SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 &13 Arkivsaksnr.: 13/2628-1

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 &13 Arkivsaksnr.: 13/ HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT HØRING KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Ferdigbehandles i: Kommunal Råd For Funksjonshemmede Saksdokumenter: Konsekvensjustert budsjett utabeidet av rådmann Formannskapets foreløpige tilråding Saksopplysninger: Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 89/07. Handlingsplanen angir konkrete driftsrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2012 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2011 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønns-og prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger da rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid.. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak

2 Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: 1. Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll 2. Når inntekter samsvarer med utgifter 3. Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond 4. Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter og fond er stort sett forbrukt eller disponert. Vi greier heller ikke sette av på fond. Punkt 4. er delvis på plass, men vil kreve mye mer av oss framover. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» - f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» - f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Vi deltar også i mindre samarbeid rundt olje og gass. Det arbeides for tiden med å få på plass gode indikatorer som kan hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Dette er ikke enkelt og vi må eksperimentere en del. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. En mulig realisering av Taftøy næringspark på grensen mellom Aure og Hemne, er det største og viktigste prosjektet som for tiden er under arbeid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Aure og Hemne kommuner. Området er på mellom 550 og 700 DA og er regulert til industriformål. Det er i privat eie. Et erverv av området skal i første omgang søkes gjennom en frivillig avtale forutsatt finansiering av kjøp og godkjenning av de respektive kommunestyrer. Det arbeides for tiden med en analyse av muligheter for å få industrietablering på området. Kultur Det er ansatt enhetsleder på kultur. Oppdraget som er gitt er å få opp mål og strategier for enhet for kultur, samt å gå igjennom organisasjon og tjenestetilbud. Tverrfaglig arbeid i forhold til forebygging og mestring er en sentral oppgave. Oppdraget er svært godt ivaretatt. Blant annet er kapasiteten på kulturskolen utnyttet bedre og det er rom for andre aktiviteter i tillegg til musikk / sang. Stilling som museumsbestyrer er holdt ubesatt (50 %) da det er ønskelig å bruke litt tid på å vurdere hvordan ressursen best kan utnyttes til

3 formålet. Det vil komme en utgiftsvekst på området som følge av at fritidsklubb, kulturskole og ev. administrasjon skal inn i nye leide lokaler. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen har gått ned. Den tydeligste nedgangen ser vi på Sodin, som har en reduksjon fra 536 elever i 2009 til 467 elever i En reduksjon på 69 elever på 4 år. Framskrevet ser reduksjonen ut til å fortsette til 444 elever i 2014/2015. Det innebærer en reduksjon på 92 elever på 5 år tilsvarende mer enn det samlede elevtallet på Vinjeøra og Svanem. Er håndtert ved at lærerårsverk også er redusert med 6 de siste 4 åra. Dette er imidlertid ikke hele sannheten, da økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. Når det gjelder Svanem skole, viser elevtallet også en nedgang. Skolen hadde 50 elever i Framskrevet vil den ha 40 elever i 2014/15. Vinjeøra skole har holdt seg stabilt fra 2008 og fram til i dag. I 2008 var elevtallet 41, i 2013 er det på 34 og framskrevet til 2014/15 går det opp igjen til 39. Årsverkene ved skolen har holdt seg stabilt. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Spørsmålet som reises er da om denne utviklingen gir grunnlag for å vurdere skolestruktur. Dette må i tilfelle komme som en arbeidsordre til rådmannen i form av å be om å få framlagt en skolebruksplan. Dette anses for å være et rent politisk spørsmål og ikke noe rådmannen vil ta initiativ til uten en politisk arbeidsordre. Men det er allikevel min plikt å stille spørsmålet. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov og at det begynner å bli trangt om plassen både for voksne og barn. Dette er også et politisk spørsmål og må eventuelt komme som en arbeidsordre til rådmannen. Pleie- og omsorg Pleie- og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral. Enheten har vært dyktige til å snu seg innenfor eget budsjett for å prioritere det tiltak som oppfattes som viktig å få til. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på

4 innslagspunktet for pleie- og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk- faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). Fra februar stå vi uten lovpålagt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rådmannen arbeider i skrivende stund i forhold til Orkdalsregionen (SiO) for å få til et interkommunalt samarbeid om denne funksjonen. Hvis vi ikke lykkes med dette, må vi gå ut til andre enkeltkommuner for å søke samarbeid. Tiltaket er finansiert ved omprioritering av eksisterende midler som i dag brukes til kommuneoverlege i kommunen. Det er et mål at disse midlene skal dekke interkommunalt samarbeid, men dette har vi ingen garanti for. Som følge av utviklingen vi er inne i samhandlingsreformen og det faktum at vi må samhandle tettere med St. Olavs Hospital, med den kommunale enheten SiO og at det etter rådmannens vurdering er nødvendig med et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil ikke dagens administrative ressurser og organisering være i stand til å håndtere dette på en forsvarlig måte. Vi har i dag ingen koordinerende funksjon på helsesiden. I praksis har rådmannen selv hatt denne rollen. Med de krav vi nå opplever, er vi rett og slett for spedt bemannet for å takle situasjonen. Det har medført at rådmannen har lagt inn en stillingsressurs med formål å følge opp tverrfaglig helsearbeid internt i kommunen og som kontaktpunkt utad i forhold til nevnte samarbeidspartnere. Når / hvis vi får til et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil denne funksjonen være helt nødvendig. Det tenkes en 100 % stilling i rådmannens stab for å få maksimal utnyttelse av ressursen. Vedkommende må ha tung myndighet når det jobbes mot enhetene. Stillingen er for en stor del finansiert gjennom omprioritering av midler. Nettokostnad rundt ,-. Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. Den siste halve stillingen er midlertidig besatt. Det viser seg vanskelig å få tak i en medarbeider med ønsket kompetanse i 50 % stilling. Dette, i tillegg til at tjenesten fremdeles er knapt bemannet, er bakgrunnen for at det fremmes forslag om ny 50 % stilling. Det vil medføre at vi kan lyse ut en 100 % stilling. Kommunen er i forbindelse med siste tildeling av øremerkede midler utfordret av Fylkesmannen om å bevilge tilsvarende ressurs i tillegg.

5 Det er varslet ytterligere nasjonal opptrapping i barnevernet. Hvis dette gjennomføres er det en mulighet for Hemne kommune til nok en gang å få dekket deler av et årsverk. NAV Kommunen har et velfungerende NAV-kontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Enhet for tekniske tjenester, landbruk og miljø får hyppig oppmerksomhet både i presse og politisk. Dette har medført at enhetsleder og rådmann har hatt et tett samarbeid med å ta tak i nødvendige forbedringer. Det er blant annet nå innført et organisatorisk skille mellom drift og forvaltning. Det jobbes med saksbehandlingsprosessen og kvalitetssikring innenfor prosjekt og innkjøp. Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Det er nødvendig med en lærefase før vi kan si at vi er helt der vi skal være. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLM-siden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det synes å være et stort flertall på Stortinget som mener at det er behov for å se på kommunestruktur. Det fremdeles uklart hvordan prosessen vil gå, men det er etter rådmannens oppfatning veldig tydelig at den enkelte kommunes evne til å oppfylle lovens krav til forsvarlig tjenesteproduksjon og til å takle nye oppgaver (f.eks. videregående skoler), vil være avgjørende for den enkelte kommunes handlingsrom i forhold til å være med å legge premisser for den prosessen kommunen må inn i. Det er nok overveiende sannsynlig at det vil bli stilt samme krav til kvalitet på tjenesteproduksjonen i forhold til alle kommuner. Det har da som konsekvens at den som ikke er i stand til å levere ikke får være egen kommune. Etter rådmannens syn er Hemne kommune i en god posisjon i så måte. Noen «signaltjenester» vil etter rådmannens syn være ekstra viktige i så måte; de kommuner som løser sine oppgaver innenfor barnevern, helse- og omsorg og skole, står sterkt. Et kommunalt fokus på forsvarlig tjenesteproduksjon vil i åra som kommer være svært viktig. Kommunene vil bli vurdert at statlige tilsynsmyndigheter. Det bør ut fra dette utøves varsomhet i forhold til en reduksjon på lovpålagte tjenesteområder som kan medføre at vi ikke løser våre lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Når en prosess med endret kommunestruktur starter, vil dette kreve stor oppmerksomhet fra sentraladministrasjonen. Det blir nok nødvendig å støtte og styrke prosessen med en administrativ ressurs. Dette vi rådmannen komme tilbake til når det blir aktuelt. Dette kan da skje i samarbeid med eventuell(e) «partner(e).

6 Investeringer Ved forrige budsjett ble det lagt en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge- og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er snart under kontroll: Friluftsbarnehage TTF Rådhus Kulturlokaler I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Sodin skole står på vent til vi har kontroll på overnevnte prosjekt. Det er ønskelig med inngåelse av prosjektkontrakt før jul 2013, men det gjenstår å se om vi rekker det. Rådmannens oppfatning er at vi etter Sodin bør ta et hvileskjær både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker. Gjennomføringsviljen er større enn evnen. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikke-lovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Strukturendringer utrede skole og barnehage Ta nye oppgaver i skole innenfor budsjett måle lærertetthet opp mot landsgjennomsnitt Prioritering av tiltak drift: 1. Koordinerende ressurs helse- og omsorg % stilling barnevern 3. Ressurs i dagsenter demente 4. Økt vedlikeholdsressurs TLM stilling og vedlikeholdsmidler Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: 1. Filuftsbarnehage 2. Kultur (leie av lokaler prosessen er den samme som i et investeringsprosjekt) 3. Rådhus 4. Sodin skole 5. Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc.

7 . Det foreligger 2 budsjettversjoner på investering og 2 budsjettversjoner på drift. Ved alternativ votering mellom budsjettversjonene ble AP/Krf sine forslag tilrådd med 6 mot 3 stemmer. For nærmere informasjon vises til vedlagte dokument der budsjettversjonene framkommer. Saken legges med dette fram til høring. Rådmannens tilråding: