VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER"

Transkript

1 VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER Bibliotekets tjenester overfor studenter og fagpersonale skal dekke mange områder. Vi skal tilby ulike typer materialer som bøker, tidsskrifter, noter, CD-er, video og DVD-er, og bare innen notene spenner det over solonoter, kammermusikk, kornoter og orkesternoter. Videre er det bibliotekets ansvar å gi tilgang til relevante betalingsdatabaser med kvalitetssikret informasjon gjennom abonnementer. Lokalitetene omfatter leseplasser, PC-plasser, lytterom, grupperom og videorom. Samlingene Et langt stykke på vei er vi i stand til å tilfredsstille behovene relatert til studietilbud, studenter og fagpersonale. Den mangfoldige virksomheten gjør imidlertid at det ved innkjøp er nødvendig med en klar prioritering for å holde seg innen de gitte økonomiske rammene. Den økte aktiviteten de seneste årene innen kor- og orkestervirksomheten har også ført til at det her er behov som vi kun til en viss grad er i stand til å dekke. Skolens bibliotek har dessuten svært høye utlånstall i forhold til andre utdanningsinstitusjoner det er naturlig å sammenlikne seg med. En konsekvens av dette er at samlingene er utsatt for stor slitasje, materiale må kasseres og det er behov for å kjøpe inn erstatninger, noe budsjettet ikke alltid gir tilstrekkelig rom for. Vi har dessverre begrensete personalressurser til systematisk gjennomgang av samlingene for å erstatte gamle, utslitte og utdaterte noter med nye relevante utgaver, og det blir i hovedsak for tilfeldig når slik utskifting skjer. Imidlertid startet vi i 2010 et arbeid med en mer systematisk gjennomgang av kammermusikksamlingen med kassering, magasinering og erstatning. I 2012 har vi dessverre ikke hatt kapasitet til å videreføre dette i noen særlig grad. Det har vært et uttalt ønske at man skal kunne finne både note og innspilling på samme verk i biblioteket, og for sentrale verk dekker vi stort sett dette ønsket. Til en viss grad kan våre abonnementer på lydbaser avhjelpe dette. I den forbindelsen bør det også nevnes at vi siden 2009 har registrert en nedgang i bruken av CD-er, og som en konsekvens av dette avsetter vi noe mindre til innkjøp av CD-er og kommer til å satse på flere lydbatabaser dersom det dukker opp relevante tilbud her. Hittil har kun lærere fått låne med seg CD-er, men fra og med oktober 2012 får også studentene låne CD-er med seg hjem. Elektroniske tjenester Bibliotekets elektroniske tjenester omfatter bl.a. en egen webside med søketilgang til bibliotekets kataloger, oversikter over nytt materiale, emneinndelt lenkesamling og databaseoversikt. De seneste årene er det satset langt mer på å abonnere på databaser, og bakgrunnen for dette er at studenter på høyere grads studier og stipendiater utgjør en større andel av brukerne enn tidligere. Gjennom abonnementer på fagdatabaser (bibliografiske baser, fulltekst- og lydbaser) gir vi fagpersonalet og studentene tilgang til kvalitetssikret informasjon, dvs. at innholdet har gjennomgått en faglig vurdering og sortering og er satt inn i et gjenfinningssystem. For en liten institusjon som NMH er abonnementene på disse databasene ofte dyre til tross for at flere av dem er basert på konsortieavtaler. Likevel mener vi at basene utgjør et nødvendig redskap ved en vitenskapelig høgskole der forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsbasert undervisning har en sentral plass.

2 Våre nettsider er ikke samsvar med dagens behov og prosjektet Nye nettsider som skal utformes i løpet av 2013 innebærer for biblioteket en omfattende revisjon, en del nytt innhold og engelsk oversettelse. Målet er at bedre funksjonalitet vil bety økt bruk og bedre utnytting av de elektroniske ressursene, bl.a. fagdatabaser. I oppstartuken får alle nye studenter en introduksjon til de viktigste elektroniske ressursene biblioteket kan tilby. Videre holdes det faste kurs i databasesøking for grupper av masterstudenter, stipendiater og for andre etter behov og ønske. Opplæringstilbudet bør absolutt utvides og gis til flere fordi dette kan være et bidrag til å bedre studiekvaliteten. En større utnyttelse av databasene vil dessuten rettferdiggjøre midlene som går til abonnementer på databaser. Brukerne Det er bibliotekets oppgave å betjene studentene og fagpersonalet. Gjennom samarbeid med andre bibliotek gis det også tilbud til lånere utenfor institusjonen, og det lånes inn materiale fra biblioteker i inn- og utland til våre studenter og til fagpersonalet. Antallet stipendiater har vokst merkbart de seneste årene og dette er naturlig nok en gruppe bibliotekbrukere som er ressurskrevende. De ønsker nytt materiale innkjøpt og etterspør bøker, doktoravhandlinger, artikler, noter og mikrofilm som må skaffes fra andre biblioteker. Det er ofte materiale som det ikke er like lett å få finne frem til, og det er som regel dyrt enten det kjøpes inn eller det må lånes inn fra land utenfor Norden, noe som betyr låneavgift. Vi forsøker likevel å strekke oss langt for å gi disse brukerne det materiale de har bruk for i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Samlingsvedlikehold De mange årene med sammenslåing og flyttearbeid sammen med begrensede personalressurser og sterk økning i aktivitetene på skolen er årsaken til at arbeidet med samlingsvedlikehold har vært lavt prioritert. Som tidligere nevnt startet vi i 2010 arbeidet med en mer systematisk gjennomgang av kammermusikksamlingen med kassering, magasinering og erstatning. Vi har også registrert en del materiale som ikke står i hyllene på tross av at katalogen viser at dokumentene skulle vært på plass. I tillegg har vi et stort etterslep med notesett der én eller flere stemmer mangler, noe som i realiteten gjør notene ubrukelige og modne for utskifting. Høyere studenttall ved skolen har ført til stadig mer etterspørsel etter kammermusikknoter, og vi ser at det vil bli nødvendig å supplere med flere eksemplarer av notesett vi allerede har. Tilstrekkelig oppfølging her og innkjøp krever mer personalressurser enn det vi hadde til rådighet i Lokaler og utstyr Etter at biblioteklokalene ble bygget om og utvidet, mener vi at behovene for tidsriktige og tilpassede lokaler er oppfylt. På bibliotekets PC-rom er det som oftest tilstrekkelig kapasitet og masterstudentene med oppgaveskriving har fått sitt eget rom. Det kan lyttes til CD-er på PCrommene og i tillegg har vi et mindre rom med avspillingsutstyr for CD-er og LP-er. Et eget rom er utstyrt med kassettspiller, DAT-spiller, platespiller og minidisk, koblet sammen med PC-er for overføring til lydfiler og CD-format. På videorommet er det utstyr til avspilling av videoer og DVD-er (også Blu-ray), og det er mulighet for å lytte til musikk i surroundlyd (DVD-er og SACDer). Mikroleseapparat med kopieringsmulighet til PC finnes også tilgjengelig.

3 Kommentarer til statistikken Tabell 1 Utlån fra våre samlinger Det totale utlånet viser en reduksjon siden 2009, noe som i all hovedsak skyldes en sterk nedgang i utlånet av CD-er. Statistikken for utlån av CD-er til studenter føres manuelt og kan derfor være noe unøyaktig og i underkant av det egentlige utlånet. Utlånet av bøker og noter er relativt stabilt. Utlånet av LP er og kassetter har gått jevnt nedover, men har økt igjen fra Som tidligere nevnt er utlånstallene generelt sett fortsatt langt høyere enn ved andre tilsvarende institusjoner. Tabell 2 Fjernlån Antallet lån/kopier fra andre bibliotek har vært noenlunde jevnt. Antallet lån/kopier til andre bibliotek har gått litt ned de senere årene. Tabell 3 Databaser Det er dessverre ikke alltid mulig å hente ut statistikk for alle databasene. For de databasene hvor vi har statistikk, har bruken stor sett gått opp. Bruken av Naxos er blitt noe mindre de siste årene, og det kan muligvis skyldes at mange studenter benytter Spotify. Tabell 4 Samlingenes størrelse I motsetning til andre universitets- og høgskolebibliotek ligger ikke hovedvekten i samlingene på bøker, men på noter og innspillinger, noe som avspeiler behovene hos studenter og fagpersonale. Tabell 5 Tilvekst Mindre tilvekst i 2010 skyldes at innkjøpsbudsjettet var redusert. Tabell 6 Budsjett og regnskap Bevilgningene ligger stort sett på samme nivå. Unntak er 2007 hvor vi fikk ekstra investeringsmidler og 2010 hvor innkjøpsbudsjettet ble redusert pga skolens vanskelige økonomiske situasjon. Den største utgiftsposten er innkjøp av noter. Tone Elofsson biblioteksjef

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 10.12.08 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Ansvarsfordeling på området... 1 1.2 Problemstillinger... 1 1.3 Høringssvar fra Asker og Bærum brannvesen og rådmannen... 1 2. KRAV

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport

Detaljer

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler «En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

PhD-studentene som forskningsressurs Innhold

PhD-studentene som forskningsressurs Innhold PhD-studentene som forskningsressurs Innhold PhD-studentene som forskningsressurs... 1 Innhold... 1 Innledning... 2 Status for PhD-utdanningen ved UMB... 3 Kvalitet... 7 Forskning... 9 Publisering... 10

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger 361 Prosjektrapport 2004 Prosjektrapport 361 Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Emneord: boligtilskudd,

Detaljer

Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum

Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014 Utdanner vi økonomer

Detaljer

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02. Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.2014 1 Innledning E-bøker har i løpet av få år blitt et alternativ

Detaljer

Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår ref.: 2010/7786-29590/2010 Deres ref.: 201003005 Dato: 30.07.2010 Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring

Detaljer

Regjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0033 Oslo INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016

Regjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0033 Oslo INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 Regjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0033 Oslo Vår sak nr: 2014-AR-01142 Dato: 24.2.2015 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 I forbindelse med regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett,

Detaljer

Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet?

Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet? Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 2 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 2 Institusjonelle

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Verktøyene åpner muligheter, men det er nettpedagogikken som skal gjøre dem virkelige, klarer vi å følge opp?

Verktøyene åpner muligheter, men det er nettpedagogikken som skal gjøre dem virkelige, klarer vi å følge opp? Verktøyene åpner muligheter, men det er nettpedagogikken som skal gjøre dem virkelige, klarer vi å følge opp? La meg straks bekjenne at jeg er amatør innen både nettlæring og generell pedagogikk. Amatør

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000 Eifred Markussen og Nina Sandberg Havner pengene der de skal? Om bruk av ressurser til spesialundervisning innenfor videregående opplæring i Buskerud skoleåret 1999/2000 NIFU skriftserie nr. 5/2000 NIFU

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger

Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Universitetets håndtering av immaterielle rettigheter og andre rettigheter knyttet til resultatene av universitetsansattes arbeid. Innstilling fra en arbeidsgruppe

Detaljer

Ulike institusjoner i UH-sektoren også ulik finansiering?

Ulike institusjoner i UH-sektoren også ulik finansiering? Ulike institusjoner i UH-sektoren også ulik finansiering? Det er en utbredt oppfatning at det er systematiske forskjeller i finansieringen av universiteter og høyskoler. Det er riktig, men forskjellene

Detaljer

Åsmund Hermansen. Pleie- og omsorgssektoren i de nordiske land

Åsmund Hermansen. Pleie- og omsorgssektoren i de nordiske land Åsmund Hermansen Pleie- og omsorgssektoren i de nordiske land Åsmund Hermansen Pleie- og omsorgssektoren i de nordiske land Fafo-notat 2011:12 Fafo 2011 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Organisering

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Detaljer

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET BJERKREIM KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Forskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram

Forskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram Forskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram Skriftserien nr 5/2014 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 1.1 Sammendrag og hovedfunn 3 2. MEDLEMMENES AKTIVITET OVERFOR EUS RAMMEPROGRAM

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Detaljer