Tidligere sak(er): Vedlegg: Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V- 05/13 Revisjon Strategisk plan prosess Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg: Arnulf Omdal, Rektoratet HS-V-051/2008 Strategiprosessen ved HiST HS-V-051/2009 Strategisk plan Statusrapport - måloppnåelse og gjennomførte strategier i Strategisk plan Synliggjøring av resultatmålkutt og gjennomførte strategier hva står eventuelt igjen av dagens strategiplan? - Lenker: Dagens Strategisk plan : Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Gjelder alle 4 strategiområder Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift. risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja X Nei Kommunikasjonsmessige konsekvenser Ja X Nei Annen risikovurdering Forslag til vedtak: Høgskolestyret ber rektor fremme forslag om en avgrenset revisjon av Strategisk plan i møtet Prosessen fram til styrebehandlingen bør være målrettet og ressurseffektiv. Det skal gjennomføres en intern høringsrunde som del av planprosessen. SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken Någjeldende Strategisk plan ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2009 (HS-sak 20/09) etter en omfattende intern prosess høsten 2008/våren Planen har virket i tre år, og det er behov for å revidere enkelte deler av dokumentet. Rektor understreker at revisjonen skal være klart avgrenset. Verken visjon, virksomhetsidè eller verdigrunnlag bør revideres. Videre bør de fleste av planens strategiske mål forbli uendret. Noen få slike målformuleringer har vist seg å ha dårlig slitestyrke, og disse bør vurderes strøket eller erstattet. Høgskolestyrets vedtatte målformulering for EVU-området i 2012 bør tas inn i revidert plan: HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunnsog arbeidslivet (jfr. HS-sak 16/12). Det er særlig to forhold som taler for en revisjon av strategisk plan nå:

2 2 a) Utdaterte deler av strategiplanen Resultatoppnåelse og resultatmål: En del av resultatmålene er oppnådd. Plankategorien resultatmål er for øvrig overflødiggjort i strategiplanen av en annen grunn: Måltavla ivaretar en kontinuerlig (årlig) ambisjonssetting i form av kvantitative styringsparametre. Den naturlige konklusjon av de to punktene over er at alle resultatmål i strategiplanen strykes. Dette vil være en viktig strukturell tilpasning til vår dynamiske bruk av måltavla, der virksomhetsmålene er adoptert fra Strategisk plan. Dermed unngår vi et dobbelt målhierarki både på virksomhetsmålene så vel som på styringsparametre/resultatmål. Måltavla vil for øvrig bli gjennomgått og revidert i Høgskolestyrets junimøte. Strategier: Strategiplanen inneholder 29 strategier. Et flertall av disse er gjennomført, og disse kan derfor strykes. Planen bør derfor suppleres av nye strategiformuleringer. Rektor mener at nye strategier bør bidra til å tydeliggjøre viktige tematiske satsinger i tida fram til 2015, blant annet i lys av budsjettprosessene framover (jfr. pkt. b)). b) Plan og budsjettprosessen 2013: budsjettmodellens strategiske komponent Ny budsjettfordelingsmodell ved HiST forutsetter en ny plan- og budsjettprosess. Modellens strategiske komponent skal blant annet innfases våren Søknadsarbeidet i forbindelse med den strategiske komponenten vil kunne støttes av tematiserte satsinger i form av reviderte strategier i Strategisk plan Dette gir planrevisjonen en tydelig aktualitet nå tidlig i vår. For øvrig vises det til egen drøftingssak til HS-møtet om plan og budsjettprosessen. Oppsummering Rektor mener at det i løpet av en 10 ukers tid kan gjennomføres en avgrenset planrevisjon med følgende rammer og forutsetninger: Visjon, virksomhetsidè og verdigrunnlag: revideres ikke. Strategiske mål: revideres i hovedsak ikke. Resultatmål: strykes i planrevisjonen, fordi den nye måltavla ivaretar resultatambisjonene for styringsparametrene, som justeres årlig gjennom plan og budsjettprosessen. Strategier: Mange bør strykes, nye bør komme inn. Høgskolestyrets tidligere vedtak om EVUsatsingen (juni 2012, HS-sak 16/12) inneholder flere strategier. Vi bør arbeide for å få innarbeidet èn samlende strategiformulering for EVU-området i revidert strategiplan. Prosessen bør gjennomføres slik at høgskolestyret sluttbehandler forslag til en revidert strategisk plan i sitt møte For øvrig vil rektor fremme en egen vedtakssak til HS-møtet om Strategi for samarbeid med arbeidslivet. Derfor vil det være nødvendig å samkjøre arbeidet mellom denne saken og planrevisjonen. Det vises for øvrig til februarmøtets drøftingssak HS-D-01/13 Strategi for samarbeid med arbeidslivet. 2. Prosess for å gjennomføre en begrenset, målrettet planrevisjon Det legges opp til en prosess med to strategiøkter i uke 7 og 9. Målet med de to øktene er å få fram et høringsutkast til planrevisjon, som sendes interne høringsinstanser før framlegg til sluttbehandling i høgskolestyret Deltakerne i de to strategiøktene vil være ledergruppen (rektorat, dekanat, direktører, Studentparlamentsledelsen), supplert med representanter fra tjenestemannsorganisasjonene. Den tentative milepæls og framdriftsplanen er:

3 3 3. Utfyllende saksgrunnlag For å dokumentere planens status og grad av måloppnåelse vedlegges følgende to dokumenter: Vedlegg 1: Statusrapport - måloppnåelse og gjennomførte strategier i Strategisk plan ( ) Vedlegg 2: Synliggjøring av resultatmålkutt og gjennomførte strategier hva står eventuelt igjen av dagens strategiplan? ( ) Dokumentet viser i praksis hvilke deler av Strategisk plan som kan strykes, med basis i dokumentet i vedlegg 1. Her inngår også strykning av alle resultatmålene, siden den årlige måltavla nå ivaretar resultatmålene gjennom styringsparametrene. 4. Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) Økonomiske konsekvenser Som alle strategiske planer med klart uttrykte satsinger vil også denne strategiske planen ha økonomiske konsekvenser, blant annet i forhold til prioritering av midler gjennom budsjettmodellens strategiske komponent. Kommunikasjonsmessige konsekvenser Det er viktig at revisjonens avgrensede rammer understrekes til alle aktuelle aktører og interessenter i arbeidet internt i HiST. *****

4 Rektoratet, , aom HS-V-05/13. Vedlegg 1 Statusrapport - måloppnåelse og gjennomførte strategier i Strategisk plan Bruksanvisning: Kursivert, svart skrift: Strategisk plan All annen skrift: kommentarer om måloppnåelse/strategistatus Under strategi-avsnittenes høyre kolonne oppsummeres med «Et forslag». Dette forslaget skal forstås som en spore eller oppspill til diskusjon i arbeidet med planrevisjonen. ***** STRATEGISK PLAN Vedtatt av Høgskolestyret I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé HiST skal gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Tyngdepunktet av aktivitetene er knyttet til bachelorutdanningene. HiST skal bidra til å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse. Med disse hovedområdene bidrar HiST til å videreutvikle velferdssamfunnet. HiST skal prioritere forsknings og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. HiST skal ha et utbredt samarbeid med andre læresteder om faglig arbeidsdeling, konsentrasjon og profilering. Samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende. III Verdigrunnlag Virksomheten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er forankret i akademiske og humanistiske idealer med fokus på kvalitet, likeverd og samarbeid. Disse verdiene skal prege alle møter med studenter, tilsatte og samarbeidspartnere.

5 2 KJERNEAKTIVITETENE IV Utdanning Strategiske mål HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Resultatmål 1 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråk- og tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E- læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap Minimum 3 primærsøkere per studieplass Opprettholde godt læringsmiljø, høy studenttilfredshet og høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt Etablert og i gang: Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. Tegnspråk og tolkefag: NOKUT-godkjent Grunnet frafall av sentralt faglig personale utsettes oppstart til Da må for øvrig ny søknad sendes NOKUT. Viktig moment i saken: TT-faglig strategisk samarbeid Storbyhøgskolene. Sykepleie: Revidert søknad til NOKUT sendes pr. sept Psykisk helsearbeid: Vi har egen akkreditering, er i gang. E-læring og samhandling, framdriftsplan: NOKUT-søknad sendes senest våren 2014, med planlagt oppstart høsten Public administration og Kunnskaps - og innovasjonsledelse: Det er ikke planer om å akkreditere disse som fellesgrader. Verdikjede MAT: utviklingsprosjekt i gang sammen med NTNU, Sintef og HiNT. I løpet av 2013 avklares det om videre arbeid mtp. Etablering videreføres eller termineres. Bildediagnostikk: avklares 2013 om videre arbeid med utviklingen av prosjektet fortsetter eller termineres. Psykosomatisk helse for barn og kvinner. Videre planer om studiet usikkert. «Utdanningsvitenskap»: planene gjort om grunnet ny Grunnskolelærerutdanning. Det blir nå 2 ulike innretninger 1-7 og 5-10 på både matematikk og norsk. Selv om søkningen er redusert, har HiST ennå overveiende god søkning til sine utdanninger. Utviklingen fra 2007 til 2011 er fra 2,7 til 1,9 primærsøker pr. studieplass. Snittall for kategorien statlige høgskoler for året 2011 er 1,9, for UH-sektoren totalt 2,1 (2011). Godt læringsmiljø og høy studenttilfredshet: Ut fra siste års studiekvalitetsundersøkelser bør vi kunne slutte med at læringsmiljøet og studenttilfredsheten i hovedsak er 1 Kursiverte mastergrader: i drift/er etablert.

6 3 utdanningsplan. 50 nye studiepoeng pr. egenfinansiert student. tilfredsstillende, om enn ikke utvetydig «god» i alle henseender. Skåren på studenttilfredshet skal målsettes. Høy gjennomføringsgradsprosent ift. utdanningsplan: HiST har de senere årene hatt svært høye resultater: 2011 = 90,6. Snittet for statlige høgskoler (2011) er 88,3. HiST har de senere årene ligget høyt, høyere enn snittet for kategorien statlige høgskoler. Pr går HiST noe ned for nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent: 48,3, mens snittet for statlige høgskoler er 48,4, og snittet for den totale UH-sektoren er 45,7. 85 % kandidatproduksjon Kandidatproduksjonen for HiST ligger i 2011 litt over målet satt i måltavla, som er beregnet ut fra 85% av opprinnelig studentkull. De tre forutgående årene ligger HiST under målet. Faktisk resultat årene , egnefinansierte kandidater: 1381; 1379; 1423; 1542 Strategier HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forskningsog erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk Dette er HiSTs definisjon på forskningsbasert utdanning. Vi la inn definisjonen som respons på at NOKUT kom med klare tilbakemeldinger om slik omforent definisjon ikke fantes, ifm evalueringen av HiSTs kvalitetssystem (2006). Denne definisjonen er operasjonalisert i HiSTs studieplan-mal, og denne operasjonaliseringen foreligger som egen prosedyre, som del av vårt kvalitetssystem: Kan strykes, eventuelt kan det spisses en revidert strategiformulering knyttet overordnede elementer i ny Forskningsmelding 2013 (denne er varslet å komme i månedsskiftet mars/april). I denne meldingen kan vi forvente en understreking av at alle studenter på gradsgivende utdanninger (også bachelor) bør få erfaring med FoU-arbeid som del av sin utdanning. øke studenttallet Studenttallet ved HiST øker betydelig i perioden , ca grunnet nye, fullfinansierte studieplasser over statsbudsjettet. Samtidig bør høgskolen fortsatt jobbe for flere fullfinansiere studieplasser, dels for styrke økonomien, men primært for å styrke utdanningen av gode kandidater innen våre faglige hovedområder. Kan fortsatt stå. ha tett faglig samvirke med privat og offentlig sektor, og med læresteder regionalt, nasjonalt og internasjonalt utarbeide planer for å heve kompetansen innen IKT blant tilsatte HiSTs rolle i det regionale partnerskapet er økt siste 4-5 år ganske så markant, i form av samvirke gjennom sentra, klynger, programsatsinger o.l. Den bør evnt. videreføres i en mer spisset, målrettet utgave. Høgskolen gjennomfører et bredt forankret IKT-prosjekt.

7 4 og studenter ha tilbud om minst ett semesters undervisning på engelsk innen hovedområdene helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse ha faglig samarbeid og gi fagtilbud på tvers av utdanningsprogrammer styrke interkulturell kompetanse i utdanninger der dette er relevant tydeliggjøre læringsmål og la disse styre arbeids og vurderingsformer i alle studier revidere kvalitetssystemet på basis av høgskolens mål og strategier, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs kriteriegrunnlag for systemevaluering. I sin nåværende form bør den revideres eller spisses, jfr. det pågående IKTprosjektet. Strategien er gjennomført på øk.adm-utdanningen. Videreføring er aktuelt, men bør vurderes endret, er nå kanskje for spesifikk. Vi har bl.a. følgende interfakultære tilbud: yrkesfaglærerutdanning (ba), Ledelse av teknologi (ma). En ny bachelor innen Arkivfag er under utredning. Bør fortsatt stå evnt i en mer spisset, tematisert form(?) Status ukjent. Bør strykes. Formuleringen virker nokså selvsagt. Gjennomført ifm. Innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I sin form kan denne strykes. Bør erstattes av en ny, oppdatert formulering som gjelder læringsutbyttebeskrivelser, kontinuerlig arbeid etc Er gjennomført. Denne strykes. V Forsknings og utviklingsarbeid Strategiske mål HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoUresultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Resultatmål Forskerutdanning: 1 i drift innen økonomisk styring og 1 under etablering i Utdanningsvitenskap, og 2 under oppbygging. Publikasjonspoeng: på nivå med sammenlignbare læresteder. Ph.d innen økonomistyring er godkjent og etablert. Utdanningsvitenskap: de tidligere noe løse planene om denne er terminert. Ingen andre ph.d er er under oppbygging. Økningen i pub.poeng har vært betydelig de senere årene. HiST ligger (2011) på linje med snittet for kategorien statlige høgskoler (0,34 pub.poeng/faglig stilling) pr 2011.

8 5 Tildelinger fra Norges Forskningsråd: 15 millioner årlig i løpet av planperioden. HiST ligger vesentlig lavere enn målet. Det bør fortsatt være en prioritert og overordnet ambisjon å øke tildelingene fra NFR vesentlig i årene framover. Målet uttrykkes da i form av fortsatt bruk av styringsparametret for NFR-tildelinger i HiSTs måltavle. Strategier HiST skal styrke deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk/klynger bidra i utviklingen av Forskerskolen innen økonomistyring ha 4-8 satsningsområder basert på resultatmål og forutsigbare evalueringskriterier tildele FoU-ressurser til fagmiljøene ut fra prosjektkvalitet, nettverksamarbeid, gjennomføringsevne, publiseringsmål, og muligheter for ekstern finansiering bruke minimum 25 % i snitt av tidsressursen til FoU innen hvert hovedområde, og minst 30 % dersom høgskolens finansiering styrkes betydelig tidlig i planperioden ha insentiver rettet direkte mot medarbeidere og fagmiljøer involvere studentene i fagmiljøenes forskning. Pr. dd. ligger vi noe bedre an enn pr Denne er fortsatt aktuell, evnt. bør videreføres i en mer målrettet utforming. Samarbeidet er etablert. Kan strykes. Retningslinjer for FoU-satsingsområder ved HiST vedtatt av HS i møte juni satsingsområder vedtatt av HS i desember-møtet 2010 for perioden Disse satsingsområdene midtveisevalueres i Denne bør videreføres i revidert strategiplan. I lys av våre dårlige tilslag på eksterne FoU-søknader er det en fundamentalt viktig strategi å satse på robuste, konsentrerte FoU-satsingsområder. Ja, denne er fulgt opp i form av vurderingskriterier, som nå er hjemlet i våre sentrale FoU-retningslinjer: - Tildeling av sentrale FoU-midler - Tildeling av FoU-satsingsområder for HiST Bør kunne strykes. I dag er den prioriteringen strategien anviser selvsagt. HiST er ikke i mål. Ligger pt. +/- 20%. Dette er ikke bra. Strategien bør strykes, 25%-målet var noe statlige høgskoler frontet for en 15 års tid siden. At det står ennå i vår plan, kan virke noe utfordrende vis a vis omdømmemessige vurderinger. Uansett konklusjon: vi bør stryke setningsdelen etter komma. Denne strategien ble vurdert av det første budsjettmodellutvalget 2010/våren Utvalget mente at denne strategien ikke burde iverksettes av 2 grunner: den ville gripe inn i a) utøvelsen av høgskolens personalpolitikk og b) dekanens myndighetsområde på avdelingsnivå. Strykes. Strategien handler om vesentlige sider ved forskningsbasert utdanning. Temaet ble tatt opp under Studiekvalitetsdagen Strategien ligger tydelig inne i Planer 2013 (blåboka), under FoU-kapitlet. Forslag: Videreføres (helst) i en revidert form, i lys av den forventede nye Forskningsmelding 13, dersom dette er tidsmessig mulig.

9 6 VI Samfunn og arbeidsliv Strategiske mål HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Resultatmål Eksterne inntekter: 10 % av årlige budsjett, med positivt dekningsbidrag. HiST er et stykke fra måloppnåelsen på 10%. Eksterne BOA-inntekter som del av årlig budsjett (2010). 50,7 mill 2010 inklusive EU/NFR. Totale inntekter = 716,4 mill. I prosent gir dette 7% Måltavla pr i dag: har ikke noe målsatt om andel eksterne inntekter av totalt budsjett. Men vi har et mål for andel eksterne inntekter minus EU/NFR-tildelinger (S1-2). Dette styringsparametret finner vi også i KDs Tilstandsrapport. HiSTs finansieringskilder for BOA-inntekter er endret vesentlig de senere år (i %). En god del av dreiningen skyldes fall i offentlig finansierte oppdrag innen sykepleie og lærerutdanning. 2002: Offentlig= 77,7. Næringsliv = 13,4. EU= 3, : Offentlig = 22,0. Næringsliv = 50,0. EU= 22,5. HiST skiller seg vesentlig fra HiB og HiOA, som har en vesentlig større andel offentlig finansierte - og mindre andel privat finansierte oppdrag. (Kilde: Tilstandsrapport 2012, vedleggsdel, s. 111.) Landets ledende tilbyder av nettbaserte emner. Et økende antall studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor. Resultat BOA: framgår av måltavla: Resultat siste år er: 2011: : Dette sier lite om resultatgraden av dekningsbidraget. Trolig er svaret varierende, ut fra oppdrag og enkeltavdelinger. Dette resultatmålet er ikke uten videre etterprøvbart. Men med sin store nettbaserte aktivitet på AITeL må vi anta at HiST ligger ganske høyt i nettbaserte tilbud. Tallet på studentprosjekter har økt. Framfor alt har antall studenter knyttet til studentprosjekter økt ved at studentgruppenes størrelser øker. Resultater siste år, jfr. måltavla HiST, årene : 202, 216, 245. Antall studentprosjekter er for tida et kvantitativt styringsparameter i HISTs måltavle.

10 7 Strategier HiST skal styrke det regionale samspillet om framtidig kompetansebehov, utdanningstiltak og praksisopplegg, og forsknings og utviklingsprosjekter bidra til å styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i primærog spesialisthelsetjenesten bidra til å styrke samhandlingen mellom økonomimiljøene i Trondheim HiSTs rolle i det regionale partnerskapet er styrket siste 5-6 år, i form av samvirke gjennom sentra, klynger, programsatsinger o.l. og det etablerte partnerskapet i regionen («tripple helix»), samarbeidet mellom FoUinstitusjonene, arbeidsliv og virkemiddelaktørene/regionale myndigheter. Status for dette samvirket er beskrevet nærmere i Planer Rapport 2010 ( blåboka ), kap , for så vidt også kap. 2.3 i sin helhet. Utfordringen i Trøndelag er at det innen det regionale partnerskapet er opprettet mange parallelle fora/råd o.l. Det er altså snarere et behov for å rasjonalisere nettverk og møtefora. Det gjenstår å se om etableringene av Råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle UH-ene kan bli et forum for å målrette samarbeidet i mer ressurseffektiv retning enn tilfellet er i per i dag. Utfordring: Når Forskningsrådprogrammet VRI Virkemidler i regional FoU og innovasjon utfases om få år, vil det utfordre samhandlingen i det regionale partnerskapet, fordi VRI har bidratt mye til å finansiere opp aktiviteter innenfor partnerskapet. Området regionalt partnerskap/samspill bør fortsatt uttrykkes gjennom en strategisk formulering, men dagens formulering trenger en opp-brøsjing. HiST var en sterk driver i opprettingen av prosjektet Trondheim helseklynge, med eget styre og tilsatt prosjektleder. Samhandlingen mellom HiST og Trondheim kommune er styrket i form av en rekke praksisfora, som er knyttet opp til ulike programmer innen helsefagområdet. Her har Samarbeidsorganet Trondheim kommune-hist vært viktig katalysator. Helseforetakene: HOD arbeider pt. med en forskriftsendring for å revidere ordningene med de regionale samarbeidsorganene mellom Kan strykes, samarbeidet er godt etablert. HiST stod som initiator og driver til utredningen Nordens beste økonomiutdanning, som ble framlagt til Høgskolestyret juni 2009, i sak HS-V-025/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH. Utredningens mål var å styrke samordningen mellom økonomimiljøene i Trondheim ved NTNU og HiST. HiST har vedtatt en lokalisering av TØH på Hesthagen, der en nærmere samhandling mellom NTNU- og HiST- var sentral drivkraft. Byggingen er i gang, og NTNU jobber med videre utredning av Innovasjonssenter. Bør kanskje fortsatt stå, evnt i en presisert innretning (jfr. arbeidet for et Innovasjonssenter på Hesthagen). fremme adgangen til studentprosjekter i arbeidsliv, og gi tilbud om innovasjon og regional utvikling som tema for alle studenter Antall studenter som er engasjert i arbeidet med studenprosjekter er økende, det samme er tallet på studentprosjekter. Jfr. måltavla. Pr. i dag har neppe HiST tilbud (tema eller emne) om innovasjon/entreprenørskap for alle studenter på gradsgivende utdanninger. I Planer Langtidsplan følger vi opp målet om

11 8 skaffe midler fra regionale forskningsfond og tilsvarende hovedsatsinger i samarbeid med kompletterende kompetansemiljøer tema/emne innen alle utdanninger. Bør fortsatt stå i en eller annen form, fordi vi kan forvente at ny Forskningsmelding vil understreke betydningen av at studenter også på bachelornivå bør få aktiv erfaring med FoU-arbeid som del av sin utdanning. Videre kan vi forvente en framheving av innovasjon/entreprenørskap i alle gradsgivende utdanninger. HiST har fått noen tilslag de senere årene, men totalt sett har vi for dårlig tildelinger gjennom «hovedsatsinger» i NFR. Regionale forskningsfond: Tilslaget av RFF-prosjekter/forprosjekter våren 2011 (som var første gangs tildeling) var meget god. Av 6 tildelinger, er HiST prosjektleder i 3. Senere runder har vi derimot kommet mindre godt ut av. Prosjekter gjennom NFR har HiST hatt dårligere tilslag på siste år, med unntak av for lærerutdanningens del. Bør vurderes videreført som en spisset strategiformulering som også innbefatter EUs Horizon 2010 vsa. NFR-midler. Formuleringen bør flyttes til FoU-avsnittet i strategiplanen. For øvrig vises det til måltavlas styringsparameter vedr. NFR-tildeling/pr fagstilling. stimulere studenter og medarbeidere til å delta i den offentlige debatten Aktualisert etter 22. juli. Kan sees i sammenheng med utredninger fra Danningsutvalget og en nettopp publisert fri videreføring av Danningsutvalget utredningen fra Universitets - og høgskolerådet, Danningsaspekter i utdanning, på Bør fortsatt stå som strategiformulering i vår reviderte strategiske plan. For øvrig har vi på HiST i et sentralt kvalitetsdokument, Studieplanmal. Der har vi skriftfestet at både bachelor og masteroppgaver bør inneholde abstracts med tanke for publisering, og dermed også: med styrket mulighet for å gjenbruke tekstene i en opplyst og kunnskapsbasert offentlig debatt. VII RESSURSER Strategiske mål HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte.

12 9 Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Resultatmål Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare, statlige høgskoler. Andelen professorer/dosenter: på nivå med sammenlignbare læresteder. Andelen medarbeidere med førstekompetanse: 40 %. HiST har sålangt ikke fått rettet opp på noe av skeivfordelingen. Andel toppstillinger har økt med HiST de senere årene. Pr 2011 er denne andelen (prof. 1-2, dosenter): 5,6%. Snittet for kategorien statlige høgskoler ligger trolig klart over HiST-snittet. Andelen for UH-sektoren totalt (statlige) er 19,3%. Andel førstestillinger totalt ved HiST er (2011): 45,8% Andelen førstestillinger innen statlige høgskoler (gj.snitt) er: 43,3% Andelen førstestillinger totalt innen UH-sektoren 66,3% (inkl. priv. Instit) Spesifikasjon (Tilstandsrapport 2012, vedleggsdel, s.164): Med førstestillinger menes: Professor, professor II, dosent (alle typer), førsteamanuensis, førstelektor, postdoktor, forsker (i kategorier som krever dr.grad, dvs. ikke SKO 1108). UFF-stillinger omfatter i denne sammenheng alle SKO i UFF-stilling utenom stipendiat (SKO 1017, SKO 1378). Økende medarbeidertilfredshet. Konkurransedyktige arbeidsvilkår. Medarbeidertilfredshet: Ikke målt over lengre tidsserier. Konkurransedyktige arbeidsvilkår : Vanskelig resultatmål å forholde seg til. Strategier HiST skal prioritere arbeidet med å få en sunn økonomi HiST har sålangt ikke fått rettet opp på noe av skeivfordelingen, men gjennom siste års tildeling av nye, fullfinansierte studieplasser har vi fått en merkbar økning av årlig arbeidskapital, i sum aggregert over 4 år ca studieplasser. HiST har styrket arbeidet med langsiktig økonomistyring de siste årene. Gjennom ny budsjettmodell (HS-vedtak oktober 2012) har høgskolen fått en modell som legger til rette for utviklingsprosjekter gjennom en egen strategisk modul. ha en fagportefølje, avdelingsstruktur og en lokalisering som støtter opp under HiST sine mål Vurdere en mer spisset, målrettet formulering, evnt. strykes(?) HiSTs samlokalisering sentrumsnært gjennom 3 del-campuser er forankret gjennom egne styrevedtak. Avdelingsstrukturen er ett av utredningstemaene i forbindelse med styring-/ledelsesutredning våren Vedtak om dette må være gjort i løpet av våren Siste års utvikling og etablering av nye masterprogrammer viser at HiST

13 10 tilby systematisk opplæring og kompetanseutvikling for alle kategorier medarbeidere kontinuerlig videreutvikle og forbedre administrative tjenester befester profilen som en institusjon med klar profensprofil innen utdanning og FoU. Nok så innlysende strategiformulering. Bør kunne strykes, evnt. endres. Denne er ikke gjennomført. Bør fortsatt stå evnt i en spisset, mer målrettet form. Vanskelig etterprøvbar. kan strykes, nok så selvsagt formulering. etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver Er gjennomført. Utredninger i 2 etapper og de avsluttende styrebehandlingene med fastsetting av ny budsjettfordelingsmodell juni 2011 og oktober kan strykes, er utført. bidra til god studentvelferd i samarbeid med aktuelle aktører i Trondheim HiST er med i styret for Studentby èn som i hovedsak handler om å styrke bomuligheter for studenter i Trondheim. HiST deltar i tilbakevendende Helse og trivselsundersøkelsen for Trondheimsstudenter Kan strykes, den er nok så selvsagt, og ligger i lovens bestemmelser. være endringsdyktig og under kontinuerlig utvikling. Vanskelig etterprøvbar. Nok så selvsagt formulering. Bør strykes, evnt. vurdere en mer spisset, målrettet formulering.

14 HS-V-05/13. Vedlegg 2 Rektoratet, , aom Synliggjøring av resultatmålkutt og gjennomførte strategier hva står eventuelt igjen av dagens strategiplan? Markeringene i denne utgaven av Strategisk plan er et forsøk på å synliggjøre kommentarer og «forslag» i denne sakens vedlegg 1, Statusrapport - måloppnåelse og gjennomførte strategier i Strategisk plan Dette gjøres for å indikere hvor det er aktuelt å vurdere nærmere revisjoner av planen. Hovedelementene i planrevisjonen er: Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag endres ikke. De strategiske målene bør i minst mulig grad endres. Strategiske målformuleringer på grå bakgrunn i dette dokumentet bør vurderes spisset/endret/strøket. En rekke strategiformuleringer er gått ut på dato, og disse bør strykes, jfr. gjennomstrekningene i dette dokumentet. Strategier som er satt på gul bakgrunn, bør vurderes spisset/endret/erstattet. Alle resultatmål strykes. Det vises til saksframlegget i denne saken for nærmere begrunnelse. ***** Høgskolestyret vedtok et eget strategisk mål for EVU-virksomheten (i møte juni 2012). Dette målet er lagt inn i vår måltavle (S3). Følgelig bør samme målformulering inn i en revidert strategiplan under samfunnsavsnittet. Den nye målformuleringen bør erstatte den eksisterende. Det nye strategiske målet er: HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunns og arbeidslivet Merk for øvrig: saken Strategier for samarbeid med arbeidslivet blir også en egen HS-sak i aprilmøtet. Denne saken må sees i sammenheng med planrevisjonen. STRATEGISK PLAN Vedtatt av Høgskolestyret I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé HiST skal gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Tyngdepunktet av aktivitetene er knyttet til bachelorutdanningene. HiST skal bidra til å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse. Med disse hovedområdene bidrar HiST til å videreutvikle velferdssamfunnet. HiST skal prioritere forsknings og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. HiST skal ha et utbredt samarbeid med andre læresteder om faglig arbeidsdeling, konsentrasjon og profilering. Samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende.

15 III Verdigrunnlag Virksomheten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er forankret i akademiske og humanistiske idealer med fokus på kvalitet, likeverd og samarbeid. Disse verdiene skal prege alle møter med studenter, tilsatte og samarbeidspartnere. KJERNEAKTIVITETENE IV Utdanning Strategiske mål HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Resultatmål 1 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråk- og tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E-læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap Minimum 3 primærsøkere per studieplass. Opprettholde godt læringsmiljø, høy studenttilfredshet og høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan. 50 nye studiepoeng pr. egenfinansiert student. 85 % kandidatproduksjon. Strategier HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk øke studenttallet ha tett faglig samvirke med privat og offentlig sektor, og med læresteder regionalt, nasjonalt og internasjonalt utarbeide planer for å heve kompetansen innen IKT blant tilsatte og studenter ha tilbud om minst ett semesters undervisning på engelsk innen hovedområdene helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse ha faglig samarbeid og gi fagtilbud på tvers av utdanningsprogrammer styrke interkulturell kompetanse i utdanninger der dette er relevant tydeliggjøre læringsmål og la disse styre arbeids og vurderingsformer i alle studier 1 Kursiverte mastergrader: i drift/er etablert.

16 revidere kvalitetssystemet på basis av høgskolens mål og strategier, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs kriteriegrunnlag for systemevaluering. V Forsknings og utviklingsarbeid Strategiske mål HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Resultatmål Forskerutdanning: 1 i drift innen økonomisk styring og 1 under etablering i Utdanningsvitenskap, og 2 under oppbygging. Publikasjonspoeng: på nivå med sammenlignbare læresteder. Tildelinger fra Norges Forskningsråd: 15 millioner årlig i løpet av planperioden. Strategier HiST skal styrke deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk/klynger bidra i utviklingen av Forskerskolen innen økonomistyring ha 4-8 satsningsområder basert på resultatmål og forutsigbare evalueringskriterier tildele FoU-ressurser til fagmiljøene ut fra prosjektkvalitet, nettverksamarbeid, gjennomføringsevne, publiseringsmål, og muligheter for ekstern finansiering bruke minimum 25 % i snitt av tidsressursen til FoU innen hvert hovedområde, og minst 30 % dersom høgskolens finansiering styrkes betydelig tidlig i planperioden ha insentiver rettet direkte mot medarbeidere og fagmiljøer involvere studentene i fagmiljøenes forskning. VI Samfunn og arbeidsliv Strategiske mål HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunns og arbeidslivet. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Resultatmål Eksterne inntekter: 10 % av årlige budsjett, med positivt dekningsbidrag. Landets ledende tilbyder av nettbaserte emner. Et økende antall studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor. Strategier HiST skal

17 styrke det regionale samspillet om framtidig kompetansebehov, utdanningstiltak og praksisopplegg, og forsknings og utviklingsprosjekter bidra til å styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i primær- og spesialisthelsetjenesten bidra til å styrke samhandlingen mellom økonomimiljøene i Trondheim fremme adgangen til studentprosjekter i arbeidsliv, og gi tilbud om innovasjon og regional utvikling som tema for alle studenter skaffe midler fra regionale forskningsfond og tilsvarende hovedsatsinger i samarbeid med kompletterende kompetansemiljøer stimulere studenter og medarbeidere til å delta i den offentlige debatten VII RESSURSER Strategiske mål HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Resultatmål Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare, statlige høgskoler. Andelen professorer/dosenter: på nivå med sammenlignbare læresteder. Andelen medarbeidere med førstekompetanse: 40 %. Økende medarbeidertilfredshet. Konkurransedyktige arbeidsvilkår. Strategier Høgskolen skal prioritere arbeidet med å få en sunn økonomi ha en fagportefølje, avdelingsstruktur og en lokalisering som støtter opp under HiST sine mål tilby systematisk opplæring og kompetanseutvikling for alle kategorier medarbeidere kontinuerlig videreutvikle og forbedre administrative tjenester etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver bidra til god studentvelferd i samarbeid med aktuelle aktører i Trondheim være endringsdyktig og under kontinuerlig utvikling. *****