Skolelederen. Vi må feire når vi lykkes! s. 10 og s. 14. Nr. 10 desember 2012 Fagblad for skoleledelse. s 6: ESHA-konferanse i Edinburgh

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Vi må feire når vi lykkes! s. 10 og s. 14. Nr. 10 desember 2012 Fagblad for skoleledelse. s 6: ESHA-konferanse i Edinburgh"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 10 desember 2012 Fagblad for skoleledelse Vi må feire når vi lykkes! s. 10 og s. 14 s 6: ESHA-konferanse i Edinburgh s 14: Skotsk skole med ledere som er tett på s 18: Hattie og konsekvenser i klasserommet s. 6 s. 14 s. 18

2 annonse Effektiv IKT-drift på din skole IKT-personell i norsk skole har nå mulighet til å lære om god og effektiv IKT-drift. Senter for IKT i utdanningen lanserer FITS-kurs. FITS (Framework for ICT Technical Support) handler om å levere IKT-tjenester i skolen på en god måte som understøtter skolens behov. - Ved å bruke FITS vil skolen få etablert rutiner som bidrar til en bedre og mer effektiv drift av sine IKT-tjenester. Dette er nødvendig for at elever og lærere skal kunne bruke teknologien på en pedagogisk og god måte. Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen. Sluttbrukerfokus og bedre ressursutnyttelse Senter for IKT i utdanningen samarbeider med kursholdere i markedet som nå står klare til å levere kurset FITS Utøver. På kurset får deltakerne en innføring i arbeidsoppgaver knyttet til daglig drift av IKT-tjenester og de utstyres med et felles begrepsapparat. - FITS setter sluttbrukeren i fokus, og kan bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dessuten forsøker FITS å vri IKT-driften slik at mer tid brukes på forbedringsarbeid, og at skolen på sikt vil bruke mindre tid til kontinuerlig feilretting og brannslukking, sier Snorre Løvås ved Senter for IKT i utdanningen. Anbefalte kurs - Vi vil absolutt anbefale fylkeskommuner og kommuner å gjennomføre tilsvarende kurs for sine IKT-ansvarlige og ressurspersoner, uavhengig av om de har sentralisert drift eller ikke. Dette sier Ragnar Kvithyll, seniorrådgiver ved IKT-tjenesten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen var den første til å gjennomføre FITS-kurs. - Kurset var meget vellykket, sier Kvithyll. Fokus på egen arbeidssituasjon kombinert med ITILbasert teori basert på beste praksis gjorde at vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Alle IKT-ansvarlige ved våre 22 videregående skoler var invitert på kurs, og flere har i etterkant satt lærdom fra kurset ut i praksis. FITS er en forenklet og tilpasset versjon av ITIL, og passer godt inn i en større ITIL-satsning. - FITS-kurs har vært et ledd i vår etablering av nye IKT-fellesløsninger på skoleområdet, sier Glenn Paulsen, IKT-sjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunens sentrale IKTavdeling er ITIL-sertifiserte, og FITS dekket et behov for å formidle «stammespråket» også til de lokale IKT-ansvarlige ute på skolene. FITS gir en enkel innføring i de elementene fra ITIL som er relevante for skolene. Design: tank.no Foto: gettyimages.com Informasjon om kurs For mer informasjon om FITS og tilhørende kursopplegg, se våre nettsider. Her finner du også oppdatert kurskalender og informasjon om kursholdere. Kontakt kursholderne direkte for informasjon om priser og påmelding, og for tilbud på bedriftsinterne kurs. Nettsider: fits.iktsenteret.no Kontakt oss:

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Forskning dokumenterer at omfang av spesialundervisning har økt betraktelig til tross for uttalte politiske målsettinger om at den skal reduseres. Både innføring av Kunnskapsløftet og nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt manglende kvalitet i undervisning og læringsmiljø, blir pekt på som bidragsytere til veksten. Men også samfunnsendringer med mer vekt på juridiske rettigheter og hyppigere bruk av diagnoser, blir nevnt som årsaker. Store variasjoner mellom kommuner/f-kommuner og internt i kommuner/f-kommuner, gir inntrykk av at også organisering og praksis, manglende ressurser og kompetanse på ulike nivå kan være mulige forklaringer. At skoleeieres og skolelederes prioriteringer av innsatsområder har betydning, er det liten grunn til å tvile på. Det fremkommer, slik jeg ser det, ved at det til tross for fagre ord om tidlig innsats fremdeles viser seg at mesteparten av spesialundervisningen kommer på ungdomstrinn og i videregående opplæring. Ambisjon om å snu ressursbruken til tidlig på barnetrinnet, har en i altfor liten grad lyktes med. Tilbakemeldinger fra barnetrinnets skoleledere kan tyde på at det dessverre generelt ikke er forståelse for, og vilje til, å styre ressurser i form av tid og kompetanse dit de kan utgjøre størst positiv forskjell. Dette har Kunnskapsdepartementet et mål om å endre, og i disse dager er det ute på høring et forslag om endringer i opplæringsloven. Målsettingen er å snu ressursbruken i spesialundervisning til å bli størst på de første årstrinnene. Skolelederforbundet støtter helhjertet styrking av tidlig innsats! Men heller enn å øke bruk av spesialundervisning, slik vi i dag definerer det, med unødig ressurskrevende byråkrati, bør ressursene brukes til å gi alle elever det tilpassete opplæringstilbudet de har krav på. Mange utfordringer i skolen verken kan eller skal løses ved bruk av spesialundervisning, men ved fleksibel bruk av ulike organisatoriske og/eller pedagogiske differensierings tiltak slik at den ordinære opplæringen blir så tilpasset at spesialundervisning ikke blir nødvendig. Dette stiller krav til at skolen sikrer relevant kompetanse og har evne og vilje til å endre praksis og organisering i tråd med elevenes behov og forutsetninger. Like viktig er det da at skolen rår over tilstrekkelige ressurser til at fleksible løsninger og varierte tiltak kan iverksettes. Det er derfor helt avgjørende at redusering av spesialundervisning ikke oppfattes som en måte å spare penger på; ressursene må forbli i skolen for å gi rom for de tiltak tilpasset opplæring for alle elever faktisk krever. Å rydde tid til det som virkelig gjelder er derfor også et av endringsforslagene i høringen. I stedet for halvårsrapportering av spesialundervisning foreslås årsrapportering. Det er et steg i riktig retning. Med stadig bedre praksis for underveisvurdering av alle elever, virker dette logisk. Det vil spare tid både for lærere og ledere, samtidig som det gir PP-tjenesten mer tid til å gi den støtte og hjelp til skolene på systemnivå som jeg opplever er sårt etterlengtet mange steder. Å bidra til redusert bruk av spesialundervisning er selvsagt et ansvar som hviler på skolens ledere, men også støtteinstansene rundt skolen er viktige bidragsytere for å dreie bruk av verdifulle ressurser fra spesialundervisning sent i grunnopplæringen til reell tilpasset opplæring av høy kvalitet for alle elever helt fra aller første skoledag! Med ønske om en riktig god jul og godt nytt år Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Globalt utsyn og dystre tall På verdensbasis regner man med at det er 200 millioner unge mennesker som trenger en ny sjanse for å tilegne seg basisferdigheter i lesing og regning. Kvinner er verst stilt. Uten slike ferdigheter er mulighetene for videre yrkesopplæring svært begrensete. Ėn av åtte unge i verden er uten arbeid, og ungdommens andel av befolkningen øker særlig i lavinntektsland. Økonomiske nedgangstider forverrer situasjonen. Det har vært framgang siden år 2000, men en står nå i fare for å stagnere, eller gå tilbake, hvis en reduserer innsatsen. Og utdanning er en innsats som gir avkastning: Investeringer i utdanning genererer ti til femten ganger så mye økonomisk vekst gjennom et menneskes livsløp. UNESCO har gitt ut sin Global Monitoring Report Målene som ble satt i år 2000 da 164 land møttes i Utdanning for alle-programmet i Senegal var mange og djerve. De er vanskelig å nå viser tall fra Omsorg for småbarn og forberedende utdanning skulle forbedres, men bare halvparten av verdens barn har et førskoletilbud, og 28 % lider av underernæring. Framgangen når det gjelder grunnskoleutdanning for alle har stoppet opp 61 millioner starter ikke opp. Mange unge mangler grunnleggende ferdigheter 200 millioner av dem mellom 15 og 24 år har ikke engang fullført grunnskolen. Antallet analfabeter har gått ned, men det er fortsatt rundt 775 millioner som er det. To-tredjedeler av dem er kvinner. Fortsatt er det mange land som ikke har like muligheter til utdanning for jenter og gutter. Det er store forskjeller i læringsutbytte verden over. Det ser ut til at 250 millioner barn ikke blir i stand til å skrive eller lese etter fire års skolegang. Den europeiske organisasjonen for skoleledere, ESHA, som Skolelederforbundet er medlem av, har engasjert seg i World Education Forum (WEF). Her er tanken at skoleledere over hele verden skal legge press på myndigheter verden over for å få større investeringer til utdanning. WEF har som mål å opprette standarder for investeringer i utdanning for alle land gjennom program som er økonomisk forsvarlige og bærekraftige. Flere unge får læreplass Det var ved inngangen til november inngått nye lærlingkontrakter gjennom Det er nær 600 flere plasser enn på samme tidspunkt i fjor og det høyeste tallet på flere år. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen viser til at departementet i april i år undertegnet en egen samfunnskontrakt sammen med alle organisasjonene i arbeidslivet. Her forplikter alle parter seg til å gjøre en ekstra innsats for flere læreplasser på sine områder. Hun roser 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Sue Håheim stilling undervisn.insp. skole Jansløkka skole, Asker. skoleslag/elevtall Barneskole med 460 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Det viktigste for meg er å prøve å være tilstede for de ansatte, elevene og deres foreldre. Det å være en støttespiller og vise medmenneskelighet og vennlighet, godt humør og ha service innstilling. Struktur og oversikt er nok noen av mine sterkeste egenskaper. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Vær en bestemt, trygg voksen for barna. Lytt til dem, til hver og en av dem, vis dem nærhet og bygg en positiv og ekte relasjon til dem. Vær forutsigbar og trygg i ditt daglige virke som klasseleder. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer vil nok inneha en sammensetning av egenskaper jeg ser i mine kollegaer til daglig. Fasthet, romslighet og raushet i trygge rammer. En som har glimt i øyet, godt humør og en spennende måte å introdusere nye kunnskaper på. Læreren min må jeg virkelig kunne stole på. Årvåkent blikk fra en Musevåk en kommende lærer? Bildet er tatt på 15 m avstand i utkanten av en park i Ungarn. (Foto: Bjørn Malmo). organisasjonene for den måten de har fulgt opp kontrakten på: De nye tallene viser at den felles dugnaden virker. Nesten 600 flere plasser enn i fjor er et positivt resultat bare vel et halvår etter at kontrakten ble undertegnet. Målet er at det om fire år skal inngås flere læreplasser årlig enn tilfellet var i 2011, sier kunnskapsministeren. 71 prosent av de nye lærekontraktene som er opprettet i år har kommet i privat sektor, mens kommunene står for rundt 17 prosent. Bare seks prosent av de nye kontraktene er inngått i statlig sektor. Kunnskapsministeren er klar på at dette tallet er for dårlig: Vi har en jobb å gjøre for å sikre flere lærekontrakter i statlig sektor. Sammen med statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings og administrasjonsdepartementet oppretter vi derfor i disse dager et nytt opplæringskontor. Kontoret skal gi statlige virksomheter støtte og veiledning i lærlingarbeidet og bidra aktivt for å øke antallet lærlinger i staten, sier Kristin Halvorsen. Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder de nye læreplassene. Flest nye kontrakter er inngått i Rogaland og Hordaland, henholdsvis og nye plasser. Disse to fylkene har toppet lærlingstatistikken gjennom flere år. Selv om næringslivet er ulikt rundt i landet, mener Kristin Halvorsen at fylkeskommunene har mye å lære av hverandre: Systematisk utveksling av erfaring inngår som et viktig punkt i samfunnskontrakten. Jeg oppfordrer fylkeskommunene til å studere de gode eksemplene fra andre fylker. Det kan gi gode resultater, sier kunnskapsministeren. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Mange forskjellige aktiviteter, og helst noe kreativt. For meg er det viktig å skape noe, gjerne sammen med andre. Å ha muligheter til å utforske noe nytt, eller lære om andre mennesker, land og kulturer. Å være ute i forbindelse med en naturfagsoppgave eller utegym ville jeg også synes var bra. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Den perfekte ferietur må gå til Italia. Mitt første møte med Italia var gjennom et Comeniusprosjekt med blant annet skolebesøk i Lanciano området. Siden har det vært Napoli-bukta og Amalfikysten, sammen med skolens Italienske språkassistent Mariella, og senere ferier i Roma, Toscana og Cinque Terra. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er glad for å ha lest mange bøker, men en liten bok som gjorde inntrykk for en stund siden var Saras nøkkel. En fortelling om en jødisk familie som bodde i Paris i begynnelsen av 2. verdenskrig. Jeg var på hjemmebesøk i England og leste gjennom natten for å bli ferdig. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Det må jo være Bryan Adams, han har liksom alltid vært der. Jeg blir i enda bedre humør av å synge med på de velkjente slagerne eller oppleve ham «live». Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Tapas, med mange forskjellige småretter, en god salat til og et glass rødvin. Dessert må være min manns hjemmelagde karamellpudding med lett pisket krem. Deilig! Skolelederen 5

6 ESHA-konferansen Esha-konferansen 2012 Sentrale personer på ESHA-konferansen: Greg Dempster, representant fra det skotske skolelederforbundet og leder av arrangementskomiteen, Solveig Hvidsten Dahl, leder av Skolelederforbundet Norge og medlem av styret i ESHA, Pam Nesbitt, leder av det skotske skolelederforbundet og Ton Duif som er ESHAs president. Tekst og foto: Tormod Smedstad 6 ESHA, the European School Heads Association, er en organisasjon for europeiske skoleledere. Det er de nasjonale organisasjonene for skoleledere som melder seg inn. Nesten alle europeiske land, uavhengig om de er medlem av EU eller ikke, er medlemmer. Det er viktig at alle europeiske land har sine undervisningssystemer med sitt eget særpreg, men likevel er det kjempeviktig at vi lærer av hverandre, sier ESHApresident Ton Duif. Hvert annet år arrangeres ESHAkonferansen nettopp for at skoleledere skal møtes og få ny kunnskap. Denne gangen var det i Skottland, og 400 skoleledere fra hele Europa hadde meldt seg på. Rundt 30 skoleledere fra Skolelederen Norge hadde funnet veien hit. Programmet vekslet mellom forelesninger og workshops. Det var blant annet workshops om å lede læring, distribuert ledelse og ledelse i vanskelig økonomiske tider. Hovedforelesningene var om «alt» fra evolusjonær ledelsesteori ved professor i psykologi Mark Van Vugt til den skotske læreren Ollie Bray som snakket om bruk av sosiale medier i undervisningen. Du vil finne flere av foredragene omtalt i dette bladet. I 2014 vil ESHA-konferansen bli arrangert i Dubrovnik. Her er noen av de norske deltakerne på plass i forelesningssalen på det store kongress-senteret i Edinburgh.

7 Bedre læring i skolen -ny aktuell faglitteratur fra Gyldendal Akademisk Gå inn på Faglitteratur/Pedagogikk og les mer!

8 ESHA-konferansen Hvorfor blir noen ledere og andre ikke? Det å være leder og det å være underordnet er egenskaper som er utviklet gjennom den menneskelige evolusjon, sier professor i psykologi Tekst og foto: Tormod Smedstad Mark van Vugt er professor psykologi ved universitetet i Amsterdam. Han var en av hovedforeleserne på årets ESHA-konferanse i Edinburgh. Hvorfor blir noen ledere og andre ikke og hvorfor har det en betydning var tittelen på hans foredrag. Hans påstand er at det å være leder og det å være underordnet er egenskaper som er utviklet gjennom den menneskelige evolusjon. Våre hjerner ble formet en gang i tiden på savannen i Afrika for to millioner år siden. Det var nødvendig med en kombinasjon av ledere og underordnede i den menneskelige utvikling, og disse erfaringene har vi så å si lagret på den felles menneskelige hard disk. Van Vugt kaller det den evolusjonære ledelsesteori. (ELT). Professor i psykologi Mark Van Vugt har skrevet en interessant bok om sin evolusjonære ledelsesteori sammen med Anjana Ahuja. Den heter Selected med undertittel Why some people lead, why others follow, and why it matters. Mismatch Vi har mer eller mindre den samme hjernen som våre afrikanske forfedre. Dette er ikke ment som en fornærmelse, men vi snakker om store tidsspenn med hensyn til evolusjon. Det er slik at vår gamle hjerner skal tilpasse seg en ultramoderne verden. Derfor trives vi best når arbeidsplassen har likheter med våre forfedres stammestruktur en tettvevet struktur som styres med mild hånd av eldre med tillitt i gruppa, påpeker van Vugt. Dette at våre relativt primitive hjerner, som foretrekker deltakelse i mindre og egalitære grupper, må fungere i det 21. århundrets store og komplekse organisasjoner, kalles for mismatch-hypotesen. Det passer egentlig ikke helt sammen. Alle kulturer og samfunn har utviklet en form for lederskap. Hos alle arter kan det vise seg å være lurt å følge etter en kompetent leder. Men ikke alle ledere er nødvendigvis kompetente. Lederskap kan også være negativt. Van Vugt viste til eksempelet med Amundsen og Scott når det gjelder hvor forskjellig godt og dårlig lederskap kan falle ut. En kan også snakke om lederskapets mørke side. De dominante krigsherrene som truer til seg makt. Når makten blir viktig i seg selv og ikke som et middel for de andre i gruppa. Ledertyper Setter en sammen en gruppe, vil det ikke ta mer enn 25 sekunder før den mest innflytelsesrike personen i gruppa markerer seg. Hva slags ledere foretrekker vi egentlig? Undersøkelser viser at det kommer an på situasjonen. Føler man seg truet eller presset, vil mange peke på ledertyper med maskuline trekk og firkantet hakeparti. Høyde spiller også en rolle når vi vurderer hvem som kan være ledere: mange foretrekker høyere personer som ledere, viser det seg. Kan dette skyldes at hjernen vår «henger igjen» i tidligere tider, da makt var dagens orden framfor forhandlinger og fysisk styrke virkelig var avgjørende? Forskjellige holdninger til kvinnelige og mannlige ledere kan også ha sine historiske røtter? Hvis det er slik at vi preges av primitive fordommer, og vi innser det, er det lettere å håndtere dem. Da kan vi ansette ledere som er kompetente og ikke la oss forlede av for eksempel høyde og kjønn. Hvem ville du ha jobbet for? Van Vugt viste bilder og tekst av to ledere. Den ene John tjener en dollar i året. Han er 53 år, har nok penger, og det er gleden ved arbeidet som driver 8 Skolelederen

9 Alle kulturer og samfunn har utviklet en form for lederskap. Hos alle arter kan det vise seg å være lurt å følge en kompetent leder. Mark van Vugt Denne plakaten fant vi i et klasserom på St Aquins videregående skole i Edinburgh. Ei jente i klassen hadde brukt sin kreativitet på å framstille evolusjonen han. Han har fått med seg styret på at ingen i selskapet kan tjene mer enn 19 ganger så mye som de som jobber på gulvet, og han har sørget for at det er etablert et fond for ansatte som strever i livet. Den andre Lawrence står på lista over verdens best betalte ledere. Han har flere private jetfly og bor i en av verdens mest påkostede boliger. Han har 1000 ganger høyere lønn enn vanlige ansatte i selskapet. Det kan nok hende du ville ha vært Lawrence, men de fleste ville ha valgt å jobbe for John. Du føler mer nærhet og at du nærmest kunne ha gått ut og tatt en øl med denne lederen. (Det er faktisk helt virkelige ledere, den ene John Mackey leder Whole Foods Market, og den andre, Larry Ellison, leder software-giganten Oracle.) Nært og egalitært Den evolusjonære ledelsesteorien er et forsøk på å beskrive hvem vi er og hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Menneskeheten er forbausende samstemt om hvilke kvaliteter en god leder skal ha. Det er også en utbredt skepsis til mellomledere. Er det fordi det ikke fantes mellomledere hos våre forfedre slik at vi ikke egentlig vet hvordan vi skal takle personer som står mellom makt og livegenskap? Og hvorfor liker vi det så godt når sjefen spør hvordan det går med barna våre eller husker bursdagen vår? Er det fordi menneskeheten historisk sett har levd i tette grupper på personer hvor alle kjente til hverandre? Mennesker er fødte følgere. Det kan være flere grunner til at vi følger lederen. Vi ønsker å høre til i gruppa, vi ønsker å tilegne oss verdifull informasjon eller vi ønsker kanskje å bli leder selv Skolelederen 9

10 ESHA-konferansen Vi må feire når noen lykkes Gjør du ikke feil, får du ingen framgang, sier en av verdens mest berømte idrettscoacher. Tekst og foto: Tormod Smedstad Dr Frank Dick har en rekke verv i europeiske coachingorganisasjoner. Han har coachet utøvere som Daley Thompson, Steve Ovett og Sebastian Coe og har laget treningsprogram for Boris Becker. For å nevne noen. På ESHA-konferansen i Edinburgh holdt han et forrykende foredrag. Frank Dick har bygget opp sin kunnskap om å inspirere folk til å lykkes i idrett gjennom årelang forskning på individuell suksess og prestasjoner. Han har lykkes i å skape langvarige positive endringer både hos individuelle utøvere og i lagspill. Han snakket om risikoen ved å vinne. Å vinne er ikke det samme som ikke å tape for å vinne må du virkelig sette deg mål. Hvis du ikke kan forestille deg i fantasien det du skal oppnå, kan du heller ikke oppnå det. Du må se målet for deg. Det er opp til deg selv å velge eller endre din holdning. Vi er også avhengige av hverandre, av å gjøre hverandre gode. Hvis du bare sørger for å ha tilgang til dine egne erfaringer, lukker du muligheten for utvikling og teamarbeid. Du kan fokusere både på drømmer og milepæler samtidig. Hold deg så nærme du kan til den veien du har valgt for å nå målet ditt. Lær deg å takle og møte problemer når de er små ikke når de har vokst seg store. Har du fått en stein i skoen, må du ta den ut før du har løpt lenge med den, sa Dick. Milepæler er ethvert øyeblikk som har innflytelse på resultatet. Disse øyeblikkene møter du overalt, og du vet egentlig ikke hvilke øyeblikk som utgjør forskjellen. Every time you touch the ball is the most important in your life, sa Dick. Utvikling, prestasjoner og coaching er de tre viktigste ingrediensene. Coaching er en prosess. Coachen skal holde opp lyset og lære utøveren (eleven?) å lære. Når det er tid for å blomstre, skal coachen tre ut av rampelyset. De som coaches må selv ha eierskap til sin utvikling og skal forberedes til å klare seg på egen hånd. Mestring av nye oppgaver er et tegn på vekst. Som tidligere sagt: det innebærer en risiko! Du blir sårbar. Det kreves mot. Lagspill er nødvendig. Ledelse handler om å gjøre folk på ditt lag gode til å støtte hverandre på den rette måten. Skap et motiverende klima og en vilje til å vinne over frykten for å feile. Utholdenhet er viktig, sa Dick. Gjør du ikke feil, får du ingen framgang. Men du må våge å ta spranget ut av din komfort-sone. Hver person er unik, og en coach må finne balansen mellom støtte og utfordring i Dr Frank Dick har coachet utøvere som Daley Thompson, Steve Ovett og Sebastian Coe. Han har fått Order of the British Empire (OBE) og er president i The European Athletics Coaches Association. hvert enkelt tilfelle. Særlig må man utfordre underyterne. Alle må være med å feire gode prestasjoner selv om det ikke er dine egne eller tilhører din gruppe! Dick fortalte en sjarmerende historie om ei ung jente som insisterte på at han skulle coache henne. Hun skulle løpe hundremeter. Da løpsdagen kom, løp hun på 18 sekunder og var veldig skuffet. Det er mange måter å møte dette på. Dick sa ikke til henne at dette var skikkelig dårlig. Han sa: Dette er din egen personlige verdensrekord! Jeg trodde du skulle løpe på 19 sekunder. Du er bedre i dag enn i går. Kanskje du klarer enda litt fortere i morgen? Denne holdningen lar seg vel overføre til skolesituasjonen, skulle vi tro. Vi er alle den beste i verden til å være den vi er. Ikke prøv å være noen andre bli heller en bedre utgave av deg selv. Alle har muligheter i seg. Hvis ikke du skal bruke dem, hvem skulle ellers gjøre det? Hvis du ikke skal gripe fatt i dem i dag, når skulle du ellers gjøre det? avsluttet Dick. 10 Skolelederen

11 Målgruppe: Lærere, skoleledere og annet undervisningspersonale alle skoletrinn, samt skoleadministratorer og skolepolitikere lokalt og nasjonalt. RINGER I V ANN KONFERANSEN 2013 Bedre læring! RINGER I VANN ANALYSEKOMPETANSE KRISTIN HALVORSEN: Veien videre mot en enda bedre skole DENISE HOLIDAY: Improving teaching, improving learning - and make it stick! SØLVI LILLEJORD: Lærerprofesjonalitet og evnen til å sette målbare mål ARNE KROKAN: Smart læring hvordan vi kan lære raskere og arbeide smartere gjennom å utvikle våre personlige nettverk PER GÄRDSELL: Dagens 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år hva gjør dette med elevenes læring? YNGVE LINDVIG: Analyse og analysekompetanse for lærere ANITA HAPENES: Her er alle leselærere om hvordan heve elevenes leseresultater NINA BOKLUND: Om hvordan partnerskap og allianser mellom barnehage, skole og SFO fører til bedre læring GRETE HELLE OG TOM RUNE FLØGSTAD: Økt læringstrykk med eksempler fra hvordan skoler både i Norge og andre land har arbeidet for å øke læringstrykket. Quality Hotel 33, Oslo, 21. og 22. januar 2013 Program og påmelding:

12 ESHA-konferansen Sosiale medier hever både lærerkompetanse og elevengasjement På ESHA-konferansen i Edinburgh presenterte den prisvinnende skotske læreren Ollie Bray et knippe grunner til at sosiale medier har sin plass i undervisningen. tekst / Modolf Moen Som en del av ESHA-konferansen i oktober, sto forelesninger fra blant annet skotten Ollie Bray, en kjent figur i skole-skottland for sin kompetanse og meninger rundt bruken av teknologi og nyvinninger i læringen. Gjennom sin forelesning førte han flere argumenter fram for publikum for at sosiale medier bør være en naturlig del av fremtidens undervisningssituasjon. Her følger noen; KULTURELT FENO- MEN: Sosiale mediers posisjon i vår kultur kan ikke ignoreres. En hver god pedagog lever ikke i et vakuum, men knytter læring opp mot bevegelser i samfunnet og levesett på en måte som gjør det mer motiverende for elevene å lytte til lærerens budskap. STADIG OPPDATERT: Noe av det fine med sosiale medier, er at man gjennom selvrapporteringer over Twitter og lignende bloggtjenester kan oppdatere hverandre kontinuerlig på globale begivenheter. Dette kan brukes til faktainnsamling og systematisering i undervisningssammenheng, og blir på denne måten mer levende og motiverende enn gamle og døde tall fra en lærebok. (Som geografilærer ba Bray en gang en klasse spørre sine Facebook-venner om hvorvidt det snødde der de ulike vennene bodde, for deretter å samle inn dataene og systematisere dem via Google Maps. Til slutt kunne klassen studere sitt eget oppdaterte og interaktive værkart.) Illustrasjonsfoto fra shutterstock. KOMMUNIKASJON: Sosiale medier er en effektiv måte å kommunisere med både foreldre og elever på, og er også en god kilde for toveiskommunikasjon. Å få tilbakemeldinger fra foreldre eller forespørsler via sosiale medier kan bidra til å dekke noe av det løpende informasjonsbehovet som oppstår gjennom foreldremøter. Enhver skole bør ha sin egen Facebook-side, fastslår Bray. TILBAKEMELDINGER: Å bli evaluert og sett er en naturlig del av enhver læringsprosess. Det å publisere elevverker via en bildedelingstjeneste, eller liketil på videodeletjenesten YouTube, kan være en fin måte å få et vidt spekter av publikums tilbakemeldinger på, som er verdifullt for eleven og noe man igjen kan supplere annen evaluering med. LÆRERUTVIKLING: For lærere det ikke lenger slik at det kun er læreplanen, teorier fra lærerutdanningen eller lignende som danner basis for kompetanse grunnlaget hans eller hennes. Ved å dele betraktninger rundt undervisning med omverdenen, elever, venner som familie, kan lærerne tilegne seg nye innsikter, tips og tilbakemeldinger som kan løfte både pedagogisk kreativitet og motivasjon i undervisningsarbeidet. 12 Skolelederen

13 Les mer på: IKT i opplæringen Realfag og teknologi Arbeidsmåter i digitale omgivelser februar 2013 VilVite, Bergen Vitensenter Kraften i lekende læring Hvordan kan teknologi bidra til refleksjon og læring i utdanningen? Hvordan skjer endring i pedagogiske institusjoner? Utdanning i fremtiden om trender og utvikling The Community in the Classroom Jon Bing Trond Ingebretsen Doris Jorde Anders Sanne Stephen Downes Arrangører Medarrangører Partnere

14 Skotsk skole med ledere som er tett på Rektor samler en elev fra hver klasse til samtale en gang i uka for å høre hva de har lært. Tekst og foto: Tormod Smedstad Well done. Godt gjort. You are a star pupil. Du er en stjerne-elev. Du er derfor invitert til te på rektors kontor fredag klokken 10:15. Vi er stolte av deg. Keep up the good work. Vi vil gjerne feire og vise at vi setter pris på små og store prestasjoner det være seg i sosiale relasjoner eller i faglig arbeid. En gang i uka inviteres derfor flere elever til te og dekket bord med litt godt på rektors eller assisterende rektors kontor. Her får de også fortelle om hva som har gjort dem fortjent til å være der. Elever og foreldre setter stor pris på dette, sier rektor Gwen Maitland. Andre eksempler på feiringer er at de utpeker ukas stjerneskribent blant elevene. Navnet blir slått opp og vedkommende får bære en medalje. De henger også opp rosende omtaler av elever som har bidratt til klassemiljø eller har hatt en vellykket læringsøkt innenfor et område effective contributor og successful learner. Vi ønsker å styre gjennom å fokusere på det positive, det vi lykkes med, sier Mrs Maitland. Det henger også store plakater i gangene med kjennetegn på «succesful learners» slik at elevene kan se hva det innebærer. Møte med elever om læringsutvikling En gang i uka samler rektor og assisterende rektor, Yvonne Gemmell, tilfeldig valgte elever fra hvert klassetrinn en fra hver klasse. Rektor Maitland og assisterende rektor har delt oppfølging av klassetrinnene mellom seg. De møter elever fra «sine» trinn. I dette møtet skal elevene reflektere over hva de har lært og hvilke mål de håper å oppnå. De skriver en læringslogg som de bruker som utgangspunkt for samtalen. Rektor blir godt kjent med elevene og danner Vi ønsker å styre gjennom å fokusere på det positive, sier assisterende rektor Yvonne Gemmell og rektor Gwen Maitland på Hawthornden Primary School rett utenfor Edinburgh. seg et godt bilde av hvilket læringstrykk det er på skolen. Planleggingssamtaler Vi er på besøk på Hawthornden Primary School rett utenfor Edinbrugh i Skottland, i en liten forstad som heter Bonnyrigg. Vi starter med å kikke litt i permene som rektor Maitland har på sitt kontor. Hun har en perm for hver elev der læringsmålene er satt inn og hvor det brukes symboler (rødt-grøntgult) på hvor langt eleven har kommet med de forskjellige målene. Målene er hentet fra det relativt nye læreplannverket Curriculum for Excellence. Opplysningene finnes også i et dataprogram som er tilgjengelig for rektor og assisterende rektor. De setter seg godt inn i elevenes utvikling og har planleggingssamtaler med respektive lærere fire ganger i året. Her skal lærerne fortelle om sine undervisningsopplegg og hvordan de tenker 14 Skolelederen

15 Veldig stolt! Her er ukas stjerneskribent. Navnet hennes er slått opp på veggen, og hun får bære medalje som hedersbevis. Her er de yngste elevene samlet til en læringsøkt. å støtte de enkelte elevene. Hva trenger de selv for å utvikle seg? Ledelsen gir tilbakemelding på planene. De har også observasjoner av lærerne i undervisningssituasjonen hvor de ser etter på forhånd definerte temaer. Dette gir de også tilbakemelding på i samtalene. Tidlig innsats De er veldig opptatt av at hjelp må settes inn tidlig. Og når vi snakker tidlig her så betyr det fra 5-års-alderen. Det er da de begynner på skolen. Hawthornden har elever fra de er 5 til 11 år. Elevene blir testet og kartlagt i forbindelse med skolestart. Dette er en offentlig testing som de lokale myndigheter utfører i barnehagen. Ved overføring til skolen vet de mye om hvilke elever som har dårlig språk. De fem lærerassistentene som skolen rår over brukes i en lengre periode bare i Primary 1, på de nye elevene. De som trenger det får ekstra hjelp og tilrettelegging med å komme i gang med lesing. Hawthornden er også en skole hvor elever med sosio-emosjonelle problemer fra distriktet samles i en egen klasse. Målsettingen er en gradvis tilbakeføring til «normal-klasse» gjennom en opptrappet og tett oppfulgt integrering. Omvisning Vi kan bekrefte at lederne kjenner de fleste av de 350 elevene på skolen ved navn. Vi var med på en omvisning hvor Maitland brukte navn og hilste på alle vi påtraff. Det er en eldre skole. De har en åpen-dør-politikk hvor en kan be søke alle klasserom. Vi observerte stor læringsiver og veldig disiplinerte elever! Litt pussig var det å se at det hang bilder fra Norway på plakater og at det var norske flagg på noen bord. Det var ikke i anledning vårt besøk, men fordi de samarbeidet i et Comenius-prosjekt med Slettebakken skole i Bergen. Rektor tar seg gjerne en runde i klasserommene for å høre hvordan det går med læringsarbeidet. Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, Tlf:

16 Nettverksarbeid Solveig Hvidsten Dahl var ESHAs representant på den årlige konferansen i den spanskkatalanske skolelederorganisasjonen AXIA. Her sitter hun i panelet sammen med den katalanske undervisningsministeren Irene Rigau og lederen av AXIA Jaume Prat. Tekst: Tormod Smedstad Som et ledd i ESHAs nettverksarbeid, inviteres representanter for ESHAs styre til årsmøter i medlemsorganisasjonene. Skolelederforbundets leder, Solveig Hvidsten Dahl, sitter i ESHA sitt styre og var derfor invitert til å delta på den årlige konferansen i den katalanske (Spania) skolelederorganisasjonen AXIA. I den anledning holdt hun også en hilsningstale på vegne av ESHA der hun tok opp PISA-resultatenes plass i vurdering av skolesystemene. I tillegg til lesing og skriving må vi, med gode lærekrefter med basis det 20. århundre, forberede elevene på å bli aktive samfunnsborgere i det 21. århundre. Mange land møter disse utfordringene med mer testing, mer inspeksjon og mer ansvarliggjøring. Dette kan gå utover innovasjon og skoleutvikling, påpekte Dahl. Hun snakket videre om den felleseuropeiske bekymringen om frafall i videregående utdanning og viktigheten av å gi skolelederne den autonomien de trengte for å støtte og utvikle lærerne og skolen. ESHA har nå opprettet et eget kontor, og Dahl minte tilhørerne på ESHAs nettside og det elektroniske ESHA-magasinet. Dette kommer i løpet av året til å bli publisert på fem språk! ESHA arbeider for tida også med å stake ut kurs på en del områder så kalte position papers. Disse ble drøftet under ESHA-konferansen i Edinburgh og vil senere bli vedtatt i styret. ESHA er også involvert i forskning og i fem europeiske program. I 2012 ble ESHA offisiell samarbeidspartner med EU Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen 0 Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2013 Forventningene til å utvikle norsk skole er formidabel, og presset på skoleledere og skoleutviklere er stort. Dette er en kvalitetskonferanse for skoleledere og andre som er opptatt av å utvikle norsk skole gjennom godt lederskap. Velkommen til spennende foredrag, workshops og erfaringsdeling! Arrangør: NTNU i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskulen i Volda. jobbnorge.no 16 Skolelederen

17

18 Bergenskonferansen Hattie og klasserommet Vi bruker for mye av skolens tid på å diskutere spørsmål som ikke har noen effekt på læring. Tekst og foto: tormod smedstad Årets Bergenskonferanse, i regi av Hordaland fylkeslag og Skolelederforbundet, samlet et rekordstort antall deltakere. Over 260 hadde meldt seg på. Så var det da også professor John Hatties forskning, med vekt på hva som virker i klasserommet, som sto på programmet. Hattie selv får over tusen forespørsler hvert år om å holde foredrag, og hans bok Visible Learning er verdens bestselgende akademiske bok. Boka inneholder en syntese av over 800 meta-analyser fra undervisningsforskningen. Den baserer seg på over studier og omfatter over 250 millioner elever. Det var Debra Masters og James Nottingham som presenterte Hatties forskning på konferansen. Overordnet tema var Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne til å vurdere måloppnåelse? Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler, og hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på New Zealand. Engelskmannen James Nottingham har undervisningserfaring fra alle skoleslag og aldersgrupper. Nå driver han sitt eget selskap, Sustained Success, og han har skrevet den kritikerroste boka Challenging Learning (Læringsreisen). Hatties forskning handler ikke bare om effektstørrelser og tall. Det er en historie om undervisning og læring, understreket Masters. De to foreleserne ønsket «å pakke ut» den historien for tilhørerne. Du kan ikke bare krysse av de ti viktigste effektstørrelsene og vips har du en bedre skole! Du må se bak overskriftene, oppfordret de. Elevers egenvurdering Hattie er god på hva, men ikke så god på hvordan, sa Masters. Det gjelder å få forskningen inn i en praktisk modell. Som eksempel på dette, viste hun en video fra Stonefield School på New Zealand. Her er både lærere og elever lærende. Elevene har et eierskap til sin læring og de har valgmuligheter, og de får utfordringer. Elevene visste hvordan de kunne vurdere sin egen framgang i forhold til suksesskriterier. Til og med femåringene hadde vokabular for å snakke om sin egen læringsprosess. Flere av elevene snakket også om hvilke strategier de hadde for å gjøre framgang i sin egen læring. Skolen hadde et felles språk for å beskrive læringsprosessene. Selvfølgelig var noen elever bedre enn andre til å beskrive dette, men Masters gikk god for at det var en imponerende bevissthet i hele elevmassen. Tre viktige spørsmål fra Visible Learning er: hvor skal vi, hvordan ligger jeg an og hva er mitt neste steg. Dette kunne de faktisk snakke om på Stonefield. At alle nivåer i systemet gir god feedback er selvfølgelig viktig. Hva er ditt bidrag? Vi må vite hvilken påvirkning vi har; hva vi bidrar med i læringsprosessen. Hva gjør du for å få vite hvilken innflytelse du har? Det viser seg at 95 % av alt som blir målt, gir et positivt bidrag til prestasjonene. Men siden vi ikke kan velge alt, blir det spørsmål om å velge det som er mest virkningsfullt. Strategiske avgjørelser må baseres på det vi vet virker. Elever og lærere må delta i diskusjoner om hvilken retning en skal velge, sa Masters. Hatties forskning er et godt utgangspunkt for slike diskusjoner. Her er det sammenlikninger av utgangspunkt og resultat målt over tid. Det er regnet ut effektstørrelser på hva som virker best. Effektene fordeler seg etter Gausskurven. Alt som ligger over null, har en positiv effekt, men en må merke seg at gjennomsnittet ligger på 0,4. Det er derfor viktig å se hva som utgjør en signifikant forskjell. Noen effekter Vi bruker for mye tid på å diskutere ting som har liten, eller ingen, effekt på læring. Det kan være lange diskusjoner om hva slags datamaskiner som skal kjøpes inn? Ta en avgjørelse og gå videre! Det er mange som foretrekker å snakke om pensum, om elevene og standarden på skolebygningen istedenfor hvilken virkning undervisningen har. Det er gjort undersøkelser som viser at lærere snakker veldig lite seg i mellom om undervisning og læring. Hattie snakker om «den stengte dørs tyranni» som hindrer lærere å dele sine beste ideer og undervisningsopplegg med sine kolleger. Hattie har satt ei liste på 150 effekter, alt fra effekten av hyppige skoleskifter 18 Skolelederen

19 James Nottingham og Debra Masters foreleste og aktiviserte forsamlingen med utgangspunkt i Hatties forskning på Bergenskonferansen. til effekten av klasseromsdiskusjon. Hvilken innflytelse har pensum? læreren? eleven? skolen? hjemmet? undervisningsformer? Noen eksempler: Det å bytte skole slår negativt ut (- 0,34), mens klasseromsdiskusjon utgjør en signifikant positiv forskjell (0.80). Individuell instruksjon har en effekt på 0,22, mens tydelige forventninger til elevene er helt oppe i 1,44. Hatties funn når det gjelder effekten av redusert klassestørrelse har vært mye diskutert. Det har en positiv effekt, men størrelsen er bare 0,2 altså under gjennomsnittet. Det er så mye annet som har mye større effekt! Noe av dette kan skyldes at lærerne underviser på samme måte selv om klassestørrelsen blir mindre. Noen vil si det blir lettere å gi tilbakemelding med færre elever. Det kan hende det da er tilbakemeldingen som gir et positivt utslag. Ofte er det læreren som er «star of the show». Det er viktig at det skal være elevene som er det, påpeker James Nottingham. Det er heller ingen stor forskjell i læringsresultat på såkalte åpne skoler og tradisjonelle skoler. Det er hvordan undervisningen blir tilrettelagt som utgjør en forskjell. Lange sommerferier har en negativ effekt, men det betyr jo ikke at en skal slutte å ha det. Hva kan en gjøre for å kompensere for kunnskapstapet? Bruk kunnskapen om elevene som finnes fra forrige skoleår, ikke kast bort tid på testing. Start læringsprosessen fra dag én. Start en diskusjon om hvorfor dette har positiv effekt, og hva slags effekt ny testing i oppstarten vil gi, oppfordret Masters og Nottingham. Nottingham kommenterte det faktum at problembasert læring (0,15) og det å tilpasse undervisningen til læringsstiler (0,17) hadde så liten effekt. Elevene må ha god forhåndskunnskap hvis de skal bruke problembasert læring. Læringsstiler fører ofte til at man kategoriserer elevene istedenfor å utvide deres spekter av ferdigheter, derfor er virkningen lavere enn forventet. En må merke seg at det å samarbeide, det å lære sammen, har veldig positiv effekt. Hjemmearbeid skårer lavt på barnetrinnet, det har nesten ingen effekt. Det er noen måter å øke effekten av dette på: gjør det kort, maksimum fem minutter. Det må gjennomgås i klassen. Det må også oppleves som relevant. Lange prosjekter er med på å skape nederlag. Hjemmearbeid har derimot en positiv effekt på de høyere årstrinn i videregående skole (0,59). Effektiv skoleledelse Vi har tidligere skrevet om professor Viviane Robinsons forskning på effektiv skoleledelse. (Se Skolelederen nr 6/12.) Her kan vi gjenta at det mest effektive en skoleleder kan gjøre i forhold til elevenes læring er å delta i, og fremme, lærernes læring. Oppfordringen er å lære sammen med lærerne og være en tydelig læringsleder. Et annet viktig aspekt er å etablere mål og forventninger. Profesjonell utvikling Skal en fremme en profesjonell utvikling i personalet, må en satse over en lengre periode. Det anslås 3 til 5 år. Det er nødvendig å involvere ekstern ekspertise, og lærerne må ha et ekte engasjement. Det er viktig å utfordre lærernes eksisterende holdninger, og de må begynne å snakke sammen om undervisning. Skoleledelsen må tilrettelegge for muligheter til læring innenfor det daglige arbeidet i skolen. Skap en kultur i skolen som fremmer profesjonelle dialoger. Profesjonell utvikling og god klasseromsledelse gjør over middels utslag på effektlista (0,51/0,52). Fire faktorer på topp-ti-lista Alle disse 4 faktorene har med tilbakemelding (feedback) å gjøre. Det å gjøre elevene i stand til å vurdere seg selv er vanskelig, men vil gi ekstremt god effekt på læring (1,44). Det har videre veldig god effekt om lærerne gir formative tilbakemeldinger til hverandre (0,90). Det at de har et coachende samarbeid. Hvordan går vi videre? Det å samarbeide med en kollega som du kommer godt overens med, og tenker relativt likt som, og i tillegg en som du er forskjellig fra, er nyttig. Det er viktig å ha fokus på at en skal forbedre undervisningen ikke læreren. Alle har hatt en dårlig time; det gjør deg ikke til en dårlig lærer. Mikrolæring er et annet aspekt hvor lærerne går sammen for å se på deler av undervisningen og drøfter forbedringsmuligheter (0.88). God feedback fra lærer til elev er også virkningsfullt (0,75). Praktisk eksempel James Nottingham tok utgangspunkt i noen praktiske eksempler på gode læringsøkter. Start med å klargjøre læringsmål. Diskuter med elevene hva som er kjennetegn på å lykkes med opp-

20 Bergenskonferansen Den årlige Bergenskonferansen går over to dager. Det er Hordaland fylkeslag i samarbeid med Skolelederforbundet sentralt som er arrangører. Første dag er forbeholdt medlemmer av Skoleleder forbundet. Da kan man være med på foredrag om «Bergen som kulturby» med professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt og byvandring i Varg Veums fotspor med forfatteren Gunnar Staalesen. Første kvelden avsluttes med festmiddag med profesjonell underholdning. I år var det Bjarte Hjelmeland. Dag nummer 2 er åpen for alle. I år var det foredrag med utgangspunkt i Hatties forskning. Bjarte Hjelmeland underholder i rollen som Bergensordfører Trude Drevland. Hyggelig middag for medlemmer av Skolelederforbundet. gavene. Lag ei liste sammen med elevene! Forbered elevene på nye temaer ved å si hva de skal lære om i morgen eller i neste uke. Skriv gjerne meldinger til foreldrene om hva som er neste tema. Hvis det snakkes om det hjemme, eller familien finner ut mer om dette sammen, vil det gi barnet ditt et forsprang. Gjør elevene klare for læringsøkten ved å stille spørsmål om hva de vet om tema. Sett dem i små grupper hvor de diskuterer sammen. Tydeliggjør hva de kunne i utgangspunktet og hva de har lært etter hvert. Skap følelsen av en læringsreise. Fokuser på framgang og prosess, ikke på karakterer. Prøv å få elevene til å beskrive sin egen læring og framgang. Hvilke strategier brukte de? Det at elevene blir klar over hva som er gode løsninger, gjør at de også ser bedre hvordan de skal komme dit. Det er en del av opplæringen til å vurdere seg selv. Visible learning plus Hvis du lurer på hvordan man egentlig regner ut effektstørrelser, kan du finne svaret på dette på nettsiden til Visible Learning Plus. Her ligger det en enkel video-opplæring. Du kan (nesten) treffe Hattie selv også på disse sidene. Det ligger noen videoer hvor han for eksempel snakker om Know thy impact 20 Skolelederen

21 Hvordan bruker dere ikt på din skole? gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. NettjeNesteN skolementor tilbyr systematisk kartlegging av skolens digitale tilstand. er en gratis tjeneste for refleksjon over skolens digitale praksis utfordrer skolen på seks sentrale områder knyttet til organisasjon og kompetanse. gir skolen forslag til tiltak i eget utviklingsarbeid.

22 Godt skoleeierskap Porsgrunn og Skien har laget et program for å styrke kommunenes politiske og administrative ledelse i skoleeierrollen. Programmet skal munne ut i et konkret forbedringsarbeid. Tekst og foto: Tormod Smedstad Disse har samarbeidet om å få på plass et program for skoleeiere i Skien og Porsgrunn: Fra v.: Leder av Hovedutvalget i Skien Siv Dalen Borgen, kommunalsjef i Skien Grete Gjelten, Torill Scharning Lund Pedagogisk senter i Skien, Inger Lysa, kommunalsjef Porsgrunn og utvalgsleder barn, unge og kultur i Porsgrunn Janicke Andreassen. Rådmennene i Skien og Porsgrunn, Knut Wille og Per Wold, deltar på program om skoleeierrollen. Vi har invitert noen av de mest kunnskapsrike foredragsholderne i landet til å gi oss kunnskap gjennom fire dager (2+1+1), og så skal politikere og administrasjon i de to kommunene ha et felles møte i april neste år for å legge veien videre for det konkrete arbeidet, sier en av initiativtakerne Torill Scharning Lund fra Pedagogisk senter i Skien. Det meste av forbedringsarbeidet i norsk skole har foregått i skolen og i klasserommet. Internasjonal forskning har pekt på viktigheten av at systemet rundt den enkelte skole i vårt tilfelle politisk og administrativ ledelse også er en svært viktig faktor for at vi skal få gode skoler over tid. Dette tar nå Porsgrunn og Skien tak i, slik at vi kan bli bedre i alle ledd. Programmet Programmet er laget i samarbeid med kommunalsjefene Inger Lysa (Porsgrunn), Grete Gjelten (Skien) og hovedutvalgslederne Jannicke Andreassen (Porsgrunn) og Siv Dalen Borgen (Skien). Målsettingen har vært at skoleeier skal etablere et bredere kunnskapsgrunnlag som bakgrunn for lokale beslutninger om skole og oppvekst og at styringsdialogen mellom skole og skoleeier videreutvikles og forbedres. Det er understreket at påmelding er forpliktende og at det er viktig at alle deltar på hele kurset. Det er rundt 35 som har meldt seg på, inkludert politikere i oppvekstutvalg, ordførere, rådmenn og representanter for organisasjonene. Første økt gikk av stabelen med to dager i september. Temaet var da Hvordan kan skoleeier fremme en skole med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Professor Ivar Frønæs snakket om moderne sosialisering og professor Eyvind Elstad om kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i norsk skole. Kunnskapsminiseteren avsluttet første dag med tanker om en praktisk og mer variert skole for mer 22 Skolelederen

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer