av dugnad og andre verv i idretten. Særskilte grupper: utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, overvektige, personer med psykiske lidelser og barn og ungdom som trenger særskilt tilrettelagt aktivitet. Friluftsliv: defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (miljøverndepartementet 2007). Idrettsanlegg: I planen brukes ordet idrettsanlegg om både innendørs og utendørs idrettsanlegg. Flerbrukshall: Hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring/omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet. Spesialhall: Hall med planløsning, utforming og materialvalg for primært å tilfredsstille en spesiell særidrett (f.eks. ishall, svømmehall, tennishall, fotballhall, friidrettshall). Idrettspark: områder som inneholder flere ulike idretts- og aktivitetsflater inne og ute Nærmiljøanlegg: utendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt tilgjengelig og er primært for barn og ungdom 6-19 år (Kultur og kirkedepartementet). Nærmiljøpark: anlegg som skal ivareta lokale behov for møteplasser og variert fysisk aktivitet, og som består av flere nærmiljøanlegg. Bydekkende anlegg: er spesialanlegg som dekker en eller flere idretter og som skal ivareta bruks muligheter for hele Bergen og Bergensregionen. Bergensregionen: er nabokommuner og i tillegg omliggende kommuner til Bergen som det til enhver tid er naturlig å samarbeide med. I forbindelse med opprettelsen av Business region Bergen valgte følgende kommuner å gå inn på eiersiden; Askøy, Fjell, 8

10 Sund, Øygarden, Vaksdal, Os, Fusa, Samnanger, Stord og Austevoll. På idrettsfeltet tenkes det først og fremst på kommuner som grenser til Bergen, eller der hvor innbyggerne tenker på Bergen som sitt servicesenter, og hvor Bergen er en naturlig del av et felles arbeids- og bomarked. I tillegg til ovennevnte kommuner er Voss og Kvam naturlig å trekke inn i en idrettslig sammenheng. Byarena: er et anlegg som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mesterskap for hallidretter og konserter. Et slikt anlegg kan være multifunksjonelt ved at det tilrettelegges for annen idrettsaktivitet som og/eller annen aktivitet, eksempelvis konserter, messer og andre kommersielle arrangement. Offentlig Privat Samarbeid (OPS): er en samarbeidsform mellom offentlig myndighet og private aktører. Samarbeidet har en form hvor private finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder større byggeprosjekter. I et OPS beholder det offentlige eiendomsretten til prosjektet. Modellen er et alternativ til tradisjonell offentlig finansiering av prosjekter (Horisont nr.1/2003). Hovedmålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting av hver offentlig forvaltet krone (Nærings og handelsdepartementet, 2003). 1.5 Sammendrag av Idrettsplan: Bergen kommune vil være et steg foran som idrettsby der målet i løpet av planperioden er å være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for organisert idrett og fysisk aktivitet for øvrig i form av egenorganisert fysisk aktivitet. Organisert idrett: Bergen kommune vil tilrettelegge for at den organiserte idretten skal ha gode rammevilkår, sikre at tilskuddsordningene understøtter frivilligheten i idrettslagene og at det bygges idrettsanlegg i tråd med behov innen aktivitetsutviklingen. Det vil særlig bli fokusert på å utvikle idrettsparker og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge nye anlegg. Bergen kommune vil prioritere anleggsutbygging fremfor å gi store økninger i tilskudd. Det legges likevel opp til en moderat økning av tilskudd samtidig som relevante tilskuddsordninger slås sammen, forenkles og spisses mot de mål og ambisjoner som idrettsplanen innebærer. Det vil gi en bedre og mer oversiktlig søknads- og tildelingsprosess. Barn og ungdom vil være gjennomgående prioriterte målgrupper for tilskudd fra Bergen kommune, men der ungdom får en større vekting ved tildelinger. Bergen kommune vil samarbeide med idretten om et kompetanseløft for trenere og ledere, særlig med fokus på ungdomsidrett og unge trenere og ledere. Det vil også bli igangsatt et prosjekt under arbeidstittelen "Rene og gode idrettsmiljøer" som et tiltak på å skape gode lokale idrettsmiljøer som forebygger barn og ungdoms bruk av dop, tobakk og alkohol. For å ivareta og utvikle den idrettsinteressen som er blant barn og ungdom ønskes det å få i gang egne idrettsklasser i et utvalg av byens grunnskoler på ungdomstrinnet. Det vil initieres som et samarbeid mellom idrett og skole. På samme måte er det ønskelig å utvikle samarbeidet mellom idrett og skole som en del av anleggsutvikling og i utvikling av 9

11 aktivitetstiltak tilrettelagt etter skoletid og eller som samarbeidstiltak mellom idrettslag og skoler/sfo. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing, og setter krav til gode og stabile rammer. Bergen kommune vil i idrettsplanen videreføre og styrke innsatsen for å gi utøvere bosatt i Bergen og lag tilhørende i Bergen, mulighet for å utvikle seg til toppidrettsutøvere. Bergen kommune vil også legge til rette for å utvikle Bergen og bergensregionen som et godt vertskapsområde gjennom å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Det initieres derfor i denne sammenheng å opprette et prosjekt under arbeidstittel "Bergen Sports events" som et profesjonelt apparat for å bistå arrangører i prosses fra søknad til gjennomføring av slike arrangementer. Gjennom idretten skapes det allerede positive ringvirkninger for næringslivet i Bergen og bergensregionen. Det er i idrettsplanen satt fokus på å styrke arbeidet gjennom et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og Bergen kommune. "FIKS Bergen": I tillegg har Bergen kommune et ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for øvrig. Dette vil også være god samfunnsøkonomi i forhold til forebygging. "FIKS Bergen" er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle treningssentrene. "FIKS Bergen" har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. Dette er kjerneområdene for tilrettelegging på idrettsfeltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved Idrettseksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper som utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ungdom med overvekt, personer med psykiske lidelser, enten i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller i kommunal regi. "FIKS Bergen" vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS kids (6-12 år), FIKS Ung (13-25 år), FIKS Unik (særskilte grupper), FIKS Livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ungdom. Anlegg og drift: For å ivareta fremtidens aktivitets- og bevegelsesbehov i Bergen, er det nødvendig å finne smarte, funksjonelle og fleksible anleggsløsninger. Det er særlig krevende i en by med arealknapphet. Løsningen for Bergen kommune er derfor å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor nybygging. Det er i idrettsplanen lagt opp til å videreutvikle en rekke slike anlegg. Blant disse er Laksevågshallen; Laksevåg bydel, Fana Stadion; Ytrebygda bydel, Arna Stadion; Arna bydel og Fyllingsdalen Stadion; Fyllingsdalen bydel. Utvikling av idrettsparker er et annet sentral satsingsområde i idrettsplanen. Idrettsparker kan bli viktige møteplasser i bydelene. Det vil gi store driftsfordeler, bedre sambruk og større variasjon for fremtidig bruk av anleggene. 10

12 Blant de største satsingene er utvikling av Slåtthaug Idrettspark med ny flerbrukshall, ny infrastruktur rundt isanlegget, utbygging av turløype, rehabilitering av svømmehallen og videreutvikling av fotball- og nærmiljøanlegg i området. Idrettsparken på Slettebakken, Årstad bydel vil bli videreutviklet med fotball- og nærmiljøpark i tilknytning til Fysak, samt tilrettelegging for utvikling av tennis i området. I slutten av planperioden vil det igangsettes arbeid for å videreutvikle idrettsparken i Alvøen, Laksevåg bydel med ny flerbrukshall og videreutvikling av tur- og lysløyper i tillegg til fotball- og friidrettsanlegget som ble rehabilitert i I Fyllingsdalen bydel vil området rundt Fyllingsdalen idrettshall og stadion bli videreutviklet gjennom utvidelse av idrettshall som åpner muligheter for mindre arealkrevende idretter og Fysakelementer som del av videreutviklingen. I tillegg vil stadion oppgraderes. I Åsane vil området på Myrdal ved Vestlandshallen få ny ishall, stor flerbrukshall med klatre-, turn- og fysakelementer som en del av idrettsparken. Det er et mål å legge til rette for mindre idretter som turn, bordtennis, dans, kampsport og fysakelementer som en del av videreutviklingen av eksisterende anlegg og idrettsparker. Det legges ellers opp til realisering av Skytedalen idretts- og nærmiljøanlegg i Indre Sædal, Fana bydel, flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel, garderobebygg ved Nesttun Fotballanlegg, Fana bydel og gjennom erverv av areal vil det tilrettelegges for at Eikås Motorsportsenter i Åsane bydel, kan videreutvikles i privat regi som regionanlegg. Utbygging av hestesportanlegg vil det tilrettelegges for gjennom erverv av areal, hjelp til planlegging og regulering. Utbygging av slike anlegg forutsettes i privat regi. I tillegg til Varden Amfi; Fyllingsdalen bydel ogseimsmyrane i Arna bydel vil det blir lagt til rette for å oppgradere Myrdal Stadion, Åsane bydel til toppfotball kvinner og menn og Stemmemyren idrettsplass som arena for toppfotball kvinner og breddeanlegg fotball i Bergenhus bydel. Det er i tillegg satt av midler til anlegg i nye utbyggingsområder i slutten av perioden, og en rekke nærmiljøanlegg/-parker vil finne sin løsning i tilknytning til idrettsparker, skoler og boområder. Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal fremstå som idrettsbyen i Norge for flere idretter enn svømming og stup som nå får ferdigstilt nytt hovedanlegg i Det er imidlertid ikke funnet plass til å realisere en byarena på grunn av stor usikkerhet i forhold til finansiering og drift av anlegget, men dersom det legges frem et prosjekt med ekstern finansiering vil kommunen arbeide for å lokalisere tomt til formålet. Det er ikke tatt høyde for tak over isanlegget ved Slåtthaug. Det vil imidlertid bli videreutviklet som et funksjonelt og attraktivt utendørsanlegg. Det er i planen heller ikke funnet løsning for kajakkanlegget ved Langevann i Åsane bydel. Det blir i stedet vurdert annen lokalisering, primært til området rundt Nordåsvannet. Utvikling av et allerede eksisterende anlegg, eller et samarbeid med andre kommuner i bergensregionen vil bli foretrukket. Arbeidet med idrettsplanen har dokumentert et behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Dette er delvis imøtekommet gjennom de tiltak som i 2009 er iverksatt som en del av tiltakspakken 11

13 for å øke sysselsettingen i Bergen. Det er videre gjennom satsing på å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge helt nye anlegg, tatt et betydelig grep for å imøtekomme det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet. Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. Det har derfor i arbeidet med Idrettsplanen som nå legges frem, vært spesielt fokusert på driftskonsekvensene i alle nye forslag til investeringer i planperioden og det er innarbeidet ulike tiltak til vurdering for å oppnå en best mulig kostnadseffektiv drift av kommunens idrettsanlegg. 1.6 Bergen Bystyres behandling av saken: "Idrettsbyen Bergen - et steg foran" Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , "Idrettsbyen Bergen - et steg foran" skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 2. "Idrettsbyen Bergen - et steg foran" skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet. 3. Bergen bystyre forutsetter at tiltakene beskrevet i planen legges til grunn for fremtidig planlegging. 4. Bergen bystyre forutsetter at idrettsplanen "Idrettsbyen Bergen - et steg foran", skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i "Modernisering i bergensskolen " bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk. 2 Idrettspolitikk fra ulike perspektiv: 2.1 Statlig idrettspolitikk: En rekke statlige dokumenter peker på viktigheten av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. St. meld. 14 ( ), Idrettslivet i endring: meldingen setter fokus på Statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Den overordnede visjonen er Idrett og fysisk aktivitet for alle. Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idretten i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. Selv om hovedmålet er idrett for alle, peker staten på at ikke alle målgrupper er like viktige. I dette ligger det en prioritering, som må skje på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målgruppene som det er valgt å ha et særlig fokus på er, og har vært barn 6-12 år og ungdom år. Staten ser på idretten ut fra to ulike verdibetraktninger: Idrettens egenverdi og idrettens nytteverdi. Idrettens egenverdi handler om gleden av å være i aktivitet i seg selv, og det å føle felleskap med andre mennesker. Dette har en verdi i seg selv, og bidrar til å skape trygge og sunne oppvekstmiljøer. Idrettens egenverdi i form av glede og trivsel kan føre til en gevinst for samfunnet når det gjelder helse generelt. Nytteverdien av idrett, sett fra statens side er knyttet til helseperspektivet. Dette dreier seg om å spare samfunnet for utgifter knyttet til dårligere helse blant befolkningen. Både egenverdien og nytteverdien utfyller hverandre som verdier på denne måten. Statens oppgave er først og fremst å sørge for best 12

14 mulig rammevilkår for den medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og trening. St. meld. nr.16 ( ), Resept for et sunnere Norge: fremhever verdien av sunt kosthold og fysisk aktivitet som en kilde til folks helse og livskvalitet. Dette er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. St.meld. nr. 39 ( ), Frivillighet for alle: meldingen setter fokus på omfanget og betydningen av det frivillige arbeidet innen den organiserte idretten. Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet: Her har 8 departementer gått sammen og vurdert en del av de utfordringene som knytter seg til fysisk aktivitet og helse. Det gjøres et helhetlig forsøk på å se dette feltet i et mye større perspektiv. Arbeidet med handlingsplanen munnet ut i 108 konkrete tiltak på en rekke plan, for å få en mer aktiv hverdag, fritid og et mer aktivt nærmiljø og mer aktiv ut fra egne evner. 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk: Revisjon av Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv for perioden ble gjort med grunnlag i vedtak i fylkestinget 10. oktober Planen ble vedtatt i fylkestinget 14.oktober Visjonen til fylkeskommunen er å skape en "aktiv kvar dag" ved å legge til rette for at alle i Hordaland kan være mer aktiv i hverdagen. Hovedmålet er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være aktive etter egne ønsker og forutsetninger på allment tilgjengelige områder i naturen og i anlegg i nærhet til bosted. Planen legger vekt på satsingsområdene: Partnerskap for folkehelse: Fylkeskommunen vil inngå forpliktende partnerskap for folkehelse med kommuner og frivillige organisasjoner, samt gjøre de aktive valgene lettere med spesielt fokus på barn og unge. Her legges det spesielt vekt på personer innen psykisk helsevern, utviklingshemmede og eldre. Det foreligger ingen budsjettmidler foreløpig. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv: Idretten skal være en aktiv medspiller i utviklingen av det lokale og regionale partnerskapet for folkehelse. Barn, ungdom og personer med spesielle behov skal få et allsidig aktivitetstilbud i idretten i Hordaland. Videreutvikling av Idrettens hus som regionalt kompetansesenter for idrett og legge til rette for at unge lovende idrettsutøvere får utvikle seg i lokalmiljøet/regionen. Det foreligger ingen budsjettmidler foreløpig. Anlegg for idrett og friluftsliv: Anlegg for idrett og friluftsliv skal være tilgjengelig for folk i deres nærmiljø. Videre vil fylkeskommunen redusere etterslepet i det statlige tilskuddet til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og bidra til en formålstjenlig drift og vedlikehold av idretts- og friluftslivsanlegg. Det foreligger ingen budsjettmidler foreløpig. Bergen kommune er den største kommunen i Hordaland med 8 ulike bydeler, med ulikt innbyggertall og befolkningsstruktur. Dette krever en differensiert anleggsutbygging og gir spesielle utfordringer for Bergen som storby. Bergen har dårlig dekning av anlegg for idrett og friluftsliv i forhold til folketallet (Fylkesdelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 13

15 ). Fylkesdelplanen beskriver i tillegg konkrete anleggstyper med konkrete føringer for behov. Dette vil beskrives nærmere i anleggskapittelet. 2.3 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) er Norges øverste organ for den organiserte idretten, og Norges funksjonshemmedes idrettsforbund (NFI) ble oppløst fra og med 31.desember 2007 og det formelle ansvaret for funksjonshemmede i idretten er nå underlagt de 56 særforbundene i NIF. I følge Idrettspolitisk dokument for tingperioden er visjonen "Idrett for alle". Hovedmålet er en åpen og inkluderende idrett. Dette skal oppnås gjennom å gi flere barn og ungdom et bedre tilbud ved å styrke idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett samt prioritere grupper som ikke finner seg godt til rette i idrettslagene, vise respekt for menneskeverdet og sikre like muligheter for vekst og utvikling, samt øke det frivillige engasjementet og den lokale verdiskapningen. I tillegg er det lagt stor vekt på at dersom idretten skal løse slike oppgaver forutsetter det gode økonomiske rammebetingelser. Målet er derfor å arbeide for å øke finansieringen fra det offentlige og sponsorer slik at verdiskapningen gjennom det frivillige virke kan styrkes. Hordaland Idrettskrets idrettspolitikk: Hordaland idrettskrets er fellesadministrasjonen for alle idretter i fylket og bygger sin idrettspolitikk rundt "Idrettspolitisk dokument ". Hordaland Idrettskrets vil blant annet arbeide konkret for: En mer aktiv skolehverdag, ved å gi økonomisk støtte til idrettslag som ønsker å bidra med aktivitetstiltak Kurs og utdanning av instruktører i SFO og skole Aktivitetstilbud som er tilpasset egne ønsker, behov og forutsetninger Tilby skoleklasser, idrettslag og andre interesserte, informasjon om idrettens antidopingarbeid, i samarbeid med Antidoping Norge og oppfordre alle idrettslag til å bli med i forebyggingsprogrammet "Rent idrettslag" Å tilby en fellesidrettslig lederutdanning for ungdom Tilrettelegging og formidling av spisskompetanse på toppidrett fra universitet og høgskole, til utøvere, trenere og ledere Utdanne Treningskontakter 2.4 Kommunale planer Flere byrådsavdelinger i kommunen har overlappende interesser med hensyn til fysisk aktivitet. En rekke kommunale planer og dokument er tatt hensyn til i arbeidet med Idrettsplanen. De mest sentrale kommunale plandokumentene i denne sammenheng er: "Modernisering av bergensskolen ": er en av de viktigste planene i forhold til planlagte aktivitetsflater/arealer i tilknytning til utbygging av barnehager og skoler. Det sentrale element i forhold til fysisk aktivitet er oppføring av flerbrukshaller fremfor gymsaler i tilknytning til skoler Levekårsundersøkelsen "Levekår og helse i Bergen 2008": Bergen kommune ved Idrettsseksjonen har i en viss grad overlappende interesser med helsesektoren, der folkehelse er et sentralt begrep. Levekårsundersøkelsen viser til områder i Bergen som har god og dårlig levekårsindeks. Fysisk aktivitet som forebyggende helsetiltak er i denne sammenheng aktuelt 14

16 "Friluftsmeldingens handlingsprogram ": meldingen setter fokus på friluftslivets betydning og planer for tilrettelegging av friluftsområder og tilgjengelighet i naturen. Det vil være naturlig å se på sammenfallende interesser med hensyn til nærmiljøanlegg og turstier i tilknytning til idrettsanlegg Strategisk næringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020: legger vekt på at Bergensregionen skal være en verdiskapende og slagkraftig region, ved å være en av de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet på satsingsområdene. Planen setter fokus på opplevelsesnæringene kunst, kultur, natur og idrett for regionens egen innbyggere, eksisterende næringsliv, etablerere og tilreisende For inkludering og mangfold, "handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile ": planen setter fokus på hvordan Bergen kommune kan bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile og bifile. Idrettsorganisasjonen i Bergen vil gjennomføre anti-homofobi prosjekter, etter modell av arbeidet mot rasisme i idretten Frivillighetsmelding "la de tusen blomster blomstre" 2006: Hensikten med meldingen var å samle kunnskapen om frivillighetsfeltet i Bergen, og å legge bedre til rette for å stimulere frivillig sektor. Meldingen beskriver endringer og utviklingstrekk og utfordringer kommunen har for å utvikle og forbedre samarbeidet mellom Bergen kommune og frivillige organisasjoner. Idretten i Bergen beskrives som den klart største frivillige organisasjonen. Studentmeldingen "Studenten mot 2020" 2008: setter fokus på områder der kommunen har et ansvar for å legge til rette for at studenter skal rekrutteres til byen, optimalisere studieoppholdet og legge til rette for at de skal bosette seg i byen og bruke kompetansen de har ervervet seg til beste for Bergensregionen. Meldingen setter konkret fokus på studentidretten, og Bergen kommunes bidrag til denne. Sykkelstrategi for Bergen : det overordnede planverket er Nasjonal transportplans nasjonale sykkelstrategi. Målet er å tilrettelegge for at syklende i Bergen tredobles. Kommuneplanens arealdel : er veiledende i forhold til reguleringsplaner, infrastruktur og boligutbygging, som igjen er et redskap for å kartlegge behov for aktivitets og anleggsutvikling Alle kommuner som søker spillemidler må ha en overordnet plan for idretts og friluftsanlegg. Slike planer foreligger i ulikt omfang og form i hver enkelt kommune i Bergensregionen. 2.5 Andre planer og dokumenter Andre planer og dokumenter som har betydning for feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Landslaget for park-, idretts- og friluftsanlegg (Park og Idrett): som en landsomfattende medlemsorganisasjon, der blant annet Bergen kommune er medlem, vektlegger i sitt målprogram at aktiviteter i tilknytning til bade-, svømme-, idretts- og friluftsanlegg har en dokumentert helsegevinst, særlig gjennom sin forebyggende funksjon. Det understrekes særlig betydningen av svømmeferdigheter som livbergende ferdighet, idrett og friluftsliv som grunnlag for sosialisering, trivsel og gode oppvekstkår. Det fremheves nødvendigheten av å legge til rette for idrett og friluftsliv gjennom planlegging, utbygging og drift av idrettsanlegg som en del av samfunnsplanleggingen. Bergen reiselivsstrategi: har som mål å øke antall tilreisende til Bergen, spesielt i kjøpesterke segmenter og i lavsesong. Bergen reiselivslag vil bidra til å gi tilreisende positive 15

17 opplevelser, via produktkoordinering. I tillegg vil en stimulere og styrke medlemsbedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne gjennom informasjon og markedsføring av Bergen i inn- og utland. 3 Evaluering av "Idrettsmeldingen 2000" Idrettsmeldingen fra 1992, var den første idrettsmeldingen i Norge, og dannet med det "skole" for andre kommuner og idrettsråd for ide og gjennomføring av Idrettsmeldinger. Idrettsmeldingen fra 1992 har hatt stor betydning for idrettspolitisk fokus på idrett og fysisk aktivitet, og bidro til et løft for feltet som helhet. I dette kapittelet vil det være "Idrettsmeldingen 2000" som evalueres. 3.1 Hva er oppnådd? Et av målene var å øke aktivitetstilbudet til egenorganiserte og nye brukergrupper. Aktivitetstilbudet til barn og unge i ferier har økt. En rekke leirer og tiltak har blitt startet opp og videreført. Etter 2000 har følgende tiltak blitt startet opp: 2003: Villmarksleir, 2004: "Skidagene" for 4. klassinger i skolene i Bergen, 2005: Fun Camp, 2005: Idrettsfestivalen. I 2008 deltok rundt 3200 barn på disse arrangementene og den totale kostnaden i perioden på disse arrangementene har vært på ca. kr.1,8 mill. Tiltak for Psykisk utviklingshemmede (PU) og flerkulturelle har blitt videreutviklet. Psykisk utviklingshemmede har fått et kvalitativt bedre tilbud, med flere tilbud, spesielt for barn, og tilrettelegging for 1:1 bemanning. I 2008 deltok 8085 Psykisk utviklingshemmede enten på arrangement eller ukentlig aktivitet i forhold til idrettslag og i regi av Fysak enheten. Tilsvarende tall for flerkulturelle var Budsjett i perioden har vært på totalt kr. 6,16 mill. Et eksempel på tilbud for andre brukergrupper er tilbud om fysisk aktivitet for overvektige barn og unge. I 2003 ble "Stor og sprek prosjektet" startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Turn og Idrettsforeningen Viking og har utviklet seg positivt fra en deltakelse på rundt 10, til en fast deltakelse på 35 barn og unge fra 6-18 år per Den totale budsjettrammen fra har vært på kr. 0,77 mill. til dette formålet. "Åpen hall" tilbudet har i perioden økt. Tallet på åpne haller har økt fra 7 haller i 1998 til 16 i Dette er et populært gratis aktivitetstilbud for barn, ungdom og barnefamilier. Enkelte åpne hall tiltak er spesielt tilrettelagt også for ungdom på kveldstid. Tilbudene finnes i dag i Flaktveithallen (Åsane bydel), Vikinghallen (Bergenhus bydel), Olsvikhallen (Laksevåg bydel) og i Rollandshallen (Åsane bydel). Åpen hall hadde i 2008 et besøkstall på Budsjettrammen i 2008 var på kr. 1,5 mill. Nærmiljøidrett i Bergen (NIB) er et samarbeidsprosjekt mellom Idrettsrådet i Bergen og Idrettseksjonen i Bergen kommune. Målet er å tilrettelegge for at barn og ungdom mellom 6-25 skal få muligheten til å drive idrett og fysisk aktivitet. Idrettslag og andre grupper kan søke på midler for å tilrettelegge for aktivitetstilbud for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. NIB har i perioden hatt en jevn økning med tanke på antall aktivitetstiltak og deltakelse. I 1998 hadde NIB en deltakelse på , i

18 var deltakelsen på , dette utgjør en økning på 311 %. Nærmiljøidrett i Bergen har i perioden (kostra tall) hatt en totalkostnad på ca. kr.16,3 mill. For å ivareta barn og unges muligheter for å utøve idrett har opprettelsen av et utstyrdepot i 2001 med forskjellige typer idretts og aktivitetsutstyr til utlån for barnehager, skoler, institusjoner og frivillige organisasjoner, vært en suksess. I perioden er det registrert utlån. De totale kostnadene har utgjort kr. 3,04 mill. Kostnadene inkluderer internhusleie, innkjøp, drift og vedlikehold av utstyr Kompetanseheving for trenere og ledere i utvalgte klubber, har bidratt til å heve nivået i idrettslaget. I alt 15 idrettslag har fått støtte til ansettelse av trenerkoordinatorer i prioriterte idrettslag. 8 av idrettslagene har fått sin støtte gjennom NIB, mens 6 av idrettslagene har fått direkte støtte til kompetanseheving for toppidrett og talentutvikling. Dette mener Bergen kommune har vært med på å øke kvaliteten på tjenesten som idrettslaget har levert, samt økt medlemskap og utvidet tilbud i enkelte idrettslag. I 2008 ble det tildelt ca. kr.1,3 mill. til dette formålet. Det er satt i verk flere drift og vedlikeholdstiltak. Det driftes i dag flere anlegg med færre ansatte og nye energiøkonomiserende tiltak er satt i gang. Et tiltak er bruk av fjernvarme, hvor en tar hensyn til miljø, fordi avfallet i forbrenningsanleggene omdannes til varme, og benyttes til oppvarming av idrettsanlegg. Dette har gitt en reduksjon i belastningen på det offentlige linjenettet. I tillegg har det vært en optimalisering av SD anlegg (sentral driftstyring av idrettsanlegg), samt lysstyring i idrettsanlegg, og nye aggregater i svømmehaller. Flere drift og bruksavtaler med idrettslag. I dag eksisterer det 16 slike avtaler, inklusiv Vestlandshallen og Iskanten, som er stiftelser. For 2008 utgjorde denne drifts- og bruksstøtten til sammen ca. kr. 7,5 mill. I perioden er det blitt en mer effektiv bruk av idrettsanleggene. Økte rammeåpningstider gir rom for mer aktivitet. Rammeåpningstidene i 2009 er mandagfredag , lørdag og søndag I 10 kommunale idrettshaller har rammeåpningstidene blitt utvidet med en time fra I 2008 var det en total bruk av de kommunale idrettsanleggene på , hvorav utendørs bruk utgjorde , og haller, basseng og is I 2007 ble det tilført kr. 2,1 mill. for økte rammeåpningstider i enkelte kommunale idrettsanlegg. I perioden har det vært større fokus på planlegging og bygging av idrettsanlegg i samarbeid med skole og barnehage. 4 volleyballhaller (Apeltun i Fana, Krokeide i Fana, Rådalslien i Fana og Nygårdslien i Laksevåg) og 1 idrettshall (Kalandshallen i Fana) er etablert i tilknytning til skoler eller barnehager siden 2000, og flere er under planlegging. I Idrettsmeldingen 2000 ble det satt fokus på nærmiljøanlegg, og det har som følge av dette blitt avsatt en årlig budsjettpost til dette. Budsjettposten var i 2008 på kr.3,3 mill. I perioden har Bergen kommunes tilsagn på statlige spillemidler vært ca. kr.121 mill. Dette utgjorde 38 % av Hordalands andel av spillemidlene. 17

19 Tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet har i perioden vært på 13 mill. kr. I 2007 ble tilskuddskapittelet styrket med 13 nye millioner og utgjør i 2009 kr.26 mill. Økningen er ment å være en kompensasjon for bortfall av automatinntekter i idrettslagene og å styrke det frivillige arbeidet. En rekke idrettsanlegg er realisert i perioden fra : Nye kunstgressbaner, alle bydeler, (31 baner i full størrelse og 8 små baner) Vestlandshallen, garderober til Myrdal og Åsane Stadion i Åsane bydel Flaktveithallen i Åsane bydel Ishall, Vestkanten i Laksevåg bydel Garderobebygg Gravdal i Laksevåg bydel Garderobebygg Liland i Fana bydel Kaland idrettshall I Fana bydel Rehabilitering Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel Fysak allaktivitetshus, på Slettebakken i Årstad bydel Nymark møteplass, rehabilitering av småbaner med scene og tribune i Årstad bydel Bjarghallen i Fana bydel Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel Slåtthaug kunstisbane, nytt islagt innerfelt i Fana bydel 3.2 Hva gjenstår? Et behov som ble påpekt i idrettsmeldingen fra 2000, var målet om aktivt å bidra til at flere og større arrangementer og idrettskonferanser skulle legges til Bergen, og tilrettelegge for toppidrettsutvikling i Bergen. Det har fra 2000 og frem til i dag vært en rekke nasjonale og noen internasjonale arrangement, og fokuset på toppidrettsutvikling har blitt bedre. Men Bergen bør ha et enda større potensial for større arrangementer og idrettskonferanser, samt profilering og styrking av toppidretten. Idrettsanlegg som er under planlegging og bygging: Planlegging av Hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen, Bergenhus bydel er under prosjektering og forventes ferdigstilt høsten 2012 Sentralidrettsanlegg i Arna (fotball og friidrett) ble påbegynt i 2007, og ferdigstilles i 2009 Fotballbane på Kringlebotn, i Fana bydel, ferdigstilles 2010 Fotballbane på Hordvik, Åsane bydel, reguleringsarbeid pågår, forventes ferdigstilt i 2012 Idrettsanlegg som gjenstår fra Idrettsmeldingen 2000: Kajakkanlegg, Langevann i Åsane bydel Idrettshall Leikvang i Åsane bydel er utsatt for å sees i sammenheng med fremtidig skoleutbygging i området Sykkelanlegg Visjonen for Idrettsmeldingen 2000 var "Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet". Hovedmålet var å "aktivt tilrettelegge, stimulere og utvikle anlegg, aktivitet og tiltak for idrett og annen utfoldelse". Evalueringen viser at meldingen har hatt stor gjennomførbarhet og at bredden i tilbudet har økt. En rekke nye idrettsanlegg er oppført, eksempelvis Fysak allaktivitetshus og flere aktivitetstiltak i form av ulike fritids- og 18

20 ferietilbud. I tillegg ble tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet doblet fra kr.13 mill. til 26 mill. i 2007, noe som har vært et viktig bidrag for å styrke frivilligheten i idrettslagene. Tilbakemeldingene og resultatene vist ovenfor viser at "Idrettsmeldingen 2000", som politisk og administrativt styringsverktøy, har fungert godt. Noen av idrettsanleggene på prioriteringslisten vil bli vurdert på ny i Idrettsplanen. 4 Visjon og hovedmål: Idrettsbyen Bergen - "et steg foran" Bergen kommune vil tenke nytt, være offensiv, og tilrettelegge til beste for den organiserte bredde- og toppidretten, den egenorganiserte fysiske aktiviteten og fysisk aktivitet for særskilte grupper. Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved å: Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idrett og friluftsorganisasjoner, innen 2011 Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, innen 2014 Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen 2016 Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts og friluftslivsarrangement, innen 2019 De viktigste målgruppene i den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. Det skal spesielt legges til rette for et variert tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det skal særlig legges vekt på å rekruttere og beholde ungdom. Innen tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er utfordringen å: Engasjere inaktive barn, unge, voksne og eldre, å tilrettelegge for variasjon og attraktivitet i aktivitetsmangfoldet Sikre nye areal til anleggsutvikling og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg Planlegge utbygging av nye idrettsanlegg som del av nye utbyggingsområder Imøtekomme toppidrettens lisenskrav, med betydelig økning i investeringskostnader Møte nye behov for anleggsutbygging i bydelene og byen som helhet Sikre at anlegg og aktivitetsmuligheter kan være et viktig virkemiddel i levekårsutfordringene Legge bedre til rette for privat og annen offentlig måte å finansiere bygging av store kostnadskrevende anlegg ved for eksempel offentlig privat samarbeid (OPS) Legge til rette for talentutvikling og toppidrett Idrettsplanen vil foreslå løsninger på de viktigste utfordringene som Bergen kommune står overfor i planperioden Organisert idrett: Det har vært stabil vekst i medlemstallene for den organiserte idretten i Bergen fra 2000 til Fra tusenårsskiftet har antall ordinære idrettslag økt fra 321 til 358 idrettslag 2 i Se vedlegg nr.1, over medlemstall utviklingen fra i Bergen 19