MedlemsNytt. Kjære medlemmer, takk for meg!

Transkript

1 nr. 3/2016 Kjære medlemmer, takk for meg! De beste folka som jeg er blitt så glad i 2 Kursnyheter 3 Blockchain vil påvirke regnskapsbransjen 4 5 Mange krav på tilleggsskatt og nye utfordringer med hacking 6 7 Kvalitetskontrollene gjennomføres i et nytt system! 8 MEDLEMSNYTT, nr

2 Bilag til Regnskap & Økonomi nr. 3/2016 til medlemmer i Regnskap Norge Kjære medlemmer - de beste folka som jeg er blitt så glad i Det føles rart dette er min siste leder i Medlemsnytt! Regnskapsbransjen har fått så stor betydning for livet mitt at den nesten er blitt en del av min identitet. Derfor er jeg helt sikker på at selv om jeg avslutter som administrerende direktør i Regnskap Norge, vil jeg følge den videre utviklingen i regnskapsbransjen og i foreningen. Med dette som bakteppe har jeg lyst til å reflektere litt over det som har vært, se litt fremover og skrive noen ord om det jeg tror betyr aller mest: menneskene! Kort historisk tilbakeblikk Jeg begynte i regnskapsbransjen for 36 år siden, da var jeg regnskapsfører, rådgiver og leder av en regnskapsbedrift i åtte år. Jeg hadde gleden av å sitte i styret og i fagutvalget i foreningen, og jeg var styremedlem i stiftelsen IGR (Institutt for godkjenning av regnskapsførere forløperen til autorisasjonsordningen). Så fulgte noen år som banksjef og rådmann. I september 1995 ble lederstillingen i foreningen lyst ledig, og et halvt år senere flyttet jeg fra Nord-Norge til Oslo, en stor omstillingsprosess for meg, som senere viste seg å være begynnelsen på en enorm opptur, både privat og profesjonelt. De fleste endringer er krevende men de byr også på muligheter! Den aller største kampen ble kronet med hell i 1993 et enstemmig Storting, godt veiledet av saksordfører Steinar Maribo, vedtok å innføre lov om autorisasjon av regnskapsførere. Dette markerte begynnelsen på en historisk opptur for regnskapsbransjen og Regnskap Norge. Nye milepæler fulgte på rekke og rad: Foreningsbasert kvalitetskontroll ble innført i 1996, Finanstilsynet overtok forvaltingen av regnskapsførerloven i 1999, vi fikk bransjestandardene i 2001 de ble rettslig standard i I 2004 ble regnskapsførerne underlagt hvitvaskingsloven, og risikoforskriften ble innført for vår bransje i Vi fikk frivillig revisjon i 2011 kanskje den største enkelthendelsen etter 1993 hva angår å synliggjøre vår profesjon. Digitalisering, økt grad av outsourcing og pågående strukturendring bidrar også til økt profesjonalisering. Resultatene er tydelige; i 1999 hadde regnskapsbransjen kunder - tallet har økt til nærmere i Bransjeomsetningen har økt fra 3,4 milliarder kroner i 1999 til 13 milliarder i Denne fantastiske utviklingen, sammen med hardt arbeid, har gitt uttelling i foreningen. Antall medlemmer har økt fra til de siste 20 årene. I samme periode har vi blitt markedsleder på kurs, og vi har bygd en meget solid egenkapital. Regnskap Norge har en god og fremtidsrettet strategi, omfattende handlingsplan, ny profil, nye nettsider, nye vedtekter og meget dyktige ansatte, og er dermed godt rustet til å møte framtida. Framtida Næringslivet er i endring. Digitalisering, delingsøkonomi, oljekrise, økt konkurranse, modernisert utdanningssystem og mye mer har resultert i en gründer boom. Aldri har så mange startet for seg selv (da jeg gikk på BI skulle alle bli økonomidirektør i en størst mulig bedrift) aldri har så mange dyktige mennesker startet sin egen virksomhet. Dette resulterer i mange nye kunder for våre medlemmer. Jeg er lei av alt snakket om at regnskapsfører blir borte! Faktum er at regnskapsførers kompetanse blir mer viktig enn noensinne. Svært mange bransjer opplever og har opplevd store endringer, og de har som regel kommet ut av omstillingen i ny drakt. Alle omstillinger byr på nye muligheter det handler bare om å omfavne dem. Å se etter muligheter i endringsprosesser gir mye mer energi enn å prøve å stoppe eller forhindre endringen. Regnskapsbedriftene omstiller seg: Nye teknologiske hjelpemidler, effektivisering og modernisering av så vel tjenestespekteret som organisasjon bidrar til at «bokholderimaget» blir borte, og ny kompetanse blir tatt i bruk i bransjen. Det er gøy å jobbe med å sette opp/konfigurere nye systemer for kunder, etablere nye rutiner, kontrollere, avslutte, analysere og være en god rådgiver/samtalepartner. Regnskapet er det viktigste styringsgrunnlaget på økonomiområdet, og regnskapsføreren er bedriftenes viktigste hjelper. Folkens vi er på god vei dit «Sky is the limit!» Hva har vært viktig for meg i mitt lederskap Den setningen som har betydd mest for meg som leder, har uten tvil vært; på lang sikt er det kun gjennom mennesker du kan oppnå resultater! De fleste ledere er ganske gode på å jobbe strategisk, etablere mål og gjennomføre gode strategiprosesser, få på plass handlingsplaner, budsjetter og regnskaper alt dette er gode verktøy for å drifte, utvikle, måle og følge opp virksomheten. Men så er det slik at dersom vi ikke har gode ansatte, en solid bedriftskultur som bygger på og en adferd som etterleves oppnår vi ingenting. Det er slik at «bedriftskultur spiser strategi til frokost», det vil si vi må ha medarbeiderne med oss om vi skal lykkes. Den største hindringen for endring er bedriftskulturen, samtidig som den representerer den viktigste driveren for innovasjon og nyskapning. Har du tenkt på hvorfor det er slik at noen bedrifter har så god atmosfære, høy trivsel og ikke mister ansatte, samtidig som de tiltrekker seg nye medarbeidere? Det er som regel vanskelig å kopiere dem rett og slett på grunn av menneskene som er der. Alt dette har neppe stor sammenheng med lønn. Det sentrale er at bedriftskulturen og verdisettet er solid. Det sentrale er mennesker. Det er ikke vanskelig å bygge god kultur. Det handler om å ta mennesker på alvor, det handler om å la menneskene i organi- 2 MEDLEMSNYTT, nr. 3-16

3 Andre abonnenter mottar Regnskap & Økonomi uten medlemsbilaget. Nyheter fra Regnskap Norge høsten 2016 sasjonen være med og etablere de og den adferden som skal gjelde i organisasjonen. I Regnskap Norge har vi gjort jobben, vi følger opp i medarbeidersamtaler og ved lønnsvurdering. I mitt lederskap har jeg vært opptatt av å rekruttere forskjellig kompetanse og forskjellige personlige profiler som sammen får til det ingen andre klarer alene. Jeg har tro på å slippe opp/delegere og følge opp i fellesskap. Når det har vært vanskelig, har jeg sagt til meg selv; du kommer ikke til topps på en flat vei! Det er normalt å møte motgang og det er mye lettere å involvere kollegaene enn å ekskludere dem når vi skal løse floker og gå videre. Jeg har vært opptatt av å tenke og handle i et langsiktig perspektiv. Men jeg erkjenner at den endringstakten vi nå opplever, kan kreve andre og mer drastiske tiltak. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle dere som jeg har møtt gjennom 20 år i foreningen. Det er svært mange av våre medlemmer! Jeg har fått mange gode venner, jeg har fått mye lærdom av dere, og jeg er imponert over hva mange av dere har fått til. Jeg takker for alle de utrolig gode ordene jeg har fått gjennom mange hundre e-poster, sms er, facebookhilsener og telefoner. Dette er en stor skatt jeg tar med meg videre i livet. Jeg ønsker dere alle alt godt både privat og profesjonelt. Jeg velger å avslutte med de K ene som jeg benyttet i mitt aller første intervju i Regnskap og Økonomi i september 1996: Det siste året har det pågått store endringer i regi av Regnskap Norge; Navneendring, ny profil og ikke minst en bedre nettside. Kurstilbudet til Regnskap Norge vil du fortsatt kunne kjenne deg igjen i, det skal kjennetegnes med dyktige kursholdere, gode kurs og ikke minst bra service fra oss i Regnskap Norge. Av Nils Woie, teamleder kurs,, Regnskap Norge Vi ønsker at kompetansetilbudet fra oss til deg som jobber innen regnskap oppleves som relevant og nyttig i din daglige hverdag. Nyheter Hønefoss: Nytt av året er at vi 13. og 14. desember arrangerer førjulsfagdag på Sundvolden Hotel, og det er fire spennende kurs å velge mellom. Nye kurs: Finansregnskap og bokføring Avansert årsoppgjør for AS Hvor frisk er kunden Kontantomsetning har vi kontroll Perioderegnskapet som styringsverktøy Skatt og avgift Den nye delingsøkonomien Gode råd til kunden om personlig skatt MVA praktisk anvendt merverdiavgift Ny MVA-melding ny hverdag Ny skatteforvaltningslov hva betyr det for deg og dine kunder? Rettslære Jus for småbedrifter Regnskap, insolvens og erstatning RF-regelverket/GRFS IKT-risiko og utvikling av beredskapsplan Risiko og vesentlighet i regnskapsføring Annet Grunnleggende verdsettelse begreper og metoder Nettkurs Det er nå rundt 60 titler med forskjellige lengder og tema. Trendene og tilbakemeldingene viser at korte og mer spesifikke kurs er populære, og vi satser videre på mer spissede nettkurs. Revisjon For første gang har vi i Regnskap Norge utviklet revisjonskurs, i første omgang som nettkurs. Det er flere av våre medlemmer som er både revisor og regnskapsfører, derfor har vi etter henvendelser laget et tilbud. Det blir spennende å følge denne utviklingen videre. Med andre ord, mye nytt for deg som kursdeltaker. Jeg håper å se deg på kursene hos Regnskap Norge løpet av året vel møtt skal du være. Kompetanse Kommersiell Kvalitet Kultur Kreativitet Kontinuitet Kapital Kjærlighet og husk det, kjære venner kjærlighetene er aller viktigst! Takk for meg. Sandra :-) MEDLEMSNYTT, nr

4 Bilag til Regnskap & Økonomi nr. 3/2016 til medlemmer i Regnskap Norge Blockchain vil påvirke regnskapsbran Media omtaler Blockchain, eller blokkjede, som større enn internettet selv. Det er ingen liten påstand, noe som gir en viss pekepinn på at regnskapsbransjen antagelig vil bli påvirket av teknologien på en eller annen måte. Blockchain benyttes i dag primært for såkalt kryptovaluta, hvor Bitcoin er den mest kjente av disse valutaene. Validering fra flere Referanse til forrige blokk Distribuert database med transaksjoner Nye blokker legges til Permanent tidsstempel Av: Hans Christian Ellefsen, Regnskap Norge Det skrives mye om Bitcoin; er det de kriminelles nye skalkeskjul, er det et luftslott, eller er dette begynnelsen på noe nytt som vi ikke helt ser rekkevidden av? Bitcoin fjerner i prinsippet behovet for bankers betalingstjenester og sentralbanker. Hvis jeg var konsernsjef Rune Bjerke ville jeg naturlig nok rette meg litt opp i ryggen og finne ut om dette påvirker DNB. Svaret er ja, og DNB er naturlig nok på banen for å finne sin rolle i et nytt betalingsregime. Alt annet ville være å gamble med virksomhetens eksistens. Hva så med regnskapsbransjen? Bør vi også rette oss opp litt i ryggen og se nærmere på om vår bransje vil bli påvirket av blockchain i stort omfang? Er det uansvarlig med en «vente-og-se» strategi? Svaret er utvilsomt at vi blir påvirket i tiden fremover, og i denne artikkelen vil vi se nærmere på hvorfor. Først litt om teknologien. Blockchain er en kjede av sammenknyttede transaksjoner i et distribuert nettverk som ikke lar seg manipulere. Modellen har innebygde tillits- og sikringsmekanismer, slik at teknologien blant annet kan benyttes til å sikre, både materielle og immaterielle. Derfor ble den raskt adoptert for kryptovaluta hvor tillit og sikkerhet er avgjørende. Alle transaksjoner som posteres i en blockchaindatabase logges, sjekkes, distribueres og overvåkes i sanntid, og er kryptert for andre enn interessentene. Databasene er åpne og tilgjengelige for å sikre transparens. Dog er innhold kryptert for å hindre manipulering. Først legges det ut en basisblokk i en database. Denne tidsstemples og distribueres til en mengde noder rundt om i verden. Så legges det en ny blokk (ny hendelse) i kjede hvor den nye blokken har en entydig referanse til den første. Den påbegynte kjeden blir imidlertid ikke akseptert av de andre nodene før mer enn 50 % av nodene i nettet aksepterer relasjonen mellom den nye blokken og den forrige. Slik fortsetter kjeden. Hvis en node blir manipulert, vil denne avvises av de andre nodene, og kjeden på den kompromitterte noden vil bli utestengt fra det gode selskapet til den rettes tilbake. Derfor kan ikke en aktør gå inn på en node (en database i nettet) og manipulere uten å bli avslørt. Ei heller kan det legges til en uautorisert ny blokk til en kjede av tidligere autoriserte blokker uten at dette blir avslørt. Alle transaksjoner er synlige for alle, selvfølgelig ikke innholdet i dem, men at transaksjonen har blitt utført og akseptert. Hva kan blockchainteknologien brukes til sett fra regnskapsførers ståsted? Fra denne listen er det fort gjort for en regnskapsfører å se at funksjonaliteten kan benyttes for mange transaksjoner og hendelser hos sine kunder. Eksempler på dette er: Rimeligere og raskere remittering og mottak av penger, også for mikrobetalinger Bekrefte transaksjoners opprinnelse, integritet og historikk Sikre eierskap til immaterielle og materielle i balansen Sikre inntekter fra bruk av immaterielle rettigheter Dokumentere utlån og innlån av immaterielle og materielle eiendeler Sikre notoritet rundt avtaler og endring av avtaler, herunder barteravtaler 4 MEDLEMSNYTT, nr. 3-16

5 Andre abonnenter mottar Regnskap & Økonomi uten medlemsbilaget. sjen Autentisere og attestere Overføre Oppbevare Låne ut Utveksle Finansiere og investere Forsikre og håndtere risiko Holde oversikt og revidere Kutte ut agenter og mellomledd Ha full oversikt over overføringer av fra en part til en annen, og videre til neste Sikre at regnskapet som presenteres banken faktisk kommer fra autorisert regnskapsfører Dokumenterte og reviderbare avstemminger på generalforsamlingen Redusere risiko for misligheter med bedre verifikasjonsmekanismer rundt transaksjoner Sikre sporbarhet i produksjonsløpet Er det dobbelte bokholderi truet? En besnærende tanke er å innføre trippel bokføring til erstatning for det dobbelte bokholderi. Debet- og kreditføringene vil da kompletteres med en føring i blockchaindatabasen. Etter denne modellen kan det ikke sås tvil om at det selger har ført i sitt regnskap er det samme som kjøper har i sitt regnskap. Vil du høre en god nyhet? I B1 ligger det en programmerbar logikk som krever betalingsoppgjør for salget og direkte avregning av mva straks kjøper har foretatt mottakskontroll og logget denne i en ny B3, og betaling er utført og dokumentert i en ny B4. B5 i kjeden er myndighetenes dokumentasjon på rett avregning merverdiavgift. Farvel til RF Skattemelding merverdiavgift! Og forresten: Hvorfor skal kjøper bokføre noe annet enn en blockchain B2 med link til B1 og hente sine regnskapstall fra selges database? Det dobbelte bokholderi vil da bli en artig anekdote for dine barnebarn. Tenk litt på mulighetene, og lykke til med implementeringen av blockchain hos deg en gang i nær fremtid! Fordring Salg Tillit: Eksistens av varen som er kjøpt Fullstendighet av salg og kjøp Verifikasjon kostpris Rettigheter til varen Korrekt postert i forhold til varetype Kan ikke modifiseres i ettertid Leverandørgjeld Varelager 100 B1 B Distribuert nettverk med blockchains MEDLEMSNYTT, nr

6 Bilag til Regnskap & Økonomi nr. 3/2016 til medlemmer i Regnskap Norge Mange krav på tilleggsskatt og nye ut Av: Beate Vesterås, Senior Advokat, Tryg Forsikring. 1. Tilleggsskatt hvordan regnskapsfører kan unngå å komme i ansvar Tryg Forsikring og Regnskap Norge har nå hatt et samarbeid i nesten halvannet år. Skadestatistikken viser at en gjenganger er krav som følge av ilagt tilleggsskatt. Årsaken til denne type krav er antagelig at regnskapsførere, stadig oftere, rådgir og bistår sine kunder i spørsmål og prosesser som kan få skattemessige konsekvenser. Fra vår saksbehandling ser vi eksempler på at regnskapsfører har bistått kunden med råd om fisjon/fusjon av kundens selskaper eller overføringer av aksjer mellom selskaper, endring av selskapsstrukturer, nedskrivninger, salg og kjøp av aksjer, fast eiendom o.l, altså alle forhold som lett kan utløse skattemessige forpliktelser eller få andre utilsiktede skattemessige virkninger. I noen tilfeller ser vi også at man kan bevege seg i et rettsområde hvor skatteetaten vurderer forholdet annerledes enn det regnskapsfører eller kunden selv har forutsett. Det kan være gode grunner til å yte slik rådgivning for sine kunder, men ved at regnskapsførere stadig utvider sin bistand utover det som tradisjonelt har blitt sett på som deres kjernevirksomhet, blir det samtidig særdeles viktig å være seg bevisst det ansvar som kan oppstå, og å ha fokus på noen sentrale forhold i prosessen. Dette for primært å unngå ansvar overfor kunden, og verne seg mot tap, som i verste fall kan bli stort, og gå langt utenfor rammen av forsikringsdekningen. Tryg vil selvfølgelig bistå dere ved en slik prosess, men alle som har erfart å være i en tvist rundt tap og ansvar med kunden vet at dette uansett er belastende for virksomheten, og bør unngås. I Tryg ser vi stadig eksempler på at regnskapsfører har gitt generelle råd til kunden uten deretter å forsikre seg om hvem av partene som rent faktisk skal innhente og faktisk sende inn opplysninger eller dokumentasjon til likningsmyndighetene innen aktuelle frister, med tilleggsskatt som konsekvens. Til dette kan man jo innvende at dersom regnskapsfører ikke besitter eller har vært kjent med opplysningene er det urimelig at man blir ansvarlig for slike ekstrakostnader. Regnskapsfører kan hevde at det bare var en generell rådgivning man kom med, uten at dette var en del av oppdraget. Tja... Kunden vil gjerne ha en annen oppfatning, og er det ikke slik at regnskapsfører er den profesjonelle part og dermed den som bør klargjøre hva oppdraget omfatter, eller ikke omfatter? Dersom tvisten ender opp i retten, er det gjerne slik argumentasjonen vil lyde fra motparten. For regnskapsfører er det altså viktig å vite hvilket oppdrag man faktisk har påtatt seg for sin kunde. Dette virker enkelt, men i Tryg ser vi at det nettopp er her tvisten oppstår. Utgangspunktet er for så vidt uproblematisk. Som kjent plikter autoriserte regnskapsførere å opprette en skriftlig oppdragsavtale etter regnskapsførerloven 3. Vi ser imidlertid at slike avtaler som oftest er bygget opp, og knytter seg til, det tradisjonelle regnskapsføreroppdraget. Annen type løpende rådgivning til kunden omhandles kanskje ikke i avtalen i det hele tatt, og blir heller ikke i nødvendig grad presisert skriftlig på annen måte, verken innledningsvis eller underveis i oppdraget, som jo kan endre seg. Beate Vesterås, Senior Advokat, Tryg Forsikring. Selv om det selvfølgelig er slik at det er skattyters ansvar å gi likningsmyndighetene nødvendige og riktige opplysninger, vil det fremdeles være grunnlag for et uaktsomhetsansvar også hos regnskapsfører. Dette vil typisk ta utgangspunkt i oppdraget eller oppdragsavtalen. I utgangspunktet kan det være nærliggende å legge til grunn at regnskapsfører kun holdes ansvarlig for rådgivning basert på de forhold man kjenner til, eller som skattyter har opplyst om. Men samtidig er det slik at regnskapsfører forutsettes å ha, eller må innhente, nødvendig dokumentasjon for i det hele tatt å kunne ta stilling til hvilke forsvarlige råd som bør gis til kunden. Dessverre ser vi at regnskapsførere ikke alltid er like bevisste på dette og eksempelvis gir råd med skattemessige konsekvenser uten å klargjøre hvem som skal forholde seg til skatteetaten, eller uten å ha nødvendig kjennskap til om det er øvrige forhold i kundens drift som kan påvirke de skattemessige konsekvensene av de råd man gir. Når det senere slås fast at slik rådgivning er gitt, vil domstolen, i mangel av uttrykkelige skriftlige forbehold, eller ved annen uklarhet, lett falle ned på at dette var omfattet av regnskapsførers oppdrag. Regnskapsfører, som profesjonell part, vil da ende opp med bevisbyrden for at det aktuelle forhold ikke var en del av oppdraget. Som for eksempel det å innhente opplysninger og ivareta innsendinger og frister til skatteetaten, eller foreta nærmere undersøkelser av skattemessige virkninger for den rådgivning som er gitt. Aktsomhetsvurderingen er skjønnsmessig og konkret. Like fullt er det slik at når man gir råd utover regnskapsførers kjernevirksomhet vil domstolen fort vurdere regnskapsfører som en profesjonell, på linje med øvrige profesjoner som advokater og revisorer. Det forutsettes altså at den som gir råd av skattemessig karakter har inngående kjennskap til dette rettsområdet. Fra Trygs side ønsker vi derfor å understreke viktigheten av å ha et bevisst forhold til oppdragets karakter og innhold. 6 MEDLEMSNYTT, nr. 3-16

7 Andre abonnenter mottar Regnskap & Økonomi uten medlemsbilaget. fordringer med hacking Det er helt nødvendig at man løpende skriftlig presiserer, i det minste per e-post, hvordan oppdraget er å forstå, og å klargjøre hvem som gjør hva. Videre er det viktig å foreta avgrensninger og å ta nødvendige forbehold. Eksempelvis at kunden rådes til å søke særskilt kompetanse rundt skattespørsmålene, eller at man kommuniserer til kunden at det kan være usikkerhet rundt forståelsen av regelverket, eller hvordan skatteetaten vil vurdere faktiske forhold - som igjen kan ha skattemessige konsekvenser. Det kan også være nødvendig å klargjøre at ens rådgivning bygger på faktiske omstendigheter slik de er blitt presentert av kunden. 2. Nye utfordringer for regnskapsførere - hacking og annen datakriminalitet Som alle andre virksomheter har også regnskapsførere møtt de utfordringer som ligger i bruk av IT i forhold til hacking og annet innbrudd i datanettverk. Hacking er en fellesbetegnelse på hendelser hvor noen skaffer seg en uberettiget tilgang til våre IT-systemer, e-postkontoer eller programmer, for å slette, endre eller kopiere data - samt bruke informasjonen kriminelt til videresalg eller å begå hærverk. I Tryg Forsikring har vi allerede hatt en slik sak. Hackingen skjedde i dette tilfellet gjennom kundens kunde, hvor kundens e-post konto ble benyttet til å informere om ny betalingsinformasjon da det ble gjort en feil ved den første utbetalingen. Regnskapsfører reagerte ikke på dette, da det var vanlig at utbetalinger måtte skje mange ganger til det aktuelle landet, og pengeoverføringen ble deretter foretatt til uriktige personer. Videre var den hackede e-post nærmest identisk i utseende som den originale. Vi har også sett eksempler på at regnskapsførere har benyttet tilsendte linker fra sine kunder som har sett identiske ut med seriøse aktørers portaler, men som like fullt har vist seg å ha vært falske hackede filer. Slike hendelser må naturligvis anmeldes og etterforskes av politiet. Utbetalte penger er imidlertid som regel tapt, og spørsmålet blir derfor om forsikringen kommer til anvendelse ved denne type kriminell aktivitet. I sakene Tryg har mottatt er det anført at forsikringen må dekke det tap kunden har lidt på grunn av uriktig pengeoverføring fordi regnskapsfører har opptrådt uaktsomt. Det er følgelig vilkåret om uaktsomhet som får betydning i forhold til forsikringsdekningen. Som følge av det økende problem man ser med hacking er det derfor viktig at også regnskapsførere ivaretar visse sikkerhetsmessige rutiner for på best mulig måte å sikre seg mot slike hendelser. Vi ser at særlig betalingsoppdrag som skjer mot utlandet og utenlandske leverandører kan være risikofylte. Ved slike utbetalinger er det viktig at regnskapsfører har en særskilt oppmerksomhet og gode rutiner, herunder at man er ekstra på vakt dersom nye kontonummer eller kontaktpersoner skal benyttes. Det er også særskilt viktig å være oppmerksom på koblinger i e-post eller på nettet, og å forholde seg kritisk til vedlagte filer som mottas på e-post. Sist, men ikke minst, er det alltid viktig for regnskapsfører å passe på beløpsgrensene og ikke foreta risikofylte utbetalinger som overstiger forsikringssummen. 3. Ha riktig forsikringsdekning Hvis uhellet først er ute er det avgjørende å ha riktig forsikringsdekning med riktig forsikringssum. De fleste medlemmer i Regnskap Norge har en forsikringsdekning på inntil kr. 1 mill. Dette kan for mindre kontorer være en helt riktig dekning, sett hen til at det heller ikke har vært mange store skadeutbetalinger i Trygs periode som har oversteget dette beløpet. Det er imidlertid ikke til å underslå at enkelte regnskapskontor har flere skader i løpet av ett forsikringsår, noe som tilsier at det for disse kan være lurt å øke sin forsikringssum til kr. 2 mill, mens det for andre igjen kan være naturlig og påkrevet å ha en forsikringssum på kr. 5 mill. Dette beror på en konkret vurdering av virksomhetens omfang, type oppdrag og skadepotensiale. Dersom ens rådgivning beveger seg ut over den tradisjonelle regnskapsførervirksomheten, operer man i et område med strengt profesjonsansvar. Det kan da være verdt å merke seg at både advokater og revisorer som driver med slik rådgivning har en lovpålagt minimumsforsikringssum på kr. 5 mill. Vårt råd er derfor at det enkelte regnskapskontor tar en gjennomgang av denne problematikken, og eventuelt vurderer behovet for endret forsikringssum, gjerne i samarbeid og etter samtale med oss i Tryg. MEDLEMSNYTT, nr

8 Bilag til Regnskap & Økonomi nr. 3/2016 til medlemmer i Regnskap Norge Kvalitetskontrollene gjennomføres i et nytt system! Kvalitetskontrollene som gjennomføres av Regnskap Norge, etter retningslinjer for samarbeid mellom Finanstilsynet og Regnskap Norge, kartlegger og vurderer de samme forholdene som tidligere. Men kontrollene blir fra og med 2016 gjennomført på et nytt og 100 prosent skybasert system, som forutsetter internettilgang under kontrollen. Av Liv Veiteberg Braaten, rådgiver/statsautorisert revisor, autorisert regnskapsfører, Regnskap Norge Det kontrolleres hvorvidt bedriftens interne rutiner og oppdragsutførelsen er tilfredsstillende. Kontrollskjemaet som nå benyttes er derfor bygget opp på samme mal som tidligere kontrollskjema. Med unntak av noen få tilleggsspørsmål som går på fakta-forhold vedrørende regnskapsførerbedriften, er det de samme spørsmålene som skal besvares. Vi mener å ha gjort en del forbedringer med hensyn til spørsmålsstillinger og struktur og håper det også er realiteten. Vi har lagt vekt på at utfylling av skjemaet skal bli mer selvforklarende og at kontrollskjemaet skal bli mer brukervennlig og logisk. Systemet Når en virksomhet er trukket ut for kontroll vil den som er ansvarlig for kontrollen kunne følge prosessen i kontrollen på «Min side». Når den ansvarlige for kontrollen har logget inn vil vedkommende kunne se en hovedside hvor hele kontrollprosessen kan følges og hvor det er tilgang til alle dokumenter. Skjemaer som anvendes i forbindelse med kontrollen og som er bygget inn i løsningen er: Kvalitetskontrollskjema Oppdragskontrollskjema Oppsummeringsskjema Foruten kontrollskjema og oppdragskontrollskjema, som finnes oppe til høyre på denne siden, finnes fem forskjellige bokser som har ulike funksjoner. Disse boksene kan ekspanderes og vil gi ulik informasjon som blant annet fakta om virksomheten som skal kontrolleres, kontaktperson, adresse, antall autoriserte, kontrollnummer, kontrolldato, oppsummering, opplastede dokumenter osv. Den siste av de fem boksene er et meldingsområde som kan brukes til å sende meldinger til kontrollør, den som kontrolleres og administrator hos Regnskap Norge. Denne er imidlertid foreløpig ikke ferdig utviklet så meldingene vil foreløpig kun ligge i systemet. Prosessen Som tidligere er det en del av spørsmålene som skal besvares av den som blir kontrollert i forkant av kontrolldagen. Disse spørsmålene ligger i kvalitetskontrollskjemaets venstre del. Det er automatisk lagring av det som skrives inn slik at arbeidet med å besvare spørsmålene hele tiden vil kunne avsluttes og fortsettes når ønskelig. Den høyre delen av kvalitetskontrollskjemaet viser hvilke kontrollhandlinger kontrolløren skal gjøre. Denne delen er synlig også for den som blir kontrollert slik at hvilke kontrollhandlinger som skal utføres av kontrolløren ikke kommer som noen overraskelse under kontrollen. Spørsmålene i kontrollskjemaet er litt mer presist utformet i den nye løsningen. Det vil si at hvert spørsmål nå bare måler ett forhold. Siden svarene nå blir liggende i en database vil dette gi helt nye analysemuligheter av innsamlede opplysninger i etterkant av kontrollsesongen. Dette vil igjen kunne gi unik kunnskap om på hvilke områder kvaliteten i regnskapsførers arbeid kan forbedres og hvilke områder som eksempelvis mangler nyttig verktøy for å kunne ivareta gjeldende krav. Systemet er bygget på statuser, og det blir gitt tilganger til henholdsvis den som skal kontrolleres og kontrollør ut i fra hvilken status kontrollen står i. Det vil si at i statusen hvor den som blir kontrollert skal fylle ut sin del, vil skjemaet være stengt for kontrollør. Kvalitetskontrollskjemaet har flere steg. Hvert av stegene gjelder spesifikke områder. Områdene er som tidligere, men nytt i denne løsningen er at hvert område skal ha en totalvurdering, slik som eksempelvis her i steg 6: Konklusjonene fra de ulike stegene vil bli overført til oppsummeringssiden og danne grunnlaget for kontrollørens forslag til konklusjon på kontrollen. Som tidligere er kontrollørens konklusjon et forslag og det er først etter kvalitetskontrollutvalget sin behandling av kontrollrapporten og tilhørende dokumenter den endelige konklusjonen foreligger. Vi har forventninger til at denne nye løsningen vil fungere godt, selv om det sikkert er forbedringspotensialer, og ser frem til årets kontroller. 8 MEDLEMSNYTT, nr. 3-16