Skolelederen. Vi må feire når vi lykkes! s. 10 og s. 14. Nr. 10 desember 2012 Fagblad for skoleledelse. s 6: ESHA-konferanse i Edinburgh

Transkript

1 Skolelederen Nr. 10 desember 2012 Fagblad for skoleledelse Vi må feire når vi lykkes! s. 10 og s. 14 s 6: ESHA-konferanse i Edinburgh s 14: Skotsk skole med ledere som er tett på s 18: Hattie og konsekvenser i klasserommet s. 6 s. 14 s. 18

2 annonse Effektiv IKT-drift på din skole IKT-personell i norsk skole har nå mulighet til å lære om god og effektiv IKT-drift. Senter for IKT i utdanningen lanserer FITS-kurs. FITS (Framework for ICT Technical Support) handler om å levere IKT-tjenester i skolen på en god måte som understøtter skolens behov. - Ved å bruke FITS vil skolen få etablert rutiner som bidrar til en bedre og mer effektiv drift av sine IKT-tjenester. Dette er nødvendig for at elever og lærere skal kunne bruke teknologien på en pedagogisk og god måte. Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen. Sluttbrukerfokus og bedre ressursutnyttelse Senter for IKT i utdanningen samarbeider med kursholdere i markedet som nå står klare til å levere kurset FITS Utøver. På kurset får deltakerne en innføring i arbeidsoppgaver knyttet til daglig drift av IKT-tjenester og de utstyres med et felles begrepsapparat. - FITS setter sluttbrukeren i fokus, og kan bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dessuten forsøker FITS å vri IKT-driften slik at mer tid brukes på forbedringsarbeid, og at skolen på sikt vil bruke mindre tid til kontinuerlig feilretting og brannslukking, sier Snorre Løvås ved Senter for IKT i utdanningen. Anbefalte kurs - Vi vil absolutt anbefale fylkeskommuner og kommuner å gjennomføre tilsvarende kurs for sine IKT-ansvarlige og ressurspersoner, uavhengig av om de har sentralisert drift eller ikke. Dette sier Ragnar Kvithyll, seniorrådgiver ved IKT-tjenesten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen var den første til å gjennomføre FITS-kurs. - Kurset var meget vellykket, sier Kvithyll. Fokus på egen arbeidssituasjon kombinert med ITILbasert teori basert på beste praksis gjorde at vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Alle IKT-ansvarlige ved våre 22 videregående skoler var invitert på kurs, og flere har i etterkant satt lærdom fra kurset ut i praksis. FITS er en forenklet og tilpasset versjon av ITIL, og passer godt inn i en større ITIL-satsning. - FITS-kurs har vært et ledd i vår etablering av nye IKT-fellesløsninger på skoleområdet, sier Glenn Paulsen, IKT-sjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunens sentrale IKTavdeling er ITIL-sertifiserte, og FITS dekket et behov for å formidle «stammespråket» også til de lokale IKT-ansvarlige ute på skolene. FITS gir en enkel innføring i de elementene fra ITIL som er relevante for skolene. Design: tank.no Foto: gettyimages.com Informasjon om kurs For mer informasjon om FITS og tilhørende kursopplegg, se våre nettsider. Her finner du også oppdatert kurskalender og informasjon om kursholdere. Kontakt kursholderne direkte for informasjon om priser og påmelding, og for tilbud på bedriftsinterne kurs. Nettsider: fits.iktsenteret.no Kontakt oss: fits@iktsenteret.no

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Forskning dokumenterer at omfang av spesialundervisning har økt betraktelig til tross for uttalte politiske målsettinger om at den skal reduseres. Både innføring av Kunnskapsløftet og nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt manglende kvalitet i undervisning og læringsmiljø, blir pekt på som bidragsytere til veksten. Men også samfunnsendringer med mer vekt på juridiske rettigheter og hyppigere bruk av diagnoser, blir nevnt som årsaker. Store variasjoner mellom kommuner/f-kommuner og internt i kommuner/f-kommuner, gir inntrykk av at også organisering og praksis, manglende ressurser og kompetanse på ulike nivå kan være mulige forklaringer. At skoleeieres og skolelederes prioriteringer av innsatsområder har betydning, er det liten grunn til å tvile på. Det fremkommer, slik jeg ser det, ved at det til tross for fagre ord om tidlig innsats fremdeles viser seg at mesteparten av spesialundervisningen kommer på ungdomstrinn og i videregående opplæring. Ambisjon om å snu ressursbruken til tidlig på barnetrinnet, har en i altfor liten grad lyktes med. Tilbakemeldinger fra barnetrinnets skoleledere kan tyde på at det dessverre generelt ikke er forståelse for, og vilje til, å styre ressurser i form av tid og kompetanse dit de kan utgjøre størst positiv forskjell. Dette har Kunnskapsdepartementet et mål om å endre, og i disse dager er det ute på høring et forslag om endringer i opplæringsloven. Målsettingen er å snu ressursbruken i spesialundervisning til å bli størst på de første årstrinnene. Skolelederforbundet støtter helhjertet styrking av tidlig innsats! Men heller enn å øke bruk av spesialundervisning, slik vi i dag definerer det, med unødig ressurskrevende byråkrati, bør ressursene brukes til å gi alle elever det tilpassete opplæringstilbudet de har krav på. Mange utfordringer i skolen verken kan eller skal løses ved bruk av spesialundervisning, men ved fleksibel bruk av ulike organisatoriske og/eller pedagogiske differensierings tiltak slik at den ordinære opplæringen blir så tilpasset at spesialundervisning ikke blir nødvendig. Dette stiller krav til at skolen sikrer relevant kompetanse og har evne og vilje til å endre praksis og organisering i tråd med elevenes behov og forutsetninger. Like viktig er det da at skolen rår over tilstrekkelige ressurser til at fleksible løsninger og varierte tiltak kan iverksettes. Det er derfor helt avgjørende at redusering av spesialundervisning ikke oppfattes som en måte å spare penger på; ressursene må forbli i skolen for å gi rom for de tiltak tilpasset opplæring for alle elever faktisk krever. Å rydde tid til det som virkelig gjelder er derfor også et av endringsforslagene i høringen. I stedet for halvårsrapportering av spesialundervisning foreslås årsrapportering. Det er et steg i riktig retning. Med stadig bedre praksis for underveisvurdering av alle elever, virker dette logisk. Det vil spare tid både for lærere og ledere, samtidig som det gir PP-tjenesten mer tid til å gi den støtte og hjelp til skolene på systemnivå som jeg opplever er sårt etterlengtet mange steder. Å bidra til redusert bruk av spesialundervisning er selvsagt et ansvar som hviler på skolens ledere, men også støtteinstansene rundt skolen er viktige bidragsytere for å dreie bruk av verdifulle ressurser fra spesialundervisning sent i grunnopplæringen til reell tilpasset opplæring av høy kvalitet for alle elever helt fra aller første skoledag! Med ønske om en riktig god jul og godt nytt år Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Globalt utsyn og dystre tall På verdensbasis regner man med at det er 200 millioner unge mennesker som trenger en ny sjanse for å tilegne seg basisferdigheter i lesing og regning. Kvinner er verst stilt. Uten slike ferdigheter er mulighetene for videre yrkesopplæring svært begrensete. Ėn av åtte unge i verden er uten arbeid, og ungdommens andel av befolkningen øker særlig i lavinntektsland. Økonomiske nedgangstider forverrer situasjonen. Det har vært framgang siden år 2000, men en står nå i fare for å stagnere, eller gå tilbake, hvis en reduserer innsatsen. Og utdanning er en innsats som gir avkastning: Investeringer i utdanning genererer ti til femten ganger så mye økonomisk vekst gjennom et menneskes livsløp. UNESCO har gitt ut sin Global Monitoring Report Målene som ble satt i år 2000 da 164 land møttes i Utdanning for alle-programmet i Senegal var mange og djerve. De er vanskelig å nå viser tall fra Omsorg for småbarn og forberedende utdanning skulle forbedres, men bare halvparten av verdens barn har et førskoletilbud, og 28 % lider av underernæring. Framgangen når det gjelder grunnskoleutdanning for alle har stoppet opp 61 millioner starter ikke opp. Mange unge mangler grunnleggende ferdigheter 200 millioner av dem mellom 15 og 24 år har ikke engang fullført grunnskolen. Antallet analfabeter har gått ned, men det er fortsatt rundt 775 millioner som er det. To-tredjedeler av dem er kvinner. Fortsatt er det mange land som ikke har like muligheter til utdanning for jenter og gutter. Det er store forskjeller i læringsutbytte verden over. Det ser ut til at 250 millioner barn ikke blir i stand til å skrive eller lese etter fire års skolegang. Den europeiske organisasjonen for skoleledere, ESHA, som Skolelederforbundet er medlem av, har engasjert seg i World Education Forum (WEF). Her er tanken at skoleledere over hele verden skal legge press på myndigheter verden over for å få større investeringer til utdanning. WEF har som mål å opprette standarder for investeringer i utdanning for alle land gjennom program som er økonomisk forsvarlige og bærekraftige. Flere unge får læreplass Det var ved inngangen til november inngått nye lærlingkontrakter gjennom Det er nær 600 flere plasser enn på samme tidspunkt i fjor og det høyeste tallet på flere år. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen viser til at departementet i april i år undertegnet en egen samfunnskontrakt sammen med alle organisasjonene i arbeidslivet. Her forplikter alle parter seg til å gjøre en ekstra innsats for flere læreplasser på sine områder. Hun roser 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Sue Håheim stilling undervisn.insp. skole Jansløkka skole, Asker. skoleslag/elevtall Barneskole med 460 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Det viktigste for meg er å prøve å være tilstede for de ansatte, elevene og deres foreldre. Det å være en støttespiller og vise medmenneskelighet og vennlighet, godt humør og ha service innstilling. Struktur og oversikt er nok noen av mine sterkeste egenskaper. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Vær en bestemt, trygg voksen for barna. Lytt til dem, til hver og en av dem, vis dem nærhet og bygg en positiv og ekte relasjon til dem. Vær forutsigbar og trygg i ditt daglige virke som klasseleder. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer vil nok inneha en sammensetning av egenskaper jeg ser i mine kollegaer til daglig. Fasthet, romslighet og raushet i trygge rammer. En som har glimt i øyet, godt humør og en spennende måte å introdusere nye kunnskaper på. Læreren min må jeg virkelig kunne stole på. Årvåkent blikk fra en Musevåk en kommende lærer? Bildet er tatt på 15 m avstand i utkanten av en park i Ungarn. (Foto: Bjørn Malmo). organisasjonene for den måten de har fulgt opp kontrakten på: De nye tallene viser at den felles dugnaden virker. Nesten 600 flere plasser enn i fjor er et positivt resultat bare vel et halvår etter at kontrakten ble undertegnet. Målet er at det om fire år skal inngås flere læreplasser årlig enn tilfellet var i 2011, sier kunnskapsministeren. 71 prosent av de nye lærekontraktene som er opprettet i år har kommet i privat sektor, mens kommunene står for rundt 17 prosent. Bare seks prosent av de nye kontraktene er inngått i statlig sektor. Kunnskapsministeren er klar på at dette tallet er for dårlig: Vi har en jobb å gjøre for å sikre flere lærekontrakter i statlig sektor. Sammen med statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings og administrasjonsdepartementet oppretter vi derfor i disse dager et nytt opplæringskontor. Kontoret skal gi statlige virksomheter støtte og veiledning i lærlingarbeidet og bidra aktivt for å øke antallet lærlinger i staten, sier Kristin Halvorsen. Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder de nye læreplassene. Flest nye kontrakter er inngått i Rogaland og Hordaland, henholdsvis og nye plasser. Disse to fylkene har toppet lærlingstatistikken gjennom flere år. Selv om næringslivet er ulikt rundt i landet, mener Kristin Halvorsen at fylkeskommunene har mye å lære av hverandre: Systematisk utveksling av erfaring inngår som et viktig punkt i samfunnskontrakten. Jeg oppfordrer fylkeskommunene til å studere de gode eksemplene fra andre fylker. Det kan gi gode resultater, sier kunnskapsministeren. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Mange forskjellige aktiviteter, og helst noe kreativt. For meg er det viktig å skape noe, gjerne sammen med andre. Å ha muligheter til å utforske noe nytt, eller lære om andre mennesker, land og kulturer. Å være ute i forbindelse med en naturfagsoppgave eller utegym ville jeg også synes var bra. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Den perfekte ferietur må gå til Italia. Mitt første møte med Italia var gjennom et Comeniusprosjekt med blant annet skolebesøk i Lanciano området. Siden har det vært Napoli-bukta og Amalfikysten, sammen med skolens Italienske språkassistent Mariella, og senere ferier i Roma, Toscana og Cinque Terra. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er glad for å ha lest mange bøker, men en liten bok som gjorde inntrykk for en stund siden var Saras nøkkel. En fortelling om en jødisk familie som bodde i Paris i begynnelsen av 2. verdenskrig. Jeg var på hjemmebesøk i England og leste gjennom natten for å bli ferdig. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Det må jo være Bryan Adams, han har liksom alltid vært der. Jeg blir i enda bedre humør av å synge med på de velkjente slagerne eller oppleve ham «live». Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Tapas, med mange forskjellige småretter, en god salat til og et glass rødvin. Dessert må være min manns hjemmelagde karamellpudding med lett pisket krem. Deilig! Skolelederen 5

6 ESHA-konferansen Esha-konferansen 2012 Sentrale personer på ESHA-konferansen: Greg Dempster, representant fra det skotske skolelederforbundet og leder av arrangementskomiteen, Solveig Hvidsten Dahl, leder av Skolelederforbundet Norge og medlem av styret i ESHA, Pam Nesbitt, leder av det skotske skolelederforbundet og Ton Duif som er ESHAs president. Tekst og foto: Tormod Smedstad 6 ESHA, the European School Heads Association, er en organisasjon for europeiske skoleledere. Det er de nasjonale organisasjonene for skoleledere som melder seg inn. Nesten alle europeiske land, uavhengig om de er medlem av EU eller ikke, er medlemmer. Det er viktig at alle europeiske land har sine undervisningssystemer med sitt eget særpreg, men likevel er det kjempeviktig at vi lærer av hverandre, sier ESHApresident Ton Duif. Hvert annet år arrangeres ESHAkonferansen nettopp for at skoleledere skal møtes og få ny kunnskap. Denne gangen var det i Skottland, og 400 skoleledere fra hele Europa hadde meldt seg på. Rundt 30 skoleledere fra Skolelederen Norge hadde funnet veien hit. Programmet vekslet mellom forelesninger og workshops. Det var blant annet workshops om å lede læring, distribuert ledelse og ledelse i vanskelig økonomiske tider. Hovedforelesningene var om «alt» fra evolusjonær ledelsesteori ved professor i psykologi Mark Van Vugt til den skotske læreren Ollie Bray som snakket om bruk av sosiale medier i undervisningen. Du vil finne flere av foredragene omtalt i dette bladet. I 2014 vil ESHA-konferansen bli arrangert i Dubrovnik. Her er noen av de norske deltakerne på plass i forelesningssalen på det store kongress-senteret i Edinburgh.

7 Bedre læring i skolen -ny aktuell faglitteratur fra Gyldendal Akademisk Gå inn på Faglitteratur/Pedagogikk og les mer!

8 ESHA-konferansen Hvorfor blir noen ledere og andre ikke? Det å være leder og det å være underordnet er egenskaper som er utviklet gjennom den menneskelige evolusjon, sier professor i psykologi Tekst og foto: Tormod Smedstad Mark van Vugt er professor psykologi ved universitetet i Amsterdam. Han var en av hovedforeleserne på årets ESHA-konferanse i Edinburgh. Hvorfor blir noen ledere og andre ikke og hvorfor har det en betydning var tittelen på hans foredrag. Hans påstand er at det å være leder og det å være underordnet er egenskaper som er utviklet gjennom den menneskelige evolusjon. Våre hjerner ble formet en gang i tiden på savannen i Afrika for to millioner år siden. Det var nødvendig med en kombinasjon av ledere og underordnede i den menneskelige utvikling, og disse erfaringene har vi så å si lagret på den felles menneskelige hard disk. Van Vugt kaller det den evolusjonære ledelsesteori. (ELT). Professor i psykologi Mark Van Vugt har skrevet en interessant bok om sin evolusjonære ledelsesteori sammen med Anjana Ahuja. Den heter Selected med undertittel Why some people lead, why others follow, and why it matters. Mismatch Vi har mer eller mindre den samme hjernen som våre afrikanske forfedre. Dette er ikke ment som en fornærmelse, men vi snakker om store tidsspenn med hensyn til evolusjon. Det er slik at vår gamle hjerner skal tilpasse seg en ultramoderne verden. Derfor trives vi best når arbeidsplassen har likheter med våre forfedres stammestruktur en tettvevet struktur som styres med mild hånd av eldre med tillitt i gruppa, påpeker van Vugt. Dette at våre relativt primitive hjerner, som foretrekker deltakelse i mindre og egalitære grupper, må fungere i det 21. århundrets store og komplekse organisasjoner, kalles for mismatch-hypotesen. Det passer egentlig ikke helt sammen. Alle kulturer og samfunn har utviklet en form for lederskap. Hos alle arter kan det vise seg å være lurt å følge etter en kompetent leder. Men ikke alle ledere er nødvendigvis kompetente. Lederskap kan også være negativt. Van Vugt viste til eksempelet med Amundsen og Scott når det gjelder hvor forskjellig godt og dårlig lederskap kan falle ut. En kan også snakke om lederskapets mørke side. De dominante krigsherrene som truer til seg makt. Når makten blir viktig i seg selv og ikke som et middel for de andre i gruppa. Ledertyper Setter en sammen en gruppe, vil det ikke ta mer enn 25 sekunder før den mest innflytelsesrike personen i gruppa markerer seg. Hva slags ledere foretrekker vi egentlig? Undersøkelser viser at det kommer an på situasjonen. Føler man seg truet eller presset, vil mange peke på ledertyper med maskuline trekk og firkantet hakeparti. Høyde spiller også en rolle når vi vurderer hvem som kan være ledere: mange foretrekker høyere personer som ledere, viser det seg. Kan dette skyldes at hjernen vår «henger igjen» i tidligere tider, da makt var dagens orden framfor forhandlinger og fysisk styrke virkelig var avgjørende? Forskjellige holdninger til kvinnelige og mannlige ledere kan også ha sine historiske røtter? Hvis det er slik at vi preges av primitive fordommer, og vi innser det, er det lettere å håndtere dem. Da kan vi ansette ledere som er kompetente og ikke la oss forlede av for eksempel høyde og kjønn. Hvem ville du ha jobbet for? Van Vugt viste bilder og tekst av to ledere. Den ene John tjener en dollar i året. Han er 53 år, har nok penger, og det er gleden ved arbeidet som driver 8 Skolelederen

9 Alle kulturer og samfunn har utviklet en form for lederskap. Hos alle arter kan det vise seg å være lurt å følge en kompetent leder. Mark van Vugt Denne plakaten fant vi i et klasserom på St Aquins videregående skole i Edinburgh. Ei jente i klassen hadde brukt sin kreativitet på å framstille evolusjonen han. Han har fått med seg styret på at ingen i selskapet kan tjene mer enn 19 ganger så mye som de som jobber på gulvet, og han har sørget for at det er etablert et fond for ansatte som strever i livet. Den andre Lawrence står på lista over verdens best betalte ledere. Han har flere private jetfly og bor i en av verdens mest påkostede boliger. Han har 1000 ganger høyere lønn enn vanlige ansatte i selskapet. Det kan nok hende du ville ha vært Lawrence, men de fleste ville ha valgt å jobbe for John. Du føler mer nærhet og at du nærmest kunne ha gått ut og tatt en øl med denne lederen. (Det er faktisk helt virkelige ledere, den ene John Mackey leder Whole Foods Market, og den andre, Larry Ellison, leder software-giganten Oracle.) Nært og egalitært Den evolusjonære ledelsesteorien er et forsøk på å beskrive hvem vi er og hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Menneskeheten er forbausende samstemt om hvilke kvaliteter en god leder skal ha. Det er også en utbredt skepsis til mellomledere. Er det fordi det ikke fantes mellomledere hos våre forfedre slik at vi ikke egentlig vet hvordan vi skal takle personer som står mellom makt og livegenskap? Og hvorfor liker vi det så godt når sjefen spør hvordan det går med barna våre eller husker bursdagen vår? Er det fordi menneskeheten historisk sett har levd i tette grupper på personer hvor alle kjente til hverandre? Mennesker er fødte følgere. Det kan være flere grunner til at vi følger lederen. Vi ønsker å høre til i gruppa, vi ønsker å tilegne oss verdifull informasjon eller vi ønsker kanskje å bli leder selv Skolelederen 9

10 ESHA-konferansen Vi må feire når noen lykkes Gjør du ikke feil, får du ingen framgang, sier en av verdens mest berømte idrettscoacher. Tekst og foto: Tormod Smedstad Dr Frank Dick har en rekke verv i europeiske coachingorganisasjoner. Han har coachet utøvere som Daley Thompson, Steve Ovett og Sebastian Coe og har laget treningsprogram for Boris Becker. For å nevne noen. På ESHA-konferansen i Edinburgh holdt han et forrykende foredrag. Frank Dick har bygget opp sin kunnskap om å inspirere folk til å lykkes i idrett gjennom årelang forskning på individuell suksess og prestasjoner. Han har lykkes i å skape langvarige positive endringer både hos individuelle utøvere og i lagspill. Han snakket om risikoen ved å vinne. Å vinne er ikke det samme som ikke å tape for å vinne må du virkelig sette deg mål. Hvis du ikke kan forestille deg i fantasien det du skal oppnå, kan du heller ikke oppnå det. Du må se målet for deg. Det er opp til deg selv å velge eller endre din holdning. Vi er også avhengige av hverandre, av å gjøre hverandre gode. Hvis du bare sørger for å ha tilgang til dine egne erfaringer, lukker du muligheten for utvikling og teamarbeid. Du kan fokusere både på drømmer og milepæler samtidig. Hold deg så nærme du kan til den veien du har valgt for å nå målet ditt. Lær deg å takle og møte problemer når de er små ikke når de har vokst seg store. Har du fått en stein i skoen, må du ta den ut før du har løpt lenge med den, sa Dick. Milepæler er ethvert øyeblikk som har innflytelse på resultatet. Disse øyeblikkene møter du overalt, og du vet egentlig ikke hvilke øyeblikk som utgjør forskjellen. Every time you touch the ball is the most important in your life, sa Dick. Utvikling, prestasjoner og coaching er de tre viktigste ingrediensene. Coaching er en prosess. Coachen skal holde opp lyset og lære utøveren (eleven?) å lære. Når det er tid for å blomstre, skal coachen tre ut av rampelyset. De som coaches må selv ha eierskap til sin utvikling og skal forberedes til å klare seg på egen hånd. Mestring av nye oppgaver er et tegn på vekst. Som tidligere sagt: det innebærer en risiko! Du blir sårbar. Det kreves mot. Lagspill er nødvendig. Ledelse handler om å gjøre folk på ditt lag gode til å støtte hverandre på den rette måten. Skap et motiverende klima og en vilje til å vinne over frykten for å feile. Utholdenhet er viktig, sa Dick. Gjør du ikke feil, får du ingen framgang. Men du må våge å ta spranget ut av din komfort-sone. Hver person er unik, og en coach må finne balansen mellom støtte og utfordring i Dr Frank Dick har coachet utøvere som Daley Thompson, Steve Ovett og Sebastian Coe. Han har fått Order of the British Empire (OBE) og er president i The European Athletics Coaches Association. hvert enkelt tilfelle. Særlig må man utfordre underyterne. Alle må være med å feire gode prestasjoner selv om det ikke er dine egne eller tilhører din gruppe! Dick fortalte en sjarmerende historie om ei ung jente som insisterte på at han skulle coache henne. Hun skulle løpe hundremeter. Da løpsdagen kom, løp hun på 18 sekunder og var veldig skuffet. Det er mange måter å møte dette på. Dick sa ikke til henne at dette var skikkelig dårlig. Han sa: Dette er din egen personlige verdensrekord! Jeg trodde du skulle løpe på 19 sekunder. Du er bedre i dag enn i går. Kanskje du klarer enda litt fortere i morgen? Denne holdningen lar seg vel overføre til skolesituasjonen, skulle vi tro. Vi er alle den beste i verden til å være den vi er. Ikke prøv å være noen andre bli heller en bedre utgave av deg selv. Alle har muligheter i seg. Hvis ikke du skal bruke dem, hvem skulle ellers gjøre det? Hvis du ikke skal gripe fatt i dem i dag, når skulle du ellers gjøre det? avsluttet Dick. 10 Skolelederen

11 Målgruppe: Lærere, skoleledere og annet undervisningspersonale alle skoletrinn, samt skoleadministratorer og skolepolitikere lokalt og nasjonalt. RINGER I V ANN KONFERANSEN 2013 Bedre læring! RINGER I VANN ANALYSEKOMPETANSE KRISTIN HALVORSEN: Veien videre mot en enda bedre skole DENISE HOLIDAY: Improving teaching, improving learning - and make it stick! SØLVI LILLEJORD: Lærerprofesjonalitet og evnen til å sette målbare mål ARNE KROKAN: Smart læring hvordan vi kan lære raskere og arbeide smartere gjennom å utvikle våre personlige nettverk PER GÄRDSELL: Dagens 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år hva gjør dette med elevenes læring? YNGVE LINDVIG: Analyse og analysekompetanse for lærere ANITA HAPENES: Her er alle leselærere om hvordan heve elevenes leseresultater NINA BOKLUND: Om hvordan partnerskap og allianser mellom barnehage, skole og SFO fører til bedre læring GRETE HELLE OG TOM RUNE FLØGSTAD: Økt læringstrykk med eksempler fra hvordan skoler både i Norge og andre land har arbeidet for å øke læringstrykket. Quality Hotel 33, Oslo, 21. og 22. januar 2013 Program og påmelding:

12 ESHA-konferansen Sosiale medier hever både lærerkompetanse og elevengasjement På ESHA-konferansen i Edinburgh presenterte den prisvinnende skotske læreren Ollie Bray et knippe grunner til at sosiale medier har sin plass i undervisningen. tekst / Modolf Moen Som en del av ESHA-konferansen i oktober, sto forelesninger fra blant annet skotten Ollie Bray, en kjent figur i skole-skottland for sin kompetanse og meninger rundt bruken av teknologi og nyvinninger i læringen. Gjennom sin forelesning førte han flere argumenter fram for publikum for at sosiale medier bør være en naturlig del av fremtidens undervisningssituasjon. Her følger noen; KULTURELT FENO- MEN: Sosiale mediers posisjon i vår kultur kan ikke ignoreres. En hver god pedagog lever ikke i et vakuum, men knytter læring opp mot bevegelser i samfunnet og levesett på en måte som gjør det mer motiverende for elevene å lytte til lærerens budskap. STADIG OPPDATERT: Noe av det fine med sosiale medier, er at man gjennom selvrapporteringer over Twitter og lignende bloggtjenester kan oppdatere hverandre kontinuerlig på globale begivenheter. Dette kan brukes til faktainnsamling og systematisering i undervisningssammenheng, og blir på denne måten mer levende og motiverende enn gamle og døde tall fra en lærebok. (Som geografilærer ba Bray en gang en klasse spørre sine Facebook-venner om hvorvidt det snødde der de ulike vennene bodde, for deretter å samle inn dataene og systematisere dem via Google Maps. Til slutt kunne klassen studere sitt eget oppdaterte og interaktive værkart.) Illustrasjonsfoto fra shutterstock. KOMMUNIKASJON: Sosiale medier er en effektiv måte å kommunisere med både foreldre og elever på, og er også en god kilde for toveiskommunikasjon. Å få tilbakemeldinger fra foreldre eller forespørsler via sosiale medier kan bidra til å dekke noe av det løpende informasjonsbehovet som oppstår gjennom foreldremøter. Enhver skole bør ha sin egen Facebook-side, fastslår Bray. TILBAKEMELDINGER: Å bli evaluert og sett er en naturlig del av enhver læringsprosess. Det å publisere elevverker via en bildedelingstjeneste, eller liketil på videodeletjenesten YouTube, kan være en fin måte å få et vidt spekter av publikums tilbakemeldinger på, som er verdifullt for eleven og noe man igjen kan supplere annen evaluering med. LÆRERUTVIKLING: For lærere det ikke lenger slik at det kun er læreplanen, teorier fra lærerutdanningen eller lignende som danner basis for kompetanse grunnlaget hans eller hennes. Ved å dele betraktninger rundt undervisning med omverdenen, elever, venner som familie, kan lærerne tilegne seg nye innsikter, tips og tilbakemeldinger som kan løfte både pedagogisk kreativitet og motivasjon i undervisningsarbeidet. 12 Skolelederen

13 Les mer på: IKT i opplæringen Realfag og teknologi Arbeidsmåter i digitale omgivelser februar 2013 VilVite, Bergen Vitensenter Kraften i lekende læring Hvordan kan teknologi bidra til refleksjon og læring i utdanningen? Hvordan skjer endring i pedagogiske institusjoner? Utdanning i fremtiden om trender og utvikling The Community in the Classroom Jon Bing Trond Ingebretsen Doris Jorde Anders Sanne Stephen Downes Arrangører Medarrangører Partnere

14 Skotsk skole med ledere som er tett på Rektor samler en elev fra hver klasse til samtale en gang i uka for å høre hva de har lært. Tekst og foto: Tormod Smedstad Well done. Godt gjort. You are a star pupil. Du er en stjerne-elev. Du er derfor invitert til te på rektors kontor fredag klokken 10:15. Vi er stolte av deg. Keep up the good work. Vi vil gjerne feire og vise at vi setter pris på små og store prestasjoner det være seg i sosiale relasjoner eller i faglig arbeid. En gang i uka inviteres derfor flere elever til te og dekket bord med litt godt på rektors eller assisterende rektors kontor. Her får de også fortelle om hva som har gjort dem fortjent til å være der. Elever og foreldre setter stor pris på dette, sier rektor Gwen Maitland. Andre eksempler på feiringer er at de utpeker ukas stjerneskribent blant elevene. Navnet blir slått opp og vedkommende får bære en medalje. De henger også opp rosende omtaler av elever som har bidratt til klassemiljø eller har hatt en vellykket læringsøkt innenfor et område effective contributor og successful learner. Vi ønsker å styre gjennom å fokusere på det positive, det vi lykkes med, sier Mrs Maitland. Det henger også store plakater i gangene med kjennetegn på «succesful learners» slik at elevene kan se hva det innebærer. Møte med elever om læringsutvikling En gang i uka samler rektor og assisterende rektor, Yvonne Gemmell, tilfeldig valgte elever fra hvert klassetrinn en fra hver klasse. Rektor Maitland og assisterende rektor har delt oppfølging av klassetrinnene mellom seg. De møter elever fra «sine» trinn. I dette møtet skal elevene reflektere over hva de har lært og hvilke mål de håper å oppnå. De skriver en læringslogg som de bruker som utgangspunkt for samtalen. Rektor blir godt kjent med elevene og danner Vi ønsker å styre gjennom å fokusere på det positive, sier assisterende rektor Yvonne Gemmell og rektor Gwen Maitland på Hawthornden Primary School rett utenfor Edinburgh. seg et godt bilde av hvilket læringstrykk det er på skolen. Planleggingssamtaler Vi er på besøk på Hawthornden Primary School rett utenfor Edinbrugh i Skottland, i en liten forstad som heter Bonnyrigg. Vi starter med å kikke litt i permene som rektor Maitland har på sitt kontor. Hun har en perm for hver elev der læringsmålene er satt inn og hvor det brukes symboler (rødt-grøntgult) på hvor langt eleven har kommet med de forskjellige målene. Målene er hentet fra det relativt nye læreplannverket Curriculum for Excellence. Opplysningene finnes også i et dataprogram som er tilgjengelig for rektor og assisterende rektor. De setter seg godt inn i elevenes utvikling og har planleggingssamtaler med respektive lærere fire ganger i året. Her skal lærerne fortelle om sine undervisningsopplegg og hvordan de tenker 14 Skolelederen

15 Veldig stolt! Her er ukas stjerneskribent. Navnet hennes er slått opp på veggen, og hun får bære medalje som hedersbevis. Her er de yngste elevene samlet til en læringsøkt. å støtte de enkelte elevene. Hva trenger de selv for å utvikle seg? Ledelsen gir tilbakemelding på planene. De har også observasjoner av lærerne i undervisningssituasjonen hvor de ser etter på forhånd definerte temaer. Dette gir de også tilbakemelding på i samtalene. Tidlig innsats De er veldig opptatt av at hjelp må settes inn tidlig. Og når vi snakker tidlig her så betyr det fra 5-års-alderen. Det er da de begynner på skolen. Hawthornden har elever fra de er 5 til 11 år. Elevene blir testet og kartlagt i forbindelse med skolestart. Dette er en offentlig testing som de lokale myndigheter utfører i barnehagen. Ved overføring til skolen vet de mye om hvilke elever som har dårlig språk. De fem lærerassistentene som skolen rår over brukes i en lengre periode bare i Primary 1, på de nye elevene. De som trenger det får ekstra hjelp og tilrettelegging med å komme i gang med lesing. Hawthornden er også en skole hvor elever med sosio-emosjonelle problemer fra distriktet samles i en egen klasse. Målsettingen er en gradvis tilbakeføring til «normal-klasse» gjennom en opptrappet og tett oppfulgt integrering. Omvisning Vi kan bekrefte at lederne kjenner de fleste av de 350 elevene på skolen ved navn. Vi var med på en omvisning hvor Maitland brukte navn og hilste på alle vi påtraff. Det er en eldre skole. De har en åpen-dør-politikk hvor en kan be søke alle klasserom. Vi observerte stor læringsiver og veldig disiplinerte elever! Litt pussig var det å se at det hang bilder fra Norway på plakater og at det var norske flagg på noen bord. Det var ikke i anledning vårt besøk, men fordi de samarbeidet i et Comenius-prosjekt med Slettebakken skole i Bergen. Rektor tar seg gjerne en runde i klasserommene for å høre hvordan det går med læringsarbeidet. Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, info@kongslys.no, Tlf:

16 Nettverksarbeid Solveig Hvidsten Dahl var ESHAs representant på den årlige konferansen i den spanskkatalanske skolelederorganisasjonen AXIA. Her sitter hun i panelet sammen med den katalanske undervisningsministeren Irene Rigau og lederen av AXIA Jaume Prat. Tekst: Tormod Smedstad Som et ledd i ESHAs nettverksarbeid, inviteres representanter for ESHAs styre til årsmøter i medlemsorganisasjonene. Skolelederforbundets leder, Solveig Hvidsten Dahl, sitter i ESHA sitt styre og var derfor invitert til å delta på den årlige konferansen i den katalanske (Spania) skolelederorganisasjonen AXIA. I den anledning holdt hun også en hilsningstale på vegne av ESHA der hun tok opp PISA-resultatenes plass i vurdering av skolesystemene. I tillegg til lesing og skriving må vi, med gode lærekrefter med basis det 20. århundre, forberede elevene på å bli aktive samfunnsborgere i det 21. århundre. Mange land møter disse utfordringene med mer testing, mer inspeksjon og mer ansvarliggjøring. Dette kan gå utover innovasjon og skoleutvikling, påpekte Dahl. Hun snakket videre om den felleseuropeiske bekymringen om frafall i videregående utdanning og viktigheten av å gi skolelederne den autonomien de trengte for å støtte og utvikle lærerne og skolen. ESHA har nå opprettet et eget kontor, og Dahl minte tilhørerne på ESHAs nettside og det elektroniske ESHA-magasinet. Dette kommer i løpet av året til å bli publisert på fem språk! ESHA arbeider for tida også med å stake ut kurs på en del områder så kalte position papers. Disse ble drøftet under ESHA-konferansen i Edinburgh og vil senere bli vedtatt i styret. ESHA er også involvert i forskning og i fem europeiske program. I 2012 ble ESHA offisiell samarbeidspartner med EU Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen 0 Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2013 Forventningene til å utvikle norsk skole er formidabel, og presset på skoleledere og skoleutviklere er stort. Dette er en kvalitetskonferanse for skoleledere og andre som er opptatt av å utvikle norsk skole gjennom godt lederskap. Velkommen til spennende foredrag, workshops og erfaringsdeling! Arrangør: NTNU i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskulen i Volda. jobbnorge.no 16 Skolelederen

17

18 Bergenskonferansen Hattie og klasserommet Vi bruker for mye av skolens tid på å diskutere spørsmål som ikke har noen effekt på læring. Tekst og foto: tormod smedstad Årets Bergenskonferanse, i regi av Hordaland fylkeslag og Skolelederforbundet, samlet et rekordstort antall deltakere. Over 260 hadde meldt seg på. Så var det da også professor John Hatties forskning, med vekt på hva som virker i klasserommet, som sto på programmet. Hattie selv får over tusen forespørsler hvert år om å holde foredrag, og hans bok Visible Learning er verdens bestselgende akademiske bok. Boka inneholder en syntese av over 800 meta-analyser fra undervisningsforskningen. Den baserer seg på over studier og omfatter over 250 millioner elever. Det var Debra Masters og James Nottingham som presenterte Hatties forskning på konferansen. Overordnet tema var Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne til å vurdere måloppnåelse? Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler, og hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på New Zealand. Engelskmannen James Nottingham har undervisningserfaring fra alle skoleslag og aldersgrupper. Nå driver han sitt eget selskap, Sustained Success, og han har skrevet den kritikerroste boka Challenging Learning (Læringsreisen). Hatties forskning handler ikke bare om effektstørrelser og tall. Det er en historie om undervisning og læring, understreket Masters. De to foreleserne ønsket «å pakke ut» den historien for tilhørerne. Du kan ikke bare krysse av de ti viktigste effektstørrelsene og vips har du en bedre skole! Du må se bak overskriftene, oppfordret de. Elevers egenvurdering Hattie er god på hva, men ikke så god på hvordan, sa Masters. Det gjelder å få forskningen inn i en praktisk modell. Som eksempel på dette, viste hun en video fra Stonefield School på New Zealand. Her er både lærere og elever lærende. Elevene har et eierskap til sin læring og de har valgmuligheter, og de får utfordringer. Elevene visste hvordan de kunne vurdere sin egen framgang i forhold til suksesskriterier. Til og med femåringene hadde vokabular for å snakke om sin egen læringsprosess. Flere av elevene snakket også om hvilke strategier de hadde for å gjøre framgang i sin egen læring. Skolen hadde et felles språk for å beskrive læringsprosessene. Selvfølgelig var noen elever bedre enn andre til å beskrive dette, men Masters gikk god for at det var en imponerende bevissthet i hele elevmassen. Tre viktige spørsmål fra Visible Learning er: hvor skal vi, hvordan ligger jeg an og hva er mitt neste steg. Dette kunne de faktisk snakke om på Stonefield. At alle nivåer i systemet gir god feedback er selvfølgelig viktig. Hva er ditt bidrag? Vi må vite hvilken påvirkning vi har; hva vi bidrar med i læringsprosessen. Hva gjør du for å få vite hvilken innflytelse du har? Det viser seg at 95 % av alt som blir målt, gir et positivt bidrag til prestasjonene. Men siden vi ikke kan velge alt, blir det spørsmål om å velge det som er mest virkningsfullt. Strategiske avgjørelser må baseres på det vi vet virker. Elever og lærere må delta i diskusjoner om hvilken retning en skal velge, sa Masters. Hatties forskning er et godt utgangspunkt for slike diskusjoner. Her er det sammenlikninger av utgangspunkt og resultat målt over tid. Det er regnet ut effektstørrelser på hva som virker best. Effektene fordeler seg etter Gausskurven. Alt som ligger over null, har en positiv effekt, men en må merke seg at gjennomsnittet ligger på 0,4. Det er derfor viktig å se hva som utgjør en signifikant forskjell. Noen effekter Vi bruker for mye tid på å diskutere ting som har liten, eller ingen, effekt på læring. Det kan være lange diskusjoner om hva slags datamaskiner som skal kjøpes inn? Ta en avgjørelse og gå videre! Det er mange som foretrekker å snakke om pensum, om elevene og standarden på skolebygningen istedenfor hvilken virkning undervisningen har. Det er gjort undersøkelser som viser at lærere snakker veldig lite seg i mellom om undervisning og læring. Hattie snakker om «den stengte dørs tyranni» som hindrer lærere å dele sine beste ideer og undervisningsopplegg med sine kolleger. Hattie har satt ei liste på 150 effekter, alt fra effekten av hyppige skoleskifter 18 Skolelederen

19 James Nottingham og Debra Masters foreleste og aktiviserte forsamlingen med utgangspunkt i Hatties forskning på Bergenskonferansen. til effekten av klasseromsdiskusjon. Hvilken innflytelse har pensum? læreren? eleven? skolen? hjemmet? undervisningsformer? Noen eksempler: Det å bytte skole slår negativt ut (- 0,34), mens klasseromsdiskusjon utgjør en signifikant positiv forskjell (0.80). Individuell instruksjon har en effekt på 0,22, mens tydelige forventninger til elevene er helt oppe i 1,44. Hatties funn når det gjelder effekten av redusert klassestørrelse har vært mye diskutert. Det har en positiv effekt, men størrelsen er bare 0,2 altså under gjennomsnittet. Det er så mye annet som har mye større effekt! Noe av dette kan skyldes at lærerne underviser på samme måte selv om klassestørrelsen blir mindre. Noen vil si det blir lettere å gi tilbakemelding med færre elever. Det kan hende det da er tilbakemeldingen som gir et positivt utslag. Ofte er det læreren som er «star of the show». Det er viktig at det skal være elevene som er det, påpeker James Nottingham. Det er heller ingen stor forskjell i læringsresultat på såkalte åpne skoler og tradisjonelle skoler. Det er hvordan undervisningen blir tilrettelagt som utgjør en forskjell. Lange sommerferier har en negativ effekt, men det betyr jo ikke at en skal slutte å ha det. Hva kan en gjøre for å kompensere for kunnskapstapet? Bruk kunnskapen om elevene som finnes fra forrige skoleår, ikke kast bort tid på testing. Start læringsprosessen fra dag én. Start en diskusjon om hvorfor dette har positiv effekt, og hva slags effekt ny testing i oppstarten vil gi, oppfordret Masters og Nottingham. Nottingham kommenterte det faktum at problembasert læring (0,15) og det å tilpasse undervisningen til læringsstiler (0,17) hadde så liten effekt. Elevene må ha god forhåndskunnskap hvis de skal bruke problembasert læring. Læringsstiler fører ofte til at man kategoriserer elevene istedenfor å utvide deres spekter av ferdigheter, derfor er virkningen lavere enn forventet. En må merke seg at det å samarbeide, det å lære sammen, har veldig positiv effekt. Hjemmearbeid skårer lavt på barnetrinnet, det har nesten ingen effekt. Det er noen måter å øke effekten av dette på: gjør det kort, maksimum fem minutter. Det må gjennomgås i klassen. Det må også oppleves som relevant. Lange prosjekter er med på å skape nederlag. Hjemmearbeid har derimot en positiv effekt på de høyere årstrinn i videregående skole (0,59). Effektiv skoleledelse Vi har tidligere skrevet om professor Viviane Robinsons forskning på effektiv skoleledelse. (Se Skolelederen nr 6/12.) Her kan vi gjenta at det mest effektive en skoleleder kan gjøre i forhold til elevenes læring er å delta i, og fremme, lærernes læring. Oppfordringen er å lære sammen med lærerne og være en tydelig læringsleder. Et annet viktig aspekt er å etablere mål og forventninger. Profesjonell utvikling Skal en fremme en profesjonell utvikling i personalet, må en satse over en lengre periode. Det anslås 3 til 5 år. Det er nødvendig å involvere ekstern ekspertise, og lærerne må ha et ekte engasjement. Det er viktig å utfordre lærernes eksisterende holdninger, og de må begynne å snakke sammen om undervisning. Skoleledelsen må tilrettelegge for muligheter til læring innenfor det daglige arbeidet i skolen. Skap en kultur i skolen som fremmer profesjonelle dialoger. Profesjonell utvikling og god klasseromsledelse gjør over middels utslag på effektlista (0,51/0,52). Fire faktorer på topp-ti-lista Alle disse 4 faktorene har med tilbakemelding (feedback) å gjøre. Det å gjøre elevene i stand til å vurdere seg selv er vanskelig, men vil gi ekstremt god effekt på læring (1,44). Det har videre veldig god effekt om lærerne gir formative tilbakemeldinger til hverandre (0,90). Det at de har et coachende samarbeid. Hvordan går vi videre? Det å samarbeide med en kollega som du kommer godt overens med, og tenker relativt likt som, og i tillegg en som du er forskjellig fra, er nyttig. Det er viktig å ha fokus på at en skal forbedre undervisningen ikke læreren. Alle har hatt en dårlig time; det gjør deg ikke til en dårlig lærer. Mikrolæring er et annet aspekt hvor lærerne går sammen for å se på deler av undervisningen og drøfter forbedringsmuligheter (0.88). God feedback fra lærer til elev er også virkningsfullt (0,75). Praktisk eksempel James Nottingham tok utgangspunkt i noen praktiske eksempler på gode læringsøkter. Start med å klargjøre læringsmål. Diskuter med elevene hva som er kjennetegn på å lykkes med opp-

20 Bergenskonferansen Den årlige Bergenskonferansen går over to dager. Det er Hordaland fylkeslag i samarbeid med Skolelederforbundet sentralt som er arrangører. Første dag er forbeholdt medlemmer av Skoleleder forbundet. Da kan man være med på foredrag om «Bergen som kulturby» med professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt og byvandring i Varg Veums fotspor med forfatteren Gunnar Staalesen. Første kvelden avsluttes med festmiddag med profesjonell underholdning. I år var det Bjarte Hjelmeland. Dag nummer 2 er åpen for alle. I år var det foredrag med utgangspunkt i Hatties forskning. Bjarte Hjelmeland underholder i rollen som Bergensordfører Trude Drevland. Hyggelig middag for medlemmer av Skolelederforbundet. gavene. Lag ei liste sammen med elevene! Forbered elevene på nye temaer ved å si hva de skal lære om i morgen eller i neste uke. Skriv gjerne meldinger til foreldrene om hva som er neste tema. Hvis det snakkes om det hjemme, eller familien finner ut mer om dette sammen, vil det gi barnet ditt et forsprang. Gjør elevene klare for læringsøkten ved å stille spørsmål om hva de vet om tema. Sett dem i små grupper hvor de diskuterer sammen. Tydeliggjør hva de kunne i utgangspunktet og hva de har lært etter hvert. Skap følelsen av en læringsreise. Fokuser på framgang og prosess, ikke på karakterer. Prøv å få elevene til å beskrive sin egen læring og framgang. Hvilke strategier brukte de? Det at elevene blir klar over hva som er gode løsninger, gjør at de også ser bedre hvordan de skal komme dit. Det er en del av opplæringen til å vurdere seg selv. Visible learning plus Hvis du lurer på hvordan man egentlig regner ut effektstørrelser, kan du finne svaret på dette på nettsiden til Visible Learning Plus. Her ligger det en enkel video-opplæring. Du kan (nesten) treffe Hattie selv også på disse sidene. Det ligger noen videoer hvor han for eksempel snakker om Know thy impact 20 Skolelederen

21 Hvordan bruker dere ikt på din skole? gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. NettjeNesteN skolementor tilbyr systematisk kartlegging av skolens digitale tilstand. er en gratis tjeneste for refleksjon over skolens digitale praksis utfordrer skolen på seks sentrale områder knyttet til organisasjon og kompetanse. gir skolen forslag til tiltak i eget utviklingsarbeid.

22 Godt skoleeierskap Porsgrunn og Skien har laget et program for å styrke kommunenes politiske og administrative ledelse i skoleeierrollen. Programmet skal munne ut i et konkret forbedringsarbeid. Tekst og foto: Tormod Smedstad Disse har samarbeidet om å få på plass et program for skoleeiere i Skien og Porsgrunn: Fra v.: Leder av Hovedutvalget i Skien Siv Dalen Borgen, kommunalsjef i Skien Grete Gjelten, Torill Scharning Lund Pedagogisk senter i Skien, Inger Lysa, kommunalsjef Porsgrunn og utvalgsleder barn, unge og kultur i Porsgrunn Janicke Andreassen. Rådmennene i Skien og Porsgrunn, Knut Wille og Per Wold, deltar på program om skoleeierrollen. Vi har invitert noen av de mest kunnskapsrike foredragsholderne i landet til å gi oss kunnskap gjennom fire dager (2+1+1), og så skal politikere og administrasjon i de to kommunene ha et felles møte i april neste år for å legge veien videre for det konkrete arbeidet, sier en av initiativtakerne Torill Scharning Lund fra Pedagogisk senter i Skien. Det meste av forbedringsarbeidet i norsk skole har foregått i skolen og i klasserommet. Internasjonal forskning har pekt på viktigheten av at systemet rundt den enkelte skole i vårt tilfelle politisk og administrativ ledelse også er en svært viktig faktor for at vi skal få gode skoler over tid. Dette tar nå Porsgrunn og Skien tak i, slik at vi kan bli bedre i alle ledd. Programmet Programmet er laget i samarbeid med kommunalsjefene Inger Lysa (Porsgrunn), Grete Gjelten (Skien) og hovedutvalgslederne Jannicke Andreassen (Porsgrunn) og Siv Dalen Borgen (Skien). Målsettingen har vært at skoleeier skal etablere et bredere kunnskapsgrunnlag som bakgrunn for lokale beslutninger om skole og oppvekst og at styringsdialogen mellom skole og skoleeier videreutvikles og forbedres. Det er understreket at påmelding er forpliktende og at det er viktig at alle deltar på hele kurset. Det er rundt 35 som har meldt seg på, inkludert politikere i oppvekstutvalg, ordførere, rådmenn og representanter for organisasjonene. Første økt gikk av stabelen med to dager i september. Temaet var da Hvordan kan skoleeier fremme en skole med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Professor Ivar Frønæs snakket om moderne sosialisering og professor Eyvind Elstad om kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i norsk skole. Kunnskapsminiseteren avsluttet første dag med tanker om en praktisk og mer variert skole for mer 22 Skolelederen