STYREMØTE NR. 06/ desember 2000

Transkript

1 STYREMØTE NR. 06/ desember 2000

2 STYREMØTE NR. 06/00 Tid: 15. desember kl Sted: Strand Hotell SAKSLISTE Sak STY 58/00 Sak STY 59/00 Sak STY 60/00 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra styremøte nr. 05/00 den 20. september Sak STY 61/00 Økonomisk rapportering pr. november Sak STY 62/00 Evaluering av ressursfordelingsmodell Sak STY 63/00 Plantall 2001 Sak STY 64/00 Budsjettfremlegg 2001 Sak STY 65/00 Sak STY 66/00 Opptak basert på realkompetansevurdering Desentralisering/deltidsmodell av sykepleierutdanningen høsten 2001 Sak STY 67/00 Strategisk plan for 2001 til 2004 Sak STY 68/00 Sak STY 69/00 Sak STY 70/00 Forslag til eksternt medlem og varamedlem i avdelingsstyret AH Utfyllende bestemmelser for cand.mag.grad. Orienteringssaker. A. Studieportefølje v. seniorrådgiver Einar Flaten. Vedlagt. B. Sivilingeniørutdanningen v. rektor Jørn Wroldsen. Muntlig orientering. C. Web-strategi for Høgskolen i Gjøvik v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Vedlagt. D. Revidert lønnspolitisk plan 2000 (vedlagt) og lokale lønnsforhandlinger 2000 v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. E. Forslag til Handlingsplan for likestilling v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Vedlagt.

3 F. Forslag til serviceerklæring for Høgskolen i Gjøvik v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Vedlagt. G. Styresak 38/00 Satsing og fagporteføljestruktur ved HiG, samt lokalisering av seksjon for skog- og naturforvaltning. Flytteprosess v. rektor Jørn Wroldsen og høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Vedlagt referat fra Åstjernseminaret. H. Oppnevning av styrets klagenemd v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Vedlagt. I. Områdeplan v. høgskoledirektør Ørnulf Andresen. Muntlig orientering. J. Disponering av FoU-midler 2000 v. prorektor Mark Hopfenbeck. Muntlig orientering.

4 Sak STY 60/00 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 05/00 DEN 20. SEPTEMBER Saksdokumenter: Protokoll fra styremøte nr. 05/00 den 20. september 2000 Saksbehandler: Førstekonsulent Birgith Børthus Vedlagt. Bakgrunn: Protokollen har vært sendt ut til styrets medlemmer for kommentarer. Det har ikke kommet kommentarer til protokollen. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte nr. 05/00 den 20. september 2000 godkjennes.

5 Sak STY 61/00 ØKONOMISK RAPPORTERING PR. NOVEMBER Saksdokumenter: 1. Regnskap pr. november 2000 Vedlagt Saksbehandler: økonomisjef Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Bakgrunnen for saken er at høgskolestyret har bedt om reglemessig økonomirapportering. Høgskoledirektørens vurdering: Generelle kommentarer: Høgskolen hadde ved utgangen av november et netto forbruk som var kr ,- lavere enn budsjett. Rammereduksjonen som følge av direkte overgang til refusjon av sykepenger (1,1 mill.kr) er da holdt utenfor. Hittil i år har HiG fått refundert sykepenger for kr ,- eller kr ,- mindre enn rammereduksjonen. Resultatet fordeler seg slik på de enkelte budsjettenheter (negative tall angir merforbruk): Positive avvik: AT ,- HiG ,- FA + HiG felles ,- Negative avvik: AH ,- For HiG totalt framgår følgende budsjettavvik av regnskapet: Eksterne inntekter eksklusive oppdrag ,- Personalkostnader ,- Driftskostnader eksklusive lønn ,- Inntekter oppdrag ,- Store nyanskaffelser ,- + angir positive avvik og - negative avvik i forhold til budsjett. Det negative avviket under driftskostnader eksklusive lønn må sees i sammenheng med tilsvarende positive avvik under lønn og post 45 store nyanskaffelser. Personalkostnader og kostnader til husleie og drift av bygninger utgjorde ved utgangen av september 82 % av høgskolens totale kostnader. Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: AH: Negativt avvik i regnskapet for AH for perioden januar november 2000 er i følge regnskapet kr ,-. Forskutterte kostnader ved desentralisert radiografutdanning. HiG, AH skal i følge kontrakt mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Bergen om desentralisert radiografutdanning forskuttere utgifter til kontor, lønn for personale, drift, reiser og kostnader ved undervisning. Refusjonskrav for nevnte utgifter på kr ,- er overført fra HiB.

6 Refusjonskrav for investeringer på kr ,- er ennå ikke overført. Forskuttert kostnad gjelder utstyr i forbindelse med fjernundervisningsutstyr for kr ,65. Forskutterte kostnader ved prosjektet undervisningssykehjem. AH venter overføring fra Universitetet i Oslo de nærmeste dagene for prosjektet undervisningssykehjem kr ,-. Lønnsrefusjoner fra HH / A-I-O videreutdanninger. Lønnsmidler for 1 ½ undervisningsstilling på ca. kr ,- for november d.å. er belastet HiG, AH. Refusjonskrav er sendt HH. Jfr. kontrakt samarbeid om videreutdanninger i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Ekstrakostnader ved desentralisert sykepleierutdanning. Innrapportert ekstrakostnad for 2000 til KUF var kr ,- for desentralisert sykepleierutdanning. Tildelte midler var totalt kr ,-. Mindre tildeling enn ventet på kr ,- inngår i det negative avviket. Ikke regnskapsførte inntekter for kursundervisning. AH har hatt naturfagundervisning på HiG, AT og i anatomi/fysiologi for ingeniører ved OSSL. Inntekt på henholdsvis kr ,93 og kr ,- er ventet de nærmeste dagene. Som det framgår av ovennevnte forklaring vil refusjoner som ikke er regnskapsført medføre at negativt avvik i regnskapet for januar november endres i positiv retning. Dette gir avdelingen et inntekstpotensiale på ca. kr slik at avdelingens underskudd ved utgangen av november reduseres til kr (kr kr ). Regnskap år 2000/ evt. negativt avvik Med hensyn til regnskapsforventning for hele året opplyses foreløpig følgende: 1. Anvist variabel lønn, anviste reiseregninger og refusjoner av dobbelte bo- eller ekstra reiseutgifter for studenter i praksis og andre anviste regninger i desember vil belaste budsjettet ytterligere. Nærmere forklaring vil bli gitt om dette. 2. AH v/ direktør har på nåværende tidspunkt ikke anvist for kostnader i forbindelse med kjøp av veiledningstjenester for å styrke praksisundervisningen. Perioden gjelder høsten Beløpet er ca. kr ,-. AT: Avdeling for teknologi hadde et netto forbruk ved utgangen av november som var kr ,- bedre enn budsjett. Det positive avviket framkommer slik: Kurs- og salgsinntekter ,- Lønn ,- Store nyanskaffelser ,- Resultat oppdrag ,- Ordinære driftskostnader eksklusive lønn viste imidlertid et merforbruk på ,-. HiG felles:

7 Høgskolens fellesutgifter som består av kostnadsstedene bibliotek, IT-drift og drift av bygninger, viste et netto forbruk som var kr ,- lavere enn budsjett. Salgsinntekter var kr ,- høyere enn budsjett. Dette skyldes hovedsakelig kopipenger fra studenter og utleieinntekter. Brutto lønnskostnader viste et mindreforbruk forbruk i forhold til budsjett på kr ,-, mens andre driftskostnader viste et merforbruk på tilsammen kr ,-. Dette skyldes kostnader til ombygging av C-kantine. Høgskolen har i inneværende år disponert til sammen ca. kr til ombygging av C-kantina. FA: For fellesadministrasjonen viste regnskapet ved utgangen av november et netto merforbruk på kr ,-. Totale inntekter var kr ,- høyere enn budsjett, mens sum driftskostnader lå kr ,- over budsjett. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret tar økonomirapporten pr. november til orientering.

8

9 Sak STY 62/00 EVALUERING AV RESSURSMODELL Saksdokumenter: Ingen. Saksbehandler: Høgskoledirektør Ørnulf Andresen og økonomisjef Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Bakgrunnen for saken er vedtak i styresak STY 72/98 Budsjettfordelingskriterier for 1999 pkt. 5: Budsjettfordelingskriteriene evalueres etter to år. Budsjettfordelingsmodellen som de to siste årene har vært benyttet ved HiG er en kombinasjon av to budsjetteringsmetoder; realbudsjettmodell og studentmodell. Studentmodellen er en forenklet utgave av budsjettreferansemodellen 1 fra KUF. HiGs modell er bygd opp på følgende måte: Realbudsjettmodell Avsatt til styrets disposisjon Felleskostnader Studentmodell Satsing Særkostnader Fordeling mellom avdelinger basert på registrerte studenter og måltall Avsatt til styrets disposisjon skal bl.a. dekke midler til for eksempel faglig profilering, strategisk pott, reserve og internasjonalisering. Etter grundige drøftinger med avdelingene har vi kommet fram til at det bør benyttes samme fordelingsprinsipp for felleskostnader som tidligere (realbudsjettmodell). Felleskostnadene består av leie og drift av lokaler, bibliotek, IT-drift og fellesadminsitrasjonen. Avsetningen til leie og drift av lokaler baseres på realbudsjett, dvs. det blir satt av midler til å fullfinansiere kostnadene til leie og drift av lokalene i perioden. For IT-drift, bibliotek og fellesadminsitrasjonen skjer budsjetteringen som en kombinasjon av realbudsjettering og rammebudsjettering. Fordelingen mellom avdelingene er en funksjon av registrerte studentekvivalenter og måltall. Registrerte studentekvivalenter er et uttrykk for totalvolumet av heltids- og deltidsstudenter på et gitt tidspunkt. Måltallet er et utrykk for gjennomsnittlig forventet antall studentekvivalenter i et budsjettår. Styringsparameterene i denne modellen er følgende: Vektfaktor pr. studentekvivalent Satsingsdel 1 Referansemodell for ressursfordeling m.m. i universitets- og høgskolesektoren.

10 Særtildeling på grunn av spesielle forhold Studentekvivalenter Ved budsjettfordelingen de to siste årene er følgende relative vektfaktorer benyttet: Sykepleierutdanning 1,84 Ingeniørutdanning 2,07 Skogutdanning 3,22 For sivilingeniørutdanning er vektfaktor 3,77. Vektfaktorene er utrykk for relative kostnadsforskjeller mellom utdanningene. Budsjettreferansemodellens satsingsdel skal bidra til at avdelingene får nødvendige tilleggsbevilgninger for å dekke merkostnadene ved spesielt kostnadskrevende undervisningsoppgaver ut over det de får som "skalatilegg" gjennom modellens satsingsdel. Lokalisering vil kunne føre til "skalaulemper" ved at enkelte institusjoner må opprettholde visse undervisningstilbud til tross for få studenter. Videre vil spesielt en del vitenskapelige og regionale høgskoler kunne ha et meget spesialisert undervisningstilbud med et kostnadsbilde som vanskelig kan innpasses i den forholdsvis grove oppdelingen i eksamenskategorier og nivåer i den prestasjonsrelaterte del av modellen. Satsingsdelen gir relativt stort rom for tilpasning til lokale forhold. Særkostnadsdelen i budsjettreferansemodellen er klart definert. Den skal sikre at det gis tilstrekkelig særskilt støtte til institusjoner med en lokalisering som fører til særskilte kostnader. For universiteter og høgskoler er det særlig to typer kostnader som vil kunne variere ut fra lokalisering. Dette er kostnader til lokaler på grunn av ulike bygge- og leiekostnader i ulike deler av landet, og infrastrukturkostnader på grunn av ulike telekommunikasjons- og reisekostnader. Ved fordeling etter studentekvivalenter er det blitt benyttet et gjennomsnitt av registrerte studentekvivalenter pr forut for budsjettåret og måltall for budsjettåret. For studier som har oppstart i budsjettåret benyttes bare måltallet som kriterium. I St.prp.nr.1 ( ) har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslått å innføre en pott til fordeling mellom de statlige høgskolene i 2001 basert på avlagte vekttall. Det er satt av 100 mill.kroner som vil bli fordelt på institusjonene etter totalt avlagte vekttall i Potten som tildeles høgskolen vil bli fordelt på avdelingene etter avlagte vekttall på avdelingene i Høgskoledirektørens vurdering: Høgskolen har god erfaring med nåværende budsjettmodell når det gjelder de to siste års budsjett. Den har gitt en rimelig rettferdig fordeling av budsjettmidler ut i fra høgskolens aktivitetsnivå. Modellen er enkel og smidig fordi den har en satsingsdel og en særkostnadsdel. Virkningen av ulike budsjettforslag kan raskt og enkelt synliggjøres. Vi har ikke funnet grunnlag for å gjøre en omfattende kostnadsanalyse for eventuelt å forandre de relative prisene i modellen. Etter grundige drøftinger med avdelingene, som også har foretatt en intern vurdering av budsjettfordelingskriteriene, har vi blitt enige om å beholde vektfaktorene på de ulike utdanningene i forbindelse med fordeling av budsjettet for For sivilingeniørutdanningen foreslås en vektfaktor på 3,77 lagt til grunn jfr. budsjettreferansemodellen fra KUF. I høgskolens ressursfordelingsmodell inngår realbudsjett- og studentmodell.

11 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Ressursfordelingsmodellen - med vektfaktorer 2,07 for ingeniørutdanning, 1,84 for sykepleierutdanning, 3,22 for skogutdanning og 3,77 for sivilingeniørutdanning - benyttes for budsjettårene 2001 og 2002.

12 Sak STY 63/00 PLANTALL 2001 Saksdokumenter: Tabell: Plantall 2001 Vedlegg 1 Brev til avdelingene av Vedlegg 2 Saksbehandler: Fung.studiesjef Randi Schnell Bakgrunn: Høgskolen skal rapportere studenttall, oppfyllelse av måltall mm. i ulike sammenhenger. Samtidig benyttes en del av plantallene i forbindelse med budsjettfordelingen. Det er derfor ønskelig at plantallene fastsettes av styret. Avdelingene har hatt plantallene til vurdering med mulighet for kommentarer (vedlegg 2). Det er avdelingenes forslag til internfordeling som er lagt fram. I fremlegget til statsbudsjettet for 2001 har Høgskolen i Gjøvik fått studentmåltall Dette er en reduksjon på 10 måltallsplasser i forbindelse med regjeringens forslag om å redusere antall studieplasser med Disse tallene er innarbeidet i kolonnen måltall 01. Endringer i forhold til måltall 2000 finnes i neste kolonnen. Avdeling for helsefag. Måltall for 2001 er uendret for Avdeling for helsefag. Avdeling for teknologi. Reduksjonen på 10 studieplasser er lagt på Avdeling for teknologi da det er her det er størst gap mellom måltall og registrerte studenter. Endringer fra 2000: Det er lagt inn 30 måltallsplasser til sivilingeniørutdanningen. Data- og multimedieteknikk har fått en økning på 30 plasser. Landmåling har fått en økning på 5 plasser. Påbygging på data- og multimedieteknikk (Design og systemutvikling) har fått 5 plasser. Det er gitt rom for denne økningen ved at: Ingeniørutdanningen er redusert med 30 plasser. Skog er redusert med 13 plasser. Realfag er redusert med 17 plasser. (Årsaken til dette er at en har innført tresemesterordning for alle ingeniørlinjene. Realfagstudiet mister studenter til denne ordningen.) Bioenergi er lagt ned som måltallsstudium. Dette frigjør 15 plasser. Industriell bildebehandling er lagt ned. Dette frigjør 5 plasser. Høgskoledirektørens vurderinger: Høgskoledirektøren anbefaler at reduksjonen av måltallsplasser i 2001 legges på AT. Dette på bakgrunn av at AT for høsten 2000 ligger 69 plasser under sitt måltall på 870 studenter. AH ligger 11.5 plasser under måltallet på 502 plasser. Høgskoledirektøren ser det som viktig at avdelingsledelsen ved AT har funnet plass til omdisponering av 30 studieplasser til sivilingeniørutdanningen. Dette er i tråd med departementets foreløpige tildelingsbrev Høgskoledirektørens forslag til vedtak:

13 Styret ved Høgskolen i Gjøvik fastsetter plantall for 2001 slik de fremkommer i vedlagte tabell.

14 Sak STY 64/00 BUDSJETTFREMLEGG 2001 Saksdokumenter: 1. Budsjettmodell fordeling budsjett Budsjettoversikter for AH, AT og FA 3. Budsjett sivilingeniørstudium 4. Foreløpige virksomhetsplaner følger som eget vedlegg Saksbehandler: Høgskoledirektør Ørnulf Andresen og økonomisjef Kai Robert Jakobsen Vedlagt. Vedlagt. Vedlagt. Vedlagt. Bakgrunn: Budsjettramme HiG 2001 Høgskolen er tildelt en budsjettramme på kr ,- for 2001 (post 01). Dette er en økning på 3,2 % i forhold til Tildelingen er gitt ut i fra et studentmåltall på Måltallet er redusert med 10 studieplasser i forhold til Budsjettrammen er i denne sammenheng redusert med ,- pr studieplass. I tillegg er budsjettrammen redusert med ,- pr studieplass i forbindelse med videreføring av reduksjonen på 10 studieplasser i Tildelingen på post 45 store nyanskaffelser er på kr ,-. Det er en reduksjon på i forhold til inneværende år. Inntektskravet for salgsinntekter er økt med kr ,- eller 45,2 % i forhold til Resultatkrav for høgskolens prosjekter er redusert med kr ,- til kr ,-. Nytt for budsjettåret 2001 er at KUF i sitt budsjettforslag har lagt opp til en resultatbasert tildeling etter vekttall. Ordningen innebærer at totalt 100 mill.kr vil bli fordelt mellom institusjonene etter antall avlagte vekttall i Pr i dag er det ikke kjent hvor stor tildeling HiG får på bakgrunn av vekttall. HiGs studentandel skulle tilsi en bevilgning i størrelsesorden 1,5-2,0 mill.kr. I dette budsjettfremlegget er det lagt til grunn 1,5 mill.kr i tildeling. I budsjettrammene som er fordelt ut på avdelingene er kravet til salgsinntekter og resultatkrav oppdrag trukket ut tilsvarende inneværende år. Det innebærer at opptjente inntekter kan disponeres av avdelingene forutsatt at høgskolens overhead dekkes inn. Dette gir følgende totalramme til fordeling i 2001: kr Ramme post Inntektskrav salg Resultatkrav oppdrag 90 + Tildelt etter vektallsproduksjon = Ramme til fordeling Post 45 store nyanskaffelser på kr ,- er fordelt på avdelingene etter føringer i HiGs budsjettforslaget ovenfor KUF for Det har vært gjennomført en grundig budsjettprosess med sterk involvering av administrative og faglige ledere fra avdelingene med tilsammen 6 budsjettmøter i løpet av høsten. Tilsvarende grundig prosess er gjennomført på avdelingsnivå. Internt i FA har det vært utført en budsjettprosess sammen med seksjonslederne.

15 Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektør er av den oppfatning at de stramme budsjettrammer er videreført for neste år, men vil vise til de mulighetene som foreligger når det gjelder andre finansieringskilder. Med den rammen HiG er tildelt for år 2001, vil arbeidet med å skaffe ekstern finansiering fortsatt bli av stor betydning for høgskolens økonomiske handlefrihet. Dette arbeidet har gitt meget gode resultater inneværende år, og bør også kunne tilføre høgskolen betydelige midler kommende budsjettår. Dette gjelder spesielt innenfor følgende områder: Midler til etter- og videreutdanning fra Norgesnettrådets kursvirksomhet Ekstra tildeling til rekrutteringsstillinger fra KUF Omstillingsmidler fra KUF (HiG ble tildelt kr ,- for 2000) Norges Forskningsråd Desentralisert sykepleierutdanning (Regjeringen har foreslått en bevilgning på til sammen 30 mill.kr til dette formål i 2001) Fjernundervisning (Sentralorganet for fjernundervisning er foreslått tildelt 18,0 mill.kr i 2001) Oppdragsvirksomhet Fylkeskommunale og regionale finansieringskilder Høgskoledirektør vil spesielt følge opp ved å søke på ovenfor nevnte midler. Prinsipper for budsjettfordeling Etter høgskoledirektørens vurderering har budsjettfordelingsmodellen fungert tilfredstillende for inneværende budsjettår. Budsjettmodell og fordelingskriterier ble vedtatt i ekstraordinært styremøte 26. november sak STY 71/98, jfr. i denne forbindelse styresak STY 62/00 Evaluering av ressursmodell. Modellen består av følgende hoveddeler: 1. Avsatt til styrets disposisjon. 2. Leie og drift av lokaler. 3. Fellesadministrasjon, felleskostnader og rektor med utvalg. 4. Særtildeling på grunn av spesielle forhold. 5. Satsingsdel 6. Fordeling mellom avdelinger basert på registrerte studenter og måltall. Satsingsdel Det er satt av kr til følgende formål: Stipend og FoU kr ,- Strategisk pott kr ,- Reserve kr ,- Internasjonalisering kr ,- Dette gir smidighet med hensyn til disponering. Strategisk pott kan for eksempel benyttes til å øke bevilgningen til FoU eller andre viktige satsingsområder. Utover dette er det lagt inn følgende satsingsforslag: Sivilingeniørutdanning kr ,- Kuntepunkt grafisk ingeniørutdanning kr ,- Mastergrad Community care kr ,-

16 Særtildeling på grunn av spesielle forhold Avdeling for helsefag foreslås gitt særtildeling på grunn av reise og boutgifter for studenter i praksis på 1,2 mill, kjøp av veiledningstjenester på sykehusene 1,9 mill.kr og to studiesteder kr ,-. Det siste skyldes ekstrakostnader på grunn av avdelingens enhet på Lillehammer fylkessykehus. Avdeling for teknologi foreslås gitt en særtildeling på kr ,- til dekning av lokaliseringskostnader for seksjon for skog- og naturforvaltning på Brandbu. Leie og drift av lokaler Leie og drift av lokaler omfatter alle kostnader i forbindelse med driften av høgskolens lokaler. Husleie er det største utgiftsposten og utgjør for år 2001 kr ,-. I tillegg inngår i dette budsjettet bl.a. kostnader i forbindelse med fristasjon for SOPP, porto, telefoni, leie av kopieringstjenester, kontorrekvisita, avgift Kopinor og brukeravgift Uninett. Tilsammen utgjør forslaget til driftsbudsjettet kr ,-. Fellesadministrasjon, felleskostnader og rektor med utvalg Følgende budsjettenheter inngår i fellesadministrasjonen: høgskoledirektørens sekretariat, studieadministrasjonen, økonomiseksjonen og personalseksjonen. I felleskostnadene inngår bibliotek og IT-drift. Det opprinnelige budsjettforslaget fra disse enhetene pluss driftsenheten var 4,0 mill.kr høyere enn det forslaget som nå framlegges for styret. Høgskoledirektør har gjennomført en prosess hvor samtlige enheter har måttet tilpasse sine aktiviteter til en redusert ramme for å frigjøre midler til faglige aktiviteter. Budsjettrammen som gjenstår etter at særtildelinger/avsetninger og budsjett for fellesadministrasjonen er trukket fra fordeles mellom avdelingene etter registrerte studentekvivalenter og og måltall for studentekvivalenter. Til grunn for fordelingen er lagt et gjennomsnitt av registrerte studentekvivalenter pr og måltall for studentekvivalenter i I tillegg er 1,5 mill.kr fordelt på avdelingene etter vekttallsproduksjon i Resultatet av budsjettfordelingen framgår av vedlagte budsjettfordelingsskjema. Salgsinntekter og oppdragsinntekter I budsjettprosessen for år 2001 har det vært enighet om at KUFs krav til salgsinntekter og resultatkrav til oppdragsvirksomheten på samme måte som for 2000 skulle trekkes fra høgskolens tildelte budsjettramme på post 01 driftsutgifter. Dette innebærer at avdelingene i sin helhet kan disponere opptjente inntekter i år 2001 Det er viktig at en er oppmerksom på dette når budsjettramme vurderes. Under driftsenheten er det budsjettert med eksterne inntekter på tilsammen kr ,-. Den største delen av dette beløpet består av semesteravgifter for vår- og høstsemesteret 2001 I tillegg inngår bl.a. salg av kopikort og utleie av lokaler i inntektsbudsjettet. Refusjon av lønn til vaktmesterstilling på Brandbu og en renholder som er utleid til SOPP i 50 % er budsjettert med til sammen kr ,-. Budsjetterte bruttoinntekter på avdelingene utgjør: Inntekt: AT AH FA/drift HiG Salgsinntekter , Oppdragsinntekter Sum inntekter ,

17 Dette gir avdelingene utvidet handlingsrom i forhold til ordinær rammetildeling. Generelt om budsjettsituasjonen på avdelingene Avdeling for helsefag har framlagt et budsjettforslag på tilsammen 22,2 mill.kr eller 3,4 mill.kr høyere enn foreslått tildeling. Lønnsbudsjettet til AH bygger på gjennomsnittlig 39,9 faglige og 4,5 administrative årsverk i år Til bistillinger er det budsjettert med 0,5 mill.kr. En betydelig andel av avdelingens lærerer har nå fått lektorkompetanse. I budsjettforslaget er det lagt inn midler til refusjon av ekstra reise- eller boutgifter for studenter. Det gjelder studenter som må flytte og får utgifter til bopel på to steder samtidig, eller får ekstra reiseutgifter i sammenheng med praksis. Det er videre satt av kr ,- til ny rammeplan for sykepleierutdanningen og kr ,- i husleie for nye grupperom i E- bygget. For mer informasjon vedrørende avdelingens budsjett vises det til vedlagt foreløpig virksomhetsplan for AH. Avdelingens nye satsingsområder er Tilbud i Uniska sammenheng Videreutdanning i kreftomsorg Avdeling for teknologi har følgende satsingsområder i 2001: Oppstart sivilingenirøstudium høsten 2001 Grafisk ingeniørutdanning og digitale medier Geomatikk Skogkandidatutdanning - knutepunkt og samordning Tre studieretninger data Tre-semesterordning (nå for alle ingeniørutdanningene) Markedsføring/rekruttering Oppstart av sivilingeniørstudium ved AT blir en stor utfordring neste budsjettår. Det foreslås satt av kr ,- til oppstart i Høgskolen har fått tilsagn om 1,0 mill.kr i støtte til studiet fra Oppland fylkeskommune for perioden og kr ,- fra Grafisk utdanningsfond. Det arbeides videre med samarbeidsavtale med IBM om tilskudd til en professor II stilling (kr over 3 år), og finansiering fra Prokom (Program for satsing på helhetlig kommunikasjon: Utdanning, forskning og innovasjon) prosjektet i regi av Morgenlandet AS. Til knutepunkt grafisk ingeniørutdanning foreslås avsatt en satsingspott på kr ,- i Det er videre avsatt kr ,- på post 45 til ombygging i forbindelse med flytting av seksjon for skog- og naturforvaltning fra Brandbu til Gjøvik. Lønnsbudsjettet bygger på 77 stillinger og utgjør 31,9 mill.kr. For øvrig vises til vedlagt foreløpig virksomhetsplan for AT. Selv om HiG har fått videreført en stram budsjettramme for år 2001 er det gitt store muligheter for å øke rammene ved søke på på frie midler. I tillegg vil rammene kunne utvides ved ekstern inntjening. Dette bør også i år 2001 gi betydelig økonomisk bedring for HiG slik som inneværende år. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende fordeling av budsjettrammen for 2001: kr Post AT AH FA/drift HiG Post Post Sum

18 Tildelingen for vekttallsproduksjon (forutsatt 1,5 mill.kr) justeres når endelig tildeling fra KUF foreligger. 2. Avdelingene og FA/drift pålegges å utarbeide detaljerte budsjetter fordelt på poster og underposter. Sak STY 65/00 OPPTAK BASERT PÅ REALKOMPETANSEVURDERING Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Fung.studiesjef Randi Schnell og konsulent Grete Ulsrud Bakgrunn: Regjeringen nedsatte ved kongelig resolusjon 30. april 1998 et utvalg som skulle vurdere høgre utdanning i Norge etter år 2000 (Mjøsutvalget). Utvalget ble i brev av 12. oktober 1998 fra KUF bedt om å avgi en egen delinnstilling om definisjon og dokumentasjon av realkompetanse og etablering av kortere og tilpasset studieløp i høgre utdanning. Utvalget avga sin delinnstilling 19. april Denne innstillingen fra Mjøsutvalget ble sendt ut på høring. Det kom inn et stort antall høringsuttalelser, som ble vurdert som en del av grunnlaget for departementets oppfølging av delinnstillingen. Fra KUF kom så "Realkompetanse i høgre utdanning. Høringsnotat med forslag til endring av lov om universiteter og høgskoler." Her følger de viktigste punktene i dette: Realkompetanse som grunnlag for opptak ved universitet og høgskoler: Realkompetanse bør i prinsippet gjelde adgang til alle studier. Videreutdanning sidestilles med andre utdanningstilbud. De som opptas på grunnlag av realkompetanse for et enkelt studium, erverver generell studiekompetanse når de har avlagt eksamen som svarer til ett års studium. Det settes en aldersgrense på minimum 25 år for søkere som kan få opptak på grunnlag av realkompetanse for det enkelte studium. Realkompetanse skal også kunne vurderes i forhold til de spesifiserte krav til generell studiekompetanse. Det skal fortsatt være hjemmel for å unnta visse studier fra kravet om generell studiekompetanse. Dette er særlig aktuelt for kunstfaglige utdanninger. Vurderingsinstans og dokumentasjon: Det er ikke aktuelt å legge ansvar for vurdering av realkompetanse til en sentral instans. Departementet forutsetter at realkompetansen skal være dokumentert på en måte institusjonene selv finner betryggende i forhold til de faglige forutsetninger studiet krever. Rangering av søkere: Rangering vil ikke være noe problem ved åpne studier, som det i praksis blir stadig flere av. Den nye rangeringsforskriften, som gjelder fra opptaket 2000/2001, har bestemmelser om søkere som ikke kan poengberegnes, der det heter at de skal rangeres i forhold til

19 poengberegnede søkere ut fra en skjønnsmessig vurdering. Denne bestemmelsen nyttes inntil videre. Privatister. Rett til å framstille seg til eksamen eller prøve: Det bør ikke være strengere krav for å gå opp til eksamen enn til å kunne tas opp til det samme studium. De som fyller krav til realkompetanse for opptak, har også rett til å gå opp til eksamen uten å være tatt opp som student. Avkortede studieløp og fritak på grunnlag av realkompetanse: Ingeniørutdanning for fagskoleteknikere og sykepleierutdanning for hjelpepleiere er eksempler på at det kan være aktuelt å legge til rette egne studieløp der undervisning og praksis kan organiseres på en annen måte, og evt. på kortere studietid. Det må være en kombinasjon av utdanning og yrkespraksis som kan vurderes som grunnlag for kortere studieløp eller fritak. Flere høgskoler fikk, med hjemmel i forsøksparagrafen i lov om universiteter og høgskoler, adgang til å ta opp søkere på grunnlag av realkompetanse studieåret 2000/2001. Disse forsøkene er tidsbegrenset og er forutsatt evaluert. Det har ennå ikke kommet noen evalueringsrapport fra disse forsøkene, men det er ventet at KUF vil komme med retningslinjer for opptak basert på realkompetanse i begynnelsen av desember Høgskoledirektørens vurdering. Etter høgskoledirektørens vurdering er det viktig at Høgskolen i Gjøvik nå følger opp muligheten til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Spesielt når det gjelder videreutdanninger. Der er det en rekke potensielle søkere som ikke har generell studiekompetanse fra videregående skole, men som har en høy realkompetanse, tilegnet gjennom lang yrkespraksis og kurs som ikke er formalkompetansegivende. Også i forhold til noen grunnutdanninger er det viktig å prøve ut realkompetanseordningen, både fordi det er en rekke arbeidstakere med kompetanse til og ønske om å studere som ellers ikke vil begynne på et studium, men også fordi det ellers ikke vil være mulig å rekruttere nok studenter til å dekke samfunnets behov for arbeidskraft. Avdelingene er positive til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Avdeling for helsefag behandlet saken i avdelingsstyret 16. november d. å. og fattet følgende vedtak: "Avdelingsstyret anbefaler overfor Høgskolen i Gjøvik at noen av studieplassene i 2001 tildeles etter vurdering av realkompetanse. Vurderingen bør skje på nærmere gitte premisser fra KUF. Avdelingsstyret anser det viktig at ordningen med vurdering av realkompetanse kommer i gang ved høstopptaket 2001." Ved Avdeling for teknologi har ikke saken vært styrebehandlet, men avdelingsledelsen går sterkt inn for at ordningen innføres på videreutdanningene i GIS og Landmåling. Norsk Grafisk Forbund har bedt Høgskolen i Gjøvik om å vurdere muligheten for opptak til høgskoleingeniørutdanning innen grafiske fag basert på realkompetanse. Avdelingsledelsen anbefaler at dette prøves i 2001.

20 Høgskoledirektøren er enig i avdelingenes vurderinger og anbefaler at opptak på grunnlag av realkompetanse innføres som en forsøksordning for videreutdanningene ved Avdeling for helsefag og Avdelingen for teknologi 2001, og at det også forsøkes på grunnutdanning i sykepleie og høgskoleingeniørutdanning, grafisk linje. Høgskoledirektøren ber studieseksjonen å utarbeide regler for gjennomføringen av opptak på bakgrunn av realkompetanse som legges fram for høgskolestyret i møtet Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolen i Gjøvik søker KUF om å få ta opp studenter for studieåret 2001/2002 basert på realkompetanse til følgende studier: Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg Tverrfaglig videreutdanning i aldersdemens, diagnostikk, behandling og omsorg. Tverrfaglig videreutdanning i veiledningspedagogikk Videreutdanning i geografiske informasjonssystemer, GIS. Årsstudium i landmåling Grunnutdanning i sykepleie Høgskoleingeniørutdanning, grafisk linje. 2. Kriterier for gjennomføringen av opptaket legges fram for høgskolestyret i møtet den

21 Sak STY 66/00 DESENTRALISERING/DELTIDSMODELL AV SYKEPLEIERUTDANNINGEN HØSTEN 2001 Saksdokumenter: Ingen. Saksbehandler: Direktør Bodhild Hoff Sagli og rådgiver Einar Flaten Bakgrunn: Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helsefag, har tilrettelagt for to opptak til desentralisert grunnutdanning i sykepleie som deltidsstudium over fire år. Det første kullet begynte den 20. januar 1997 og ble avsluttet den 17. november Det andre kullet begynte i januar Av de 45 som begynte på studiet i 1997, 41 kvinner og 4 menn, har 39 fullført utdanningen, 36 kvinner og 3 menn. Av de 49 som begynte i 1999 er det 42 studenter som fortsatt er under utdanning. Etter planen skal disse avslutte studiet i desember Samarbeid med regionene Høgskolen i Gjøvik har samarbeidet med regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres. Samarbeidet har vært regulert etter avtale. Opplærings- og utviklingssenteret, OPUS, i Nord- Gudbrandsdal og Valdres har gjort en betydelig og nødvendig innsats som Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helsefag, har betalt for, kr ,- totalt, kr ,- hver region. Betalingen gjelder tjenester for to kull. Ekstrakostnader For å kunne tilrettelegge studiet desentralisert med fjernundervisning, er det ansatt en ekstra lærer for fire år fra Kostnaden i 2000 er kr ,-. I tillegg kommer merkostnadene til drift. For 2000 rapporterte Høgskolen i Gjøvik til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet en samlet merkostnad på kr ,-. Tildelingen lød på kr ,- over KUF sitt budsjett og kr ,- over Sosial- og helsedepartementets budsjett. Dette medfører at høgskolen selv må dekke merkostnader i 2000 på kr ,-. I følge regnskapsrapport pr. 1. desember er ekstrakostnadene på post 12 varer og tjenester samt variabel lønn kr ,-. Av denne summen utgjør kostnadene til regionene kr ,-. Regionene uttaler at det fortsatt er et sterkt behov for at Høgskolen i Gjøvik tilrettelegger grunnutdanning i sykepleie som desentralisert deltids løp. Nord- Gudbrandsdal, Valdres og Hadeland etterspør nytt desentralisert studietilbud for å sikre seg sykepleierkompetanse i regionene på denne måten. Høgskolen i Gjøvik bør i tillegg til ordinære studietilbud også tilby studier desentralisert for på denne måten å oppfylle regionenes behov. Evalueringsrapporter for kull 97 VGRD viser at dette studiet har vært meget godt mottatt og gjennomført. Den studiesosiale situasjonen for studenten er også godt evaluert. Resultatene for de uteksaminerte er meget tilfredsstillende.

22 Da utdanning primært er en statlig oppgaver, må ekstrakostnadene dette medfører fortsatt søkes dekket gjennom tildeling av ekstra ressurser fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. Avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag behandlet forslag om nytt desentralisert / deltids opptak på møte den 19. september Følgende enstemmige vedtak ble fattet: I tillegg til opptak av heltidsstudenter anbefaler avdelingsstyret at det tas opp 60 personer, 45 ekvivalenter til 3- årig sykepleierutdanning tilrettelagt som desentralisert/deltids- og deltidsstudium høsten Studieplassene fordeles med ca. 15 personer hver til sju kommuner i Nord- Gudbrandsdal, herunder Nord-Fron, Valdres og Hadeland, til sammen inntil 45 personer. For 15 av studieplassene, evt. flere hvis det ikke melder seg nok kvalifiserte søkere som tar i mot desentraliserte studieplasser, tilrettelegges studiet som deltidsstudium som lokaliseres til Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helsefag på Kallerud. Det er en forutsetning at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tildeler ekstra midler for dokumenterte ekstrakostnader fordi det er desentralisert studium. Høgskoledirektørens vurderinger: Etter høgskoledirektørens vurdering er det svært viktig at HiG tilrettelegger desentraliserte studietilbud for å dekke regionens behov for kompetanse. Spesielt er det viktig å tilby desentralisert grunnutdanning av sykepleiere, både fordi behovet for sykepleiere er stort ute i distriktene, men også fordi en på den måten når en studentgruppe som ellers ikke ville tatt utdanningen, og fordi denne gruppen ferdige sykepleiere i større grad enn andre vil bli værende i distriktene. Avdeling for helsefag har pekt på at den desentraliserte sykepleierutdanningen er dyrere enn ordinær utdanning sentralt på Gjøvik og at denne merkostnaden ikke fullt ut er blitt dekket ved eksterne bevilgninger. Høgskolen regner i 2000 med å dekke merkostnader på kr over eget budsjett. Med trange budsjettrammer vil dette gå ut over annen aktivitet ved høgskolen og avdelingen har i sitt avdelingsstyrevedtak satt opp som forutsetning for å ta opp ett nytt kull desentralisert sykepleierutdanning fra høsten 2001: Det er en forutsetning at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tildeler ekstra midler for dokumenterte ekstrakostnader fordi det er desentralisert studium. Etter høgskoledirektørens vurdering vil vedtak om igangsetting måtte gjøres før en kjenner størrelsen på KUFs tildeling. Det er i forslaget til statsbudsjett for 2001 satt av midler til desentraliserte utdanninger og problemet med at merutgiftene ikke fullt ut ble dekket i 2000 vil bli tatt opp med departementet i styringsdialogen den Selv om det var en underdekning for 2000, vil høgskoledirektøren anbefale at det gjøres vedtak om igangsetting av desentralisert deltidsutdanning av sykepleiere fra høsten Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar at Høgskolen i Gjøvik søker Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å få tilby nytt opptak av 60 studenter, 45 heltidsekvivalenter, til desentralisert/deltids sykepleierutdanning over fire år fra august 2001.

23 2. Studieplassene fordeles med ca. 15 plasser hver til regionene: Nord- Gudbrandsdal herunder Nord-Fron, Valdres og Hadeland, til sammen 45 studieplasser av studieplassene, evt. flere hvis det ikke melder seg nok kvalifiserte søkere som tar i mot desentraliserte studieplasser, tilrettelegges som deltidsstudium på Gjøvik. 4. Studiet finansieres delvis over høgskolens ordinære budsjett ved at de 45 heltidsekvivalentene inngår i høgskolens studentmåltall. Merkostnadene ved at studiet er desentralisert søkes dekket fra KUF og Sosial- og helsedepartementet.

24 Sak STY 67/00 STRATEGISK PLAN FOR 2001 TIL 2004 Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Høgskoledirektør Ørnulf Andresen og rådgiver Einar Flaten Bakgrunn: Den første strategiske plan for Høgskolen i Gjøvik ble vedtatt i høgskolestyret den , sak STY 12/97, mer enn 2.5 år etter at høgskolen ble etablert. Denne første planen ble utarbeidet etter et personalseminar i Fjellhallen den , med utgangspunkt i referater fra gruppearbeidene på personalseminaret. Planen skulle gjelde i perioden Det ble foretatt mindre endringer ved en revisjon i februar På mange områder forelå det i 1996/97 ikke tilstrekkelig klare forutsetninger for å foreta klare strategiske valg, og den første planen var derfor på flere områder lite konkret. Dette ble av flere pekt på som en svakhet ved planen, og var bakgrunn for krav om en ny revisjon. I 1999 ble det foretatt en stor revisjon og gjeldende strategiplan Mot år 2001 ble vedtatt av høgskolestyret den 14. juni 1999, sak STY 37/99. Den nye planen er basert på planen fra 1997, men endringene er svært omfattende. Målene er formulert slik at det skal være lettere og etterprøve/kontrollere om de er oppnådd. For hvert mål er det satt opp strategi(er) og også konkrete tiltak for å nå målene. Det ble ved revisjonen i juni 1999 pekt på at det ikke er vanlig å ta med tiltak i en overordnet strategisk plan, men høgskolestyret ønsket likevel den gang å ta tiltakene med i planen for at den skulle bli mest mulig konkret og forpliktende. Når en nå starter på arbeidet med å utarbeide en ny Strategisk plan for er det viktig å ta med prosessene rundt utarbeiding av den første strategiplanen og revisjonene av den. Spesielt viktig for arbeidet med den nye strategiplanen er Omstillingsutvalgets innstilling, som ble vedtatt av høgskolestyret den 5. juli 2000, sak STY 38/00. Arbeidet i Omstillingsutvalg II, som spesielt skal ta for seg Avdeling for helsefag, vil skje parallelt med arbeidet med strategiplanen, og det er nødvendig at det er en løpende kontakt mellom disse to arbeidene. Høgskoledirektørens vurdering: Strategisk plan er etter høgskoledirektørens vurdering høgskolens viktigste politiske signaldokument, både internt og i forhold til omgivelsene. Grunnlaget for å få fram en god strategiplan er nå bedre enn forrige gang fordi mange viktige spørsmål nå er blitt avklart og utredet av høgskolestyret i forrige planperiode. Det knytter seg selvsagt fortsatt utfordringer til å få en plan som gir gode prioriteringer og strategiske valg - og ikke minst som blir høgskolens felles eie. Det er derfor viktig at det legges opp til en prosess med bred involvering fra høgskolens ansatte og studenter. Etter høgskoledirektørens vurdering må høgskolens faglige ledelse involveres sterkt i strategiarbeidet, og det foreslås derfor at det opprettes en prosjektgruppe som ledes av rektor

25 og der også de to dekanene deltar, som skal ha ansvar for å utarbeide forslag til den nye strategiplanen. Denne gruppa kalles heretter Strategiplanutvalget. Høgskoledirektøren vil peke på at det i løpet av det siste året er gjort flere utredninger som vil danne grunnlag for arbeidet med den nye strategiplanen. Av interne utredninger er Omstillingsutvalgets innstilling spesielt viktig, men det kan også nevnes: IT-strategiplan for 2000, Handlingsplan for IT-tjenesten , Handlingsplan for FoU, Handlingsplan for funksjonshemma studenter, Handlingsplan for likestilling, Personalpolitisk plan m.fl. Det er også kommet flere viktige eksterne utredninger/innstillinger som har betydning for høgskolens strategiske tenkning. Her kan spesielt nevnes Mjøsutvalgets innstilling, som vil resultere i en stortingsmelding i løpet av våren En mer lokal utredning er Forprosjekt Innlandshøgskolen, nov Videre er det viktig at høgskolens faste utvalg som Studiekvalietetsutvalget, FoU-utvalget osv trekkes med i strategiarbeidet. Videre vil høgskoledirektøren peke på nødvendigheten av god kontakt mellom Omstillingsutvalg II og Strategiplanutvalget. Denne kontakten bør være sikret ved at dekanus for AH sitter i begge utvalgene. Prosessen. Arbeidet med å utarbeide en ny strategiplan startet med oppnevning av Omstillingsutvalget i oktober Styrebehandling av innstillingen 6. juli 2000 og oppnevning av Omstillingsutvalg II for å vurdere Avdeling for helsefag er viktige milepæler i dette arbeidet. Den formelle oppstart skjer ved høgskolestyrets vedtak i denne saken, og med oppnevning av Strategiplanutvalget. Neste milepæl er personalseminar for alle ansatte sammen med høgskolestyret den 22. og 23. feb Til dette seminaret vil Strategiplanutvalget ha utarbeidet gruppeoppgaver og emner til plenumsdiskusjon og her vil alle ansatte bli orientert om strategiplanarbeidet og vil kunne bidra med innspill til planen. Etter personalseminaret utarbeider Strategiplanutvalget første forslag til visjon, hovedmål og hovedemner i strategiplanen. Det oppnevnes arbeidsgrupper etter behov, men en tar sikte på i størst mulig grad å benytte eksisterende utvalg/grupper til å komme med innspill til planen. Høringsutkast til Strategiplan sendes ut på høring i juni 2001 med høringsfrist 15. september Styrebehandling oktober Informasjon. Det er viktig at prosessen rundt utarbeidelse av ny strategiplan er åpen og involverende. Medlemmene i Strategiplanutvalget må derfor jevnlig orientere de ansatte og invitere til innspill/synspunkter. Dekanene har her et spesielt ansvar.

26 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Det oppnevnes et utvalg Strategiplanutvalget bestående av: rektor, utvalgets leder, dekanus ved AH, dekanus ved AT, en representant fra administrasjonen oppnevnt av høgskoledirektøren, en ekstern representant oppnevnt av rektor, en representant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene og en studentrepresentant oppnevnt av Studentparlamentet. I tillegg oppnevner høgskoledirektøren sekretær for utvalget. 2. Utvalget skal ha ansvar for å lede og koordinere strategiplanarbeidet fram mot et ferdig høringsutkast 1. juni 2001.

27 Sak STY 68/00 FORSLAG TIL EKSTERN MEDLEM OG VARAMEDLEM I AVDELINGSSTYRET AH Saksdokumenter: Brev fra Avdeling for helsefag. CV deles ut i møtet. Saksbehandler: Førstekonsulent Birgith Børthus Vedlagt. Bakgrunn: Universitet og høgskolelovens 13 inneholder bestemmelser om Styringsorganer ved avdeling og grunnenhet pkt. 7. Institusjonens styre gir regler om valg og funksjonstid for medlemmer av avdelingens og grunnenhets styringsorganer. Det står videre i kommentarene: Selv om det ikke står styret selv, må det legges til grunn av dette er en konstitusjonell funksjon som styret som øverste ansvarlige organ ikke kan delegere til avdelingen. (Ref. Jan Fridthjof Bernt). Saken ble behandlet i avdelingsstyret AH i møte 19. september sak 51/00 med følgende enstemmig vedtak: Avdelingsstyret foreslår Wenche Aamodt Furuseth, direktør ved Oppland Sentralsykehus, avdeling Reinsvoll som representant til avdelingsstyret ved HiG, avdeling for helsefag. Dersom foreslåtte representant ikke kan ta i mot vervet, foreslås som representant/vararepresentant i prioritert rekkefølge: 1. Sigfrid Stendahl, oversykepleier OSSL, medisinsk avdeling 2. Randi Mølmen, oversykepleier OSSL, barneavdelingen. Perioden gjelder oktober 2000 til 31. juli Høgskoledirektørens vurderinger: Med bakgrunn i avdelingsstyrets enstemmige vedtak og at de foreslåtte medlemmene har sagt seg villig til å ta i mot vervet, støtter høgskoledirektøren avdelingsstyrets vedtak. CV for Wenche Aamodt Furuseth og Sigrid Stendahl vil bli delt ut i styremøtet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Wenche Aamodt Furuseth, direktør ved Oppland Sentralsykehus, foreslås som medlem i avdelingsstyret AH. Sigfrid Stendahl, oversykepleier OSSL, foreslås som varamedlem i avdelingsstyret AH.

28 Sak STY 69/00 UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR CAND.MAG.GRADEN VED HØGSKOLEN I GJØVIK Saksdokumenter: Forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler av 23. desember 1999 STY 12/00: Midlertidig forlengelse for forskrift av cand.- mag.-grad Forslag til utfyllende regler fra Arbeidsgruppa Saksbehandler: Fung.studiesjef Randi Schnell Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Bakgrunn: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastsatte 23. desember 1999 Forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, 45,1 (vedlegg 1). Forskriften trådte i kraft straks, og opphevet tidligere reglement med utfyllende bestemmelser. Høgskolen i Gjøvik har i mellomliggende periode skrevet ut cand.mag.- vitnemål i henhold til vedtak i høgskolestyret , sak STY 12/00 Midlertidige forlengelse for forskrift av cand.mag.-grad (vedlegg 2). Den nye forskriften er en oppfølging av departementets gjennomgang av de ulike bestemmelser om bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger med sikte på felles forskrift ut fra felles lov for universitets- og høgskolesektoren, og i tråd med forutsetningene om arbeidsdeling og studentmobilitet innenfor Norgesnettet. Forskriften stiller de samme krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved alle universiteter og høgskoler, og innebærer ikke vesentlige endringer i kravene til cand.mag.-grad. Det kreves fortsatt 4 års normert studietid for grad med faglig tyngde innenfor historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag, eller generelt sammensatt grad ved universitetene og grad ved de statlige høgskolene, kunsthøgskolene, Norges idrettshøgskole og Norges musikkhøgskole. Videre kreves fortsatt eksamen i ett fag/studium som svarer til minst to semestre normert studietid og ett fag/studium som svarer til minst tre semestre normert studietid. KUF forutsetter at alle institusjoner ser det som tjenlig med en stor grad av samordning av regler for praktisering av forskriften. Det ble derfor, etter et seminar i januar 2000 ved Høgskolen i Oslo om den nye cand.mag.-forskriften, utnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra høgskolene for å utarbeidet et forslag til utfyllende regler. Arbeidsgruppens forslag: - presiserer kravene til de to obligatoriske fagene (20 vt + 30 vt) - godkjenner som en 10 vt enhet examen philosophicum i kombinasjon med examen facultatum eller andre påbyggingsenheter med omfang 5 vt, og at examen philosophicum etter gammel ordning skal godkjennes som 10 vt - innebærer en begrensning oppad til 20 vt når det gjelder godkjenning av fritt valgte mindre eksamensenheter som en del av cand.mag.-graden

29 - godkjenner inntil 5 vt faglig overlapping innen obligatoriske deler av studier, mens faglig overlapping utover 1 vt i valgfrie deler må kompenseres Forskriften delegerer myndighet til det enkelte styre å fastsette utfyllende bestemmelser på følgende områder: 1. Godkjenning av eksamensenheter med omfang ett semester/10 vekttall innenfor samme fagområde ( 2, 5. ledd) 2. Godkjenning av mindre eksamensenheter og deler av utdanninger som kan inngå i grunnlaget for gradene ( 4, 2. ledd) 3. Bestemmelser om faglig overlapping i henhold til universitets- og høgskoleloven 47 ( 4, 2. ledd) 4. Bestemmelser om eventuelle overgangsordninger ( 5) I det tidligere reglementet for cand.mag.-graden het det: Minste selvstendige enhet må være av minst et halvt års varighet. Studieenheter som hver for seg er av kortere varighet enn et halvt år, kan samlet godkjennes som en enhet når det er tatt innen samme fag/fagområde Dette er nå endret til: Eksamensenheter med omfang ett semester/10 vekttall eller mindre innenfor samme fagområde kan samlet godkjennes som enhet i cand.mag.-grad etter nærmere regler fastsatt av styret. Høgskoledirektørens vurdering. Høgskoledirektøren ser behovet for at reglementene ved høgskolene samsvarer mest mulig. Det er viktig at vedtak om utfyllende reglene som blir fattet ved høgskolene blir så like som mulig, slik at søknad om cand.mag.-grad får lik behandling samme hvilken høgskole som behandler den. Høgskolen i Gjøvik har av den grunn følgt forslaget fra Arbeidsgruppa som har vurdert saken. Flere høgskoler følger Arbeidsgruppa s forslag og begrunner dette bla. med at det nå hersker usikkerhet rundt cand.mag.-graden i og med at Mjøs-utvalget i innstillingen Frihet med ansvar foreslår endring av gradssystemet. Det kan innebære at cand.mag.-graden erstattes av en bachelor-grad som laveste akademiske grad i løpet av et par år. Til 2: Første ledd understreker at de to obligatoriske studiene må være fullført. Dette er ikke eksplisitt nevnt i selve forskriften, det er derfor behov for klargjøring. Det er ett punkt i forskriften 2 som kan være noe uklar, nemlig 5. ledd, som lyder: Eksamensenheter med omfang ett semester/10 vekttall eller mindre innenfor samme fagområde kan samlet godkjennes som enhet i cand.mag.-grad etter nærmere regler fastsatt av styret. Det bør presiseres i de utfyllende regler at disse enhetene samlet skal ha et omfang på minimum ett semester/10 vekttall. Formulering om dette tas inn som 3. ledd i utfyllende regler til 2.