HØRINGSUTTALELSE - STRATEGISK PLAN HIST FRA HØRINGSINSTANS: TØH

Transkript

1 1 Dato: HØRINGSUTTALELSE - STRATEGISK PLAN HIST FRA HØRINGSINSTANS: TØH Følgende bemerkes om formen på høringsuttalelsen: Strykninger er tatt ut og ikke markert der reformuleringer er foreslått for å bidra til bedre lesbarhet. Alle linjer med endringer er tatt inn i høringsuttalelsen med linjenummer markert. Der hele setninger er foreslått strøket, står linjene markert med overstrykning. Generelt: Der det i dag står profesjonsutdanning foreslår vi konsekvent å sette fag- og profesjonsutdanning. Dette fordi det ved TØH bare er revisjonsutdanningen som gir en profesjonsutdanning. Resten er fagutdanninger. I tillegg vil ambisjonen med å etablere PhD-utdanninger bidra til utdanningstilbud på fagnivå ikke på profesjonsnivå. Fag- og profesjonsutdanning er derfor det som er dekkende for HiSTs utdanningstilbud. En generell kommentar er at strategidokumentet med de strategiske mål er en opplisting av oppleves som skrevet i feil form. Vi hadde forventet at den er skrevet i hva vi vil opp nå: HiST skal men er skrevet i presens som om dette er status og allerede nådd. Da strategi omhandler prioritering av knappe ressurser, har vi foretatt prioriteringer innenfor det som er foreslått i strategidokumentet. Blant de mange forslag som er listet opp, har TØH prioritert oppbygging av nye master- og PhD-utdanninger sammen med styrking av førstekompetanse ved økt vektlegging på forskning foran IKT-satsning som foreslått i dokumentet. IKT er derfor tatt ut som felles overordnet satsning ved HiST og ser det som de enkelte fagmiljøs ansvar å trekke inn IKT innenfor avdelingenes budsjettrammer. Visjon Høringsinstansene oppfordres til å komme med forslag 13 HiST skal være ledende i Norge innen utdanning og forskning på sine fagområder. Virksomhetside: 17 HiST gir praksisnære, forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, masterog 18 PhD-nivå. Tyngdepunktet for undervisningsinnsatsen ligger på bachelorprogrammene. 20 Med basis i faglige ressurser tilbyr avdelingene, gjerne i samarbeid med relevante fagmiljøer, utdanning og forskning innen fagområdene 21 helse og sosial, skole, teknologi og økonomi og ledelse. IKT er et strategisk virkemiddel for å 22 heve kvalitet og effektivitet i utdanning, forskning og administrasjon. 24 HiST prioriterer forskning som bidrar til å realisere virksomhetens visjon. 27 HiST har som et langsiktig mål å oppnå universitetsstatus.

2 2 1) Institusjonsstatus Jfr. høringsutkastet: HiST har et langsiktig mål om å oppnå universitetsstatus. Per i dag er universitetskravet 4 forskerutdanninger med et minimumsomfang (foreløpig ikke presisert), og 5 masterstudier. Med HiSTs startpunkt vil en tidshorisont for dette langsiktige målet være i perioden Konkurransesituasjonen for økonomiutdanningene på TØH, og siviløkonomiutdanningen spesielt, innebærer at prosessen mot universitetsstatus må skje innen en kortere tidshorisont enn for at TØHs studietilbud skal kunne hevde seg i konkurransen om studentene. En kortere tidshorisont for etablering av universitetsstatus vil dessuten tvinge frem prioriteringer og fokus på FoU-aktivitet som vil være viktig for HiST i nasjonal ranking og status-vurdering. Av den grunn bør universitetsstatus være et mål innen ) Mastergrader Avdelingene har i strategiprosessen fremmet forslag om følgende nye tiltak i planperioden: * Egenakkrediterte mastere: 2 fra AHS, 1 fra ASP, 2 (nye) fra ALT. * Flere samarbeidsmastere, noen spesifiserte, andre mindre spesifiserte fra en rekke avdelinger Vi ber om at de aktuelle avdelingene a): bekrefter forslagene fra tidligere i prosessen og b): finansieringsvurderinger knyttet til 1) utvikling av fagkompetansen som NOKUT stiller som krav, og 2) finansiering av drift (studieplasser). Finansieringskommentarer/forslag: TØH ønsker planene velkomne og håper de realiseres. Dette innebærer at ledelsen må prioritere aktivitet som sikrer aktivitetene finansiering. Bedring av den generelle økonomiske situasjonen er et element. Økt opptak er et annet element som kan bidra til å sikre slik finansiering. Videre må det sikres at nåværende og planlagte mastergrader må finansieres på nivå med nasjonalt vedtatte kostnadskategorier. Alle avdelingene bør ha en ressurstilgang som maksimum resulterer i 15 studenter pr. vitenskapelig tilsatt. På samme måten som at bachelorutdanningene i dag har en sterk organisatorisk og faglig tilknytning til avdelingene, må også master-og PhD utdanningene ha sin tilknytning til avdelingene. 3) Forskerutdanning ALT har fremmet en PhD innen Utdanningsvitenskap. ALT bes, om mulig, presisere nærmere planhorisont, finansieringsbehov og finansieringsytere, og evnt samarbeidspartnere. Studieplasser i forskerutdanning er stipendiatstillinger. HiST har for øyeblikket ca 26 KD-finaniserte stipendiater. Vi bør kunne kalkulere med en årlig tilvekst på en 2 3 stipendiatstillinger. Nærmere grunnlag for denne type estimater kan komme i kjølvannet av behandlingen av den nye forskermeldingen (kommer ventelig våren 2009). AHS og AMMT bes, om mulig, å gi utfyllende kommentarer om deres ambisjoner mht fagområder, finansieringsbehov/-ytere og evnt. samarbeidspartnere. Finansieringskommentarer/forslag: Det savnes omtale av TØHs PhD. PhD ved TØH vil etableres i løpet av planperioden (2010), og krever innarbeidelse i virksomheten. Videre skal TØHs bidrag i Forskerskolen etableres. Virksomhetens budsjett og finansieringssystem må i sterkere grad avspeile avdelingens FoU aktivitet og produksjon.

3 3 4) IKT og informatikk som strategisk virkemiddel Spørsmålet er adressert ved flere høve i strategiprosessen, jfr. bl.a. AITeLs leveranse på I høringsutkastet ligger det inne mål/strategiformulering under Utdanning, og også en formulering i virksomhetsideen. Da strategi omhandler prioritering av knappe ressurser, har vi foretatt prioriteringer innenfor det som er foreslått i strategidokumentet. Blant de mange forslag som er listet opp, har TØH prioritert oppbygging av nye master- og PhD-utdanninger sammen med styrking av førstekompetanse ved økt vektlegging på forskning foran IKT-satsning som foreslått i dokumentet. IKT er derfor tatt ut som felles overordnet satsning ved HiST og ser det som de enkelte fagmiljøs ansvar å trekke inn IKT innenfor avdelingenes budsjettrammer. Slik vil IKT på samme måte som en rekke andre støtte- og hjelpemidler være tilpasset de ulike fag- og profesjonsutdanningene. HØRINGSINSTANSENES YTTERLIGERE KOMMENTARER Gjerne ett tema for hver celle. I situasjonen for høgskolen savnes det et uttalt jobb-nummer 1-mål. Dette som en ekstra påminning av at det er en forutsetning for å kunne realisere de mål og strategier som dokumentet for øvrig inneholder. Forslag til et overordnet punkt før hvert av områdene: HiSTs proriterte mål for planperioden er å arbeide med å skaffe en tilfredsstillende basisbevilgning for høgskolens primæraktivitet og å etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver. Dette for å stimulere til å nå virksomhetens mål og strategier innen områdene utdanning, forskning samt samfunn og arbeidsliv. Utdanning 42 HiST utdanner fag- og yrkesutøvere basert på forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær 43 kompetanse. Kandidatenes faglige basis gir et solid grunnlag for reflektert yrkesutøvelse. (Kuttes unødvendig. Kommer delvis tilbake til dette i samfunn og arbeidsliv) 44 Fagmiljøene er pådrivere i fag- og profesjonsutvikling, og de er tilpasningsdyktige i forhold til 45 samfunnets behov. 46 HiST utvikler nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen er i front når det 47 gjelder IKT og informatikk i læringsarbeidet. Avdelingene stimuleres til å videreutvikle relevante samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. 52 Opprettholde høy utdanningskvalitet og et godt studiemiljø 56 HiST skal i enda større grad 63 ha årlige budsjettavsetninger til tiltak som styrker samhandling mellom profesjoner 64 gi fagtilbud på tvers av utdanninger (Linje 63 og 64 foreslås strøket da samhandling og fagtilbud på tvers av utdanninger må vokse frem ut fra et marked og bevisste prioriteringer og ikke som et resultat av et internt pålegg. 67 etablere ressurssenter innen området IKT, informatikk og e-læring 68 PhD-utdanning innen økonomistyring skal etableres i planperioden 69 Kvaliteten på HiSTs studieprogram skal sikre meget god studentrekruttering Forsknings og utviklingsarbeid 73 HiST prioriterer forskning som styrker yrkesutøvelsen og som bidrar til nyskaping i privat og 74 offentlig sektor og som bidrar til å kvalifisere FoU-peronell til forskerkompetanse.

4 4 77 Fagmiljøene bidrar til å vitenskapeliggjøre profesjonsområdene. Forskningen skal bidra til å øker kvaliteten 78 på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. 80 Etablere fire forskerutdanninger ved HiST (innen økonomisk styring, utdanningsvitenskap og 81 innen ytterligere to fagfelt. 82 Minst 12 robuste FoU-miljø, kjennetegnet ved publisering av høy kvalitet og deltaking i 83 nasjonale/internasjonale nettverk (Dette gir ikke mening og foreslås kuttet) 84 Publikasjonspoeng: XX 85 NFR - tildelinger: XX 86 EU-tildelinger: XX 87 Minst 25 % til FoU av tidsressursen til vitenskapelig tilsatte, og minst 30 % dersom 88 høgskolens budsjettsituasjon bedres markant. (Passiv. Erstattes med:) Tidsressursen til vitenskapelig tilsatte økes til 40 % i planperioden. 91 styrke deltakelse i? nasjonale og internasjonale forskernettverk, og søke samarbeid med klynger som 92 grunnlag for FoU (næringsklynger, bransjeorganisasjoner) 93 bidra gjennom avdeling TØHs fagrelaterte deltakelse i utviklingen av Forskerskolen innen økonomistyring 94 ha 4-8 satsningsområder basert på resultatmål og forutsigbare evalueringskriterier 95 iverksette tiltak for å involvere studentene i fagmiljøenes forsknings- og utredningsarbeid 96 ha insentiver rutet direkte til medarbeidere og fagmiljøer (Kuttes. Ivaretas av linje 97 og 98) 97 tildele FoU-ressurser til fagmiljøene ut fra dokumentert gjennomføringskraft, 98 publiseringsmål, nettverk, og muligheter for eksterne finansieringskilder. Samfunn og arbeidsliv 105 fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag er å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. 106 HiST er en viktig tilbyder av etter- og videreutdanning. Høgskolen kan på utvalgte områder være pådriver for innovasjon (I prioriteringenes tegn har TØH foreslått å nedprioritere denne) 107 og nyskaping. 111 Eksterne inntekter: XX % av årlige budsjett. Med 10 % dekningsbidrag. 112 Mottatte forretningsideer og oppstart av nye selskaper/lisensieringsavtaler: XX og YY 113 Et økende antallet på studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor: XX 114 Tallet på bidrag i norske medier: XX (For mye jobb å telle) 115 Faglig ledelse av innsatsområdet Fornybar energi og miljøteknologi innen VRI116 partnerskapet. (For detaljert å trekke inn dette). 117 Strategier 118 HiST skal 119 De helsefaglige fagmiljøene ved HiST skal styrke samhandling mellom aktører i primær- og spesialisthelsetjenesten i Trondheim 120 (Trondheim helseklynge) 121 Avdeling TØH skal bidra til å styrke samhandlingen mellom økonomimiljøene i Trondheim 122 HiSTs fagmiljøer skal søke skaffe midler fra regionale forskningsfond og tilsvarende hovedsatsinger i samarbeid med 123 kompletterende kompetansemiljøer 124 innarbeide innovasjon og regional utvikling som tema i alle programmer, HiSTs fagmiljøer skal og fremme 125 adgangen til studentprosjekter i arbeidsliv 126 spore HiST skal stimulere studenter og medarbeidere til å delta i det offentlige ordskiftet 127 etablere et administrativt støtteapparat med spesialisert kompetanse innen bidrags- og

5 5 128 oppdragsaktiviteten. (Foreslås kuttet. Kjøpsatferd hos bidrags- og oppdragsaktivitet foregår mellom fagfolk i privat/offentlig overfor fagpersonell ved HiST. Av den grunn bør dette prioriteres ned.) Medarbeidere, studenter, organisasjon, økonomi, infrastruktur 135 HiST har en bedriftskultur som kjennetegnes ved engasjement, lojalitet, god ledelse og 136 målrettet innsats. HiST skal videreutvikle og styrke mangfoldet ved høgskolen som en strategisk styrke. Studentene er en viktig ressurs i den faglige virksomheten. 137 HiST videreutvikler en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier, herunder et samarbeid mellom faglig og administrativt personell både på virksomhets- og avdelingsnivå 138 Høgskolen driver sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt og kostnadseffektivt. og 139 samordnet. 141 Andel professorer/dosenter: 15 % 142 Andel medarbeidere med førstekompetanse: 45 %. 143 Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare statlige høgskoler. 147 Høgskolen skal 148 ha en avdelingsstruktur og en lokalisering som bygger opp under målene om en effektiv organisasjon både på virksomhets- og avdelingsnivå 149 profesjonsidentitet 150 tilby systematisk opplæring og kompetanseutvikling for alle kategorier medarbeidere 151 arbeide for å kunne tilby grunnskolelærerutdanning for både og klassetrinn (Foreslås tatt ut. For detaljert for dette nivået strategi). Ny 151: tidlig i planperioden evaluere organisasjonsform og styringsform 153 prioritere arbeidet med å få en tilfredsstillende basisbevilgning 154 ha etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver.