Balestrand kommune
|
|
- Mari Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side 1 av 9 Gamle Sagatun skule sett frå vegen mot hovudinngangen. Skulen vart opna i 1905 og var i bruk til ny skule kom på Kreklingen i Porten mot vegen og arkane i sveitserstil vart rivne ned - truleg i 1960-åra. Bygget vart oppført av byggmeister John J. Hove. Balestrand den 13. august 1905: Mange menneske er samla på fjorden i samband med folkerøystinga i Tjugum kyrkje der ein skulle seia ja eller nei til unionen. Robåtane er fulle av festkledde kvinner og menn Balestrand kommune I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om 1905 i Balestrand kommune. Balestrand 13. august Tog i samband med folkerøystinga. Fremst i toget går Ola Vestreim med tromme. Bak, midt i biletet, ser me det fyrste ungdomshuset i Balestrand som vart sett opp i Huset fekk namnet 'Friborg'. Det var her Balestrand ungdomslag samlast og drøfta saker som unionen og utvandringa. Huset hadde tidlegare stått på garden Sjøtun. Alle husa på biletet er borte i dag. Gutane på biletet er sønene til distriktslege Køste som var aktiv i ungdomslaget. Frå venstre Gabriel og Fredrik. Køste var i Balestrand frå 1900 til Balestrand kommune i 1905 Balestrand kommune omfatta i 1905 kyrkjesokna Tjugum, Fjærland og Vangsnes. Grensene vart endra i Då vart Kvamsøy sokn overført frå Vik til Balestrand og Vangsnes sokn frå Balestrand til Vik. I 2000 vart Fjærland sokn overført til Sogndal. I 1900 budde det 2187 menneske i det området som kommunen omfatta då. Tek me utgangspunkt i det området som var Balestrand kommune frå 1964 til 2000, budde det om lag 2380 menneske her i Kring år 2000 var folketalet i same området om lag 1850 menneske. På 100 år minka folketalet med 500 menneske. Folketalet i landet dobla seg i same tidsrommet. Balestrand var ikkje med på denne folkeauken. Nytt sentrum i bygda. Åra kring 1905 var ei uvanleg oppgangstid for Balestrand. Stikkorda var turisme og nye næringar. Frå gamalt av hadde det me kan kalla sentrumsfunksjonar som handel og kai vore i Lundsvika og Balavika. Større dampbåtar trengde etter kvart djupare kaiplass, og kaiane i Balavika og ved Lausholmen vart for grunne. På slutten av 1800-talet vart det bygt kai og ekspedisjon på Esefjordsida. Området der butikkane og ferjekaia ligg i dag, heitte frå gamalt Måhellevika. Dette vart det nye sentrum i Balestrand, og dette skjedde i åra kring I 1901 vart Balestrand meieri bygt der Sognefjord Akvarium ligg i dag. I 1903 bygde ungdomslaget første ungdomshuset, Friborg, i Måhellevika like ved meieriet. Sentrum var i ferd med flytta seg frå Balavika og Lundsvika til Måhellevika. Etter kvart vart heile området fylt opp. Den aude rullesteinsfjøra gav etter kvart rom for kai, ekspedisjonsbygg, snekkarverkstad,
2 Side 2 av 9 lækjarbustad, butikkar, kunstnarvilla, frisørsalong, urmakar, kafear, restaurantar, galleri, akvarium, småbåthamn, offentlege kontor meir. Ny skule i sentrum i 1905 I 1905 var skulestellet delt inn i krinsane Lånefjorden, Nesse, Kvamsøy, Balestrand, Grøneng, Sværefjorden og Vetlefjorden. I kvar krins var det eigen skule. Utviklinga i sentrum auka trongen for nytt skulehus der. I 1895 sa skulestyret at ny skule måtte byggjast i Balestrand krins "paa et sted som ikke ligger lenger ude end Midtnesbakken (Midtens Pensjonat) og ikke nærmere Esefjorden end hvor Johannes Sandes Kalvehus før stod, ret op for Endresens hus." Me merkar oss at i staden for kart eller liknande, fann ein det tenleg å referera til "Johannes Sandes Kalvehus. " Johannes var elles ein av dei som drog frå bygda nettopp i 1905 og sette sine voner til Amerika. Ny skule i denne krinsen var ei svært viktig sak i åra før Til slutt samla ein seg om ny, stor skule på Sjøtun. Den stod ferdig i 1905 og årstalet 1905 pryda skuleporten då Sagatun skule vart teken i bruk. Vegane i 1905 I 1905 var det bygdeveg frå Flesje langs stranda til dampskipskaia i Holmen. Denne var om lag 5 km lang og kring 2,5 meter brei. I 1895 hadde denne vegen og vorte forlenga inn til garden Ese. Det var og eit stykkje rodelagd bygdeveg forbi Tjugum kyrke og fram til Dragsvik. I 1915 kom det og veg frå Tjugum kyrkje og inn til Esebotn. Frå Ulvestad gjekk det rodelagd bygdeveg på austsida av elva over Meland og fram til garden Mel. Frå Nessane gjekk det rideveg innover langs Sognefjorden til Tusvik, Sæle, Målsnes og videre til den møtte vegen frå Flesje til Balestrand. Denne ridevegen var ferdig i Om vinteren kunne den køyrast med slede. Restane av den syner mange stader, mellom anna mellom Målsnes og Kvamsøy. I 1905 var det soleis ikkje samanhengande veg rundt Esefjorden. Det vanskelege stykket mellom garden Ese og Esebotn stod att. Ferdsla gjekk på fjorden. Gardbrukarane i Esefjorden hadde landingsrett der småbåthamna ligg i dag. Folk rodde til kyrkje, dei kom roande over fjorden til skulen og dei rodde mjølk og anna avdrått til meieriet eller til kaia og båten. Varer og stoppestader I 1905 var det båtstoppestader i Lånefjorden, Ytre Kvamsøy/Nessane, indre Kvamsøy, Balestrand, Farnes og Ulvestad. Her vart det årleg lossa og lasta mykje varer. I 1918 har me tal for varer på desse kaiane. I 1918 vart det mellom anna sendt slike varer over kaia i Balestrand: 6000 kg smør, 47 kassar gamalost, 6250 flasker saft, 1840 buntar tønneband, 190 tønner frukt, 240 kassar frukt, 38 sekker bark (truleg bjørkebark), 14 kassar maleri frå kunstnarane i bygda, 35 kolli møblar frå snekkarane, 400 sprakestaurar og mykje anna. Frå Sværefjorden gjekk det mykje same vareslaga, men dei sende og 39 tønner villbær, 48 kipper never og heile 140 sekker bark. På kaia på Ulvestad skipa dei og ut 17 sekker kålrabi og 10 ballar høy og halm. Vetlefjorden hadde overskot på for. Dei leverte og heile 54
3 Side 3 av 9 kassar gamalost, meir enn både Balestrand og Sværefjorden. Dette seier litt om den eksportretta delen av næringslivet i Balestrand på denne tid. Marknaden var hovudsakleg i Bergen. Alle stoppestadene hadde og handel og postkontor. I Kvamsøy sokn var det berre telefonstasjon i Kvamsøy, og det var soleis 25 km veg frå Lånefjorden til næraste telefonstasjon. Kunstnarar og sommargjester Bygdevegen gjekk langs fjorden frå sentrum og utover mot gardane Tue og Flesje. Vegen låg vakkert til like i strandlina og i dette området var det alt kome fleire tilflyttarar. Kunstmålarane Hans Dahl og Adelsteen Normann hadde bygt sine drakevilla her tidleg i 1890-åra. Christen Skåsheim såg at turistane kunne gje inntekter, og han starta kafe og handel ved Skåsheimselva. Sommaren 1897 serverte han for første gong sjampagne i almen ved elvosen. Her var det bygt 15 sitjeplassar oppe i ein stor alm. Frå almen til kafebygningen gjekk det ei jekt på løypestreng. Her kunne gjestane tinga og få sendt det dei ville ha. Christen starta og med handel her. Kunstmålar Kaulum hadde bygt seg villa nær stranda på garden Bruhjell i 1900 og i 1901 bygde Morten Kielland frå Bergen villa same stad. Han dreiv firma i Bergen som handla med fisk og tran. Han hadde trong for telefon når han var i Balestrand om sommaren, og han kosta difor fyrste telefonlina frå sentrum og utover. I 1905 bygde engelskmannen James Livesay seg villa på Sande, og same året kjøpte ei amerikansk dame Miss Abbott tomt på garden Askelund. Ho sette opp hus året etter. I Sogns Tidende 1. august 1905 kunne me lesa: "Byggmester A. Korsvoll hev teke paa seg å reisa ein villabygning for den amerikanske dama Miss Abbott i Balderslund paa Balestrand. Teikningen er av arkitekt Lemann i Berlin." Alt i alt var Balestrand i 1905 i bygd i endring og sterk framgang. Det var turiststad, sommarstad og samlingsstad for framande og rike frå byar og utland. Keisar Wilhelm var fast gjest og gjorde vel sitt til at dette skaut fart. Nye yrke i kjølvatnet av turismen I dette nye sentrum vart det rom for nye levebrød. I 1905 var Anders Havnen omtala som skysstasjonshaldar. Han skyssa mellom anna folk over Esefjorden. Maria Sande styrde telegrafstasjonen i huset sitt midt i sentrum. Nils Rendedal dreiv Hotell Balestrand og Ole og Knut Kvikne dreiv Kvikne's Hotel. Ole Kvikne og Nils Rendedal dreiv og handel i Balestrand og Hans Tjugum i Lundsvika. Sjur Berge hadde flytt til Balestrand som smed. Anfinn Sjøtun og J. Kvammen livnærde seg som skomakarar. Ingebrigt Ulvestad var skreddar og Anton Thue urmakar. Jens Bale, Bendik Midtnes og Johannes Sande var snikkarar. Det var mykje byggjeverksemd i Balestrand på denne tid. Tor Ese, Anders Menes, Mons Menes, Hermund Tenningen, S. Tenningen, Hermund Thue og Lasse Thue Halvteigen levde av jektefart. Jon Bøtun dreiv handel på Ulvestad og Mons Farnes hadde nett starta opp på Farnes. Nokre nøkkelpersonar Det var kommuneval i 1904, og fanejunker Ole Tjugum vart
4 Side 4 av 9 vald til ordførar. Harald Ulrik Sverdrup var prost og sokneprest. A. Køste var lækjar i bygda. Lensmannen, P. C. Rusten, budde på Leikanger og var lensmann for Leikanger og Balestrand. Lag og organisasjonar Me kjenner til 18 lag og organisasjonar som var skipa i noverande Balestrand kommune før Den klårt største gruppa var ulike misjonslag. Me finn desse laga: Balestrand sjømannsmisjon/kvinnemisjon, Sværefjorden sjømannsmisjon, Vetlefjorden sjømannsmisjon, Esefjorden misjonsforening, Sværefjorden gamlemisjon/kvinneforening, Balestrand kvinneforening, Vetlefjorden kvinneforening og Balestrand misjonslag. Desse skyttarlaga var skipa før 1905: Nesse Skyttarlag, Kvamsøy skyttarlag, Balestrand skyttarlag og Sværefjorden skyttarlag. Det var skipa ungdomslag i Balestrand, Vetlefjorden og Lånefjorden. Balestrand songlag vart skipa i 1902 og det einaste partiet var Balestrand Venstre som var skipa alt i Styret i Noregs Ungdomslag engasjerte seg sterkt i unionssaka og i august 1905 sende dei opprop til alle laga. Der lydde det mellom anna "Like eins maa styri i ungdomslagi og dei einskilde lags folk med kraft nytta dei arbeidsdagarne til aa faa unge menner innskrivne i mandtallet og til aa sanka i hop forfaldsmeldingar og røystesetlar fraa deim, som ikkje sjølv kan møta. Fram til arbeidet alle mann, so folkeavrøystingi kan verta ein ny grunnstein for vaart sjølvstende! " Balestrand Ungdomslag hadde alt i mars 1905 hatt oppe konsulatsaka på eit av møta sine. Balestrand ungdomslag i mars 1905 Konsulatsaka og tilhøvet til Sverige opptok folk i Balestrand dette året. I møteboka for Balestrand Ungdomslag finn me prov på dette. Møtet vart halde i det nye huset, Friborg, som stod ferdig i "Søndag 5. mars 1905 havde ungdomslaget møde i sit eget hus. Konsulatsagen var emnet, som forelaa til diskussion, men indlederen, Dr. Køste, kunde paa grund af sygdom ikke møde og indlede sagen. Laget vedtog alligevel at behandle konsulatsagen, dels ved oplæsing af avisartikler og dels ved diskussion. En mængde nye efterretninger angaaende konsulatsagen blev derefter oplæst af Øvrebø (d.æ.) og Oppedal. Nogen videre diskussion blev det ikke. Som emnet til næste møde, der bliver at afholde om otte dage, blev vedtaget "Udvandringen". Erik Skaasheim valgtes til indleder og ordstyrer." "- indtil sagen var ordnet" I møteboka til ungdomslaget kan me lesa referat frå møtet der utvandringa vart drøfta. Her kom og tilhøvet til Sverige inn. "Søndag 12. mars 1905 havde ungdomslaget møde i sit eget hus. Efter at lagets bog var oplæst, indledede Erik Skaasheim det vedtagne emne Om Udvandringen, i det han fremholdt at den var en nødvendighed, da der ellers vilde blive overbefolkning og for trangt herhemme, derfor maatte som oftest de yngste i hvert hjem ud og i de fleste tilfælder
5 Side 5 av 9 drog de helt over til Amerika for der at prøve lykken. Der borte fandt de bedre at kunne udnytte sin duelighed end her i det fattige og trange Norge, og de kunde der lettere vinde ære og gods. Indlederen syntes saaledes det var et gode, at der var et Amerika som stod færdig til at tage imod vore landsmænd som med gode forsætter havde sat sin kurs did, for der at rette op og med mandigt mod vilde bøde paa det som var mangelfuldt her hjemme. Gaardbrugernes klage over den daarlige og dyre arbeidshjælp var ikke bare udvandringen skyld i, ogsaa strømningen til vore byer var medvirkende dertil. Men at mange af vore ungdommer ivaar viste gamle mor Norge ryggen for de politiske spændingers skyld for derved at sikre sit eget skind, karakteriserede han som feighed. Dersom det i denne tid blev bestemt at gaa lovveien med hensyn til konsulatsagen, var han af den mening at det ved lov maatte nægtes gutter og mænd fra aarsalderen en udvandringstilladelse, indtil sagen var ordnet. Efter indledningsforedraget fulgte en rivende diskussion, der gik med liv og lyst, saa den mindede sterkt om de debatterne i "Fabeldyrets dage". Mindretallet af debattanterne støttede indlederen, men var endnu mere radikale. Flertallet derimod imødegik dem paa det sterkeste, og det kom flere gange til heftige sammenstød, hvorunder de bombarderede hverandre med skarpe argumenter." Utvandringa i året personar drog frå dåverande Balestrand prestegjeld til Amerika i Det utvandra langt fleire i 1905 enn i dei næraste åra før og etter. Kanskje var det noko i det Erik Skaasheim hevda av einskilde søkte bort på grunn av otten for strid med Sverige. Den 21. februar 1905 vart Mons Frøysland Mel, Jon Olson Langeteig, Helge Hermundson Langeteig og Anders Hansson Langeteig registrerte som emigrantar i Bergen Hamn. Dei var alle kring år. Dei hadde vore grannar og skulekameratar i Vetlefjorden. Dei hadde snakkast saman og alle valde same løysinga for livet sitt. Kring midten av mars drog og snikkar Johannes Bjørnson Sande med huslyden. Han var heile 49 år gamal, og me kan undra oss over kvifor han valde ein så strabasiøs veg så langt ut i livet sitt. Kona og borna drog med han. Johannes hadde drive snikkarverkstad i Balestrand sentrum, og det var gode tider for handverkarar på denne tid. Som referatet frå møtet i ungdomslaget syner, var utvandringa til Amerika ei sak som opptok folk i bygda. 7. juni juni 1905, dagen då unionen vart oppløyst, var ein onsdag og vanleg kvardag, men folk venta i spaning på siste nytt frå hovudstaden og Stortinget. Etter kvart som nyhendet vart kjent, heiste folk flagget og somme stader sende dei helsingstelegram til styresmaktene. Stortinget sende ut ei kunngjering om unionsoppløysinga. Kyrkjedepartementet sende oppmoding til prestane om å lesa opp kunngjeringa i kyrkjene fyrste pinsedag, den 11. juni, eller seinare. Presten skreiv slik i dagboka si om dei to gudstenestene: " Tjugum: Høitidsgudstjeneste: Den nye Skabning. Til
6 Side 6 av 9 dee skadelidte i Loen indkom kr. 102, Fjærland: Høitidsgudstjeneste. "Kom til Lyset" Til de skadelidte i Loen indkom Kr. 94,22. Folkerøystingane - røysterett og valstyre Det var to folkerøystingar i Søndag 13. august skulle folk i Balestrand seia ja eller nei til unionsoppløysinga som hadde funne stad 7. juni. Søndag 12. og måndag 13. november skulle innbyggjarane i bygda svara ja eller nei til om Stortinget skulle utkåra ein konge. I røynda var dette eit val mellom kongedømme og republikk. Røystinga i Balestrand vart halde i Tjugum kyrkje og på Ulvestad. Folk i Kvamsøy sokn måtte ta seg til kyrkja i Vik. Resultatet finn me i valboka for Balestrand valsokn. "Derefter prøvedes de indkomne forfaldsanmeldelser i alt 73 hvoraf 69 godkjendtes enstemmig. No 4. Johannes Hansen Stølen var ikke opført i mandtallet. No 5 Anders E. Fjærestad, der havde fremsendt forfaldsanmeldelse, da han før var paa reise, men mødte personlig og afgav stemmeseddel. No 25 Ole Larsen Vangsnæs fandtes ikke i mandtallet. No 34 Kristen Endresen Berge ligesaa, - begge der allerede i 1903 var udflyttede fra Valgsognet. No 4, 25 og 34 indlagdes i en konvolut og opbveraredes isammen med øvrige afgivne stemmesedler, i særskilt konvolut." I dagboka si skreiv presten dette er gudstenesta: " Vangsnes: Gudstj.: Vogt Dig for de falske Prof, og vær selv et ægte Herrens Vidne. Ingen overhøring, for at Gudstj. Kunde blive ferdig til Folkeafstemningen skulde begynde. Ingen stemme afgaves med "nei". "Under gjennemgaaelsen blev alle stemmesedler godkjent. Efter mandtalslisten udgjør de stemmeberettigede i Balestrand valgsogn 495, hvoraf ved suspensionsmerke 13. Der afgaves 453 godkjendte stemmesedler og alle med "ja". Ingen stemme afgaves med "nei". Til slutning oplæste formanden det protokollerede." Protokollen vart underskriven med desse namna: "O. Tjugum. S. Bjaastad. Christen Skaasheim. B. E. Fjærestad. Lars L. Ese d. y. E. Wangsnæs. O. Thorsnæs. B. Hanekam Ole M. Midthun. Erik Tveit. Johannes Mundal. " I Balestrand var det eit valframmøte på vel 90 %. I heile Sogn og Fjordane hadde personar røysterett. Det vart avgjeve (88,7 %) godkjende røyster. Berre tre røysta nei. I heile landet hadde personar røysterett, det vart registrert godkjende røyster ( ja, 184 nei.) Kvinnene hadde ikkje statsborgarleg røysterett i Men kvinnene ynskte å gje sitt ja, tilliks med mennene. Fleire kvinneorganisasjonar gjekk saman om ein landsomfattande underskriftsaksjon, og den 22. august overleverte dei over underskrifter til Stortinget. Me veit ikkje om dette og skjedde i Balestrand. Folkerøysting i november - kongedømme eller republikk "Aar 1905 den 12te og 13de november - henholdsvis fra kl. 1 til kl. 4 emd. og fra kl. 9 til kl. 11 formiddag - holdtes folkeafstemning for Balestrand valgsogn i hovedkirken paa
7 Side 7 av 9 Tjugum efter Storthingets beslutning og regjeringens resolution af 31 oktober 1905, for at stemme om hvorvidt de er enige eller ikke enige i Storthingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge. " Valstyret hadde desse medlemane: "Gaardbr. Kristen E. Skaasheim, Bjørn E. Fjærestad, Lars L. Ese d.y. og fanejunker O. Tjugum. Som formand fungerede fanejunker O. Tjugum" "Det bemerkes, at der samtidig inden valgsognet holdtes folkeafstemning paa 3 andre steder, saaledes som den 13. august sidstl.- nemlig: a paa handelsstedet Ulvestad for de stemmeberettigede fra Farnæs, Sværefjorden, Vetlefjorden og Menæs, b i Fjærland i Mundals kirke for Fjærland sogn og c paa Vangsnæs for Vangsnæs sogn." Då tida for røysting var ute, kunne valnemnda fullføra arbeidet sitt. "Efter mandtalslisten udgjorde de stemmeberettigede i Balestrand valgsogn 497, hvoraf med suspensionsmerke 12. Der afgaves 372 stemmesedler, der alle godkjendtes, hvoraf stemte 284 med "ja" og 88 med "nei". Konge eller president 88 personar i Balestrand ville at landet skulle styrast av ein president, ikkje av ein konge. Dette spørsmålet hadde vore drøfta mykje gjennom sommaren. Ein kar i Balestrand fekk i august 1905 eit langt brev frå ein ven på Cuba. Mykje av brevet handla om unionen med Sverige og framtida. Mellom skreiv avsendaren: "Og du som er sparemand, holder paa Kongedømme. Vorherre bevare Dig! Kongehuset med Princer og Princesser, Hofsnobber og Hofdamer osv, osv, vil aarlig koste Norge mindst en Million Kroner. En President vil ikke koste Landet over kroner. Der er sparet Kroner med en gang. Det er Økonomi. " Minnetre på Skåsheim og i Sjøtun Anders Skåsheim, bankmann og sogegranskar, var mykje oppteken av det som skjedde i Den 12. september skreiv han heim til familien: "Her gaar stadig rygter om mobilisering. Jeg er forberedt på alt og de som er hjemme maa foreløbig tage det med ro. Vi faar i længden haabe det bedste og nu vil det blive enten eller i løbet af nogle dage." Folk frykta militær spenning og kanskje krig. Den 21. september skreiv han dette i brev til heimen i Balestrand: "For efterverdenen vil dette aar alltid blive et mindeaar. De maa derfor plante et træ paa et heldig sted. Et pent "minnetre" om 1905 vil alltid være interessant at have paa Skaasheim. Plant dette den dag frihedsbudskapet mottages. Plant et ægte Vestlandstræ. Heldst et som kan blive gammelt. Træet bør ogsaa plantes i tunets umiddelbare nærhed - Smiehaugen eller lignende." Det står eit tre like ved gardstunet i dag som er planta på denne tid. Truleg gjorde dei som Anders ynskte. På garden Sjøtun hjå gardbrukar Johannes Sjøtun vart det planta ein bøk som minnetre i Bøken står like ved Sjøtunsvegen, eit stort, kraftig og vakkert tre i dag. Ola J. Sjøtun fortalde at han som liten var med far sin og planta treet. Han var då 7 år
8 Side 8 av 9 gamal og heldt i toppen då dei sette det i jorda. Den nye kongefamilien Den 18. november valde Stortinget prins Carl av Danmark til Norges konge. Han var gift med prinsesse Maud frå England og sonen deira heitte Alexander. Prins Carl tok namnet Haakon 7. og sonen Alexander fekk namnet Olav. Den nye kongefamilien kom til Kristiania med det norske marinefartyet "Heimdal" om kvelden 25. november der tusenvis av feststemde menneske venta. Mange stader i landet skipa dei i desember til folkefestar for å markera det hendingsrike året I avisa Sogningen den 8. desember 1905 kan me lesa eit kort referat frå festen i Balestrand. "I Balestrand holdtes en særdeles smuk og stemningsfuld Folkefest i "Hotel Balestrand" paa Kongeandkomstdagen. Under Festen talte provst Sverdrup for Kongeparet. Bygmester Korsvold for Statsminister Michelsen, Christen Skaasheim for Fedrelandet, Fanejunker Tjugum for Fædrelandets Forsvar, Englænderen Hr. Kunstmaler Cooper for det gode Venskabsforhold mellem England og Norge. Der affsendtes følgende telegram til Kongeparet: Kongen, Kristiania. Indbyggerne i Balestrand samlet til Fest bringer herved i Tak til Gud og dybfølt Glæde Norges Konge og Dronning sin varme og hjerteligste Hyldest med Ønske om en lang og lykkelig Regjering. Ved Middag affyrede Th. Kvikne Kongesalut, og om Aftenen opsattes et smukt Fyrverkeri." Takkegudsteneste Hendingane i merkeåret 1905 vart avslutta med takkegudsteneste den 7. desember. I dagboka si skreiv presten: " Tjugum: Takkegudstjeneste. "Tak H. for at han har friet os fra Krig og anden Fare, og for det han har givet" Artikkelnummer: KAL/SFF Forfattar og datering: Gunnar Urtegaard Prenta kjelder: Urtegaard, Kleppa, Bering: Soga om grunnskulen Balestrand kommune Urtegaard, Gunnar: Balestrand bind II. Balestrand 1991 Helland, Amund: Topografisk/statistisk beskrivelse over Nordre Bergenhus amt. Del 2. Kristiania Uprenta kjelder: Statsarkivet i Bergen: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, utskrift frå valstyra, folkerøystinga 13. august og folkerøystinga 12. og 13. november Statsarkivet i Bergen: Balestrand prestearkiv, dagsregister Fylkesarkivet: Arkivet etter Balestrand ungdomslag Fylkesarkivet: Arkivet etter Anders Skåsheim Avisa Sogningen. 8.12, 15.2, 1.8 Databasar ved Fylkesarkivet: Møtebokregister, emigrantar, foto, lag og organisasjonar
9 Side 9 av 9 Tilleggsinformasjon: Me ynskjer kommentarar til artikkelen. Har du utfyllande opplysningar? Kjenner du til andre fotografi? Send oss ein epost: postmottak.sffarkiv@sf-f.kommune.no
1905 - Leikanger kommune
Side 1 av 5 Hermansverk kring 1908. Huset med ark ved sjøen, Knudsen-huset, står enno. Det kvite midt på gjekk under namnet Borch-huset og Torphuset, etter amtsingeniørar som budde der. Det stod der det
Detaljer1905 - Hyllestad kommune
Side 1 av 5 Gamle Leirvik sentrum truleg kring 1900. Huset til venstre, kalla Døscherhuset, vart nytta av Holck sine etterkomarar. I det store huset til høgre dreiv Johan Wolff handel og pensjonat. Han
Detaljer1905 - Høyanger kommune
Side 1 av 5 Lavik kring 1905. Lasse Trædal (1857-1924), bonde og lærar, stortingsmann for Venstre i fleire periodar i tida 1900 til 1918 og ordførar i Lavik i tida 1905 til 1913. Lasse Trædal var ein av
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
Detaljer1905 - Gaular kommune
Side 1 av 6 Tønneproduksjonen i Gaular voks kraftig i åra kring 1905. Fiskeria hadde teke seg opp att kring århundreskiftet, og åra fram til 1920 var ein gullalder for tønneproduksjonen i Gaular. Her ser
Detaljer1905 - Solund kommune
Side 1 av 5 Fiskeflåten i Solund var ikkje motorisert i 1905, og farkostane var helst robåtar og seglskuter. Med store dekka seglskuter kunne dei drive fiske lenger til havs. Bankfisket etter brosme, lange
Detaljer1905 - Askvoll kommune
Side 1 av 6 Karl Andreas Breyholtz (1885-1907), sokneprest i Askvoll 1885-1906. Arbeidarar og born i Stongfjorden kring 1900. Industriutbygginga tok til like før århundreskiftet med torvkol- og jodfabrikk.
Detaljer1905 - Luster kommune - gamle Jostedal kommune
Side 1 av 7 Jostedal kyrkje med den gamle prestegarden. I 1905 vart det bygt ny prestegard. Kartet viser Jostedalen kommune slik han såg ut i 1905. Omlag slik såg det ut på Gjerde i 1905 då dei for gåande,
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
Detaljer1905 - Luster kommune - gamle Hafslo kommune
Side 1 av 6 : Solvorn tidleg på 1900-talet. Til venstre ligg Sorenskrivargarden der sorenskrivar Eeg budde i 1905. Til venstre, mellom kyrkja og Sorenskrivargarden budde stortingsmann Fraas. Vi ser dampskipskaien
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerNotat om historie og kulturlandskap
Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerServiceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1
Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar
DetaljerÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD
ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD 2014 Årsmelding for Vangsnes Sokneråd 2014. Medlemar: Oddveig Kristine Fimreite ( leiar) Gro Heimdal ( nestleiar og trusopplæring) Leif Audun Sætre ( medlem i fellesrådet)
Detaljer1905 - Jølster kommune
Side 1 av 6 Astruptunet, måla av Nikolai Astrup. Astrup kjøpte dette småbruket på Sandalstrand i 1912. Vassenden i Jølster. Vassenden var ein sentral stad på vegen nordover, og var plass for skyssbyte.
DetaljerVedlegg 1: Heimelsoverføring og krav om deling Side 1 av 19
Vedlegg: 1. Brev frå advokat Louis Anda av 12.9.2008 2. Brev frå advokat Louis Anda av 21.11.2008 3. Brev til advokat Louis Anda av 19.11.2008 4. Brev til advokat Louis Anda av 5.12.2008 5. Brev frå advokat
DetaljerVelkomen. til kulturbygda. Lærdal
Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,
DetaljerSommartur til Sverige,
Sommartur til Sverige, 7 dagarstur med avreise 30. juni 2015, Storby, «glasriket» i Småland og grensehandel På denne turen skal vi i tillegg til Stockholm og Gøteborg, mellom anna innom salmediktaren Lina
Detaljer1905 - Sogndal kommune
Side 1 av 6 Valurne nytta ved valet i Sogndal i 1905. Stedje kyrkje den 13. august 1905. Fotografen har samla den store folkemengda som var møtt fram denne dagen for å røysta ja eller nei til unionsoppløysinga.
DetaljerM/S NYBAKK SI HISTORIE
M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,
Detaljera,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun
hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
Detaljer1905 - Aurland kommune
Side 1 av 7 Frå Gudvangen kring 1907. Her var fleire hotell, dampskipsstoppestad, telefonstasjon og postopneri. Postopnar og lensmann Rognald Dræge i Nærøy lensmannsombod, budde på Gudvangen. Sokneprest
Detaljer* * * F O T O K O R T * * *
FAKf-0338.00001 MOTIV: Slåttonn, gruppeu8, kvinner, menn, barn, hest, høylass, rive, seter, Kommune: Aure Datering: 1943- Distrikt: Aursundet Format: 5.5 x8.0 cm Stad: Heimsetra, Myran Tilstand: Nokså
DetaljerRAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN
SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerTIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar
TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
Detaljer1905 - Førde kommune
Side 1 av 6 Det var dramatikk i Ervika måndag 6.mars 1905. Medan folk sat oppe i det store bustadhuset og åt kveldsmat, byrja det å brenne i sagbruksanlegget nede ved sjøen. Bustadhuset stod att, men resten
DetaljerÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG
ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,
DetaljerTEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5
TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det
DetaljerFramveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane
Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,
DetaljerProtokoll styremøte Landbruk Nordvest
Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerAPOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas
APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas 1,6 Kristi himmelferd: Jesus reiste frå jorda og opp til himmelen. Han skal koma att på same måten som han reiste. 2,1 Anden kjem pinsedagen: Læresveinane vart fylte
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00
MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
Detaljer1905 - Vik kommune. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane 2005
Side 1 av 7 Frå Stortinget 7. juni 1905. Anfinn Refsdal frå Vik møtte som varamann for Gjert holsen som hadde sjukepermisjon. På originalbiletet har sonen, Ivar Refsdal, notert namnet 'Refsdal' (nummer
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerTURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?
Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerTormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012
Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det
DetaljerVidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet
Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen
DetaljerNordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje.
LEIESTJERNA Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. Han var med og omsette Bibelen til nynorsk, skreiv
DetaljerSERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD
SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD Magne Vivelid Gaular Frivilligsentral 24. Mai 2012 Gaular, ein kommune i vakre Sogn og Fjordane 07.06.2012 Landskonferansen på Alexandra 2 Gaular, med dei 3 ruteområda
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerMøteprotokoll for møte i
Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal
Detaljer4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?
Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
Detaljer1905 - Flora kommune
Side 1 av 7 Stortingsmøtet 7. juni 1905: Statsminister Michelsen melder frå om at regjeringa legg ned embeta sine. Florøavisa Nordre Bergenhus Amtstidende hadde med nyhendet i avisa si same dag. 1905 -
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerREFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009
REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerHeilårsbruk av hus på gard og i grend
Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerMØTEBOK. Desse møtte: Dorthe Huitfeldt, Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit
MØTEBOK Tidspunkt: Tysdag 28 mai kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Dorthe Huitfeldt, Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Andre til stades på møte: Sveinung
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerGISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad
GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med
DetaljerStyret har vore samansett slik i 2012 :
Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerBergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje
1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
Detaljer1905 - Bremanger kommune
Side 1 av 7 Kart som viser Davik kommune slik grensene var i 1905. Midtgulen kyrkje. Kyrkja var ferdigbygd i 1904, og vart nytta som vallokale ved folkerøystingane i 1905. Kart som viser Bremanger kommune
Detaljer1905 - Hornindal kommune
Side 1 av 7 Minnekort med datotrykk frå den fyrste folkerøystinga. Postkort frå Grodåssanden, tettstaden i kommunen i 1905. 1905 - Hornindal kommune Kyrkja var sentral i arbeidet med unionsoppløysing og
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerFORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A
FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,
DetaljerValle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»
Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar
DetaljerØrsdalen skule. Gunnhild Vassbø
Gunnhild Vassbø Ørsdalen skule Dette skulehuset vart bygd i 1917 etter at det første skulehuset, som stod på Hovland, brann. Skulehuset vart plassert nedafor brua, ved sida av vegen til Vassbø, og stod
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerBitraf Resultatregnskap0per031.12.2012
Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Note 2012 Driftsinntekter Medlemskap 1 89,660.56 Bedriftspartner 2 15,000.00 Sum;driftsinntekter 104,660.56 Driftskostnader Husleie 80,714.00 Labutstyr 3 3,327.00
DetaljerEidegrend klyngjetun
Eidegrend klyngjetun og sentrum Faktaark Korleis blir eit bygdesentrum til? Utgangspunktet er gjerne geografi, naturtilhøve og kommunikasjonar. Der vegar (vassvegar og landevegar) kryssar kvarandre, veks
DetaljerLyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN
Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet
Detaljer1905 - Naustdal kommune
Side 1 av 6 Naustdal sentrum tidleg på 1900-talet. Til venstre kan vi sjå det nybygde kommune- og skulehuset der sparebanken også heldt til. Det lyse huset til venstre er Friishuset der det var landhandel,
DetaljerREGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)
SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde
DetaljerLast ned Tjugum kyrkje i Balestrand 150 år. Last ned
Last ned Tjugum kyrkje i Balestrand 150 år Last ned ISBN: 9788282400701 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse: 25.89 Mb Tjugum kyrkje ligg vakkert til ved Sognefjorden, med utsyn over Esefjorden til
DetaljerPÅSKEKVISS frå Allkunne!
PÅSKEKVISS frå Allkunne! Foto: Brittany Randolph,Flickr.com CC BY Ver så god! Her har du fiks ferdige kvissar for små og store. Skriv ut, bruk i klasseromet eller på hytta i påska. Kategoriar: Familiemiks
DetaljerINN PÅ TUNET TILBOD TIL HEIMEBUANDE DEMENTE I TIDLEG FASE,
SLUTTRAPPORT: INN PÅ TUNET TILBOD TIL HEIMEBUANDE DEMENTE I TIDLEG FASE, Mollandsmarki, Luster Kommune 2010 Bilete frå Sogn Avis i samband med omtale av pilotprosjektet: IPT tilbod til heimebuande demente
DetaljerP.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd
P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi
DetaljerVEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE
VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution
DetaljerUnngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar
Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerVågen, skulestad i 140 år
Vågen, skulestad i 140 år Av Sigmund Bøe Når den nye barneskulen i Vågen opnar i år, er det nett 140 år sidan den fyrste skulen kom i gong der i 1862. Ein ser soleis at Vågen har lange tradisjonar som
Detaljer