Høgskolebiblioteket årsmelding 2009 Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Høgskolebiblioteket årsmelding 2009 Høgskolen i Gjøvik 1. Innledning Personale Budsjett fordelt på lønnskostnader og drift Samlingsutvikling Resultater og utviklingstrender Utlån Bibliotekets virksomhet etter kvalitets og resultatindikatorer Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder Brukeropplæring og undervisning i informasjonskompetanse Trykte og elektroniske publikasjoner Åpningstider Lokaliteter og arbeidsforhold Representasjon Eksternt og i høgskolen Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon Prosjekter... 8 HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner Nøkkeltall

2 Årsmelding INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, stadig mer studentaktive arbeidsformer og et høyere akademisk nivå har de senere årene gitt betydelige utfordringer og nye muligheter for bibliotekets tjenestetilbud. Årsmeldingene viser godt hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud er blitt utvidet til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HiGs egne studenter og ansatte. Også flere eksterne brukere, ikke minst fra de andre PIU høgskolene, bruker HiG biblioteket i forbindelse med sitt studiearbeid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det er kapasitetsproblemer i de travleste periodene. Fra studentene er det særlig stille lesesal og flere grupperom som etterspørres har vært et år hvor aktiviteten økte betydelig. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med hele 45 % fra 2008 til 2009 slik at det ble lastet ned over nær fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Antall besøkende i biblioteket fortsetter også å øke, og høgskolebiblioteket hadde i 2009 nesten besøkende, en økning på ca 13 % sammenlignet med året før. Høgskolebibliotekets sosiale medier brukes også i stadig større grad. Det er tydelig at høgskolebibliotekets profil oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Det ble igangsatt et forsøksprosjekt (Høgskolebibliotekets seminarrekke) som ikke helt svarte til forhåpningene, men som likevel vurderes videreført i 2010 med en noen endret profil. Høgskolebiblioteket hadde en mindre nedgang i fysisk utlån ( 6,3 %) i Personalsituasjonen var vanskelig i Flere langtidssykemeldinger, etterutdanningspermisjon og et generelt høyt aktivitetsnivå medførte et uforholdsmessig stort arbeidspress på det gjenværende personalet. Uten den store evnen og viljen til fleksibilitet som er blitt vist ville det vært nødvendig å redusere tjenestenivå og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket holder seg innenfor de oppsatte rammene. Underforbruket i 2009 skyldes i all hovedsak sykefravær. Jeg vil takke bibliotekpersonalet for god innsatsen og gode resultater i et travelt driftsår. Forstsatt er det slik at uten dere stopper biblioteket! Gjøvik i januar 2010 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder 2. PERSONALE I 2009 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale: Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker Mona Holmen, konsulent Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder Karen Marie Øvern, bibliotekar

3 Årsmelding Engasjement: Mette Mari Aspelien, Cathrine Fjeldstad og Ann Kristin Tøfte, studentassistenter Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 4,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistent: 0,3 3. BUDSJETT FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Budsjett Lønnskostnader Driftskostnader Sum kostnader Driftskostnader Bøker Tidsskrifter/aviser Database abon inkl. Bibsys avgift Andre utgifter Sum driftskostnader SAMLINGSUTVIKLING Samlinger Bøker Elektroniske tidsskrifter Papirtidsskrifter i abonnement AV dokumenter Brutto tilvekst Kasserte dokumenter Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt. Det er verdt å merke seg at en stor del av bevilgningene går til elektroniske ressurser. Tilveksten av nye dokumenter ligger fortsatt 25 % lavere enn for få år tilbake, og deler av samlingen er preget av slitasje og foreldet litteratur. På grunn av sykefraværet i 2009 ble det kassert mindre enn ønskelig, men dette arbeidet har prioritet i I 2009 har det vært jobbet med samlingsoppbygging innen økonomi og administrasjonfagene, men det gjenstår fortsatt mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende.

4 Årsmelding RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån Antall aktive lånere Lokale utlån (bøker/tidsskrifter) Lokale utlån (kopier) Totalt lokale utlån Fjernlån (utsendte dok.) Utsendte kopier Totalt utlån Innlån (mottatte dok.) Mottatte kopier Totalt innlån Utlånet i 2009 viser en nedgang på 6,3 % fra 2008 til 2009, mens antallet aktive lånere øker med 9,7 % i samme periode. At flere brukere låner noe mindre, kan indikere at høgskolebiblioteket har noen utfordringer når det gjelder eksemplartilgangen. Overgang til digitale kilder fra papirbaserte kan også være en del av forklaringen. Det viktig å huske at økningen i det lokale utlånet i 2008 var stor (+ 19,7 %), og at det er ikke unaturlig at det faller noe tilbake. Sett perioden 2004 til 2009 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt og svakt økende. De store endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste seks årene er kommet på veiledning, opplæring og bruk av digitale ressurser. 5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer 1. Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker 1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 Tilvekst pr. årsverk ,8 312,4 297,4 306,1 Samlingsbruk 3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % Andel av bibl. utlån til egne 93,62 % 93,71 % 96,10 % 92,57 % 93,56 % brukere fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet 1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 mellom bibliotek 4 Antall brukere pr. årsverk Antall arbeidsplasser pr. bruker 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 1 Indikerer boksamlingens aktualitet 2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen 4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre 5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG biblioteket

5 Årsmelding Som tabellen ovenfor viser går tilveksten pr. bruker fortsatt ned. Dette betyr i praksis lengre ventetider og dårligere sørvis ovenfor brukerne. Samlingsbruken er på bare på om lag 50 %, og dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov. Kassering og enda mer brukerstyrt innkjøp er to strategier som på sikt antas å få opp samlingsbruken. HiG biblioteket merker økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HiG biblioteket fått på plass gode og kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk Del av spesifiserte målgrupper som bruker 82,89 % 88,70 % bibliotektjenestene Antall lån pr. bruker i målgruppen 8,75 9,61 6,7 8,1 8,1 Andel utlån til eksterne brukere 10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % Bruk av bibl. digitale samlinger og tjenester 6 4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 3. Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total 2,30 % 2,60 % 2,50 % 2,38 % 1,93 regnskap Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene 7 Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr. 8 Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn 0,52 0,64 0,69 0,60 0,70 Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e ressurser 41 % 52 % 56 % 45 % 47 % Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene. På grunn av høyt sykefravær ble 2009 et svært spesielt år, og indikatorene som inkluderer lønnsutgifter kan av den grunn ikke uten videre sammenlignes med normale driftsår. Utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er imidlertid ikke en slik utgift, og man ser at utgiftene til innkjøp/tilgang er de laveste på mange år. Dette vil begrense bibliotekets mulighet til å gi brukerne tilgang til ønsket litteratur Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG webben, og i 2009 var det unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Høgskolebiblioteket satser mye ressurser på utviklingen av hjemmesidene for å gi brukerne et 24/7 tilbud. I 2009 ble det utviklet en rekke instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud. Det er viktig for høgskolebiblioteket at HIG webben utvikles videre med bl.a. tanke på muligheter for sanntidskommunikasjon (chatte tjenester) med brukerne. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket flere ulike kanaler for å nå ut til bibliotekbrukerne. I løpet av 2009 opprettet høgskolebiblioteket en egen Facebook gruppe og en Twitter konto 6 Antall nedlastinger fra e informasjonsressurser pr person i målgruppen 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling

6 Årsmelding ( som brukes for å kommunisere om ulike kurs, tjenester, tilbud og nyheter. Høgskolebiblioteket bruker også flere blogger for å kommunisere med og nå ut til brukerne. Nettverksbygging er naturligvis også en viktig del av begrunnelsen for å jobbe med bloggene. Tilvekstbloggen ( gjør det mulig for bibliotekbrukerne å abonnere på månedlige tilvekstlister innen ulike faggrupper. Bloggen har i snitt 300,5 besøkende pr. måned, totalt besøk i løpet av året. I 2009 økte antallet besøk på tilvekstbloggen med 26 % sammenlignet med EndNote bloggen ( er et tilbud til brukerne av referansehåndteringsprogrammet EndNote, og her publiseres det informasjon om programoppdateringer, kurs og opplæringstilbud, brukererfaringer etc. Denne bloggen hadde i snitt 175 besøkende hver måned. I 2009 var det totalt besøk på EndNote bloggen, en økning på 37 %. Høgskolebibliotekets tredje aktive blogg er en blogg med fokus på open access. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til open access og bloggen retter seg mot fagfolk med interesse for publisering av vitenskapelige arbeider. Det foreligger ikke statistikk for bruk av denne bloggen. 6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER Basenavn Antall søk Fulltekstnedlasting Academic Search Elite (Ebsco) IEEE LNCS Proquest Science Direct Ovid fulltekst 454 ACM SUM Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra fulltekstbasene øker mye i forhold til året før. Antall søk øker med 78,6 % (fra til ), mens antall fulltekstnedlastninger økte med 45,1 % (fra til ) Tabellene nedenfor viser at antall søk i de bibliografiske basene også økte (+ 8 4 %). Basenavn Antall søk ISI Ovid Bibsys Ask Emneportal Forskpub Forskpro SUM Etter at bruken av fulltekst sto på stedet hvil i 2008, kan vi i 2009 igjen se en kraftig økning. Det er fortsatt vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at utviklingen går i riktig retning. Det er grunn til å anta at den store opplæringsaktiviteten har bidratt til at bruken av de elektroniske ressursene

7 Årsmelding stiger. Antall fulltekstnedlastninger er fortsatt lavere enn det fysiske utlånet, men hvis utviklingen fortsetter vil det om få år være flere fulltekstnedlastninger enn fysiske utlån. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes fortrolighet med lesing av tekst på skjerm. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e bøker blir større i tiden som kommer. 7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSKOMPETANSE Det ble undervist i totalt 118 timer i 2009, en økning på 11 timer fra året før. Cirka 540 personer har deltatt på ulike brukeropplærings og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende ved henvendelser eller kontakt til biblioteket. Effekten av opplæringen er et tema som bør vurderes nærmere. Mye av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Forsøket med høgskolebibliotekets seminarrekke høsten 2009 var et forsøk på å gi et lavterskeltilbud i forhold til informasjonssøking og referansehåndtering. Oppslutningen var variabel, og det er nødvendig å tenke gjennom konseptet før det tas en beslutning om videreføring eller ikke. Et fast opplæringstilbud krever ressurser, og uten oppslutning er det vanskelig å forsvare ressursbruken. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte. 8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER Av totalt 104 studentarbeider (89 bachelor og 15 masteroppgaver) levert biblioteket for registrering, er 58 blitt gjort elektronisk tilgjengelige via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider. Både høgskolebiblioteket, studieadministrasjon og studentene har slitt med dårlige innleveringsrutiner og her er det betydelige muligheter til forbedring. I 2009 ble det publisert 9 rapporter og 1 notat i Høgskolens skriftserier. 9. ÅPNINGSTIDER HIG biblioteket holdt i 2009 åpent i 44,5 timer pr uke i høst og vårsemesteret. Åpningstidene var: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl fredag: kl Personalet på HIG biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag fredag kl LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca m² og er dimensjonert for ca bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC er og videoprosjektør. I tillegg finnes et datarom for studentbruk med PC er og Mac maskiner. Grupperom, dataog opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstantere at biblioteketslokalene brukes av stadig flere. I 2009 gikk besøket opp med nærmere 13 %, til ca besøkende.

8 Årsmelding Etter 3 års drift i nye lokaler ser man et behov andre løsninger og vedlikehold av spesielt grupperommene. Etterspørselen etter grupperommene overstiger kapasiteten, og det er behov for flere og noe mindre grupperom. Flere av grupperommene begynner å bli slitt og det er behov for vedlikehold/oppgraderinger. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal. 11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2009 har bibliotekleder deltatt i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg. Bibliotekleder er også med i Bibliotekarforbundets sentralstyre og i prosjektgruppa for NORA. I tillegg er biblioteleder leder av Bibsys styringsgruppe for Brage konsortiet. Bibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern er også leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på administrative ledermøter. 12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Biblioteket har et omfattende ansvar med å kvalitetssikre og dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Antallet vitenskapelige publikasjoner økte med 10,1 % fra 2007 til Innrapportering av data skjer til DBH (Database for statistikk om høgre utdanning), og gir høgskolen økonomisk utteling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2009 har det daglige ansvaret med å følge opp arbeidet med Forskdok registrering vært tillagt bibliotekleder og universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2009 ble det i Forskdok basen registrert 132 publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en økning på 16 fra året før. Av dette er det 87 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Det er et mål å få registrert flere publiseringsaktiviteter, også de som ikke er poenggivende, for å vise bredden i HIGs faglige publiseringaktivitet. 13. PROSJEKTER HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner Det har i 2009 vært jobbet med en å få på plass vitenskapelige artikler i det institusjonelle arkivet. Arbeidet er tidkrevende og vanskelig på grunn av rettighetsproblematikken. I etterkant av registreringsarbeidet av poenggivende publikasjoner vil alle publikasjoner bli sjekket med tanke på arkivering i HiGIA. Det har skjedd noen mindre oppdateringer i HIGIA. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage konsortiet.

9 Årsmelding NØKKELTALL Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5 Årsverk (bib.ass.) 2,3 0, ,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online søk Fulltekstnedlast. Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk

10 Årsmelding Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3,8 3, Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online søk Fulltekstnedlast Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk