GIS i medisinsk og helsefaglig forskning. Geir Aamodt, professor, seksjon for folkehelse, NMBU 13. desember 2016

Transkript

1 GIS i medisinsk og helsefaglig forskning Geir Aamodt, professor, seksjon for folkehelse, NMBU 13. desember 2016 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 GIS i medisinsk og helsefaglig forskning Opphopning av sykdom Smittsomme sykdommer, utbrudd Ikke smittsomme sykdommer Årsaksforskning og folkehelse Hvordan ytre miljø påvirker helsa vår Støy, luftforurensing, drikkevann, radon i berggrunn Grønne omgivelser Nye problemstillinger: byutvikling og helse GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Smittsomme sykdommer - Stor økning i risiko - Tid mer enn sted - Smittevernloven Smith C 2015 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Bergen 2004 Sarpsborg 2006 Nygård K et al 2006 Nygård K et al 2008 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Opphopning av ikkesmittsomme sykdommer Ikke smittsomme sykdommer - Mindre økning i risiko - Ingen tilsvarende lovgiving som smittevernloven - Metodisk vanskelig - Mange falske alarmer - Begrenset evne til å finne klynge Aamodt, Legetidsskriftet, 2010 Green C Am J Epi 2005

6 Ikke smittsomme sykdommer: Hjerte og karsykdom GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6 Aamodt et al under arbeid

7 Cluster 2 BYM SaTScan GAM Figure 2 Aamodt, Samuelsen, Skrondal 2006

8 Kunnskap om årsaker miljø Luft-kvalitet og sykdom Gasser fra bensin/diesel, svevestøv Astma, hjerte og lungesykdom, ulike kreftformer, død Støy og sykdom / helseplager Drikkevann og sykdom Mineraler i vann, mikroorganismer i vann Plantemidler og sykdom / fødselsutfall Radon i berggrunnen og lungekreft Hvilken grense skal vi sette (100 Bq/m3) Grønne omgivelser GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Folkehelseloven kommunens ansvar Forekomst av flere kroniske sykdommer øker Grunnleggende prinsippet i ny folkehelseloven er å tenke helse i alt vi gjør (tidl helseminister Strøm-Eriksen) «Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse» Kommunen er hovedaktøren i folkehelsearbeidet Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (Folkehelseloven 5c) GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Luftkvalitet: London 1952 Fire dager i desember Ekstrem forurensing større enn i dag mennesker syke Opp til døde (tallene er usikre) Lord Nelson, Trafalgar Square GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Luft-forurensing Måler blant annet svevestøv Måler ulike gasser Hvilke egenskaper NO2, Svevestøv Hva påvirker luftkvalitet Avstand til veg Mengde boliger Kjøretøy (diesel) Mengde vei i nærheten Hvilke konsekvenser Lungefunksjon, astma, hjerte-kar, kreft, fødselsutfall GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Community-Specific Average Growth in FEV 1 among Girls and Boys During the Eight-Year Period from 1993 to 2001 Plotted against Average Nitrogen Dioxide (NO 2 ) Levels from 1994 through Forskningsrapport i 2004 Gauderman WJ et al. N Engl J Med 2004;351: FEV: Forced expiratory volume GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Luftkvalitet og helse - ESCAPE Flere komponenter i luft NO2, Svevestøv (PM2.5) Mange sykdommer Voksne: Hjerte og kar, lunge, kreft (lunge, bryst), død (mortalitet) Barn: Astma, lungefunksjon, allergier, svangerskapsutfall Helseundersøkelser fra 20 land GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Geografiske informasjonssystmer For hvert målepunkt (42 stk) Måler verdi av: NO2, PM2.5 Beregner GIS-variable Avstand til vei (ulike type) Veilengde innen buffer Boliger innen buffer 95 variable GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Statistisk modell Land-use regression NO 2 = a + b 1 Avstandvei + b 2 veilengde100buffer + Parametrene estimeres i en regresjonsmodell Modellen brukes til å anslå verdier for adressepunkter Vi finner de variablene som er «signifikant» assosiert med NO2 Disse varierer fra by til by (område til område) Forklart varians R2 for slike modeller er omtrent 50-70% Denne metoden kalles LUR: Land Use Regression GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Escape prosjektet noen resultater FUNN Lav fødselsvekt Redusert lungefunksjon Motorisk utvikling hos barn Blodtrykk Slag (partikler) KOLS Total død Lungekreft Magekreft (ikke publisert) IKKE FUNN Kronisk bronkitt Hjerteinfarkt Sensitivisering (allergi) Astma Blærekreft Søke på «ESCAPE & air-pollution» Google Scholar GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Luftkvalitet og fødselsvekt Fig. 1 Distribution of birth weight according to pregnancy exposure to NO2. Comparing groups with mean pregnancy exposures to NO2 below 20 μg/m3 and above or equal 20 μg/m3. The differences were significant (t-test) in both groups: overall analysis (A) 60 g (p < ); and analysis limited to nulliparous, nonsmoking mothers (B) 27 g (p = 0.047) Panasevich et al 2016 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Grønn omgivelser og helse Nærhet til grønne omgivelser Restitusjon Fysisk aktivitet Sosial arena/møteplass Hvilke «effekter» har dette Fysisk helse (overvekt) Mental helse GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Hvordan måler man eksponering av grønt 1. Andel grønne områder eller avstand til grønt - Måler andel av grønne omgivelser rundt deltagernes boligadresse eller grunnkrets/skoleadresse - Avstand til grønne fasiliteter som park 2. Spørsmål i spørreskjema om avstand til grønne områder 3. GPS og måler tid deltakerne befinner seg i grønne områder GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Andel grønt i grunnkretser fra satellitt (Ihlebæk, Thoren et al) 20 GIS i helsefaglig forskning CNES 2006 Metria 2006 AsplanViak AS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

21 GIS-analyses Circular buffers 1000m and 5000m around the schools. Included features: water bodies, group of trees, forest, open areas, farmland, sports field, graveyard, park, golf courses. Linked GIS-data to survey-data GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Grønt og mental helse - voksne Resultater fra Oslo: Andelen med dårlig mental helse synker når andel grønt stiger Andel grønt i grunnkretsen GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- Andel og grønt biovitenskapelige i grunnkretsen universitet 22

23 Støy uønsket lyd - forurensing Eksperimentell data Produksjon av kortisol (stresshormon) Påvirker direkte immunsystem, hjerterytme Støy i Norge 1.4 mill påvirkes av støy mer enn 55 db Støy virker på Hjerte-kar sykdom Psykisk helse Helseplager GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Pyko A 2016 GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Brudd og beinskjørhet hva vet vi? Norge i verdenstoppen! Røyking, alkohol, fysisk aktivitet, kosthold, D-vitaminer GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Drikkevann, brudd og adresser Finnes register med oversikt over hoftebrudd, drikkevann for alle i Norge? Nei, men vi kan lage en slik sammenstilling Det tok bare litt tid GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Vannverksregisteret Vannverk Brudd Adresser og fødselsn r Forskningsfil GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Hva har vi funnet GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Kan vi gjøre noe? Tanker med marmorgrus - Hamar GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Takk for oppmerksomheten GIS i helsefaglig forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31