SAK nr 67: OPTIMA Bibliotek - en orientering ang. kvalitetsforbedring og ressursutnyttelse

Transkript

1 SAKSNOTAT Dato: Til: OPTIMA Styringsgruppen Fra: prosjektleder SAK nr 67: OPTIMA Bibliotek - en orientering ang. kvalitetsforbedring og ressursutnyttelse Tidl. sak(er): 58, 47 Kopi til: Vedlegg: OptimaBibliotek_ notat Etter vedtak i sak 58, hvor delprosjekt bibliotek fremmet sin framtidsløsning, har Ann Elisabeth Wedø bedt delprosjektet om en vurdering av kvalitetsforbedring og ressursutnyttelse. Delprosjektet har utarbeidet et notat om dette (se vedlegg). Notatet legges fram til orientering. (saksnotat slutt) Side 1 av 1

2 Til Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø 7. november 2008 Kvalitetsforbedring og ressursutnyttelse Optima bibliotek Arbeidsgruppa Optima bibliotek viser til forespørsel av fra høgskoledirektøren med følgende bestilling: Nå ber jeg dere om å synliggjøre: 1. Gevinsten av vedtaket om: stengt ½ mandag og fredag 1. Hva er gevinsten ved å stenge? 2. Hvilke nye tjenester kan dere tilby som følge av dette? 3. Er det noen kvalitetsforbedring på de tjenester dere fortsatt foreslår? 2. En felles biblioteksjef/ leder 1. Hva er gevinsten? 2. Hvilke nye muligheter får dere som følge av dette? 3. Konsekvensen av de tjenestene dere i tillegg foreslår nedlagt 1. Skal andre overta eller er tjenestene unødvendig? 2. Hvilke nye muligheter gir dette hvis dere reduserer tjenestene? 4. Muligheten for kvalitetsforbedring som en følge av samordning av arbeidsoppgaver og åpningstid Har faglig tilsatte og studenter vært godt nok involvert i arbeidet? Slik jeg har forstått det har det vært de bibliotekansatte, i tillegg til Morten, som i realiteten har deltatt i arbeidet med rapporten. Arbeidsgruppa har med utgangspunkt i all foreliggende dokumentasjon (spørreundersøkelsen til ansatte og studenter, Ernst og Youngs anbefalinger, SWOT-analysen, benchmarkanalysen, faktakartlegging og egen-kartleggingen) og egne erfaringer, etter beste evne besvart spørsmålene. Vi har hatt 3 nye møter i gruppa. Studiedirektøren har deltatt på det siste møtet. 1

3 Innledning og bakgrunn Tiltakene i rapporten arbeidsgruppa la fram før sommeren 2008 mener vi vil bidra til både kvalitetsforbedring og bedre ressursutnyttelse ved HiST-bibliotekene. I varierende grad vil hvert enkelt tiltaks effekt kunne konkretiseres og måles, men samlet sett vil tiltakene ha positiv virkning. Vi ser allerede kvalitetseffekter av for eksempel tiltaket om redusert åpningstid. HiST-bibliotekene har i lengre tid hatt lav bemanning, dokumentert gjennom mange undersøkelser. Sammenligningen av HS-bibliotekene i 2007 viser at HiST-bibliotekene har 0,0023 årsverk pr bruker og ligger 3. sist av alle høgskolene. Samtidig har HiST lave totalutgifter pr person i målgruppen (langt under middeltallet for høgskolene, på plass 16 av 25). HiST-bibliotekene er spredt over hele byen og dette gir oss helt spesielle utfordringer. Ressurskartleggingen viser at skranke, samlingsutvikling (til sammen ca 45 %) og andre daglige oppgaver samlet sett utgjør opp til 90 % av arbeidstiden. Det blir lite fleksibilitet og rom for utvikling og nytenkning. Også Ernst & Young fastslo i sin rapport (se tabell under) at med dagens organisering tar driftsoppgavene storparten av bibliotekansattes tid og det er for eksempel et lavt tidsforbruk på opplæring/undervisning. Ernst & Young sier at dagens bibliotektjeneste er preget av mange små enheter, begrenset tilbud og sprengt kapasitet. Arbeidsoppgave Tidsforbruk Skranke 28,9 % Samlingsutvikling 15,0 % Møter 9,4 % Adm arbeid 8,0 % Fjernlån 5,4 % Opplæring/undervisning 5,3 % Adm/ledelse 3,7 % Heftekontroll 3,4 % Publisering HiST publ 3,4 % Faglig oppdateringer 3,0 % Databaseadm/E ressurser 2,9 % 2

4 FoU reg forskdok 2,6 % Fagstøtte ansatte 2,5 % Eksternt samarbeid 2,1 % Osv Se fullstendig tabell i rapporten fra E&Y Åpningen av biblioteket i Øya helsehus uten bemanningsøkning er i realiteten en nedbemanning av HiST-bibliotekene. De standardtjenestene som utføres på Øya er og må være lik tjenestene man har på de andre studiestedsbibliotekene, mht skranke, samlingsutvikling med mer. Slik sikrer vi et mest mulig likt tjenestetilbud til våre brukere. Med mange bibliotek med en minimumsbemanning på ned til 3 personer er vi i forhold til den åpningstid vi skal overholde, også meget utsatt ved sykdomsfravær. Dette kan føre til slitasje og kompetanseflukt. Skal vi vektlegge brukerundersøkelsen, er ønskene om kvalitetsforbedring klare både fra ansatte og studenter; med nærere kontakt med bibliotekarer, økt tjenestetilbud og økte samlinger. Dette er det ikke rom for i dag, verken når det gjelder personell (tid) eller økonomiske rammer. Nye krav stilles til bibliotekene som følge av kompetansehevning og forskningsfokus hos det vitenskapelige/faglige personalet. I de senere år har HiST hatt fokus på og opplevd kompetansehevning innenfor mange av våre fagfelt. Vi ser et økende behov for til dels tidkrevende bibliotektjenester for videreutdanningsstudenter og for stipendiater. Nettopp i denne situasjonen vil en biblioteksjef med et overordnet blikk på hele bibliotekaktiviteten, ha stor betydning. Ikke minst som en leder som kan prioritere og styre den faglige utviklingen innenfor alle bibliotekene, uavhengig av ved hvilken avdeling biblioteket er plassert. Det viktigste og mest effektive virkemiddel for å oppnå både kvalitetsforbedring og bedre ressursutnyttelse på HiST-bibliotekene er frigivelse av tidsressurser. Tiltakene som foreslås i rapporten mener vi som nevnt samlet sett vil bidra til dette. Men den løsningen som vil ha størst og mest avgjørende effekt er å redusere antallet utlånssteder. Dette er hovedkonklusjonen både fra arbeidsgruppa og fra Ernst & Young. På sikt bør en løsning med større enheter være et klart mål. 3

5 Med hensyn til involvering i arbeidet, så var det i utgangspunktet bestemt at arbeidsgruppen skulle bestå av en studentrepresentant, en ansattrepresentant og en organisasjonsrepresentant, i tillegg til bibliotekansatte og prosjektleder. Studentrepresentanten har ikke møtt i møtene, men har fått all informasjon om framdrift og resultater og har i noen tilfeller respondert pr. e- post. Delprosjektet har kjørt en relativt stor (størst innen Optima) brukerundersøkelse til ansatte og studenter og dette har engasjert mange. Undersøkelsen viser i store trekk at HiST-bibliotekene fungerer godt. Samtidig er det et stort ønske om mer av alt og ikke noe fokus på ressursutnyttelse. En større deltagelse eller involvering av ansatte og studenter vil således trolig ikke bidra til noen effektiviseringsgevinst. Arbeidsgruppens ønske om en vurdering fra ekstern konsulent (E &Y) som ble imøtekommet av høgskoledirektøren, var nettopp med bakgrunn i denne erkjennelsen og den noe ensartede sammensetningen av arbeidsgruppa. Det har underveis i prosjektet vært informert via web, slik alle delprosjektene har gjort. Punkt 1 Gevinsten av vedtaket om: stengt ½ mandag og fredag 1. Hva er gevinsten ved å stenge? Stengning gir mulighet til å avvikle møter i arbeidsgruppene, i biblioteklederforum og i andre faglige sammenhenger. Her vil vi spesielt fremheve arbeidsgruppene som arena for samordning og videreutvikling av bibliotekets felles tjenestetilbud på de ulike studiestedene. Dette mener vi klart bidrar til både kvalitetsheving og effektivisering av tjenestene. Eksempler er felles profileringsmateriell og felles drift av bibliotekets nettsider, samordnet administrering av e-ressurser samt koordinering av veilednings- og undervisningsopplegg for ansatte og studenter. I timene med stengning har vi anledning til forberede undervisning og veiledning, til å lage utstillinger og arrangementer i samarbeid med avdelingene, planlegge drift, tjenestetilbud og lignende. At to av ukas dager har halv åpningstid, gjør at planlagt og nødvendig fravær, som avvikling av avspasering og feriedager, blir litt greiere fordi vi vet at de(n) som er igjen på jobb ikke blir belastet med å drifte skranken 4

6 hele dager uten pauser og pusterom. Dette handler bl.a. om å holde fokus på helse og trivsel for bibliotekets medarbeidere. Stengningen kan, ut fra argumentasjonen i kulepunktet over, også øke våre muligheter til å delta på bibliotekfaglige kurs og kompetansehevingstiltak. Arbeidsgruppen for referanse og brukeropplæring arrangerer internseminarer med opplæring i nye databaser og lignende et par ganger pr. semester. Disse arrangementene vil vi heretter legge til stengingstida, slik at alle kan delta Punktene over gjør at vi lettere kan være mer effektivt og aktivt tilstede for brukernes behov når vi har åpent. Det vil igjen innebære at vi kan veilede bedre og generelt forbedre servicen i skranken. Ved planlagt stengning og de mulighetene det gir, håper vi å unngå uplanlagt stengning. Det er vanskelig å kvantifisere gevinsten ved stengt ½ mandag og fredag. 2. Hvilke nye tjenester kan dere tilby som følge av dette? Vi vil poengtere at endringstiltaket er foreslått ut fra en erkjennelse av at dagens struktur med 6 studiestedsbiblioteker med en minimumsbemanning på ca 3 stillinger pr. enhet, er svært ressurskrevende og innebærer stor sårbarhet og liten mulighet for utvikling. For øvrig ble forslaget om stengning opprinnelig lansert av Ernst & Young og da som et tiltak for i det hele tatt å holde hodet over vannet etter etablering av ytterligere ett studiestedsbibliotek. Stengning gir oss først og fremst mulighet for å holde oppe og også heve kvaliteten på det sortimentet av tjenester vi allerede har, slik vi har argumentert for under pkt. 1. Vi vil understreke at biblioteket gir det tjenestetilbudet som er vanlig ved norske høgskoler, men antall lokaliseringer og antall stillinger tilsier manglende dybde på noen av tjenestene. Eksempelvis gjør mange høgskolebiblioteker mer ut av nettsidene sine, de tilbyr oppsett av varslingstjenester for tidsskriftutgivelser, de har et bredere tilbud på kurssida, de drifter åpne publiseringsarkiv med større stillingsandel osv. 5

7 Generelt finnes det altså ikke ressurser til nye tjenester, men vi vil trekke frem høgskolens åpne elektroniske arkiv for forskningspublikasjoner, HiST Brage. Denne tjenesten er nylig lansert. Driften er imidlertid en minimumsvariant, jfr. rapporten fra Optima Bibliotek s. 6. Biblioteket har kun ansvar for mottak og registrering av materiale i arkivet, mens fagtilsatte bl.a. tar oppgaven med klarering av opphavsrett (selv om dette ville vært et naturlig element i en administrativ støttetjeneste). 3. Er det noen kvalitetsforbedring på de tjenester dere fortsatt foreslår? Her vil vi kommentere tjenestene som listes opp i rapportens s. 5-7, Tjenester som må tilbys i et høgskolebibliotek kjerneoppgaver. Skranke Samlingsutvikling (medievalg, innkjøp, registrering, vedlikehold av samlinger med mer) Database-/e-ressursadministrasjon Opplæring/undervisning av studenter og ansatte/forskere Vev/profilering/informasjon Fjernlån (innlån fra og utlån til andre institusjoners biblioteker, samt lån mellom høgskolens studiestedsbiblioteker) Åpent institusjonelt arkiv (HiST Brage) - ny tjeneste Tjenestene som listes opp er helt grunnleggende i driften av et høgskolebibliotek. Når tjenestene kan tilrettelegges og planlegges i stengningstid, blir mulighetene generelt større for mer effektiv og aktiv tilstedeværelse i skranken i åpningstida, slik vi har vært inne på foran. Også for tjenestene samlingsutvikling, database-/e-ressursadministrasjon, opplæring/undervisning av studenter og ansatte/forskere, vev/profilering/informasjon og fjernlån, gir stengetid større rom for konsentrasjon om utvikling, planlegging og administrering av tjenestene. Dette øker mulighetene for kvalitetsheving og vil innebære en forbedret arbeidssituasjon for bibliotekets medarbeidere. Når det er sagt vil vi påpeke at det for det første er vanskelig å kvantifisere kvalitetsforbedring og for det andre at det har gått såpass kort tid etter implementering av stengetid at det er vanskelig å evaluere tiltaket pr i dag. I 6

8 rapporten til styringsgruppen anbefaler vi at implementerte tiltak evalueres innen utgangen av 2009, jfr. rapportens punkt 8 s. 17. Punkt 2 En felles biblioteksjef/leder 1. Hva er gevinsten? Gevinsten ved en felles biblioteksjef ble beskrevet i Optima biblioteks rapport s. 15. Her bare noen utfyllende kommentarer (kursivert): o Bedre personalutnyttelse muliggjør helhetstenkning og effektivisering En leder med ansvar for hele bibliotektjenesten og uavhengig av et studiestedsbibliotek kan bedre utnytte de samlede personalresurssene og bedre fremme effektiviseringstiltak som kommer hele bibliotektjenesten til gode o Bedre økonomistyring gir bedre helhetstenkning En biblioteksjef vil ha større muligheter for overordnet økonomistyring enn 5 bibliotekledere som skal utføre dette i fellesskap o Helhetlig faglig styring gir et bedre tilbud for alle ansatte og studenter Ønsket om å gi HiST ansatte og studenter et mest mulig enhetlig og likt bibliotektilbud uavhengig av hvilket bibliotek man henvender seg til kan best gjennomføres med en leder med overordnet ansvar o Én leder kan bedre ivareta arbeidsmiljøet for de bibliotekansatte Arbeidsmiljøundersøkelsen ved HiST viste at de bibliotekansatte er lite fornøyd med flere sider av arbeidsmiljøet sitt. For å ta tak i dette på en overordnet og ordentlig måte kreves det en sterk og klar ledelse o Ledelsesfunksjonen blir tydeligere Tydeligere ledelse er et ønske som de ansatte ved bibliotekene har uttrykt både i arbeidsmiljøundersøkelsen og gjennom fagforeningene o Bibliotektjenesten som en helhet blir mer tydelig Den nye biblioteksjefstillingen vil i større grad enn i dag være en administrativ stilling, 7

9 som vil ha bedre muligheter til å følge opp utspill fra HiST sin faglige og administrative ledelse og gjøre bibliotektjenesten mer synlig i hele organisasjonen o Én tydelig leder vil gi større slagkraft og bedre koordinering av bibliotekresurssene Resurssene ved bibliotektjenesten er godt koordinert også i dag, men en biblioteksjef vil i større grad ha mulighet for å gi retning og fart på utviklingen til beste for hele HiST o De andre h-bibliotekene har også en slik ledermodell Det er en forventning og et håp at biblioteksjefen vil gjøre HiST-biblioteket mer synlig i resten av bibliotek-norge 2. Hvilke nye muligheter får dere som følge av dette? De nye mulighetene er stort sett listet opp ovenfor. De som er bibliotekledere i dag vil få mer tid til å være med å utvikle og drifte de enkelte studiestedsbibliotek. Punkt 3 Konsekvensen av de tjenestene dere i tillegg foreslår nedlagt 1. Skal andre overta eller er tjenestene unødvendig? Tjenester som foreslås at utgår Optima bibliotek har identifisert en del tjenester som kan/bør utgå fra bibliotekets ansvarsområde. Tjenestene er delt inn i avdelingsrelaterte oppgaver og bibliotekrelaterte oppgaver. Det har størst gevinst for biblioteket at avdelingsrelaterte tjenester overføres/tilbakeføres til avdelingene. Når det er sagt, vil vi tilrå at også de bibliotekrelevante oppgavene utgår. Det er tiltakene samlet sett som vil ha gjennomgripende effekt, slik vi har tatt opp i innledningen. Avdelingsrelaterte tjenester Noen av tjenestene gjelder ett eller flere bibliotek, andre gjelder alle. 8

10 Innkjøp og administrasjon av lærereksemplarer Optima bibliotek ser det som bibliotekets oppgave å ta hånd om litteratur som skal inngå i biblioteksamlingen. Bibliotekene har lagt ned mye tid på ordningen med lærereksemplarer. Optima bibliotek foreslår at denne tida frigjøres til prioriterte kjerneoppgaver. Administrasjon av lærereksemplar er ikke en del av bibliotekets kjerneoppgaver. I dag kjøper bibliotekene inn de pensumbøkene som lærerne ber om og innkjøpene belastes bibliotekets budsjett. Bøkene blir ikke registrert i bibliotekbasen. Det betyr i praksis at bibliotekene fungerer som en innkjøpsentral for lærereksemplarer og at de har svært lite kontroll med antall bøker som ønskes innkjøpt. Det vil være naturlig at disse innkjøpene overføres til fagansvarlige på studiestedene. De fagansvarlige kjenner behovet og kan utøve større kontroll på innkjøpene. Ved å overføre ansvaret for lærereksemplar til de fagansvarlige vil biblioteket få bedre kontroll med sitt budsjett. Ansatte skal selvfølgelig fremdeles kunne fremme forslag til innkjøp og låne litteratur på samme måte som i dag. Utlån av AV-utstyr Biblioteket på Rotvoll administrerer en samling av digitale videokamera, fotoapparat, videospillere, minidisker m.m. Biblioteket overtok tjenesten i Før dette var utstyr og utlån av AV-utstyr plassert hos driftsleder. Det er driftsleder som kjøper inn utstyret, står for evt. opplæring i bruk og sender defekt utstyr til reparasjon. Bibliotekpersonalet har ikke kompetanse på utstyret og står kun for utlånet. Utstyret er mye i bruk både av studenter og ansatte i forbindelse med forskning, prosjekter og oppgaver. Å administrere utstyret er en nødvendig oppgave. Oppgaven bør overtas av noen som har kompetanse på utstyret og som samtidig er tilgjengelige i vanlig kontortid. Vi forslår at tjenesten flyttes over til IT-tjenesten. De administrerer allerede utlån av bærbare PCer. De to neste kulepunktene ser vi ikke som tjenester som nødvendigvis må utføres, verken av bibliotek eller avdeling. 9

11 Kvalitetssikring av pensumlister Biblioteket på Rotvoll legger i dag ned mye arbeid i å oppdatere og kvalitetssikre elektronisk nedlastbare pensumlister for fag og studier. Etablering av databaser for pensumlister SiT Tapir har startet en prosess for å forbedre og kvalitetssikre pensumsamarbeidet mellom Tapir og utdanningsinstitusjonene i Trondheim. Bl.a. er det tanke om å utvikle et elektronisk system for registrering av pensumlister. Tanken er at pensumlister kun skal registreres en gang og at pensumlistene skal være tilgjengelige for studentene, forelesere, fakultet/institutt, bibliotek, studieavdelingene og SiT Tapir. Biblioteket følger utviklingen av dette prosjektet og vil vurdere behov for og konsekvenser av en eventuell deltagelse. Utarbeidelse av publikasjonsoversikter og lignende Hvorvidt tjenesten bør utføres på en høgskole, er et spørsmål som tidsressurser og prioriteringer. Dette er noe den enkelte avdeling selv må ta stilling til. Punktet er ikke en kjerneoppgave for biblioteket. Bibliotekrelaterte tjenester Følgende tjenester er bibliotekfaglig relaterte eller bibliotekene involveres på ett eller annet tidspunkt. Listen er uprioritert. FoU-registrering Optima bibliotek foreslår at FoU-registrering foretas av den enkelte forfatter/ansatt, slik praksis er på mange høgskoler, på NTNU osv. Biblioteket skal fortsatt ha ansvar for kvalitetssikring og rapportering av data til DBH. FoU-registrering er en oppgave som må gjøres. Kvalitetssikring er en kjerneoppgave i biblioteket, men ikke registrering. Vi tror at egenregistrering av FoU kan føre til en bevisstgjøring av viktigheten av rapportering og kan være en måte å unngå underrapportering på. Det vil være en prioritert oppgave for bibliotekpersonalet å gi forfattere/ansatte opplæring i ForskDok (systemet som blir brukt til rapportering). Dette vil være ressurskrevende i starten men på sikt vil biblioteket spare tid. 10

12 Fjernlån (innlån fra andre institusjoners biblioteker) Optima bibliotek tilrår at fjernlån til bachelorstudenter utgår, med unntak av fjernlån til utdanninger som ikke får sitt litteraturbehov dekket i rimelig grad i bibliotekets egne samlinger. HiST-biblioteket har satset på effektivisering og utnyttelse av egne samlinger de siste årene. Vi abonnerer på ca fullteksttidsskrift. Per i dag bestilles fjernlån uten at studentene må begrunne ønsket og det er til dels vanskelig for bibliotekansatte å vurdere eller overprøve bestillingen. Det vil være et satsingsområde å øke kompetansen i bruk av elektroniske ressurser gjennom utstrakt brukeropplæring. Dette vil kunne redusere behovet for fjernlån og legitimerer at bibliotekansatte kan be om en nærmere begrunnelse ved bestilling av fjernlån. Studentene vil i mange tilfeller ha behov utover bibliotekets egne samlinger, men god tilgang og kjennskap til våre elektroniske ressurser og universitetsbibliotekets samlinger burde i høy grad dekke dette behovet. Trondheim er en by med mange store, gode bibliotek, slik at vi kan be studentene om å oppsøke andre bibliotek selv, der det er naturlig. Andre brukergrupper, som for eksempel ansatte og stipendiater, får fortsatt fjernlån uten restriksjoner. Trykte eller elektroniske tidsskrifter? Optima bibliotek foreslår at HiST-biblioteket i prinsippet ikke skal ha både trykt og elektronisk utgave av samme tidskrifttittel. Det skal også være en målsetting å ha færrest mulig abonnementer i trykt versjon. Biblioteket har allerede tatt konsekvensen av dette prinsippet. Fra 2009 er trykte utgaver av tidsskrifter som fins i elektronisk utgave sagt opp. Det forutsetter at vi har samme tilgang til elektronisk utgave som til den trykte. Vi vil spare både tid og penger på dette. Det blir viktig å bruke tid til å lære brukerne opp til å abonnere på innholdsfortegnelser via e-post. På den måten kan brukerne på en enkel måte få mulighet for å følge med i de tidsskriftene/fagfeltene de ønsker. 11

13 Biblioteket slutter med registrering (heftemottak) og utlån av papirtidsskrifthefter, siden løpende kontroll med dette materialet er tidkrevende. Dette betyr at trykte tidsskrifthefter da må leses/kopieres i biblioteklokalene. 2. Hvilke nye muligheter gir dette hvis dere reduserer tjenestene? Ved å slutte med tjenester som ikke hører til bibliotekets kjernetilbud, vil biblioteket få frigjort tid til å bedre kvaliteten på kjerneoppgavene og til bedre å kunne utnytte den kompetansen som bibliotekpersonalet innehar. Biblioteket kan gi mer systematisk opplæring og prioritere utadrettet formidling og veiledning, synliggjøring av høgskolens forskningsresultater i publiseringsarkiv osv. Større vekt på opplæring og veiledning vil gi en bedre utnyttelse av bl.a. bibliotekets elektroniske ressurser. Ikke minst vil undervisning i informasjonskompetanse bidra til å styrke studentenes læring og faglige kompetanse. Punkt 4 Muligheten for kvalitetsforbedring som en følge av samordning av arbeidsoppgaver og åpningstid Samordning av arbeidsoppgaver På gjennomgående oppgaver har bibliotekene de siste 3 årene hatt arbeidsgrupper som jobber på tvers når det gjelder nettsider, profilering, brukeropplæring, administrering av e-ressurser og prosedyrer mot BIBSYS. Dette er en samordning som er meget effektiv, som standardiserer arbeidet og resultatene og er inspirerende og utviklende for medarbeiderne. Arbeidsformen bidrar mao til kvalitetsforbedring av bibliotektjenestene. Samordning av åpningstid Arbeidsgruppen har i sin anbefaling foreslått en redusert åpningstid for alle enheter. Dett er allerede innført. En felles daglig åpningstid vil etter arbeidsgruppens oppfatning ikke ha noe stor kvalitetsforbedrende effekt. Noe tid kan bli frigitt til andre formål, men målt i forhold til brukerbehovene lokalt vil dette være uheldig. Brukerundersøkelsen og våre tidligere erfaringer tilsier at behovene for å ha biblioteket åpent varierer mye fra avdeling til avdeling. Dette har på den ene side sammenheng med fagområdene og bruken av biblioteket som ressurs, hvor noen benytter biblioteket mer enn andre. Men det har også sammenheng med brukermønsteret som lesesalsplass fordi mange avdelinger mangler dette. I tillegg brukes også noen av bibliotekene som rekreasjonsarena. 12