Gasskraftverk i Grenland

Transkript

1 Gasskraftverk i Grenland Presentasjon av Skagerak Energis planlagte gasskraftverk på Herøya 1

2 Skagerak gir full gass på Herøya Skagerak Energi planlegger å bygge et gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. Herøya Industripark er Norges største, og prosessindustrien i Grenland utgjør Norges tyngste industrimiljø. Grenlandsindustrien har store CO2-utslipp og har gjennom tidene bygd opp en betydelig kompetanse på CO2-håndtering. Skagerak Energi har samarbeidet med nasjonale og lokale fagmiljøer om å utvikle CO2fangstteknologi basert på rensing av eksos, og søker nå om å bygge gasskraftverk med et kostnadseffektivt renseanlegg på Herøya. Kraftverket kan stå ferdig i løpet av Kostnadene for CO2-fangst kan dekkes gjennom salg av CO2 til injeksjon i oljefelt. Dermed vil strøm fra kraftverket ikke blir dyrere enn fra andre gasskraftverk uten CO2-fangst. 2 Flere fordeler Ved å bygge et gasskraftverk med CO2-håndtering i Grenland oppnås flere fordeler, lokalt og nasjonalt: Kraftverket vil dekke mye av det lokale energibehovet. Kraftverket reduserer behovet for å investere i ny strømforsyning til Østlandet. Kraftverket kan levere varme både til industri og fjernvarmenett i Porsgrunn. Ved at Skagerak Kraft tar hånd om egne CO2-utslipp, legges forholdene til rette for å samle CO2 også fra andre utslipp. På den måten kan Norges totale CO2-utslipp reduseres. Et gasskraftverk på Herøya vil sikre industrien kraft, gi ny vekst i næringslivet og dermed også trygge arbeidsplasser i Grenland.

3 Verdensmestere i strømforbruk Norge er i dag på verdenstoppen i strømforbruk. I løpet av de siste årene har elektrisitetsforbruket økt jevnlig uten tilsvarende utbygging av ny produksjonskapasitet. Dette har ført til en svekket kraftbalanse i Norge. Behovet for elektrisk kraft vil øke også i tiden fremover. Muligheten for et vedvarende kraftunderskudd innebærer en trussel for industrien som er avhengig av sikker tilgang på energi. Dessuten kan det føre til enda høyere strømpriser i årene fremover. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i mars, GWh GWh Total produksjon Brutto forbruk Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (ekslusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Behovet for kraft i Norge I normalår og tørrår må Norge importere strøm fra utlandet. Norden, med unntak av Danmark, er stadig mer avhengige av import av kraft. Norges kraftunderskudd dekkes blant annet av kullkraftverk i Danmark. Skagerak Kraft er utbygger Skagerak Kraft AS vil stå som utbygger og driver av gasskraftverket på Herøya. Skagerak Kraft AS driver produksjon og engrosomsetning av elektrisk kraft fra 44 kraftstasjoner i Sør-Norge. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som igjen eies av Statkraft Regional Holding AS og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. I et år med normal nedbør har Norge i dag et kraftunderskudd på 7 terrawattimer (TWh). En terrawattime tilsvarer omtrent det årlige forbruket for norske husholdninger. Det vil si at vi per i dag har et underskudd tilsvarende elektrisitetsforbruket til norske husholdninger. Kraftunderskuddet i 2005 tilsvarer elektrisitetsproduksjonen i et gasskraftverk av samme størrelse som Skagerak søker konsesjon for. Det forventes også underskudd på kraft i Norge i tiden framover. Situasjonen i et tørrår antas fortsatt å bli svært anstrengt, og i perioden kan det bli underdekning på rundt 30 TWh årlig. Dette er mer enn hva man kan klare å dekke opp med import. 3

4 4 Hvorfor gasskraftverk på Herøya? Herøya Industripark er Norges største industripark med et areal på 1,5 kvadratkilometer. Industriparken er et heleid datterselskap av Norsk Hydro og eier grunn og infrastruktur i området. Herøya ligger ved Frierfjorden i Porsgrunn kommune, rundt tre kilometer fra Porsgrunn sentrum. Nærhet til eksisterende industri, stort kaianlegg, kort avstand til kraftnett og muligheter for fjernvarme er blant de viktigste årsakene til at gasskraftverket i Grenland lokaliseres på Herøya. Med bedrifter som Borealis, Eramet, Yara, Hydro Polymers, Norcem og Noretyl har Grenland i dag Norges største konsentrasjon av prosessindustri. Den planlagte gassrørledningen vil sikre tilførsel av gass som råvare og energikilde og vil bety mye for utvikling av prosessindustrien i Grenland. Et fjernvarmenett basert på spillvarme fra industrien på Herøya bygges i dag ut i Porsgrunn sentrum. Et kraftverk på Herøya vil sikre leveransen av fjernvarme og gir muligheter for ytterligere utbygging. Framtidsrettet anlegg Gasskraftverket på Herøya vil bestå av inntil to kraftverksblokker med tilhørende CO2-fangstanlegg. Kraftverket dekker et område på 60 dekar. Av dette utgjør selve gasskraftverkene 40 dekar. CO2-fangstanleggene med kompresjonsanlegg og mellomlager utgjør 15 dekar, mens transformator, koblingsanlegg og hjelpesystemer utgjør 5 dekar. Høyden på pipene og CO2-absorbsjonstårn vil være meter. Gasskraftverket vil ha en tilgjengelig effekt på inntil 1000 megawatt (MW), og gi en årlig kraftproduksjon på opptil 8 terrawattimer (TWh) som tilsvarer omtrent det årlige forbruket for norske husholdninger. 4

5 5 Hva er et gasskraftverk? Fakta I et gasskraftverk produseres elektrisk kraft ved hjelp av naturgass. Gassen er drivstoffet i en gassturbin. For å utnytte mest mulig av energien i gassen, brukes den varme eksosen fra gassturbinen til å koke vann slik at det dannes vanndamp under høyt trykk. Vanndampen driver en dampturbin, og turbinene driver en strømproduserende generator. I et gasskraftverk oppnår man bedre utnyttelse av energien til strømproduksjon enn i andre typer varmekraftverk. Økt strømforbruk har ført til en svekket kraftbalanse i Norge. Vedvarende underskudd på kraft vil føre til høye strømpriser og dermed true norsk industri. På grunn av kraftunderskuddet må Norge importere strøm fra utlandet. I slike situasjoner kan kraftprisene bli svært høye. Skagerak planlegger å bygge et gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. Målet er å ha anlegget på plass i løpet av I et gasskraftverk produseres elektrisk kraft ved hjelp av naturgass. Overskuddsvarme kan brukes til industri og boliger i nærheten av kraftverket. Skageraks gasskraftverk på Herøya vil ha et tilhørende anlegg for fangst av klimagassen karbondioksid (CO2). Dersom det også fanges CO2 fra prosessindustrien i distriktet, vil det føre til reduksjon i de norske utslippene på 1 million tonn CO2. CO2 som fanges opp av fangstanlegget kan blant annet benyttes som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette representerer en økonomisk verdi som kan gjøre CO2-håndteringen samfunnsøkonomisk lønnsom. Et gasskraftverk på Herøya vil kunne erstatte importert kraft og dermed redusere de samlede klimagassutslippene i Europa. Nasjonale mål og forurensingsforskrifter for utslipp av klimagasser skal overholdes og utslippene vil ligge godt under forurensingsforskriftenes grenseverdier. Et gasskraftanlegg vil ikke gi skadelige effekter på menneskelig helse, flora eller fauna. I tillegg til å produsere strøm, kan et gasskraftverk levere store mengder varmt vann. Det varme vannet kan for eksempel brukes til oppvarming av boliger og næringsbygg i nærheten av kraftverket. Denne fjernvarmen kan gi en ytterligere forbedring av energiutnyttelsen i kraftverket. 5

6 Opptatt av miljø og sikkerhet Bedring av miljøforholdene i Grenlandsfjordene og Frierfjorden har vært en prioritert oppgave for myndigheter og industri siden 1970-tallet. Tidligere industriutslipp har generert høye konsentrasjoner av dioksiner i bunnsedimenter og organismer. I dag er kildene til dioksinutslipp til fjorden eliminert, men konsentrasjonen av miljøgifter overvåkes fortsatt kontinuerlig. Generelt sett er utslippene til luft fra industrien i Grenland betydelig redusert fra 1970-tallet og frem til 1990-tallet. Siden 1990-tallet har utslippene vært relativt stabile. Forsuring og overgjødsling av innsjøer i Grenlandsområdet som følge av luftbåren forurensing, er kraftig redusert de siste årene. Krafttilførsel til Østlandet Ved å plassere et gasskraftverk på Østlandet med gassrørledning fra Vestlandet, unngår man å bygge nye høyspentlinjer over fjellet mellom de to landsdelene. Kraftproduksjon nær forbrukerne vil redusere behovet for nettforsterkninger. Lokal kraftproduksjon vil både redusere sårbarheten for bortfall av vitale strømlinjer til Østlandet, og tap av kraft i forbindelse med transport over lange avstander gjennom strømnettet. Etablering av et gassrør til Østlandet, med forlengelse til Sverige, vil innebære store investeringer. Samtidig vil det gi muligheter for overføring av betydelige mengder energi og industrielt råstoff. Et gassrør kan transportere mye større energimengder enn en kraftlinje, og vil i liten grad føre til naturinngrep på land. Investeringene i gassrøret bør derfor sees i et langsiktig perspektiv. Et miljøprosjekt Skageraks gasskraftverk på Herøya vil ha et tilhørende anlegg for fangst av klimagassen karbondioksid (CO 2 ) fra kraftverket. CO 2 er i seg selv ikke helseskadelig, men økte mengder klimagass i atmosfæren kan føre til økt gjennomsnittstemperatur og endring av klimaforholdene på jorda. Etablering av et anlegg for CO 2 -fangst på Herøya Industripark vil gi muligheter for større CO 2 -reduksjon. Flere fangstanlegg vil ikke bare kunne fange opp CO 2 fra gasskraftverket, men også fra prosessindustrien i Grenland. Man vil da kunne fange inn minst 2,5 millioner tonn CO 2 årlig, hvorav 1 million tonn vil representere en reduksjon i eksisterende norske utslipp. CO 2 kan brukes som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på norsk sokkel. Gassen pumpes ned i oljebrønner for å øke trykket og presse mer olje opp. I dag brukes store mengder sjøvann og naturgass til dette formålet. Bruk av CO 2 til oljeutvinning representerer en betydelig økonomisk verdi. Mange av oljereservoarene som er aktuelle for injeksjon av CO 2 for økt oljeutvinning ligger i Nordsjøen. Det er høyst sannsynlig hit CO 2 fra Grenland vil fraktes, enten via skip eller rør. 6

7 Skal overvåke utslipp Et gasskraftverk på Herøya vil erstatte importert kraft. Tar man hensyn til klimagassutslipp knyttet til produksjon av den importerte kraften, vil bygging av gasskraftverk med CO2-fangst også være med på å redusere de samlede klimagassutslippene i Europa. I kraftproduksjon basert på naturgass anses nitrogenutslipp til luft (NOx), i tillegg til CO2, for å være det mest kritiske utslippet. Utslipp fra et gasskraftverk på Herøya vil bli overvåket slik at det ikke overstiger aksepterte grenseverdier. Overvåkningsprogrammer og innrapporteringsrutiner vil sørge for god oversikt over utslippene. Vanndampen som slippes ut fra CO2-fangstanlegget vil bli det mest synlige utslippet fra kraftverket på Herøya. Spesielt på vinteren kan vanndampen bli synlig som en dampsky fra tårnet i renseanlegget. Kjølevann til gasskraftverket blir hentet fra Frierfjorden og oppvarmet vann vil også slippes ut her. Utslippet skal skje på mer enn 15 meters dyp for å hindre stimulering av algevekst. Skagerak har lang historie som vannkraftprodusent. Lite støy Sikkerhet Støyberegninger viser at lokaliseringen på Herøya er fullt ut akseptabel i forhold til nærmiljøet. Ulike tiltak for støydemping og innbygging av gasskraftverket vil sørge for støyreduksjon. Støy fra kraftverket og CO2-fangstanlegget vil bli mindre enn 45 desibel. Det betyr at lydnivået i de mest støyutsatte boligområdene vil øke med mindre enn 0,5 desibel. Dette er en ikke hørbar økning. Gasskraftverket vil ha gode rutiner for sikker drift og transport. Risikoanalyser i konsekvensutredningen viser generelt liten risiko for omgivelsene rundt gasskraftverket. Det kan imidlertid oppstå støy i forbindelse med transport av materialer, byggearbeider og pæling i bygge- og anleggsfasen. Fortrinnvis vil byggeaktiviteter bli begrenset til dagtid. God avfallshåndtering Herøya Industripark er et veletablert industristed med gode rutiner for håndtering av utslipp og avfall. Alt avfall blir håndtert på en forskriftsmessig måte. Det genereres lite avfall fra selve gasskraftprosessen. Fra CO2-fangstanlegget vil det produseres avfall som må deponeres eller forbrennes. Det finnes gode ordninger for håndtering av dette lokalt. Her er det også gode synergier mellom de ulike industriselskapene i Grenland. Organisk avfall kan for eksempel tas hånd om og forbrennes hos Norcem. Det er i tillegg plassert ut rundt 30 miljøstasjoner med 14 ulike avfallsfraksjoner i industriparken. 7

8 8 Skagerak Energi AS Postboks 80, 3901 PORSGRUNN Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt på telefon , eller send oss en e-post. Bent Bergersen: Lars Søfteland: