Vedlegg: Notat til høgskolestyrets seminar : Drøfting av ny målstruktur i lys av resultater. ***

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøftingssak HS-møte Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandler: Kirsten Ballo HS-D-01/12 Ny målstruktur Vedlegg: Notat til høgskolestyrets seminar : Drøfting av ny målstruktur i lys av resultater. Forslag til vedtak: 1. Saken drøftet 2. Høgskolestyret behandler og fatter vedtak i saken i sitt møte *** *** Bakgrunn for saken og sakens innhold framgår av vedlagte notat. Saken drøftes i egen seminardel av høgskolestyremøtet.

2 Vedlegg til HS-D-01/12 Høgskolestyrets seminar : Drøfting av ny målstruktur 1 i lys av resultater Høgskolestyret har årlig et seminar med fokus på resultater for virksomheten. I år vil seminaret behandle ny målstruktur i lys av oppnådde resultater. Målene med seminaret er å 1. Identifisere viktige utfordringer med utgangspunkt i senere års resultater for virksomheten 2. Klargjøre hovedretningen på HiSTs målstruktur fra 2013 Resultatene fra seminaret vil gi Viktige utgangspunkter for etatsstyringsmøtet mellom HiST og KD 7. mai i år Underlag for vedtakssak om ny målstruktur i høgskolestyret i juni Innspill til framtidig videreutvikling av strategisk plan Dette notatet orienterer om bakgrunn og tema for seminaret, hvordan seminaret er lagt opp og hvordan seminardeltakerne kan forberede seg. Bakgrunn og tema 1. Høgskolestyret skal vedta ny målstruktur i juni KD har initiert endringer av målstrukturen for UH-sektoren. Endringene innebærer at institusjonene selv skal fastsette virksomhetsmål med tilhørende styringsparametre 2. Tidligere var virksomhetsmålene og et relativt stort antall styringsparametre fastsatt av KD, men nå er bare noen få styringsparametre obligatoriske. Dermed kan lærestedene i større grad enn tidligere uttrykke sine særdrag og profiler gjennom måltavla. KD har videreført de overgripende sektormålene innenfor de fire strategiområdene (utdanning, FoU, samfunn og organisasjon/ressurser), ett for hvert område, med enkelte justeringer fra tidligere år. Departementet legger betydelig vekt på overgangen til ny målstruktur og har satt opp dette temaet som eneste sak på vårens etatsstyringsmøter med statlige UH-institusjoner (se KD-brev om dette i sak 09/12 som behandles i styremøtet etter styreseminaret). HiSTs etatsstyringsmøte avholdes 7. mai er et overgangsår for etablering av ny målstruktur, og rektor fastsatte den midlertidige måltavla for dette året etter drøftinger i ledergruppa høsten-11. Det skal nå utarbeides en «fast» målstruktur som skal gjelde fra Høgskolestyret vil behandle og treffe vedtak om målstrukturen fra 2013 i sitt junimøte i år, som er fem uker etter vårt etatsstyringsmøte med KD. Styreseminaret gir styret en god mulighet til å drøfte overordnede problemstillinger vedrørende virksomhetsmål med tilhørende styringsparametre, og resultatene fra seminaret vil være innspill til etatsstyringsmøtet og vil danne et viktig grunnlag for styresaken i juni. 1 I dette notatet brukes»målstruktur» og «måltavle» synonymt. 2 KD bruker nå «styringsparameter» som betegnelse både på kvalitative styringsparametre og det som tidligere ble kalt resultatindikatorer, nå kvantitative styringsparametre. 1

3 2. Resultater for HiST HiST-dokumentet «Rapport 2011 Planer 2012» (Blåboka) viser resultatoppnåelse og fastsatt ambisjonsnivå på ulike områder. Dette danner grunnlag for å identifisere forbedringsområder innenfor virksomheten, men gir også et godt utgangspunkt for drøfting og vurdering av hvor egnet ulike mål og styringsparametre er. På seminaret blir det lagt opp til å se resultater og ambisjoner i sammenheng med spørsmålet om vi måler de riktige tingene. Blåboka er derfor et viktig underlagsdokument for drøftelsene på seminaret. I tillegg til rapporteringen i Blåboka, leverer høgskolene et bredt sett med data til DBH (Database for statistikk om høgere utdanning), og DBHs nettsider gir tilgang på omfattende statistikkmateriale. 3. Det foreligger et forslag til målstruktur I forbindelse med arbeidet med Rapport Planer 2012 ble det satt opp et forslag til målstruktur fra Forslaget er i hovedsak lik måltavla for 2012, men har noen endringer. Vedlegg 3 i Blåboka viser forholdet mellom måltavla for 2012 og foreliggende forslag fra Dette forslaget er også klippet inn i vedlegg 1 til dette notatet. Rapport Planer 2012 er det dokumentet KD har som sitt HiST-grunnlag til etatsstyringsmøtet 7. mai 4. Nærmere om ulike deler av målstrukturen A) Sektormålene KD fastsetter sektormålene, ett for hvert strategiområde. Målene er noe endret fra 2011 til Endringene representerer en sterkere vektlegging av samfunnsbehov, institusjonenes samfunnsrolle og den enkelte institusjonens profilering («egenart»): Utdanning: Det nye sektormålet har fått tilført et nytt ledd: i samsvar med samfunnets behov: «Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov». FoU: Det nye sektormålet har fått tilført et nytt ledd: i tråd med sin egenart : «Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet». Samfunnet: Det nye sektormålet har en presisering: skal være tydelige samfunnsaktører : «Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping». Organisasjon og ressurser: Det nye sektormålet presiserer: i samsvar med sin samfunnsrolle : «Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle». B) Virksomhetsmålene i måltavla og strategiske mål i Strategisk plan HiSTs strategiske plan for (se har vært et sentralt utgangspunkt for fastsettelsen av målstrukturen for 2012 og foreliggende forslag fra Virksomhetsmålene i ny struktur er identiske med målformuleringer i strategiplanen. Det er en intensjon at substans og struktur i strategidokumentet og i måltavla skal konvergere i større grad en tidligere, og at strategidokumentet og måltavla sammen utvikles til ett helhetlig målsystem. Ut fra dette er det naturlig at målformuleringer fra strategiplanen også gjelder for måltavla. På den annen side vil arbeidet med 2

4 måltavlas virksomhetsmål og styringsparametre gi impulser til framtidige strategiprosesser, og hvis vårens prosess fører til konkrete endringer (nye formuleringer eller tillegg) av virksomhetsmål, vil dette sette en revisjon av strategisk plan på dagsorden. Foreliggende forslag til målstruktur inneholder ikke alle målformuleringene i strategisk plan. Vedlegg 2 viser hvilke målformuleringer i strategisk plan som er foreslått som virksomhetsmål i målstrukturen fra I HS-møtet etter seminaret fremmes en drøftingssak med forslag til overordnet mål for EVUvirksomheten. Dette forslaget bør erstatte foreliggende forslag til virksomhetsmål S4. I forslaget til virksomhetsmål fra 2013 står tre mål (F2, S3 og OR1) uten tilhørende styringsparametre. Grunnen til dette blir gitt innledningsvis på seminaret. I det foreliggende forslaget til målstruktur er det foreslått 13 virksomhetsmål. Vi bør diskutere antallet på virksomhetsmål. I den grad dette endres, bør det reduseres fordi tallet på styringsparametre er høyt (jf pkt C). C) Styringsparametre I forslaget er det 26 (HiST-)styringsparametre, utover KDs allerede 11 fastsatte. 37 styringsparametre er relativt mange, og antallet bør diskuteres. Som tidligere nevnt rapporterer UH-institusjonene inn mange andre kvantitative data til KD/databasen for høyere utdanning. Mesteparten av de HiST-foreslåtte styringsparametrene har vært i bruk tidligere år. De fleste parametrene er resultatorienterte, mens enkelte av dem er (mer) innsatsorienterte. Mange parametre ligger innenfor et påvirkningsrom for HiST, men ikke nødvendigvis alle. 5. Kunnskapsdepartementets spørsmål til HiST om forslag til målstruktur KD har i brev av skrevet om opplegget for etatsstyringsmøtet og dialogen om målstrukturen. Brevet er rettet direkte til styreleder, noe som reflekterer departementets presisering i et tidligere brev om at det er styreleder som innleder om høgskolens prosess med utarbeiding av målstruktur på etatsstyringsmøtet. Departementet ønsker å drøfte følgende spørsmål: Uttrykker virksomhetsmålene institusjonens profil (særpreg/egenart)? Hvordan er institusjonen forskjellig eller lik andre universiteter eller høyskoler? Er det sammenheng mellom virksomhetsmål og institusjonens strategi? Gir virksomhetsmålene (og styringsparametrene) uttrykk for institusjonens ambisjoner og prioriteringer? Fanger virksomhetsmål/styringsparametre opp de viktigste utfordringene institusjonen står overfor? Er styringsparametrene egnet til å måle måloppnåelsen og kan ledelsen påvirke resultatene på styringsparametrene gjennom iverksettelse av tiltak? Hvordan følger institusjonen opp de politiske prioriteringene for 2012? Seminaret bør drøfte disse spørsmålene, og de er tatt inn i gruppeoppgavene som er utarbeidet, se neste avsnitt om opplegg og forberedelser. Seminaret må også ta utgangspunkt i KDs føringer for HiST i tildelingsbrevet for Utdrag fra dette finnes i vedlegg 3. 3

5 Opplegget for seminaret og deltakernes forberedelser På seminaret deltar HS-medlemmene, dekaner, studentparlamentsledere (avtroppende og påtroppende), direktører og rektorat. Seminaret varer i ca tre timer og er delt i tre: 1. Innledning med en kort presentasjon av tema 2. Gruppearbeid 3. Plenum med rapport fra gruppene Gruppearbeid med gruppeoppgaver Forsamlingen deles i fire grupper, en for hvert strategiområde, og det oppnevnes en gruppeleder for hver av gruppene. Gruppeleder er ansvarlig for gjennomføringen av gruppearbeidet og leveranse av resultater fra gruppa. Hver gruppe skal levere en skriftlig oppsummering og presentere en muntlig oppsummering i plenum. Gruppesammensetning og gruppeledere bestemmes senere og informasjon om dette blir ettersendt. Gruppeoppgaver Alle grupper får likelydende oppgaver: Ta utgangspunkt i «Blåboka» og spørsmålene departementet ønsker å drøfte i etatsstyrigsmøtet (se pkt 5 på side 3) og drøft følgende innenfor gruppas strategiområde: A. Viktige utfordringer og behov for strategiske grep B. Forslag til virksomhetsmål C. Forslag til (HiST-)styringsparamtre Deltakernes forberedelser Det er viktig at deltakerne forbereder seg til seminaret gjennom å sette seg inn i forhold som angår aktuelt strategiområde. Her er «Blåboka» helt sentral, men det kan også være aktuelt å se litt på DBHbasen ( Gruppelederne må forberede seg særskilt og vil bli kontaktet før seminaret. Informasjon om utpekte gruppeledere og gruppesammensetning vil bli sendt ut senest Vedlegg: 1. Foreliggende forslag til målstruktur for HiST fra Strategisk plan , som viser uttrekket av forslag til virksomhetsmål i målstrukturen. 3. Overordnede prioriteringer i statsbudsjettet for Utdrag fra Tildelingsbrev 2012 for HiST. 4

6 Vedlegg 1: Foreliggende forslag til målstruktur for HiST fra 2013 Tabellen på følgende to sider viser midlertidig målstruktur for HiST 2012 og et forslag til målstruktur for Alle styringsparametrene i 2012-måltavla er med i tabellen, og de fleste er felles for begge år, men noen i 2012-måltavla er foreslått tatt ut fra 2013, og enkelte nye er foreslått tatt inn fra Avvik mellom de to årene er markert med blått og forklart under kolonnen «parametertype». Styringsparametre med rød skrift er fastsatt av KD. 5

7 UTDANNING Sektormål: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Parametertype Kode/kilde Navn Kvalitativ U-1 KD Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene U1 Virksomhetsmål: HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse Kvantitativ U1-2 KD Gjennomføring på normert tid Kvantitativ U1-2 HiST Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Kvantitativ U1-3 HiST Antall uteksaminerte kandidater Kvantitativ U1-4 HiST Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Kvantitativ U1-5 KD Antall uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvantitativ U1-6 HiST Antall doktorgradsavhandlinger Kvantitativ U1-7 HiST Netto gjennomføringstid for tilsatte i doktorgradsstipend U2 Virksomhetsmål: HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram Kvantitativ U2-1 HiST Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Kvantitativ U2-2 HiST Studenttilfredshet Kvantitativ - BARE 2012 U2-3 HiST Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsmidlingsstilling U3 Virksomhetsmål: Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene Kvantitativ U3-1 HiST Antall studiepoeng tilrettelagt for internasjonale studenter Kvantitativ U3-2 HiST Antall utvekslingsstudenter, utreisende og innreisende FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID Sektormål: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Parametertype Kode/kilde Navn Kvalitativ F-1 KD Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Kvalitativ F-2 KD Samspill mellom forskning og utvikling F1 Virksomhetsmål: HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne Kvantitativ F1-1 HiST Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Kvantitativ F1-2 HiST Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Kvantitativ - F1-3 HiST Andelen av faglige årsverk (eks. stipendiater) til FoU BARE 2012 Kvantitativ - HiST EU-tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling NY FRA 2013 Kvantitativ NY FRA 2013 HiST F2 Resultater av søknader om eksterne FoU-midler Virksomhetsmål : FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte 6

8 SAMFUNNET Sektormål: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Parametertype Kode/kilde Navn Kvalitativ S-1 KD Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ S-2 KD Fleksibel utdanning S1 Virksomhetsmål: HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling Kvantitativ S1-1 KD Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Kvantitativ S1-2 HiST Antall mottatte forretningsideer Kvantitativ S1-3 HiST Antall nyopprettede selskaper Kvantitativ S1-4 HiST Antall studentprosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor S2 S3 Virksomhetsmål : Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger Virksomhetsmål : Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten Kvantitativ S3-1 HiST Antall registrerte formidlingsarbeider S4 Virksomhetsmål : HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning Kvantitativ S4-1 HiST Andel eksternt finansiert produksjon av studiepoeng i forhold til total produksjon ORGANISASJON OG RESSURSER Sektormål: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Parametertype Kode/kilde Navn Kvalitativ OR-1 KD Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ OR-2 KD Robuste fagmiljøer Kvalitativ OR-3 HiST Medarbeidertilfredshet OR1 OR2 Virksomhetsmål : HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier Virksomhetsmål : Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet Kvantitativ OR2-1 HiST Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Kvantitativ OR2-2 HiST Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Kvantitativ OR2-3 HiST Andel faglige toppstillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Kvantitativ OR2-4 KD Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Kvantitativ OR2-5 KD Andel midlertidig ansatte Kvantitativ OR2-6 HiST Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Kvantitativ OR2-7 HiST Resultat BOA OR3 Kvantitativ OR3-1 HiST Sykefravær Virksomhetsmål : Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte 7

9 Vedlegg 2: Strategisk plan Uttrekte forslag til virksomhetsmål er markert med rød, halvfet skrift. STRATEGISK PLAN Vedtatt av Høgskolestyret I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé HiST skal gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Tyngdepunktet av aktivitetene er knyttet til bachelorutdanningene. HiST skal bidra til å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse. Med disse hovedområdene bidrar HiST til å videreutvikle velferdssamfunnet. HiST skal prioritere forsknings og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. HiST skal ha et utbredt samarbeid med andre læresteder om faglig arbeidsdeling, konsentrasjon og profilering. Samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende. III Verdigrunnlag Virksomheten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er forankret i akademiske og humanistiske idealer med fokus på kvalitet, likeverd og samarbeid. Disse verdiene skal prege alle møter med studenter, tilsatte og samarbeidspartnere. KJERNEAKTIVITETENE IV Utdanning Strategiske mål HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. 8

10 HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Resultatmål 3 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråkog tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E-læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap Minimum 3 primærsøkere per studieplass. Opprettholde godt læringsmiljø, høy studenttilfredshet og høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan. 50 nye studiepoeng pr. egenfinansiert student. 85 % kandidatproduksjon. Strategier HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk øke studenttallet ha tett faglig samvirke med privat og offentlig sektor, og med læresteder regionalt, nasjonalt og internasjonalt utarbeide planer for å heve kompetansen innen IKT blant tilsatte og studenter ha tilbud om minst ett semesters undervisning på engelsk innen hovedområdene helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse ha faglig samarbeid og gi fagtilbud på tvers av utdanningsprogrammer styrke interkulturell kompetanse i utdanninger der dette er relevant tydeliggjøre læringsmål og la disse styre arbeids og vurderingsformer i alle studier revidere kvalitetssystemet på basis av høgskolens mål og strategier, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs kriteriegrunnlag for systemevaluering. V Forsknings og utviklingsarbeid Strategiske mål HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. 3 Kursiverte mastergrader: i drift/er etablert. 9

11 HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoUresultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Resultatmål Forskerutdanning: 1 i drift innen økonomisk styring og 1 under etablering i Utdanningsvitenskap, og 2 under oppbygging. Publikasjonspoeng: på nivå med sammenlignbare læresteder. Tildelinger fra Norges Forskningsråd: 15 millioner årlig i løpet av planperioden. Strategier HiST skal styrke deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk/klynger bidra i utviklingen av Forskerskolen innen økonomistyring ha 4-8 satsningsområder basert på resultatmål og forutsigbare evalueringskriterier tildele FoU-ressurser til fagmiljøene ut fra prosjektkvalitet, nettverksamarbeid, gjennomføringsevne, publiseringsmål, og muligheter for ekstern finansiering bruke minimum 25 % i snitt av tidsressursen til FoU innen hvert hovedområde, og minst 30 % dersom høgskolens finansiering styrkes betydelig tidlig i planperioden ha insentiver rettet direkte mot medarbeidere og fagmiljøer involvere studentene i fagmiljøenes forskning. VI Samfunn og arbeidsliv Strategiske mål HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Resultatmål Eksterne inntekter: 10 % av årlige budsjett, med positivt dekningsbidrag. Landets ledende tilbyder av nettbaserte emner. Et økende antall studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor. Strategier HiST skal styrke det regionale samspillet om framtidig kompetansebehov, utdanningstiltak og praksisopplegg, og forsknings og utviklingsprosjekter bidra til å styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i primær- og spesialisthelsetjenesten 10

12 bidra til å styrke samhandlingen mellom økonomimiljøene i Trondheim fremme adgangen til studentprosjekter i arbeidsliv, og gi tilbud om innovasjon og regional utvikling som tema for alle studenter skaffe midler fra regionale forskningsfond og tilsvarende hovedsatsinger i samarbeid med kompletterende kompetansemiljøer stimulere studenter og medarbeidere til å delta i den offentlige debatten VII RESSURSER Strategiske mål HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Resultatmål Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare, statlige høgskoler. Andelen professorer/dosenter: på nivå med sammenlignbare læresteder. Andelen medarbeidere med førstekompetanse: 40 %. Økende medarbeidertilfredshet. Konkurransedyktige arbeidsvilkår. Strategier Høgskolen skal prioritere arbeidet med å få en sunn økonomi ha en fagportefølje, avdelingsstruktur og en lokalisering som støtter opp under HiST sine mål tilby systematisk opplæring og kompetanseutvikling for alle kategorier medarbeidere kontinuerlig videreutvikle og forbedre administrative tjenester etablere en budsjettmodell med resultatorienterte og forutsigbare insentiver bidra til god studentvelferd i samarbeid med aktuelle aktører i Trondheim være endringsdyktig og under kontinuerlig utvikling. ***** 11

13 Vedlegg 3: Utdrag fra Tildelingsbrev 2012, KD, s. 5 6: 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2012 Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste satsingene i statsbudsjettet for For en mer utfyllende oversikt viser vi til Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Departementet forutsetter at institusjonene og institusjonenes styrer er kjent med hovedprioriteringene i statsbudsjettet for Studieplasser Det er en hovedprioritering for regjeringen å møte økningen i ungdomskullene i årene fremover. For å videreføre med nye kull det økte opptaket knyttet til studieplassene som ble bevilget i 2009 og 2011, er det derfor bevilget om lag 240 mill. kroner i Med dette vil det bli opprettet studieplasser i perioden Som følge av at antall avlagte studiepoeng i sektoren øker, er det en økning på om lag 220 mill. kroner i resultatbasert uttelling for utdanning. Det bevilges også 6 mill. kroner til oppgradering og videreutvikling av IT-systemene ved Samordna opptak i 2012 for å medvirke til et mer effektivt og korrekt nasjonalt opptak. Dette er særlig viktig når studentkullene blir større. Samarbeid Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) er et sentralt tiltak for regjeringen for å oppnå høyere kvalitet i utdanning og forskning gjennom mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer. Det blir derfor også i 2012 bevilget 50 mill. kroner til SAK prosesser. I tillegg disponerer Norges forskningsråd (NFR) en rekke virkemidler som bidrar til SAK. Ett av tiltakene i St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja var å etablere strukturerte møteplasser mellom institusjonene og arbeidslivet. I tråd med dette skal alle universitetene og høyskolene i løpet av 2011 ha opprettet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) alene eller sammen med andre institusjoner. Rådet skal som en av sine første oppgaver, utvikle en strategi for samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet som skal være forankret i ledelsen og i strategier og planer for institusjonen. Lærerutdanning Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Ny forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanningen vil bli fastsatt etter alminnelig høring og skal tre i kraft fra og med opptaket høsten Videre vil det bli utviklet forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene som særlig er rettet mot trinn Det bevilges 10 mill. kroner til dette i Bygg Regjeringen legger vekt på at god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet bevilges derfor 1,3 mrd. Kroner til bygg som er under oppføring, 196 mill. kroner til utstyr og inventar i to bygg, samt 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for to nye bygg. I tillegg er det vedtatt startbevilgning på 30 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. 12

14 E-campus Lik tilgang til høyere utdanning i alle deler av landet er viktig for å nå regjeringens mål om lik rett til høyere utdanning. I tråd med dette er det for 2012 bevilget 12 mill. kroner til ecampus-prosjektet som er sentralt for å sikre tilgang på fleksibel og desentralisert utdanning i hele landet. Prosjektet tar sikte på å bygge ut og oppgradere IKTinfrastrukturen i sektoren for å gjøre det enklere og mer effektivt å samarbeide internt, mellom ulike campuser og på tvers av institusjonene i sektoren. Studentboliger Studentboliger er viktige for at alle studentene kan få tilbud om en rimelig bolig under utdanningen. I Soria Moria Il-erklæringen er det satt som mål å bygge 1000 studentboliger i året. Regjeringen bevilger om lag 242 mill. kroner til bygging av nye studentboliger i ***** 13