MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2009/3222 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: Sted: E 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Deltakere: avdelingsstyrets medlemmer, dekan og referent Kopi til: avdelingsstyrets vararepresentanter, tillitsvalgte for ansatte ved AFT Referent: rådgiver Olve Hølaas Møteinnkaller: dekan Sissel Ravnsborg Saksliste: Sak 30/09 Sak 31/09 Sak 32/09 Sak 33/09 Sak 34/09 Sak 35/09 RO-sak 04-09/a RO-sak 04-09/b RO-sak 04-09/c RO-sak 04-09/d RO-sak 04-09/e Ny strategisk plan for AFT Budsjettfordeling 2010 Ny videreutdanning - internasjonal sveisekonstruktør Oppnevnelse av eksterne sensorer Glimt fra virksomheten Eventuelt Laboratorium for fornybar energi Statusrapport for studieretning elkraft Studieretning industriell instrumentering ved EDT ENTER Fra høgskolestyret Forfall meldes til avdelingssekretær Ragnhild Madsen på e-post: ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon: HiST, Sissel Ravnsborg dekan

2 Side 2 av 4 Vår dato: Vår ref.: SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK Sak 30/09 Ny strategisk plan for AFT Dokumenter: Ny strategisk plan for AFT, saksnotat Vedlegg 1: HiSTs strategiske plan for Vedlegg 2: Alle bidrag til AFTs strategiske plan Forslag til vedtak: Styret vedtar den foreslåtte strategiske planen for AFT, med de endringer som fremkom på møtet. Sak 31/09 Budsjettfordeling 2010 Dokumenter: Budsjettfordeling 2010, forslag til vedtak Vedlegg 1: Notat Budsjettfordeling AFT 2010 Vedlegg 2-8: Tabeller beregning Vedlegg 9: Oversikt budsjettmodell Forslag til vedtak: AFTs budsjettildeling for 2010 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,3 % Ramme Dekanstab (RD) ,9 % Ramme Felleskostnader (FK) ,8 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,7 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,4 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 % Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2010: Budsjettenhet Enhet Beløp AFT felles Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Dekanstab (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen (eks. stipendiatmidler, investeringsmidler og FoU-midler) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet.

3 Side 3 av 4 Vår dato: Vår ref.: Sak 32/09 Ny videreutdanning - internasjonal sveisekonstruktør Dokumenter: Opprettelse av videreutdanning til internasjonal sveisekonstruktør (IWSD), 30 studiepoeng, saksnotat Vedlegg 1: Andre utdanningstilbud Vedlegg 2: Emnebeskrivelser (foreløpige) Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner opprettelse av videreutdanning til internasjonal sveisekonstruktør (IWSD), 30 studiepoeng Sak 33/09 Oppnevnelse av eksterne sensorer Dokumenter: Oppnevning av eksterne sensorer, saksnotat Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner oppnevning av sensorene for AFT for perioden RO-sak 04-09/a Laboratorium for fornybar energi Dokumenter: Laboratorium for fornybar energi, saksnotat RO-sak 04-09/b Statusrapport for studieretning elkraft Dokumenter: Statusrapport om studieretning elkraft, saksnotat RO-sak 04-09/c Studieretning industriell instrumentering ved EDT Dokumenter: Studieretning Industriell instrumentering, Program for elektro- og datateknikk, saksnotat

4 Side 4 av 4 Vår dato: Vår ref.: RO-sak 04-09/d ENTER Dokumenter: ENTER, saksnotat RO-sak 04-09/e Fra høgskolestyret Dokumenter: Høgskolestyrets møte 03/2009, 04/2009, 05/2009 og 06/2009, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll Høgskolestyrets møte nr 03/2009 Vedlegg 2: Protokoll Høgskolestyrets møte nr 04/2009 Vedlegg 3: Protokoll Høgskolestyrets møte nr 05/2009 Vedlegg 4: Protokoll Høgskolestyrets møte nr 06/2009

5 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Sissel Ravnsborg Sak 30/09 Ny Strategisk plan for AFT Vedlegg 1: HiSTs strategiske plan for (lenke se 3 hovedkulepunkt) Vedlegg 2: Alle bidrag til AFTs strategiske plan Forslag til vedtak Styret vedtar den foreslåtte strategiske planen for AFT, med de endringer som fremkom på møtet. HiSTs nye strategiske plan Høgskolen vedtok ny strategisk plan for i møte , se vedlegg 1. Planen er utformet slik at det blir bedre samsvar med Departementets krav og dokumenter, spesielt Plan- og budsjettdokumentet og Måltavlen. Arbeidet med ny strategisk plan for AFT Inneværende strategisk plan for AFT ble utarbeidet i 2004, for perioden Nå som Høgskolen har laget ny strategisk plan, er det både naturlig og nødvendig å gjøre det samme for AFT, spesielt fordi vi er slått sammen med AMMT. Det er veldig fordelaktig å fullføre planarbeidet i løpet av høsten, slik at aktivitetsplan for 2010 kan utarbeides både på avdelingsog programnivå tidlig i AFTs plan bygges opp på samme måte som HiSTs. Dekanen utnevnte ultimo mai en fagkomité. Deltagerne ble foreslått av studielederne, og komitéen har bestått av Jon Eirik Hennissen (ALM), Eli Kjøbli (BIO), Per Otto Yttervoll (BYG), Rolf Kristian Snilsberg (EDT), Ina Merete Stuen (KMT), Terje Skarlo (MAL), Hanne Karlsen (MAT), Margaret Lian Knutsen (RAD) og Olve Hølaas (STAB). Margaret Lian Knutsen ble utpekt til å lede fagkomitéen. Opprinnelig fikk fagkomitéen i oppgave å lage struktur og opplegg for arbeidet med strategisk. Programmene og staben arbeidet med å utforme de 3 v-er (visjon, verdier, virksomhetsidé) i tiden frem til avdelingsseminaret, som ble arrangert på Åre september. Målet var å bli enige om de 3 v-er på seminaret, men dette viste seg å kreve mer tid. Fagkomitéens oppgave ble utvidet til at komitéen også skulle utarbeide et forslag til ny strategisk plan basert på forslagene fra avdelingsseminaret, programmene og staben. Etter seminaret gikk derfor fagkomitéen gjennom forslagene fra gruppearbeidet på Åre og presenterte resultatene på allmøte 13. oktober. Allmøtedeltagerne ble enige om formulering av de 3 v-er, slik de er presentert i planen.

6 Side 2 av 6 Alle programmene og staben sendte inn forslag til fagkomitéen på mål og strategier for de fire strategiområdene Utdanning, FoU, Samfunnet og Effektiv organisasjon, med utgangspunkt i det som fremkom på Åre. Bidragene fra programmene og staben står med sort skrift i vedlegg 2. Fagkomitéen bearbeidet det som kom inn, der mye var likt. På allmøte 24. november ble komitéens sluttforslag presentert ved siden av alle bidragene fra programmene og staben. Deltagerne på allmøtet sa sin mening om forslagene. I vedlegg 2 er fagkomitéens forslag skrevet med blå skrift, og allmøtets kommentarer er skrevet med rød skrift. Fagkomitéen berømmes for all den entusiasme og energi de har lagt i arbeidet med ny strategisk plan. Til slutt hadde ledergruppen et heldagsseminar. Ledergruppens forslag til ny strategisk plan fremgår på de neste sidene. Strukturen i dokumentet er gitt av Departementet og HiST. Den nye strategiske planen skal gjelde hele AFT. Ved valg mellom flere formuleringer ble formuleringer som gjelder HiST-nivå derfor tatt ut. Det samme gjelder formuleringer som er programspesifikke. Når avdelingsstyret har vedtatt AFTs strategiske plan, begynner arbeidet med mer detaljerte planer for det nærmeste året, for både AFT og for programmene. Da kan de programspesifikke målene og strategiene benyttes. Forslag til ny strategisk plan for AFT Nedenfor står forslag til strategisk plan for AFT Venstre kolonne inneholder mål som er satt av Departementet (nummerert med KD) og av HiST (nummerert med HiST). Ved noen anledninger er definisjoner eller begreper forklart i fotnoter. Visjon: Teknologi for framtida Verdier: Engasjert Samarbeidsdyktig Skapende (ESS) Virksomhetsidé: AFT skal: utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping bidra til nyskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor ha et godt arbeidsmiljø som fremmer høy faglig og pedagogisk kvalitet

7 Side 3 av 6 Strategiområde Utdanning Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Ref Virksomhetsmål (KD) KD-U1.1.: Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov Høgskolene skal tilby utdanning av høy kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer Strategier (AFT) Delmål (AFT) AFT skal: 1. Til enhver tid gis det undervisning i oppdatert kunnskap med egnede undervisningsmetoder 2. Minst 2 primærsøkere pr. studieplass 1a) Tilby forskningsbasert undervisning 1 1b) Innhente faglig innspill fra offentlig og privat sektor 2. Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak KD-U1.2: Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 3. Ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning uten å senke kvaliteten, sammenlignet med tilsvarende nasjonale utdanninger 4. Økt faglig samarbeid på tvers av programmer 3. Benytte benchmarking 2 og alle studie- og emneevalueringer i forbedringsarbeidet 4a) Etablere faggrupper på tvers av programmene i tema som flere programmer underviser i. 4b) Ha minimum 5 bacheloroppgaver pr år på tvers av programmene KD-U1.3: Høgskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. 5. Økt internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og minst samme antall skal komme inn Minst 15 fagtilsatte pr. år reiser ut og 10 kommer inn 5a) Arbeide aktivt for forpliktende og funksjonelle avtaler med utenlandske universitet/høgskoler 5b) Øke antall emner (minimum 10 sp) på engelsk 1 HiSTs definisjon på forskningsbasert undervisning (Strategisk plan ): HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk 2 Benchmarking is a process inside an organization with the aim to improve its performance by learning about good practices for primary and/or support processes through looking at those processes in other, better-performing organizations, building on evaluation of relevant performances (if possible through measurement of Key Performance Indicators) in own and others organizations. Fra Benchmarking in European Higher Education Prosjekt finansiert av EU under bl.a. European Centre for Strategic Management of Universities

8 Side 4 av 6 Strategiområde FoU Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Ref Virksomhetsmål (KD) Høgskolene skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping Delmål (AFT) Strategier (AFT) AFT skal: KD-FoU2.1: De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. 1. FoU skal i snitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig ansatte satsningsområder på avdelingsnivå 3. Totalt 20 publikasjonspoeng 3 i a) Ha flere bacheloroppgaver som inngår i FoUprosjekt 1b) Legge til rette for perioder med sammenhengende FoU-tid 2a) Prioritere satsningsområdene ved fordeling av ressurser 2b) Ha satsningsområder som skal søke prosjekter som gir økonomisk uttelling 3a) Ha forsknings- og utviklingsaktivitet som alle skal resultere i publisering 3b) Legge vekt på publisering og planer om publisering ved tildeling av interne FoU-ressurser 3 KDs kategorier for Nivå 1 og Nivå 2. Registreres i ForskDok Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Internasjonal (A11), Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Nasjonalt (A15), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig antologi (A22), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig serie (A25), eller Bok Vitenskapelig monografi (B11).

9 Side 5 av 6 Strategiområde Samfunnet Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Høgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Bidra til nyskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor Ref Virksomhetsmål (KD) HiST-S3.1: Høgskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU- virksomheten. Delmål (AFT) årlige bidrag 4 på nasjonale og internasjonale konferanser eller fagmøter/-messer og som populærvitenskapelige foredrag, og minimum 3 per program Strategier (AFT) AFT skal: 1a) For deltagelse på konferanser og seminarer normalt forutsette eget bidrag 1b) Legge til rette med ressurser for at ansatte skal kunne bidra på konferanser og faglige seminarer KD-S3.2: Høgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping % økning i antall EVU-tilbud, 20 % økning i antall deltakere. Alle program skal delta nye forretningsidéer pr år 2a) Opprettholde systematisk kontakt med privat og offentlig næringsliv for å kunne være i forkant av samarbeidspartnernes behov for EVU 2b) Gi flere ansatte undervisning på EVU 3a) La innovasjon inngå som tema i alle studier 3b) Være aktiv innen FORNY HiST HiST-S3.3: HiST skal øke fokuset både på forskerrettet og brukerrettet forskningsformidling så HiST blir mer synlig for samfunns- og næringsliv 4. Minst 60 artikler i fagtidsskrift eller massemedia, minimum 4 pr år pr program. Bacheloroppgavene skal være basis for enkelte av disse. 5 4a) Ha bacheloroppgave som inneholder en artikkel 4b) Være aktiv og tilgjengelig i samfunnsdebatten 4 Registreres under ForskDok-kategori Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + Internasjonal konferanse (D13), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + Internasjonal konferanse (D16), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseposter + Internasjonal konferanse (D19), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + Nasjonal konferanse (D23), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + Nasjonal konferanse (D26), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseposter + Nasjonal konferanse (D29), Konferansebidrag/faglig presentasjon Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse (D33), og Konferansebidrag/faglig presentasjon Populærvitenskapelig foredrag (D41). D33 og D41 måles i Måltavla av HiST. 5 Registreres under ForskDok kategori Tidsskriftspublikasjon Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift (A17) og Tidsskriftspublikasjon Artikkel i fag-/bransjetidsskrift (A18), Tidsskriftspublikasjon Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift (A41), Mediebidrag Kronikk i dags-/ukepresse (A42), og Mediebidrag Deltagelse i radio/tv-program (X15)

10 Side 6 av 6 Strategiområde Effektiv organisasjon Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammene av disponible ressurser HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Ha et godt arbeidsmiljø som fremmer høy faglig og pedagogisk kvalitet Ref Virksomhetsmål (KD) KD-EO4.1. Høgskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Delmål (AFT) 1. Studieporteføljen skal ha faglig og økonomisk bæreevne Strategier (AFT) AFT skal: 1a) Følge opp, omstrukturere eller legge ned studier med svak bæreevne over tid 1b) Vurdere behovet for nye studier fortløpende KD-EO4.2. Høgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv KD-EO4.3. Høgskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonenes strategiske prioriteringer % av de faglig ansatte har førstekompetanse 3. Totalscore på minst 70 (100 topp score) på medarbeidertilfredshet 4. Omsetning på bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på minst 15 % av samlet omsetning. Minimum 15 % mindreforbruk på BAkurs. Minimum 20 % overskudd på OA 5. Effektiv utnyttelse av alle personalressurser 2. Tilrettelegge for kompetanseheving og rekruttering av førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor 3a) Fremme positiv omgangstone og positiv omtale av kolleger og arbeidsplass 3b) Ha på dagsorden tema som omhandler etikk, arbeidsmiljø og samarbeidsklima ved alle enheter 4a) Øke omfanget av formalisert og aktivt samarbeid med privat og offentlig sektor 4b) Ha budsjettmessig kvalitetssikring av BOAaktiviteter ved studieleder og dekan 5a) Ha mindre enn 5 % udisponert tid ved starten av studieåret ved alle enheter 5b) Opprette system som gjør det mulig for studieledere og dekan å ha oversikt over hva som finnes av ledig kapasitet og kompetanse på avdelingen

11 STRATEGISK PLAN Vedtatt av Høgskolestyret I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé HiST skal gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Tyngdepunktet av aktivitetene er knyttet til bachelorutdanningene. HiST skal bidra til å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse. Med disse hovedområdene bidrar HiST til å videreutvikle velferdssamfunnet. HiST skal prioritere forsknings og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. HiST skal ha et utbredt samarbeid med andre læresteder om faglig arbeidsdeling, konsentrasjon og profilering. Samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende. III Verdigrunnlag Virksomheten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er forankret i akademiske og humanistiske idealer med fokus på kvalitet, likeverd og samarbeid. Disse verdiene skal prege alle møter med studenter, tilsatte og samarbeidspartnere. KJERNEAKTIVITETENE IV Utdanning Strategiske mål HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet.

12 2 Resultatmål 1 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråk- og tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E-læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap Minimum 3 primærsøkere per studieplass. Opprettholde godt læringsmiljø, høy studenttilfredshet og høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan. 50 nye studiepoeng pr. egenfinansiert student. 85 % kandidatproduksjon. Strategier HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk øke studenttallet ha tett faglig samvirke med privat og offentlig sektor, og med læresteder regionalt, nasjonalt og internasjonalt utarbeide planer for å heve kompetansen innen IKT blant tilsatte og studenter ha tilbud om minst ett semesters undervisning på engelsk innen hovedområdene helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse ha faglig samarbeid og gi fagtilbud på tvers av utdanningsprogrammer styrke interkulturell kompetanse i utdanninger der dette er relevant tydeliggjøre læringsmål og la disse styre arbeids og vurderingsformer i alle studier revidere kvalitetssystemet på basis av høgskolens mål og strategier, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs kriteriegrunnlag for systemevaluering. V Forsknings og utviklingsarbeid Strategiske mål HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Resultatmål Forskerutdanning: 1 i drift innen økonomisk styring og 1 under etablering i Utdanningsvitenskap, og 2 under oppbygging. Publikasjonspoeng: på nivå med sammenlignbare læresteder. Tildelinger fra Norges Forskningsråd: 15 millioner årlig i løpet av planperioden. 1 Kursiverte mastergrader: i drift/er etablert.

13 3 Strategier HiST skal styrke deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk/klynger bidra i utviklingen av Forskerskolen innen økonomistyring ha 4-8 satsningsområder basert på resultatmål og forutsigbare evalueringskriterier tildele FoU-ressurser til fagmiljøene ut fra prosjektkvalitet, nettverksamarbeid, gjennomføringsevne, publiseringsmål, og muligheter for ekstern finansiering bruke minimum 25 % i snitt av tidsressursen til FoU innen hvert hovedområde, og minst 30 % dersom høgskolens finansiering styrkes betydelig tidlig i planperioden ha insentiver rettet direkte mot medarbeidere og fagmiljøer involvere studentene i fagmiljøenes forskning. VI Samfunn og arbeidsliv Strategiske mål HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Resultatmål Eksterne inntekter: 10 % av årlige budsjett, med positivt dekningsbidrag. Landets ledende tilbyder av nettbaserte emner. Et økende antall studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor. Strategier HiST skal styrke det regionale samspillet om framtidig kompetansebehov, utdanningstiltak og praksisopplegg, og forsknings og utviklingsprosjekter bidra til å styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i primær- og spesialisthelsetjenesten bidra til å styrke samhandlingen mellom økonomimiljøene i Trondheim fremme adgangen til studentprosjekter i arbeidsliv, og gi tilbud om innovasjon og regional utvikling som tema for alle studenter skaffe midler fra regionale forskningsfond og tilsvarende hovedsatsinger i samarbeid med kompletterende kompetansemiljøer stimulere studenter og medarbeidere til å delta i den offentlige debatten VII RESSURSER Strategiske mål HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten.

14 4 HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Resultatmål Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare, statlige høgskoler. Andelen professorer/dosenter: på nivå med sammenlignbare læresteder. Andelen medarbeidere med førstekompetanse: 40 %. Økende medarbeidertilfredshet. Konkurransedyktige arbeidsvilkår. Strategier Høgskolen skal prioritere arbeidet med å få en sunn økonomi ha en fagportefølje, avdelingsstruktur og en lokalisering som støtter opp under HiST sine mål tilby systematisk opplæring og kompetanseutvikling for alle kategorier medarbeidere kontinuerlig videreutvikle og forbedre administrative tjenester etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver bidra til god studentvelferd i samarbeid med aktuelle aktører i Trondheim være endringsdyktig og under kontinuerlig utvikling. *****

15 Arkiv: 2009/3222 Sak 30/09 Ny strategisk plan for AFT Vedlegg 2: Alle bidrag til AFTs strategiske plan Avdeling for teknologi Strategisk plan Alle innspill 1. Innspill til allmøtet om Visjon, Verdier og Virksomhetsidé 2. Alle innspill til allmøtet om Delmål og strategier a. Programmenes innspill (sort skrift) b. Fagkomitéens oppsummering og innspill (blå skrift) c. Kommentarer og innspill fra allmøtet (rød skrift)

16 Side 2 av 16 Visjon: Fagkomiteens forslag: Teknologi for framtida Visjon Verdier Virksomhetsidé Til allmøtet Flertallet av gruppene har foreslått dette utsagnet i en eller annen form Visjonen bør være en naturlig videreføring / presisering av HiSTs overordnede visjon: Fremtidsrettet profesjonsutdanning Visjonen har ett utsagn som er lett å huske Oppsummering fra Åre: 9 grupper hadde forslag om 2-delt visjon. Uttrykk som gikk igjen i de 2-delte forslagene: Teknologi for framtida 7 grupper Teknologiutdanning for framtida Teknologisk kunnskap for framtida Teknologisk kompetanse for framtida (3) Teknologi for framtida (2) Refleksjon i praksis 3 grupper Profesjon og vitenskap 3 grupper Framtidsretta profesjonsutdanning 2 grupper Nasjonalt ledende, internasjonalt orientert 1 gruppe 5 grupper hadde forslag om bare ett utsagn som visjon. Forslagene var: Grensesprengende teknologiutdanning 4 grupper Alltid bedre 1 gruppe Verdier: Fagkomiteens forslag: ESS engasjert, samarbeidsdyktig og skapende Flertallet av gruppene har foreslått verdiene Beholder verdi-forkortelsen som gamle AFT har hatt i 5 år. Ingen grunn til å skifte, særlig da flere av de ansatte ved AMMT kan tilslutte seg verdiene (jfr. de innsendte forslagene i forkant av Åreseminaret og gruppearbeidene på Åre) Oppsummering fra Åre: Følgende verdier er forslått av flere grupper: Skapende 9 grupper Samarbeidsdyktig 8 grupper Engasjert 5 grupper Entusiastisk 5 grupper Ambisiøs 2 grupper Brobyggende 2 grupper Motiverende 2 grupper Følgende verdier er foreslått av bare en gruppe: Fremtidsrettet, troverdig, åpenhet, etisk, dristig, formidlingsglede, kreativ, mulighetsorientert

17 Side 3 av 16 Virksomhetsidé: Fagkomiteens forslag AFT skal: utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer. drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping bidra til verdiskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor ha et godt arbeidsmiljø med høy faglig og pedagogisk kvalitet Oppsummering fra Åre: Etter gruppearbeid og plenumsdiskusjon på Åreseminaret står det igjen følgende forslag Utdanning: AFT skal: Utdanne teknologer med den kunnskap samfunnet trenger. Utdanne samarbeidsdyktige, reflekterte teknologer som evner å møte/med forståelse for fremtidens utfordringer. Utdanne teknologer med kunnskaper og ferdigheter med forståelse for fremtidens utfordringer. FoU: AFT skal: drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og verdiskapning. Samfunnet: AFT skal : bidra til nyskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor Effektiv organisasjon: AFT skal: Ha et miljø med høy faglig og pedagogisk kvalitet, entusiasme, respekt og samarbeid Være attraktiv for studenter, samarbeidspartnere, og ansatte og arbeidssøkende Føringer for videre arbeid: Det er ønskelig å ha en virksomhetsidé med et punkt for hvert strategiområde, slik som brukt i HiSTs måltavle.

18 Side 4 av 16 Strategiområde Utdanning Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Ref Virksomhetsmål (KD) KD-U1.1.: Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov Høgskolene skal tilby utdanning av høy kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. AFT skal utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer Delmål (AFT) 1. AFT skal til enhver tid gi undervisning i oppdatert kunnskap 1. AFT skal til enhver tid gi undervisning i oppdatert kunnskap med moderne undervisningsmetoder. 1. AFT skal til enhver tid gi undervisning i oppdatert kunnskap med egnede undervisningsmetoder. 1. AFT skal til enhver tid med moderne undervisningsmetoder formidle oppdatert kunnskap. 1. AFTs undervisning i grunnfagene skal ha god pedagogisk tilrettelegging som gir høy score på evaluering 1. AFT skal ha formålstjenelige undervisningsmetoder Strategier (AFT) AFT skal: 1.a) Tilby opplæring i nyere elektroniske pedagogiske hjelpemidler 1.a) Moderne undervisningsmetoder, som for eksempel itunes U og web 2.0, skal tas aktivt i bruk på hele avdelingen 1.a) Alternative undervisningsmetoder testes ut (forskningsbasert, praksisrelatert, formidlingsrelatert: YouTube, itunes etc) 1.b) Tilby forskningsbasert undervisning 1.b) Gi studentene kunnskap om nyere forskning, enten fra egen erfaring eller andres, og involvere studentene i forskningsarbeidet. 1.c) Ha klare detaljerte læringsutbyttebeskrivelser i alle emner (jf. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning). 1.c) Ha klare beskrivelser av læringsutbytte i alle emner (jfr. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning). 1.d) Tilstrebe et nært samarbeid med praksisfeltet og andre aktører fra næringsliv og forskningsfeltet 1.e) Sette av tid til faglig oppdatering. 1.e) Fagtilsatte skal etter avtale med studieleder gis tidsressurs til å utvikle pedagogiske virkemidler for undervisning i grunnfagene 1.e) Hensiktsmessig emneintegrasjon, vurdere nye hjelpemidler for undervisningsmetodene 1.e) Legge til rette for dynamisk endring av undervisning 1. AFT skal til enhver tid gi undervisning i oppdatert kunnskap med egnede undervisningsmetoder studietilbud i samarbeid med andre institusjoner 1a) Tilby forskningsbasert undervisning 1 1b) Innhente faglig innspill fra offentlig og privat sektor 1c) AFT skal legge til rette for kontinuerlig oppdatering av undervisningsinnhold og undervisningsmetoder 1d) Etikk skal være tema i alle bachelorutdanningene 2.a) Øke andel nettstudier 2.b) Tilby bolkundervisning 1 HiSTs definisjon på forskningsbasert undervisning (Strategisk plan ): HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk

19 Side 5 av 16 KD-U1.2: Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 3. Hvert program skal ha minst 3 primærsøkere pr. studieplass 3. AFT skal ha minst 3 primærsøkere pr. studieplass. Alle program skal ha minst 2 primærsøkere pr. studieplass. 3 AFT skal vise til en økt søknad 2. AFT skal ha minst 2 primærsøkere pr. studieplass 4. AFTs undervisning i profesjonsfagene skal være forsknings- og erfaringsbasert på en måte som gjenspeiles i prosjekt og bacheloroppgaver 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning, sammenlignet med tilsvarende utdanninger 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon og studentgjennomstrømning sammenlignet med andre tilsvarende utdanninger ved høgskoler i landet. 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med andre teknologiutdanninger ved høgskoler i landet. 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon av høy kvalitet og gjennomstrømning sammenlignet med andre teknologiutdanninger ved høgskoler i landet. 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med andre teknologiutdanninger ved høgskoler i landet. Hvert program skal ha minst 3 primærsøkere pr. studieplass. 5. AFT skal være ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med andre teknologiutdanninger ved høgskoler i landet. Innholdet i utdanningen skal være av minst like høy vanskelighetsgrad som i dag. 3. AFT skal, uten å senke kvaliteten, være ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning, sammenlignet med tilsvarende nasjonale utdanninger 3.a) Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak for å oppnå høy søknad til alle studier. 3.b) Bruke studentene aktivt i markedsføring av utdanningene 3.c) Formidling av inntaksundersøkelsen til alle 3.d) Videregående skole i samarbeide med næringslivet 2a) Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak 4.a) Fagtilsatte skal etter avtale med studieleder gis tidsressurs til å innarbeide FoU-resultater og profesjonserfaring i undervisningen 4.b) Studentene skal involveres i programmets FoU-arbeid gjennom undervisningen, f.eks. i bacheloroppgaver. 4.c) Etablere etikk som tema i alle bachelorutdanningene 5.a) Alle evalueringer av studiene og emnene skal føre til merkbare forbedringstiltak. 5.a) Evalueringer av studiene og emnene skal tas seriøst og om nødvendig føre til forbedringstiltak. 5.a) Alle evalueringer av studiene og emnene brukes som grunnlag for eventuelle forbedringstiltak 5.a) Alle studier og emner skal være gjenstand for jevnlig evaluering med formål å foreta forbedringstiltak som høyner studiekvaliteten. 5.a) Alle evalueringer av studiene og emnene skal gjennomføres og dokumenteres i henhold til kvalitetssystemet 5.a) Inkludere alle studie- og emneevalueringer i forbedringsarbeidet 5.b) Øke faglig samarbeid på tvers av programmer og avdelinger 5.c) Tilby relevante etter- og videreutdanningskurs 5.d) Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak for å oppnå høy søknad til alle studier. 5.e) Sette av midler til vikarordninger for å sikre et kontinuerlig undervisningstilbud for studentene. 5.f) Gjennomføre benchmarking mot andre ingeniørutdanninger for å vurdere nivået på emneinnholdet. 3a) Benytte benchmarking 2 og alle studie- og emneevalueringer i forbedringsarbeidet. 2 Benchmarking is a process inside an organization with the aim to improve its performance by learning about good practices for primary and/or support processes through looking at those processes in other, better-performing organizations, building on evaluation of relevant performances (if possible through measurement of Key Performance Indicators) in own and others organizations. Fra Benchmarking in European Higher Education Prosjekt finansiert av EU under bl.a. European Centre for Strategic Management of Universities

20 Side 6 av 16 6.a) Integreres i de tekniske emnene på IU og MAT, og følge rammeplanen på BIO og RAD 6. Etablere etikk som tema i alle bachelorutdanningene 7. AFT skal øke faglig samarbeid på tvers av programmer og avdelinger 7. Øke faglig samarbeid på tvers av programmer og avdelinger. a) Det skal være integrering av tekniske emner i alle grunnlagsemner. b) det skal være minst 5 bacheloroppgaver i året på tvers av programmene 4. AFT skal øke faglig samarbeid på tvers av programmer og avdelinger 4. AFT skal øke faglig samarbeid på tvers av programmer 8. AFT skal ha interne 5-års planer for faglig vurdering av undervisnings- og vurderingsformer 6.b) Benytte intern faglig kompetanse 6.b) Benytte intern og ekstern faglig kompetanse 6.c) Etikk løftes frem som tema blant ansatte og studenter 6.d) Revidere studiene 6.e) Forberede ingeniøren som leder 6.f) Tilrettelegge for at etikk tas inn som et tema i et grunnlags- /fellesemne 7.a) Etablere faggrupper på tvers av programmene i emner som flere programmer underviser i. 7. b) Det skal gjennomføres samarbeidsmøter med den hensikt å integrere temaer fra de tekniske emnene inn i grunnlagsemnene 7.c) Alle program bør levere minst to forslag til realfagsprosjektet på forkurset. 4a) Etablere faggrupper på tvers av programmene i emner som flere programmer underviser i. 4b) Etablere system for kontinuerlig oppdatering av integrerte tema mellom de tekniske emnene og grunnlagsemnene 4c) Det skal være minimum 5 bacheloroppgaver pr år på tvers av programmene 8.a) Ha klare detaljerte læringsutbyttebeskrivelser i alle emner (jfr. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning). 8.b) Målrettet utveksling av slik erfaring mellom programmer og innhenting av ny kompetanse på området

21 Side 7 av Økt internasjonal utveksling. Minst 10 fagtilsatte reiser ut og 10 inn. Minst 40 studenter reiser ut og 50 kommer inn. KD-U1.3: Høgskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. 9. AFT skal øke internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene reiser ut og 5 % kommer inn og minst 5 fagtilsatte pr. år reiser ut og 5 inn. 9. Økt internasjonal utveksling. 10 % av studentene reiser ut og 5 % kommer inn og minst 5 fagtilsatte pr. år reiser ut og 5 inn. 5. AFT skal øke internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og 10 % av kullstørrelsen ved AFT skal komme inn. Minst 10 fagtilsatte pr. år reiser ut og like mange kommer inn. 5. AFT skal øke internasjonalt samarbeid og utveksling. 5 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og 5 % av kullstørrelsen ved AFT skal komme inn. Minst 10 fagtilsatte pr. år reiser ut og like mange kommer inn. 5. AFT skal øke internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og tilsvarende antall skal komme inn. Minst 10 fagtilsatte pr. år reiser ut og like mange kommer inn. 9.a) Etablere flere og aktive utvekslingsavtaler med utenlandske universitet/høgskoler 9.a) Arbeide for å få etablert flere utvekslingsavtaler med andre universitet/høgskoler slik at utveksling praktisk lar seg gjøre i henhold til fagplaner og språk 9.a) Opprette forpliktende avtaler med andre høgskoler om gjensidig utveksling av studenter og lærere 9.a) Arbeide aktivt for funksjonelle utvekslingsavtaler med andre universitet/høgskoler 9.b) Arbeide aktivt for å stimulere til faglig samarbeid på tvers av landegrenser. 9.c) Benchmarke vår fagportefølje mot tilsvarende hos aktuelle samarbeidsinstitusjoner. 9.d) Øke antall emner (minimum 10 sp) på engelsk 9.e) Systematisere og forbedre informasjonen om internasjonal utveksling for potensielle søkere, studenter og ansatte. 9.f) Gi god og grundig informasjon til innkommende studenter. 5a) Arbeide aktivt for forpliktende og funksjonelle avtaler med utenlandske universitet/høgskoler 5b) Benchmarking av vår fagportefølje mot aktuelle samarbeidsinstitusjoner. 5c) Øke antall emner (minimum 10 sp) på engelsk 5d) Systematisere og forbedre informasjonen om internasjonal utveksling for potensielle søkere, studenter og ansatte.

22 Side 8 av 16 Strategiområde FoU Sektormål (KD) Høgskolene skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoUresultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. AFT skal drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping Ref Virksomhetsmål (KD) Delmål (AFT) Strategier (AFT) 1.a) Etablere flere FoU-prosjekt der bacheloroppgaver inngår 1.b) Lederne for satsningsområdene skal inkludere flere kolleger, også fra andre program KD-FoU2.1: De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. 1. FoU skal i snitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig ansatte 1. FoU skal i snitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig tilsatte 1. Andelen av årsverk for undervisnings- og forskerstillinger (ekskl. stipendiater) til FoU skal være 25 % i snitt pr program 1. FoU-arbeid skal i gjennomsnitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig ansatte, og resultere i publisering av minst 1 vitenskapelig artikkel pr. program pr. år, halvparten på nivå FoU skal i snitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig ansatte 1.c) Inngå FoU-samarbeid med etablerte forskningsinstitusjoner 1.d) All forskning skal resultere i publisering 1.e) FoU bør normalt utgjøre 50 % av tidsressursen til førstestillinger som er involvert i FoU prosjekter. 1.f) Det må aktivt legges til rette for at utvalgte ansatte tildeles sammenhengende FoU-tid 1.g) Undervisningsmetodikk må tilpasses for å gi rom for FoUtid 1.h) Ansette minst to professor II på hvert program. 1.i) Drive forskningsbasert undervisning 1a) Flere bacheloroppgaver skal inngå i FoU-prosjekt 1b) Det må legges til rette for perioder med sammenhengende FoU-tid 1c) Ansette minimum to professor II på hvert program 1a) Flere bacheloroppgaver skal inngå i FoU-prosjekt 1b) Det må legges til rette for perioder med sammenhengende FoU-tid 1c) Det skal legges til rette for nettverksbygging 1d) FoU skal være selvfinansierende 2. Hvert satsningsområde skal delta i minst 3 nye FoU-søknader hvert år 2. Hvert program skal fokusere på ett satsningsområde 2. Hvert program skal fokusere på minst et satsningsområde og heve kompetansen innen området, samtidig som man tar vare på eksisterende forskningsbredde. 2.a) Etablere FoU-samarbeid med etablerte forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt 2.b) Kompetanseheving på programmene innenfor satsningsområdene 2.c) Satsningsområdene skal ikke stenge for innovasjon og utvikling av andre områder 2.d) Faglig kursvirksomhet innen området. 2.e) Søke stipendiater innen satsningsområdet. 2.f) Samarbeid med andre program i tverrfaglige oppgaver

23 Side 9 av 16 3.a) Satsningsområdene prioriteres ved søknader om midler 3.a) Satsningsområdene prioriteres ved fordeling av midler 3. AFT skal ha 3-5 satsningsområder på avdelingsnivå 3. AFT skal ha 2-3 satsningsområder på avdelingsnivå 2. AFT skal ha 2-3 satsningsområder på avdelingsnivå 2. AFT skal ha 2-5 satsningsområder på avdelingsnivå 4. Hvert program skal ha FoU prosjekt som gjenspeiler fagområdet 4. Hvert program skal til en hver tid være involvert i minst ett FoU prosjekt 4. Hvert program skal være engasjert i minst en ny FoU-søknad hvert år 4. Hvert program skal fokusere på ett satsningsområde og være engasjert i minst en ny FoU-søknad hvert år 3.b) Hvert program skal delta i ett av avdelingens satsningsområder 3.b) Hvert satsningsområde skal involvere flere program. 3.c) AFT skal bistå programmene med å etablere nasjonalt og internasjonalt kontaktnett for forskning 3.d) Ved valg av satsingsområder må det som profilerer AFT best veie tyngst 2a) Satsningsområdene prioriteres ved fordeling av midler 2b) Hvert satsningsområde skal involvere flere program 2c) Inngå FoU-samarbeid med privat/offentlig sektor og/eller etablerte forskningsinstitusjoner 2d) Søke prosjekter som gir økonomisk uttelling 2a) Satsningsområdene prioriteres ved fordeling av ressurser 2b) Hvert satsningsområde skal involvere flere program 2c) Inngå FoU-samarbeid med privat/offentlig sektor og/eller etablerte forskningsinstitusjoner 2d) Alle satsningsområdene skal søke prosjekter som gir økonomisk uttelling 4.a) Kompetanseheving på programmet innenfor fagområdet 4.b) Etablere nasjonalt og internasjonalt kontaktnett for forskning 4.b) Etablere og videreutvikle nasjonalt og internasjonalt kontaktnett for forskning 4.c) Inngå FoU-samarbeid med privat/offentlig sektor og/eller etablerte forskningsinstitusjoner 4.d) Kompetanseheving på programmene innenfor satsningsområdene herunder det å anvende og videreutvikle eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring 4.e) Kurs i søknadsskriving 5.a) All forskning skal resultere i publisering 5.a) All forsknings- og utviklingsaktivitet skal resultere i publisering 5. Totalt antall publikasjonspoeng 20 i AFT skal oppnå?? publikasjonspoeng pr. år 5. Publiseringsaktiviteten skal økes med 50 % 3. AFT skal ha totalt 20 publikasjonspoeng 3 i b) Det legges vekt på tidligere publisering ved tildeling av interne FoU midler 5.c) Kompetansen innenfor FoU ved hvert program skal heves ved publisering av oversiktsartikler (review-artikler) 5.d) Man skal i større grad også bruke gode BO-rapporter som grunnlag for populærvitenskapelig publisering 3a) All forsknings- og utviklingsaktivitet skal resultere i publisering 3b) Det legges vekt på tidligere publisering ved tildeling av interne FoU-midler 3a) All forsknings- og utviklingsaktivitet skal resultere i publisering 3b) Det legges vekt på publisering og planer om publisering ved tildeling av interne FoU-ressurser 3 Registreres i ForskDok-kategori Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Internasjonal (A11), Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Nasjonalt (A15), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig antologi (A22), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig serie (A25), og Bok Vitenskapelig monografi (B11).

24 Side 10 av Etablere en alternativ plattform for tverrfaglighet 6.a) Visualisering av ideer og muligheter rundt arkitektingeniør ingeniørkunst (Architectural engineering). Etablere en prosjektgruppe for tverrfaglighet 7. Søke prosjekter som gir økonomisk uttelling 7.a) Forskningsmidler, EU midler

25 Side 11 av 16 Strategiområde Samfunnet Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Høgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Bidra til nyskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor Ref Virksomhetsmål (KD) Delmål (AFT) Strategier (AFT) KD-S3.1: Høgskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoUvirksomheten. 1. Publisere minst 10 kronikker, artikler eller innlegg i fag-/bransjetidsskrift eller massemedia pr år pr program 2. AFT skal gjennomsnittlig ha 2 bidrag på nasjonale/ internasjonale konferanser eller faglige seminar pr. år pr. program 2. Fem årlige bidrag på nasjonale/ internasjonale konferanser eller faglige seminar 2.?? ( Fem høres lite ut) årlige bidrag på nasjonale/ internasjonale konferanser eller faglige seminar 2. Minst ett årlig bidrag fra hvert program på nasjonale/ internasjonale konferanser eller faglige seminar årlige bidrag på nasjonale/ internasjonale konferanser eller faglige seminar, og minimum 1 per program 1. AFT skal ha 25 årlige bidrag på nasjonale og internasjonale konferanser eller faglige seminar, og minimum 1 per program 1. AFT skal ha 50 årlige bidrag 4 på nasjonale og internasjonale konferanser eller fagmøter/-messer og som populærvitenskapelige foredrag, og minimum 3 per program 1.a) Alle har ansvar for å oppsøke media med aktuelle saker 1.b) Samarbeid student og veileder for å produsere artikler fra flest mulig av bacheloroppgavene 2.a) Deltakelse på, og planlegging av å delta på, konferanser inngår i FoU-tid 2.a) Deltakelse på, og planlegging av å delta på, konferanser skal etter avtale med studieleder inngå i FoU-tid 2.b) Legge til rette med tidsressurs og midler for at ansatte skal kunne bidra på konferanser og faglige seminarer 2.c) Sette av tid innenfor prosjektene for bidrag på konferanser. 1a) Deltagelse på konferanser og seminarer forutsetter et eget bidrag. 1b) Legge til rette med tidsressurs og midler for at ansatte skal kunne bidra på konferanser og faglige seminarer 1a) Deltagelse på konferanser og seminarer forutsetter et eget registrerbart bidrag. 1b) Legge til rette med tidsressurs og midler for at ansatte skal kunne bidra på konferanser og faglige seminarer 1c) Organisering av konferanser 4 Registreres i ForskDok-kategori Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + Internasjonal konferanse (D13), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + Internasjonal konferanse (D16), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseposter + Internasjonal konferanse (D19), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + Nasjonal konferanse (D23), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + Nasjonal konferanse (D26), Konferansebidrag/faglig presentasjon Konferanseposter + Nasjonal konferanse (D29), Konferansebidrag/faglig presentasjon Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse (D33), og Konferansebidrag/faglig presentasjon Populærvitenskapelig foredrag (D41). D33 og D41 måles i Måltavla av HiST.

26 Side 12 av 16 KD-S3.2: Høgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping HiST-S3.3: HiST skal øke fokuset både på forskerrettet og brukerrettet forskningsformidling så HiST blir mer synlig for samfunns- og næringsliv 2. Øke antall EVU-tilbud med 10?% og antall deltakere med 20 %, og alle program skal delta. 2. Øke porteføljen i nett- og samlingsbaserte EVU-tiltak 2. AFT skal øke antall EVU-tilbud med 10 % og antall deltakere med 20 %, og alle program skal delta. 2. I perioden skal AFT øke antall EVU-tilbud med 10 % og antall deltakere med 20 %, og alle program skal delta. 3 Styrking og videreutvikling av universell utforming 3 AFT skal styrke kunnskapen om universell utforming som har til hensikt å øke funksjonaliteten uansett handicap Pkt 3 strykes 4 Hvert program etablerer forum for næringslivskontakt 4. AFT utarbeider avtale med offentlig og privat sektor 5 Etablere samarbeidsforum med andre praksisrelaterte utdanninger nye forretningsidéer pr år 4. Det skal genereres 10 nye forretningsidéer pr år 7. Publisere minst en artikkel i fagtidsskrift pr år pr program 7. Publisere minst en artikkel i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program 7. Publisere minst en artikkel i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program, og involvere studentene i dette der det er mulig. 7. AFT skal gjennomsnittlig publisere minst 2 artikler i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program 5. AFT skal publisere minst én (fem?) artikkel i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program, og involvere studentene i dette der det er mulig. 5. AFT skal publisere minst fem artikler i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program, og involvere studentene i dette der det er mulig AFT skal publisere minst fem artikler i fagtidsskrift eller massemedia pr år pr program, bacheloroppgavene skal være basis for enkelte av disse. 6 [dvs at delmål 6 strykes] 2.a) Øke omfanget av formalisert og aktivt samarbeid med privat og offentlig sektor 2.b) Bruke de regionale klyngene for å etablere nye EVU-tilbud 2.c) Flere ansatte skal undervise på EVU 2.d) AFT skal opprettholde systematisk kontakt med privat og offentlig næringsliv for å kunne være i forkant av samarbeidspartnernes behov for EVU 2a) AFT skal opprettholde systematisk kontakt med privat og offentlig næringsliv for å kunne være i forkant av samarbeidspartnernes behov for EVU 2b) Flere ansatte skal undervise på EVU 3 Inkludere universell utforming i emneplanene innefor relevante fagområder 3 Inkludere universell utforming innenfor relevante fagområder Pkt 3 strykes 4.a) Intensjonsavtaler 4.b) Skal dekke gjesteforelesninger, prosjekt, etterutdanning, hospitering 4.c) Medarbeidere oppfordres til å ta deltidsstillinger 5.a) Intensjonsavtaler 3.a) Innovasjon skal inngå som tema i alle studier 3.b) Aktive innen FORNY HiST 4a) Innovasjon skal inngå som tema i alle studier 4b) Aktive innen FORNY HiST 7.a) Publisering i fagtidsskrift eller massemedia skal inngå i FoU-tiden 7.a) Faglig tilsatte skal etter avtale med studieveileder gis tidsressurs for målrettet arbeid med publisering av artikler i fagtidsskift og massemedia 7.b) Være tilgjengelig for media med innspill til samfunnsdebatten 7.c) Innlede samarbeid med Skrivesenteret på Rotvoll eller lignende institusjoner. 7.d) Være aktiv og mer synlig i samfunnsdebatten 5a) Det gis tidsressurs for målrettet arbeid med publisering av artikler i fagtidsskift og massemedia 5b) Være aktiv og tilgjengelig i samfunnsdebatten [om delmål 6 strykes:] 5a) Det gis tidsressurs for målrettet arbeid med publisering av artikler i fagtidsskift og massemedia 5b) Være aktiv og tilgjengelig i samfunnsdebatten 5c) Veileder skal ta initiativ til samarbeid med student/ studentgrupper for publisering av bacheloroppgavene. 5d) Faglig tilsatte skal etter avtale med studieleder gis tidsressurs for målrettet arbeid med å tilrettelegge bacheloroppgaver for slik publisering 5 Registreres i ForskDok kategori Tidsskriftspublikasjon Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift (A17) og Tidsskriftspublikasjon Artikkel i fag-/bransjetidsskrift (A18) 6 Fotnotene for delmål 5&6 slås også sammen

27 Side 13 av 16 8.a) Veileder skal ta initiativ til samarbeid med student/ studentgrupper for publisering av bacheloroppgavene. 8. Minst 10 % av bachelor prosjektene skal føre til publisering 8. Publisere kronikker, artikler eller innlegg i fagtidsskrift eller massemedia basert på bacheloroppgaver 8.b) Det skal avsettes ressurser og FoU-tid for videreføring av bachelorprosjekt som kan publiseres som fagfellevurderte artikler 8.c) Samarbeid student og veileder for å produsere artikler fra flest mulig av bacheloroppgavene 8.d) Faglig tilsatte skal etter avtale med studieveileder gis tidsressurs for målrettet arbeid med å tilrettelegge bacheloroppgaver for slik publisering 6. AFT skal publisere kronikker, artikler eller innlegg i fagtidsskrift eller massemedia basert på bacheloroppgaver 7 8.e) Være tilgjengelig for media med innspill til samfunnsdebatten 6a) Veileder skal ta initiativ til samarbeid med student/ studentgrupper for publisering av bacheloroppgavene. HiST vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. Det faglige innholdet skal reflektere næringslivets behov og ligge i forkant av utviklingen 6b) Faglig tilsatte skal etter avtale med studieleder gis tidsressurs for målrettet arbeid med å tilrettelegge bacheloroppgaver for slik publisering I nært samarbeid og dialog med offentlig og privat sektor for å avdekke deres framtidige behov 7 Registreres i ForskDok kategorier Tidsskriftspublikasjon Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift (A41), Mediebidrag Kronikk i dags-/ukepresse (A42), og Mediebidrag Deltagelse i radio/tv-program (X15)

28 Side 14 av 16 Strategiområde Effektiv organisasjon Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammene av disponible ressurser HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. AFT skal ha et godt arbeidsmiljø som fremmer høy faglig og pedagogisk kvalitet Ref Virksomhetsmål (KD) Delmål (AFT) Strategier (AFT) KD-EO4.1. Høgskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene 1. Hvert studium/studieretning skal ha faglig og økonomisk bæreevne 1. Hvert studium skal ha faglig og økonomisk bæreevne 1. Hvert studium skal over tid ha faglig og økonomisk bæreevne 1. AFTs totale studieportefølje skal ha faglig og økonomisk bæreevne. 1. Hvert studium skal på lang sikt ha faglig og økonomisk bæreevne 1. AFTs totale studieportefølje skal ha faglig og økonomisk bæreevne. 1.a) Studier med svak bæreevne skal følges opp, omstruktureres eller legges ned 1.a) Studier med svak bæreevne over tid skal følges opp, omstruktureres eller legges ned 1.a) Studier med svak bæreevne skal følges opp med tiltak, omstruktureres eller legges ned 1.a) Studier med svak bæreevne skal følges opp tett og programmet må sette inn ekstra ressurser på markedsføringstiltak. 1a) Studier med svak bæreevne skal følges opp, omstruktureres eller på andre måter styrkes. Nedlegging er siste utvei. 1b) Vurdere behovet for nye studier fortløpende. 1.a) Studier med svak bæreevne over tid skal følges opp, omstruktureres eller legges ned. 1b) Vurdere behovet for nye studier fortløpende. KD-EO4.2. Høgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv 2. Hvert program skal ha minst 3 primærsøkere pr. studieplass 3 60 % av de faglig tilsatte skal ha førstekompetanse (inklusive professorkompetanse) % av de faglig tilsatte skal ha førstekompetanse % av de faglig tilsatte skal ha førstekompetanse 2 Ved AFT skal 60 % av de faglig tilsatte ha førstekompetanse (inklusive professorkompetanse) 2.a) Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak for å oppnå høy søknad til alle studier. 3.a) AFT skal tilrettelegge for kompetanseheving / rekruttering av førstelektor, førsteamanuensis og professor 3.a) AFT skal tilrettelegge for kompetanseheving / rekruttering av både førstelektor og førsteamanuensis 3.a) AFT skal tilrettelegge for kompetanseheving / rekruttering til både førstelektor og førsteamanuensis 3 b Kompetansehevingsstipend etableres. Kan søkes 2g. pr år 2.a) AFT skal tilrettelegge for kompetanseheving / rekruttering av førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor 2 b Kompetansehevingsstipend etableres. Kan søkes 2g. pr år 2 b Kompetansehevingsstipend etableres. Kan søkes 2g. pr år. Samkjøres med FoU-søknadsfrister.

29 Side 15 av 16 4 Medarbeidertilfredshet ved AFT skal ha en totalscore på 70 (100 topp score) 4 Medarbeidertilfredshet ved AFT skal ha en totalscore på minst 70 (100 topp score) 4 Medarbeidertilfredshet ved AFT skal ha en totalscore på minst 75 (100 topp score) 3 Medarbeidertilfredshet ved AFT skal ha en totalscore på minst 70 (100 topp score) 4.a) Fremme positiv omgangstone og positiv omtale av kolleger og arbeidsplass. 4.b) Årlige samlinger på avdelingen og på programmene. 4.b) tverrprogramlige sosial-arrangementer på kveldstid 2 g. pr år 4.c) Vektlegge balansert sammensetning av alder og kjønn ved ansettelser. 4.d) Alle enheter ved AFT skal jevnlig ha på dagsorden tema som omhandler arbeidsmiljø og samarbeidsklima 4.e) AFT skal ta initiativ til etablering av felles etiske retningslinjer for HiST 4.f) Etikk løftes frem som tema blant ansatte og studenter 4.g) Fagsamarbeid og fagdiskusjon innad og på tvers av programmene. 4.h) Styrke samarbeidsinstitusjoner mellom ansatte og ledelse for å sikre ansattes reelle innflytelse. 3.a) Fremme positiv omgangstone og positiv omtale av kolleger og arbeidsplass. 3.b) Alle enheter ved AFT skal ha på dagsorden tema som omhandler arbeidsmiljø og samarbeidsklima 3.c) AFT skal ta initiativ til etablering av felles etiske retningslinjer for HiST 3.a) Fremme positiv omgangstone og positiv omtale av kolleger og arbeidsplass. 3.b) Alle enheter ved AFT skal ha på dagsorden tema som omhandler arbeidsmiljø og samarbeidsklima 5. Alle fagtilsatte skal ha formell pedagogisk kompetanse 5. Alle fagtilsatte skal ha formell pedagogisk kompetanse, og til enhver tid ha kjennskap til ny pedagogikk 5. Alle fagtilsatte skal ha formell praktisk pedagogisk kompetanse 5. Alle nye fagtilsatte skal ha formell pedagogisk kompetanse 4. AFT skal tilrettelegge for pedagogisk kompetanseheving 4.a) Faglig ansatte skal gis mulighet for formell pedagogisk utdanning 4.a) Sette av tid som gjør det mulig for den enkelte å ta kurs i høgskole-/ ingeniørpedagogikk. 4.b) AFT skal ha et formelt forum for ny pedagogikk 4.c) Praktisk ped. kurs på 5 stp tilbys, 2 dager kurs + egenarbeid i egen undervisning 4.c) Det tilbys kurs for alle fagtilsatte innen ingeniørdidaktikk 4.d) Gi tilbud til ansatte med formell pedagogisk utdanning: Sette av tid til faglig-pedagogisk utvikling. 4.e) Utvikle og styrke ordninger med kollegaveiledning. 4.a) AFT skal ha et formelt forum for ny pedagogikk / pedagogisk utvikling 5. Alle faglig nyansatte skal innen 3 år ha tilegnet seg formell pedagogisk utdanning 5. Alle faglig ansatte skal innen 2015 ha fått mulighet til å tilegne seg formell pedagogisk utdanning 5.a) Sette av tid som gjør det mulig for den enkelte å ta kurs i høgskolepedagogikk. 6. Arbeidsbelastningsmodellen og målene uttrykt i strategisk plan skal gjennomgås årlig for å se om målene er gjennomførbare 6a) Avvik i arbeidsplaner fra semester til semester skal dokumenteres KD-EO4.3. Høgskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonenes strategiske prioriteringer 7. AFT skal ha en omsetning på bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på minst 10 % av samlet omsetning 7. Omsetning BOA på minst 10 % av samlet omsetning på AFT (BOA: Bidrags- og Oppdragsfinansiert Aktivitet) 7. Omsetning BOA på minst 15 % av samlet omsetning på AFT 6. AFT skal ha en omsetning på bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på minst 10 % av samlet omsetning 6. AFT skal ha en omsetning på bidrags- og 7.a) Øke omfanget av formalisert og aktivt samarbeid med privat og offentlig sektor 7.b) Etablere flere BOA-prosjekt der bacheloroppgaver inngår 7.c) Etablere FoU-samarbeid med etablerte forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt 7.d) All oppdragsfinansiert aktivitet (OA) skal budsjetteres med overskudd på minimum 5 % 7.d) All oppdragsfinansiert aktivitet (OA) skal budsjetteres med overskudd på minimum 10 % 7.e) Utvikle mekanismer som gjør det attraktivt for ansatte å delta i BOA-aktivitet 7.f) AFT skal legg til rette med ressurser for forprosjekter som vil øke BOA-aktiviteten 6.a) Øke omfanget av formalisert og aktivt samarbeid med privat og offentlig sektor

30 Side 16 av 16 oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på minst 20 % av samlet omsetning 8. All BOA oppdrag og kurs skal gå med overskudd i gjennomsnitt med 20 %. 9. AFT skal etablere en miljøhandlingsplan 7. AFT skal etablere en miljøhandlingsplan Pkt 7 strykes 10. Størrelsen på administrasjonen skal optimaliseres slik at den er så liten som mulig. Den skal ikke være større enn i dag. 11. Ingen program skal ha mer enn 5 % disponibel tid ved starten av studieåret. 12. AFT skal sørge for en effektiv administrativ støtte til programmene 8. AFT skal sørge for en effektiv administrativ støtte til programmene Pkt 8 strykes 6.b) All oppdragsfinansiert aktivitet (OA) skal budsjetteres med overskudd på minimum 5 % 6.c) Utvikle mekanismer som gjør det attraktivt for ansatte å delta i BOA-aktivitet 6.a) Øke omfanget av formalisert og aktivt samarbeid med privat og offentlig sektor 6.b) All oppdragsfinansiert aktivitet (OA) skal budsjetteres med overskudd på minimum 15 % 6.c) Utvikle mekanismer som gjør det attraktivt for ansatte å delta i BOA-aktivitet 8.a) All oppdragsfinansiert aktivitet (OA) skal gå med minimum 20 % budsjettert overskudd 8.b) Bidragsfinansierte kurs (BA) skal ha et budsjettert mindreforbruk på minimum 15 % 9.a) Bruke Bygg for framtida - Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren som bakgrunn 7.a) Bruke Bygg for framtida - Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren som bakgrunn Pkt 7 strykes 10.a) Ledergruppen gjennomgår arbeidsoppgavene til dekanstaben og kommer med anbefalinger på hvilke arbeidsoppgaver som er nødvendige og hvilke som er mindre viktige. 11.a) Studieleder iverksetter tiltak i samarbeid med dekan og økonomiansvarlig. 11.b) Stillingsstopp (for faste ansettelser) innføres. 11.c) Det opprettes systemer som gjør det mulig for studieledere å ha oversikt over hva som finnes av ledig kapasitet på avdelingen. 12.a) Effektive rutiner som avlaster programmene 8.a) Etablere effektive rutiner som avlaster programmene Pkt 8 strykes

31 Arkivnr: 2009/3222 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 31/09 Budsjettfordeling 2010 Vedlegg: 1. Notat Budsjettfordeling AFT Tabeller beregning 9. Oversikt budsjettmodell Forslag til vedtak: Det fremmes følgende forslag til vedtak i saken: AFTs budsjettildeling for 2010 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,3 % Ramme Dekanstab (RD) ,9 % Ramme Felleskostnader (FK) ,8 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,7 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,4 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 % Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2010: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT felles Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Dekanstab (ADM) Sum budsjett AFT

32 Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen (eks. stipendiatmidler, investeringsmidler og FoU-midler) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet. 2

33 Vedlegg 1 BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2010 Innhold 1. Bevilgning fra HiST til AFT Felleskostnader (FK) Særskilte tildelinger (ST) Ramme dekanstab (RD) Ramme Program (RP) Programmenes samlede andel Undervisningskomponenten (70 %) FoU-komponenten (25 %) Kurs/EVU - BOA (5 %) Støttebevilgning (SB) Reserve (R) og Vekstbegrensning Oppsummering...28 Side 1 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

34 Vedlegg 1 1. Bevilgning fra HiST til AFT Den foreslåtte bevilgningen til AFT, fordelt etter HiSTs budsjettmodell, er på kr Dette er en sammenslåing av gamle AFT og AMMTs bevilgninger, justert for endringer fra foregående års tildeling. Merk at åpningstildeling det ene året vil avvike fra tildeling foregående år fordi forskningskomponenten trekkes helt ut av modellen, før ny tildeling foretas. Videre skjer det permanente budsjettendringer i løpet av budsjettåret, som gjør at åpningstildelingen vil være endret ved neste budsjettfordeling. Oppsett over tildelingen er vist i tabell 1.1 nedenfor, og kommentert nedenfor Tabell 1.1 Budsjettildeling AFT fra HiST Budsjettendring 1. Åpningstildeling 2010 (AFT og AMMT samlet) Undervisningskomponenten: - Endring studiepoengsproduksjon Utveksling studenter (endring) Forskningskomponenten: Endring studieplasser: Justering av basistildeling tildeling av studieplasser Kompensasjon for lønnsvekst Intern omfordeling studieplasser: Styrking av basistildeling Overføring av lønnskostnader fra AFT til HA Tildeling Tall i = Tildelinger i budsjett, - = Uttrekk fra budsjett Tilsvarende prisjusterte tildeling for 2009 ville vært kr Dette gir en reell økning på kr (1,2 %) ifht. budsjettildeling for Det er da lagt til grunn en prisendring på ca 3,6 % 1. Det er kun tildelingene i 2010-budsjettet som er kommentert nedenfor. Undervisningskomponenten Undervisningskomponenten består av bevilgningsendring som flg. av økning i avlagte studiepoeng ved AFT og utveksling av studenter. For undervisningskomponenten, det endring i tildeling som beregnes fra år til år. Det er studiepoengsproduksjonen i 2008 som danner grunnlaget for tildelte midler i Det er en nedgang i studiepoengsproduksjonen på kr i 2010-budsjettet for HiST samlet. ALT og AHS har den største nedgangen med hhv. kr og kr AFT og TØH er de avdelingene som har en økning i sin studiepoengsproduksjon,- AFT med kr 1 Er beregnet slik: Lønn utgjør ca 85 % av AFTs budsjett. Forventet lønnsøkning er 4,0 %, jfr. nasjonalbudsjettet. Varer- og tjenester utgjør ca 15 % av budsjettet. KPI hentes fra SSB, og utgjør 1,2 % for perioden Side 2 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

35 Vedlegg og TØH med kr AITeL og ASP har mindre nedganger i sine tildelinger her. Ut over dette fikk AFT tildelt nesten kr mer for utveksling av studenter enn i Økningen ligger på gamle AMMT. HiST har imidlertid fått redusert sin tildelingen med kr som følge av nedgang i den totale utvekslingen. Forskningskomponenten Forskningskomponenten er satt sammen av faktorene førstestillinger (0,3), publiseringspoeng (0,3), inntekter fra NFR (0,2) og inntekter fra EU (0,2). Vekting i ( ). Midler gis hvert år, og trekkes i sin helhet ut før beregning av neste års budsjett. I 2010-budsjettet ligger kr i potten til fordeling på avdelingene. Dette er kr mindre enn i AFT får kr av denne i 2010, noe som er en nedgang på kr fra året før. AFTs nedgang er likevel ca 3 prosentpoeng mindre enn HiSTs. Endring av studieplasser Det ligger nå inne helårsvirkning av AFTs 22 nye studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett Totalt beregnet til kr i basisbevilgning. Ved HiST fordeles basisbevilgning til nye studieplasser med 60 % til avdeling og 40 % til HA til dekning av felles kostnader. Kompensasjon for lønnsvekst 60 % av HiSTs samlede kompensasjon for lønns- og prisvekst, er fordelt videre til avdelingene og HA som kompensasjon for lønnsvekst. Kompensasjonen er fordelt etter lønnsmasse, og utgjør for AFTs del kr Resterende del av kompensasjon til HiST defineres som priskompensasjon, og holdes tilbake ved HA til dekning av økte kostnader som følge av prisstigning. Eksempelvis indeksregulering av husleie. Overføring av lønnskostnader fra AFT til HA Posten gjelder overføring av lønnsmidler for 2 stillinger fra gamle AMMT til HA. Overføringen gjelder dekanstillingen samt en saksbehandlerstilling. Ca 40 % av lønnsmidlene ble overført i 2009 siden endringen trådte i kraft 1.8. Restbeløpet (ca 60 %) er overført i Andre momenter av betydning for AFT Det er heller ikke er satt av særskilte midler ved HiST til undervisnings- og forskningsutstyr i Dette er en videreføring fra 2009-budsjettet, og rammer AFT hardt, ettersom vi tradisjonelt har fått tildelt en vesentlig andel av denne potten. Dette er en utvikling som dekanen tror er varig, og følgelig ser på med stor bekymring. Resterende del av budsjettdokumentet omhandler kun den interne fordelingen mellom AFTs budsjettenheter. Modelloversikt ligger som vedlegg til notatet Side 3 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

36 Vedlegg 1 2. Felleskostnader (FK) Felleskostnader er skilt ut som egen budsjettenhet for bedre å synliggjøre disse ved AFT. Kostnadene identifiseres i regnskapet vhja. egne prosjektnummer. Det knytter seg noe usikkerhet til hva sammenslåingen av AFT og AMMT får av betydning for fellespostene. For noen av postene vil aggregerte kostnader være riktig å bruke,- for andre ikke. Som grunnlag har regnskap og budsjett for 2009 vært brukt. En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 2, jfr. også vedlegg 6. Internasjonalisering (P 20048) Dette er midler til dekning av møter, reiser og representasjon utenlandske besøk mv. Samlet forslag for 2010: Kr Personalarrangement (P 20119) Dette er midler avsatt til personalseminar, sommeravslutning, julebord mv. I 2009 ble ekstraordinært personalseminar avholdt som følge av sammenslåingen av AFT og AMMT. Dette får AFT refundert fra HA, men dette er ikke regnskapsført pr For 2010 planlegges det ikke med personalseminar av samme type. Men det er ønskelig å sette av midler til en enkel sommeravslutning for AFTs ansatte. Julebord arrangeres nå samlet for hele HiST. For 2009 får ikke avdelingene noen egenandel, men heller ingen overføring av velferdsmidler av betydning. Disse inngår i gjennomføringen av felles julebord. Det forutsettes at dette prinsippet videreføres i Samlet forslag for 2010: Kr Markedsføringskostnader (P 20121) Det er utarbeidet eget budsjettforslag for markedsføring med en samlet ramme på kr for Den største posten her er aktiviteten med å tildele kvinnelige studenter på EDT og Maskin bærbare PC er ("JentePC-prosjektet"). I 2007 brukte AFT kr , i 2008 kr og i 2009 kr på dette tiltaket. For 2010 er det foreslått avsatt kr til "JentePC er", som er uendret fra 2009-budsjettet. Markedsføringsbudsjett ekskl. "JentePC er" er på kr , som er noe lavere enn budsjett for Samlet forslag for 2010: Kr Eksamensavvikling (P 20122) Posten dreier seg om trykking av eksamenspapir, eksamenslokaler samt andel nasjonale kostnader for eksamen for forkurset. For å frigjøre plass til studentenes eksamenslesing, ønsker avdelingen at alle eksamener primært skal holdes utenfor AFTs lokaler. Honorar sensur belastes programmene, mens honorar eksamensvakter belastes studieseksjonene sentralt. Side 4 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

37 Vedlegg 1 For 2009 var det satt av kr ved AFT og kr ved AMMT til dekning av kostnadene. Samlet kr Kostnader så langt, ligger samlet på kr for Da gjenstår fortsatt juleeksamen. For 2010 foreslås det et noe høyere budsjett enn AFT og AMMT samlet i Samlet forslag for 2010: Kr Studentinitierte tiltak (P 20123) Avsetningen her omfatter Studentutvalget (SU) og Trondheim teknikersamfunn (TTS) SUs driftsstøtte var i 2007, 2008 og 2009 på kr , med en tilleggsstøtte på kr i 2008 til utarbeiding av brosjyre. Av SUs regnskap for disse årene, fremgår det at forbruket var kr og i hhv og SU har hatt en del midler stående i bank som følge av tidligere års overføringer. Disse har da blitt bygget noe ned ila. siste år, men SU har fortsatt bra med midler til drift. SU har levert et budsjettforslag på kr for 2010, og begrunner dette med sammenslåingen med AMMT. I AMMTs regnskap er det ikke utbetalt midler i 2009 til SU, mens tilsvarende for 2008 var kr Det er derfor ikke noe som tilsier at sammenslåingen i utgangspunktet skal utløse mer midler i tilskudd enn tidligere år. Vi ser imidlertid at det kan være behov for noe større bevilgning for å stimulere driften nå ved sammenslåingen, og foreslår derfor kr i tilskudd for 2010 Resten av avsetningen er til dekning av kontorrekvisita for TTS, som deles med AITeL. Samlet forslag for 2010: Kr Avdelingsstyret AFT (P 20127) Budsjettposten skal dekke honorar til styremedlemmer samt bevertning på møtene. Jfr. her vedtak i høgskolestyret vedr. honorering. Forbruket i 2009 blir en del lavere enn budsjettert pga. endring i bestemmelsene for avlønning etter at budsjett 2009 var lagt. Budsjettforslag for 2010 baserer seg på forbruk 1. halvår Samlet forslag for 2010: Kr Investeringer (P 20128) Midler til større investeringer ble tidligere tildelt gjennom særskilt søknad til HA, jfr. pkt. 1 over. Pga. HiSTs økonomiske situasjon vil det ikke bli satt av sentrale midler til dette i Det foreslås heller ikke avsatt midler til investeringer i 2010 over ST ved AFT. Dette vil binde opp ytterligere midler i ST, som igjen vil føre til økning i behovet for avsetning av støttebevilgning (SB) til de program som trenger det. Det å ha støttebevilgning oppfattes som en byrde av de programmene som har det, slik at det blir en avveining mellom yterligere avsetning og økning av den opplevde byrden. Vi har prøvd å ta hensyn til denne balansegangen, men styret må ta stilling til om riktig nivå er funnet. På programnivå har flere av programmene ved inngangen til 2009 udisponerte midler stående. Noe brukes i løpet av året, men det vil også være udisponerte midler på programnivå ved utgangen av Dette kan benyttes til investeringer dersom det er behov for dette på Side 5 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

38 Vedlegg 1 programmet. Det samme gjelder program som har opparbeidet seg overskudd fra sin BOAvirksomhet. Deler av avdelingens oppsamlede mindreforbruk fra tidligere år kan også omdisponeres til investeringer i Dette er også dekanens forslag til løsning, jfr. her også kommentarer under pkt. 7 Reserve og Vekstbegrensning. Dekanens strategiske disposisjoner (P 20129) Det vil alltid være noen gode formål som dukker opp i løpet av et år, men som ikke nødvendigvis er budsjettert inn noen steder. Det er derfor fornuftig å sette av et beløp som dekan kan nytte til slike tilfeller. Avsetningen 2009 foreslås videreført i Samlet forslag for 2010: Kr Diverse felles (P 20130) Det vil være en del felleskostnader, som ikke umiddelbart kan henføres til noen av ovenstående poster (Eks. trykking av studiehåndbok, div. kontorrekvisita, gebyrer, gaver, bevertning, tapsføringer osv.). Disse er det valgt å legge inn under denne posten. Samtidig vil det komme enkelte uforutsette inntekter, for eksempel fra avslutning av prosjekt. Disse legges også til denne diverse felles. Det betyr at de underliggende kostnadene kan være høyere, enn hva som netto fremkommer i regnskapet. Dette er eksempelvis tilfellet for Samlet forslag for 2010: Kr , som er uendret fra Semesteravgift studenter (P 20131) Det er opprettet egen prosjektkode for å identifisere studentinnbetalinger av materiellpenger. Pr er det bokført kr i innbetalinger, og det forventes også å være nokså nært årets resultat på denne posten. For 2010 ventes noe høyere innbetalinger pga. flere studenter og indeksregulering av priser i første halvår. Samtidig forventes det reduserte innbetalinger som følge av innføring av betalingskort og evt. endret studentavgift som følge av dette. Løsningen som innføres medfører at studentene betaler pr. kopi/print de tar ut. Dette vil forhåpentligvis føre til redusert forbruk og kostnader, men også sannsynligvis til reduserte inntekter. En slik løsning ventes å være på plass senest ved oppstart av høstsemesteret Dette gir da noe usikkerhet mht. inntektssiden, og vi velger å budsjettere forsiktig med samme nivå som forventet 2009-resultat. Samlet forslag for 2010: Kr Avsetning lønnsoppgjør 2009 (P 20137) Lønnsoppgjøret i 2010 er et hovedoppgjør. Nasjonalbudsjettet anslår et lønnsoppgjør på 3,5 % for Tradisjonelt vil offentlig sektor ligge noe lavere enn privat sektor, samtidig som at finanskrisen fortsatt ikke helt kan avblåses. Det foreslås satt av kr til dekning av lønnsoppgjøret for Dette vil dekke et oppgjør med helårsvirkning på ca 3,0 %. Et oppgjør ut over dette vil måtte finansieres innenfor det enkelte programs budsjettramme. Samlet forslag for 2010: Kr Side 6 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

39 Vedlegg 1 Indirekte kostnader prosjekt (P 20139) Posten gjelder bidrags- og oppdragsfinansierte (BOA) prosjekts bidrag til dekning av indirekte kostnader disse prosjektene påfører avdelingen. Eksempler er kopiering, prosjektadministrasjon, annen administrasjon mm. Inntektsnivået på posten avhenger av antall prosjekt på avdelingen, omsetningen på disse, om HiST fraskriver seg retten til indirekte kostnader (gjelder bidragsprosjekt og spesielt EUprosjekt), for å nevne noen faktorer. I 2008 endte regnskapet på ca kr samlet for AFT og AMMT, men det knytter seg usikkerhet til fordelingen mellom fellesområde og program på AMMT, ettersom det her har vært andre prinsipper for føring og fordeling ved AFT. Pr ligger tilsvarende inntekt på kr Men da er det også foretatt noen ekstraordinære føringer på noen av AMMT BOA-prosjekt. Det er foreløpig ikke noe som tilsier vesentlig økt aktivitet i Men en konsekvent og endret føring av indirekte kostnader ved gamle AMMT, gjør at et forsiktig anslag på indirekte kostnader kan settes til i underkant av forventet 2009-resultat Samlet forslag for 2010: Kr Samlet oversikt over Felleskostnadene (FK) er gitt i tabell 2.1, jfr. også vedlagt vedlegg 6: Tabell 2.1 Prosjekt nr Tiltak Budsjett 2009 Regnskap Budsjett Internasjonalisering Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentinitierte tiltak Kopieringskostnader Avdelingsstyret AFT Investeringer Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Semesteravgift studenter Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra prosjekt Til inputtområde data Tall i = Inntekt, + = Kostnad Budsjett 2009 og regnskap pr består i hovedsak av tall fra gamle AFT, supplert med tilsvarende tall fra AMMTs budsjett/regnskap der dette har vært skilt ut som egne poster. Det kan derfor ikke gjøres en direkte sammenligning til budsjett 2010 på alle poster. Side 7 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

40 Vedlegg 1 Med disse forutsetningene, representerer forslaget til FK en nominell økning på kr FKs andel av AFTs totale ramme har imidlertid gått ned med 0,2 prosentpoeng fra 2009, og utgjør 1,8 % av budsjettrammen i Dette er noe av effekten ved sammenslåingen av AFT og AMMT. Side 8 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

41 Vedlegg 1 3. Særskilte tildelinger (ST) Særskilte tildelinger skal omfatte tildelinger til oppgaver som er spesielle strukturmessig for den enkelte budsjettenhet. Dette for å få budsjettenhetene strukturmessig mest mulig like ifht. en fordeling gjennom Ramme Program (RP). En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 3, jfr. også vedlegg 7. Driftskostnader laboratorier I forbindelse med budsjettarbeidet, er de aktuelle kostnadsgruppene i regnskapet gjennomgått og korrigert for det som kan defineres som investeringer, slik at bare driftskostnader skal inngå. Den samme gjennomgangen ble også gjort i forbindelse med budsjett 2007 og Men ettersom BIO, MAT og RAD er nye program i 2010-budsjettet, var det naturlig å gjøre en samlet gjennomgang på nytt. Samlet forslag for 2010: Kr Fordelingen mellom programmene fremgår av vedlegg 7. Forkurs HiST får direktebevilgning fra KD til gjennomføring av forkurs, og denne ligger i AFTs basisbevilgning. Forkurset er holdt utenfor budsjettmodellen bla. pga. forkurset ikke produserer studiepoeng. Midlene tildeles derfor direkte til ALM via ST. Overføring til forkurs i AFTs budsjett tar utgangspunkt i en bevilgning på kr fra KD. Forkurset krever imidlertid også ressurser fra fellesskapet på lik linje med AFT forøvrig,- eksempelvis dekanstab og felleskostnader. Det er naturlig at forkurset bidrar med en del av sin bevilgning til dekning av denne type kostnader. Bevilgningen til forkurset er derfor redusert med samme andel som dekanstab og felleskostnader utgjør av totalkostnadene. Samlet forslag for 2010: Kr Undervisningsandel stipendiatstillinger For KD-stipendiatene gjelder 25 % undervisningsdel og 75 % forskningsdel. For forskningsdelen belastes lønnen HA, mens avdelingen selv må stå for finansieringen av undervisningsdelen. I tillegg får den enkelte stipendiat tildelt driftsmidler fra HA (kr pr. år i 2009). Nytt for 2010 er at AMMTs stipendiater nå kommer inn. I tillegg til å ha KD-stipendiater, har AMMT også HiST-stipendiater. Dette er faste ansatte, som også er i et doktorgradsløp. Her må avdelingen dekke 50 % av lønnsmidlene, mot 25 % for KD-stipendiatene. Resterende 50 % av lønnen tildeles fra HiSTs FoU-midler. For flere av AMMTs stipendiater er situasjonen omtrent slik den var ved AFT i 2005: I de tilfeller der stipendiaten ikke har fulgt normal progresjon (forsinket oppstart, permisjon, sykdom osv), har lønnsmidler overført fra HA til avdelingen ikke blitt avsatt på egen prosjektkonto, men er gått med til dekning av avdelingens generelle driftsunderskudd. Når Side 9 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

42 Vedlegg 1 overføringene fra HA er fullført, må avdelingen finansiere opp 100 % lønnsandel frem til stipendiaten har avsluttet sin avtaleperiode. Ved inngangen til 2010 har AFT dette antallet stipendiater helt eller delvis finansiert over ST: Tabell 3.1 "Gamle" AFT "Gamle" AMMT Sum KD - stipendiater HiST - stipendiater 2 2 Sum stipendiater I tillegg er det flere stipendiater ved gamle AMMT, som formelt er ferdige med sine stipendiatperioder og er fast tilsatte ved sine program. Men de har ennå ikke levert/disputert. Den enkelte stipendiat er tildelt eget prosjektnummer, og avdelingens egenandel posteres inn på disse sammen med driftsmidler fra HA (men ikke HAs lønnsandel). På den måten får AFT et økonomisk bilde pr. stipendiat mht. finansiering og forbruk over hele stipendperioden. Et evt. merforbruk ut over tildelte midler fra HA og avdeling, må det enkelte program dekke over eget budsjett. Dette skjer ved stipendperiodens utløp. Når det gjelder stipendiatene fra AMMT, har kun driftsmidlene blitt postert på prosjektnummeret. For de som nærmer seg fullføring, vil det sannsynligvis ikke være hensiktsmessig å endre lønnsplassering til prosjekt. Det vil bli foretatt en konkret vurdering av dette ved overgang til Samlet forslag for 2010: Kr Utveksling av studenter/ansatte Dette er opprinnelig et av kriteriene for fordeling av Ramme Program (RP). Pga. at det fortsatt var for få utveklingstilfeller til å gi et stabilt resultat, ønsket styret foreløpig ikke at dette skulle inngå i RP da modellen ble vedtatt. Men det var likevel ønskelig å stimulere til aktivitet, og kriteriet ble derfor lagt inn som tildeling under ST med et kronebeløp pr. tilfelle. Tabell 3.2 viser utviklingen i antall utvekslinger: Tabell 3.2 Utvikling i utveksling Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) 5 17 Bygg og Miljø (BYG) 1 1 Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) 2 Radiograf (RAD) 4 7 Sum Tall for BIO, MAT og RAD ikke tilgjengelige årene før 2007 Side 10 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

43 Vedlegg 1 Antallet utvekslinger viser en jevn stigning, noe som er bra for de enkelte miljø og for AFT som helhet. Pga. studiepoengsproduksjonen er det ideelle å holde antall innreisende studenter høyere enn antall utreisende. Tabell 3.3 viser fordelingen av tilfellene på studenter og ansatte på den enkelte enhet: Tabell 3.3 Studenter Ansatte 2008 * Inn Ut Sum Inn Ut Sum Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) ,0 % Bygg og Miljø (BYG) ,2 % Elektro og datateknikk (EDT) ,6 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,0 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,7 % Matteknologi (MAT) ,3 % Radiograf (RAD) ,2 % Sum ,0 % * Grunnlag er utveksling inn/ut fra AFT i ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert 2007 * Allmenn (ALM) Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Bioingeniør (BIO) ,8 % Bygg og Miljø (BYG) ,2 % Elektro og datateknikk (EDT) ,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,2 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,2 % Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) ,7 % Sum ,0 % * Grunnlag er utveksling inn/ut fra AFT i ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Flg. kategorier brukes: Studenter: Opphold 3 mnd, Ansatte: Opphold 1 uke Samlet Samlet Andel Andel Det er en dobling i antall utvekslinger av studenter fra 2007 til 2008 med 38 tilfeller i Positivt er det at alle program har studenter på utveksling i 2008, og at avdelingen har flere studenter som kommer inn enn som reiser ut. Det er også en økning i ansattutveksling med 3 tilfeller fra 2007 til Men det er fortsatt for få programmer som er aktivt med i ansattutveksling. Særlig er det få lærere som kommer fra andre utdanningsinstitusjoner for å hospitere ved AFT. Pga. budsjettsituasjonen klarer vi ikke å opprettholde stykkprisen på samme høye nivå som tidligere år. Stykkprisen foreslås redusert fra kr i 2009 til kr pr. tilfelle i Dette er synd, men en uunngåelig konsekvens i 2010-budsjettet. Dette er fortsatt over det KD har lagt inn i 2010-budsjettet (kr pr tilfelle) til hver institusjon. Samlet forslag for 2010: Kr Side 11 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

44 Vedlegg 1 Stimulering til undervisning på engelsk ved AFT Gamle AFT har i flere år prøvd å få i gang et systematisk undervisningsopplegg på engelsk. Dette som et tilbud til så vel utenlandske studenter som ønsker å studere ved AFT, som våre egne studenter. Så langt har vi ikke lyktes med dette. Det har i 2 år vært avsatt budsjettmidler til dette, uten at dette har hatt noen synlig effekt. Vi foreslår nå at denne budsjettposten tas ut av budsjettfordeling for 2010, uten at ambisjonen om mer undervisning på engelsk derved gis opp. Samlet forslag for 2010: Kr 0. Yrkesfaglærerutdanningen HiST og NTNU samarbeider om en 3-årig bachelor innen yrkesfag med oppstart av første kull høsten Ved HiST inngår avdelingene AFT og ASP. Ved AFT har vi studenter på Byggog anleggsteknikk (BYG), Teknikk og industriell produksjon (MAL) og Restaurant og matfag (MAT). Det lyktes ikke å få søkere nok på Elektrofag (EDT) i I 2010 planlegges det opptak på alle retninger ved AFT unntatt på elektrofag. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) ved HiST og AFT er pt. organisert som et eget prosjekt, og skal derfor ikke inngå den ordinære budsjettmodellen. Basisbevilgninger til YFL er derfor trukket ut og lagt som egen budsjettpost under ST. I tillegg til basisfinansieringen, kommer studiepoengsproduksjon. Tildelt beløp som følge av denne, er trukket ut av tildelingen fra HA, og lagt inn på prosjektet under ST. Studiepoengsproduksjonen fra YFL inngår derfor ikke i RP for de involverte program, jfr. pkt. 5 nedenfor. Det er gjort fratrekk for andel av felleskostnader, på samme måte som det er gjort for forkurset. Midler til YFL tildeles etter egen modell, basert på antall tilbudte semester og studiepoengsproduksjon. Samlet forslag for 2010: Kr Side 12 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

45 Vedlegg 1 Praksiskostnader Flere program har kostnader til praksis for sine studenter. RAD har imidlertid høyere kostnader enn øvrige program, i det man her ikke har nok praksisplasser i lokalområdet, og må sende studentene over hele landet for å få gitt den nødvendige praksis som er pålagt. HiST har i 2009 vedtatt felles regler for refusjon av kostnader for studenter i praksis. Dette kan få innvirkning på flere av AFTs studier, slik at det kan bli nødvendig med avsetninger til flere program i årene som kommer etter hvert som regelverket kommer til praktisk anvendelse. Utgangspunktet er praksiskostnader pr. student for 2008 og 2009, hensyntatt studentøkning i Samlet forslag for 2010: Kr Samlet avsetning til Særskilte Tildelinger (ST) fremgår av tabell 3.4 nedenfor, jfr. også vedlagt vedlegg 7: Tabell 3.4 Sum Sum Utførende enhet tiltak tiltak AFT Tiltak Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Driftskostnader laboratorier Forkurs Undervisningsandel stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Stimulering til undervisning på engelsk 30 Yrkesfaglærerutdanning (YFL) Praksiskostnader Sum særskilte tildelinger (ST) I Sammenlignet med 2009 representerer forslaget til ST en nominell økning på kr , men da var ikke gamle AMMT en del av fordelingen. STs andel av den totale rammen har imidlertid kun økt med 0,1 prosentpoeng fra 2009, og utgjør 11,7 % av budsjettrammen for Side 13 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

46 Vedlegg 1 4. Ramme dekanstab (RD) Dekanstaben er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre kostnadene ved AFT. Dekanstaben realbudsjetteres fordi den er en støttefunksjon og ikke har noen egen produksjon av den type som inngår i budsjettmodellen kriterier. Samlet ramme til dekanstab foreslås satt til kr , jfr. også vedlegg 5. Tabell 4.1 nedenfor viser budsjettutviklingen fra 2009 til 2010, samt regnskap pr : Tabell 4.1 Budsjett ramme dekanstab (RD) Budsjett 2009 Regnskap Budsjett 2010 budsjett Dekanstab ,6 % Andel av AFTs budsjett 7,2 % 5,9 % -1,3 Budsjett 209: Både AFT og AMMT inngår. Av tabellen fremgår at dekanstabens budsjett er redusert med ca 16,6 %. Ca brukes fordi det ikke er helt klart hvor mye av AMMTs budsjett som gikk til dekanstaben i 2009 hva gjelder drift. Reduksjonen fra budsjett 2009 skyldes at dekanstaben er redusert med 2 årsverk som følge av sammenslåing av AFT og AMMT. Dekanstabens samlede andel av AFTs budsjett er redusert fra 7,2 % i 2009 til 5,9 % i Dette uttrykker den mest åpenbare effekten av sammenslåingen av de 2 avdelingene. Denne er også er den enkleste effektiviseringsgevinsten å hente ut ved denne type fusjon. Hovedtyngden av kostnader er lønn. Kr gjelder lønn og sosiale kostnader for10,0 årsverk. Det er lagt til grunn samme struktur som ved beregning av "minimumsnivå" for programmene: Rundsum til drift pr. årsverk, samt samme grunnbeløp som til programmene. Side 14 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

47 Vedlegg 1 5. Ramme Program (RP) Ramme program (RP) er selve fordelingsmekanismen i AFTs samlede budsjettmodell, jfr. vedlagte modelloversikt. Det er viktig å være klar over at dette er en andelsmodell, der det er en bestemt kake som skal fordeles. Modellen angir programmenes andeler av kaken, men reduseres denne blir andelene også mindre målt i kroner. Og omvendt. Modellen genererer altså ikke flere penger i seg selv,- den bare fordeler dem. Men oppfyllelse av de sentrale målene, som ligger innbakt i kriteriene i RP, vil over tid gjøre at avdelingen tilføres midler og at kaken blir større. Prinsippet i budsjettmodellen er at de "ferskeste" tilgjengelige tallene skal benyttes i budsjettfordelingen, dvs. statistikk fra budsjettår 2 år. Unntak er data for studieplasser og førstestillinger, som har budsjettår 1 år som statistikkuttak. Statistikken for 2010-budsjettet ligger også i vedlegg 4. AFT og AMMT er i løpet av 2009 blitt fusjonert sammen til en avdeling. Dette betyr at 3 nye program er arbeidet inn i statistikken. Der det tidsmessig har vært mulig, er også statistikk for en fiktiv 2009-tildeling utarbeidet og tatt med, slik at en sammenligning mellom budsjettårene er mulig. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at budsjett for 2009 ikke ble fordelt etter denne statistikken hva gjelder AMMT. 5.1 Programmenes samlede andel RP er inndelt i 3 hoveddeler: Undervisningskomponent (70 %), FoU-komponent (25 %) og Kurs/EVU BOA (5 %). De to første komponentene er delt i en basis- og resultatdel, mens kurs/evu BOA kun har resultatdel. Delenes vekt er angitt i ( ) i overskriftene. Programmenes samlede andel av modellen for 2009, er vist i tabell 5.1 nedenfor: Tabell Enhet Samlet andel Undervisning FoU Kurs/EVU (BOA) Samlet andel prosentenheter Andeler 100 % 70 % 25 % 5 % 100 % Allmenn (ALM) 12,5 % 40,2 % 23,1 % 20,0 % Bioingeniør (BIO) 13,9 % 13,0 % 3,8 % 13,2 % Bygg og Miljø (BYG) 13,9 % 3,8 % 0,7 % 10,7 % Elektro og datateknikk (EDT) 18,4 % 4,6 % 4,4 % 14,2 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,1 % 15,9 % 42,8 % 12,5 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 12,4 % 1,5 % 11,0 % 9,6 % Matteknologi (MAT) 10,5 % 16,3 % 14,3 % 12,2 % Radiograf (RAD) 9,3 % 4,7 % 0,0 % 7,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Endringene mellom 2009 og 2010 kommenteres i det videre. Side 15 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

48 Vedlegg Undervisningskomponenten (70 %) Enhetenes andel av undervisningskomponenten går frem av tabell 5.2.1: Tabell Undervisningskomponenten: Samlet Enhet Allmenn (ALM) 12,5 % Bioingeniør (BIO) 13,9 % Bygg og Miljø (BYG) 13,9 % Elektro og datateknikk (EDT) 18,4 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,1 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 12,4 % Matteknologi (MAT) 10,5 % Radiograf (RAD) 9,3 % Sum 100,0 % prosentenheter Undervisningskomponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 60 %, mens Resultat teller 40 %. Basisdel (60 %) Basiskomponenten består av antall studieplasser for 3 år, med budsjettår 1 som utgangspunkt. For 2009 har det av tidsmessige hensyn ikke vært mulig å utarbeide tilsvarende tall. Basiskomponenten fordeler seg slik i budsjett for 2010: Tabell Undervisningskomponenten: Basisdel. Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 7,1 % Bioingeniør (BIO) 13,9 % Bygg og Miljø (BYG) 14,4 % Elektro og datateknikk (EDT) 21,8 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,2 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,2 % Matteknologi (MAT) 12,2 % Radiograf (RAD) 8,3 % Sum 100,0 % Grunnlag 2010: Måltall opptak skoleårene 2007/08, 2008/09 og 2009/10, korrigert for grunnlagsfag, deling i studieår og labfaktor Det er tildelt 22 nye studieplasser til AFT for skoleåret 2009/10. Disse er fordelt til BIO (5), BYG (8), KMT (3) og MAL (6). BIO har 10 studieplasser til videreutdanning/master i molekylærmedisin for studieåret 2008/2009, og 9 tilsvarende plasser for 2009/2010. Disse inngår i en 2-årig master ved NTNU. HiST gir her kun undervisning i 15 av 120 studiepoeng. Studieplassene er derfor for hvert år skalert ned til den andel av undervisning HiST tilbyr. Side 16 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

49 Vedlegg 1 Omtrent samme betraktning gjøres mht. studieplasser gitt til videreutdanning/master i MR ved RAD, der hhv. 17 og 22 studieplasser er gitt for studieårene 2008/2009 og 2009/2010. Her gis et 1-års studium (60 sp) over 2 år, og HiST har all undervisning. Studieplassene er derfor for hvert år skalert ned til den andel undervisning HiST tilbyr dette året. Videreutdanning i ultralyd er et planlagt 1-årig studium på RAD. Det er gitt 10 studieplasser til studiet. Videreutdanning i ultralyd har vært annonsert i flere år, uten å komme i gang. Studieplassene er videreført i budsjettfordelingen for 2010 i håp om at studiet nå blir en realitet. Dersom studiet ikke kommer i gang i studieåret 2010/2011, vil plassene bli trukket ut av modellen og tilbakeført året etter en evt. oppstart. Studieåret 2010/2011 blir da å betrakte som en forskuttering av senere oppstart. Det er gitt 25 studieplasser til BYG til bachelor i teknisk bygningsvern. Studiet startet opp høsten Ettersom det her skal tas inn studenter hvert 4. år, har disse til nå blitt lagt inn med ¼ hvert skoleår. Fra 2010 ligger alle 25 plasser inne. De samlede endringer gjør at BYG styrker seg på bekostning av øvrige program, mens de program som ikke har fått nye studieplasser i 2009 er de som avgir de største andelene. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL): HiST og NTNU er tildelt i alt 50 studieplasser til YFL. YFL er et felles prosjekt mellom de to institusjonene. YFL er prosjektstyrt med egen tildelingsmodell fra HA. Det er også laget egen fordelingsmodell for YFL internt ved AFT. Statistikk for YFL inngår derfor ikke i grunnlaget her. Dersom YFL i fremtiden blir et permanent tilbud, der tildeling gis på samme vilkår som øvrige studieplasser, er det naturlig at statistikk for YFL også inkorporeres i AFTs ordinære budsjettfordelingsmodell. Labfaktor Ved innpassing av program fra gamle AMMT i modellen, har det vært nødvendig å vurdere basisdelens labfaktor nærmere. Labdrift krever større personellressurser enn ren klasseromsundervisning gjør. En labfaktor ble derfor innført ved revisjon av budsjettmodellens undervisningskomponent (AFT-sak 10/2006), for å kompensere for dette. For å kunne bestemme BIO, MAT og RADs labfaktor i modellen, er opplysninger hentet inn fra programmene etter samme mal som ble brukt ifht. gamle AFT. Undervisningen er likevel lagt opp noe annerledes ved disse programmene, slik at det også er foretatt en skjønnsmessig avveining her. Labfaktor er etter dette foreslått satt til: ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Labfaktor 1,0 1,6 1,2 1,3 1,4 1,2 1,4 1,2 Her er også KMTs labfaktor økt til 1,4, noe som legger programmet på samme nivå som MAT. Samtidig foreslås den skjønnsmessige vektingen av KMT fjernet fra undervisningskomponenten 2, idet begrunnelsen for dette er blitt mindre aktuell når 3 nye program med noenlunde lik struktur er kommet til avdelingen. MAL er også vektet opp til 1,2 etter større endringer i sin fagsammensetning. 2 I AFT-sak 10/2006 er KMT skjønnsmessig vektet opp med 1,2 i basisdelen pga. smådriftsulempe. Side 17 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

50 Vedlegg 1 Resultatdel (40 %) Resultatkomponenten består av avlagte studiepoeng. Det er egenproduserte studiepoeng ekskl. YFL som inngår. Tallene for studiepoengsproduksjonen er hentet fra DBH-basen. Fra 2005 av figurerer ikke ALM som egen rapporteringsenhet i DBH, og ALMs produksjon vil ligge registrert på øvrige program ved AFT. Dette som følge av endring i HiSTs registreringspraksis. Tallene må derfor bearbeides av studieseksjonen, før de kan brukes i modellen. Når det nedenfor kommenteres på endringer innen det enkelte program, vil det da være programmet ekskl. ALMs andeler. Slår man derimot opp i DBH, vil antall studiepoengsenheter (SPE) 3 være inkl. ALM. Dette er det viktig å være klar over. Produksjon av SPE ved AFT er økt med 61,2 fra 2007 til ,- fra 1 148,20 til 1 209,40 SPE. Dette utgjør en økning på 5,3 % for AFT. Økningen ligger først og fremst på programmene ved gamle AFT. Ifht. gjennomsnittlig antall årsverk, produserte hver ansatt på programnivå i snitt 8,0 SPE i 2008 Resultatkomponenten fordeler seg slik i budsjettmodellen: Tabell Undervisningskomponenten: Resultatdel Enhet prosentenheter SPE pr. årsverk Allmenn (ALM) 21,5 % 20,7 % -0,9 9,0 Bioingeniør (BIO) 13,7 % 13,9 % 0,2 8,5 Bygg og Miljø (BYG) 11,8 % 13,1 % 1,3 12,4 Elektro og datateknikk (EDT) 13,0 % 13,2 % 0,2 8,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,0 % 9,0 % 0,0 6,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 10,0 % 11,2 % 1,2 8,1 Matteknologi (MAT) 11,4 % 8,0 % -3,4 4,1 Radiograf (RAD) 9,5 % 10,8 % 1,3 9,5 Sum 100,0 % 100,0 % 8,0 Grunnlag 2010: Studiepoengsenheter (SPE) produsert i : SPE-produksjon Studiepoengsenhet (SPE) = 60 studiepoeng = 1 studentårsverk er grunnlaget for 2008-budsjettet, 2007 for 2009-budsjettet Side 18 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

51 Vedlegg 1 Diagrammet nedenfor viser utviklingen i produksjonen av SPE ved AFT. Kommentarene forklarer også andelsendringene i budsjettmodellen fra 2009 til 2010, jfr. tabell 5.2.3: Tabell Utvikling studiepoengsproduksjon AFT SPE (60-sp) ALM 276,5 232,3 213,3 247,3 250,1 BIO 167,9 169,9 168,8 157,6 168,6 BYG 148,7 167,3 140,9 135,6 158,4 EDT 171,3 163,9 163,5 148,9 159,9 KMT 82,5 87,9 90,1 103,6 109,4 MAL 119,7 132,5 124,9 115,1 135,1 MAT 139,8 141,8 134,7 131,1 97,3 RAD 138,7 141,6 119,6 109,0 130,6 Programmene med størst prosentvis økning er RAD (19,8 %), MAL (17,4 %) og BYG (16,8 %). Dette er program som de 2 foregående årene har hatt en jevn nedgang i sin produksjon, slik at økningen er svært positiv. År På motsatt side har MAT en svært kraftig nedgang i sin studiepoengsproduksjon på hele 25 % fra 2007 til Siden 2005 har programmet mistet nesten 32 % av sin studiepoengsproduksjon, noe som er en meget alvorlig utvikling. Mellom disse ytterpunktene plasserer øvrige program seg, med økninger opp til 7 % i studiepoengsproduksjonen. Side 19 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

52 Vedlegg FoU-komponenten (25 %) Enhetenes andel av FoU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten: Samlet Enhet Allmenn (ALM) 40,2 % Bioingeniør (BIO) 13,0 % Bygg og Miljø (BYG) 3,8 % Elektro og datateknikk (EDT) 4,6 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 15,9 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 1,5 % Matteknologi (MAT) 16,3 % Radiograf (RAD) 4,7 % Sum 100,0 % prosentenheter FoU-komponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 20 %, mens Resultat teller 80 %. Basisdel (20 %) FoU-komponentens basisdel består av førstestillinger ved programmene. Det er førstestillinger pr som benyttes i budsjettet for I underlaget er det en samlet økning på 1,1 årsverk fra til Størst økning har KMT med 2,0 årsverk innen førstestillinger. Størst tilbakegang har EDT med 2,0 årsverk. BIO og MAT har hver en økning på ca 0,5 årsverk, mens øvrige program har uendret del årsverk førstestillinger. Årsverkene har flg. vekting: Professorer vektes 3, førsteamanuensis og dosent vektes 2 og førstelektor vektes 1. Andelene fordeler seg etter dette slik: Tabell FoU-komponenten, Basisdel: Førstestillinger Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 21,7 % 20,5 % -1,2 Bioingeniør (BIO) 13,5 % 14,9 % 1,4 Bygg og Miljø (BYG) 7,2 % 6,8 % -0,4 Elektro og datateknikk (EDT) 20,1 % 14,9 % -5,2 Kjemi og materialteknikk (KMT) 15,2 % 19,8 % 4,6 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 5,7 % 5,4 % -0,3 Matteknologi (MAT) 15,8 % 16,9 % 1,1 Radiograf (RAD) 0,9 % 0,8 % 0,0 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2010: Førstestillinger pr Side 20 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

53 Vedlegg 1 Resultatet blir mye det samme som i underlaget: EDT svekker seg med 5,2 prosentenheter, som i hovedsak går til KMT (økning 4,6 prosentenheter). BIO og MAT styrker seg også, og øvrige program avgir prosentenheter som følge av dette. Resultatdel (80 %) FoU-komponentens resultatdel består av FoU-inntekter BOA og Publisering. Delene teller med 50 % hver, og det er gjennomsnitt for siste 3 år som legges til grunn. For BOA-FoU er det regnskapsførte inntekter som benyttes. Samlet resultatdel FoU fremgår av tabell nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Samlet Enhet Allmenn (ALM) 45,1 % Bioingeniør (BIO) 12,5 % Bygg og Miljø (BYG) 3,0 % Elektro og datateknikk (EDT) 2,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 14,9 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,5 % Matteknologi (MAT) 16,2 % Radiograf (RAD) 5,7 % Sum 100,0 % prosentenheter FoU- inntekter (BOA - 50 %) Innenfor FoU-inntekter vektes EU-inntekter med 2 i budsjettmodellen, mens øvrige FoUinntekter er vektet med 1. Dette fordi EU-midler honoreres vesentlig mer i KDs budsjettmodell enn NFR-midler, og fordi det generelt er vanskeligere å få tilslag på prosjektmidler innenfor EU-systemet. Tabellen nedenfor viser programmenes andel av samlede FoU-inntekter: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: FoU-inntekter - BOA Enhet prosentenheter Inntekt pr. årsverk 2008 Allmenn (ALM) 68,6 % 55,5 % -13, Bioingeniør (BIO) 3,2 % 4,8 % 1, Bygg og Miljø (BYG) 1,5 % 0,0 % -1,5 0 Elektro og datateknikk (EDT) 1,2 % 1,2 % -0, Kjemi og materialteknikk (KMT) 8,7 % 13,4 % 4, Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,6 % 0,6 % 0, Matteknologi (MAT) 15,6 % 23,4 % 7, Radiograf (RAD) 0,6 % 1,2 % 0, Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2010: Gj.snitt regnskapsførte FoU-inntekter fra BOA i Side 21 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

54 Vedlegg 1 Samlede FoU-inntekter har gått ned fra kr i 2006 til kr i Det er et fall i bokførte EU-inntekter (spesielt i 2008), som er årsaken til dette. Dette henger igjen sammen med regnskapsreglene for inntektsføring av bidragsprosjekt, som i perioden har skjedd i takt med utført arbeid. Diagrammet nedenfor illustrerer dette poenget godt: Tabell Kroner Utvikling EU-inntekter AFT ALM ( ) BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD År Som det fremgår, er det kun ALM og BIO som har hatt EU-inntekter i perioden, og det er ved ALM fallet i inntektene er. Inntektene rettes opp i 2009 og vel så det. Dette understreker viktigheten av å se FoU-inntekter over en lengre periode ved bruk i budsjettfordeling. Øvrige FoU-inntekter har hatt en jevn økning i perioden. Spesielt ved MAT har økningen vært stor, med en 5-dobling i inntekter siden Diagrammet nedenfor viser utviklingen på de ulike programmene: Side 22 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

55 Vedlegg 1 Tabell Kroner Utvikling Andre FoU-inntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD År I tillegg til MATs store økning, er fraværet av andre FoU-inntekter over flere år ved ALM og BYG spesielt synlig. I 2008 har heller ikke EDT og MAL generert noen FoU-inntekter. KMT har derimot etter hvert fått en stabil FoU-inntektsside på plass. Publisering(50 %) Publisering er andre halvpart av FoU-komponentens resultatdel. Andelene for 2010 fremgår av tabellen nedenfor. For 2009 har det av tidsmessige hensyn ikke vært mulig å fremskaffe tilsvarende tall. Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Publisering Enhet Allmenn (ALM) 34,7 % Bioingeniør (BIO) 20,2 % Bygg og Miljø (BYG) 6,1 % Elektro og datateknikk (EDT) 2,9 % Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,5 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,5 % Matteknologi (MAT) 8,9 % Radiograf (RAD) 10,2 % Sum 100,0 % Grunnlag 2010: Vektede publiseringer mv, for perioden , jfr. budsjettmodell. prosentenheter Det er nærliggende å anta at antall publiseringer skulle samsvare med FoU-inntektene, uansett inntektskilde. I så måte samsvarer både ALM og KMTs andeler bra. Men MAT, som har betydelige FoU-inntekter, har en andel på bare 8,9 % innen publiseringer, mens BIO og RAD har en andel på hhv. 20,2 % og 10,2 % av publiseringskomponenten. Side 23 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

56 Vedlegg 1 FoU-inntekter resulterer nok i noe publisering ved programmene. Men antall stipendiater ved programmet samt publiseringskulturen innen et program og/eller fagområde, er sannsynligvis viktigere. Her finnes muligens også forklaringen til den høye andelen innen gamle AMMT ifht. gamle AFT på publiseringskomponenten: Antallet publiseringer er høyere på gamle AFT, både i antall publikasjonspoeng og publikasjonspoeng pr. årsverk. Gamle AFT har her en andel på 70,3 %, mot gamle AMMTs 29,7 %. BIO og RAD har et relativt stort antall stipendiater. Programmene har også flere publiseringer i kanaler med høy vekting. Dette gjør at gamle AMMT øker sin andel til 39,4 % når publikasjonspoengene vektes. Og gamle AFTs andel reduseres tilsvarende til 60,6 %. For øvrig produserer hvert årsverk kun 0,4 publikasjonspoeng (uvektet) pr. år. Slik det fortsatt er noe å gå på innen publisering. Utfordringen fremover, for å imøtekomme departementets og HiSTs krav, blir å løfte hele AFTs publikasjonsproduksjon. Både mht. antall publiseringer og publiseringsnivå. 5.4 Kurs/EVU - BOA (5 %) Enhetenes andel av Kurs/EVU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell Kurs/EVU (BOA) Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 28,9 % 23,1 % -5,8 Bioingeniør (BIO) 2,2 % 3,8 % 1,6 Bygg og Miljø (BYG) 18,3 % 0,7 % -17,7 Elektro og datateknikk (EDT) 5,3 % 4,4 % -1,0 Kjemi og materialteknikk (KMT) 30,1 % 42,8 % 12,7 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 9,1 % 11,0 % 1,9 Matteknologi (MAT) 6,1 % 14,3 % 8,2 Radiograf (RAD) 0,0 % 0,0 % 0,0 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2010: Kurs/EVU-inntekter 2008 Vi ser at det er store tilbakeganger på BYG (-17,7 prosentenheter) og ALM (- 5,8) fra tilsvarende tall Tilsvarende øker KMT (12,7) og MAT (8,2) sine andeler innen budsjettmodellen. Side 24 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

57 Vedlegg 1 Diagrammet nedenfor viser det enkelte programs utvikling siden 2005: Tabell Kroner Utvikling kursinntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD År Diagrammet viser at ALM, EDT og RAD har hatt en sammenhengende nedgang i kurs- /oppdragsinntekter siden 2006, mens BYG har en mer jo-jo -lignende kurve de siste årene. RAD har ikke hatt kurs-/oppdragsinntekter siste 2 år, noe som økonomisk sett er uheldig for programmet. KMT har mer enn doblet sine kursinntekter siden 2005, noe som er svært bra. KMT er, som i 2009, det programmet som har de høyeste kurs/evu-inntektene. Også MAL har økt sine inntekter jevnt i perioden, mens MAT kan se ut til å ha snudd en vedvarende nedgang siden Dersom dette er tilfelle, er det svært positivt selv om inntektsnivået fortsatt er lavt. Det samme kan sies om BIO. Side 25 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

58 Vedlegg 1 6. Støttebevilgning (SB) Støttebevilgning er modellens dempeledd/sikkerhetsnett, som gjør at enheters budsjettmessige endringer avdempes. Vi beregner hvor mye man må anta at et program trenger for å kunne oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor ansatte og studenter,- et slags "minimumsnivå" på budsjettet. Merk at "minimumsnivået" godt kan være lavere enn enheten selv oppfatter som et nødvendig minimum for sin drift. "Minimumsnivået" vil endres fra år til år, avhengig av eksempelvis endringer i personalmassen, lønnsoppgjør, eksterne inntekter osv. Flg. kostnadselementer inngår i "minimumsnivået" : Lønnskostnader for faste og midlertidige stillinger, slik at lønnsmidler til alle ansatte er dekket. Driftsmidler med rundsum pr. årsverk. For 2010 er det lagt inn kr pr årsverk, som er uendret fra 2009-budsjettet. Driftsmidler pr. enhet med et grunnbeløp. For 2010 er det lagt inn kr pr enhet, som er uendret fra 2009-budsjettet. Spesialbehov undervisning og forskning (tildeles over ST) Felleskostnader som dekkes over enhetens budsjett (tildeles over FK) Kjøp av fag fra andre program ved AFT: Flere program kjøper undervisning fra andre program. Dette er fag som egentlig ligger inn under eget programs ansvarsområde, men som av ulike årsaker er satt bort til andre. Til fradrag i "minimumsnivået" kommer: Bidrag fra FK Bidrag fra ST Salg av fag til andre program ved AFT: Flere program selger (utfører) undervisning i fag som egentlig ligger inn under et annet programs ansvarsområde. Ressursen som brukes her forutsettes alt dekket via "minimumskostnadene" (lønnskostnader). Lønnskostnader overført fra prosjekt: Dette er større refusjoner for faste lønnskostnader som allerede er kreditert programmet gjennom lønnsbudsjettet. Anslag på størrelse settes på grunnlag av regnskap 2009 supplert med opplysninger om Inntekter fra andre avdelinger ved HiST: Dette vil typisk være større inntekter som gis som kompensasjon for tjenester man utfører for andre enheter ved HiST, og der hele/deler av kostnadene ved dette alt er dekket via "minimumskostnadene". Dette vil i hovedsak gjelde lønnskostnader. Inntekter fra eksterne kilder: Samme vurdering som over gjøres her. Hensikten med å føre større inntekter på programmene til fradrag i "minimumsnivået", er at "minimumsnivået" skal bli mer reelt ifht. den økonomiske virkeligheten som programmet har. Er tildeling gjennom RP mindre enn netto "minimumsnivå", får enheten differansen tildelt gjennom SB som en tilleggsbevilgning. Er tildeling via RP større enn "minimumsnivået", gis ingen tillegg gjennom SB. Tildelinger via SB tas fra den potten som er til fordeling via RP. Dette innebærer at de program som ikke har behov for SB, betaler for de andre programmene. Samlet støttebevilgning (SB) blir kr i 2010, mot kr i Støttebevilgningens andel av budsjettfordelingen utgjør 6,4 % i 2010 mot 3,9 % i Den Side 26 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

59 Vedlegg 1 store økningen skyldes bla. sammenslåingen mellom AFT og AMMT. Støttebevilgningen er fordelt mellom programmene som vist i tabellen nedenfor: Tabell 6.1 Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) 111 Radiograf (RAD) Sum Tall i Utvikling i støttebevilgningen (SB) BIO, MAT og RAD ble først en del av budsjettmodellen i Derfor ingen data for tidligere år Tabellen viser også utviklingen i støttebevilgningen over tid, for programmene ved gamle AFT. Og vil etter hvert inkludere de nye programmene ved AFT. Det er vanskelig å kommentere utviklingen for det enkelte program ifht. tidligere år pga. endringene i avdelingssammensetningen og i selve budsjettmodellen. Men generelt kan man si at dersom et program får støttebevilgning, er dette i hovedsak et resultat av et eller flere av punktene under: Programmet produserer for lite på en eller flere av de parametrene som ligger til grunn for fordeling i budsjettmodellen. Disse er igjen avledet av strategisk plan. Programmet har for store lønnskostnader ifht. sin produksjon. Programmet har for små eksterne inntekter. De eksterne inntektene bidrar til finansiering av lønnskostnadene gjennom bedre utnyttelse av ledig kapasitet, og er f.eks. viktige dersom man har en situasjon som i kulepunktene over. Beregningene av "minimumsnivå" og Støttebevilgning (SB) for det enkelte program ligger i vedlegg 3 og 8 A-H. Side 27 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

60 Vedlegg 1 7. Reserve (R) og Vekstbegrensning Det avsettes i utgangspunktet ikke midler til reserve for budsjettåret Dersom bevilgningen til en enhet øker kraftig fra en periode til en neste, vil det kortsiktig være vanskelig å utnytte økningen på en fornuftig måte. Det tar eksempelvis normalt mange måneder å rekruttere inn en ny medarbeider. Man risikerer da at midler blir stående ubenyttet på enhetens hånd, mens de i budsjettperioden burde vært omdisponert til andre, mer presserende formål. Dette er diskutert i grunnlagsdokumentet til budsjettmodellen, jfr. AFTsak 10/2005. På bakgrunn av dette foreslås det for 2010 en vekstbegrensning på 15 % målt ifht. reell tildeling Det betyr at maksimal budsjettøkning for en enhet vil være 15 % i 2010, og nivået har vært uendret ved AFT i flere år. Vekstbegrensningen har kun slått inn en gang tidligere. Det var ved budsjettfordelingen i 2007, og gjaldt den gang BYG. For 2010 trår vekstbegrensning inn for ALM, i det programmet ville fått en reell budsjettøkning på 17,3 %. Vekstbegrensningen utgjør kr , og reell budsjettøkning for ALM blir på 15 %. Midlene foreslås avsatt av som reserve i 2010 og tenkes brukt innkjøp av utstyr. 8. Oppsummering Budsjettmodellens fordeling på budsjettenhetene ved AFT, er vist i nedenforstående tabell, jfr. også vedlagt vedlegg 2: Tabell 8.1 Vekstbegrensning Endelig tildelt budsjett Oversikt tildeling budsjettenheter AFT RP RD SB FK ST Reserve (R ) SUM Tildeling Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT AFT fellesposter Dekanstab (ADM) SUM AFT Tall i Vekstbegrensning 15,0 % Side 28 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

61 Vedlegg 1 Tabell 8.2. sammenligner nominell tildeling 2009 med forslag til tildeling for 2010: Tabell 8.2 Nominell tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Allmenn (ALM) ,1 % Bioingeniør (BIO) ,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,7 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,2 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,3 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,1 % Matteknologi (MAT) ,4 % Radiograf (RAD) ,6 % SUM program AFT ,4 % AFT fellesposter ,3 % Dekanstab (ADM) ,6 % SUM AFT ,2 % Som det fremgår av tabellen, er det en nominell økning på 3,4 % på programnivå. Men økningen fordeler seg ulikt på programmene med en klar styrking av ALM og KMT. BYG får også en nominell øking, men dettes skyldes endring i studieplassene. Programmet har bare 0,3 % andel av kurs/evu, og har en lav andel av FoU-komponenten. Det siste skyldes særlig manglende FoU-inntekter. Slik at det er store rom for forbedringer. BIO hadde en annen tildelingsnøkkel i 2009, og endringen må sees i lys av dette. Men programmet har klare forbedringspunkter på kurs/evu-siden, og må forbedre seg markant der for å kunne beholde sin stillingsstruktur EDT skårer fortsatt lavt både på publiseringer og FoU-midler vurdert opp mot programmets størrelse. Også her er det mye å gå på for å komme opp på et godt nivå. MAL skårer lavest av programmene på FoU-komponenten. Det er innen publiseringer og FoU-midler utfordringene ligger. Men en relativ økning på kurs/evu og nye studieplasser, sørger for at programmet får noenlunde samme nominelle tildeling som i Men også her ligger store muligheter for forbedring, og da kanskje lettest innen FoU-inntekter. Både MAT og RAD hadde (sammen med BIO) en annen fordelingsnøkkel i 2009, og det er ifht. denne at man får en nominell endring i budsjettildelingen. MAT ligger jevnt godt an på alle delene i modellen unntatt på studiepoengsproduksjonen, som har hatt et meget stort fall fra 2007 til Men programmet synes likevel å ha noe høy bemanning, og er avhengig av relativt store eksterne inntekter. For RADs del er det lav FoU-andel og 0 % andel på kurs/evu-komponenten som er viktigste årsak til at man får en nominell budsjettnedgang. Programmet må ha relativt stor SB målt ifht. programmets størrelse, og potensialet for forbedring er her stort. Side 29 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

62 Vedlegg 1 Fellesposter og dekanstab har en samlet nedgang på kr fra Men av prosentendringene går det frem at den innbyrdes fordelingen i 2009 nok ikke er helt korrekt. I øvrig er fellespostene behørig kommentert tidligere i dokumentet. I tabell 8.3 nedenfor er samme budsjettforslag for 2010 sammenlignet med prisjustert budsjettildeling for 2009 for å få frem den reelle endringen i budsjettene: Tabell 8.3 Prisjustert tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Prisjustert Allmenn (ALM) ,0 % Bioingeniør (BIO) ,8 % Bygg og Miljø (BYG) ,1 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,5 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,4 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,6 % Matteknologi (MAT) ,7 % Radiograf (RAD) ,1 % SUM program AFT ,1 % AFT fellesposter ,4 % Dekanstab (ADM) ,5 % SUM AFT ,6 % Her ser vi at økningen på program med nominell økning, blir langt svakere enn ved en realbudsjettsammenligning. Og ved program der det er en nominell reduksjon ifht budsjettet, blir denne forsterket i en prisjustert sammenligning. Vi ser at 2010 blir et krevende budsjettår. Det er viktig at vi holder studiepoengsproduksjonen oppe og øker denne, og det kan det se ut som at vi klarer dersom vi legger produksjonen våren 2009 til grunn. Men det er svært viktig er at avdelingen også får opp produksjonen både innen FoU og kurs/boa ved de enheter som i dag er svake på dette, slik at avdelingen ikke blir for ensidig avhengig av sin studiepoengsproduksjon. Men slik bildet ser ut i dag, kan 2011 bli et noe bedre budsjettår enn Side 30 av 30 BUDSJETTNOTAT 2010

63 HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 2010 Vedlegg 2 Alle tall i Tildelinger til AFT Tildeling Prisjustert Estimat tildeling 2010 Endring i kroner Endring i % Blå skrift = Formel lenket til andre celler Tildeling hovedfordeling ,2 % Svart skrift = Input her Estimat velferdsmidler 22 - (22) -100,0 % AMMT: Fordelt forventede inntekter 534 (534) -100,0 % Estimert tildeling AFT ,6 % Tildeling fordelt på (nom. kr, ikke prisjustert) Kroner % - andel Kroner % - andel Ramme Program (RP) ,2 % ,3 % Ramme Dekanstab (RD) ,2 % ,9 % Ramme Felleskostnader (FK) ,0 % ,8 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,6 % ,7 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,9 % ,4 % Reserve (R) - 0,0 % - 0,0 % Sum tildelinger ,0 % ,0 % Oversikt tildeling budsjettenheter AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) ktrl 0 Støttebevilgning (SB) Felleskostnader (FK) Særskilte Tildelinger (ST) Reserve (R ) SUM Tildeling Vekstbegrensning ifht budsjett Endelig tildelt budsjett Allmenn (ALM) (393) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT (393) AFT fellesposter Dekanstab (ADM) SUM AFT Vekstbegrensning 15,0 % Nominelt Prisjustert Tildeling program AFT etter veksbegrensning Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Allmenn (ALM) ,1 % ,0 % Bioingeniør (BIO) ,5 % ,8 % Bygg og Miljø (BYG) ,7 % ,1 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,2 % ,5 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,3 % ,4 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,1 % ,6 % Matteknologi (MAT) ,4 % ,7 % Radiograf (RAD) ,6 % ,1 % SUM program AFT ,4 % ,1 % AFT fellesposter ,3 % ,4 % Dekanstab (ADM) ,6 % ,5 % SUM AFT ,2 % ,6 % L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

64 HiST, AFT Beregning RP og SB Vedlegg 3 Beregning av Ramme program (RP) og Støttebevilgning (SB) Budsjett 2010 Alle tall i Fordeling RP og SB a b c = (a - b) d e = (c - d) * f = (d + e)* Dekkkes utenom RP (fradrag fra min. forpliktelse) Netto minmumsforpliktelse = Må dekkes av RP & SB Ramme Program (RP) Støttebevilgning (SB) Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Samlet andel RP Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Antatt min.- forpliktelse Andel av RP+SB Andel FoU Andel FoU Allmenn (ALM) ,5 % 40,2 % 23,1 % 20,0 % 17,6 % 50,4 % 24,2 % Bioingeniør (BIO) ,9 % 13,0 % 3,8 % 13,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bygg og Miljø (BYG) ,9 % 3,8 % 0,7 % 10,7 % 19,8 % 7,4 % 17,3 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,4 % 4,6 % 4,4 % 14,2 % 29,8 % 16,3 % 27,1 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,1 % 15,9 % 42,8 % 12,5 % 14,4 % 20,3 % 15,6 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,4 % 1,5 % 11,0 % 9,6 % 18,3 % 5,6 % 15,8 % Matteknologi (MAT) ,5 % 16,3 % 14,3 % 12,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Radiograf (RAD) ,3 % 4,7 % 0,0 % 7,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % * Hvis c > d * = d hvis c < d * = c hvis c > d Samlet andel RP L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

65 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 4 UNDERVISNING OG FOU - SAMLET Budsjett 2010 Andeler 70 % 25 % 5 % 100 % Enhet Undervisning FoU Kurs/EVU (BOA) Andel ALM 12,5 % 40,2 % 23,1 % 20,0 % BIO 13,9 % 13,0 % 3,8 % 13,2 % BYG 13,9 % 3,8 % 0,7 % 10,7 % EDT 18,4 % 4,6 % 4,4 % 14,2 % KMT 9,1 % 15,9 % 42,8 % 12,5 % MAL 12,4 % 1,5 % 11,0 % 9,6 % MAT 10,5 % 16,3 % 14,3 % 12,2 % RAD 9,3 % 4,7 % 0,0 % 7,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1. UNDERVISNING Budsjett 2010 Andeler 60 % 40 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 7,1 % 20,7 % 12,5 % BIO 13,9 % 13,9 % 13,9 % BYG 14,4 % 13,1 % 13,9 % EDT 21,8 % 13,2 % 18,4 % KMT 9,2 % 9,0 % 9,1 % MAL 13,2 % 11,2 % 12,4 % MAT 12,2 % 8,0 % 10,5 % RAD 8,3 % 10,8 % 9,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1.1 Basis 1.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 100 % 0 % 100 % Enhet Opptak studenter Andel Vekting basis Vektet andel Enhet Studiepoeng korrigert Utveksling Andel ALM 7,1 % 7,1 % 7,1 % ALM 20,7 % 20,7 % BIO 13,9 % 13,9 % 13,9 % BIO 13,9 % 13,9 % BYG 14,4 % 14,4 % 14,4 % BYG 13,1 % 13,1 % EDT 21,8 % 21,8 % 21,8 % EDT 13,2 % 13,2 % KMT 9,2 % 9,2 % 9,2 % KMT 9,0 % 9,0 % MAL 13,2 % 13,2 % 13,2 % MAL 11,2 % 11,2 % MAT 12,2 % 12,2 % 12,2 % MAT 8,0 % 8,0 % RAD 8,3 % 8,3 % 8,3 % RAD 10,8 % 10,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 100,0 % Sum 100,0 % 0,0 % 100,0 % L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

66 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 4 2. FORSKNING OG UTVIKLING Budsjett 2010 Andeler 20 % 80 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 20,5 % 45,1 % 40,2 % BIO 14,9 % 12,5 % 13,0 % BYG 6,8 % 3,0 % 3,8 % EDT 14,9 % 2,0 % 4,6 % KMT 19,8 % 14,9 % 15,9 % MAL 5,4 % 0,5 % 1,5 % MAT 16,9 % 16,2 % 16,3 % RAD 0,8 % 5,7 % 4,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2.1 Basis 2.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 50 % 50 % 100 % Enhet Førstestillinger Andel Enhet FoUinntekter Publisering Andel ALM 20,5 % 20,5 % ALM 55,5 % 34,7 % 45,1 % BIO 14,9 % 14,9 % BIO 4,8 % 20,2 % 12,5 % BYG 6,8 % 6,8 % BYG 0,0 % 6,1 % 3,0 % EDT 14,9 % 14,9 % EDT 1,2 % 2,9 % 2,0 % KMT 19,8 % 19,8 % KMT 13,4 % 16,5 % 14,9 % MAL 5,4 % 5,4 % MAL 0,6 % 0,5 % 0,5 % MAT 16,9 % 16,9 % MAT 23,4 % 8,9 % 16,2 % RAD 0,8 % 0,8 % RAD 1,2 % 10,2 % 5,7 % Sum 100,0 % 100,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3. KURS/EVU (BOA) Budsjett 2010 Andeler 0 % 100 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 23,1 % 23,1 % BIO 3,8 % 3,8 % BYG 0,7 % 0,7 % EDT 4,4 % 4,4 % KMT 42,8 % 42,8 % MAL 11,0 % 11,0 % MAT 14,3 % 14,3 % RAD 0,0 % 0,0 % Sum 0,0 % 100,0 % 100,0 % Blå skrift = Formel lenket til andre celler Svart skrift = Input her Program sortert etter nummer på budsjettenhet L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

67 Ramme Dekanstab (RD) Vedlegg 5 HiST, Avdeling for teknologi - Ramme Dekanstab Budsjett 2010 Alle tall i Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Merknader Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 10, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Sum antatte minimumskostnader a L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

68 HiST, AFT Felleskostnader (FK) Vedlegg 6 Overslagsark for FK - Felleskostnader Budsjett 2010 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Internasjonalisering Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentinitierte tiltak Kopieringskostnader Avdelingsstyret AFT Investeringer Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Semesteravgift studenter Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra prosjekt Sum felleskostnader (FK) L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

69 HiST, AFT Særskilte Tildelinger (ST) Vedlegg 7 Overslagsark for ST - Særskilte Tildelinger Budsjett 2010 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Driftskostnader laboratorier Forkurs Undervisningsandel stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Stimulering til undervisning på engelsk Yrkesfaglærerutdanning (YFL) Praksiskostnader Sum særskilte tildelinger (ST) L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

70 ALM - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8A HiST, Avdeling for teknologi - Program for allmennfag (ALM) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 26, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 50 Kjøp av fag fra program ved AFT Sum antatte minimumskostnader a Merknader Ekskl. stipendiater Ekskl. for- og realfagskurs (ligger i lønn) Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 504 Anslag på inntekter fra prosjekt 670 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 82 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 87 Merknader Jfr. eget oppsett Ref. NAV Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

71 BIO - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8B HiST, Avdeling for teknologi - Program for bioingeniørutdanning (BIO) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 18, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) Kjøp av fag fra program ved AFT 51 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 16 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

72 BYG - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8C HiST, Avdeling for teknologi - Program for bygg og miljø (BYG) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 14, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 342 Kjøp av fag fra program ved AFT 36 Merknader Ekskl. stipendiater Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 342 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 401 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB 743 b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 403 e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

73 EDT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8D HiST, Avdeling for teknologi - Program for elektro-og datateknikk (EDT) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 18, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 300 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 300 Salg av fag til program ved AFT 685 Anslag på inntekter fra prosjekt 54 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 560 e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

74 KMT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8E HiST, Avdeling for teknologi - Program for kjemi og materialteknikk (KMT) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 15, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 592 Kjøp av fag fra program ved AFT 452 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Merknader Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 592 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt Jfr. eget oppsett Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 392 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

75 MAL - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8F HiST, Avdeling for teknologi - Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 15, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 140 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 140 Salg av fag til program ved AFT 36 Anslag på inntekter fra prosjekt 704 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB 880 b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

76 MAT - Støttenevilgning (SB) Vedlegg 8G HiST, Avdeling for teknologi - Program for matteknologi Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 17, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 561 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 561 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 111 e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

77 RAD - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 8H HiST, Avdeling for teknologi - Program for radiografutdanning Budsjett 2010 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Kostnad (i 1000) Enheter Pris Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 12, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 210 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\2010\AFT\Budsjettfordeling\BUDSJETTFORDELING 2010

78 Modell utvidet- Endelig Vedlegg 9 Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) Felles- Felles-kostnader kostnader (FK) (FK) Særskilte tildelinger (ST) Støttebevilgning (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Vektnivå 1 Undervisning 70 % Kurs/EVU (BOA) 5 % FoU 25 % Vektnivå 2 Basis 60 % Resultat 40 % Resultat 100 % Basis 20 % Resultat 80 % Vektnivå 3 Måltall opptak studenter 100 % Studiepoeng 90 % Utveksling 10 % Inntekter 100 % Førstestillinger 100 % * Professor x 3 * 1.amanuensis x 2 * Dosent x 2 * 1. lektor FoU-inntekter 50 % * EU-midler (E ) x 2 * Øvrige eksterne FoU-midler (N) Publisering 50 % L:\AFT\Dekanstab\Økonomi\Budsjett\Budsjettmodell\MODELLOVERSIKT - Gjeldende - Revidert 2009

79 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Marit Rygvold Sak 32/09 Opprettelse av videreutdanning til internasjonal sveisekonstruktør (IWSD), 30 studiepoeng Vedlegg: 1. Andre utdanningstilbud 2. Emnebeskrivelser (foreløpige) Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner opprettelse av videreutdanning til internasjonal sveisekonstruktør (IWSD), 30 studiepoeng Bakgrunn for opprettelse av videreutdanningen Næringslivet etterspør kompetanse innen sveisefaget. I den forbindelse søkte HiST midler fra Norgesuniversitetet i 2009 for å utvikle videreutdanningen IWSD (International Welded Structures Designer). Utdanningen skal følge de internasjonale retningslinjene for sveisekonstruktører, Guidelines og tilbys iht. til EWF (European Welding Federation) regelverk, slik at kandidatene kan få et internasjonalt akseptert diplom etter bestått videreutdanning. Dette gir kandidatene muligheter for arbeid globalt. Bevilgning for utvikling av studietilbudet ble innvilget våren Et samarbeid ble innledet med Norsk Industri, og det var enighet om at utdanningen skal tilbys markedet gjennom Norsk Industri og med HiST som utførende aktør. I Norge er det Norsk Sveiseteknisk Forbund som utsteder sertifikat som sveisekonstruktør. Det er også etablert et samarbeid om utdanningen med Svetskommissionen i Sverige og Weld-on-Sweden som gjennomfører tilsvarende undervisning på det svenske markedet. Dette samarbeidet har ført til at HiST nå har utarbeidet en studieplan for videreutdanning av ingeniører på Bachelor nivå. Det tilbys ikke tilsvarende utdanning ved norske universiteter eller høgskoler i dag. Høgskolen Stord-Haugesund (HSH) gir et utdanningstilbud på samme nivå rettet mot sveiseingeniører (ca 20 studenter utdannes pr. år). Dette studiet er ikke i konkurranse med tilbudet som er planlagt på HiST, men kan benyttes som rettesnor for eksisterende marked. Bedrifter som har en eller flere sveiseingeniører vil også ha behov for et antall sveisekonstruktører. Norsk Industris rolle Norsk Industri har i flere år deltatt som premissleverandør for kurstilbud til sine medlemsbedrifter i samarbeid med HiST (desentralisert ingeniørutdanning). I søknaden til

80 Side 2 av 3 Norgesuniversitetet, ble Norsk Industri tatt med i prosjektet som en kommersiell aktør mot sine medlemsbedrifter. De har deltatt aktivt i markedsføringen av utdanningen og ved å etablere samarbeid med svenske utdanningsmiljø. Markedets behov Utdanning av konstruktører i sveisefaget eksisterer ikke i Norge i dag. Norsk Industri har et økende behov for ingeniører innen utvikling og design, da kravet til verdiskapning er stadig økende. Tidligere analyser fra WZL (Werkzeug Laboratorium i Achen, Tyskland) viser at opptil 75 % av et produkts produksjonspris allerede fastlegges på konstruksjonsstadiet. Samme analyse påpeker behovet for en tett relasjon mellom konstruksjon og produksjon for å heve ingeniørenes basiskompetanse innenfor produksjonen. Norsk Industri har de senere år i større grad flagget ut produksjon til lavkostland og sitter igjen med konstruksjon og design i Norge. Når den tette sammenhengen mellom konstruksjon og produksjon brytes, vil det på lengre sikt medføre at konkurranseevnen svekkes betraktelig fordi den nye generasjonen med konstruktører vil mangle produksjonsteknisk kompetanse. Gjennom intervjuer med norske engineeringmiljø, er det kartlagt et klart behov for mer produksjonsrettet kompetanse inn mot konstruksjonssiden i bedriftene. I tillegg vil de nye utfordringene med økt lete- og boreaktivitet i Barentsregionen gi material-, belastnings- og miljømessige problemstillinger som vil stille store krav til kompetanse i et tverrfaglig miljø som ikke finnes i dag. Dette utdanningstilbudet vil søke å dekke disse behovene. Undersøkelser over tilsvarende studietilbud (IWSD) i Norden er gitt i tabell (vedlegg 1). Mål og Målgruppe Målet er å opprette en utdanning innen konstruksjonsfaget og spesielt innfor konstruksjon av produkter hvor sveising er en dominerende sammenføyingsmetode. Målgruppen er personer med ingeniørbakgrunn og arbeidserfaring fra næringslivet. Utdanningen kan også være aktuell for andre med relevant kompetanse fra Norsk Industris medlemsbedrifter. I samarbeid med Weld-on-Sweden og Svetskommissionen, vil også svenske kandidater kunne gjennomføre deler av sin undervisning på HiST. Organisering av studiet Videreutdanningen IWSD (30 studiepoeng) med planlagt oppstart høsten 2010, skal gå over ett år med samlinger i Trondheim og med bruk av Internet og digitale hjelpemidler mellom samlingene. Det åpnes også for at samlingene kan holdes i bedrifter i Norge via samarbeid med Norsk Industri, og ved bedrifter i Skandinavia via samarbeid med Weld-on-Sweden og Svetskommissionen. Dette vil gi utdanningen en internasjonal dimensjon og kjennskap til internasjonalt næringsliv. Studentpraksis og prosjektoppgaver i bedrift Utdanningen vil kombinere praksis i bedrift med teoretiske emner som har sterk relevans for det praktiske arbeidet. Gjennom felles studentoppgaver skal det stimuleres til økt samarbeid og erfaringsutveksling. Bedriftene som har vært forespurt om videreutdanningen, har positiv erfaring med å samarbeide med høgskoler og universitet om prosjektoppgaver i bedriftene og vil gjerne benytte dette som et ledd i kompetanseoppbygging av egne ansatte. Lærerkrefter

81 Side 3 av 3 HiST har lærere som kan undervise en eller to av modulene som inngår i utdanningen. For de resterende modulene vil det bli benyttet foredragsholdere og gjesteforelesere fra industrien, Weld-on Sweden, Svetskommissionen og eventuelt andre Europeiske samarbeidspartnere ved behov. Modulbasert oppbygging av studiet Studiet er oppbygd av 9 moduler der innholdet skal speile markedets behov og samtidig dekke kravene som stilles i internasjonal Guideline for utdanningen. Videre utvikling av moduler og innhold skal derfor skje i nært samarbeid med representanter fra bedriftene og i samarbeid med Norsk Industri. Detaljerte modulbeskrivelser må utarbeides i tillegg til beskrivelsene som allerede finnes i internasjonal Guideline (foreløpige emnebeskrivelser i vedlegg 2). Weld-on-Sweden har utarbeidet materiell for lærerne som kan benyttes av HiST. Ytterligere materiell må utvikles av lærere og bedrifter sammen. En ekstern samarbeidspartner vil skrive lærebok på Engelsk. Dette gir studiet en internasjonal dimensjon. Hovedtyngden av studentene vil komme fra industri som i stor grad har engelsk som arbeidsspråk. Økonomi Utvikling av emner og pensumlitteratur Prosjektmidlene fra Norgesuniversitetet vil dekke utviklingskostnadene for nye emner og for utgiftene til å lage kursmateriale og en generell lærebok på engelsk. Boken vil ha en kommersiell verdi. Kursavgift Videreutdanningen forutsettes finansiert ved deltakernes kursavgift. Investeringsbehov Det er ikke investeringsbehov ved denne utdannelsen.

82 AS-sak 32/09 Vedlegg 1 Utdanning som IWSD ved HiST Eksisterende utdanning i Norge, Sverige, Danmark og Finland Informasjon om IWSD er innhentet ved hjelp av de nasjonale ANB (Authorized National Body) for utdanning i de Nordiske land. De nasjonale ANB kvalitetssikrer og godkjenner utdanningen slik at den samsvarer med retningslinjene fra EWF (European Weldin Federation) og IIW (International Institute of Welding). I Norge er den nasjonale ANB Norsk Sveiseteknisk Forening. Godkjenningen av et nasjonalt ANB skal sikre at utdanningen er identisk i de land som tilbyr denne utdanningen. Dette medfører at når kandidaten går opp til en eksaminering av nasjonalt ANB, og består denne, så vil kandidaten motta et Diplom fra EWF som viser at den internasjonale eksaminering er bestått. Diplomet medfører at denne utdanningen er internasjonal og sikrer at kandidaten kan søke på stillinger world-wide hvor denne kompetanse etterspørres uten videre kvalifisering og eksaminering. Institusjon Land Program Retninger Nærmere informasjon Weld-on-Sweden Sverige IWSD Comprehensive Start 2008 Ingen utdanning Danmark IWSD Lappeeranta University (LUT) Finland IWSD Comprehensive Start 2006 HIST Norge IWSD Comprehensive Oppstart 2010

83 AS-sak 32/09 Vedlegg 2 Videreutdanning til internasjonal sveisekonstruktører emnebeskrivelser (Modul 1 7 er bundet av internasjonale bestemmelser) IWSD-1 Welding Technology Mål (according to guideline): The students will understand key terms and abbreviations and be acquainted with basic standards pertaining to welding and welded joints.the students will be acquainted with welding symbols and characters used in design drawings and how to produce engineering drawings for production. The student will become acquainted with the most common welding processes designated and designations for welding processes. The students will understand effects of welding on the material metallurgy. This includes effect on material microstructure, hardness, hot cracking, ductility, etc. Tema Definitions and terminology related to: basic types of welded joints joint preparation fusion joints welding symbols weld drawing characters weld process abbreviations specific processes included in this section may vary depending on the target industry of the audience. manual metal arc MIG/MAG TIG submerged arc electron beam laser welding resistance welding friction stir welding welding of constructional materials and their properties in the as-welded condition basics of welding metallurgy effect of heat input Fe-C equilibrium- and TTT- diagrams microstructures and the effect on the mechanical properties of weld typical imperfections and errors Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Øvinger. Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen med flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemiddel: Ingen Emneansvarleg: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og kompendium IWSD-2 Strength of Materials Mål (according to guideline):

84 To be acquainted with basic concepts of static equilibrium from simple structures and how these are applied in the analysis of simple structural elements. To understand the basic concepts of stress, strain, strength and deformation of solids. The student will be introduced to potential common failure modes for structures and structural materials. The student will understand the keys concepts related to fatigue of materials and structures The student will be introduced to fracture modes and how the stress intensity factor can be used in modelling fatigue crack growth and brittle fracture. The student will understand several of the critical material parameters used to assess to suitability of a structure or structural material. Tema equilibrium of forces equilibrium of moments action and reaction forces free body diagram shear and moment diagrams tension, compression, shear, bending and torsion force components normal stresses and strains shear stresses and strains elastic deformation of solids static and dynamic forces plastic deformation of solids stress strain curves for materials yield strength Mohr s circle yielding multiaxial stresses plastic collapse ultimate strength fatigue and fracture global buckling local buckling lateral buckling slenderness definition of a fatigue load cycle variable amplitude loading cumulative damage crack growth mean stress stress range stress concentrations S-N curve fatigue limit stress intensity factor brittle fracture ductile fracture fatigue crack growth Paris equation plastic zone critical stress intensity factor yield and ultimate strength elongation fracture toughness elastic modulus poisson ratio fatigue limit Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Oppgaver med regneøvinger Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen med flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-3 Design of Welded Structures Mål (according to guideline): The student should understand the basic classes of structural elements and how these elements are combined in a simple structure.

85 The student will understand the important distinction between different classes of loads acting on a structure and be aware of how to compute loads for design. The objective is to provide an introduction to the philosophy and process of design for welded structures The student will be introduced to the use of simple and more sophisticated analytical tools in the design of structures. The student will become familiar with the appropriate use of design guidance documents in the design of fabricated structures. Tema tension elements compression elements beam elements truss and frame structures plate elements joining and connections as appropriate a suitable design guidance document, e.g., EN 1993 Eurocode 3: Design of Steel Structures, may be used dead loads live loads distributed and concentrated loads partial safety factors for loads design loads statistical load variation as appropriate a suitable design guidance document, e.g., EN 1991 Eurocode 1: Actions on structures, may be used design goals and constraints safety, economy, durability and serviceability proportioning of members analysis and evaluation partial safety factors sources of variation in design loads and strength of structural components ultimate and serviceability limit states spreadsheet tools Finite Element Analysis design guideline formulas dimensioning partial safety factors design load design strength limit state design / allowable stress design Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske aktiviteter: Oppgaver med regneøvinger Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen med flervalgsspørsmål. Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-4 Design of Welded Joints Mål (according to guideline): The students will understand the differences between functional weld categories and how the design requirements will depend on the categories The students will understand how the throat thickness of weld will be defined in predominantly static loaded joints The students will understand how the fatigue behaviour of welded joints and be able to perform relevant fatigue life calculations. The students will be acquainted with the brittle fracture analysis based on linear elastic fracture mechanics Tema Weld categories:

86 primary load carrying joints connecting joints binding joints accessory joints throat thickness elastic and plastic design deformation capacity stress components in a fillet weld correlation factor for weld strength design strength fatigue of welded joints stress concentrations residual stresses initial defects constant and variable amplitude loading cumulative damage FAT class overview of fatigue calculation methods in a relevant design guidance document, e.g., IIW Doc. XIII /XV Recommendations for fatigue design of welded joints and components fracture toughness critical stress intensity critical crack size temperature and material toughness overview of calculation methods in a relevant design guidance document, e.g., EN 1993 Eurocode 3-part 1-10: Design of Steel Structures: Selection of materials for fracture toughness and through thickness properties Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Oppgaver med regneøvinger Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen og flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-5 Design of Welded Plate Structures Mål (according guideline) The students will have a basic understanding of plate buckling and design requirements to avoid buckling. The students will have a basic understanding of design methods for beam structures and beam / column structures to avoid buckling. The students will understand the theoretical background of residual stresses and distortion and can use simplified estimation methods. Tema plate buckling modified slenderness effective width stiffeners buckling coefficient beam and column profiles cross section classes local and global stability plastic design longitudinal stiffeners design of slender webs shape factors for beam profiles welding induced residual stresses welding induced distortion classification of distortions weld sequence effects and residual stresses effect of residual stress on structural behaviour Lamellar tearing Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Oppgaver med regneøvinger Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen og flervalgsspørsmål

87 Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-6 Design for Purpose of Welded Structures Mål (according to guideline): The students will be introduced to the basics of the design for purpose strategy for welded structures The students will understand what are essential items concerning improved design of statically loaded joints The students will understand how the fatigue life will depend on the different parameters and how these parameters can be control in design and manufacturing phases of production The students will understand the theoretical background, advantages and disadvantages of post-weld treatment methods. They will be acquainted with the practical aspects for executing the methods and inspection requirements. Reference document should be IIW publication XIII IIW recommendations on post-weld improvement of steel and aluminium structures The students will understand the design requirements and challenges involved in automated welding processes The students will be introduced to the use of numerical analyses methods in the fatigue design of welded structures The students will have a general background on the role of laboratory testing and its role in research, development and design Tema alternate structure solutions assessment of weld importance in terms of loading definition of weld quality for different purposes flow of forces in welded joints weld start / stop positions slot and plug welds deformation capacity of a weld structural stress weld defects notch stress welds starts / stops root defects TIG dressing grinding needle peening hammer peening quality control fatigue strength improvement weld angle and position interference seam tracking joint selection nominal stress approach structural stress approach notch stress approach linear elastic fracture mechanics overview of fatigue numerical methods in a relevant design guidance document, e.g., IIW Doc. XIII /XV Recommendations for fatigue design of welded joints and components fatigue testing methods quasi-static testing methods evaluation of laboratory failures methods for data analysis Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Oppgaver med regneøvinger Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen med flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler:

88 Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-7 Fabrication Mål (according to guideline): The students will understand the average cost levels of various fabrication processes and how they affect the total cost of a product The students will have be acquainted with the costs of common fabrication processes of a welded structure and how these costs can be minimized during the design process. The student should know how to communicate these fabrication friendly concepts is a design drawing. The students will be acquainted with the role, methods and requirements for quality assurance in welding fabrication The students will have be acquaint with the common inspection methods of welded structures and their applicability Tema joint preparation costs, Filler material costs welding speed and machine costs fixed and marginal costs semi finished components production costs manufacture friendly design automated and robotized production LCC production measures quality standards involved weld imperfections acceptance of imperfections quality systems for production inspection methods destructive testing charpy tensile bending etc. non-destructive testing magnetic particle ultrasonic Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen og flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: HiST Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium IWSD-8 Industry Requirements Mål The students will understand the basic consepts of designing for high tensile steels. The students will understand how white materials, duplex materials and so forth can be used in design, with limitations on the design itself. The student shall get basic understandings of surface protection for harsh conditions The student shall get basic understanding or cracking problems in subsea environment The students shall gain basic knowledge about composite materials and their behaviour The students will have a basic understanding of design methods for pipe structures.

89 Tema high tensil steels, behaviour high tensile steels and design limitations duplex materials, behaviour design of piping systems with duplex type materials composite materials and their behaviour surface protection for harsh environment design solutions for minimizing cracking problems in subsea environment Studiepoeng: 3 Undervisningsform: Samlinger med forelesninger, kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Vurderingsmetode: Skriftlig eksamen og flervalgsspørsmål Lengde på eksamen: 1 time Tillatte hjelpemidler: Emneansvarlig: Pensumlitteratur: ISIM Grunnbok og lærer kompendium Prosjektoppgave Andre semester består bla. av en industrirettet prosjektoppgave, hovedoppgave, som fokuserer på en reell problemstilling i den bedriften som studenten arbeider i. Dette gir en vinn/vinn situasjon for bedrift, student og HiST. Dersom det er mulig, forutsettes det at flere studenter arbeider på samme oppgave. Fortrinnsvis skal oppgaven baseres på ABT (Activity Based Training) der et produkt fremstilles som funksjon av oppgaven. Prosjektet skal munne ut i en konstruksjon som blir verifisert i forhold til bedriftens behov og kompetansenivå Mål: Gjennomføre en design/konstruksjonsoppgave som er relevant for bedriften. Tema fabrikasjonsvennlig design/konstruksjon design/konstruksjon innen strukturstål, fagverk og platekonstruksjoner design/konstruksjon innen «hvite materialer, rørkonstruksjoner Studiepoeng: 6 Undervisningsform: Egenstudier kombinert med Its Learning Obligatoriske arbeidskrav: Vurderingsmetode: Bestått/Ikke bestått Lengde på eksamen: Tillatte hjelpemidler: Alle Emneansvarlig: HiST

90 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 33/09 Oppnevning av eksterne sensorer Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner oppnevning av sensorene for AFT for perioden Forskrift om studier og eksamen ved HiST Ved hvert studieprogram skal det ved skriftlig eksamen benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. årstrinn. Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen. I tillegg til intern sensor skal det være ekstern sensor i eksamener som omfatter minimum 1/5 av studieprogrammet målt i studiepoeng. Foruten å sensurere besvarelsene skal ekstern sensor godkjenne eksamensoppgavene i emnet før eksamen. Muntlig eksamen skal ha minst to sensorer. Ved masteroppgaver og ved klagesensur skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. uhl Følgende sensorer oppnevnes ved Avdeling for teknologi for perioden H2009-V2011: Program for matteknologi Gunn Astrid Aasved Grinde Nils Kjøsnes Knut Sigurd Ljøkelsøy Program for bioingeniør Morten Helbæk Sahar Olsen Ragnhild Augustson Liss Anne Solberg Lavik Ellen Blom Haakon Skogseth Kirsti Berg Anne Synnøve Røsvik Grete Storvold Willy Sæther Ingerid Arbo Program for bygg og miljø Hilde Bellingmo, Helge Brekke Dag Brevik, Mette Bye Joakim Dørum, Åse Døssland Arnfinn Emdal, Knut Gilboe Kjell Helgesen Bjørn Hjelde Solveig Kornstad Terje Skogseth Robert Størdal Nina W. Tronstad Ingulv Wollan Jan Arve Øverli Program for allmennfag Karl Emil Egge Morten Kolstø Svenn Fjeld Olsen Andreas Pütz John R Søyland Dag Østvang Program for elektro- og datateknikk Petter Brækken Program for maskinteknikk og logistikk Bjørn Ragnar Albrigtsen Per Olav Haarberg Geir Fiskaa Tore Nordvik Astrid Vigtil Hans Petter Ytterbø Program for radiografutdanning Marius Eriksen Jørn Kværnes Audun Sanderud Bjarte Snekvik Per Arvid Steen Bergliot Strøm Kada Sundaran Borgny Ween

91 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal RO-sak 04-09/a Laboratorium for fornybar energi I avdelingsstyremøtet ble det vedtatt at avdelingen skal ha Fornybar energi og miljøteknologi som FoU-satsningsområde under oppbygging. En komité ledet av Stein Øvstedal og med medlemmer fra de fleste andre ingeniørprogrammen har vurdert ulike mulige tiltak for å komme på bane innenfor dette fagområdet. Det er nå planer om å bygge opp fornybar energilaboratorium ved AFT. HiST har i dag ingen lab innenfor Fornybar Energi. Det planlagte laboratoriet er et samarbeid mellom EDT og KMT og prosjektarbeidet ledes av Stein Øvstedal, EDT, og Håvard Karoliussen, KMT. Det skal brukes til forskning, undervisning og rekruttering. Rekruttering Fornybar energi er et fagområde som interesserer dagens ungdom og det er et aktuelt tema i faget Teknologi og Forskningslære i den videregående skolen. Det gjør at laboratoriet kan benyttes i rekrutteringssammenheng. Alle videregående skoler i Nord og Sør-Trøndelag og Forkursklassene ved HiST tenkes invitert til å besøke laboratoriet og etter planen skal laben stå ferdig for å ta imot skoleklasser i februar Skoleklasser som kommer på besøk vil både få en forelesning om Fornybar Energi før de skal gjøre forsøk på laben. Forsøkene skal dekke belysningsteknologi, solceller, brenselceller og vindkraft. I stor grad skal laboratoriet driftes av ingeniørstudenter som studentassistenter og det vil vektlegges å inkludere kvinnelige studenter. Undervisning I 2009/2010 undervises det ved AFT et nytt valgfag i tredjeklasse med tittel Fornybar Energi. I faget vil det bli lagt inn laboppgaver i tilknytning til laboratoriet. Oppgavene skal fokusere på solceller og effektiv belysning. FoU og bacheroppgaver Det skal tilbys minst to bacheloroppgaver hvert år i tilknytning til laboratoriet. Oppgavene vil bli innenfor fagfeltet solceller og belysning. Det tas opp strøm-spenningskarakteristikker for solceller ved forskjellig belysning. På sikt ønskes prosjektsamarbeid med solcelleindustrien i Norge. Solcelleselskapet REC er interessert i å tilby bacheloroppgaver til ingeniørstudenter ved HiST. Finansiering Det vil kreves ca kr for å bygge opp laboratoriet. Det er søkt om støtte fra HiSTs sentrale FoU-midler og dessuten om midler utenfor rammen. I 2010 planlegges det å søke om midler fra både HiST og NFR. Dette vil også måtte omfatte FoU-aktiviteten.

92 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Marit Rygvold og Olve Hølaas RO-sak 04-09/b Statusrapport om studieretning Elkraft Saksnotat Det vises til avdelingsstyresak 13/08 med vedtak: Bemanningssituasjonen ved studieretning Elkraft er uholdbar. Avdelingsstyret ber derfor dekanen kjøre følgende prosesser parallelt: Det arrangeres et møte med næringslivet for å etablere en avtale om at det stilles en person til rådighet på full tid for en periode på minimum et år fra Dette må være avklart før Dersom andre tiltak ikke får resultat, må programmet vurdere kvalifisering av minst to egne ansatte, med det formål at disse skal undervise i elkraftemnene senest fra høsten Det vises til avdelingsstyresak 12/09 med vedtak: Planene for forbedring av bemanningssituasjonen ved studieretning Elkraft tas til etterretning. 1. Bemanningssituasjonen på studieretningen studieårene 2009/2010 og 2010/2011 Studieåret 2009/2010: 4.semester 5.semester 6.semester Emne Emneansvarlig Elektriske maskiner (10 sp) (EDT206T) Dag Aune PLS (5 sp) (EDT208T) Arnfinn Hofstad Elkraftlab (5 sp) (EDT209T) John Arild Wiggen Lavspenningsanlegg (10 sp)(edt207t) Timelærere Elkraftprosjektet (6 sp) (SO130E) Roar Haltvik 1 Kraftelektronikk - motordrifter (6 sp) (SO122E) Arnfinn Hofstad Kraftnett og elproduksjon (13 sp) (SO123E) Timelærere PLS (5 sp) (SO916E) Arnfinn Hofstad Bacheloroppgave (18 sp) Roar Haltvik 2 Valgemner (12 sp) Ulike fagansatte EDT Innleiebehov er for studieåret 2009/ sp+2sp+13sp+bacheloroppgave 1 Organisering er som prosjektarbeid. Haltvik dekker 2/3 av prosjektene. 1/3 er innleide timelærere. 2 Hovedprosjekt har oppdragsgivere fra næringslivet. Veileder fra EDT er Roar Haltvik samt innleide timelærere.

93 Side 2 av 3 Studieåret 2010/ semester V semester H semester V2011 Emne Emneansvarlig Elektriske maskiner (10 sp) Dag Aune PLS (5 sp) Arnfinn Hofstad Elkraftlab (5 sp) John Arild Wiggen Lavspenningsanlegg (10 sp) Ref møte Elkraftprosjektet (5 sp) Roar Haltvik 3 Administrativ styring (10 sp) Program for Allmennfag Høyspenningsanlegg (10 sp) Ref møte Kraftelektronikk (5 sp) Arnfinn Hofstad Bacheloroppgave (20 sp) Roar Haltvik 4 Valgemner (10 sp) Ulike fagansatte EDT Innleiebehov er for studieåret 2010/ sp+2sp+10sp+bacheloroppgave 2. Ansettelser AFT har intervjuet en søker til stillingen ved Elkraft. Vedkommende er aktuell for stillingen. 3. Fremtidens elkraftutdanning. Møte med energibedrifter og næringslivet 24. november 2009 HiSTs rektor Trond Michael Andersen inviterte sentrale aktører i bransjen til drøftingsmøte om fremtidens elkraftutdanning ved HiST. Deltakere: Dag Ivan Ekrem (Cowi AS), Arve Ryen (Nexans), Terje Rønningen (Siemens), Arvid Bratlien og Pål Glimen (Voith-Hydro). Fra HiST deltok rektor Trond Michael Andersen, dekan AFT Sissel Ravnsborg, studieleder EDT Roar Haltvik og seniorrådgiver AFT Marit Rygvold. Nord-Trøndelag E-verk (NTE) hadde meldt seg til møtet, men måtte trekke seg samme dag. De har gitt tilsagn om et kortsiktig økonomisk bidrag til lærerstøtte på inntil kr årlig i en 5- årsperiode. Støtten øremerkes nye lærerkrefter, og skal bidra til at HiST kan tilby konkurransedyktig lønn til gode lærere. Det ble et positivt møte der både dagens situasjon ved vår elkraftutdanning og fremtidige muligheter ble drøftet. Roar Haltvik fikk skryt for at vår elkraftutdanning er den beste i landet. HiST ønsker å fokusere på å få fast tilsatte til utdanningen slik at den får en bredere grunnmur. Personalsituasjonen er beskrevet i tabellen over. Det er ingen ansatte med heltidsansvar på studieretningen. Bedriftene har ulike muligheter for å støtte opp om utdanningen. HiSTs rektor skal sende ut et brev til utvalgte bedrifter der det skisseres følgende alternative muligheter for å sikre det fremtidige elkraftstudiet: Stillingsandeler til disposisjon for studieretning Elkraft Det kan tenkes ulike modeller på dette. a) Ansatt jobber 100 % eller 80 % i bedrift og 20 % på HiST b) Ansatt jobber 100 % eller 80 % på HiST og 20 % i bedrift. Den som er ansatt kan få med seg FoU-tid fra HiST slik at reelt arbeid i bedriften blir min. 45 % stilling. c) Trainee-ordning. Nyansatt (sivilingeniør eller master) får ansettelse i bedrift med krav om undervisning på HiST (50/50). Dette krever tett oppfølging og tid for den nyansatte til å sette seg inn i undervisningen. 3 Organisering er som prosjektarbeid. Haltvik dekker 1/3 av prosjektene. 2/3 er innleide timelærere 4 Hovedprosjekt har oppdragsgivere fra næringslivet. Veileder fra EDT er Roar Haltvik samt innleide timelærere

94 Side 3 av 3 Ulike finansieringsordninger med bidrag både fra bedrifter og HiST kan være aktuelt. I tillegg vil brevet skissere følgende: Tilsetting av Professor II eller Industrial professor. Kan være attraktivt for enkelte ansatte i næringslivet. Stillingen må bindes til undervisning i 20 %. Gjesteforelesere. Forslag om å lage en pool av ressurser (timelærere m/tilhørende tema). Det er viktig at timelærerne er til stede en del også utenom timene for studentkontakt. Opprettelse av et fagråd. Det er ønskelig å opprette et fagråd bestående av bedriftsrepresentanter og HiST-ansatte. Fagrådet skal våren 2010 gjennomgå studieretningen og foreslå innhold i emnene. Det skal også settes opp en årsplan der detaljer om timelærernes bidrag m/tema og tidsangivelse inngår i tillegg til bidrag fra egne ansatte. Andre poeng som kom frem under møtet: Uttalelser fra alle høyskolene med elkraftutdanning. Rekruttering av lærere er et problem også for de andre elkraftutdanningene i Norge. Alle utdanningene bør gå sammen om å lage et skriv angående situasjonen. Skrivet kan brukes for å synliggjøre hvor alvorlig situasjonen er og derved gi et press på myndigheter og elkraftbransjen. Økonomisk støtte fra energiverkene. Energiverkene har stort sett veldig god økonomi, og flere enn NTE bør derfor støtte HiST med midler for å få en bedre lærersituasjon på elkraftstudiet. Det blir derfor viktig på kort sikt å komme i dialog med utvalgte energiverk om mulige støtteordninger. Felles annonsering. Spennende annonser med logo både fra HiST og bedrifter, kan tiltrekke seg flere stillingssøkere. Samarbeid med Energikontakten på NTNU. Energikontakten har to ansatte som jobber med aktiviteter rettet mot studentene på Energi og miljø på NTNU. Ett av målene er å få opp interessen for fagområdet. Terje Rønningen sjekker om Energikontakten også kan inkludere elkraftstudenter på HiST. Mulighet for økonomisk støtte fra EnergiNorge (tidligere Energibedriftenes Landsforening EBL). EnergiNorge deler ut midler til definerte prosjekter. Trond M. Andersen undersøker om HiST (i samarbeid med andre) evt. kan få dra nytte av slike prosjektmidler. Avslutningsvis presiserte Pål Glimen at vi er på samme lag og at det er viktig å ha fullt trykk videre for å få til et fruktbart samarbeid.

95 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas RO-sak 04-09/c Studieretning Industriell instrumentering, Program for elektro- og datateknikk Avdelingsstyret har fått oversendt et brev fra tre ansatte på Program for elektro- og datateknikk. Brevet er en del av dette saksnotatet. Det er betimelig å knytte noen kommentarer til brevet, for å gi et utfyllende saksnotat. Fordeling på studieretning ved EDT Automatiseringsteknikk Elektronikk Elkraftteknikk Kommunikasjonsteknologi Fordeling av studieplasser Kapasiteten på EDT inntil studieåret 2010/2011 er beregnet ut fra måltall 120 for bachelorstudiet og 15 for høgskolekandidatstudiet. Det vil si 135 aktive studenter pr semester. Fra og med studieåret 2010/2011 beregnes kapasiteten ut fra måltall 130 for bachelorstudiet. Dvs en nedgang på 5 på totalbelastningen. Ikke en oppgang. Gjennomføring av praksis AFT kan velge blant tre strategier: - inngå forhandlinger med NCEI for å øke praksisplassene fra 20 til 30 - fagmiljøet søker selv opp praksisplasser i andre bedrifter enn deltakere i NCEIklyngen - praksis kan være på EDT (tilsvarende har Bioingeniørutdanningen rammeplansfestet praksis internt på programmet) Løsningsalternativ EDT vil for 2010 gå på støttebevilgning, slik som i 2005, 2006 og Hvis utgiftene ved EDT økes ytterligere med utvidelse med en studieretning, betyr det at de andre programmene i realiteten sponser dette. Hvis kapasiteten på de tre gjenværende studieretningene på EDT er sprengt pga kun 20 plasser på Industriell instrumentering, så er det mulig å overføre 20 studieplasser til de andre studiene på AFT. Det tilsier derved at bare 90 studieplasser må fordeles på tre studieretninger på EDT. 1 Tallene for 2007 og 2008 er uteksaminerte studenter. Tallene for 2009 er registrerte studenter pr høstsemesteret Det er ingen fullgod offisiell statistikk på aktive studenter pr studieretning pr semester når studenten er uteksaminert. Og studenter flyter mellom årskull og gir skjev belastning i systemet ut fra opptaksårskull. Dvs at studenter opptatt i 2005 kan være aktive høst 2009, men registreres på 2005-kullet når hun/han uteksamineres. 2 På grunn av lave søkertall ble det ikke tatt opp studenter på studieretning Kommunikasjonsteknologi V2009.

96 Side 2 av 3 Til Avdelingsstyret ved AFT Dato 27. nov Fra Håkon Grønning, Stein Øvstedal, og Ingrid Kvakland, EDT Orientering om konsekvenser vedrørende studenttall og antall studieretninger ved opprettelse av studiet bachelor i Industriell instrumentering ved EDT Det ble i avdelingsstyresak 11/09 gjort følgende vedtak: Styret godkjenner opprettelse av studieretningen Industriell instrumentering under studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag, elektro, på EDT. Det forutsettes at det forblir fire studieretninger på Elektro- og datateknikk. Det bør forutsettes at den nye studieretningen, Industriell instrumentering, skal ha samme vilkår som de andre studieretningene ved EDT. Dette innebærer at studentene må fordeles ved studieretningsvalg på samme vilkår som for de andre studieretningene. Det er lagt opp til et studium i nært samarbeid med NCEIs medlemsbedrifter. Det er allerede gjort avtale med NCEI om oppfølging av 20 studenter pr. kull. Det er kanskje mulig å begrense oss til 20 studenter ved første gangs gjennomføring av studiet avhengig av totalt antall studenter ved EDT ved studieretningsvalget høsten Det er derimot ønskelig at alle studieretninger kan ta imot 30+ studenter ved behov, det vil si tilnærmet like mange studenter ved hver studieretning. Hvis dette ikke er mulig vil det bli nødvendig å tilføre EDT ekstra resurser for å håndtere dette. Bakgrunn Noen momenter vi har fundert på siden vedtaket i sak 11/09 ble gjort Antall studieplasser for 3-årig ingeniørutdanning ved EDT er endret fra 120 til 130. Avtale om antall studenter ved studieretningen Industriell instrumentering er satt til 20 studieplasser. Vi vil på bakgrunn av dette framheve følgende: Med opptak av kun 20 studenter på Industriell instrumentering vil de tre andre studieretningene kunne bli belagt med ca (130-20)/3 = 37 studenter hver. EDT har ikke kapasitet til 37 studenter på de resterende studieretninger med dagens resurser. Avdelingsstyret har vedtatt at det skal være fire studieretninger ved EDT. Til nå har EDT hatt et måltall på 120. Dette måltallet er endret til 130 (etter at 15 toårige plasser er omgjort til 10 plasser i det treårige studiet). Hver studieretning har en kapasitet på ca 30 pr studieretning. På den nye studieretningen har bedriftene gjennom NCEI forpliktet seg til å ta imot 20 studenter i praktisk trening / lab.arbeid ved bedriftene pr år. Med forutsetning om ca 130 studenter vil det da være 110 studenter (eller flere) som skal fordeles på de resterende tre studieretningene. Det vil si at vi kan få 37 studenter eller flere pr studieretning. Dette har vi ikke

97 Side 3 av 3 laboratoriekapasitet til pr i dag. Vi har heller ikke nok klasserom med den nødvendige kapasiteten. Den nye studieretningen vil derfor bli en dyrere studieretning enn de andre dersom den bare skal ha 20 studieplasser. Vi får støtte fra NCEI til utviklingen av studiet, men ikke til den ordinære driften. Noe avlastning vil det bli ved at noe undervisning skal gjøres ved bedriftene, men dette skal følges opp og administreres av skolen. Andre faktorer Behovet og kapasiteten for studieplasser kan også komme til å øke pga. økte barnekull utover i 1990-årene. Det kan i årene framover forventes større søkning til våre studier. Dette kan også muligens resultere i økede måltall for ingeniørfagene. Et alternativ kan derfor være å tilby fem studieretninger: Instrumentering, El.kraft, Automatisering, Elektronikk og Kommunikasjonsteknologi. Denne løsningen vil også kreve økte resurser, men den kan også gi større inntekter hvis studentgrunnlaget er stort nok. Det vil bli en utfordring for EDT å redusere dagens fire studieretninger til tre. Viktig og etterspurt kompetanse som har tatt mange år å bygge opp kan gå tapt i denne prosessen.

98 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Ragnhild Madsen RO-sak 04-09/d ENTER Barn og unge i Norge har for dårlige kunnskaper i realfag og for få velger realfagligfordypning på videregående nivå og i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har i verksatt ulike tiltak for å rette på dette. Et av tiltakene er det nasjonale mentor- og matematikktreningsprogrammet ENTER under ledelse av RENATEsenteret. ENTER er et studentdrevet motivasjonsprogram hvor studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir leksehjelp i matematikk og fungerer som rollemodeller for elever fra 10. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående nivå. Hovedmålsetningen for ENTER er at ungdom skal få et mer positivt forhold til realfagene og motiveres til videre studier i realfag. ENTER er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. Intensjonen er at studenter fra universitet og høgskole skal møte elever i ungdomsskoler og videregående skoler ukentlig for å løse realfaglige problemer. AFT og AITeL har søkt om midler til oppstart av ENTER på HiST. Vi håper på positivt svar og at vi kan starte opp med prosjektet på nyåret i Undervisningen vil foregå i HiSTs lokaler på Kalvskinnet. Det kan i enkelttilfeller vurderes å gi undervisning på hjemskolen. Vi ser for oss å starte timene med en lystbetont aktivitet, mens resten av tiden vil være ren leksehjelp. For å legge til rette for ENTER aktivitet i regionen har HiST inngått en samarbeidsavtale med NHO regionforening Trøndelag og Trondheim kommune. Prosjektlederen for ENTER skal være en student. Hovedoppgaven vil være å drifte og lede ENTER ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Prosjektlederen skal ansette og følge opp mentorer, rekruttere elever, rapportere, arrangere elevkvelder og være bindeleddet mellom NHO regionforening Trøndelag og Trondheim kommune og HiST. NTNU har i flere år tilbudt leksehjelp i matematikk til elever først og fremst i 1. klasse på videregående skole, gjennom et lignende prosjekt som heter SEIRE. SEIRE er positive til et samarbeid med HiST. HiST og SEIRE ser for seg en fordeling av arbeidet hvor ENTER ved HiST tilbyr leksehjelp i matematikk til elever i 10. klasse på ungdomstrinnet, mens SEIRE ved NTNU gir leksehjelp til elever i 1. klasse på videregående nivå. Vi ønsker å ha felles elevkvelder, vekselvis på HiST og NTNU, og felles styringsgruppe. Mer informasjon om ENTER finnes på:

99 Arkiv: 2009/3222 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Elin Tollefsen Leer RO-sak 04-09/e Høgskolestyrets møte 03/2009, 04/2009, 05/2009 og 06/2009 Vedlegg: 1. Protokoll Høgskolestyrets møte nr 03/ Protokoll Høgskolestyrets møte nr 04/ Protokoll Høgskolestyrets møte nr 05/ Protokoll Høgskolestyrets møte nr 06/2009 Sakene til Høgskolestyrets møte nr 03/2009, 04/2009, 05/2009 og 06/2009 finnes elektronisk på denne lenken:

100 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret /HMSk HS-møte 03/ Protokoll PROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 03/2009 Møtedato: Møtetidspunkt: Kl Kl Møtested: Kalvskinnet, Retorten, Møterom R303/304 Saksliste: Vedtakssaker: HS-V-020/09 Strategisk plan HS-V-021/09 Føringer for plan- og budsjettarbeidet HS-V-022/09 Endelig årsregnskap 2008 HS-V-023/09 Regnskap 1. tertial 2009 HS-V-024/09 Økonomien ved HiST og behovet for omstilling HS-V-025/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH HS-V-026/09 Kvalitetsrapport HiST 2008 HS-V-027/09 Oppnevning av skikkethetsnemnd for HIST for perioden HS-V-028/09 Årsmelding Oi! Trøndersk Mat og Drikke 2008 HS-V-029/09 Årsmelding HiST Kompetanse AS 2008 HS-V-030/09 Etablering av videreutdanning i akuttsykepleie, 90 sp HS-V-031/09 Referatsaker Orienteringssaker: HS-O-003/09 Orienteringssaker 1. Rektor orienterer 2. Avdelingsstyret ved ALT 3. Orientering om oppfølgingen av St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen 1