(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H04L 12/933 (13.01) H04L 12/28 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , MY, PI (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR Utpekte samarbeidende stater BA ME (73) Innehaver Lee, Chooi Tian, A--03A Rhythm Avenue Persiaran Kewajipan USJ 19, Uep Subang Jaya, Selangor 476, MY-Malaysia (72) Oppfinner Lee, Chooi Tian, A--03A Rhythm Avenue Persiaran Kewajipan USJ 19, Uep Subang Jaya, Selangor 476, MY-Malaysia (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Anordning og fremgangsmåte for multimodus internettverksforbindelse (6) Anførte publikasjoner WO-A2-00/31929

2

3 Beskrivelse OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN [0001] Oppfinnelsen her vedrører området for digitale kommunikasjonsnettverk og kommunikasjonstransmisjonssystemer, og mer spesielt vedrører den en anordning som er i stand til å tilveiebringe multimodus internettverkstilkobling over en flerhet av ulike nettverkssystemer, tjenesteleverandører, og internettverksmiljøer, og samtidig en fremgangsmåte for dette. BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 1 2 [0002] Ankomsten av digital teknologi hadde ført til konvergens av databehandling, nettverk og kommunikasjonsteknologi med høy båndbredde for å gi nettverkstilkobling for et mangfold av integrerte og interaktive multimedieapplikasjoner. På grunn av utviklingen og etterspørselen av nevnte multimedieapplikasjoner, er det uunngåelig at nettverkssystemer og infrastruktur må utvikle seg fra en myriade av diskrete nettverkssystemer til integrasjon samt hybridisering av nettverkssystemer og infrastruktur, noe som gir opphav til nettverkssystemer som et «Multi- Protocol Label Switching» (MPLS) aktivert IP-system. [0003] I Internettverksmiljøet, er internett for øyeblikket det eneste globale internettverksmiljøet. Internett er bygget på suiter av nettverksprotokollstakker «Internet Protocol» (IP). Ved hjelp av IP-baserte rutere og MPLS svitsjesystemer, er data rutet fra kilde til destinasjonsendepunkter. 3 [0004] Foreløpig ville sluttbruker abonnere Internett-tjenester fra en enkelt «Internet Service Provider» (ISP) ved å ha samtrafikk mellom «Subscriber Network Equipment» (SNE) og ISP-nettverkets portutstyr. For å sørge for tilkobling, anvender ISP eksisterende kretsbaserte sentraler og/eller kabel-tv infrastrukturer via kobbertråd, optisk fiber, og/eller trådløse midler for å gi overføring mellom tjenester for nettverkstilkobling. [000] Som kjent av de som er godt bevandret i fagfeltet, har nevnte SNE et operativsystem som fungerer som nettverkstilgangskontroller for nevnte SNE. Nevnte nettverkstilgangskontroller har relevant nettverksprotokollstakker for å støtte forbindelsesløse nettverkssystemer, for eksempel «Internet Protocol» (IP) samt å støtte Signaleringssystem nr. 7 (SS-7) nettverkssignalering for punkt-til-punkt-forbindelse, for eksempel «Point-To-Point Protocol» (PPP).

4 1 2 3 [0006] Nevnte SNE enten fungerer som en frittstående eller som en multiplekser stand til å gi nettverkstilkobling til en flerhet av nettverkstilkoblede User Lokal Devices (UPD). nevnte SNE gir ikke bare Local Area Network (LAN) basert tilkoblingstjenester for multi-tilkoblinger og økter av antallet User Datagram Protokoller (UDP) på deres premisser, men gir også ekstern nettverkstilkobling og tilgang til Internett. [0007] Med SNE, slik som «Digital Subscriber Line» (xdsl), «Asynchronous Transfer Mode» (ATM), og liknende, benytter dens nettverkskontroller samtaleetablering og PPP-protokoller for å etablere tilkobling fra abonnentens område til internettserverens «Internett Service Provider» (ISP) nettverksport-svitsjer ved hjelp av telefonisk nettverksinfrastruktur. «Asynchronous Transfer Mode/Long-Term Evolution» (ATM/LTE) nettverkssystemer gir tilkobling på den telefoniske delen av nettverket mens MPLS-aktiverte IP nettverksgrensesnitt, og støtter flere permanente virtuelle kretser (PVC), som gir tilkobling mellom en flerhet av MPLS -aktiverte IP-nettverkssvitsjer på internettverksdelen. [0008] For datatelefonikommunikasjon over kobberledninger, benyttes ikke frekvenser til analoge taletjenester som benyttes for dataoverføring gjennom bruk av multibærermodem, slik som xdsl. Nevnte multibærer-modemer utnyttet «Frequency-Division Multiplexing» (FDM) midler og «Discrete Multi-Tone» (DMT) linjekode-teknologi, for å muliggjøre økt datakapasitet ved å dele nyttig båndbredde i diskrete og mindre frekvenskanaler. [0009] Denne multibærer-metodikken er også benyttet i trådløs datakommunikasjon fra bærebølgens båndbreddespekter. I tillegg, har nevnte multibærer-metodikk også utviklet seg til å omfatte ikke bare bruken av frekvens og kodedelt multipleksing, men også tidsdelt multipleksingsteknologi i tillegg. [00] Med DMT implementering, er all tilgjengelig databåndbredde for dataoverføring allokert til to overføringskanaler, en for opplasting og den andre for nedlasting. Nevnte opplastings og nedlastingskanaler sørger for tilkobling mellom SNE og ISP nettverksportal. Det er en vanlig praksis for de fleste xdsl og trådløse modemer å tildele et forhåndsdefinert diskret spekter av frekvenser for nedlastingskanalen mens et annet forhåndsdefinert utvalg av frekvenser for opplastingskanal. Med adaptiv hastighets-baserte DSL-modem ville nevnte tildeling av forhåndsdefinerte diskret spekter av frekvenser vært eliminert og erstattet med dynamisk tildeling av båndbreddefrekvenser.

5 1 2 3 [0011] Under initialisering av xdsl-modemer, ville styringen av modemet teste hver av bærerbåndene, kjent som "bin", for å etablere signal-til-støy-forholdet (SNR) for hver multibærer-frekvensen. Kontrolleren vil da lage en plan for hvordan å utnytte hver binge gjennom det som ble kalt "bits per bin" tildeling. Disse binger som har en god SNR vil bli valgt til å overføre signaler med et større antall mulige kodede verdier i hver hoved-klokkesyklus. Hvis SNR til bingene endres, kan DSL-modem endre biter per binge tildelinger. [0012] Det bør bemerkes at selv om kjent teknikk sørger for klassifisering av «Quality of Service» (QoS), basert på SNR faktorer, for hvert bæreband, hadde den ikke mulighet til å prioritere og differensiere QoS datatjenester for en rekke nettverkstilkoblinger basert på nevnte QoS klassifisering. Som kjent av fagfolk i teknikken, ingen av de kjente dokumenter, inkludert de som bruker adaptiv tildeling av båndbredde teknologi, lærer midler til dynamisk å dele båndbredde med ulik QoS klassifisering for å støtte multi-modus tilkoblingsøkter til flere tjenesteleverandører eller Internettverksmiljøer. [0013] Det bør også bemerkes at data nettverksenheter beskrevet i tidligere kjente dokumenter bare tilveiebringer midler for multippel UPD tilkobling for opplasting og nedlasting av kanaler, fra abonnentene til et enkelt ISP nettverksport-kilde, for en enkelt-modus internettverksservice. Ingen av de tidligere kjente dokumenter lærer midler å støtte multimodus tilkoblingsøkter som har muligheten til å abonnere på flere ISPer. I tillegg tilveiebringer nevnte nettverkstilkobling fra eksisterende leverandører bare til en delt-media og forbindelsesløs IP-baserte internettverksmiljø. Dermed er kjente dokumenter bare i stand til å tilveiebringe et enkelt-modus internettverksmiljø. [0014] Med økt bruk og kunnskapsgevinst om internettverksteknologi, ble den iboende svakhet av delte media og forbindelsesløse internettverksmiljø, som er dens sikkerhetsproblem på nettverksnivå, godt kjent. Bekymring for det iboende sikkerhetsproblem ville internett uunngåelig fører til behov for å utvikle et mer sikkert internettverksmiljø, fra et nettverksnivåperspektiv. [001] Fra historisk perspektiv, bør man ved å se på utviklingen av det telefoniske miljøet, kunne få innsikt i den mulige utviklingen av fremtidens multimedia internettverksmiljø. Den første iterasjon til det telefoniske miljøet er et party-linjemiljø der det ikke er nettverkssvitsjing. Samtaler ble kringkastet via telefonlinjen til en samling av sammenkoblede telefoner, på samme måte som første iterasjon av delte mediadata LAN nettverkssystemer.

6 1 2 3 [0016] Idet bruk av telekommunikasjon øker sammen med antallet brukersett, ble svitsjeevne ble gjennomført på utvekslingsnivået, i første omgang ved hjelp av manuelle midler og deretter videre til mekaniske. Dette ga opphav til den andre iterasjon av telefoniske nettverkssystemer. Nevnte andre telefoni omfatter en hybrid av svitsjet og ikke-svitsjet nettverkstopologi, som i en viss forstand, likner det nåværende MPLS-aktiverte IP basert nettverkssystemet. [0017] Personvernsproblemer og krav fra sluttbrukerne, samt bruk av elektroniske midler førte til slutt til den tredje iterasjon av telefonisystemer og miljøer, ende-til-ende forbindelsesorientert og dedikerte-media kommunikasjon grundig i utgangspunktet krets-baserte og senere til virtuelle kretssvitsjende metoder. [0018] Som kjent for fagfolk i teknikken, gjør hybride MPLS-aktiverte IP-nettverkssystemer kretssvitsjing mulig for IP-teknologi. Mens teknologer er klar over er nettverksmiljøet mer sikkert i MPLS-nettverkssystemets seksjon på grunn av bruk av kretssvitsjede fremgangsmåter, de forstod også at sikkerhetsproblemet til nettverket kan utnyttes ved IP-delen til nettverket, og ruteren. [0019] Dette er på grunn av muligheten for ondsinnede brukere å utnytte IP forbindelsesløs/statsløs og delte media ordninger med kommunikasjon for anonym påtrengende avlytting, og enda viktigere, muligheten til å sette inn ondsinnede instruksjoner eller programmer på nettverksnivå. Det er således et behov for å eliminere nevnte sårbarhetsområde for å forbedre sikkerheten på nettverksnivået til miljøet, [00] Kort sagt, er det behov for et annet internettsystem og miljø som ikke, på noen måte bruker forbindelsesløs og delte-medienettverkstopologi og metodikk. Metoden for å lage et slikt internettverksmiljø ble vist i Malaysia Patent Nr.MY A ved CT Lee, som kalles «Virtual Dedicated-Media Internettworking» (VDMI) miljø. [0021] International Søknad nummer WO 00/31929 beskriver en fremgangsmåte og en anordning for å gi reservert båndbredde og QoS/COS virtuelle kretsforbindelser i et nettverk ved hjelp av både konvensjonelle og nye reservasjonsprotokoller og rammeformater. Det er beskrevet en anordning som inkluderer et foretaksstyringspunkt som kommuniserer med svitsjer via en reservert signaleringskanal. [0022] Som kjent av fagfolk innen teknikken, har kjent teknikk heller ikke evnen til å abonnere på eller samtidig å støtte flere enn én ISP for ikke å nevne muligheten til å gi abonnentene mulighet til å abonnere på uensartede internettverksmiljøer. I utgangs-

7 punktet er nåværende nettverksenheter ikke i stand til samtidig å støtte dedikerte-media og forbindelsesorienterte internettverksmiljøet, slik som VDMI, sammen med dagens delte-media internettmiljø. Kort sagt, er tidligere kjente dokumenter konstruert på en måte hvor de heller ikke er i stand til samtidig å støtte flere leverandører eller multimodus internettverksmiljø, på abonnentnivå. [0023] Oppfinnelsen er utviklet for å gjøre det mulig for abonnenter å tegne multimodus-tilkobling til flere ISP og «Application Service Provider» (ASP) for ulike internettverksmiljøer. Den forliggende oppfinnelse tilveiebringer en ny kontroller for nettverksenheter, som har midler til å abonnere og tildele ressurser for tilkobling til flere ISP og ASP i et multimodus internettverksmiljø, samtidig. SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN [0024] Det første Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system som har evnen til samtidig å abonnere på nettverkstilkoblingsøkter til ulike delte media og dedikerte-media internettmiljøer for Internett, MPLS-aktivert VPN, og «Virtual Dedicated-Media» internettverkstjenester. [002] Det andre hovedformål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter for evnen til å partere båndbredde tildelt for nevnte kommunikasjonskanaler, til forbindelser til en flerhet av ulike nettverkssystemer og miljøer, samtidig, fra en nettverkstransceiver, enten ved hjelp av multibærer eller «Virtual Connection Circuit» (VCC) -metoden. [0026] Det tredje hovedformål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nettverksprotokollstakker og adgangskontroll-prosedyrer for transceiverens kontroller for etablering av kommunikasjonsøkter, ikke bare for IP-baserte applikasjonstjenester, men også for VDMI-baserte applikasjonstjenester. [0027] International Søknad nummer WO 00/31929 beskriver en fremgangsmåte og en anordning for å tilveiebringe reservert båndbredde og QoS/COS virtuelle kretskoplinger i et nettverk ved hjelp av både konvensjonelle og nye reservasjonsprotokoller og rammeformater. En anordning i henhold til oppfinnelsen omfatter et foretaksstyringspunkt som kommuniserer med svitsjer via en reservert signaleringskanal. [0028] Det fjerde hovedformål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for dynamisk allokering av bærerbåndets spektrum og frekvens basert medium, så vel som, for båndbreddetildeling for VCC systemer, for å muliggjøre at

8 nevnte transceiver samtidig kan understøtte sesjoner til tilkoblingsøkter til en flerhet av nettverks- og applikasjons-tjenesteleverandører i en flerhet av internettverksmiljøer. 1 [0029] Den femte hovedformål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe anropsetableringsevne for transceiverkontrolleren for å kommunisere med offentlige VCC nettverkets sentralkontroller og med destinasjonsnettets porttransceiver for abonnementet og etablering av kommunikasjonskanaler fra nevnte transceiver til nevnte nettverksporter. [00] Den sjette hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe samtidig tilkobling til offentlig og delte media internettjenester for sluttbrukerne, MPLSaktiverte «IP Virtual Private Network» (VPN) tjenester, fullstendige forbindelsesorienterte økter som bruker ende-til-ende kretssvitsjing for VDMI-aktivert Internettverkstjenester for diskrete og hybride typer av applikasjonstjenester, blant ulike forbindelsesorienterte og forbindelsesløse nettverkssystemer og miljøer for en myriade av applikasjoner. KORT BESKRIVELSE AV ABONNEMENTENE 2 3 [0031] Fig. 1 illustrerer nettverkstopologi fra kjent teknikk med en flerhet av nettverkssystem og infrastruktur som støtter enkelt-kilde tjenesteyter og singelmodus Internettverkstilkobling. Fig. 2 viser oppfinnelsen nettverkstopologi av en flerhet av nettverkssystem og infrastruktur som støtter multimodus Internettmiljøtilkobling til en flerhet av tjenesteleverandører. Fig. 3 viser typer av en foreliggende utførelse av en Internettmiljøtilkobling. Fig. 4 viser nøkkeltypen til Internettmiljøer som er støttet av kjente transceivere. Fig. viser typer kjente Internettverksmiljø og nettverk systemer. Fig. 6 er et blokkdiagram som illustrerer komponentene i foreliggende utførelsesform av nettverkstransceivere og svitsjer for et multimodus Internettverkssystem. Fig. 7 viser nettverksprotokollkomponenter og hvilke typer tilkoblingstilstandsmaskiner til nåværende delte media baserte Internettmiljø som støttes av kjent teknikk. Fig. 8 viser nettverksprotokollkomponenter og hvilke typer tilkoblingstilstandsmaskiner for både delte media og virtuelle dedikerte medier Internettverksmiljøer som støttes av foreliggende utførelse. Fig. 9 er et flytskjema for å sette opp en singelmodus tilkobling ifølge kjent teknikk til en enkelt ISP tjenesteleverandørs nettverkport for delt media IP-miljø ved bruk av xdsl nettverksenheter.

9 1 Fig. viser et flytdiagram for en prosess i foreliggende utførelse for å sette opp samtalen/tilkoblingslytteporter og multimodus tilkoblings forbindelser til en flerhet av delte media, hybride nettverkssystemer og dedikert-media tjenesteleverandørers porter, ved hjelp av multibærer-band eller spektre. Fig. 11 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av Internettjenester. Fig. 12 viser xdsl algoritmens flytdiagram for å aktivere transceiveren til å endre de tildelte båndbredderessurser til en tilkobling. Fig. 13 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av IP-baserte assosiative adresseringsaktiverte VPN tilkoblingstjenester. Fig. 14 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av hybride nettverkssystems tilkoblingsøkter blant en uensartet forbindelsesorientert og forbindelsesløs nettverkssystemtopologi. Fig. 1 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av ende-tilende, forbindelsesorientert og krets-svitsjet tilkobling for VDMI-baserte applikasjonstjenester. DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN 2 3 [0032] Fig. 1 illustrerer den foreliggende globalt delte medier Internettverksmiljø, der internettet, som virker over en flerhet av sammenkoplede digitale nettverkssystemtopologier. For rask Internettjenester, der nevnte globale Internett stamnettsystem (11) benytter MPLS-basert kretssvitsjing for sammenkobling av en flerhet av regionale Internett-tjenesteytere (ISP) Internettsystemer (41), «Multi-Protocol Label Switching» (MPLS) basert «Virtual Private Networks» (VPN) (40) og mobilnett (36). [0033] Som vist, fungerer abonnentens nettverksutstyr (SNE) transceiver (44, 44a) enten frittstående eller som en multiplekser, som er i stand til å gi tilkobling for en flerhet av sub-nettverk til «User Premiss Device» (UPD) transceivere (18), via en kablet eller trådløs forbindelse. Som illustrert, er nevnte SNE bare i stand til å støtte en enkelt tilkobling til en enkelt ISP (4) for å gi tilkobling for Internett (34) tjenester. [0034] Fig. 2 illustrerer evne til den foreliggende utførelse SNE transceivere (12, 12a) til å tegne, støtte og administrere flere kommunikasjonsøkt for å gi samtidig tilkobling av offentlig og delt-media Internett-tjenester (34), IP (Internet Protocol) basert og assosiative adressering bytte-aktivert VPN-tjenester (3), hybrid nettverkssystem tilkoblings økter blant ulike forbindelsesorientert og forbindelsesløs nettverkssystemer tjenester (33), og ende-til-ende, forbindelsesorientert, og kretssvitsjing tilkoblings økter for Virtual Dedicated -Media Internettverks (VDMI) - basert applikasjonstjenester (32).

10 [003] Som vist kan SNE-transceiveren (12, 12a) fungere, enten frittstående eller som en multiplekser, som er i stand til å gi tilkobling for en flerhet av delnettverks transceivere (18), gjennom kablet eller trådløs forbindelse, og er i stand til å koble til en flerhet av tjenesteleverandøren nettverk og Internettverkstjenester. 1 [0036] Som avbildet, er de trådløse transceivere (12a) koblet til mobilnettet (39) som har assosiative adresseringsmidler, for ruting og adresseoppløsning, mens den digitale abonnentlinjens (xdsl) transceivere (12) er koblet til «Digital Subscriber Line Acsess Multiplexer (DSLAM) (13) som har virtuelle kretsforbindelses- (VCC) multipleksingsmidler og er deretter koblet til det assosiative adresseringssvitsjeaktiverte delte media nettverkssystemet (40) og/eller det VCC forbindelsesorienterte kretssvitsjede nettverkssystemet (). Nevnte xdsl og de trådløse transceiverne (12, 12a) benytter en flerhet av bærerbånd for signaloverføringer. [0037] Fig. 2 og 3 illustrerte hvilke typer internettverksmiljø-tilkobling som foreliggende utførelse av transceivere er i stand til å støtte for videre avklaring. Som vist, er tilkoblingstopologitypen 34 for abonnement på delte media Internettverksmiljø, og tilkoblingstopologitypen 32 for virtuelle dedikerte-media Internettverksmiljø (38). Man merker seg også den foreliggende utførelsens evne til samtidig å abonnere og støtte delte-medier og virtuelle dedikere-media Internettverksmiljø (38) som er brukt av begge typer topologier 34 og 32 eller dets ekvivalenter. 2 3 [0038] I motsetning til den foreliggende utførelsesform, er tidligere kjente transceivere og nettverks-svitsjer i stand til kun å støtte og abonnere delte media Internettverksmiljø (41), som vist på fig. 4. Fig. viser hvilke typer eksisterende Internettverksmiljøer fra kjent teknikk, som omfattes i et delt media Internettverksmiljø (41), som er IP-ruterbasert Internett (49), MPLS-aktivert Internett (11), og IP-basert MPLS-aktiverte VPN (40) miljøer. [0039] Som illustrert i fig. 6, er de sentrale deler av SNE transceiveren (12, 12a) et programmerbar nettverksdatalinks kontrollermiddel (21) og en programmerbar nettverkstilgang kontrollermiddel (). Nevnte nettverkstilgangskontroll () er i stand til å etablere en flerhet av overføringskanaler, gjennom nevnte data-link kontroller (21), for mottak og overføring av digitale signaler. Nevnte nettverkstilgangskontroll () skal forvalte tildeling av kommunikasjonsbåndbredde eller bæreband for å muliggjøre parallell tilkobling av flere kommunikasjonskanaler og økter til et antall ulike Internettsystemer og miljøer.

11 [0040] Som vist, omfatter nevnte nettverkstilgangskontroller () en nettverkstilgangsprotokollstakk og signaleringsdatabasemodul (22), og nettverkstilkoblingsstyringsmodul (23). Nevnte nettverkstilkoblingsstyringsmodul (23) omfatter videre en båndbredde av ressursdatabase (27), en brukernettverksforbindelses-profildatabase (26), og en nettverksforbindelsesdatabase (28) komponent [0041] Nevnte nettverksforbindelses signaleringsdatabasemodul (22) inneholdende et bibliotek av flere nettverkssignalering og/eller nettverkstilgangsstyringens prosedyreprotokoller (24). Nevnte nettverkstilgangskontroll () er i stand til å abonnere på kommunikasjonskanaler og økter med forbindelsesløs og delte media Internettverksmiljøer, og/eller forbindelsesorienterte og VDMI miljøer ved å bruke de riktige signaleringsprotokoller fra nevnte nettverksforbindelsens signaleringsdatabase (22). [0042] Nevnte nettverkstilkoblingsstyringsmodul (23) omfatter videre en LANtilkoblings sub-modul (2) og en «Wide Area Network» (WAN) tilkoblings sub-modul (29). LAN-tilkoblingens sub-modul (2) styrer bare kommunikasjonsøkter blant en flerhet av sub-nett, mens nevnte WAN-tilkoblingens sub-modul (29) styrer eksterne kommunikasjonsforbindelser og økter blant en flerhet av «Internet Service Providers» (ISP) og «Application Service Providers» (ASP). [0043] Fig. 7 illustrerer hvilke typer nettverksprotokollkomponenter og tilkoblingstilstander fra kjent teknikk, som støttes av nettverksrutere, svitsjer og transceivere for aktivering av foreliggende delte-media Internettverksmiljøer som vist i Fig.. Som illustrert kommuniserer applikasjonslag-programmer, for eksempel «File Transfer Protocol» (FTP), «Simple Mail Transfer Protocol» (SMTP) og liknende, på en endeligtilstands-maskin eller på en forbindelsesorientert måte, som indikert av heltrukken linje (32). For mediebasert applikasjon, kan nevnte applikasjon abonnere på komprimeringsprogrammer, for eksempel «Moving Picture Experts Group» (MPEG), MPEG-1 eller MPEG-2 Audio Layer III (MP3), og liknende. Nevnte applikasjoner anvender også signaleringsprotokoller, for eksempel «Media Gateway Control Protocol» (Megaco), «Session Description Protocol/Session Initiation Protocol» (SDP/SIP), «Real Time Streaming Protocol» (RTSP) og liknende, for signalering, samt anvender overføringsprotokollmidler, for eksempel «Real-Time Transport Control Protocol» (RTCP) og «Real-Time Transport Protocol» (RTP). [0044] De sistnevnte protokollene ville da abonnere på transportlagsprotokoller som «Transmission Control Protocol» (TCP), «User Datagram Protocol» (UDP) og «Stream Control Transmission Protocol» (SCTP). Mens TCP og SCTP kommunikasjonsøkt er statiske (forbindelsesorientert), er UDP ikke. I dag er alle transportlagsprotokoller

12 konstruert for å være direktekoblet til IP. Siden IP-nettverklagsprotokollen opererer på en tilstandsløs kommunikasjons-økt, og dermed er kommunikasjonsøkten etter IP forbindelsesløs, som antydet med de stiplede linjer (34). 1 2 [004] For å muliggjøre raskere ruting av IP-pakker, ble «Multiple Protocol Label Switching» (MPLS) utviklet for å muliggjøre IP svitsjing via nettverks-svitsjer i stedet for ruteren. Med MPLS, er permanente virtuelle kretser (PVC) programmert til å aktivere kretssvitsjing av IP-pakker, for å lage hybride overføringsmedier for pakke- og krets- svitsjede kommunikasjonsmidler, som indikert med de stiplede og prikkede linjer (33/3). Nevnte IP-pakker, via IP-rutere eller MPLS-aktiverte IP-svitsjer, rutes deretter gjennom overføringsmedier som støtter datalink-lagets nettverksprotokoller som «Gigabit-Ethernet», «Asynchronous Transfer Mode Adaptation Layer» (AAL/ATM), «Syncron Optical Network» (SONET ), og liknende. [0046] Fra SNE perspektivet, skal det bemerkes at mens SNE sluttnodens svitsjer, enten den benytter optiske eller elektromagnetiske midler for land-linjer, er den i stand til å støtte multiservice-operatørkommunikasjonskanaler, for tiden er xdsl-enheter ikke er stand til å gjøre det. Enda viktigere er det, som vist på fig. 7, at nevnte kommunikasjonskanaler og økter bare støtter et enkelt Internettverksmiljø, en deltmedia Internettverk, som er IP. [0047] Det bør bemerkes at stamnettets nettverkssystem for basen til alle nåværende VCC nettverks sentrale styringssystemer (31) opererer med delt media Internett VPN, for eksempel IP-aktivert VPN. Dermed stammer sårbarheten til VCC nettverkets sentralkontrollersystem (31) fra bruk av nevnte IP-system. 3 [0048] Fig. 8 viser hvilke typer nettverksprotokollkomponenter og tilkoblingstilstander av den foreliggende utførelse, støttet av nettverksrutere, svitsjer og transceivere som muliggjør et multimodus Internettverksmiljø, som illustrert i fig. 3. Som avbildet, tidligere diskuterte kommunikasjonsøkter og kanaler knyttet til tidligere kjent teknikk er fortsatt anvendbare. [0049] Det som er unikt, og annerledes angående kommunikasjonsøkter og kanaler fra kjent teknikk er bruken av «Media Adaptation Layer» (MAL) høyere lags nettverksprotokoll (80). Ulikt tidligere transportlagsprotokoller som er direktekoblet til IP nettverksprotokollen, er MAL (80) ikke det. I stedet har MAL (80) en svitsjeevne til å abonnere på alle overføringsmedier eller medium, avhengig av hva slags kommunikasjons-økt som er blitt forespurt av applikasjonslagsprogrammene. Dette gjør nye Internett-lignende program i stand til å operere direkte på kretssvitsjende nettverks-

13 systemer. 1 [000] For bedre forståelse, la oss se forskjellene fra perspektivet til sikre transaksjonsapplikasjoner. I dag, ved hjelp av kryptering og tunnelteknologi, er sikre transaksjoner utført ved bruk av brannmur, men opererer fortsatt under pakkesvitsjede IP nettverksmiljø. Med MAL-teknologi, er det mulig å gjennomføre sikker transaksjon, ved hjelp av kryptering og tunnelteknologi, over ende-til-ende-forbindelsesorientert og kretssvitsjet nettverkstopologi, uten å måtte krysse over alle pakkesvitsjede nett i det hele tatt, inkludert IP-nettverket. [001] MAL høyere lags nettverksprotokoll (80) har komponenter i brukerplan, kontrollplan og styringsplan. MALs brukerplankomponent aktiverte programlagets programmer for å kommunisere med og koples sammen med det, og senere til den abonnerte lavere lags nettverksprotokoll. MALs kontrollplankomponent kontrollerer sammenkopling og signalering med abonnert lavere lags nettverksprotokoller mens styringsplankomponenten regulerer og styrer hvilke typer forbindelser, være seg kun til forbindelsesorienterte og linjesvitsjede baserte overføringsmedium-nettverksprotokoller for VDMI miljøer, MPLS -aktiverte kretssvitsjende overføringsmedium med forbindelsesløs pakkesvitsjing IP overføringsmediemiljø, eller en kombinasjon av begge deler, samtidig. 2 3 [002] Som illustrert, har MAL (80) tilstandskommunikasjon med applikasjonslagets programmer, signaleringsprotokoller, og brukeroverføringsprotokollmidler, som avbildet av de tykke heltrukne linjer (32). Som vist, er MAL (80) i stand til å støtte tilstandsløs kommunikasjons-økt med ICMP og IP, som illustrert med de tykke stiplede linjer (34), til IP-overføringsmedier. Men gjennom PPP og «Media Transfer Protocol» (MTP), er MAL stand til å samhandle med tilstandsoverføringsmediesystemer som «Universal Mobile Telecommunications System/Long-Term Evolution» (UMTS/LTE), AAL/ATM, og etc. I denne situasjonen, er MAL (80) i stand til fortsatt å opprettholde tilstandskommunikasjonsøkter til de underliggende transmisjonsmedier, som illustrert ved de tykke heltrukne linjer (32). [003] Også illustrert, er det mulig for nevnte VCC nettverkets sentralkontrollersystem (31) internettverksevne å være helt etablert med MAL nettverksprotokoll (80), ved bruk av det kretssvitsjende stamnettsystemets topologi, inkludert sin base. Dette eliminerer problemet med nettverkssikkerheten som følge av IP-systemets topologi, på grunn av fravær av delte media internettverksimplementering. Nevnte VCC nettverkets sentralkontrollersystem (31) og dens base-system er nå i stand til å operere helt under ende-til-ende, forbindelsesorienterte og kretssvitsjende kommunikasjonskanaler ved

14 hjelp av PVC-ordningen [004] For Internettverks datakommunikasjon, er det meste av abonnentens nettverksutstyr eller kundens utstyr (CE) fra kjent teknikk konstruert i "klient-modus design" i stedet for i "server-modus design" for WAN-tilkobling. Dette er på grunn av mangel på etableringen av en anropslytteportmekanisme for WAN tilkoblings-submodul. Med klient-modus utforming ble utstyr fra kjent teknikk konstruert med en bestemt kildetilkoblingsfunksjon siden det bare er ett Internettverksmiljø, og fra en enkelt leverandør som gir nevnte tilkobling til nevnte internettmiljø. Unntaket er blitt den smale «Integrated Services Digital Network» (ISDN) 's CE utstyr som kunne muliggjøre etablering av klient-modus tilkobling til de to tjenesteyterne. For bedre forståelse, skal det nedenfor beskrives en xdsl utførelse fra kjent teknikk ved bruk av en klient-modus modell for etablering av tilkobling for internett. [00] Fig. 9 viser et flytdiagram for en oppsettingsprosedyrer fra en utførelse fra kjent teknikk utførelse for singelmodus tilkobling til en enkelt ISP tjenesteleverandørs nettverksport for delte media IP-miljø ved bruk av en xdsl transceiver. Ved aktivering av transceiveren (44) fra kjent teknikk, trinn 1, starter programmet opp operativsystemet for nevnte xdsl i trinn (2) for å fungere som en nettverkstilgangskontroller (NAC), og laste de riktige nettverksprotokoller og håndtrykk/signaleringsprotokoller i trinn (3). Ved fullføring, kan transceiveren (44) nå kunne gå videre til å etablere en forbindelseslytteport i prosessen (4) og kringkaste sin tilgjengelighet for å gi sammenkopling og internettverk til sine sub-nett. [006] Transceiveren (44) ville så aktivere trinn () som er prosessen for å teste hver bærer/kanal band for å bestemme signal-støy-forhold (SNR) for hvert bærerband, og deretter periodisk. Nevnte NAC registrerer resultatet av sin test innenfor NAC sammen med tildelte "bits per bin" for hvert kanalband i sin båndbredderesursdatabase. Båndbredderesursdatabasen fra kjent teknikk inneholder vanligvis felt for bærebandets identifikasjon, SNR avlesninger og "bit per bin" informasjon. [007] Transceiveren (44) vil da automatisk gå videre til trinn 6, og ringe opp til DSLAM-enheten anropsetableringslytteport ved hjelp av «Point-to-Point Protocol» (PPP) for å tilveiebringe en tilkobling for dataoverføring fra transceiveren til nevnte DSLAM og senere til sin abonnent ISP Internett eller VPN-port via trinn (8). Ved suksess med nevnte tilveiebringelse av tilkobling til nevnte DSLAM, vil transceiveren (44) deretter fordele alle sine bærer-/kanal- band for nevnte tildelte forbindelse med nevnte DSLAM for å tilveiebringe Internettjeneste fra nevnte ISP og be om og fått en IP-adresse for sitt bruk. Ved ferdigstillelse, kan transceiveren (44) nå gå videre til trinn

15 (9), som er prosessen for å begynne å akseptere og prosessere sub-nett internettilkoblingsforespørsler om tilkobling til Internett eller MPLS-aktivert IP-basert VPN [008] Fig. viser et flytdiagram for en den foreliggende utførelsens prosess for å sette opp samtalen og tilkoblingsetableringslytteporter for multimodus tilkoblingsforbindelser til en flerhet av delte media og dedikerte medietjenesteporter, ved hjelp av multibærer- band eller spektre. Ved aktivering av den foreliggende utførelsens transceiver (12a) i trinn 1, starter programmet oppstart av transceiverens operativsystem i trinn 111 som fungerer som «Network Access Control» (NAC) midler (), og laster de riktige nettverksprotokoller og håndtrykk/signaleringsprotokoller i trinn 112. [009] Nevnte transceiver (12a) utnytter nevnte NAC () og dets data-linkkontroll- (D-LC) (21) komponenter, for etablering av forbindelser mellom sine sub-nettenheter og/eller noen eksternt tilkoblede nettverksenheter. Ved fullføring, kan transceiveren (12a) nå kunne fortsette å etablere en forbindelseslytteportprosess i trinn 113 og kringkaste sin tilgjengelighet for å gi samtrafikk og internettverk til sine sub-nett. [0060] Transceiveren (12a) vil så aktivere prosessen i trinn 114 som tester hvert bærer/kanal band for å bestemme signal-støy-forhold (SNR) for hvert bærebølge-band, samt deretter periodisk. Nevnte NAC () registrerer resultat av dens SNR-test sammen med sine tildelte "bits per bin" for hvert kanalband innenfor sin båndbredderesursdatabase. I motsetning til kjent teknikk, inneholder foreliggende utførelse største båndbredderesursdatabase (27) -felt for bærebandidentifikasjon, SNR avlesing, bevilget "bits pr bin" verdi, SNR verdi, og et felt for å identifisere hvorvidt nevnte bæreband har vært i bruk. [0061] Ved fullføring av trinn 11, vil nevnte transceiver (12a) ringe opp sin sammenkoplede DSLAM enhetens anropsetableringslytteport og registrere sin anropsetableringslytteport med nevnte DSLAM (13). Etter vellykket gjennomføring av trinn 11, er nevnte transceiver NAC () nå klar til å begynne å akseptere og prosessere sub-nett. Internettverkstilkoblingsforespørsler, samt, krav til trinn 116. Nevnte transceiver (12a) NAC () forespør så sin brukernettverksforbindelsesprofildatabase (26) for å finne ut hvilken type samtrafikk og internettverk den har lov til å støtte. [0062] I den første aktiveringsprosessen 1 til gjennomføring av trinn 116, og uten begrensning av samtrafikk og internettverk, går nevnte NAC videre til trinn 117 som avgjør hvorvidt det er behov for å etablere VDMI tilkobling. Hvis ja, fortsetter

16 1 2 prosessen til trinn 118 og ellers fortsetter den til trinn 119. I trinn 119, bestemmer nevnte NAC () om det er behov for å etablere en hybridnettilkobling eller ikke. Hvis ja, fortsetter prosessen til trinn 1 og ellers fortsetter den til trinn 121. I trinn 121, bestemmer nevnte NAC () om det er behov for å etablere MPLS-aktivert VPNforbindelse eller ikke. Hvis ja, fortsetter prosessen til trinn 122 og ellers fortsetter den til trinn 123. I trinn 123, bestemmer nevnte NAC () om det er behov for å etablere tilkobling til Internett eller ikke. Hvis ja, går prosessen deretter til trinn 124, ellers fortsetter den til trinn 12 hvorved nevnte NAC () er i en ventemodustilstand for å motta forbindelses- og anropsetableringsforespørsler for internettverk fra sine sub-nett eller fra en ekstern anropspart. [0063] Fig. 11 viser et flytdiagram for en fremgangsmåte for abonnement og etablering av internettjenester. Enten fra trinn 123 av transceiver- (12a) aktiveringsprosessen eller en forespørsel fra en sub-nettenhet for «Shared-Media Internett» (SMI) internetttilkoblingstjenester, går nevnte NAC () videre til trinn 124 som er å etablere SMItilkobling fra transceiveren (12a) gjennom nevnte DSLAM (13) til sin abonnent ISPport. Ved mottak for prosessen i trinn 124, henter nevnte NAC internettverkstilkoblingsinformasjon fra sin brukernettverksforbindelsesprofildatabase (26) i trinn 400 og fortsett til trinn 401. [0064] I trinn 401, signalerer nevnte transceiver (12a) sin sammenvevde DSLAM (13) anropsetableringslytteport for tilkoblingsetablering til den forespurte ISP port for en kommunikasjonskanal. Ved suksess av nevnte etablering av tilkobling til den nevnte DSLAM (13), vil transceiver (44) da fordele foreskrevne mengder av enten et sekvensielt område for bæreband eller bæreband som har lav QoS klassifisering for tilkobling til den nevnte offentlige internettjenesten via DSLAM og nevnte ISP port for å skaffe ISP for internettjenester, og registrere nevnte tildelte kanalbandidentifikasjon i sin nettverkstilkoblingsdatabase (28) i trinn 402. Nevnte NAC () ber også om å få en IP-adresse fra ISP porten for bruk i trinn 403. Ved suksess ved trinn 403, er NAC nå i stand til å implementere trinn 404, som er evnen til å sende og motta IP-pakker fra sitt sub-nett til dens tilkoblede ISP port. 3 [006] En annen unik funksjon som den foreliggende utførelse har i forhold til kjent teknikk er evnen til å øke og redusere båndbredden avsatt til kommunikasjonskanaler. Fig. 12 viser xdsl algoritmens flytdiagram for å aktivere transceiveren for å endre tildelt båndbredderessurs for en forbindelse. Ved mottak av instruksjon for behovet for å øke eller redusere mengden av båndbredde, aktiveres nevnte NAC (21) prosess (128). [0066] Når trinn 128 påkallings/prosedurale anrop er utstedt, fremkaller trinn 1

17 1 2 3 prosessen for behandling av forespørselen om å øke eller redusere tildelt båndbredde for oppstrøms og nedstrøms kanalband. I prosedyren for å øke båndbredden, avgjør nevnte NAC (), med henvisning til båndbredderessursdatabasen (27), hvorvidt det er noen tilgjengelige kanalband som kan tildeles for den valgte mengde. Hvis nei, informeres den som spør om at det ikke finnes tilgjengelige ressurser. Hvis ja, fortsetter den til trinn 2. [0067] I trinn 2, signalerer nevnte NAC () via D-LC (21) til sin sammenkoplede DSLAM anropsetableringslytteport for å be om endring av servicekvalitet (QoS) for nevnte tildelte overføringsforbindelsen. Ved mottak av godkjenning for å endre båndbredden fra nevnte DSLAM (13), aktiverer nevnte transceiver (12a) trinn 3, og tilveiebringer kanalbandets IDer som skal legges til eller droppes for nevnte tilkobling. Ved å skaffe bekreftelse fra nevnte DSLAM (13) har den nevnte forespørsel blitt utført, har nevnte NAC () registrert nevnte endringer i kanalbandtildelingen ved å flagging eller av-flagging av "I Bruk" datafeltet for nevnte kanalbandets ID i nevnte båndbredderesursdatabase (27) og registrert nevnte endring i tildelte kanalband i sin nettverkstilkoblingsdatabase (28). [0068] Ved fullføring av trinn 4, NAC () gå videre til trinn, som implementerer prosessen med å stenge forbindelsen med nevnte DSLAM (13) nettverkskontroll/signaleringsport for å foreta denne prosessen. [0069] Fig. 13 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av IPbaserte assosiativ adresseringsaktiverte VPN tilkoblingstjenester. Enten fra trinn 121 til transceiver- (12a) aktiveringsprosessen eller ved en forespørsel fra en sub-nett-enhet for MPLS-aktiverte VPN- tilkoblingstjenester, går nevnte NAC () videre til trinn 122 for å etablere tilkobling fra nevnte transceiver (12a) via nevnte DSLAM (13) til sin tegnede VPN-port. Ved mottak av trinn 122 sitt prosessuelle anrop, henter nevnte NAC () nevnte MPLS-aktiverte VPN informasjonsnettverkstilkobling fra sin brukernettverksforbindelsesprofildatabase (26) i trinn 00 og fortsett til trinn 01. [0070] I trinn 01, signalerer nevnte transceiver (12a) sin sammenkoplede DSLAM anropsetableringslytteport for å be om forbindelse til den forespurte ISP port for en kommunikasjonskanal. Ved suksess med nevnte anskaffelse av forbindelse til den nevnte DSLAM (13), vil transceiveren (12a) deretter tildele foreskrevne mengder av enten en sekvensielt område av bæreband eller bæreband som har lav til moderat QoS klassifisering for nevnte overføringskanalforbindelse via DSLAM til nevnte MPLS - aktiverte VPN-port for å skaffe sikker internettjenester fra nevnte VPN-aktiverte ISP, og registrere nevnte tildelte kanalbands identifikasjoner innenfor sin nettverks-

18 forbindelsesdatabase (28) i trinn 02. Nevnte NAC (21) registrerer deretter sin IPadresse med nevnte MPLS-aktiverte VPN port for bruk i trinn [0071] På den MPLS-aktivert VPN-porten, ved brukt av tunnel-metodikk, er nevnte port forbundet med nevnte transceiver IP-adresse til sitt merke eller assosiative adressering og registrerer nevnte adresseringsinformasjon i sin bruker-/endepunktøktoversettelsesdatabase («session translation database»). Den MPLS-aktiverte VPNport bruker nevnte bruker-/endepunkt- øktoversettelsestabell for både adresseoppløsning og ruting når nevnte MPLS mellomlegg-header settes inn eller fjernes for å omforme IP-pakker. Nevnte MPLS aktivere VPN-port, krypterer og innkapsler deretter nevnte IP-pakker i en annen IP-pakke med MPLS assosiativ adressering og ruting, gjennom videresending av destinasjon, gjennom sitt nettverk basert på merke-bytting og krets-svitsjing. Ved suksess ved trinn 03, er NAC nå i stand til å implementere trinn 04, som er evnen til å sende og motta IP-pakker fra sitt sub-nett til dens tilkoblede MPLS-aktiverte VPN-port. [0072] Det er vanlig, at en anropsetablering kan stamme fra et kretssvitsjende nettverkssystem, men nettverkssystem kan enten ha ende-til-ende-kretskoplingstopologi eller en kombinasjon av kretssvitsjet og pakkesvitsjet nettverkstopologi, som for eksempel 3G og 4G-systemer. Dersom sammenkoplingen omfatter en hybrid av pakke- og linje-svitsjede systemer deretter ende-til-ende, eksisterer ikke et forbindelsesorientert og kretssvitsjet internettverksmiljø. Nedenfor beskriver de prosessuelle flytskjemaer prosessen for å bestemme og prosessering av hybrid nettverk og VDMI tilkoblingsetablering. [0073] Foreliggende utførelse av en transceiver (12, 12a), som opererer i server-modus, har en registrert anropsetableringslytteport fra den til DSLAM og visa-versa. Trinn 0 til trinn, som illustrert i Fig.14 og Fig.1, viser prosessen for å implementere en slik evne. Forespørsel om tilkopling vil stamme fra abonnenten gjennom aktivering for tilkobling til en anropt part i trinn 0, eller fra eksternt hold via en anropsetableringsforespørsel fra DSLAM via transceiverens (12, 12a) anropsetableringslytteport fra en anropende part i trinn 3. 3 [0074] Skulle forbindelsesetableringens komme fra prosessen 0, forespør transceiveren NAC () om å hente brukerens/sub-nettets tilkoblingsinformasjon fra brukernettverkets forbindelsesprofildatabase (27) og, hvis nødvendig, fra «Virtual Access Control Configuration Protocol», VACCP, database nevnte forespørsel om brukerens/sub-nettets tilkoblingsinformasjon. NAC () prosesserer nevnte bruker/subnett tilkoblingsinformasjon for å avgjøre hvorvidt nevnte bruker/sub-nett har mulighet

19 for tilkobling til den oppringte parten, eller om forbindelsen vil benyttes for VDMIbasert program. I trinn 2, bør NAC bestemme om forbindelse er for VDMI applikasjon, sin rute prosessen videre til trinn 118, ellers blir tilkoblingsprosessen rutet til 1. [007] Fig. 14 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av hybride nettverkssystems tilkoblingsøkter blant uensartede forbindelsesorienterte og forbindelsesløse nettverkssystemtopologi. Når anropsetableringsprosessen blir rutet til trinn 1, signaliserer NAC () gjennom DL-C (21) sin tilkoblede DSLAM anropsetableringslytteport for å forhandle om tilkobling til anropende part/endepunkt, eller, hvis anropende part ikke har tilgangsmyndighet, nekter nevnte NAC () og terminerer nevnte samtaleetablering i prosessen 606. Skulle nevnte forbindelse bli godkjent, aktiverer NAC () prosess 607 for å etablere forbindelse [0076] Ved suksess av nevnte anskaffelse av forbindelse til DSLAM, vil transceiveren (12a) da tildele foreskrevne områder av enten et sekvensielt område av bæreband eller bæreband som har moderat til høy QoS klassifisering til den anropte eller anropende parts tilkobling via DSLAM og nevnte hybride nettverkssystemer, og registrere de tildelte kanalbands identifikasjoner i sin nettverkstilkoblingsdatabase (28) i trinn 607. Nevnte DSLAM via nevnte VCC port vil innhente og registrere en «Virtual Path Identifier/Virtual Circuit Identifier» (VPI/VCI) adresse fra nevnte VCC nettverkssentralkontroller eller MPLS-aktiverte kretssvitsjingskontrolleren under prosessen 608. [0077] Ved fullføring av trinn 608, er bruker/sluttpunkt nå i stand til å sende og motta informasjonspakker gjennom nevnte VCC kanal/mpls merkebyttekrets inntil den avsluttes. [0078] Fig. 1 viser et flytdiagram for en metode for abonnement og etablering av ende-til-ende, forbindelsesorientert og kretssvitsjet tilkobling for VDMI-baserte applikasjonstjenester. Når anropsetableringsprosessen blir rutet til trinn 118, signalerer NAC () gjennom DL-C (21) sin tilkoblede DSLAM anropsetableringslytteporten for å forhandle om tilkobling til den anropte part/endepunkt, eller, hvis anropende part ikke har tilgangsautoritet, avvises nevnte NAC () og terminerer nevnte anropsetablering i prosessen 6. Skulle nevnte forbindelse bli godkjent, aktiveres NAC () i prosess 7 for å etablere forbindelsen. [0079] Ved suksess av nevnte anskaffelse av forbindelse til DSLAM, vil transceiveren (12a) da fordele foreskrevne mengder av enten et sekvensielt område av bæreband eller bæreband som har høye QoS klassifisering for tilkobling til den anropte eller

20 anropende part via DSLAM til et fullstendig ende-til-ende kretssvitsjet nettverkssystemtopologi, og registrere de tildelte kanalbands identifikasjoner i sin nettverkstilkoblingsdatabase (28) i trinn 7. Nevnte DSLAM via nevnte VCC port innhenter og registrerer en VPI/VCI-adresse fra nevnte VCC nettverkssentralkontroller under prosessen 8. Ved fullføring av trinn 8, er bruker/sluttpunkt nå i stand til å sende og motta informasjonspakker via nevnte VCC-kanal inntil terminering. INDUSTRIELL ANVENDELIGHET 1 2 [0080] Oppfinnelsen er anvendelig i pakke- og krets-svitsjede nettverks infrastruktur for multimedia databehandling og kommunikasjonstilkobling for å aktivere samtidig samhandling mellom et mangfold av tjenesteleverandørers porter og ulike internettverksmiljøer og for elektroniske anvendelser og liknende. [0081] Ettersom mange utledede nettverkssystemer og infrastruktur kan lages ved hjelp av foretrukne utførelser, kan slike utledede nettverkssystemer ikke vike fra ånden og omfanget av industriell anvendelighet. Mens den foreliggende utførelse er blitt diskutert her som abonnentens nettverksutstyr (SNE), får det en liknende bruk som leverandørutstyr («Provider Equipments» PE), som for eksempel nettverk-svitsjer og liknende. I tillegg, her beskrives det som at nettverkstilgangskontrollerens nettverkskontrollerstyringsmodul opprettholder diskret nettverkstilkobling, båndbredderesurs og brukernettverksforbindelsesprofildatabase, dette betyr ikke at det ikke kunne være en helt eller delvis integrering av disse databasene. Det er ikke til hensikt å begrense anvendelser av oppfinnelsen til denne eksakte beskrivelse av industriell anvendelighet diskutert heri. Mest spesielt er det underforstått at denne oppfinnelse kan brukes med et hvilket som helst kommunikasjonsnett og system for elektronisk informasjonsoverføring og tilkobling enten det er nettverkstopologier basert på kablede og/eller trådløse medier.

21 Patentkrav Et system bestående av en flerhet av innbyrdes forbundet digitale nettverkssystem og utstyr som har transceivermidler (12), enten frittstående eller som en multiplekser, for å tilveiebringe nettverksfunksjoner til en flerhet av nettverkstransceivere (18) og er i stand til å støtte et antall virtuelle kretskoplinger, VCC, der nevnte transceivere (12) har et grensesnitt med offentlige kretssvitsjede nettverkssystems (31) digitale abonnentlinjetilgangs-multiplekser, DSLAM, (13) og/eller mobilnett (39) som har VCC nettverksmultipleksingsmidler og/eller assosiativ adresseringsaktivert ruting og multipleksing metoder, for eksempel «Multi Label Switching», MPLS, aktiverte svitsjere, for å ha et grensesnitt med «Internet Protocol», IP, nettverkssystem (41), og er karakterisert ved: nevnte systemet gir tilkoblingsmuligheter til en flerhet av «Internet Service Providers», ISP, nettverksporter for å gi «Shared-Media Internet» SMI tjenester, og til minst en «Application Service Provider», ASP, VCC-aktiverte nettverk porter (33) for å gi «Virtual Dedicated-Media Internett», VDMI, tjenester via sine respektive digitale nettverksgrensesnitt (32); nevnte transceiver (12) understøtter en flerhet av nettverksprotokollstakker, som har en programmerbar nettverksdatalinkkontrollermidler (21) for å etablere dataleddforbindelser, og et programmerbart nettverkstilgangskontrollermiddel () som har en signaleringsnettverksforbindelsesdatabasemodul (22), som inneholder bibliotek av flere nettverkssignalering og/eller nettverkstilgangskontrollrutiner (24), og en nettverkstilkoblings administrasjonsmodul (23) for å muliggjøre at transceiveren (12) abonnerer og forvalter en rekke tilkoblingsmuligheter for forbindelsesløse SMI miljøer, og/eller for ende-til-ende og forbindelsesorienterte VDMI miljøer; der nevnte nettverksforbindelse styringsmodulen (23) har en brukernettverksforbindelsesprofildatabase (26), en båndbredderessursdatabase (27), og en nettverksforbindelsesdatabase (28); der nevnte transceiver (12) er i stand til å etablere en flerhet av overføringskanaler for å motta og sende digitale signal, og nevnte transceivers (12) nettverkstilgangskontrollermiddel () har midler til å administrere tildeling av VCC økter og båndbredde, for å muliggjøre samtidig tilkobling av en flerhet av kommunikasjonsøkter av uensartet internettsystemer, miljøer og programmer, og registrerer nevnte VCC identifikator og båndbredde innenfor nevnte nettverksforbindelsesdatabase (28); der nevnte transceiver (12) gir sine sub-nett-transceivere (18) for samtidig å abonnere på tilkobling blant en flerhet av tjenesteleverandører, SP, nettverks-