MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Forprosjekt «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall» - felles møte mellom prosjektgruppe og styringsgruppe. Gjennomgang av planskisser og arealoversikt. Kl Lunsj kl Omstillingsprosjekt. Redegjørelse for status Ordinært formannskapsmøte fortsetter SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/15 14/1010 KLAGEBEHANDLING - FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL 43/15 15/719 HØRING - EIENDOMSSKATT PÅ ARBEIDSMASKINER MV I VERK OG BRUK Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.

2 Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

3 Sak 42/15 Møtebok for Formannskapet Sak 42/15 KLAGEBEHANDLING - FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL Arkiv: GARD 1/22 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/15 Formannskapet Vedlegg: 1. Melding om delegert vedtak jordlovsbehandling fradeling av bebygd areal til fritidsformål gnr./bnr. 1/22 i Alvdal 2. Klage på vedtak om fradeling av bebygd areal til fritidsformål, gnr/bnr 1/22 i Alvdal kommune. 3. Kart som viser det omsøkte delingsobjektet i teigen gnr. 1 bnr Bilder fra befaring den 11.august 2015 Andre dokumenter i saken: FORELØPIG SVAR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL MELDING OM DELEGERT VEDTAK JORDLOVSBEHANDLING - FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL SØKNAD OM UTSATT KLAGEFRIST - DELINGSSAK GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL VEDRØRENDE KLAGE - FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL VEDR. FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL; GNR/BNR 1/ ORIENTERING OM SAKSGANG VEDR. FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR./BNR. 1/22 I ALVDAL KLAGE PÅ VEDTAK OM FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FRITIDSFORMÅL GNR/BNR 01/022 I ALVDAL KOMMUNE Melding om vedtak sendes til: Gerd Signy Skaret, Skogli, 2560 ALVDAL Ola Bihaug, Østsidevegen 128, 2090 HURDAL Gro Bihaug Soydan, Dæliveien 11, 1383 ASKER Ingeborg Bihaug, Feltspatveien 42, 1430 ÅS Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 16

4 Sak 42/15 Saksopplysninger: Det vises til søknad om fradeling av eksisterende bebyggelse i tilknytning til landbrukseiendommen Skogli i Alvdal, gnr. 9 m.fl. bnr. 32 m.fl. Fradelingen er knyttet til en opprinnelig oppført utleiehytte på landbrukseiendommens seterteig i Lomsjødalen, gnr. 1 bnr. 22. Det søkes om tomt på 0,5 dekar. Vedlagte kart og flyfoto av seterteigen viser hyttas plassering med omliggende fulldyrka jord og innmarksbeite. Alvdal kommune ved enhet landbruk og miljø gjorde den 12.januar 2015 følgende delegerte vedtak i saken: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Gerd Signy Skarets søknad om fradeling av bebygd areal til fritidsformål på setra i Lomsjødalen, fra eiendommen Skogli, gnr. 9 bnr. 32 mfl i Alvdal. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen ikke ivaretar hensynet til vern av landbrukets arealressurser. Vedtaket er blitt påklagd muntlig i henhold til klagefrist i saken, og det ble framsatt ønske om befaring av eiendommen på barmark. For å få med de involverte i saken ble befaring først foretatt den 11.august Til stede var eier Gerd Signy Skaret, hennes slektning Ola Bihaug som representerer brukerne av hytte og igjen er potensielle kjøper dersom fradeling innvilges. Fra kommunen deltok saksbehandler Ole Sylte Heggset. I den opprinnelige søknaden om deling opplyses det at bygningene ble oppført i 1974, etter at nåværende brukeres mor fikk tildelt tomt her av sine foreldre på 1950-tallet, uten at den var blitt fradelt. Tillatelse til å bebygge tomta ble den gang omsøkt og behandlet i både bygningsrådet og av Alvdal jordstyre. I begge vedtak gis det tillatelse til oppføring av utleiehytte. Som det er påpekt i det delegerte vedtaket i januar er det Alvdal kommune de siste årene, 2012, 2013 og 2014, behandlet flere sammenlignbare delingssaker. Sakene har dreid seg om fradeling av fritidsbebyggelse/hytter som i sin tid ble tillatt oppført som utleiehytter på landbrukseiendommer. Det refereres her til sakene 12/473, 13/303 og 14/642. Sakene er behandlet politisk av Alvdal formannskap, som har avslått søknadene om fradeling for salg. Avslagene er begrunnet med at en fradeling vil redusere ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen og føre til drifts- og miljømessige ulemper, samt at deling ikke var i tråd med kommuneplanens landbruksformål i LNF-område. Formannskapet mente i disse sakene at fradeling ikke ivaretar hensynet til vern om arealressursene. Området hvor det omsøkte arealet ligger er i kommuneplanens arealdel et LNF-område, hvor det i utgangspunktet ikke er tillatt med deling og bygging til annet formål enn landbruk. Det er ikke regulert inn områder for fritidsbebyggelse i Lomsjødalen, men som det er påpekt i klagen finnes en del fradelt fritidsbebyggelse i området med til dels nær beliggenhet til setervoller og landbruksareal i aktiv bruk. Dette er imidlertid bebyggelse som er blitt innvilget bygget/omdisponert til fritidsbebyggelse, noe lenger tilbake i tid. Side 4 av 16

5 Sak 42/15 Landbrukseiendommen som hytta søkes fradelt fra har i følge databasen Gårdskart hos tidligere Skog og landskap (nå NIBIO), følgende arealgrunnlag: 134 dekar fulldyrka jord, 48 dekar innmarksbeite, 147 dekar produktiv skog av middels og lav bonitet, samt 252 dekar uproduktiv skog, 84 dekar jorddekt fastmark og 5 dekar bebygd og annet areal. Det er i dag ikke husdyrhold på eiendommen og jorda leies ut til aktive bruk i Alvdal. Nylig vedtatte kommuneplan for Savalen (november 2014) omhandler også området i Lomsjødalen, hvor omsøkt areal fortsatt er beholdt som LNF-område, og ligger i planen innenfor hensynssone H5 10. I følge retningslinjene i kapittel 5 sies det følgende om denne og tilsvarende hensynssoner i planområdet: a) Sonene omfatter områder med setrer som fortsatt er i drift, områder som i dag er beiteområder og dyrket mark, samt kulturlandskap. Hensynssonene skal sikre at arealforvaltningen er forbeholdt landbruk. I disse områdene skal det tas særskilte hensyn for å unngå forringelse og skade av kulturlandskapskvalitetene som omfatter seter- og bygningsmiljøer, dyrket mark og beiteområder. b) Tiltak i henhold til LNF- formålet tillates. Saksvurdering: Om lovbestemmelsene I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jfr. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med Side 5 av 16

6 Sak 42/15 delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr), når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. Om søknaden og klagen I den opprinnelige saksbehandlingen ble det vist til at det i gjeldende arealdel til kommuneplanen ikke er tillatt å dele fra areal til annet formål enn landbruk. Dette betyr at kommunen, i det området der den omsøkte tomta ligger, har bestemt at det ikke skal åpnes for fradeling til fritidsformål. Dette taler mot deling. Videre er det utvist forståelse for søkerens ønske om å la brukeren av hytta få kjøpe denne med tomt, men samtidig sagt at dette er forhold som ikke kan tillegges avgjørende vekt i jordlovsbehandlingen av søknaden. Delingen representerer heller ikke noe allmennyttig formål, slik at dette taler også mot en fradeling. Det er så pekt på at hytta opprinnelig var oppført som utleiehytte, og at dette tilsier at forutsetningene ikke har vært fradeling for salg. Det ble videre tillagt vekt at hytta da den ble omsøkt bygd i 1974, neppe ville blitt tillatt oppført som fritidsbolig. Ved fradeling som omsøkt vil hytta kunne bli en fritt omsettelig fritidseiendom, noe som vil begrense den omkringliggende landbrukseiendommens muligheter til å styre bruk og aktivitet tilknyttet hytta, samt være av betydning for framtidig landbruksdrift. Dette mener rådmannen taler mot deling. Det er i det opprinnelige vedtaket framført at kommunen er ukjent med hvor stor betydning en utleiehytte kan ha for inntekten på eiendommen, men den er like fullt en ressurs som det ikke er uproblematisk å fradele. En fradeling vil slik sett svekke landbrukseiendommens driftsgrunnlag, noe rådmannen ikke finner forsvarlig ut fra hensynet til vern om arealressursene. Dette taler mot fradeling. Hytta ligger inne i ei eksisterende setergrend, der det blant annet foregår drift med beitedyr, samt slått av fôr på omkringliggende teiger. Beliggenheten gjør at en fradeling etter rådmannens vurdering vil kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruksdrift i framtida. Ved befaringen ble det uttrykt at det var snakk om begrenset bruk av det rundt 52 dekar store jordbruksarealet tilhørende eiendommen, de siste årene. Dette forhindrer imidlertid ikke at ny og mer aktiv bruk kan gjenoppstå fram i tid. Det vil da være påregnelig med ulemper for fritidseiendommer, som støv, støy og lukt fra landbruksdrifta, noe som igjen kan utløse konfliktsituasjoner og eventuelle restriksjoner på landbruksdrifta i seterområdet. Dette er ikke noe som gjelder setrene i Lomsjødalen spesielt, men rådmannen mener fortsatt at den omsøkte delingen ikke er i tråd med jordlovens intensjoner. Side 6 av 16

7 Sak 42/15 Delingen i seg sjøl innebærer ikke noen ny eller økt bruk av arealene rundt hytta i forhold til dagens bruk. Dette kan tale for deling. I klagen er det vist til at kommunen har tillatt en del fritidsbebyggelse Lomsjødalen inntil relativt nylig, og kopier av enkelte av disse sakene ble overlevert saksbehandler ved befaringen. Praksis utvist med vedtak i Alvdal formannskap i nyere delingssaker etter 2012 av denne typen, henvist til innledningsvis i saken, har imidlertid vært avslag. Dette taler mot fradeling og forsterkes gjennom de hensyn som er fastsatt i den ferske kommunedelplanen for Savalen, jfr. retningslinjene for hensynssone H5 10 hvor Lomsjødalen inngår. I klagen vises det ellers til at det er godkjent omlegging av adkomstveien til hytta, utenom setertunet. Vedtaket det her siktes til gjelder imidlertid godkjenning av skogsbilvei, gjort i delegert vedtak 368/14, og innebar en tillatelse for ombygging av landbruksvei med landbruksvei fra veiklasse 8 «traktorvei» til veiklasse 5 «sommerbilvei for tømmerbil uten henger». Dette er imidlertid en godkjennelse av en trasé primært for næringsformål, og ikke en godkjenning av veien som adkomstvei for personbil til og fra utleiehytta. Trasseen er vist sammen med bilder fra befaringen i eget vedlegg. Det er til slutt i klagen pekt på at det gjerne må stilles vilkår om at det opprettes en tinglyst forkjøpsrett, hvor eierne av Skogli kan kjøpe hytta tilbake dersom det oppstår en situasjon hvor det kan bli aktuelt at den selges ut av familien. Rådmannen finner imidlertid ikke å kunne tillegge dette argumentet særlig vekt, ut fra sakens øvrige momenter av jordlovshensyn. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. En eventuell fradeling vil kunne endre deler av setervangen etter som eiendommens utleieenhet vil endre status til sjølstendig og fritt omsettelig fritidseiendom. Bruken kan som følge av dette bli noe endret i forhold til dagens bruk, men det vil neppe i seg sjøl innebære negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Det er i følge naturbase ikke registrert sårbare eller truede plante- eller dyrearter der det omsøkte arealet ligger. Rådmannens konklusjon Rådmannen opprettholder sin konklusjon fra det delegerte vedtaket i januar 2015, vedtak 7/15, og mener en deling vil kunne medføre driftsmessige ulemper for framtidig landbruksdrift i området, som i henhold til kommuneplanen er et LNF-område. Rådmannen viser for øvrig til formannskapets behandling av tilsvarende søknader om fradeling av utleiehytte på eller i tilknytning til setervanger i Alvdal, hvorav en av disse sakene gjaldt seter ved Lomsjøen. De vedtatte retningslinjene for området fastsatt i den ferske kommunedelplanen for Savalen, taler også mot delingen. Hvis formannskapet velger å opprettholde avslaget i tråd med rådmannens innstilling, oversendes klagen til endelig behandling hos fylkesmannen. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Gerd Signy Skarets klage på delegert vedtak 7/15 i saken om fradeling av bebygd areal til fritidsformål på setra i Lomsjødalen, fra eiendommen Skogli, gnr. 9 m.fl. bnr. 32 m.fl. i Alvdal. Side 7 av 16

8 Sak 42/15 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen ikke ivaretar hensynet til vern av landbrukets arealressurser. Side 8 av 16

9 Sak 43/15 Møtebok for Formannskapet Sak 43/15 HØRING - EIENDOMSSKATT PÅ ARBEIDSMASKINER MV I VERK OG BRUK Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 43/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg Finansdepartementets høringsnotatet: Uttalelse fra Landssammenslutningen for vassdragskommunar (LVK), datert Uttalelse fra Kommunesektorens Organisasjon (KS), datert Andre dokumenter i saken 1. HØRINGSBREV ENDRING AV REGLENE OM EIENDOMSSKATT PÅ ARBEIDSMASKINER MV I VERK OG BRUK, datert Melding om vedtak sendes til Finansdepartementet Saksopplysninger Regjeringen ved finansdepartementet har i skriv datert 18. juni 2015 oversendt notat om eiendomsskatt på verk og bruk til i kommunene. Høringsfrist er satt til Eiendomsskatt som kommunal skatteform har en lang historie i Norge, og regnes som en av de eldste skatteformene. Dagens eiendomsskattelov fra 1975 bygger i stor grad på byskatteloven fra For kommunene er eiendomsskatt en viktig inntektskilde. Av alle kommuner så har 82,5 % innført eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt som kommunestyret har vedtatt innført i Alvdal. Eiendomsskatten i Alvdal gjelder alle bebygde eiendommer samt verk og bruk. Eiendomsskatten på verk og bruk omfatter vannkraftanlegg, teleanlegg overføringslinjer og kabler. Alvdal kommune innførte eiendomsskatt på verk og bruk i hele kommunen i I 1995 kom eiendomsskatt på boliger/fritidsboliger i sentrumsnære områder. Fra ble eiendomsskatten utvidet til også å omfatte boliger og fritidsboliger i hele kommunen. På verk og bruk er satsen 7,0 promille mens det på boliger og fritidseiendommer er 3,0 promille. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 16

10 Sak 43/15 I 2014 utgjorde eiendomsskatten i Alvdal kommune 10,8 millioner kroner, som tilsvarer 4,5 % av driftsinntektene. På landsbasis ga eiendomsskatten i 2014 i alt 9,6 milliarder i inntekter til kommunene. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Vannkraftanlegg foreslås som egen kategori. For andre verk og bruk foreslås to alternativer: «Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ.» «Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom.» Konsekvenser for vasskraftkommunene I følge KS vil forslaget berøre 343 kommuner. Svært mange av disse har eiendomsskatt på verk og bruk, slik Alvdal også har. Regjeringens intensjon synes å være å skjerme de mindre verkene og brukene, men departementets forslag innebærer i realiteten at skatt på verk og bruk avvikles. For Alvdal kommune vil dette bety at kraftlinjer og tele- og fiberkabler tas ut av skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Dette vil medføre et årlig inntektsbortfall ut fra 2015 tall på kroner. Verk og bruk defineres ved dets maskiner Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Eiendomsskatten ble gjennomgått på ny i Verk og bruk-skatten er en skatt på objektet, dvs. anlegget, ikke på selskapet eller virksomheten. Eiendomsskatten er en stedbunden skatt: - objektet ligger i kommunene, selskapet kan ligge i utlandet eller i de store byene. Verk og bruk kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og installasjoner. Det er ikke riktig at kommunene «plutselig» har begynt å ta med maskiner og utstyr. Eksempler på typiske verk og bruk er vannkraftverk, småkraftverk, kraftlinjer, kabler og nettanlegg, teleanlegg, steinbrudd, sandtak, sagbruk. I tillegg kommer selvfølgelig industri, aluminiumsverk, smelteverk mv, vindmøller, ilandføringsanlegg for olje og gass, skipsverft, bryggerier og gruver mm. Begrepet «verk og bruk» omfatter produksjonsbedrifter, eller «foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander» (Prop. 1 LS ( )). Loven gir følgende eksempler i 4: «Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader.» Dette er utdypet og avgrenset gjennom rettspraksis, der eksempelvis kraftverk er blitt tatt med. Loven angir videre i 4 følgende: «Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til ellertrengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.» Også dette punktet har vært gjenstand for utdyping og Side 10 av 16

11 Sak 43/15 avgrensing gjennom rettspraksis i de siste årene. Det har vært vektlagt hvor integrert produksjonsutstyret er med selve bygningen, hvor mye det vil koste å flytte utstyret, om bygget kan brukes uten utstyret, osv. Det er også fastslått at telenett og kraftlinjer med tilhørende installasjoner er produksjonsutstyr, som skal beskattes på linje med verk og bruk. For Alvdal kommune er det i hovedsak de sistnevnte som blir berørt av de foreslåtte endringene. Likebehandling med næringseiendom Verk og bruk er et snevrere begrep enn næringseiendom. Næringseiendom kom inn som er en ny kategori fra 2011, og omfatter typisk tjenesteytende sektor, håndverkere o.l. Kontorlokaler, butikker, varelager, hotell, serveringssteder osv. Integrert tilbehør inngår i verdsettelsen også av næringseiendommer. Kommunene kan i dag velge bare å ha eiendomsskatt på verk og bruk, eller også på næringseiendom. Ved å oppheve verk og bruk, vil kommunene «tvinges» til å skrive ut eiendomsskatt på alle næringseiendommer, eventuelt heve promillesatsen på allerede utskrevet skatt for å kompensere for inntektsbortfall. Departementets forslag flytter skattegrunnlaget fra kommune til stat Bedriftene kan trekke fra eiendomsskatten i grunnlaget for selskapsskatten (statlig) og særskatten (statlig). Ved redusert eiendomsskatt vil bedriftene betale høyere skatter til staten og staten får økte skatteinntekter på bekostning av kommunene. Økonomiske konsekvenser, risikovurdering For telenett og kraftlinjer utgjør eiendomsskatt per år med dagens skattesats (7 promille) til sammen 0,824 millioner kroner fordelt på kraftlinjer med 0,665 millioner, og telenett, bredbånd mm med 0,162 millioner. For Alvdal kommune vil den foreslåtte endringen dermed innebære et inntektsbortfall på verk og bruk på 0,8-1,0 millioner kroner per år med dagens skattesats (7 promille). Dette inntektsbortfallet må dekkes inn. Alvdal har i dag eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Saksvurdering Begge de foreslåtte alternativene avvikler i realiteten eiendomsskatt på verk og bruk. I Sundvoldenerklæringen er det uttalt at Regjeringen vil frita «fastmonterte, ikke-integrerte maskiner i industrianlegg (ikke kraftanlegg)». Departementet foreslår i høringsnotatet å fjerne alt av produksjonsutstyr og -installasjoner fra eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk, også fastmonterte, integrerte maskiner. Sammenholdt med den kjensgjerning at eiendomsskattegrunnlaget regelmessig er mer knyttet til produksjonsutstyret enn bygninger og tomt, innebærer forslagene i høringsnotatet i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Et så vidtrekkende forslag, både prinsipielt og økonomisk, har ingen forankring i Sundvoldenerklæringen. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. Det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Eiendomsskatt på slike anlegg blir av konsesjonsmyndigheten rutinemessig fremhevet som en positiv virkning av den omsøkte Side 11 av 16

12 Sak 43/15 utbyggingen. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstår som et løftebrudd i strid med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune. Rådmannen vil påpeke at integrerte maskiner har fra første stund, det vil si i mer enn 100 år, vært ansett som en del av den faste eiendom og har inngått i eiendomsskatten både for verk og bruk og for næringseiendom. Det er for øvrig ikke riktig at gjeldende regler om eiendomsskatt på verk og bruk er en særnorsk ordning. Som eksempel kan det vises til gjeldende regler i Sverige hvor integrerte maskiner og utstyr, som i Norge, er en del av skatteobjektet. Regjeringen har fremholdt behovet for skattelettelser for små og nyetablerte bedrifter. Rådmannen har forståelse for at det blant slike bedrifter kan være behov for lettelser i eiendomsbeskatningen. Slike behov kan imidlertid imøtekommes med innføring av tilsvarende ordninger som i dag foreligger for boliger, med bunnfradrag eller skattefritak for nybygg. Det er rådmannens syn at denne type endringer bør kunne gjennomføres ved mindre endringer i eiendomsskatteloven, samtidig som hovedordningen med eiendomsskatt på verk og bruk videreføres. Også nasjonale retningslinjer for verdsettelsen, vil kunne gi skattyter og kommuner større forutsigbarhet enn i dag. Kompensasjon ved inntektsbortfall I høringen er det ikke gitt noe anslag for samlet inntektsbortfall for kommunesektoren. Det er etter rådmannens vurdering en svakhet at dette ikke er vurdert og drøftet i høringsutkastet. Det er i høringen heller ikke drøftet kompensasjon til kommuner som rammes hardt. Spesielt store industrikommuner, og kommuner med ilandførings- og prosesseringsanlegg for olje vil miste inntekter i hundre-millioners-klassen. Inntektssystemet for kommunene er ikke egnet til å sikre en lokal andel av verdiskapingen, og heller ikke vil selskapsskatten, som utmåles på konsern- eller foretaksnivå, kunne gjenspeile den lokale verdiskapingen så treffsikkert som eiendomsskatten. Rådmannen vil derfor på det sterkeste advare mot et forsøk på å bruke inntektssystemet eller selskapsskatten som en kompensasjonsordning for det inntektsbortfallet en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil innebære. Det er videre rådmannens syn at forslaget i høringsnotatet om en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil svekke lokaldemokratiet og det kommunale selvstyret Regjeringen har hatt som målsetting at kommunene skal beholde en større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S 2015) side 54: «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Det samme er kommet til uttrykk i Sundvolden-erklæringen, hvor det uttales: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes». (kursiv her) De framlagte endringsforslagene er etter rådmannens vurdering ikke i tråd med dette. Rådmannen vil understreke at eiendomsskatten er den eneste rene kommunale skatteordning. Side 12 av 16

13 Sak 43/15 Som en stedbunden skatt er eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Verk og bruk er en egen kategori eiendomsskatteobjekt, kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og anlegg, og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, vindkraftanlegg og kraftlinjer. Av dette følger også at integrerte maskiner og tilbehør i disse anleggene i alle år har inngått i skattegrunnlaget, og utgjør som regel hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk. Departementets forslag vil i mange kommuner innebære at eiendomsskatteinntektene fra verk og bruk (med unntak av vannkraftverkene), i hovedsak bortfaller. Flere kommuner har meldt om inntektstap på opp mot 90 %. For kraftlinjer, vindkraftanlegg, teleanlegg, prosessanlegg og enkelte industribedrifter vil det alt vesentlige av skatteobjektet bli definert som «produksjonsutstyr og installasjoner» og dermed etter forslaget bli fritatt for eiendomsskatt. Kraftlinjer er ikke særskilt omtalt i høringsnotatet, men tilsvarende vil gjelde for slike anlegg. Sakkyndige taksatorer har opplyst til LVK at om lag % av eiendomsskattegrunnlaget for kraftlinjer vil bortfalle, da en kun vil stå igjen med eiendomsskatt på tomtegrunn. Dette fremgår også av Meld. St. 14 ( ), s. 27. KS spørreundersøkelse viser at eiendomsskatt på kraftlinjer samlet i 2014 utgjorde 311 mill. kroner fra om lag 200 kommuner. Med 343 kommuner som utskriver eiendomsskatt på verk og bruk, vil det samlede inntektstapet ved forslaget i høringsnotatet for kraftledninger samlet måtte antas å bli betydelig høyere. Allerede dette viser at departementets anslag over samlede økonomiske virkninger av de fremsatte forslag er betydelig undervurdert. Samtlige såkalte industrikommuner vil få eiendomsskattetap i millionklassen som følge av forslagene. LVK har eksempelvis mottatt opplysninger fra disse medlemskommunene: Inntektstapene i kommunene Narvik og Sunndal er anslått til i størrelsesorden mill. kroner årlig, i Rana, Sauda og Sørfold 8-11 mill. kroner årlig og i Høyanger, Askim, Bremanger, Fauske, Notodden og Odda 2,6-3,9 mill. kroner årlig. Departementet synes også å ha oversett at også grunnlaget for særskatten fra petroleumsvirksomhet til staten vil øke. Finansdepartementet har i brev 20. august 2015 til Stortingets presidentskap bekreftet at statens inntekter fra særskatten vil øke dersom de foreslåtte endringene vedtas. Opplysninger basert på tallgrunnlag fra nettverket av Petroleumskommuner viser at økningen i statens inntekter fra særskatten vil kunne utgjøre mellom mill. kroner årlig. Rådmannen har verken i Sundvolden-erklæringen eller i høringsnotatet funnet spor av at en slik dreining av skatteinntekter fra kommunesektoren til staten er et ledd i Regjeringens politikk. Forslagene vil gi store skattelettelser til statseide foretak og olje-, gass- og industriforetak De endringsforslag departementet har fremmet vil først og fremst gi betydelige skattelettelser til store industriforetak og til hel- og deleide statlige foretak som Statnett (eier av nettanlegg), Statkraft (eier av vindkraftanlegg) og Statoil, Norske Shell, Gassco og Gassnova (eiere av ilandføringsanlegg for olje og gass). Forslagene innebærer ingen forenkling nye grenser må trekkes Konsekvensene av departementets forslag om hva som ikke lenger skal inngå i verdsettelsen, er at det etableres et nytt grensesnitt for hva som skal anses som «fast eiendom». Forslagene Side 13 av 16

14 Sak 43/15 fjerner med andre ord ikke behovet for en konkret grensedragning, det nye grensesnittet nødvendiggjør en ny vurdering og konkretisering av hva som er å anse som produksjonsutstyrog installasjoner og det gjenværende eiendomsskatteobjektet. Dersom regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal medtas ved eiendomsskattetaksering av verk og bruk oppheves, vil man miste den presisering som er utviklet gjennom rettspraksis over 100 år, og man må begynne på nytt med hensyn til en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet produksjonsanlegg og installasjoner. Det nødvendiggjør at man må gå opp grensesnittet på nytt for alle verk og bruk som det i dag skrives ut eiendomsskatt på. Forslaget vil derfor ikke gi den ønskede avklaring eller noen effektivitetsgevinst, snarere tvert i mot. Det er rådmannens syn at forslaget vil påføre kommunene et betydelig merarbeid med nye takster av samtlige verk og bruk. Videre må det antas at kommunene vil kunne bli påført et betydelig arbeid med henblikk på mulige klager og rettstvister for å avklare den nye grensedragningen. I tillegg kommer at det også vil være grunnlag for tvister ved valg av verdsettelsesprinsipp, jf. departementets forslag i alternativ 2 om at hovedregelen vil være avkastningsverdi, men at substansverdiprinsippet også vil kunne benyttes dersom markedspriser ikke finnes. Departementets forslag er verken enklere eller mindre skjønnsmessig Departementets formål: «Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel.» Grensesnittet kan til tider være vanskelig, men utfordringene er et betydelig overdrevet problem. Kommunene har vunnet de fleste tvister, 11 av 14 saker i Høyesterett. Ved et nytt grensesnitt, må man starte på nytt. Det vil gi grunnlag for flere ikke færre tvister. Er f eks ventilasjonsanlegget i et verksted utstyr som tjener bygget eller tjener det først og fremst virksomheten som krever avtrekk for farlige gasser? Skal det regnes inn i grunnlaget for e-skatt? Beskatning av kraftlinjer og telenett er basert på en godt etablert praksis, og Alvdal kommune har benyttet ekstern konsulent for å taksere nettet. I 2015 er det behandlet to klager på takster av anlegg og overføringslinjer/kraftlinjer. Den ene klagen omhandlet spørsmål om hva som er næringsbygg og hva som er del av verk og bruk. Gjeldende regler forskjellsbehandler ikke verk og bruk og annen næringseiendom På side i høringsnotatet uttaler departementet at endringsforslagene vil medføre at «Regelverket blir enklere, og en vil kunne oppnå større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer». Dette synes å være knyttet til en påstand om forskjellsbehandling beskrevet på side 16 i høringsnotatet. Høyesterett har i «Flytebryggedommen» tydelig vist at integrert tilbehør inngår i eiendomsskatten for næringseiendom for øvrig, og at vurderingen er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Videre illustrerer dommen at dagens eiendomsskatteregler ikke forskjellsbehandler næringseiendom og verk og bruk. I begge tilfeller skal det vurderes om anlegget, maskinene eller utstyret har en slik tilknytning til eiendommen at det må anses som en del av den faste eiendommen. Side 14 av 16

15 Sak 43/15 Departementets endringsforslag vil derfor føre til en forskjellsbehandling sammenlignet med øvrige næringseiendommer, der verk og bruk etter forslaget vil få en særskilt fordel, stikk i strid med departementets uttrykte formål. Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for takseringen Verdsettelsesprinsippene som anvendes for eiendomsskatteformål er etablert gjennom lov og rettspraksis gjennom over 100 år. Rådmannen mener at rettspraksis har avklart de fleste praktiske og rettslige uklarheter ved de verdsettelsesprinsippene som benyttes. LVK anser det likevel hensiktsmessig at det utarbeides nasjonale retningslinjer for verdsettelsen ved eiendomsskatt, slik at de regler som er utviklet i takst- og rettspraksis blir mer tilgjengelige for både skattyter og kommunene. Dette vil også sikre hensynet til likebehandling. Det bør videre vurderes om kommunene bør gis en valgmulighet for å innføre bunnfradrag til skjerming av småbedrifter og adgang til å gi fritak for nystartede bedrifter. Oppsummering: Rådmannen ønsker å påpeke det uheldige ved at høringen i en så viktig sak er sendt ut 18. juni, rett før ferien. Dette var et uheldig tidspunkt. Høringsfrist er 18. september, 4 dager etter kommunevalget. Dette har hatt betydning for hvilket politisk organ som lokalt kan behandle høringen. Alvdal kommune er tilfreds med at vannkraftproduksjonsanlegg er holdt utenfor foreslått endring, men vil påpeke at kommunens interesser i eiendomsskatt ikke er begrenset til kraftanleggene. Alvdal kommune har kraftledningsnett innenfor sine grenser, og slike ledningsnett anses etter gjeldende rett som egne verk og bruk. I tillegg er Alvdal kommune vertskommune for teleanlegg. Eiendomsskatten er stedbunden og den eneste kommunale skatteordningen fra slike anlegg. I forslag til endring av reglene vil eiendomsskatt på kraftledningsnett og telenett bortfalle. Eiendomsskatt er både prinsipielt og økonomisk en viktig inntektskilde for Alvdal kommune. Alvdal kommune vil understreke at begge alternativene i realiteten innebærer en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Blant de foretak som vil nyte godt av forslagene vil være statsforetakene Statnett, Statkraft og Statoil. Ved siden av statens økte skatteinntekter vil staten som eier øke sine overskudd ved avviklingen av eiendomsskatten. Rådmannen vil påpeke at slike økonomiske konsekvenser overhodet ikke er kommentert i høringsnotatet. Inntekt fra eiendomsskatt går inn som inntekt under kommunens frie inntekter. Det betyr at hver kommune kan bruke inntekten til det den ønsker. I Alvdal har inntekten vært brukt til å styrke det generelle tjenestetilbudet vårt som skole, barnehager, helse, pleie og omsorg samt kulturtiltak. For Alvdal kommune sin del vil inntektsbortfallet, dersom eiendomsskatten på kraftoverføringslinjer og telenett bortfaller bety et årlig inntektstap på rundt 0,8-1,0 millioner. Dette er inntekter som har betydning for tjenestetilbudet i kommunen. Disse inntektene blir gjennom endringsforslaget tatt fra kommunen og «gitt» til staten gjennom økt selskapsskatt, som er en statlig skatt. Konklusjon Forslaget er dramatisk for de kommunene som rammes av en eventuell omlegging av praksis. Det flytter skatteinntekter fra kommunene til staten og er i realiteten en overføring av Side 15 av 16

16 Sak 43/15 kommunale midler fra kommunene til staten. Et nytt grensesnitt, særlig i sondringen integrert/ikke integrerte installasjoner/produksjonsutstyr, vil ikke innebære færre, men flere tvistesaker. Forslaget er i strid med regjeringens løfte om at kommunene skal få beholde større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. En eventuell minimal endring i reglene om selskapsskatten endrer ikke dette bildet. Regjeringens forslag vil ha særlig negativ effekt på industrikommuner, distriktskommuner med ensidig næringsliv og kommuner med naturressursbasert industri. Kommuner med vindkraftanlegg, teleanlegg og store kraftlinjer vil miste det vesentligste av inntektene fra disse ofte kontroversielle inngrepene. Det finnes ingen andre kommunale inntekter enn eiendomsskatt fra slike anlegg i dag. Forslaget innebærer et brudd på samfunnskontrakten som ligger til grunn for kommunenes samtykke til naturinngrepene ved blant annet kraftlinjer og telenett. Etter en samlet vurdering går rådmannen mot den foreslåtte endringen. De praktiske konsekvensene i forhold til utskriving, tvister med videre kan etter rådmannens vurdering ikke forsvare det betydelige inntektsbortfallet den foreslåtte endringen vil medføre. Rettspraksis på dette området er godt utviklet, og de praktiske ulempene med eiendomsbeskatning på verk og bruk synes overvurdert i høringen. Innstilling: Alvdal kommune ber regjeringen forkaste forslagene om at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i skattegrunnlaget og avviklingen av begrepet verk og bruk. Side 16 av 16