SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/804-32

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/80432 HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Konsekvensjustert budsjett for perioden utarbeidet av rådmann Saksopplysninger: Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 89/07. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom handlingsplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2014 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert.

2 Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: 1. Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll 2. Når inntekter samsvarer med utgifter 3. Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond 4. Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter og fond er stort sett forbrukt eller disponert. Vi greier heller ikke sette av på fond. Punkt 4. er delvis på plass, men vil kreve mye mer av oss framover. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Vi deltar også i mindre samarbeid rundt olje og gass. Det arbeides for tiden med å få på plass gode indikatorer som kan hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Dette er ikke enkelt og vi må eksperimentere en del. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. En mulig realisering av Taftøy næringspark på grensen mellom Aure og Hemne, er det største og viktigste prosjektet som for tiden er under arbeid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Aure og Hemne kommuner. Området er på mellom 550 og 700 DA og er regulert til industriformål. Det er i privat eie. Et erverv av området skal i første omgang søkes gjennom en frivillig avtale forutsatt finansiering av kjøp og godkjenning av de respektive kommunestyrer. Det arbeides for tiden med en analyse av muligheter for å få industrietablering på området. Kultur Det er ansatt enhetsleder på kultur. Oppdraget som er gitt er å få opp mål og strategier for enhet for kultur, samt å gå igjennom organisasjon og tjenestetilbud. Tverrfaglig arbeid i forhold til forebygging og mestring er en sentral oppgave. Oppdraget er svært godt ivaretatt. Blant annet er kapasiteten på kulturskolen utnyttet bedre og det er rom for andre aktiviteter i tillegg til musikk / sang. Stilling som museumsbestyrer er holdt ubesatt (50 %) da det er ønskelig å bruke litt tid på å vurdere hvordan ressursen best kan utnyttes til formålet. Det vil komme en utgiftsvekst på området som følge av at fritidsklubb, kulturskole og ev. administrasjon skal inn i nye leide lokaler. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen har gått ned. Den tydeligste nedgangen ser vi på Sodin, som har en reduksjon fra 536 elever i 2009 til 467 elever i En reduksjon på 69 elever på 4 år. Framskrevet ser reduksjonen ut til å fortsette til 444 elever i 2014/2015. Det innebærer en reduksjon på 92 elever på 5 år tilsvarende mer enn det samlede elevtallet på Vinjeøra og Svanem. Er håndtert ved at lærerårsverk også er redusert med 6 de siste 4 åra. Dette er imidlertid ikke hele sannheten, da økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet.

3 Når det gjelder Svanem skole, viser elevtallet også en nedgang. Skolen hadde 50 elever i Framskrevet vil den ha 40 elever i 2014/15. Vinjeøra skole har holdt seg stabilt fra 2008 og fram til i dag. I 2008 var elevtallet 41, i 2013 er det på 34 og framskrevet til 2014/15 går det opp igjen til 39. Årsverkene ved skolen har holdt seg stabilt. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Spørsmålet som reises er da om denne utviklingen gir grunnlag for å vurdere skolestruktur. Dette må i tilfelle komme som en arbeidsordre til rådmannen i form av å be om å få framlagt en skolebruksplan. Dette anses for å være et rent politisk spørsmål og ikke noe rådmannen vil ta initiativ til uten en politisk arbeidsordre. Men det er allikevel min plikt å stille spørsmålet. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov og at det begynner å bli trangt om plassen både for voksne og barn. Dette er også et politisk spørsmål og må eventuelt komme som en arbeidsordre til rådmannen. Pleie og omsorg Pleie og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral. Enheten har vært dyktige til å snu seg innenfor eget budsjett for å prioritere det tiltak som oppfattes som viktig å få til. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på innslagspunktet for pleie og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon

4 Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). Fra februar stå vi uten lovpålagt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rådmannen arbeider i skrivende stund i forhold til Orkdalsregionen (SiO) for å få til et interkommunalt samarbeid om denne funksjonen. Hvis vi ikke lykkes med dette, må vi gå ut til andre enkeltkommuner for å søke samarbeid. Tiltaket er finansiert ved omprioritering av eksisterende midler som i dag brukes til kommuneoverlege i kommunen. Det er et mål at disse midlene skal dekke interkommunalt samarbeid, men dette har vi ingen garanti for. Som følge av utviklingen vi er inne i samhandlingsreformen og det faktum at vi må samhandle tettere med St. Olavs Hospital, med den kommunale enheten SiO og at det etter rådmannens vurdering er nødvendig med et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil ikke dagens administrative ressurser og organisering være i stand til å håndtere dette på en forsvarlig måte. Vi har i dag ingen koordinerende funksjon på helsesiden. I praksis har rådmannen selv hatt denne rollen. Med de krav vi nå opplever, er vi rett og slett for spedt bemannet for å takle situasjonen. Det har medført at rådmannen har lagt inn en stillingsressurs med formål å følge opp tverrfaglig helsearbeid internt i kommunen og som kontaktpunkt utad i forhold til nevnte samarbeidspartnere. Når / hvis vi får til et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil denne funksjonen være helt nødvendig. Det tenkes en 100 % stilling i rådmannens stab for å få maksimal utnyttelse av ressursen. Vedkommende må ha tung myndighet når det jobbes mot enhetene. Stillingen er for en stor del finansiert gjennom omprioritering av midler. Nettokostnad rundt ,. Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i SørTrøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. Den siste halve stillingen er midlertidig besatt. Det viser seg vanskelig å få tak i en medarbeider med ønsket kompetanse i 50 % stilling. Dette, i tillegg til at tjenesten fremdeles er knapt bemannet, er bakgrunnen for at det fremmes forslag om ny 50 % stilling. Det vil medføre at vi kan lyse ut en 100 % stilling. Kommunen er i forbindelse med siste tildeling av øremerkede midler utfordret av Fylkesmannen om å bevilge tilsvarende ressurs i tillegg. Det er varslet ytterligere nasjonal opptrapping i barnevernet. Hvis dette gjennomføres er det en mulighet for Hemne kommune til nok en gang å få dekket deler av et årsverk. NAV Kommunen har et velfungerende NAVkontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er

5 utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Enhet for tekniske tjenester, landbruk og miljø får hyppig oppmerksomhet både i presse og politisk. Dette har medført at enhetsleder og rådmann har hatt et tett samarbeid med å ta tak i nødvendige forbedringer. Det er blant annet nå innført et organisatorisk skille mellom drift og forvaltning. Det jobbes med saksbehandlingsprosessen og kvalitetssikring innenfor prosjekt og innkjøp. Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Det er nødvendig med en lærefase før vi kan si at vi er helt der vi skal være. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLMsiden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det synes å være et stort flertall på Stortinget som mener at det er behov for å se på kommunestruktur. Det fremdeles uklart hvordan prosessen vil gå, men det er etter rådmannens oppfatning veldig tydelig at den enkelte kommunes evne til å oppfylle lovens krav til forsvarlig tjenesteproduksjon og til å takle nye oppgaver (f.eks. videregående skoler), vil være avgjørende for den enkelte kommunes handlingsrom i forhold til å være med å legge premisser for den prosessen kommunen må inn i. Det er nok overveiende sannsynlig at det vil bli stilt samme krav til kvalitet på tjenesteproduksjonen i forhold til alle kommuner. Det har da som konsekvens at den som ikke er i stand til å levere ikke får være egen kommune. Etter rådmannens syn er Hemne kommune i en god posisjon i så måte. Noen «signaltjenester» vil etter rådmannens syn være ekstra viktige i så måte; de kommuner som løser sine oppgaver innenfor barnevern, helse og omsorg og skole, står sterkt. Et kommunalt fokus på forsvarlig tjenesteproduksjon vil i åra som kommer være svært viktig. Kommunene vil bli vurdert at statlige tilsynsmyndigheter. Det bør ut fra dette utøves varsomhet i forhold til en reduksjon på lovpålagte tjenesteområder som kan medføre at vi ikke løser våre lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Når en prosess med endret kommunestruktur starter, vil dette kreve stor oppmerksomhet fra sentraladministrasjonen. Det blir nok nødvendig å støtte og styrke prosessen med en administrativ ressurs. Dette vi rådmannen komme tilbake til når det blir aktuelt. Dette kan da skje i samarbeid med eventuell(e) «partner(e). Investeringer Ved forrige budsjett ble det lagt en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er snart under kontroll: Friluftsbarnehage TTF Rådhus

6 Kulturlokaler I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Sodin skole står på vent til vi har kontroll på overnevnte prosjekt. Det er ønskelig med inngåelse av prosjektkontrakt før jul 2013, men det gjenstår å se om vi rekker det. Rådmannens oppfatning er at vi etter Sodin bør ta et hvileskjær både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker. Gjennomføringsviljen er større enn evnen. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikkelovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Strukturendringer utrede skole og barnehage Ta nye oppgaver i skole innenfor budsjett måle lærertetthet opp mot landsgjennomsnitt Prioritering av tiltak drift: 1. Koordinerende ressurs helse og omsorg % stilling barnevern 3. Ressurs i dagsenter demente 4. Økt vedlikeholdsressurs TLM stilling og vedlikeholdsmidler Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: 1. Filuftsbarnehage 2. Kultur (leie av lokaler prosessen er den samme som i et investeringsprosjekt) 3. Rådhus 4. Sodin skole 5. Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc. Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes i arbeidsmøter sammen med formannskapet. Det vises til vedlagte dokument for nærmere informasjon Rådmannens tilråding: Rådmannens konsekvensjusterte budsjett legges med dette frem for behandling

7 ************************************************************************* Nye saksdokumenter etter høring: 13/80450 Saksprotokoll Formannskapet 13/26272 Saksprotokoll Driftsutvalget 13/26282 Saksprotokoll Kommunalt råd for funksjonshemmede 13/26262 Saksprotokoll Eldrerådet 13/26252 Saksprotokoll Arbeidsmiljøutvalget 13/26292 Uttalelse fra Ungdomsrådet Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 177/13 Behandling: AP/KRF fremmet følgende endring i sin budsjettversjon: Arealplan kjøres som planlagt. Finansieres ved bruk av kraftfond og næringsfond HL/H/SP/FRP fremmet følgende endring i sin budsjettversjon: Arealplan kjøres som planlagt. Finansieres ved bruk av kraftfond og næringsfond Som følge av arealplan kjøres som planlagt m/finansiering gjøres følgende endringer i 2014: Mot videreføres kr Bev. Sommerjobb ungdom videreføres kr avsetning infrastruktur kr Etter disse endringene foreligger det følgende 2 budsjettversjoner på investering og 2 budsjettversjoner på drift Budsjettversjon investering AP/Krf Budsjettversjon investering AP KRF Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM 6 boliger ved TTF (alt) TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart TLM Bygg Rådhus TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling Budsjettversjon drift AP/Krf

8 Budsjettversjon drift AP KRF Over/underskudd konsekvensj. budsjett Sum alle valgte tiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon AP KRF R01 Rådmann BARNEHAGER FELLES Reduksjon styrkningsmidler NÆRING Kraftfond dekker restfinansiering nær.kons NÆRING Opphør MOLGA RÅDMANN ADM Ledelsesressurs SENTRALADM Endring amortiseringsordning KLP SENTRALADM Ingen avsetning fond EDB i SENTRALADM Opphør felles kurspott (0108) SENTRALADM Opphør felles opplæringspott grunnskole SENTRALADM Overformynderiet opphører i kom SENTRALADM Red ledersamling SENTRALADM Seniortiltak SENTRALADM arealplan fin.v/kraftfond næringsfond SENTRALADM Velferdstiltak ansatte R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Merinntekt R14 Sodin skole SODIN SKOLE Merinntekt ref. min. språkl SODIN SKOLE Ny GIV SODIN SKOLE Red bev til inventar/utstyr/undervisningsmatr SODIN SKOLE Red egentransport SODIN SKOLE Red fastlønn SODIN SKOLE Red. bev. til lærebøker SODIN SKOLE Red årsverk assistent SODIN SKOLE/PPT Red 50% årsverk merkantilt SODIN SKOLE/PPT Red ekstrahjelp SODIN SKOLE/PPT Red skyss/kost kurs ansatte SODIN SKOLE/SFO Merinntekt SFO hele perioden SODIN SKOLE/SFO Red arb.matr undervisning R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Merinntekt R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red 0,5% årsverk SVANEM SKOLE Red egentransport R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red egentransport VINJEØRA SKOLE Red årsverk R11 Pleie og omsorg PO Aktivitetssenteret Red forbruksmatriell PO Red kostnader leasing biler

9 PO Red pers.ass. ekstrahjelp PO Red støttekontakt PO Åpen omsorg Red 100% stilling hjemmehjelp PO Åpen omsorg Red skyss/kost ansatte PO Åpen omsorg gjenninføre betaling for trygghetsalarmer R15 Barnevern BARNEVERN Ref IMDI R20 NAV NAV Nedtrekk kvalifiseringsprogrammet NAV Red 1,0 årsverk R04 Teknisk, landbruk og miljø SENTRALADM Felles publikumsmottak TLM Anlegg Red strømutgifter gatelys TLM Anlegg Vaktordning TLM Brann Nytt nødnett brann TLM Bygg Utstyr Hemnehallen TLM Bygg Red renhold 1,23 årsverk TLM Bygg Red FDV kulturskole/fritidsklubb TLM Merkantil Red årsverk ifm felles mottak TLM avsetning infrastruktur kommunale veger TLM Red bev. gjengroing R08 Kultur KULTUR Driftsendring fritsklubb/u.sekr KULTUR Helårsvirkning leie kulturskole/fritidsklubb/adm KULTUR Ikke tilsetting museumsbestyrer R99 Finansområdet FINANS Avsetning disposisjonsfondet (alternativ) FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning flyktningemottak FINANS Endre brunnfradrag fra kr til FINANS Red rentebuffer/ endre fastrentelån FINANS Økt konsesjonskraft FINANS Økt skatt FINANS Økte skatteinntekter(alt) FINANS Økte skatteinntkter(alt) Budsjettversjon investering HL H SP FRP Budsjettversjon HL H SP FRP Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø

10 TLM Nytt rådhus (alt) TLM Anlegg Høydebasseng Stølan (alt) TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet 2013 TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg 6 omsorgsboliger med bistand fra TLM Bygg Ny barneskole Sodin (alt) TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling Budsjettversjon drift HL H SP FRP Budsjettversjon HL H SP FRP Over/underskudd konsekvensj. budsjett Sum alle valgte tiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon HL H SP FRP R01 Rådmann BARNEHAGER FELLES Reduksjon styrkningsmidler NÆRING Kraftfond dekker restfinansiering nær.kons NÆRING Opphør MOLGA POLITIKK Red bev ordf. konto / formannskapets bev POLITIKK Red godtgj pol/ utgiftsposter m 10% RÅDMANN ADM Ledelsesressurs RÅDMANN Red ramme SENTRALADM Endring amortiseringsordning KLP SENTRALADM Ingen avsetning fond EDB i SENTRALADM Opphør felles kurspott (0108) SENTRALADM Opphør felles opplæringspott grunnskole SENTRALADM Overformynderiet opphører i kom SENTRALADM Red ledersamling SENTRALADM Seniortiltak SENTRALADM arealplan fin.v/kraftfond næringsfond SENTRALADM Velferdstiltak ansatte R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Merinntekt R14 Sodin skole SODIN SKOLE Merinntekt ref. min. språkl SODIN SKOLE Red bev til inventar/utstyr/undervisningsmatr SODIN SKOLE Red egentransport SODIN SKOLE Red fastlønn SODIN SKOLE Red ramme SODIN SKOLE Red. bev. til lærebøker SODIN SKOLE Red årsverk assistent SODIN SKOLE/PPT Red 50% årsverk merkantilt SODIN SKOLE/PPT Red ekstrahjelp SODIN SKOLE/PPT Red skyss/kost kurs ansatte SODIN SKOLE/SFO Merinntekt foreldrebetaling SFO SODIN SKOLE/SFO Red arb.matr undervisning

11 R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Merinntekt R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red 0,5% årsverk SVANEM SKOLE Red egentransport R18 Vinjeøra barnehage VINJEØRA BARNEHAGE Flytt til Vinjeøra skole Vinje barnehage (2702) R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red egentransport VINJEØRA SKOLE Red årsverk R11 Pleie og omsorg PO Aktivitetssenteret Red forbruksmatriell PO Kreftsykepleier PO Red kostnader leasing biler PO Red pers.ass. ekstrahjelp PO Red ramme PO Red støttekontakt PO Åpen omsorg Red 100% stilling hjemmehjelp PO Åpen omsorg Red skyss/kost ansatte PO Åpen omsorg gjenninføre betaling for trygghetsalarmer R15 Barnevern BARNEVERN Ref IMDI R20 NAV NAV Nedtrekk kvalifiseringsprogrammet NAV Red 1,0 årsverk R04 Teknisk, landbruk og miljø SENTRALADM Felles publikumsmottak TLM Anlegg Red strømutgifter gatelys TLM Anlegg Vaktordning TLM Brann Nytt nødnett brann TLM Bygg Red renhold 1,23 årsverk TLM Bygg Red FDV kulturskole/fritidsklubb TLM Merkantilt red årsverk ifm felles mottak TLM Red ramme TLM avsetning infrstruktur TLM Red bev. gjengroing R08 Kultur KULTUR Avikling MOT KULTUR Driftsendring fritidsklubben KULTUR Helårsvirkning leie kulturskole/fritidsklubb/adm KULTUR Ikke tilsetting museumsbestyrer KULTUR Kutt bev. sommerjobb ungdom R99 Finansområdet FINANS Avsetning til disposisjonsfondet FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning flyktningemottak FINANS Red rentebuffer/ endre fastrentelån FINANS Økt konsesjonskraft FINANS Økt skatt

12 FINANS Økte skatt (alternativ) Ved alternativ votering fikk AP/KRF 6 stemmer, mens 3 stemte for HL/H/SP/FRP Formannskapets flertallstilråding blir etter dette: Formannskapets tilråding: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer Formannskapets flertallsversjon drift Over/underskudd konsekvensj. budsjett Sum alle valgte tiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon AP KRF R01 Rådmann BARNEHAGER FELLES Reduksjon styrkningsmidler NÆRING Kraftfond dekker restfinansiering nær.kons NÆRING Opphør MOLGA RÅDMANN ADM Ledelsesressurs SENTRALADM Endring amortiseringsordning KLP SENTRALADM Ingen avsetning fond EDB i SENTRALADM Opphør felles kurspott (0108) SENTRALADM Opphør felles opplæringspott grunnskole SENTRALADM Overformynderiet opphører i kom SENTRALADM Red ledersamling SENTRALADM Seniortiltak SENTRALADM arealplan fin.v/kraftfond næringsfond SENTRALADM Velferdstiltak ansatte R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Merinntekt R14 Sodin skole SODIN SKOLE Merinntekt ref. min. språkl SODIN SKOLE Ny GIV SODIN SKOLE Red bev til inventar/utstyr/undervisningsmatr SODIN SKOLE Red egentransport SODIN SKOLE Red fastlønn SODIN SKOLE Red. bev. til lærebøker SODIN SKOLE Red årsverk assistent SODIN SKOLE/PPT Red 50% årsverk merkantilt SODIN SKOLE/PPT Red ekstrahjelp SODIN SKOLE/PPT Red skyss/kost kurs ansatte SODIN SKOLE/SFO Merinntekt SFO hele perioden SODIN SKOLE/SFO Red arb.matr undervisning R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Merinntekt R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red 0,5% årsverk

13 SVANEM SKOLE Red egentransport R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red egentransport VINJEØRA SKOLE Red årsverk R11 Pleie og omsorg PO Aktivitetssenteret Red forbruksmatriell PO Red kostnader leasing biler PO Red pers.ass. ekstrahjelp PO Red støttekontakt PO Åpen omsorg Red 100% stilling hjemmehjelp PO Åpen omsorg Red skyss/kost ansatte PO Åpen omsorg gjenninføre betaling for trygghetsalarmer R15 Barnevern BARNEVERN Ref IMDI R20 NAV NAV Nedtrekk kvalifiseringsprogrammet NAV Red 1,0 årsverk R04 Teknisk, landbruk og miljø SENTRALADM Felles publikumsmottak TLM Anlegg Red strømutgifter gatelys TLM Anlegg Vaktordning TLM Brann Nytt nødnett brann TLM Bygg Utstyr Hemnehallen TLM Bygg Red renhold 1,23 årsverk TLM Bygg Red FDV kulturskole/fritidsklubb TLM Merkantil Red årsverk ifm felles mottak TLM avsetning infrastruktur kommunale veger TLM Red bev. gjengroing R08 Kultur KULTUR Driftsendring fritsklubb/u.sekr KULTUR Helårsvirkning leie kulturskole/fritidsklubb/adm KULTUR Ikke tilsetting museumsbestyrer R99 Finansområdet FINANS Avsetning disposisjonsfondet (alternativ) FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning flyktningemottak FINANS Endre brunnfradrag fra kr til FINANS Red rentebuffer/ endre fastrentelån FINANS Økt konsesjonskraft FINANS Økt skatt FINANS Økte skatteinntekter(alt) FINANS Økte skatteinntkter(alt) Formannskapets flertallsversjon investering Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler

14 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM 6 boliger ved TTF (alt) TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet 2013 TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart TLM Bygg Rådhus TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling B. For budsjettåret 2014 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2014 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr , Det tas opp startlån til videreutlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 3. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning 4. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 5. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA fra Rehabilitering av rådhus er under planlegging. Det er satt av kr i fondsmidler til finansiering av oppstart. Videre finansiering vedtas når detaljplaner og kostnader er klare. C. For budsjettåret 2014 gjøres følgende eiendomsskattevedtak Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jf. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille.

15 4. Bunnfradrag, jf. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jf. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker Ap og KrF s tilråding ble tilrådd mot 3 stemmer. Vedtak: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer Formannskapets flertallsversjon drift Over/underskudd konsekvensj. budsjett Sum alle valgte tiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon AP KRF R01 Rådmann BARNEHAGER FELLES Reduksjon styrkningsmidler NÆRING Kraftfond dekker restfinansiering nær.kons

16 NÆRING Opphør MOLGA RÅDMANN ADM Ledelsesressurs SENTRALADM Endring amortiseringsordning KLP SENTRALADM Ingen avsetning fond EDB i SENTRALADM Opphør felles kurspott (0108) SENTRALADM Opphør felles opplæringspott grunnskole SENTRALADM Overformynderiet opphører i kom SENTRALADM Red ledersamling SENTRALADM Seniortiltak SENTRALADM arealplan fin.v/kraftfond næringsfond SENTRALADM Velferdstiltak ansatte R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Merinntekt R14 Sodin skole SODIN SKOLE Merinntekt ref. min. språkl SODIN SKOLE Ny GIV SODIN SKOLE Red bev til inventar/utstyr/undervisningsmatr SODIN SKOLE Red egentransport SODIN SKOLE Red fastlønn SODIN SKOLE Red. bev. til lærebøker SODIN SKOLE Red årsverk assistent SODIN SKOLE/PPT Red 50% årsverk merkantilt SODIN SKOLE/PPT Red ekstrahjelp SODIN SKOLE/PPT Red skyss/kost kurs ansatte SODIN SKOLE/SFO Merinntekt SFO hele perioden SODIN SKOLE/SFO Red arb.matr undervisning R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Merinntekt R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red 0,5% årsverk SVANEM SKOLE Red egentransport R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red egentransport VINJEØRA SKOLE Red årsverk R11 Pleie og omsorg PO Aktivitetssenteret Red forbruksmatriell PO Red kostnader leasing biler PO Red pers.ass. ekstrahjelp PO Red støttekontakt PO Åpen omsorg Red 100% stilling hjemmehjelp PO Åpen omsorg Red skyss/kost ansatte PO Åpen omsorg gjenninføre betaling for trygghetsalarmer R15 Barnevern BARNEVERN Ref IMDI R20 NAV NAV Nedtrekk kvalifiseringsprogrammet NAV Red 1,0 årsverk R04 Teknisk, landbruk og miljø SENTRALADM Felles publikumsmottak TLM Anlegg Red strømutgifter gatelys

17 TLM Anlegg Vaktordning TLM Brann Nytt nødnett brann TLM Bygg Utstyr Hemnehallen TLM Bygg Red renhold 1,23 årsverk TLM Bygg Red FDV kulturskole/fritidsklubb TLM Merkantil Red årsverk ifm felles mottak TLM avsetning infrastruktur kommunale veger TLM Red bev. gjengroing R08 Kultur KULTUR Driftsendring fritsklubb/u.sekr KULTUR Helårsvirkning leie kulturskole/fritidsklubb/adm KULTUR Ikke tilsetting museumsbestyrer R99 Finansområdet FINANS Avsetning disposisjonsfondet (alternativ) FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning flyktningemottak FINANS Endre brunnfradrag fra kr til FINANS Red rentebuffer/ endre fastrentelån FINANS Økt konsesjonskraft FINANS Økt skatt FINANS Økte skatteinntekter(alt) FINANS Økte skatteinntkter(alt) Formannskapets flertallsversjon investering Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM 6 boliger ved TTF (alt) TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet 2013 TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart TLM Bygg Rådhus TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling B. For budsjettåret 2014 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2014 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr ,

18 Det tas opp startlån til videreutlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 3. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning 4. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 5. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA fra Rehabilitering av rådhus er under planlegging. Det er satt av kr i fondsmidler til finansiering av oppstart. Videre finansiering vedtas når detaljplaner og kostnader er klare. C. For budsjettåret 2014 gjøres følgende eiendomsskattevedtak Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jf. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jf. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom.

19 5. Skattevedtekter, jf. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker.