Oppgave: ERN1010_oppgave2_H16_ORD

Transkript

1 ERN1010_H16_ORD Side 10 av 28 Oppgave: ERN1010_oppgave2_H16_ORD Del 1: Stephan Bergkvist er 46 år, gift og har to barn. Han jobber med IT i et konsulentfirma. Han er 177 cm høy og veier 89 kg. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedriftshelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Stephan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er forhøyet. Han har hatt en vektøkning på 10 % i løpet av de siste to årene. Pasienten bør få kostveiledning, før det vurderes oppstart av medikamentell behandling. Du jobber i følge NCP-prosessen og starter med å: Sette en ernæringsdiagnose Gi ernæringsbehandling Gjøre en screening Gjøre en ernæringkartlegging Evaluere og dokumentere prosessen Gjøre en ernæringkartlegging Beregn pasientens KMI 24,6 26,4 28,4 32,6 28,4 Beregn pasientens energibehov i hvile utfra Mifflins formel for menn: 10 x vekt + 6,25 x høyde 5 x alder +5. BMR er: 1771 kcal 1971 kcal 2171 kcal 2371 kcal 1771 kcal Spørsmål 4: Foreta en beregning av Stephans totale daglige energibehov. Oppgi svaret i kcal og kj. Forklar hvilke antagelser du gjør og vis hvordan du regner (maks 4 linjer). Jeg antar utfra opplysningene at han har en stillesittende jobb, og er lite aktiv i fritiden, derfor bruker jeg PAL-verdi 1, x1,5 = 2656,5 kcal 2483,6 x 4,18 = kj NB! En PAL-verdi på 1,4-1,6 kan godtas, for denne er avhengig av antagelser om fysisk aktivitet.

2 ERN1010_H16_ORD Side 11 av 28 Spørsmål 5: Hvilke feilkilder kan det være i det beregnede daglige energibehovet (svaret i 2.1.4) (maks 4 linjer). Ligninger for basalmetabolismen (BMR) er aldri helt nøyaktig sammenlignet med om BMR ble målet ved direkte eller indirekte kalorimetri. For eksempel kan Stephan har en muskelmasse som er høyere eller lavere enn gjennomsnittlig for menn på 89 kg. PAL-verdien er basert på antagelsen om et stillesittende liv, men den kan være underestimert eller overestimert. Spørsmål 6: Hvilke andre antropometriske målinger vil du gjøre på Stephan? Begrunn svaret (maks 3 linjer). KMI skiller ikke mellom muskel- og fettmasse, derfor ville det vært nyttig å gjøre en bioimpedans eller evn. dexa-måling av kroppssammensetning. Jeg ville også gjort midjemål, fordi KMI sier ikke noe om fordelingen av fett på kroppen. Spørsmål 7: Du bruker BIO-modellen for kommunikasjon. Beskriv hvilke ferdigheter i BIO-modellen du bruker for å innhente informasjon i en samtale med Stephan? (maks 6 linjer). Informasjonsinnhentingen (I) er den midterste delen i BIO-modellen. I denne delen skal det være fokus både på tilstand og person. Følgende punkter må med i besvarelsen: -utforske det aktuelle problemet -kartlegge pasientens kosthold -utforske hvilke tanker og følelser pasienten har rundt sitt kosthold -utforske hvilke ressurser pasientene har Spørsmål 8: I BIO-modellen står det at KEF bør ha god verbal og non-verbal adferd gjennom hele informasjonsinnhentingen. Gi eksempler på god verbal og non-verbal adferd. (maks 8 linjer). Verbal adferd: -Veksle mellom åpne og lukkede spørsmål -Lytte aktivt (fasilitere ved å bruke småord) -Uttrykke empati ved å anerkjenne det pasienten forteller Non-verbal adferd: -Øyekontakt (ha passe mye øyekontakt) -Positur (hvordan man sitter i forhold til pasienten) - Pauser (ta passe lange pauser mellom spørsmålene) -Vise empati (nikk, ansiktsuttrykk) Del 2: Stephan Bergkvist er 46 år, gift og har to barn. Han jobber med IT i et konsulentfirma. Han er 177 cm høy og veier 89 kg. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedriftshelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Stephan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er forhøyet. Han har hatt en vektøkning på 10 % i løpet av de siste to årene. Pasienten bør få kostveiledning, før det vurderes oppstart av medikamentell behandling. Stephan forteller deg følgende om sitt vanlige kosthold. Frokost: En middels porsjon kornblanding med lettmelk, 1-2 glass appelsinjus Lunsj: Lunsj i kantina på jobben. Hva han spiser varierer fra dag til dag, eks

3 ERN1010_H16_ORD Side 12 av 28 -påsmurt baguette med roastbiff/remulade, ost/skinke eller reker/majones -blandet salat med rundstykker (Bremyk) -varmretter av kjøtt/fisk/skalldyr og pasta eller ris Middag: Familien har «vanlig norsk hverdagsmat», med karbonader, kjøttkaker, fiskekaker, fiskepinner, supper, grøt og pannekaker. Han er ikke så glad i grønnsaker, men forsøker å spise litt likevel. Hele familien liker pasta, pizza etc. samt taco. De bruker Bremyk til steking. Mellommåltid: De har fruktkurv på jobben, han spiser minst 3 frukter de dagene han er på kontoret. Dessert og kaker: Kaker ca. 2 ganger i uken på jobb i forbindelse med feiringer og møter. Sjelden dessert hjemme, men spiser en del is om sommeren. Godteri: De kjøper inn 2 stk. sjokoladeplater (200 gram) til helgen, han spiser ca. halvparten av dette. Drikke: I løpet av en dag drikker Stephan 3-5 kopper kaffe med melk og i løpet av en uke drikker han både øl og vin, ca. 14. glass til sammen. Han drikker sjelden sprit (kun i julebord-sesongen) og til tørstedrikk inntar han Pepsi-Max og vann. Han bruker ingen kosttilskudd. Gjør en vurdering av Stephans matvarevalg i forhold til det nasjonale kostrådet om frukt og grønnsaker (kostråd 5) (maks 6 linjer). Det anbefales 5 porsjoner med grønnsaker, frukt og bær hver dag. En porsjon er ca. 100 gram, og det anbefales at ca. halvparten er grønnsaker. Poteter er ikke inkludert. Det er vanskelig å si hvor mye grønnsaker Stephan spiser, han sier at han forsøker å spise litt til middag. Hvis vi antar at han spiser vanlig norsk kost, tilsvarer det om lag halvparten så mye grønnsaker som anbefalt. Det ser imidlertid ut som Stephan får i seg nok frukt inkludert jus, men han har ikke nevnt noe om bær eller nøtter. En 3-dagers kostregistrering for Stephan i Kostholdsplanleggeren viser at Stephan sitt gjennomsnittlige inntak per dag er følgende: Energi: kj (2460 kcal) Fett: 33 E% Mettet fett: 15 E% Protein: 14 E% Karbohydrat: 44 E% Tilsatt sukker: 9 E% Alkohol: 7 E% Hvordan er Stephans energifordeling i forhold til gjeldende norske anbefalinger (MC)? For lav andel mettet fett og for høy andel fett totalt Mettet fett som anbefalt men for høy andel fett totalt For høy andel mettet fett og for høy andel fett totalt For høy andel mettet fett men andel fett totalt er som anbefalt For høy andel mettet fett men andel fett totalt er som anbefalt Under samtalen med deg lurer Stephan på hvordan man egentlig kan vite hvor mye energi det er i mat. Forklar hvordan man beregner hvor mye energi det er i en matvare. Forklaringen skal inkludere verdiene for energi i de energigivende stoffene, oppgitt i kj/g (maks 15 linjer). Utfra forsøk med fullstendig forbrenning av de energigivende næringsstoffene i bombekalorimeter har man fastsatt energifaktorer (verdier for energi) for karbohydrater, fett, protein, alkohol og kostfiber i kj/g. I Norge bruker vi energifaktorene som er godkjent og fastsatt av EU. For å avgjøre hvor mye energi det er i mat gjøres følgende: 1. Mengdene av de energigivende næringsstoffene i matvaren analyseres med godkjente standardiserte metoder. 2. Mengden av hvert energigivende næringsstoff ganges med den korrekte faktoren for energi. 3. Det totale energiinnholdet i matvaren beregnes deretter ved å summere energi-bidragene fra alle de energigivende næringsstoffene.

4 ERN1010_H16_ORD Side 13 av Energifaktorene er som følger: Karbohydrater gir 17 kj/g; fett gir 37 kj/g; protein gir 17 kj/g; alkohol gir 29 kj/g og kostfiber gir 8 kj/g. Spørsmål 4: Kostregistreringen av Stephan sitt kosthold viste et totalt energiinntak på kj/dag, hvorav 14 % kom fra protein. Hvor mange gram protein spiser Stephan per dag i følge kostregistreringen? Svaralternativene er avrundet til nærmeste hele gram Spørsmål 5: Hvor mange gram kostfiber spiser Stephan per dag? Hvis hvordan du regner ut og avrund svaret til nærmeste hele gram (maks 10 linjer). 1. Først beregner man hvor mange energiprosent som kommer fra de andre energigivende stoffene: Fett 33 E% + protein 14 E% + karbohydrat 44 E% + alkohol 7 E% = 98 E% Deretter trekker man denne summen fra totalt E%: 100 E% - 98 E% = 2 E%, Altså, 2 E% kommer fra kostfiber. 2. Så beregner man antall kj fra E% kostfiber: kj x 0.02 = kj 3. Dette tilsvarer følgende mengde i gram: kj/8 kj/g =25.71 g 4. Avrundet til hele gram blir dette: 26 gram Stephan spiser 26 gram kostfiber per dag. Spørsmål 6: I din samtale med Stephan snakker dere litt om de mange tilfellene av kardiovaskulære sykdommer i familien hans. I den forbindelse spør du ham om hva slags type kaffe han drikker og det kommer frem at de hjemme hos Stephan drikker kokekaffe. Hvilken kaffetype vil du råde Stephan til å drikke? Presskannekaffe Caffe latte Espresso Instant kaffe Filterkaffe Macciato Cappucino Iskaffe Filterkaffe

5 ERN1010_H16_ORD Side 14 av 28 Del 3: Stephan Bergkvist er 46 år, gift og har to barn. Han jobber med IT i et konsulentfirma. Han er 177 cm høy og veier 89 kg. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedriftshelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Stephan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er forhøyet. Han har hatt en vektøkning på 10 % i løpet av de siste to årene. Pasienten bør få kostveiledning, før det vurderes oppstart av medikamentell behandling. Stephan forteller deg følgende om sitt vanlige kosthold. Frokost: En middels porsjon kornblanding med lettmelk, 1-2 glass appelsinjus Lunsj: Lunsj i kantina på jobben. Hva han spiser varierer fra dag til dag, eks -påsmurt baguette med roastbiff/remulade, ost/skinke eller reker/majones -blandet salat med rundstykker (Bremyk) -varmretter av kjøtt/fisk/skalldyr og pasta eller ris Middag: Familien har «vanlig norsk hverdagsmat», med karbonader, kjøttkaker, fiskekaker, fiskepinner, supper, grøt og pannekaker. Han er ikke så glad i grønnsaker, men forsøker å spise litt likevel. Hele familien liker pasta, pizza etc. samt taco. De bruker Bremyk til steking. Mellommåltid: De har fruktkurv på jobben, han spiser minst 3 frukter de dagene han er på kontoret. Dessert og kaker: Kaker ca. 2 ganger i uken på jobb i forbindelse med feiringer og møter. Sjelden dessert hjemme, men spiser en del is om sommeren. Godteri: De kjøper inn 2 stk. sjokoladeplater (200 gram) til helgen, han spiser ca. halvparten av dette. Drikke: I løpet av en dag drikker Stephan 3-5 kopper kaffe med melk og i løpet av en uke drikker han både øl og vin, ca. 14. glass til sammen. Han drikker sjelden sprit (kun i julebord-sesongen) og til tørstedrikk inntar han Pepsi-Max og vann. Han bruker ingen kosttilskudd. Ernæringskartleggingen viser at Stephan er overvektig, har abdominal fedme, høyt energiinntak i forhold til aktivitetsnivå, samt en høy andel mettet fett i kosten. Du setter følgende ernæringsdiagnose (PES-statement): Høyt inntak av energi og mettet fett, relatert til inntak av mat og drikke, som har ført til overvekt, abdominal fedme og høyt kolesterol. Gi tre konkrete kostråd som kan være med på å redusere Stephans inntak av energi og mettet fett (maks 6 linjer). 1. Velge mer grønnsaker og mindre porsjoner med kjøtt/pasta til middag (tallerkenmodellen kan brukes som hjelpemiddel til å forklare) 2. Velge fisk til middag 2-3 ganger i uken. 3. Bytte fra Bremyk til for eksempel plantemargarin på brød og olje til steking 4. Bytte fra lettmelk til ekstra lettmelk 5. Bytte fra vanlig ost til lettere ostetyper 6. Redusere alkoholinntaket 7. Redusere inntaket av is, sjokolade og kaker (3 relevante råd gir full poengsum) Du skjønner etter hvert at motivasjonen til Stephan ikke er på topp. Du bestemmer deg for å bruke elementer fra motiverende intervju-metoden. Hva vil du svare på følgende utsagn? Stephan: «Jeg spiser litt, men synes egentlig ikke grønnsaker er noe godt» Jo, grønnsaker er veldig godt, det synes jeg Hvis du ikke spiser grønnsaker, kan du risikere å få hjerteinfarkt Fortell litt mer om dette: hvilke grønnsaker pleier du å spise? Da kan vi heller snakke om fisk Fortell litt mer om dette hvilke grønnsaker pleier du å spise? Du fortsetter å utforske pasientens ambivalens ved hjelp av teknikker fra motiverende intervju. Hvilke spørsmål er riktig/galt å bruke:

6 ERN1010_H16_ORD Side 15 av 28 Hvorfor er du ikke motivert for å gjøre endringer? [nedtrekkmeny] Hva tenker du kan være fordelene med å gjøre endringer? [nedtrekkmeny] Hvor motivert er du for å komme til veiledning? [nedtrekkmeny] Hva tenker du kan være problematisk ved å gjøre endringer? [nedtrekkmeny] Hva tenker du kan være ulempene ved å fortsette som før? [nedtrekkmeny] Hvilke motiver har du for å gjøre endringer? [nedtrekkmeny] Hvorfor er du ikke motivert for å gjøre endringer? = Galt Hva tenker du kan være fordelene med å gjøre endringer? = Riktig Hvor motivert er du for å komme til veiledning? = Galt Hva tenker du kan være problematisk ved å gjøre endringer? = Riktig Hva tenker du kan være ulempene ved å fortsette som før? = Riktig Hvilke motiver har du for å gjøre endringer? = Galt Del 4: Stephan Bergkvist er 46 år, gift og har to barn. Han jobber med IT i et konsulentfirma. Han er 177 cm høy og veier 89 kg. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedriftshelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Stephan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er forhøyet. Han har hatt en vektøkning på 10 % i løpet av de siste to årene. Pasienten bør få kostveiledning, før det vurderes oppstart av medikamentell behandling. Stephan forteller deg følgende om sitt vanlige kosthold. Frokost: En middels porsjon kornblanding med lettmelk, 1-2 glass appelsinjus Lunsj: Lunsj i kantina på jobben. Hva han spiser varierer fra dag til dag, eks -påsmurt baguette med roastbiff/remulade, ost/skinke eller reker/majones -blandet salat med rundstykker (Bremyk) -varmretter av kjøtt/fisk/skalldyr og pasta eller ris Middag: Familien har «vanlig norsk hverdagsmat», med karbonader, kjøttkaker, fiskekaker, fiskepinner, supper, grøt og pannekaker. Han er ikke så glad i grønnsaker, men forsøker å spise litt likevel. Hele familien liker pasta, pizza etc. samt taco. De bruker Bremyk til steking. Mellommåltid: De har fruktkurv på jobben, han spiser minst 3 frukter de dagene han er på kontoret. Dessert og kaker: Kaker ca. 2 ganger i uken på jobb i forbindelse med feiringer og møter. Sjelden dessert hjemme, men spiser en del is om sommeren. Godteri: De kjøper inn 2 stk. sjokoladeplater (200 gram) til helgen, han spiser ca. halvparten av dette. Drikke: I løpet av en dag drikker Stephan 3-5 kopper kaffe med melk og i løpet av en uke drikker han både øl og vin, ca. 14. glass til sammen. Han drikker sjelden sprit (kun i julebord-sesongen) og til tørstedrikk inntar han Pepsi-Max og vann. Han bruker ingen kosttilskudd. Ernæringskartleggingen viser at Stephan er overvektig, har abdominal fedme, høyt energiinntak i forhold til aktivitetsnivå, samt en høy andel mettet fett i kosten. Du setter følgende ernæringsdiagnose (PES-statement): Høyt inntak av energi og mettet fett, relatert til inntak av mat og drikke, som har ført til overvekt, abdominal fedme og høyt kolesterol. Dere blir til slutt enige om at Stephan skal begynne å spise grønnsaker hver dag, samt bytte fra Bremyk til plantemargarin på brødet, og bruke olje til steking. Stephan har ny time hos deg om to uker, men dukker ikke opp. Det viser seg at han er innlagt på sykehuset med akutt hjerteinfarkt. Hvilke faktorer påvirker Stephan matinntak på sykehuset? (maks 10 linjer). Faktorer knyttet til: 1. Måltidsrytmen og maten som blir servert på sykehuset: Fra å kunne velge hva og når han vil spise, er Stephan nå i en situasjon der han er avhengig av hva som serveres på sykehuset. Maten er sannsynligvis annerledes enn det han er vant til, og dette kan gi redusert inntak. 2. Sykdom: Hjerteinfarktet i seg selv reduserer appetitten 3. Behandling: Smertestillende kan redusere appetitt og påvirke fordøyelsen negativt 4. Måltidsmiljøet: Matinntaket påvirkes av om Stephan sitter i et hyggelig spiserom, eller om han ligger i korridoren. Hvis han deler rom med svært dårlige pasienter kan det føre til at han mister matlysten. 5. Psykososiale: Angst og usikkerhet kan redusere matlysten ytterligere (full poengsum hvis 4 faktorer nevnes, halv poengsum hvis 2 faktorer nevnes)

7 ERN1010_H16_ORD Side 16 av 28 Hvilken kostform vil Stephan normalt få under sykehusoppholdet (MC)? Energi- og næringstett kost 8,5 MJ Konsistenstilpasset kost Nøkkelsrådskost 10 MJ Ekstra energitett kost Nøkkelsrådskost 10 MJ Når Stephan skal skrives ut fra sykehuset veier han 86 kg. Matinntaket siste døgn var: ½ skive brød med margarin og ost, 1 glass saft, 1 glass Farris, ¼ porsjon middagsmat (fiskerett) samt ½ beger yoghurt. Legen kontakter deg fordi hun er bekymret. Drøft hvorvidt Stephan er underernært eller i risiko for underernæring (maks 10 linjer). Vurdering av underernæring baserer i følge nasjonale retningslinjer seg på: Vekttap, BMI og matinntak siste uke. Vekttapet er på 3,4 %, og ny BMI er 27,5: ingen av disse verdiene tilsier at Stephan er underernært. Matinntaket er derimot svært lavt. Energiinntaket i går var sannsynligvis under 25 % av estimert behov. Dersom dette matinntaket er representativt for siste uke, er Stephan er alvorlig underernært. Dersom matinntaket er på vei oppover, og øker til normalt i løpet av få dager er han ikke underernært.