KONSEKVENSUTREDNING ROGALAND FYLKESKOMMUNE NY FV. 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND. Kommuneplankomiteen sak 14/11 vedlegg 9

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 4/ vedlegg 9 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR ROGALAND FYLKESKOMMUNE NY FV. 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND KONSEKVENSUTREDNING 8.8.0

2 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Oppdragsnummer: 605 Oppdragsgiver: Versjon: -0 Dato: Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: Finn O.G. Estensen Stian Hadland Arild Amundsen Arne B. Espedal Sigbjørn Vaa Tom Koll Frafjord Finn O.G. Estensen Rune Jonassen O:\605_Kommunedelplan_Tverrforbindelse_E39_Jæren\06_Rapport\ KU\Fv.505\ 605_KU_fv505_04.docx

3 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 3 FORORD Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør er et plansamarbeid mellom kommunene Sandnes, Klepp og Time. Plan- og utredningsarbeidet omhandler ny fv. 505 på strekningen Foss-Eikeland Kvernaland. Første delen av strekningen er felles med trasé for tverrforbindelsen mellom Foss-Eikeland og E39. Planprogram for interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør ble fastsatt i styret for Bybåndet sør i møte og i Sandnes bystyre Time og Klepp hadde delegert vedtaksmyndighet til styret. I planprogrammet framkommer det at ny trasé for fv. 505 mellom Foss-Eikeland og Kvernaland skal fastsettes i kommunedelplanen. Målsetningen er å finne en vegtrasé som ivaretar transportbehovet for det framtidige byområdet på denne aksen. Som et ledd i dette arbeidet, er det gjennomført en grovsiling og deretter en konsekvensutredning av de mest realistiske alternativene innenfor anbefalt korridor. Konsekvensutredningen er et underlagsdokument i interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør og vil bli sendt Sandnes, Klepp og Time kommune til videre politisk behandling. Konsekvensutredningen er bestilt av Rogaland fylkeskommune og utarbeidet av Dimensjon Rådgivning AS, Ecofact AS og Landskapsarkitekt Astrid Norland. Dimensjon rådgivning har vært oppdragsansvarlig. Sandnes, Finn O.G. Estensen

4 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag Mål for prosjektet Dagens situasjon Standard og utforming Andre forutsetninger Alternativene Konsekvensutredning... 5 Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Mål for prosjektet....4 Tidligere utredninger....5 Bybåndet sør interkommunal kommundelplan....6 Planprosess, planprogram... Forholdet til andre planer Nasjonal transportplan Fylkeskommunale planer Kommunale planer Øvrige planer Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Alternativer Vegtrafikkstøy Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Geologiske vurderinger/seismiske undersøkelser Etappevis utbygging Risiko- og sårbarhetsanalyse Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte miljøkonsekvenser Metode Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner/kulturmiljø Naturressurser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Måloppnåelse Sammenstilling av prissatte konsekvenser Samlet konsekvensvurdering ikke-prissatte konsekvenser Samlet vurdering og anbefaling... 38

5 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 5 0 Sammendrag 0. Mål for prosjektet Følgende målsetninger er lagt til grunn i arbeidet med valg av trasé: Redusere miljøbelastningen på dagens vegnett Lage et vegsystem som er tilpasset fremtidig byutvikling Gi grunnlag for effektiv kollektivbetjening og gode gang- og sykkelforbindelser 0. Dagens situasjon Dagens fv. 505 går gjennom tettstedene Orstad, Frøyland og Kvernaland. På strekningen er det mange kryss og avkjørsler som medfører trafikkfarlige situasjoner. Vegstandarden er varierende og framkommeligheten er svært dårlig, spesielt for næringstrafikken. 0.3 Standard og utforming Beregninger gjort i forbindelse med konsekvensutredningen for korridorvalg utredet av Statens vegvesen, viser at dimensjonerende trafikkmengde 0 år etter antatt åpningsår er 8000 kjt/døgn. Med bakgrunn i bestemmelsene i Håndbok 07 ligger dette i grenseland mellom standardklasse S4 og S5. Det er valgt å følge konklusjonen fra Statens vegvesen, som legger opp til standardklasse S4. Dette gir et tverrprofil som vist i figuren under. 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg de prosjekt som ligger inne med bevilgninger i 009 og Nasjonal transportplan (NTP) i perioden Alternativene Det skal tas utgangspunkt i korridoren som anbefales av Statens vegvesen i sin konsekvensutredning fra 00 (korridor A). Det er valgt å dele strekningen inn i 4 delområder. A, B, C og D. Dette fordi det er mulig å kombinere alternativene mellom de enkelte delområdene. Det er konsekvensutredet to alternative linjer i de tre første delområdene, mens det i delområdet D er vurdert tre forskjellige alternativer. Traséene er vist i figur Konsekvensutredning Konsekvensutredningen er bygd opp i henhold til håndbok 40 fra Statens vegvesen. Metodikken bygger på å verdsette prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Hovedgrepet er å sammenstille konsekvensene i en samfunnsøkonomisk analyse som fører til en anbefaling av tiltak eller løsninger. Den samfunnsøkonomiske analysen skal vise om tiltaket øker velferden for samfunnet Investeringskostnader Stipulerte kostnader framgår av tabellen under. Det er relativt store forskjeller mellom alternativene i delområde C og D. For A og B er kostnadene tilnærmet like. Lang tunnel i delområde C/D utgjør den tyngste kostnadsdelen. Figur 0. Tverrprofil for dimensjoneringsklasse S4, kilde: HB 07 Statens vegvesen 0.4 Andre forutsetninger Det skal tilrettelegges for G/S-veg langs ny vegtrasé. Eksisterende fv. 505 fra Foss- Eikeland til Kvernaland skal fungere som kollektivtrasé. Ny fv. 505 skal ha tilkobling til Fjermestadveien for å legge til rette for en god kobling mot Lye.

6 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 6 Lokalitet A B C D Linje (3000) (5800) (8000) (5500) (004) (006) Midtre (000) (00) (00) Anleggskostnader 4 mill. kr. 46 mill. kr. 45 mill. kr. 46 mill. kr. 7 mill. kr. 7 mill. kr. 04 mill. kr. 4 mill. kr. 97 mill. kr. Rank 3 eksisterende fv. 505 er samfunnsøkonomisk lønnsomme som enkelt prosjekt. Kombinert med tverrforbindelsen mellom Foss-Eikeland og E39 vil imidlertid disse prosjektene være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Linjene som er vurdert for ny trasé for fv. 505 er så like at de sannsynligvis ikke ville medført store variasjoner i trafikkmengder. Det er derfor ikke foretatt nye EFFEKT beregninger i forbindelse med konsekvensutredningen. Tabell 0. Anleggskostnader for ny fv. 505, kilde: Anslag rapport 0.6. Prissatte konsekvenser De samfunnsøkonomiske beregningene er basert på beregninger fra arbeidet med konsekvensutredningen til Statens vegvesen. Disse beregningene er basert på trafikktall som er vurdert som usikre. Det foreligger ikke nye beregninger for framtidig trafikk. Resultatene fra EFFEKT beregningene til Statens vegvesen viser at hverken ny fv.505 eller utbedring av

7 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side Ikke-prissatte konsekvenser Lokalitet A B C D Linje (3000) (5800) (8000) (5500) (004) (006) Midtre (000) (00) (00) Landskapsbilde (- /- - ) (-) (- - /- - -) (- - -) Tema Nærmiljø Friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser (-) (-) (-) (- - /- - -) (+++) (-) (+++) (0) (+++) (-) (+++) (- - /- - -) (+) (0) (+) (0) (- - -) (0) (0) (0) (0) (0) (-) (0) (0) (0) (- - -) (-) Rang Tabell 0. Oppsummerer vurderingen av ikke- prissatte konsekvenser for alle de ikke-prissatte temaene Tabellen viser en oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser. Nærmiljø er utelukkende positiv på grunn av at trafikk gjennom eksisterende bebyggelse blir mindre Sammenstilling Tabellen under viser oppsummert hvilke alternativer som anbefales. Lokalitet A B C D Linje (3000) (5800) (8000) (5500) (004) (006) Midtre (000) (00) (00) Ikke prissatte konsekvenser Anleggskostnader Samfunnsøkonomisk vurdering Rang Anbefaling 4 mill. kr. Negativt Negativ Anbefales 46 mill. kr. Mest negativt Mest negativ Anbefales ikke 45 mill. kr. Negativt Negativ Anbefales 46 mill. kr. Mest negativt Mest negativ Anbefales ikke 7 mill. kr. 7 mill. kr. 04 mill. kr. 4 mill. kr. Negativt Negativ Anbefales Mest negativt Mest negativ Anbefales ikke Negativt Negativ Anbefales ikke Negativt Mest negativ 3 Anbefales ikke 97 mill. kr. Minst negativt Minst negativ Anbefales Tabell 0.3 Sammenstilling og anbefaling

8 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side Tiltakshavers anbefaling vil ut fra en samlet vurdering av både prissatte og ikke prissatte konsekvenser anbefale følgende linjer mellom Foss-Eikeland og Kvernaland: t A linje (3000) t B linje (8000) t C linje (004, inkl. kobling til Fjermestadveien) t D linje (00) ANSLAG beregningene viser at den anbefalte traséen vil koste omlag 300 millioner 0 kroner.

9 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 9 Innledning Konsekvensutredningen for ny fv. 505 er en del av interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør. Dette er en plan som utarbeides av kommunene Time, Klepp og Sandnes sammen med regionale planmyndigheter. Rapporten skal danne grunnlaget for å anbefale en vegtrasé som skal inngå i denne planen.. Bakgrunn Trafikkmengden på fv. 505 har de siste årene økt i takt med utbygging av både nærings- og boligområder i tettstedene langs aksen Foss- Eikeland/Frøyland/Kvernaland/Lye/Bryne. Miljø- og trafikksikkerhetshensyn er blitt betydelig forverret langs dagens fv. 505, spesielt på strekningen Orstad-Kvernaland. Forholdene er blitt ytterligere forsterket etter åpningen av godsterminalen, samt ved utviklingen av nye utbyggingsområder som er forutsatt i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling, og i de respektive kommuneplanene. Figur. Oversikt over planområdet. Kilde: temakart Rogaland. Dagens situasjon Dagens fv. 505 går gjennom tettstedene Orstad, Frøyland og Kvernaland. På strekningen er det mange kryss og avkjørsler som medfører trafikkfarlige situasjoner. Vegstandarden er varierende og framkommeligheten er svært dårlig, spesielt for næringstrafikken.

10 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 0 Figur. Fv. 505 sør for Kverneland fabrikk, kilde Google maps. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger mellom 4300 og 7500 (00). Figur.3 Trafikktall langs fv. 505 (0), Kilde: NVDB

11 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side.3 Mål for prosjektet Følgende målsetninger er lagt til grunn i arbeidet med valg av trasé: Redusere miljøbelastningen på dagens vegnett Lage et vegsystem som er tilpasset fremtidig byutvikling Gi grunnlag for effektiv kollektivbetjening og gode gang- og sykkelforbindelser Videre er det en overordnet målsetting at vegsystemet skal være et bidrag til å oppfylle nullvisjonen som legger til grunn 0 drepte og 0 varig skadde i vegtrafikken..4 Tidligere utredninger Det er utført flere delutredninger for å finne frem til løsninger for nord-sørforbindelsen mellom Foss-Eikeland og Kverneland. Kort oppsummert omfatter disse: Rv. 505 Konsekvensanalyse Skjæveland- Orstad (997). Analysen konkluderte med et anbefalt alternativ langs jernbanelinjen til Orstad. Imidlertid ble denne endret ved den etterfølgende revisjonen av kommuneplanen for Sandnes, der en gikk inn for ny bru over godsterminalen og videre på nordsiden av Vagleskogen mot Foss- Eikeland og ny bru over Figgjoelva, på bakgrunn av varsel om innsigelse fra Fylkesmannen. Transportutredning Orstad Foss- Eikeland (00). Rapporten behandlet transportsystemet i både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv, og omfattet ny rv. 505 Skjæveland-Orstad og ny rv. 505 utenom Kverneland. I tillegg ble en ny hovedforbindelse til E39 omtalt, men uten at aktuelle traseer ble nærmere beskrevet. Utredningen var et arbeidsnotat som grunnlag for videre utredning, men ble ikke behandlet politisk. Kommunedelplan for Ålgård sentrum Foreløpig transportutredning for rv. 506 Bryne-Klepp-Ålgård (00). Planarbeidet ble utført som en del av arbeidet med kommunedelplanen for Ålgård. Det ble vurdert to alternativer: A) Opprustning av eksisterende rv. 506 med omlegging gjennom Ålgård. B) Utbedring av fv. 9 inkludert ny veg Fjermestad- Berland. Alt. B ble anbefalt, og saken ble behandlet politisk av de berørte kommunene. Anbefalingen ble fulgt opp i kommunedelplanen for Ålgård. Materiale fra idéseminar 6. september 005. I sluttrapporten fra idéseminaret er det skissert et opplegg for den videre planprosessen. Rapporten er behandlet i de respektive kommunene og lagt fram for Styringsgruppen for transportplanarbeidet på Nord-Jæren. Statens vegvesen har våren 00 presentert en konsekvensutredning (KU) for framtidig trasé for fv.505 på strekningen Foss-Eikeland Kvernaland. Denne utredningen anbefaler i hvilken korridor en framtidig fv. 505 bør ligge. Figuren under viser hvilke to korridorer som ble vurdert i denne utredningen. Figur.4 Vurderte korridorer for fv.505 Foss- Eikeland, kilde: Statens vegvesen Alternativ A innebærer en omlegging av fv. 505 som ligger i en korridor øst for tettbebyggelsen på Orstad/Kvernaland/ Frøyland og som forutsetter bygging av helt ny veg. Alternativ A legger til grunn at eksisterende fv. 505 blir fulgt i størst mulig grad gjennom tettstedene Kverneland, Frøyland og Orstad. Det kan bli aktuelt med omlegging av eksisterende veg på enkelte korte strekninger. KU rapporten anbefaler at det jobbes videre med korridor A.

12 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side.5 Bybåndet sør interkommunal kommundelplan I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP Jæren) ligger områdene Vagle, Foss-Eikeland, Orstad, Kvernaland og Njåfjell som den sørligste delen av et framtidig sammenhengende storbyområde på Jæren. Området er vist som en langsiktig utviklingsretning og inneholder regionale utbyggingsområder som skal bidra til å dekke behovene i et perspektiv fram mot 040 og om mulig ut over det. Utviklingsretningen har i den senere tid blitt omtalt som Bybåndet sør, på grunn av sin plassering som forlengelse av bybåndet Stavanger-Sandnes mot sør. Området er pekt på som et ledd i et regionalt grep for å skjerme kjerneområdene for landbruk på Jæren og intensjonen er at utbyggingen, spesielt i Time/Klepp, over tid dreies gradvis østover. I senere planarbeid er det også skissert at planområdet skal ha en rolle som regionalt næringsområde. Fylkesdelplanen forutsetter at kommunene gjennomfører overordnet planarbeid som konkretiserer de ulike utviklingsretningene, og for dette konkrete området er det oppfordret til at områdene konkretiseres gjennom en interkommunal plan. Time, Klepp og Sandnes kommuner har derfor, i samarbeid med regionale myndigheter, igangsatt et felles interkommunalt planarbeid for å konkretisere Bybåndet sør. Prosjektet har fått navnet interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planarbeidet skal konkretisere utviklingsretningen Bybåndet sør gjennom en overordnet langsiktig arealstrategi for perioden som legger føringer for senere oppfølging på kommuneplannivå eller i egen mer detaljert kommunedelplan. Arealstrategien skal vise hovedutbyggingsområder og prinsipper for utbyggingsrekkefølge. Planen skal også vise de sentrale transportinfrastrukturelementene knyttet til ny veg og kollektivtrase, og antyde grad av utnytting som står i forhold til denne infrastrukturen. Arbeidet med en interkommunal kommunedelplan pågår. Traséalternativene som anbefales på grunnlag av foreliggende konsekvens-utredning forutsettes innarbeidet i KDP Bybåndet sør. I følge framdriftsplanen skal forslag til kommunedelplan for Bybåndet sør være ferdig sommeren 0. Utkast til Interkommunal kommunedelplan som legges ut på høring er vist i figur.5..6 Planprosess, planprogram Kommunene Sandnes, Time og Klepp utarbeidet høsten 00 forslag til planprogram for Bybåndet sør. Det ble varslet oppstart av planarbeid med høring av planprogram den..09 med frist for uttalelser Endelig planprogram ble godkjent i styret for bybåndet sør og Sandnes bystyre Time og Klepp hadde delegert vedtaksmyndighet til styret. Planprogrammet angir at trasé skal fastsettes i KDP for bybåndet sør på grunnlag av teknisk underlag og nødvendig dokumentasjon fra. Det har i samarbeid med prosjektgruppa for bybåndet sør vært gjennomført en silingsprosess som har endt ut med en anbefaling på de traséene det gjennomføres en konsekvensvurdering av. Silingsrapporten er vist i vedlegg.

13 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 3 Figur.5 Utkast til Interkommunal kommunedelplan, kilde: KDP bybåndet sør

14 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 4 Forholdet til andre planer. Nasjonal transportplan Gjeldende Nasjonal transportplan (St. meld. nr. 6 (00-009)) omtaler ikke noen av de planoppgavene som omfattes av konsekvensutredningen. I stortingsmeldingen er det imidlertid opplyst at arbeidet med en Jærenpakke er startet opp. Både fv. 505 samt en eventuell tverrforbindelse Jæren-E39 er aktuelle prosjekter i den nye utbyggingsplanen for transportsystemet på Jæren.. Fylkeskommunale planer.. Fylkesplan for Rogaland Fylkesplanen for Rogaland er det overordnede strategiske, politiske dokument for fylkeskommunen, og er førende for all annen sektoriell og tverrsektoriell planlegging. Planen inneholder ikke konkrete tiltak eller investeringsprosjekter, men mer overordnede målsettinger om å utvikle helhetlige transportløsninger gjennom et vegnett av sammenhengende tjenlig standard uten Flaskehalser, samt og å utvikle gode knutepunkter for kollektivtrafikk. Planen har også målsetting om at man skal unngå alvorlige konflikter mellom transportanlegg og natur- og kulturmiljøer og friluftsområder samt redusere utslipp og støysjenansen fra transportsektoren. Planen ble sluttbehandlet i Fylkestinget høsten 005, og er gjeldende fra Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Handlingsprogram Rogaland fylke står foran betydelige utfordringer med hensyn på å utvikle vegnettet i henhold til de målsettingene som er gitt i areal- og transportplanene for de enkelte regionene i fylket. Av spesielle utfordringer er det i handlingsprogrammet særlig pekt på følgende: Tilrettelegging for kollektiv- og sykkeltrafikk i byområdene Et betydelig vedlikeholdsetterslep Å videreutvikle et tilfredsstillende veg- og ferjetilbud i distriktene Handlingsprogrammet omfatter et konkret forslag til investeringer på fylkesvegnettet for perioden For perioden er det utformet et detaljert årsfordelt investeringsprogram, mens programmet for den siste seks-årsperioden ikke er så detaljert utformet. Ingen av de prosjektene som omfattes av konsekvensutredningen er med i handlingsprogramperioden Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Jæren har opplevd stor vekst i tall på arbeidsplasser og befolkning. I et langsiktig perspektiv (tidshorisont 040) forventes det fortsatt sterk befolkningsvekst i regionen. For å legge til rette for en byutvikling som kan romme befolkningsveksten og tilhørende arbeidsplassøkning og samtidig ta hensyn til de sterke nasjonale jordverninteressene som omgir tettstedsområdene på Jæren, er det utarbeidet Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Planen er en regional konkretisering av de viktigste nasjonale føringer knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av Fylkestinget og godkjent i Statsråd Som en av hovedforutsetningene i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling ligger at byutviklingen i storbyområdet skal konsentreres rundt bane- og bussbaserte utbyggingsakser. Fylkesdelplanen forutsetter på sikt etablering av banebasert kollektivbetjening i bybåndet i tillegg til dobbeltsporet, i aksen fra Forus mot Sola, i aksen fra Sandnes sentrum til Sandnes øst og i bybåndet sør. Banebetjeningen er i fylkesdelplanen forutsatt å skje med et kombibanekonsept som delvis benytter jernbanen som kjøreveg. Det pågår et arbeid med revisjon av fylkesdelplanen, og det foreligger godkjent planprogram for rulleringen (Fylkestinget feb. 008). Det er forutsatt at planens hovedgrep i form av arealmessige disponeringer, langsiktig grense landbruk, regional grønnstruktur og langsiktige byutviklingsområder, skal ligge

15 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 5 fast. Formålet med revisjonen er å vurdere hvordan retningslinjene i planen kan forbedres og sterkere konkretiseres for å sikre en høyere grad av måloppnåelse. Et hovedfokus i rulleringen er retningslinjene for utviklingen av transportsystemet. Det er fokus på å sikre en tjenlig utbyggingsrekkefølge for både transportsystem og arealbruk innenfor planens rammer som vil sikre at en større del av transport på veg løses som kollektiv- og gang- /sykkeltrafikk. I henhold til revidert framdrift skal denne planen legges ut på høring i starten av Transportplan for Jæren Nord-Jærenpakke Transportplan for Jæren er en finansierings- og utbyggingsplan som skal sikre en utbygging av transportsystemet i storbyområdet i samsvar med føringene i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Gjeldende transportplan ble revidert i 004 og har en tidsramme fram til 0. Finansieringsplanen er bl.a. basert på innkreving av bompenger gjennom bomringen på Nord- Jæren. Jærenpakke Arbeidet med en Jærenpakke som en oppfølging av eksisterende Nord-Jærenpakke er startet opp. En slik videreføring vil være nødvendig for å kunne følge opp fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Utbyggingsplanen i en ny pakke er tenkt utvidet til også å omfatte resten av kommunene på Jæren. I den foreløpige prosjektporteføljen for Jærenpakke, inngår bl. a. fv. 505 Foss- Eikeland Skjæveland, fv. 505 Kverneland Foss-Eikeland samt Tverrforbindelse Jæren- E Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren ble vedtatt av fylkestinget i desember 006 og godkjent av Miljødepartementet i april 008. Hensikten med planen er å få en oversikt over de gjenværende ressursene innen sand, grus og pukk på Jæren og få laget en langsiktig og forutsigbar plan for områder hvor forekomstene kan utnyttes, i tillegg identifisere områder der andre interesser må gis prioritet. Fylkesdelplanen beskriver flere områder som vil bli berørt av den foreliggende planoppgaven, spesielt i Klepp og Time kommuner...6 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett og kulturvern (FINK) Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett og kulturvern (FINK) ble vedtatt av fylkestinget i juni 004 og godkjent av Miljøverndepartementet i oktober 005. Fylkesdelplanen er en nyskaping der flere tema som det tidligere ble utarbeidet separate planer for, er samlet i én plan. Friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern griper i høy grad inn i hverandre og har mange felles interesser og formål. Planen omfatter også sambruk med reiseliv og landbruk. FINK er både en plan for tilrettelegging basert på samarbeid og partnerskap og en plan for sikring av areal og objekter. Planen fokuserer på sammenhengen mellom bruk/tilrettelegging og vern/sikring og naturens og kulturminnenes egenverdi...7 Fylkesdelplan for universell utforming har utarbeidet og vedtatt en egen fylkesdelplan for universell utforming...8 Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren Som en konsekvens av bestemmelsene om kvalitetssikring av store planprosjekt i en tidlig planfase bestemte Samferdselsdepartementet at det skulle gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren. Det ble definert tre konsept for transportsystemet for planområdet. Virkningene av de tre konseptene ble vurdert med utgangspunkt i en videreføring av dagens transportsystem, dvs. at det ikke blir gjennomført endringer i transportsystemet innenfor den aktuelle tidshorisonten. I utredningen ble både kombibane, bybane og såkalt busway vurdert som alternative kollektivkonsepter for å betjene byutviklingen forutsatt i Fylkesdelplanen. Konseptvalgutredningen ble lagt fram høsten 009 og deretter oversendt til Samferdsels-

16 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 6 departementet for videre behandling sentralt. Utredningen anbefaler konsept 3C som er sammensatt av bybane, vegutbygging, buss, sykkelveg, utbygging og trafikksikring. Rapporten er for tiden til ekstern kvalitetssikring..3 Kommunale planer.3. Kommuneplan for Sandnes Kommuneplan for Sandnes har følgende målsettinger med særlig relevans for planarbeidet: Ny fv. 505 fra godsterminalen til Foss Eikeland og videre forbindelse til E39 Utbygging i Sandnes øst i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Utvikling av området rundt ny godsterminal på Ganddal til næringsområde av langsiktig regional betydning Planen er under rullering med forventet vedtak september Kommuneplan for Time kommune Kommuneplanen (0-0) viser mulige traséer for omlegging av fv. 505 og ny tverrforbindelse uten juridisk virkning. I retningslinjene er det tatt med følgende: For dei viste traseane for omlegging av Fv 505, tverrsambandet Fv 505 E 39, ny veg Kvernaland Lye og trasé over Fjermestad, skal endeleg trasè fastsetjast i seinare planarbeid.3.3 Kommunedelplan for Frøyland/Kvernaland, Time Kommunedelplan for Frøyland/Kvernaland er gjeldende plan for tettstedet, og overlapper kommuneplanen. Denne legger opp til en mer restriktiv boligutbygging enn kommuneplanen. Mulig ny vegtrasé for fv. 505 er vist i planen som en illustrasjon. Kommunedelplanen viser en del lokale grønnstrukturer og turveger som ligger opp mot traseen for alternativ A. Langs eksisterende fylkesveg legges det opp til sentrumsutvikling og bedret tilgjengelighet/ krysningsmuligheter for fotgjengere og syklister. Planen opphever rekkefølgekrav i kommuneplanen om utbedring av Frøyland bru på fv. 505 mellom Klepp og Time. Andre trafikktiltak i planen er krav om stenging av enkelte avkjørsler langs fv. 0 og fv Planen tar ikke stilling til hvilket vegalternativ som bør velges for fv. 505, men alle alternativene forsøkes holdt åpne..3.4 Kommuneplan for Klepp kommune Gjeldende kommuneplan for Klepp (00-0) vedtatt omtaler ikke planene for ny omkjøringsveg for fv Øvrige planer.4. Verneplaner Vassdragsvernet omfatter i utgangspunktet bare vern mot kraftutbygging, eventuelt vern mot videre kraftutbygging i delvis utbygde vassdrag. I St.prp. nr. 4 (97-73) om Verneplan I ble det imidlertid med tilslutning i Stortinget uttalt: Andre inngrep i de sikrede områder som kan reduseres deres verdi for naturvern, friluftsformål og vitenskap må søkes unngått. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR) er gitt ved kongelig resolusjon av 0. november 994, jfr. Plan og Bygningsloven (PBL) av 4.juni , første ledd. RPR gjelder for vassdrag som omfattes av Verneplan I-IV. Retningslinjene gjelder for vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 00 m bredde langs sidene av disse. Dersom det i andre deler av nedbørsfeltet er faglig dokumenterte verdier som har innvirkning på verneverdien til vassdraget, blir også disse områdene rammet av RPR. De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag. For å oppnå målene, må det blant annet legges særlig vekt på å gi grunnlag for å unngå inngrep konsekvensutredning for fv.505 Foss- Eikeland - Kvernaland og tverrforbindelse E39 - Jæren 5 som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Samtidig skal

17 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 7 det sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Planområdet overlapper store deler av nedslagsfelt for vernede vassdrag. Størsteparten av området inngår i Figgjovassdraget (Verneplan I) og Orreelva (Verneplan I), mens Håelva (Verneplan I) kun berøres i liten grad. Et mindre område ved Bråstein drenerer til Storåna som ikke er vernet..4. Konsekvensutredning fv. 505 Foss-Eikeland Kvernaland og tverrforbindelsen Jæren E39 Statens vegvesen har foretatt en konsekvensutredning av mulige korridorer for fv. 505 på strekningen Foss-Eikeland Kvernaland samt trasé for ny tverrforbindelse mellom Jæren og E39. For fv. 505 anbefales det å gå videre med korridor A som innebærer å legge ny fv. 505 i en korridor øst for tettbebyggelsen på Orstad/Kvernaland/Frøyland. Alternativet har dårligere nettonytte verdi (NNB) enn å oppgradere dagens veg, men har høyere måloppnåelse. En ny omkjøringsveg vil videre være en forutsetning for den planlagte utbyggingen i Bybåndet sør. Dette vil kreve gode vegtilknytninger både fra eksisterende tettsteder og fra nye utbyggingsområdene til den nye veglenken, slik at det oppnås en vesentlig avlastning av dagens fv En ny omkjøringsveg kan bygges ut etappevis, fra Foss-Eikeland til Åslandsvegen (Figgjovegen) og deretter videre sørover med tilkobling til eks. fv. 505 sør for Kvernaland. Dette kan tilpasses den planlagte utbyggingen av bybåndet..4.3 Ny E39 Hove-Ålgård Kommunedelplan Hensikten med ny E39 på strekingen er å oppnå riksvegstandard, bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og bedre miljøforholdene langs dagens veg. Statens vegvesen varslet i februar 00 oppstart av arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning og sendte samtidig forslag til planprogram på høring. Vedtatt planprogram anbefaler å utrede korridor. I den nordre delen av strekningen mellom Bråstein og Hove er det kun vist en korridor (A), som i hovedsak følger dagens E39. Mellom Ålgård (Skurve) og Bråstein er det vedtatt å utrede korridor B som går øst for dagens E39. Forslag til kommunedelplan forventes å bli lagt ut på høring første halvår Fv. 505 Skjæveland/Foss- Eikeland Reguleringsplan I kommuneplanen for Sandnes kommune er det lagt til rette for å utvikle et større næringsområde på Vagle. Vagleområdet er vist som framtidig utbyggingsområde i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og har en strategisk lokalisering i forhold til overordnet transportsystem og til ny godsterminal på Ganddal. I kommuneplanen er det vist en trasé for ny fv. 505 fra Foss-Eikeland, over den nye godsterminalen på Ganddal og fram til kryss med rv. 44 v/skjæveland. Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Sandnes kommune en reguleringsplan for selve fylkesvegtraseen.

18 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side Masseuttak Møgedal/Stutafjell Vaule Sandtak AS planlegger et nytt masseuttak ved Møgedal/ Stuta. Det foreligger et vedtatt planprogram og planen har vært til. gangs behandling i Time og Sandnes kommuner. Planområdet for masseuttaket ligger øst for ny fv. 505 og sør for søndre alternativ av tverrforbindelsen. Vegforbindelse til masseuttaket er foreslått å følge ny fv. 505 fra Foss-Eikeland Bru til Kaldberg.

19 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 9 3 Beskrivelse av tiltaket 3. Standard og utforming 3.. Ny fv. 505 Beregninger gjort i forbindelse med konsekvensutredningen korridorvalg utredet av Statens vegvesen viser at dimensjonerende trafikkmengde 0 år etter antatt åpningsår er 8000 kjt/døgn. Med bakgrunn i bestemmelsene i Håndbok 07 ligger dette i grenseland mellom standard-klasse S4 og S5. Det er valgt å følge konklusjonen fra Statens vegvesen, som legger opp til standardklasse S4. Dette gir et tverrprofil som vist i figuren under. Figur 3. Tverrprofil for dimensjoneringsklasse S4, kilde: HB 07 Statens vegvesen Vegen vil ha en totalbredde på 0 m og kjørefeltene skilles med en midtmarkering med bredde m. Merkingen består av to sperrelinjer med en avstand på m, målt fra senter av hver linje. Det freses rumlespor mellom linjene. Strekninger hvor forbikjøring tillates, merkes med vanlig midtlinje. Kryss bygges som rundkjøringer. Det tilstrebes å ha mer enn km mellom kryssene. 3.. Tunnelklasse Tunnelklasse bestemmes av tunnelens lengde samt trafikkmengde (ÅDT). Ved å legge til grunn trafikktall fra Statens vegvesen sin konsekvensutredning havner vi i tunnelklasse C. Det vises til gjeldene håndbok 0 Vegtunneler (mars 00). Det benyttes derfor tunnel-profil T 0,5 på ny fv Figur 3. Tunnelprofil T 0,5 (mål i m) 3..3 Andre forutsetninger Det skal tilrettelegges for G/S-veg langs ny vegtrasé. Eksisterende fv. 505 fra Foss- Eikeland til Kvernaland skal fungere som kollektivtrasé. Ny fv. 505 skal ha tilkobling til Fjermestadveien for å legge til rette for en god kobling mot Lye Trafikkberegninger Det er ikke utført nye trafikkberegninger i etterkant av konsekvensutredningen til Statens vegvesen i 00. For å få analysert de transportmessige konsekvensene av de aktuelle korridorene ble det i dette arbeidet benyttet en transportmodell som er utviklet for Nord-Jæren (TASS 5). I analysen av det framtidige trafikksystemet er det lagt til grunn et scenario basert på konsentrert arealbruk, tilsvarende som i konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren. 3. Alternativer Planprogrammet forutsetter at det skal fastlegges hvor framtidig veglinje for ny fv. 505 skal lokaliseres. Det skal tas utgangspunkt i korridoren som anbefales av Statens vegvesen konsekvensutredningen fra 00 (korridor A). Det er valgt å dele strekningen inn i 4 delområder. A, B, C og D. Dette fordi det er mulig å kombinere alternativene mellom de enkelte delområdene. 3.. Silingsprosess Det er gjennomført en silingsprosess i samarbeid med prosjektgruppa til bybåndet sør. Silingen ble delt inn i grovsiling og finsiling. I grovsilingen ble de mest

20 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 0 urealistiske alternativene silt bort. I dette arbeidet ble gjeldende kommuneplaner og fylkesdelplaner brukt som bakgrunnsmateriale. Under finsiling ble det foretatt en grov konsekvensvurdering av de gjenværende alternativene. Temaene trafikksikkerhet og krav til vegutforming, kostnader, arealbruk, nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø, landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser ble brukt for å rangere alternativene. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for denne prosessen, se vedlegg. 3.. Alternativ 0 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg de prosjekt som ligger inne med bevilgninger i 009 og Nasjonal transportplan (NTP) i perioden

21 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side Figur 3.3 Oversikt over hvilke alternativer som konsekvensutredes

22 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 3..3 A A utgjør en strekning på ca.,4 km, og strekker seg fra eksisterende fv. 505 ved Foss Eikeland til planlagt kryssområde på Kalberg med tilknytning til tverrforbindelsen og E39. Begge linjene starter i ny rundkjøring på sørsiden av ny bru ved Foss-Eikeland. linje (5800) følger deler av dagens adkomst mot Vaule pukkverk. Traséen krysser pukkverket før den ender i rundkjøringen hvor tverrforbindelsen tar av mot E39, nord-øst for gården på Kalberg. Linje 3000 ligger litt sør for linje 5800 og går opp til jordene nord for gården Heia. Rundkjøringen hvor tverrforbindelsen tar av mot E39 blir liggende nordvest for gården på Kalberg. samme trasé ned til fv. 0 Åslandsveien vest for Søre Kalberg. Figur 3.6 linje (8000) sør for Kalberg sett mot nord, kilde: 3D modell Figur 3.7 linje (5500) sør for Kalberg sett mot nord, kilde: 3D modell Figur 3.4 linje (3000) ved Foss- Eikeland sett mot øst, kilde: 3D modell Figur 3.5 linje (5800) ved Foss- Eikeland sett mot øst, kilde: 3D modell 3..5 C Alternativene innenfor delområde C strekker seg fra Åslandsveien til tunnelåpningen nord for Fjermestadveien. Mellom Åslandsveien og Fjermestadveien krysser begge traséene Frøylandsbekken før de deler lag. Videre sørover går østre linje (006) noe lenger øst enn vestre linje (004). Rundkjøring med avgreining til Fjermestadveien havner ca. 400 meter lenger nord for østre linje (006), enn den gjør for vestre linje (004). Dette fordi vestre linje (006) går inn i tunnel tidligere enn østre (004) B Strekningen innenfor delområde B er ca.,7 km lang, og strekker seg fra planlagt kryssområde på Kalberg til Åslandsveien. linje (8000) følger deler av eksisterende Kalbergveg videre sørover, mens østre linje (5500) går øst for gårdene på Kalberg. På det siste stykket ned mot fv. 0 Åslandsveien følger begge linjene

23 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 3 Tunnelutslaget for søndre linje (00) kommer mellom gårdene på Kvernaland og boligfeltet på Sletteigveien. Før traséen kobler seg til eksisterende fv. 505 krysser den over et myrområde. Figur 3.8 linje (004) - sett mot sør. Åslandsveien viser til venstre i bildet, kilde: 3D modell 3..6 D Innenfor delområde D er det utredet 3 alternative tilkoblinger til eksisterende fv linje (00) krysser over jordene nord for Kvernalandsgårdene før den kobler seg til eksisterende fv. 505 rett nord for TKS fabrikken. Figur 3. linje (00) ved Kvernaland sett mot sør, kilde: 3D modell 3..7 Andre alternativer Det er i en tidlig fase sett på en mengde alternativer innenfor korridor A. Disse er omtalt i silingsrapporten, se vedlegg. 3.3 Vegtrafikkstøy Det er foretatt støyberegninger av alle vurderte linjer. Disse er vist i vedlegg 9. Figur 3.9 linje (00) ved Kvernaland sett mot sør, kilde: 3D modell Tunnelinnslaget for midtre linje (000) vil treffe om lag 50 meter øst for driftsbygningen på gården Kvernaland før den krysser over jordene bort til eksisterende fv I det østre alternativet ligger traséen i delområde A og B øst for all bebyggelse utenom ett gårdsbruk på Søre Kalberg. Eventuelle uteplasser er sannsynligvis vesteller sørvendt. Dette kan gi redusert skjermingsbehov da uteplassene muligens allerede kan være skjermet av bygningsmassen. I delområde C ligger linjevalget i det østre alternativet lengre vekk fra eksisterende bebyggelse enn det vestre. Det betyr at støynivået ved eksisterende bebyggelse er lavere for det østre alternativet. I delområde D vil en av utfordringene i forbindelse med utarbeidelse av skjermingstiltak være at flere boliger vil ligge mellom planlagt og eksisterende fv. 505 og dermed ha høye støynivåer på flere sider av bygningsmassen. Figur 3.0 Midtre linje (000) ved Kvernaland sett mot sør, kilde: 3D modell

24 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side Kollektivtrafikk Det er lagt opp til at eksisterende fv. 505 skal fungere som kollektivakse gjennom eksisterende bebyggelse fra Ganddal til Kvernaland. Mellom Kvernaland og Fjermestadveien er det forutsatt egen trase gjennom nytt utbyggingsområde. 3.5 Gang- og sykkeltrafikk Det legges til rette for etablering av gang- og sykkelveg på vestsiden av ny fv. 505 fra Foss- Eikeland til Fjermestadveien. 3.6 Geologiske vurderinger/seismiske undersøkelser Det er foretatt seismiske undersøkelser i forbindelse med tunnelen ved Kverneland. Resultatene fra dette arbeidet er oppsummert i vedlegg 7. Ingeniørgeologiske vurderinger av disse og tidligere undersøkelser konkluderer med at det tunnelpåhuggene i forbindelse med tunnelen under Fjermestadveien er gjennomførbare, se vedlegg Etappevis utbygging En naturlig etappeinndeling av prosjektet er at et første byggetrinn som inneholder etablering av ny fv. 505 fra Foss-Eikeland til Fjermestadveien. Byggetrinn to vil da være tunnel under Fjermestadveien og fram til eksisterende fv. 505 sør for Netland. 3.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse egner seg ikke til å skille de vurderte linjene. Til det er de for like. Det er allikevel foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse for korridoren for å kartlegge elementer det bør tas hensyn til og vurderes tiltak mot. Resultatene fra analysen er vist i vedlegg 0.

25 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 5 4 Prissatte konsekvenser Det er ikke utført nye EFFEKT beregninger for de vurderte alternativene innenfor korridor A. Linjene en relativt like slik at nye kjøringer kun ville gitt marginale endringer. Resultatene fra konsekvensutredningene til Statens vegvesen fra 00 er derfor benyttet. Hovedkonklusjonene fra disse er gjengitt under. Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 40 Konsekvensanalyser er i størst mulig grad lagt til grunn for beregningene. 4.. Metode (EFFEKT 6.3) Lønnsomhetsberegningene er gjennomført med Statens vegvesens dataprogram EFFEKT, versjon 6.3. Som sammenlignings år for beregningene er år 05 blitt benyttet. De prissatte konsekvensene beregnes for en analyseperiode på 5 år fra og med sammenligningsåret. Som kalkulasjonsrente er benyttet den pågjeldende størrelsen renten for vegtiltak og er i henhold til retningslinjer fra Samferdselsdepartementet satt til 4,5 % (gjelder for alle typer tiltak innen transportsektoren). Virkningen av et prosjekt skal som nevnt beregnes over en 5 års periode. Nytteverdier og kostnader opptrer på ulike tidspunkter i løpet av disse årene. For at det skal være mulig å sammenligne ulike prosjekter, blir den såkalte nåverdien regnet ut. Nåverdien beregnes ved å summere årlig diskontert nytte og kostnad av et tiltak til basisåret (sammenligningsåret). Nåverdien av et prosjekts nytte er altså summen av diskontert nytte for hvert enkelt år i analyseperioden (5 år). Levetiden for et vegprosjekt settes til 40 år. Ved en analyseperiode på 5 år oppstår det dermed et gap på 5 år hvor nytte og kostnader av alternativene ikke blir beregnet. For å korrigere for dette gis tiltaket en restverdi som inngår i prosjektets netto nytte med positiv verdi. Ved beregning av lønnsomhet er begrepene netto nytte eller netto nåverdi sentrale. Uttrykket netto nåverdi beskriver nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdien av alle kostnader ved gjennomføring og drift av tiltaket. All nytte og alle kostnader, og dermed også netto nåverdi, måles som endringer i forhold til alternativ 0 (referanse-alternativet). Et kriterium for at tiltaket skal være lønnsomt, er at netto nytte er større eller lik null. Hvis netto nytte er negativ, er ikke tiltaket lønnsomt; det vil si at tiltaket har en avkastning som er lavere enn kalkulasjonsrenten. Netto nytte er et uttrykk for prosjektets beregnede lønnsomhet og presenteres som et delresultat av konsekvensanalysen. Netto nytte (NN) kan uttrykkes som følger: NN = B + P F + E der: NN = netto nytte B = trafikant- og transportbrukernytte P = operatørnytte F = budsjettvirkning (offentlige budsjetter) E = nytte for samfunnet for øvrig, inkludert skattekostnad Offentlige budsjetter er knappe og mange gode tiltak konkurrerer om tilgjengelige midler. Netto nytte vil derfor ofte ikke være et godt nok beslutningsgrunnlag for prioritering av prosjekter. I mange tilfeller benyttes derfor netto nytte pr budsjettkrone (NNB). NNB er et relativt mål for lønnsomhet og beskriver forenklet hva samfunnet får igjen for hver enkelt krone som benyttes til realisering av prosjektet over offentlige budsjetter (nytte pr. kostnadsenhet). NNB kan uttrykkes slik: NNB = (B + P F + E) F der: NNB = netto nytte pr. budsjettkrone B = trafikant- og transportbrukernytte P = operatørnytte F = budsjettvirkning (offentlige budsjetter) E = nytte for samfunnet for øvrig (ulykker, støy og luftforurensing, restverdi, skattekostnad) Et alternativ som er lønnsomt med hensyn på de prissatte konsekvensene, har en NNB som

26 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 6 er større eller lik null (forutsatt at nevneren er positiv). I dette planarbeidet er det lagt til grunn at prosjektet er 00 % offentlig finansiert. 4.. Nytte- kostnadsanalyse De samfunnsøkonomiske beregningene er basert på beregninger fra arbeidet med konsekvensutredningen til Statens vegvesen. Disse beregningene er basert på trafikktall som er vurdert som usikre. Det foreligger ikke nye beregninger for framtidig trafikk. Resultatene fra EFFEKT beregningene til Statens vegvesen viser at hverken ny fv.505 eller utbedring av eksisterende fv. 505 er samfunnsøkonomisk lønnsomme som enkelt prosjekt. Kombinert med tverrforbindelsen mellom Foss-Eikeland og E39 vil imidlertid disse prosjektene være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Linjene som er vurdert for ny trasé for fv. 505 er så like at de sannsynligvis ikke ville medført store variasjoner i trafikkmengder. Det er derfor ikke foretatt nye EFFEKT beregninger i forbindelse med konsekvensutredningen Anleggskostnader Det er gjennomført anslag for ny fv juni 0, se vedlegg. Resultatene fra dette er gjengitt i tabell 4.. Anleggskostnader er vurdert for alle linjene innenfor hvert delområde. Det er relativt store forskjeller mellom alternativene i delområde C og D. For A og B er kostnadene tilnærmet like. Lang tunnel i delområde C utgjør den tyngste kostnadsdelen. Lokalitet A B C D Linje (3000) (5800) (8000) (5500) (004) (006) Midtre (000) (00) (00) Anleggskostnader 4 mill. kr. 46 mill. kr. 45 mill. kr. 46 mill. kr. 7 mill. kr. 7 mill. kr. 04 mill. kr. 4 mill. kr. 97 mill. kr. Rank Tabell 4. Anleggskostnader for ny fv. 505, kilde: Anslag rapport 3

27 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 7 5 Ikke-prissatte miljøkonsekvenser 5. Metode De ikke-prissatte konsekvensene er beskrevet med fordeler og ulemper etter en felles norm i hht. Statens vegvesens Håndbok 40. Prinsippene som legges til grunn, er en systematisk gjennomgang av verditilstand, tiltakets omfang og konsekvensens betydning. Konsekvens for et tema fremkommer ved å sammenholde temaets verdi og omfang. Dette gjøres i en matrise/konsekvensvifte (figur 5.). Konsekvens angis på en ni-delt skala fra meget positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Prinsippene og kriteriene for disse er samkjørt, slik at for eksempel stor verdi innenfor ett fagtema er sammenlignbart med stor verdi innenfor et annet fagtema. Den samlede helhetlige vurderingen av alle temaene vil likevel måtte preges av at de enkelte temaene er ulike i sin karakter. Naturmiljø og kulturmiljø er vernetemaer, og når noe går tapt vil det være borte for alltid. Det gjelder også ikkefornybare naturressurser. Nærmiljø og landskapsbilde er til dels formingstemaer, der måten tiltaket gjennomføres på vil være av betydning. Figur 5. Konsekvensvifte etter Statens vegvesen HB 40

28 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 8 Verdier Berørte verdier i området er primært knyttet til tettsted og utmarksområder. Området er delt inn i delområder og har fått verdier på bakgrunn av dette. Tettstedene er sentrert i nordøstre det av Frøylandsvatnet og kommer inn under områdene B-D. I delområdet A er det kun spredt bebyggelse, men her finner man identitetsskapende elementer som Eikelandshølen og Ålgårdbanen. Området egnet for friluftsliv finner man i alle delområdene utenom delområde D. Kalbergskogen, Kalbergsloen og Frøylandsvatnet er sentrale her. Figgjovassdraget er definert som partnerskapsområde med kryssende interesser (FINK området) og gis derfor automatisk stor verdi Temarapport naturmiljø og friluftsliv Figur 5. Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Alternativ 0 Konsekvensene av et prosjekt måles ved å sammenligne forventet tilstand etter at prosjektet er gjennomført mot forventet tilstand uten gjennomføring av prosjektet. Foreslått utbygging ( tiltaket ) måles derfor i forhold til et alternativ 0. Beskrivelsen av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. 0- alternativet innebærer i korte trekk at dagens vegnett beholdes uten større endringer. Planlagt trasé for ny fv. 505 Korridoren er delt inn i 4 delområder for lettere å håndtere alternativene. Det gjør at det er mulig å sette sammen de beste linjene fra hver delstrekning. A, Foss-Eikeland Kalberg B, Kalberg Åslandsveien C, Åslandsveien Fjermestadveien D, Fjermestadveien eksisterende Fv Nærmiljø og friluftsliv Det er laget en egen konsekvensutredning om temaet nærmiljø og friluftsliv, se vedlegg. Et sammendrag av denne er gjengitt under. Beskrivelse av omfang For Nærmiljøet vil omlegging av traséen i utenfor tettbygd strøk i all hovedsak gi et positivt omfang. Gjennomgangstrafikken vil bli ledet vekk fra tettstedene og de fleste parametere innen nærmiljø vil bli bedret. Dette gjelder alle delområdene utenom område A hvor tettsted er fraværende. Her vil traséalternativene komme i konflikt med Eikalandshølen som anses som et identitetsskapende element i nærmiljøet, dette vil ha et negativt omfang. For friluftsliv vil enkelte linjevalg medføre vedvarende inngrep i friluftsområdene. Dette gjelder spesielt i delområdet C hvor Kalbergsloen vil bli direkte berørt ved linjevalg 00 og indirekte berørt ved 00, ved at linjen går over Frøylandsmarkene og bryter opp kontinuiteten mellom Stemmen og Kalbergsloen. Kalbergskogen og FINKområdet vil også bli forstyrret ved at linjer går tett på. Frøylandsvatnet blir avlastet for trafikk, dette vil gi et positivt omfang for Gåsevika som blir regelmessig brukt. Mindre justeringer av linjene kan redusere det negative omfanget betraktelig ved flere av konfliktpunktene. Dette gjelder spesielt Linje 8000 som passere tett på Kalbergsskogen Temarapport naturmiljø og friluftsliv. Konsekvens "Nærmiljø: Tiltaket vil få liten negativ konsekvens i delområde A. Dette fordi linjene går nærme

29 Konsekvensutredning Ny fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Side 9 Eikelandshølen som er et identitetsskapende området. Ved delområdene B og C får tiltaket positiv konsekvens i all hovedsak fordi gjennomgangstrafikken blir dirigert vekk fra tettbebygde strøk. Ved delområdet D blir trafikken dirigert bort fra spredt bebygd strøk. Friluftsliv: Tiltaket medfører middels negativ konsekvens i delområde A fordi det kommer i konflikt og reduserer kvaliteter i FINK området rundt Figgjoelven. De negative konsekvensene ved delområde B og C skyldes henholdsvis konflikter med Kalbergskogen og Kalbergsloen. De negative konsekvensene ved Kalbergsloen blir vektet litt ned fordi tiltaket øker friluftskvalitetene ved Frøylandsvatnet" Temarapport naturmiljø og friluftsliv. Sammenstilling av konsekvensvurderingen for nærmiljø Tabell 5. viser konsekvensvurderingen basert på verdi- og omfangsvurderingen for fv. 505 for deltema nærmiljø. Konsekvensvurderingen gjelder driftsfasen (den permanente fasen). Lokalitet A B C D Linje (3000) (5800) (8000) (5500) (004) (006) Midtre (000) (00) (00) Virkning Verdi Omfang Konsekvens Liten Stor Stor Liten Lite negativ Lite negativ Stor positiv Stor positiv Stor positiv Stor positiv Liten negativ (-) Rangering Liten negativ (-) Stor positiv (+++) Stor positiv (+++) Stor positiv (+++) Stor positiv (+++) Lite positiv Liten positiv (+) Lite positiv Liten positiv (+) intet Ubetydelig (0) 3 Tabell 5. Samlet vurdering av konsekvens for nærmiljø. Tiltaket vil få liten negativ konsekvens i delområde A. Dette fordi linjene går nærme Eikelandshølen som er et identitetsskapende området. Ved delområdene B og C får tiltaket positiv konsekvens i all hovedsak fordi gjennomgangstrafikken blir dirigert vekk fra tettbebygde strøk. Ved delområdet D blir trafikken dirigert bort fra spredt bebygd strøk. Sammenstilling av konsekvensvurderingen for friluftsliv Tabell 5. viser konsekvensvurderingen basert på verdi- og omfangsvurderingen for fv. 505 for deltema friluftsliv. Konsekvensvurderingen gjelder driftsfasen (den permanente fasen).