Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap.

Transkript

1 0 SAMLET VIRKSOMHET I den samlede oversikt vil vi fokusere på generelle utviklingstrekk i Birkenes de siste fire år med spesiell vekt på siste år. Ny organisasjon trådte i kraft 15. august der kommunen er inndelt i 8 tjenesteområder. Denne resultatvurderingen bygger på vedtatt budsjett for 2005 dvs. inndeling i 3 sektorer. Resultatvurderingen for 2006 vil være i henhold til budsjett 2006, dvs. fordelt på 8 tjenesteområder. 0.1 ØKONOMISK ANALYSE MED AVVIKSBESKRIVELSER OG NØKKELTALL DRIFTSREGNSKAPET Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap. Regulert % Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett endring (1000 kroner) Driftsinntekter i sektoren e ,9 + Rammetilskudd fra staten ,6 + Øvrige statstilskudd ,4 + Skatteinntekter (netto) ,1 + Kalk. avskr. = Sum driftsinntekter ,0 - Sum driftsutgifter i sektorene ,4 = Brutto driftsresultat ,3 - Renteutgifter ,4 + Renteinntekter ,6 - Avdrag på lån ,7 + Mottatte avdrag ,4 Motpost avskrivninger ,7 Netto driftsresultat ,4 + Bruk av tidl. års overskudd ,7 - Finansiering av utg. i kapitalregn Avsetning til fond ,3 + Bruk fondsavsetninger ,3 = Årets overskudd/underskudd Kommentarer til driftsregnskapet: Driftsinntektene viser en nominell økning på 2,0 % fra 2004 til 2005, mens driftsutgiftene øker med 2,4 %. Brutto driftsresultat for 2005 er fortsatt negativt med kr. 5.4 mill og er forverret i forhold til 2004 med i underkant av kr Kapitalutgiftene er øket for 2005 med 11,4 %, og kapitalinntektene er øket med 8,6%. Netto driftsresultat er nesten 1,1 mill. kroner. 2

2 I regnskapet foreslås å avsette til ubundet driftsfond: brøyting med kr , opplæringsmidler med kr , læremidler til Engesland skule kr samt HMS tiltak kr Oversikt rammeområdene. Hvert rammeområde kommenterer sitt resultat under resultatvurderingens siste del. Plan og miljø Oppvekst Helse Kirke Felles (inkl. renter og avdrag, skatt og rammetilskudd, bruk/avsetn. fond) Overskudd Resultatet i forhold til budsjett består av mange avvik, som bl. a. store kapitalinntekter fra Agder Energi og Birkenes kommunes forvaltningsfond, merinntekter i skatt og rammeoverføringer, mindrebetaling av renter og avdrag. Negativ effekt har mindreinntekter moms og ekstraordinært tap på utleieboliger. Ved bruk av disposisjonsfond på kr gjøres regnskapet opp med et overskudd på kr ,-. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat er en av de viktigste størrelsene i kommuneregnskapet, og beskriver hvor mye som står igjen av driftsinntektene til investeringer og avsetninger etter at alle driftsutgifter og renter/avdrag er dekket. Regnskapet for 2005 viser et netto driftsresultat på 1,1 mill. kr. Avsetning og bruk av fond gjør at kommunen kommer ut med et positivt regnskapsresultat. Birkenes kommune er reelt i økonomisk ubalanse for Det vil si at vi har større utgifter for 2005 enn inntekter. Driftsinntekter: Nedenstående tabell viser fordelingen av de ulike elementer som inngår i netto skatteinntekter og sum netto skatter og rammetilskudd Endr Eiendomsskatt netto ,9 % Skatt på form.og innt ,8 % Alkoholavgifter ,0 % Konsesjonskraftinntekter ,4 % Sum skatter og avgifter ,9 % Statlig rammeoverføring ,6 % Netto skatter/rammetilsk ,3 % Eiendomsskatten er tilbake på riktig nivå med en økning med kr ,-. Reduksjonen i 2004 var midlertidig pga. at i 1998 begynte Statnett å bygge ny linje for overføring av kraft mellom Kristiansand og Evje. 35 kilometer av linja går gjennom Birkenes kommune. Vi forholdt oss til grunnlagstall som vi fikk fra Statnett for beregning av eiendomsskatt. Det viste seg i ettertid at beregningen ikke hadde vært korrekt. 3

3 Fra 2004 til 2005 øker skatteinngangen med ca 1,7 mill. kr eller 2,8 %. Rammetilskuddet fra staten øker med 2,6%. Dette er en villet vridning fra stortinget sin side. Høyere skatteinngang og lavere rammetilskudd. I forhold til resten av landet har Birkenes kommune lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunen får imidlertid kompensert for lav skatteinngang gjennom rammetilskuddet. Figuren øverst på neste side viser utvikling i skatt på formue og inntekt. I perioden fra har det vært en økning på 24,5 %. Dette er en kraftig økning, men likevel en lavere økning enn landsgjennomsnittet. SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT kroner Skatt på form.og innt I fra er sektorens inntekter øket med 3,6%. Sektorenes inntekter kan fordeles som følger: /05 Brukerbetalinger ,8 % Andre salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringer m/krav til motytelse ,4 % Andre statlige overføringer ,7 % Sum sektorinntekter ,6 % Brukerbetalinger er økt med 9,8% i forhold til 2004, mens andre salgs- og leieinntekter er redusert med over 30%. Dette skyldes at innkreving av renovasjon er overført Libir. Overføringer med krav til motytelse er refusjonsinntekter som skal benyttes i de tilfellene hvor kommunen har pådratt seg utgifter på vegne av andre. Refusjonsinntekter kan ikke inneholde fortjeneste. Eksempler her er refundert lønn fra trygdeforvaltning og tilskudd til driftsformål til barnehager. Andre statlige overføringer er øket med 42,7 % og skyldes økt integreringstilskudd mill. og overføringer fra fylkeskommunen og staten, dette har direkte sammenheng med overføringsutgifter (side 6). 4

4 Kakediagrammet viser hvordan inntektene er fordelt: SEKTORINNTEKTER FORDELT Andre statlige overføringer 45 % Overføringer m/krav til motytelse 10 % Brukerbetalinger 11 % Andre salgs- og leieinntekter 34 % Ser vi på renteinntekter, som også inneholder utbytte fra Agder Energi, er disse øket med nesten 1 mill. Det er bekymringsfullt at vi er blitt så avhengige av store finansinntekter. På sikt bør dette avhengighetsforholdet reduseres Renteinntekter/utbytte Renteinntekter/utbytte for 2005 på kr. 12,45 mill. kommer fra følgende: I overkant av 5 mill. er utbytte fra Agder Energi mens 3,7 mill. er avkastning på fond av aksjesalget i Agder Energi. Totalt utgjør dette utgjør nesten 70 % av totale renteinntekter og ca. 7% av sum driftsinntekter. Av pengene vi fikk for salget av Agder Energi forvalter DnB Nor ca. 80% (norske obligasjoner), Skagen Global ca. 7 % (globale aksjer), og Bankinvest 13% (globale aksjer). På grunn av dårlig avkastning byttet vi i slutten av 2005 ut Storebrand som forvalter til Bankinvest. Bankinvest eies av danske banker og kan sammenlignes med Terragruppen i Norge. Vi er fornøyd med samarbeidet om forvaltning vi har med Songdalen og Søgne kommuner.i tillegg har vi blitt en større markedsaktør, noe som medfører lavere gebyrer og ofte bedre oppfølging. For 2005 har vi en avkastning på 5,4%. Dette er meget bra i forhold til den lave risikoen Birkenes kommune har eksponert seg for. Vi kan ikke forvente å ha tilsvarende høy avkastning i all fremtid. Markedet vil hele tiden være i store svingninger. 5

5 Driftsutgifter: Driftsutgiftene for sektorene øker samlet sett med 2,4% Følgende figur viser endringen i de ulike utgiftsarter fra og 2005: ENDRING UTGIFTSARTER KR Lønn Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter i tj.produksjon Overføringer Lønnsutgiftene øker fra 123 mill. kr i 2004 til 128 mill. kr i Dette er en økning på 4,1%. De siste årene har lønnsoppgjørene i kommunesektoren vært relativt gode. Kjøp av varer og tjenester til tjenesteproduksjon reduseres med nærmere kr , som kan ha sammenheng med innkjøpsstoppen for store deler av Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon reduseres, dette har forbindelse med innkjøp vedr. renovasjon som Libir har overtatt ansvaret for. Overføringer har direkte sammenheng med økning av inntektssiden statlige overføringer. ENDRING I ANDEL ,0 60,0 I % 40,0 20,0 - Lønn Kjøp av varer som inngår i tj. Kjøp av tjenester som erstatter tj. Overføringer ,3 15,6 8,5 6, ,6 13,1 7,7 9, ,4 12,5 6,3 10,8 6

6 For å gi et reelt bilde av kommunenes driftsutgifter og endring i disse er det viktig å se på endring i andelene av utgiftene. Oversikten over viser at det er endringer bortsett fra lønn fra 2003 til Utvikling i nøkkeltall: Neste tabell viser utviklingen i en del nøkkeltall. Nøkkeltall gir ofte en indikasjon på kommunens økonomiske helsetilstand. Nøkkeltall Skattedekningsgrad (skatteinntekter/driftsutgifter) 34,6 % 35,3 % 33,7 % 34,3 % Skatte- og rammetilskuddsgrad ((skatter+rammetilskudd)/driftsutgifter) 64,8 % 67,5 % 61,6 % 63,7 % Sektorinntektenes dekningsgrad (driftsinntekter sekt./driftsutgifter) 31,4 % 28,0 % 33,1 % 33,9 % (netto driftsresultat/driftsinntekter) 1,6 % 0,5 % 0,8 % 0,6 % Tabellen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter og rammetilskudd. Ser vi tabellen under ett viser det seg at kommunen i større grad enn tidligere er avhengig av andre inntekter. Intensjonen har vært at skatteinngangen i større grad skulle finansiere kommunes løpende utgifter I dag ligger Birkenes på ca 75 % av landsgjennomsnittet (2005). Birkenes vil bare beholde 10 % av en merskattevekst, så lenge skatteinntektene er under 90 % av landsgjennomsnittet. Dersom kommunen har en skatteinntekt over 90 % av landsgjennomsnittet vil kommunen beholde 45 % av merskatteveksten. Med andre ord er utviklingen i skatteinntektene på landsbasis vel så viktig som utviklingen i egne skatteinntekter for mange kommuner. Birkenes har imidlertid ligget godt under 90 % de siste årene, og må ha en relativt kraftig økning i inntektene for å komme over dette (evt. økning i skatteinntektene, mens resten av landet har en motsatt trend). Sektorenes egeninntekter øket fra 31,4% i 2002 til 33,9 i Dette er bra, men vi må ha fokus på inntjening og mulige innsparingstiltak/effektivisering.. Årsaken til at vi ikke får store underskudd i forhold til dagens drift er gode kapitalinntekter. Ser vi de i % av driftsinntektene for 2004 utgjør de 6,8%. Kommunenes økonomiske handlefrihet kan prosentvis uttrykkes som forholdet mellom netto driftsresultat og driftsinntekter. Netto resultatgrad er et nøkkeltall som bl.a. fylkesmannen er opptatt av. Det anbefales at kommuner bør ha en netto resultatgrad på minimum 3%. Dette for at kommunen skal ha muligheter til å egen finansiere deler av investeringene, samt opparbeide seg nødvendige reserver til bruk i økonomiske nedgangstider. I 2005 har vi en netto resultatgrad/netto driftsresultat på 0,6 %. Ved en netto resultatgrad på 3% hadde vårt 7

7 netto driftsresultat vært på 5,4 mill., altså 4,3 mill. mer enn dagens resultat. Dette er altfor lavt og gir oss ingen handlefrihet. Etter lovpålagte avsetninger hadde vi et regnskapsmessig underskudd. Budsjetterte inntekter fra disposisjonsfond gir oss et regnskapsmessig overskudd på kr , KAPITALREGNSKAP Kapitalregnskapet er et selvstendig regnskap over investeringer og utlån og hvordan disse er finansiert. Avdrag på lån føres ikke i kapitalregnskapet, men i driftsregnskapet. Kapitalregnskapet er i tabellen gruppert etter inntekts- og utgiftsarter. Kapitalregnskap RegnskapRegnskapRegnskapRegnskap (1000 kroner) Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer og andeler Diverse utgifter Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Tilskudd og refusjoner vedr. investeringer Bidrag fra årets driftsregnskap Salg av fast eiendom m.v Mottatte avdrag på utlån (av egne midler), innløsing av form.lån fra Husbanken mv., salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere avsetninger Bruk av likviditetsreserve 13. SUM FINANSIERING Brutto investerings utgifter for 2005 utgjør ca. 5,6 mill. kr. Når det gjelder kapitalprosjektene vil deler av utgiftene ofte påløpe det påfølgende år. Bevilgningen overføres og denne tidsforskyvningen får derfor ikke konsekvenser for realiseringen av prosjektene. Av prosjektene som det ble arbeidet med i 2005 kan nevnes; kjøp og salg av boliger, ny bil hjemmesykepleien, trafikksikkerhetstiltak, kunstgress Birkenesparken, forprosjekt skole, ekstrakostnader sykehjemmet, it utstyr og programvare, kart og Natveitåsen. Alle prosjektene har holdt seg innenfor rammen gitt av kommunestyret bortsett fra skattekostnad på salg av aksjer i Agder Energi på kr Likningskontoret mener vi skal betale dette, men advokatfirma arbeider med ettergivelse av denne kostnaden. Tilsvarende utgift gjelder for flere kommuner. Denne utgiften er foreslått dekket ved bruk av lån og vil ved tilbakebetaling tilføres lån igjen. Kjøp tomtegrunn, Bakkemoen kr og forlite avsatt til bredbånd med kr foreslås dekket ved ubundne investeringsfond. 8

8 0.1.3 BALANSE Balanse pr (1000 kroner) EIENDELER (aktiva) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank Fordringer SUM OMLØPSMIDLER Anleggsmidler Aksjer og andeler Langsiktige utlån Faste eiendommer SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL (passiva) Gjeld Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld SUM GJELD Egenkapital Fond Likviditetsreserve Annen egenkapital Akkumulert underskudd/overskudd SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL ARBEIDSKAPITAL (Omløpsmidler - kortsiktig gjeld) Annen egenkapital, eller som oftest omtalt som kapitalkonto. Denne kontoen er en svært spesiell egenkapitalkonto. Den er kun å anse som en ren justeringsteknisk konto som er nødvendig for å få beregnet bokført egenkapital korrekt. Under er det gitt en oppstilling over utviklingen i de ulike fondsgruppene de siste fire år. Det er budsjettert med bruk av disposisjonsfond for 2005 med 2.4 mill og disposisjonsfondet er etter det nesten tomt. Årets resultat kr. 2.7 mill gjør at vi kan bygge opp nytt disposisjonsfond. Når vi er så avhengige av kapitalinntekter bør vi bygge opp buffere for å kunne tåle svingninger i kapitalmarkedet. Årets resultat er en liten buffer, men Birkenes 9

9 kommune bør ha fokus på økonomistyring og ta grep tidlig derom vesentlige avvik ifht. budsjett skjer både mht. inntekter og utgifter. På disposisjonsfond føres avsatte midler som er finansiert gjennom netto driftsresultat og som i henhold til lov og forskrift ikke er øremerket for bestemte formål. Slike midler kan i henhold til bevilgning fritt nyttes til dekning av utgifter i drifts - og kapitalregnskapet. Bundne driftsfond er kommunens egne fond som i henhold til lov eller forskrift er avsatt til bestemte driftsformål. f.eks psykiatri. Avsetningen på ubundet kapitalfond er midler som i all hovedsak er midler utbetalt fra ansvarlig lån og salg av aksjer Agder Energi. Resten er innfrielse av etableringslån, som skal betales tilbake til Husbanken Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfonds Bundne kapitalfonds Sum fonds Utvikling i kommunens lånegjeld viser følgende: Utvikling i lånegjeld Kommunalbanken Husbanken investeringsgjeld CBK-sertifikatlån Kommunekreditt KLP/Forsikr.selsk./kred.for Lokale långivere Sum investeringsgjeld Husbanklån til videre utlån Pensjon Pensjonsforpliktelser Sum total lånegjeld Investeringsgjeld pr. innb Langsiktig gjeld pr. innbygger Lånegjelden forteller i hvor stor grad gjeldsbelastningen er økonomisk tyngende for kommunen. Stor lånegjeld gjør oss sårbare mot svingninger i rentenivået. På sikt må Birkenes 10

10 kommune sin lånegjeld reduseres betydelig. Den store lånegjelden tar bort det meste av vår handlefrihet, og vi ligger høyere enn kommunegrupper vi sammenlikner oss med. Ved utgangen av 2002 hadde vi 105 mill. i investeringsgjeld, ved utgangen av 2005 er den steget til over 134 mill. kr, altså har Birkenes kommunes sin gjeld har steget med 35 % på fire år. Med investeringer med tilhørende låneopptak i forbindelse med skoleutbygging som ligger i planene fremover, vil denne indikatoren forverre seg KOSTRA Om KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunens: prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Gruppering av kommuner Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av de 433 kommunene etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Birkenes kommune er i gruppe 1 som er små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er 28 kommuner i kommunegruppa. Andre kommuner fra Agder i gruppa er Froland, og Lindesnes Hvaler Trøgstad Skiptvet Våler Hobøl Gjerdrum 01 11

11 0239 Hurdal Sigdal Krødsherad Hof Andebu Tjøme Lardal Siljan Froland Birkenes Lindesnes Lund Bjerkreim Finnøy Rennesøy Fitjar Gaular Naustdal Selje Vanylven Skodje Aukra 01 Finansielle nøkkeltall og administrasjon, styring og fellesutgifter Det er femte året Birkenes kommune rapporter til KOSTRA. Vi regner med at for hvert år som går blir dataene mer pålitelig og vil kunne brukes i større grad til rapportering og for å kunne lettere foreta politiske prioriteringer. For å sammenligne KOSTRA data med andre, er det viktig å ta hensyn til behovsprofilen som er befolkningssammensetningen. Befolkningsdata i % % 8 6 Birkenes 2003 Birkenes 2004 Birkenes 2005 Froland 2005 Lindesnes 2005 Gj.sn. Kommg Andel 1-5 Andel 6-15 Andel Andel 80 og over 12

12 Vi har plukket ut Froland og Lindesnes kommune som sammenlignbare kommuner. Behovsprofil oversikten viser at kommunene er veldig ulike. Froland er den kommunen som har mest lik befolkning i forhold til Birkenes. Vi har også sammenlignet oss med Gruppe 1. Tallene må sammenlignes med forsiktighet. KOSTRA peker ut de område vi er forskjellige fra andre kommuner på og dette bør det fokuseres på. KOSTRA gir ikke enkle svar, men grunnlag for å stille mer kvalifiserende spørsmål. I midten av juni vil nye korrigerte tall fremlegges for alle kommunene. Til slutt er det viktig å påpeke at KOSTRA sier ingenting om kvalitet. Å ha KOSTRA tall som en kan stole på er viktig. Det er nødvendig å ha fokus på riktig kostrakode, jfr. tabell nedenfor vedr. administrasjon funksjon 120. Vi har valgt å sammenligne: administrasjon og politisk styring grunnskole pleie- og omsorgstjenesten Administrasjon og politisk styring: Brutto driftsutgifter, Administrasjon Politisk styring pr. innbygger Funk. 120 Funk. 100 Birkenes Birkenes Birkenes Froland Lindesnes Gj. snitt gr Forklaring til tabellen: Basert på innrapporterte data for kommunene har SSB vist kommunens netto utgifter til administrasjon og politisk styring. Oversikten viser at i forhold til gjennomsnitt i gruppe 1 ligger vi noe under, men ressursbruk til administrasjon per innbygger i vår kommune har øket i En av årsakene til at vi har øket ressursbruken kan være unøyaktig fordeling av kostnadene vedr. bl.a. data/service avtaler til de ulike rammeområdene. Når det gjelder politisk styring er andelen blitt redusert i 2005 i forhold til i Lindesnes og kommunegr. 1 bruker noe mer enn oss. 13

13 Grunnskole: Grunnskole- Lokaler og Lønnsutgifter Grunnskole undervisning skyss pr. elev Birkenes Birkenes Birkenes Froland Lindesnes Gj. snitt gr Forklaring til tabellen: Oversikten er per elev mellom 6-15 år. Det er liten vits å sammenligne per innbygger. Andelen innbyggere i skolealder varierer veldig fra kommune til kommune. KOSTRA dataene viser at Birkenes kommune bruker mindre enn sammenlignbare kommuner per elev i grunnskolen. Dette kan ha sammenheng med skolestrukturen. Store skoler gir normalt lavere utgifter per elev. Når det gjelder lønnsutgifter per elev ligger vi imidlertid over sammenlignbare kommuner, dette er kommentert under rammeområde oppvekst. Pleie og omsorg: Bto. utg. pr Netto driftsutg. Andel innb. Andel mott. hjemmetj. pr. inst. plass over 80 + som av hjemmetj. Pleie og omsorg bruker bor på inst. under 67 år Birkenes ,2 % 32 % Birkenes ,2 % 38,6 % Birkenes ,2 % 37,3 % Froland ,3 % 34,3 % Lindesnes ,6 % 38,2 Gj. snitt gr ,2 % 31,0 % Forklaring til tabellen: Kolonne 3 viser hvor mange av kommunens innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. I forhold til de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med og kommunegruppe 1 har vi mange beboere på institusjon. Kolonne 2 viser at i forhold til sammenlignbare kommuner bruker vi mindre i ressurser pr. institusjonsplass. 14

14 0.2 HOVEDMÅL OG DELMÅL Følgende hovedmål er vedtatt for samlet virksomhet for 2004: Birkenes kommune vil satse på trygghet og trivsel for alle innbyggere. For å sikre en utvikling mot dette langsiktige mål, skal Birkenes kommune i økonomiplanperioden arbeide for disse fire hovedmål: Gode oppvekstvilkår for barn og unge Et aktivt miljøarbeid Sikre og fremtidsrettede arbeidsplasser En tidsmessig eldreomsorg Hovedmålene dekker viktige felt for kommunens virksomhet. Måloppnåelse: De oppstilte hovedmål kan ikke brukes som resultatkrav. Manglende innbyrdes prioritering svekker selv deres retningsgivende verdi. Resultatvurderingen må derfor ses i forhold til delmål/satsingsfelt på de enkelte sektorene. 0.3 FELLESOPPGAVER Interkommunalt samarbeid Målsetting: Effektivisere opplegg for interkommunalt samarbeid og integrere dette arbeid bedre i kommunens plan- og styringssystemer. Måloppnåelse: Gjennomført felles formannskapsmøte og møte med tillitsvalgte i Knutepunktet. Urbalprosjektene begynner å vise resultater. Areal- og transportprosjektet muliggjør viktige samferdselstiltak i knutepunktkommunene. Reorganisering av Knutepunktet er delvis gjennomført. Hindringer for god måloppnåelse: Interkommunalt samarbeid krever en vilje til å se positivt på gode løsninger som dekker et større geografisk område enn egen kommune, og en vilje til å se forbi evt. kortsiktige negative konsekvenser for egen virksomhet. Utfordringer: Videreutvikle samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. 15

15 Helse, miljø og sikkerhet Sykefraværet viser følgende: ,3% 6,3% 4,9% 5,9% 7,0% 7,3% 5,0% 6,1% 5,6% 8,0% 7,9% Det arbeides aktivt i avdelingene med å redusere sykefraværet. Både bedriftshelsetjenesten Agder HMS AS og Trygdeetatens arbeidslivssenter er bidragsytere. Vi opplever at samarbeidet med tillitsvalgte i arbeidsmiljøutvalget er godt. Målsetting: HMS - arbeidet skal videreutvikles som en del av kommunens ordinære virksomhet. Avdelingsledere skal utvikle rutiner for HMS arbeidet i virksomheten.. Måloppnåelse: Det ble i 1998 utarbeidet HMS - rutinehåndbok for Oppvekstsektoren, Helsesektoren og for Plan- og miljøsektoren. Denne er revidert og ajourført også i Alle verneombud og avdelingsledere har ett eksemplar. Håndboka overføres til kommunens intranett. Hindringer for god måloppnåelse: De oppgavene som bør løses, må ofte av økonomiske grunner, utføres av enkeltpersoner eller grupper av ansatte uten at tidsressurser i tilstrekkelig grad følger med. Arbeidsdagene og arbeidsutfordringen kan derfor bli svært krevende. Utfordringer fremover: Få tenkemåten i HMS-arbeidet plantet i alle deler av organisasjonen, slik at risiko for slitasje og skader reduseres. Videre må vi alle lære oss arbeidsmetoder som fører til enklere oppgaveløsning. 0.4 BRUKERUNDERSØKELSER Kommuneplanen omhandler brukerundersøkelser under overskriften Servicedeklarasjon Brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelser gjennomføres i 2006 i flere av tjenesteområdene. 0.5 LIKESTILLING Likestillingsloven, som trådte i kraft i 1979, har full likestilling som mål. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlig dersom de stiller kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Likestillingsloven ble endret med virkning fra Formålet med endringene var å få en mer fremtidsrettet lov som skulle møte utfordringene som samfunnsutviklingen stiller på dette området. En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten. Offentlig myndighet pålegges å arbeid aktivt med likestillingsarbeidet. Det betyr at det er plikt til å utarbeide rapport/årsmelding som beskriver den faktiske tilstanden for likestilling, og eventuelle planlagte eller iverksettende tiltak i virksomheten. 16

16 Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Statistisk Sentralbyrå operer med en likestillingsindeks over kommunene. Denne sammenfatter ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling, som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. De mål eller indikatorer som er med i likestillingsindeksen er: Barnehagedekning 1-5 år (2004) Antall kvinner per 100 menn i alderen år (2004) Utdanningsnivået til kvinner og menn (2004) Kvinner og menn i arbeidsstyrken (2004) Inntekten til kvinner og menn (2003) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (2003) Likestillingsindeks (SSB) Totalt 434 kommuner av 30 kommuner i Agder ligger bak oss på listen. Av likestillingstiltak som det nå arbeides med er å øke antall barnehagetiltak i Birkenes kommune. I Birkenes kommune er det 3 kvinner blant de 8 lederne for tjenesteområdene og av de 11 avdelingslederne er 8 kvinner. Dette bør Birkenes kommune være godt fornøyd med. 17

17 1 RAMMEOMRÅDE 1 PLAN- OG MILJØ ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER Prosent vis Regnskap Budsjett Regnskap RegnskapBudsjett Avvik endring Budsjett/ 2004/200 ART Tekst regnsk. 5 Lønnskostnader ,1 Forbruksvarer og tjenester ,6 Annet forbruksmateriell ,6 Kjøp av tjenester ,8 Overføringsutgifter ,7 Finanskostnader ,9 Sum utgifter ,4 Salgsinntekter ,3 Refusjoner ,0 Overføringsinntekter ,3 Finansinntekter ,2 Sum inntekter ,3 Netto utgifter ,7 Rammeområdet Plan og miljø ble endret i forbindelse med omorganisering august Det rapporteres på det gamle rammeområdet. Totalt sett kommer plan og miljø ut med kr i overskudd i forhold til budsjettert for regnskapsåret Dette skyldes at inntektene var større enn det var budsjettert med, og til tross for at også kostnadene var større ble likevel resultatet samlet at rammeområdet sparte penger i forhold til budsjettet. Enkelte ansvar har overskridelser eller for lite inntekter som IT-virksomhet, overformynderi, flyktningadministrasjon, utleieboliger/boligkontor, andre bygninger, vedlikehold bygninger, Birke/Varde industrier. Vedr. utleieboliger har vi ført et tap på nærmere kr , som er gamle husleier vedr. sosialboliger som på tross av innkrevningstiltak ikke er blitt innbetalt. Andre ansvar har besparelser eller merinntekter som kommunestyre, andre felles sentrale tiltak, fellestiltak personaladministrasjon, kalking av Tovdalselva, økonomikontor, teknisk kontor, bruk av bundne driftsfond/avskrivninger i VAR-området, vei- og gatelys. HOVEDMÅL OG DELMÅL For plan- og miljøsektoren er det flere av satsningsområdene i kommuneplanen som er retningsgivende for vårt arbeid: Estetikk Langsiktig forvaltning av Tovdalsvassdraget Bolig- og næringsutvikling 18

18 Infrastruktur og kommunikasjon Servicedeklarasjon Interkommunalt samarbeid De forskjellige avdelingene har skrevet sine egne resultatvurderinger. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Sykefraværet viser følgende: ,3% 6,3% 4,9% 5,9% 7,0% 7,3% 5,0% 6,1% 5,6% 8,0% 7.9 % Fraværet har holdt seg stabilt fra 2004 til Fortsatt arbeides det aktivt i tjenesteområdene med å redusere sykefraværet. Møteplassen brukes aktivt som et redskap for dialog og drøftelse av tiltak. Både bedriftshelsetjenesten Agder HMS AS og Trygdeetatens arbeidslivssenter hjelper oss i dette arbeidet. Vi opplever at samarbeidet med tillitsvalgte i arbeidsmiljøutvalget er konstruktivt og tillitsfullt. Målsetting: HMS - arbeidet skal videreutvikles som en del av kommunens ordinære virksomhet. Tjenestelederne skal utvikle rutiner og system for HMS arbeidet i tjenesteområdene. Måloppnåelse: Systemer og rutiner har blitt fulgt opp. Vernerunder har blitt gjennomført i henhold til plan. Arbeidsgiver har lagt til rette for aktiv oppfølging av sykemeldte. Etter omorganiseringen pr , er det igangsatt et arbeid med å tilpasse rutinehåndboken for HMS til ny administrativ inndeling samt gjøre den tilgjengelig på intranett. Hindringer for god måloppnåelse: Oppgaver og tiltak må ofte utsettes av økonomiske årsaker. Tiltak tar tid da enkeltpersoner eller grupper av ansatte ikke har tilstrekkelig tidsressurs til å utføre dem. Utfordringer fremover: Få tenkemåten i HMS-arbeidet implementert i alle deler av organisasjonen, slik at risiko for slitasje og skader reduseres. SERVICETORVET Hovedkostnadene utenom godtgjørelse og lønn, er kommunehusets fellesutgifter til porto, telefon og kopiering. Det arbeides kontinuerlig med å få redusert kostnadene blant annet med utvidet bruk av e- post. I mars 2005 skiftet vi til nytt web-basert post/arkiv-saksbehandlersystem. En av gevinstene ved dette systemet er at vi nå skanner alle innkomne arkivverdige dokumenter. I løpet av 2006 er målsettingen at alle innkomne og utgående dokumenter, samt politiske møteinnkallinger og protokoller bli tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Dette vil på sikt medføre reduserte utgifter. 19

19 Servicetorvets medarbeidere skal være kontaktformidler mellom innbyggerne og de ulike offentlige virksomhetsområder. I tillegg til utadrettet virksomhet og politisk sekretariat er den kommunale saksbehandlingen av bostøtteordningen, merkantile fellestjenester bl a med postføring, journalføring og arkivering for kommunen samlet i Servicetorvet. Servicetorvet hadde i 2005 også det praktiske ansvaret for gjennomføringen av Stortingsvalget. Servicetorvet er bemannet med 3,35 stillinger, samt 0,5 stilling som sentralbordbetjent og 0,8 stilling som arkivar. Fra august 2005 er også lærling i kontorfaget knyttet til Servicetorvet. Sykefraværet har i 2005 vært høyt, som skyldes langtidsfravær blant flere av servicetorvets medarbeidere. Trygdekontoret har 1 stilling i servicetorvet. A-etat ble representert fra september 2004 foreløpig 1 dag i uken Målsetting: Generelt Brukeren i sentrum. Da Servicetorvet ble opprettet var målsettingen Ett sted, en dør ett telefonnummer for samtlige tjenester i kommunen. Det er fremdeles vår hovedmålsetting at brukerne skal ha ett sted å henvende seg for å få svar på sine spørsmål. Om vi ikke kan hjelpe, skal vi finne ut hvem som kan. Det krever fokus på tjenestene og jevnlig kompetanseheving av servicetorvets medarbeidere. Konkret Rullering av arkivplan Heving av datakompetanse Utlegging av dokumenter /protokoller på kommunens hjemmeside Seniorpolitikk Utfordringer En av utfordringene blir å tilpasse Servicetorvet til den nye organisasjonsplanen, der Servicetorvet er delt i 2 avdelinger, en for eksterne og en for interne tjenester. Dette må igjen sees i sammenheng med hvordan Servicetorvet blir organisert i forhold til opprettelse av NAV-kontor, (ny arbeids- og velferdsetat, sammenslåing av Trygdeetat, Aetat og Sosialkontor) i kommunen. IT-DRIFT OG INFORMASJON Målsetting/utfordring: Målene er definert i IT- planen og budsjett/handlingsplan. Måloppnåelse: Arbeidet med teknisk tilretteleggelse for bredt interkommunalt samarbeid fortsatte også i 2005 hvor utveksling av personell på både drift, ledelse og utviklingspersonell setter oss i stand til å intervenere i hverandres drift ved sykdom og annet fravær. Avdelingene har for første år hatt fravær utover en dag og da har samarbeidet redusert sårbarheten og sikret stabil drift. 20

20 Innføringen av nye økonomisystemer etter nedleggelse av vårt gamle system ble så vidt avsluttet før nye utfordringer kom med planlagt nedfasing av samme leverandørs post- og sakssystemer. Dette førte til at Birkenes kommune nå har innført nytt slikt i nært samarbeid med Lillesand kommune. Dette har resultert i innsparinger på mange hundre tusener av kroner både ved lavere kostnader for programvaren og betydelige innsparinger ved opplæring. Likevel har både maskinvare og infrastruktur krevd investeringer som delvis er finansiert ved hjelp av overskudd fra økonomisysteminnføringen, delvis ved at avdelingen må tåle en overskridelse på årets regnskap på Dette underskuddet må således ses i sammenheng med tilsvarende overskudd på avdelingens regnskap i IT-avdelingen har i dag to hele stillinger og hadde fra høsten 2004 tre lærlinger etter særskilt avtale med opplæringsetaten i fylket. Bredbånd er på plass på de fleste kommunale lokasjoner i Birkelandsområdet. Herefoss og ytterdalen har fått bredbånd i 2005 bl.a. ved hjelp av kommunale næringsmidler. I 2006 vil Engesland, Vegusdal og kanskje Søre Herefoss og Flå være oppe på såkalt ADSL med bistand fra samme kommunale midler. Skolene i Birkenes øker bruken av IKT etter klare retningslinjer fra statlig hold. Både økt bruk og økte maskinkrav innen skole, har ført til økte ressurskrav og i 2005 ble det satt i gang en opprustningsplan som tar utgangspunkt i sektorens egen it-plan. Denne ble fullfinansiert i budsjettbehandlingen desember 2005 og fortsetter dermed i Åpning av kommunens nettsider var vellykket, også her har dessverre sykdomsfravær i sentrale avdelinger i kommunen gjort at de utviklingstrinn som var tenkt tatt i 2005 er blitt utsatt og igangsettes først i Etter hvert vil dette øke kommunens tilgjengelighet på stadig flere områder til 24 timers betjening. Derfor er dette et av de viktigste områdene som Servicetorvet og IT-avdelingen sammen må utvikle videre. ØKONOMIKONTOR Skatt: Samlede restanser skatt Mill.kr Antall bokettersyn Antall Regnskap: Restanser kommunale Mill.kr krav Bilag totalt Antall Utgående fakturaer Antall Lønn: Antall lønns-og Antall trekkoppgaver Gj.snitt lønnsslipper Antall pr. mnd. Variable lønnsbilag Antall

21 Felles regnskap og lønn: Omorganisering og dermed ny kontoplan har medført mye ekstraarbeid når det gjelder lønn og regnskap. Det har vært mye arbeid pga endringer i systemene, men det har også gått mye tid til opplæring og hjelp til nye ledere. Regnskap: Elektronisk fakturabehandling har vært brukt for Plan- og miljøsektoren siden høsten 04. Innføringen av elektronisk fakturabehandling har vært mer arbeidskrevende enn beregnet. En har sett at dersom dette skal gjennomføres for hele kommunen, og være en effektiv måte å behandle faktura på, må også innkjøpsrutinene bedres. Dessuten må det gis opplæring til alle nye brukere. En prosjektgruppe skal jobbe med videreføring av elektronisk fakturabehandling. Lønn: Elektronisk rapportering til Statens Pensjonskasse er en oppgave som er flyttet fra oppvekstsektoren til lønningskontoret. Det har også vært planlagt innføring av elektronisk rapportering til AA-registeret. Rapportering på dette område har hittil vært uført manuelt ved de forskjellige avdelinger, men etter omorganiseringen er dette blitt en jobb for økonomikontoret. På grunn av krav fra Rikstrygdeverket om at Unique måtte fornye sin godkjenning for elektronisk rapportering, kom ikke dette arbeid i gang før årsskiftet. KJØKKEN/ KANTINE/ VASKERI Kjøkken/ kantine har levert mat til sykehjemmets beboere og hjemmeboere, samt forestått kantinedriften på kommunehuset, inkludert matleveranser til politisk og administrativ møtevirksomhet. Det har vært lagt vekt på god kvalitet på råvarene og gode hygieniske forhold ved produksjon og anretning. Vaskeriet har vasket tøy for sykehjemmet, åpen omsorg og distriktstannklinikken samt for kjøkken/ kantine og kommunehus. Til tross for økende vaskemengde, har det vært mulig å holde kostnadene nede utenat det har gått ut over kvalitet og hygiene. FORLIKSRÅDET Forliksrådet har i 2005 hatt 9 møter og behandlet 100 saker mot 103 året før. Av disse er ca 70% uteblivelsesdommer, da innklagede ikke har gitt tilsvar eller møtt etter innkalling. Gebyret for behandling (rettsgebyret) var kr. 845,- frem til , men ble da hevet til 900,-. Lønnsutgifter for sekretær er ført her. Fra er sekretariatet for forliksrådene overført til Staten ved Politidirektoratet. I Birkenes kommune er det Lensmannen som er sekretær. Medlemmer til Forliksrådet vil som tidligere bli oppnevnt av kommunestyret, men alle utgifter som godtgjørelse, kurser etc. er overtatt av Staten. LANDBRUKSVIKAREN Kommunen har landbruksvikar i 80% stilling. For denne beredskapen får vi et tilskudd fra Staten på kr ,-. Ordningen har vært lite brukt i 2005, slik at brukerbetalingen kun har vært på vel kroner. Landbruksvikaren har andre oppgaver på teknisk når det ikke er oppdrag hos gårdbrukere. 22

22 NÆRING Hovedmål for næringsarbeidet. Kommuneplanens hovedmål for næringsarbeidet er sikre og framtidsrettede arbeidsplasser og å legge til rette for utvikling av turistbaserte næringer m.m. Det er videre en hovedoppgave å bidra til å ivareta eksisterende næringsinteresser og å tilrettelegge for etablering av ny næringsvirksomhet. Det må også legges til rette for utvikling av turistbaserte næringer som utnytter naturressursgrunnlaget. Industrien er den dominerende og viktigste næringen i kommunen med vel 400 ansatte. Vi har hatt følgende utvikling på arbeidsmarkedet i Birkenes fra 2000 til og med 2005: År / Gjennomsnittstall Helt ledige arbeidstakere Helt ledige i % av arbeidsstyrken 2,3 2,0 2,4 3,4 2,8 2,1 Arbeidstakere på ordinære tiltak og på attføring Antall arbeidssøkere Gjennomsnittallene er oppgitt av a-etat og arbeidstakerne har Birkenes som bostedkommune. Det framgår av tabellen at antall personer som er i arbeid fortsatt er høyt. Det betyr at næringslivet også i 2005 har hatt stor aktivitet og dermed god sysselsetting og at arbeidsledigheten fortsatt er på et svært lavt nivå. Antall personer på tiltak og attføring er omtrent som i Antall arbeidssøkere er imidlertid betydelig høyere enn i Tallene for de nevnte seks årene viser stabil sysselsetting på et svært høyt nivå. Tildelte etablererstipend som administreres av Innovasjon Norge: År Tildelt etablererstipend Ordinært Tildelt etablererstipend BygdeUtv

23 Det er i 2005 et firma i Birkenes som har fått innvilget kr ,- i etablererstipend fra Innovasjon Norge. Firmaet heter ÅTTE AS og har kontoradresse i vår kommune. I Aust Agder er det innvilget 20 etablererstipender mot 24 i Innovasjon Norge har ikke innvilget BU - stipend til virksomheter i Birkenes i I Aust Agder er det innvilget 14 BU stipender. Etablerersenteret Vest Agder: Gjennom samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet gir Etablerersenteret Vest Agder (EVA senteret) gratis innføringskurs for nyetablerere og de gir også rådgiving i spesielle temaer mot en liten egenandel. Temaene varierer fra Finansiering, Markedsplanlegging, Forretningsplanlegging, Salgsmetodikk m.m. Tallene viser at det i 2005 deltok 15 personer fra vår kommune på Innføringskurset som avholdes hver tirsdag. Det var i besøk til oppfølgende rådgiving. Tilsvarende tall for 2004 var henholdsvis 13 og 10. Målsetting: Industrien, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen, primærnæringene og kommunen har et godt samarbeid. Dette samarbeidet formidles i hovedsak gjennom Birkenes Næringsforum, men også direkte med de enkelte bedrifter og virksomheter. Det er fortsatt en viktig målsetting å utvikle samarbeidet mot regionale styringsorganer blant annet gjennom Knutepunkt Sørlandet og landsdelssamarbeidet Almannavegen som stadig er under utvikling. Hovedmålsettingen for vår virksomhet er å fremme næringsutviklingen for etablert og ny virksomhet hvor full sysselsetting er hovedmålet. Arbeidet har i 2005 fortsatt med å støtte opp om de etablererne som ønsker virksomhet i forbindelse med fiske etter laks i Tovdalselva og naturbasert næring. Det er også meget viktig å bidra til å støtte personer som ønsker å etablere sin egen virksomhet - og dermed skape sin egen arbeidsplass. Det kan være som mindre håndverkbedrifter, bedrifter innenfor handelsnæringen, gårdsturisme m.m. Måloppnåelse: De enkelte næringsvirksomhetene driver fortsatt svært godt i vår kommune og enkelte har utvidet sin virksomhet i Vi har en stabil sysselsetting innenfor industrien og en fortsatt lav arbeidsledighet. Enkelte næringer har imidlertid noe vanskelig med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Flere enkeltpersoner som ønsker å etablere egen virksomhet har fått rådgiving ved Etablerersenteret Vest Agder (EVA senteret) i Kristiansand. Næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet utvikler seg videre som ett felles bo - og arbeidsmarked. Det er i 2005 vedtatt oppstart av arbeidet med en strategisk næringsplan for regionen. Utkast til plan ventes ferdig medio Kommunen har i svært begrenset grad - på grunn av fortsatt lavt rentenivå - bidratt med tilskudd av avkastningen fra Næringsfondet til nyetablerere i kommunen. Det er imidlertid flere som etablerer en variert virksomhet knyttet til primærnæringene. Disse virksomhetene er svært viktig for bosetting og næringsutvikling i deler av vår kommune. Kommunen ga også i 2005 tilskudd til melkekvoter til de som driver tradisjonelt jordbruk. Hindringer for god måloppnåelse: En arbeidsgruppe har i forbindelse med revisjon av kommuneplanen fremmet forslag om etablering av to store næringsarealer ved Jordbruna. Saken er til politisk behandling og forutsatt at disse blir tatt inn i kommuneplanen må det 24

24 utarbeides en reguleringsplan og utføres enkelte konsekvensutredninger for området. Dette er en prosess som vil ta noe tid før området kan tilbys som et ferdigstilt og byggeklart område. Samarbeid med grunneierne og regionale myndigheter forutsettes i denne prosessen. Utfordringer fremover: Arbeidet med å konkretisere næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet må fortsette særlig i forhold til nabokommunene Lillesand og Kristiansand. Det er fortsatt en viktig utfordring å konsolidere næringslivet i Birkelandsområdet. Det vil gi ringvirkninger til andre deler av kommunen. De lokale sentrumsbutikkene merker konkurransen fra de store vekstsentrene i Lillesand, Sørlandsparken og Kristiansand sentrum som jo også har store tilrettelagte næringsområder. Det er fortsatt en stor utfordring å bidra til vekst i områdene ved Herefoss og Engesland. SKOGBRUK/VILTFORVALTNING Til sammen ca 0,6 årsverk. I 2005 ble skogbruk og viltforvaltning en del av tjenesteområde teknisk. Arbeidsområdet er forvaltning av lovverket og ivaretakelse av kommunens oppgaver innenfor området, inkludert tilskuddsforvaltning. Staten tildelte Birkenes kr i 2005, til nærings- og miljøtiltak i skog- og jordbruk, som er fordelt til søkerne. Skogbruk/ viltforvaltning Mål/prioriterte arbeidsområder 2005: 1.Arbeid relatert til lovverket 2.En god tilskuddsforvaltning 3.Administrasjon av skogfondene 4.Veiledning og samarbeid med målgruppene 5.Etablere kommunale målsettinger for viltforvaltningen 6.Forvalte det kommunale viltfondet i samarbeid med jaktrettighetshaverne Måloppnåelse 2005: 1.Søknader, rapportering o.a. behandles tilfredsstillende 2.Tilskuddsforvaltningen utføres ok, og i samarbeid med organisasjonene 3.de 400 skogfondene administreres på en tilfredsstillende måte 4.Det er behov for økt veiledning og samarbeid med målgruppene. 5.Kommunale målsettinger for viltforvaltningen er etablert i Det kommunale viltfondet er forvaltet i samarbeid med jaktrettighetshaverne Spesielle utfordringer/mål fremover: 1.Yte service i form av veiledning og samarbeid overfor målgruppene, utover det lovpålagte arbeidet. JORDBRUK Birkenes er en typisk grovfórkommune der melk, storfekjøtt og sau er ryggraden i jordbruket. Jordbruksareal: I 2005 hadde vi ca daa jordbruksareal i drift - en svak økning i forhold til året før. Melk: 25

25 I 2005 var det 2 melkeprodusenter som solgte kvoten sin på til sammen liter. Vi har nå 19 produsenter igjen. Fem av disse kjøpte ytterligere en tilleggskvote på til sammen liter mot liter i Birkenes er eneste kommunen der kjøpsvolumet tilsvarer ønsket kjøp. Dette må tilskrives optimisme og nyordningen med fri omsetning av melkekvoter. SALG OG KJØP AV KUMELK-KVOTER I 2005 Kommune Antall prod. Kvote før salg Antall selgere Salgskvantum Antall kjøpere Kvote ønsket kjøpt Innvilget kvotekjøp Privat kjøp tilført kommunen Andel som kjøper av de gjenværende Andel som selger Risør % Grimstad % Arendal % 62 % Gjerstad % Vegårshei % 0 Tvedestrand % Froland % 25 % Lillesand % 100 % Birkenes % 26 % Åmli % 100 % Iveland % 100 % Evje og Hornnes % 64 % Bygland % Valle % Bykle AUST-AGDER % 59 % Den kommunale støtten til kvotekjøp er svært godt mottatt blant brukerne, og også andre kommuner har vist interesse for ordningen vår. Birkenes har fremdeles en betydelig melkeproduksjon. Antall melkeprodusenter er redusert med ca 10%, men den totale melkekvoten er bare redusert med ca 2,4% til liter. Det er fremdeles bare Arendal og Grimstad som har flere produsenter og større melkekvote i Aust-Agder. Andre grovfóretere: Antall ammekyr har økt med nesten 25% fra 43 til 52. Antall ungdyr/slaktedyr har ikke økt i samme grad ennå, men med økende antall produksjonsdyr, vil vi nok snart se større tall her. Det er i år bare mindre endringer i antall sau og leverte lam til slakt. Nedgangen som ble registrert i fjor ser ut til å ha stoppet. Mål og måloppnåelse 2005 : 1. Utarbeide Landbruksplan for Birkenes kommune Det ble ikke fremmet forslag fra administrasjonen om å utarbeide slik plan. 26