SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 16/749-29

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 16/74929 HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2017 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Konsekvensjustert budsjett for perioden utarbeidet av rådmann Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2017 økonomiplan Hemne Kirkelig fellesråd forslag til til budsjett 2017 økonomiplan Skriv fra Hemne Næringsforum datert Saksopplysninger: Lovgrunnlaget for kommunens budsjett og økonomiplanarbeid finner vi i kommunelova 44, 45 og Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig

2 ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre 25 februar 2014 i K.sak 2/14. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom handlingsplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall i planperioden er i faste priser (2017 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målformuleringene i samfunnsdelen er gjengitt i sin helhet. Handlingsprogrammet for perioden er knyttet mot de enkelte mål. Tiltak knyttes til målene.

3 Rådmannens kommentarer: Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Den store utfordringen kommunen er i ferd med å møte, er endring i befolkningssammensetningen (demografisk utvikling). Det blir flere eldre over 80 år. Det er anslått at ca. 25% av aldersgruppen 80+ har behov for heldøgns omsorgstilbud. Som framlagt på budsjettkonferansen, viser utviklingen at Hemne kommune innen relativt kort tid må planlegge og bygge botilbud. I tillegg må det legges inn ressurser til personell. Inntektssystemet er bygget opp slik at det skal fange opp endringene. Utfordringen Hemne kommune har, er å vri prioritet fra barn / unge til eldre. Det er ikke penger nok til å drive med etablerte strukturer mens behovet dreier i en annen retning. Kommunebarometeret Sitat fra «Kommunal rapport»: Hemne er på 12. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. Totalt er det knapt noen som har en så god profil som Hemne. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Hemne på en 9. plass. Nøkkeltallene er klart bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Kommunen har god kontroll på drift og følger nøye utviklingen både internt mht arbeidsmiljø og eksternt mht brukernes opplevelse av situasjonen. Dette er sannsynligvis et bidrag til den gode plasseringen på Kommunebarometeret. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: 1. Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll 2. Når inntekter samsvarer med utgifter 3. Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond 4. Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter. Dette har delvis sammenheng med at det er utfordrende å vri prioritet fra barn / unge over til eldre etter som alderssammensetningen i befolkningen endrer seg. Fondssituasjonen er bedret da kommunen hadde et brukbart overskudd i fjor. Det er også budsjettert med avsetning i 2016, med godt håp om at målet nås. Konklusjon: Hemne kommunes økonomistyring er klart bedret.

4 Samfunnsutvikling og næring Beslutningsfasen om framtidig kommunestruktur er innledet. Stortinget skal fatte sin beslutning i vårsesjonen Fylkesmennene har avgitt sine råd, og for SørTrøndelag og Møre og Romsdal spriker rådene slik at det har oppstått en noe uklar situasjon for Hemne. Den viktigste strategiske begrunnelsen for etablering av en ny kommune i vår region er følgende: «Kommunesenteret i Hemne, Kyrksæterøra, har ca innbyggere. Kommunen har variert næringsliv og vi ser at vi kan ta en rolle som et regionalt senter i en livskraftig distriktskommune med rundt innbyggere. Vi ligger i et geografisk område vest sørvest for Trondheim med relativt lav befolkningstetthet. Den nye kommunen er avgrenset mot Kristiansund med Halsafjorden og Talgsjøen. Sentripetalkraften fra Trondheimsregionen helt ut til Orkdal merkes godt. Sør for oss ligger byen Kristiansund. Våre nabokommuner som vi søker fusjon med, er preget av befolkningsnedgang. Hemne kommune har hatt stabilt folketall siden midten av 60 tallet. Hemne kommune mener det er viktig å etablere et kraftsenter mellom byene for å motvirke ytterligere sentralisering og befolkningsnedgang. Vi tror vi, som en sterk motor i en ny kommune, kan utgjøre en forskjell og en motvekt til byene vi er lokalisert mellom. Hvis vi ser på indikatorer som f.eks. NæringsNM, ligger Hemne kommune godt an når det gjelder næringsutvikling. Nasjonalt har vi en stor utfordring: Byene vokser og store deler av distriktene har tilbakegang. Hemne kommune har en litt avvikende status i forhold til distriktskommunene i fylket for øvrig; hvis vi ser på SørTrøndelag fylke under ett, har vi tydelige kraftsentra på Oppdal og Røros. For øvrig konsentreres veksten rundt Trondheim, oppover Gauldalen og mot Orkdal. Hemne trekker liten veksel på Trondheimsregionen. Vi scorer allikevel godt og framstår som livskraftig. Dette er det viktig å bygge videre på i et regionalt perspektiv. Den andre vekstkraften i regionen er havbruk. Her står Hitra og Frøya i en særstilling. Hemne har også fått ta del i litt av denne utviklingen. Dette er med på å supplere et allsidig næringsliv. Telemarksforsknings rapport viser også at Hemne framstår som livskraftig. Regionen med Hemne er imidlertid sårbar. Det er derfor viktig å styrke befolkningsgrunnlaget slik at f.eks videregående skole kan utvikles videre og styrkes. Videregående skole er av stor betydning for å opprettholde bosetting i regionen ved at unge blir boende og at næringslivet får tilført nødvendig kompetent arbeidskraft. Oppsummert kan vi si at det er strategisk viktig både regionalt og nasjonalt å finne fram til kommuner som Hemne som kan spille en rolle som drivkraft utenom byene. Det blir etter vårt syn for passivt å bare akseptere en utvikling med kun vekst rundt byene som vi ser i dag. En egen kommune vil gi identitet, fokus og motivasjon til å jobbe for vekst og utvikling på en helt annen måte enn om vi skal bli vedheng til en by som oppleves både kulturelt og geografisk fjern.»

5 (Overstående sendt inn til Fylkesmannen i SørTrøndelag og har vært et viktig grunnlag for samtalene fylkesmennene mellom.) Rådmannen ser det som viktig at det framover legges ned et politisk arbeid på å befeste Hemne og Kyrksæterøra som et viktig og livskraftig sentrum i en region som ellers har utfordringer med vekstkraft. På området «næring» skjer det endringer. Kommunen har vedtatt å delta i et regionalt næringsfond i Orkdalsregionen. Påfylling av næringsfond har gått ned. Næringshagen har vedtatt å innstille driften på grunn av økonomien. Hemne kommune skal utrede ny organisering av lokalt næringsarbeid og eventuelt deltakelse i lokalt næringsfond sammen med andre lokale aktører. Digitalisering Det ligger store gevinster å hente innenfor alle områder under kommunens ansvarsområde. Gevinstene med digitalisering ligger både i intern drift og i forhold til publikum. Det dreier seg blant annet om sømløse løsninger mellom samfunn / publikum / brukere og kommune. Dette kan gi gevinster i forhold til bedre kvalitet, raskere saksbehandling. På området «Helse og omsorg» er utviklingen og mulighetene spesielt interessant. Vi begynner å forstå mer av innholdet i begrepet «velferdsteknologi» og hvordan dette kan hjelpe oss til å møte framtidas utfordringer. Kommunen har ikke noe valg i forhold til digitalisering. Men følgende elementer må være på plass: Økonomiske muligheter til investering, drift og opplæring. Politisk forståelse og aksept for tidsbruk og prosjekt Kompetanseoppbygging i hele organisasjonen også den politiske delen. Tid og ressurser til innovasjon og prosjektoppfølging God dialog med samfunn, befolkning og brukere. Oppvekst Hemne kommune har, som resten av landet, nå en periode med særlige utfordringer ifht barn som har alvorlige og sammensatte diagnoser og atferdsproblemer. Dette gjenspeiler seg blant annet i at det er vanskelig å budsjettere med riktig bemanning i årsbudsjettet og at det nå kreves en annen type kompetanse i oppvekstsektoren en tidligere. Jfr sak i Kommunestyret vedrørende ressursøkning på Vinjeøra og Svanem skoler, samt ekstra økt ramme i statsbudsjettet opp i mot denne gruppe barn. Videre fremover vil dette bli voksne innbyggere i Hemne kommune som vil trenge ekstra oppfølging for å mestre sine liv. Antall barnefødsler i, og tilflytting av barn til Hemne kommune de siste 10 årene tilsier at vi per dags dato har en overkapasitet på skolene i kommunen. Jfr Hemne kommune sin Skolebruksplan. Dette betyr at vi bruker mer penger på skolene pt enn hva vi faktisk må er et positivt år mtp barnefødsler, ca 60. Men Hemne kommune trenger 10 slike år for å reetablere barnetallet. Videre vil 60 barn i 2016 bety at barnehagene i kommunen må omstille seg både mtp antall småbarn i barnehagene og kompetanseheving ifht til denne gruppen med barn. Helse og omsorg I stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St 26) har regjeringen lagt frem en plan for å skape en helhetlig helse og omsorgstjeneste i kommunene. I meldingen foreslås tiltak som på kort og lang sikt skal bidra til en ny retning. Meldingen må sees i

6 sammenheng med både folkehelsemeldingen og meldingen om kommunereformen, samt Nasjonal helse og sykehusplan. Som følge av stortingsmeldingen kommer en rekke nye lovkrav og forskrifter som stiller store krav til kommunene. Hovedutfordringer vil være å opprettholde faglig forsvarlige tjenester innenfor kostnadsrammen, samt ta høyde for økt etterspørsel etter tjenester og boliger, jf. endring i befolkningssammensetning, nye brukere og oppgaver til kommunene. Nye brukere og oppgaver krever ny kunnskap, og til dels spesialisert kunnskap. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Dette fordrer flere personer til å utføre oppgavene, økt kompetanse, flerfaglighet og helhetlige koordinerte tjenester. Spesialkompetanse på demens, rehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid, rus og psykisk helse psykologtjeneste, KOLS, diabetes og kreft er områder som må prioriteres. I tillegg vil det være behov for økt satsning på velferdsteknologi. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men også utfordringer. Det kreves at kommunen vet å nyttiggjøre de teknologiske mulighetene som foreligger og utvikles, samt sikre forsvarlig bruk av teknologien. Har vi for få sykehjemsplasser mister brukerne muligheten for heldøgns institusjon om de skulle ha behov for det. I juni 2016 vedtok Stortinget å tydeliggjøre retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg. Intensjonen er at endringene skjer i kraft i løpet av Dersom kommunen kan tilby den avanserte helsetjenesten kun på sykehjem, mister brukerne muligheten til å få tjenesten i hjemmet. Vi ser allerede i dag at kommunen har et marginalt antall sykehjemsplasser og presset på åpen omsorg er økende. Dette skyldes en økning av antall eldre og kommunens plikter i forbindelse med samhandlingsreformen. Kommunen må raskt forberede seg på de krav som stilles. Kommunene vil få økt ansvar for innbyggere med rus og/eller psykisk lidelser. Kommunen vil få bøter om vi ikke greier å ta imot utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk helse. Videre kommer plikten til kommunale øyeblikkelig plasser/tjenester til denne pasientgruppen. Fra 2020 er det også et krav om at alle kommuner har egen psykolog. Rehabilitering av pasienter med sykdom og skade skal være en prioritert oppgave. Dette vil bidra til å gjøre pasientene bedre i stand til å mestre egen hverdag samt unngå innleggelser i institusjoner og spesialisthelsetjenesten. God styring og ledelse er en forutsetning for at kommunene skal lykkes med å gi forsvarlige tjenester. God ledelse krever kompetanse. Dette er nødvendig og i tråd med primærhelsemeldingens intensjoner. Regjeringen vil styrke skole og helsestasjonstjenesten. Forebyggende arbeid for å unngå utvikling av sykdom i befolkningen foregår også på mange andre områder enn helsesektoren. Gode oppvekstsvilkår og utdanning er noen av de viktigst faktorene for god folkehelse. Miljøfaktorer som luftkvalitet, mulighet for rekreasjon, tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser er avgjørende for god folkehelse. Det kreves god samfunnsplanlegging og helhetlig tenkning for å nå ønskede mål. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Enhet for tekniske tjenester, landbruk og miljø får hyppig oppmerksomhet både i presse og politisk. Dette har medført at enhetsleder og rådmann har hatt et tett samarbeid med å ta tak i nødvendige forbedringer. Det er blant annet nå innført et organisatorisk skille mellom drift og forvaltning. Det jobbes med saksbehandlingsprosessen og kvalitetssikring innenfor prosjekt og innkjøp. Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Det er nødvendig med en lærefase før vi kan si at vi er helt der vi skal være.

7 Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLMsiden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Investeringer Følgende investeringsprosjekt er i gang: Sodin skole og kloakk renseanlegg på Vessøra. Boliger for funksjonshemmede med døgnbasert bistandsbehov i Tiendebursvegen (TTF) er vedtatt utsatt til budsjettet. Husbanken har gitt utsettelse på bruk av tilsagn til tilskudd til Tiltaket fremmes i budsjettet. I økonomiplanperioden er det behov for å vurdere investeringer i plasser for heldøgns omsorg. Kommunen står foran relativt store utfordringer med øket antall eldre over 80 år. Det er vanlig å anta at 25% av befolkningen 80+ har behov for sykehjemsplass. Prioritering av tiltak drift: 1. Økte ressurser til pleie og omsorg både forebygging og omsorg. 2. Økte ressurser til digitalisering (IKT) Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: 1. Sodin Skole 2. Kommunaltekniske anlegg: Renseanlegg Vessøra, kloakk etc. Nye investeringsprosjekt: 1. Boliger for funksjonshemmede med døgnbasert bistandsbehov i Tiendebursvegen (TTF) 2. Planlegging sykehjemsplasser / plasser for heldøgns omsorg i tråd med økende behov. Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes sammen med formannskapet. Rådmannens tilråding: Behandlingen/tilråding fra Formannskapet den 24.10, 25.10, 7.11, 11.11, og Vedtak:

8 2017 Sak 151/16 Investeringsbudsjettet Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R01 Rådmann SENTRALADM IKT Trådløst nettverk R11 Pleie og omsorg PO Velferdskenologi, kameratilsyn, bevegelsesalarm, tablettdispenser GPS R04 Teknisk, landbruk og miljø Formannskapet Posisjon aktivitetspark gang og sykkelsti i Ånesøyan Formannskapet Posisjon Utbygging av bomiljø på Skeiet reguleringsplan SENTRALADM BEREDSKAP Aggregat rådhuset SKOLENE FELLES Varslingsanlegg skolene fra disp.fond TLM Utbygging 6 omsorgsboliger TTF TLM Fase 2 og 3 Staurset vannverk TLM Ny Sodin barneskole forts TLM Planlegging/regulering av trafikksikkerhetstltak i området Haugabakken Lankan Sodin

9 2017 Sak 151/16 TLM Skisseprosjekt nye sykehjemsplasser/hemne helsesenter TLM Utbygging enkel gang/sykkelsti Haugøyan til Skogrand R99 Finansområdet FINANS Posisjon Samlet låneopptak FINANS Egenkapitaltilskudd KLP FINANS Opptak av startlån FINANS Opptak lån VAR Driftsbudsjettet Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Forslag fra SP,FRP,H,HL,KRF R01 Rådmann ALLE Reduksjon overtid/ekstrahjelp BARENHAGER FELLES Avsluttet prosjekt opplæring Formannskapet Posision Finans Effektiviseringsgevinst kommunereform NÆRING Finansiering næringskons NÆRING Redusert næringstilskudd POLITIKK Red formannskapets kto POLITIKK Red ordføreres konto PRIVATE BARNEHAGER Korrigering driftstilskudd SENTRALADM IKT Kjøleaggregat til datarom SENTRALADM Korrigert nivå gebyrinntekter fellestjenester SENTRALADM Voksenopplæring i egen regi

10 Sak 151/16 R11 Pleie og omsorg PO Multidosepakninger R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Avhende kommunale kaier TLM Hytter Taftøyan avsluttes TLM Inntektspotensiale fullstendig selvkost Reguleringsplan TLM Inntektspotensiale fullstendig selvskost Byggesak TLM Inntektspotensiale fullstendig selvskost Oppmåling TLM Reforhandling av avtale Svanem samfunnshus TLM Reforhandling av avtale Vinjetun samfunnshus TLM Sommervedlikehold på dagens nivå R08 Kultur KULTUR Avtale med MOT avsluttes R99 Finansområdet FINANS Posisjon Avsetning til fond FINANS Tilpasse avdrag i henhold til minimumsavdraget Formannskapet Posisjon Finans Forventet arealavgift oppdrettsnæring Formannskapet Posisjon Finans Engangstøtte kommunereformen Formannskapet posisjon Finans Økt utbytte TrønderEnergi Formannskapet Posisjon Finans Økt skatteanslag ******************************************************************* Nye dokumenter i saken: Dok 16/44042 Høringsuttalelse fra Arbeidmiljøutvalget Dok 16/44032 Høringsuttalelse fra Driftsutvalget Dok 16/44052 Høringsuttalelse fra Kommunalt råd for funksjonshemmede Dok 16/44062 Høringsuttalelse fra Eldrerådet Dok 16/44022 Høringsuttalelse fra Ungdomsrådet Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 151/16

11 Behandling: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx B. For budsjettåret 2017 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2017 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2 A begrenset oppad til kr xxxxxxxxx, 3. Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet samt foreta avdragsutsettelse, avdragsforlengelse, avdragsfrihet for tilpasning til minimumsavdraget. 5. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 6. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA. C. FOR BUDSJETTÅRET 2017 GJØRES FØLGENDE EIENDOMSSKATTEVEDTAK FORSLAG TIL TEKST I BUDSJETTVEDTAKET

12 Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jfr. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jfr. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jfr. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jfr. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jfr. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp, innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker Opposisjon fremmet følgende endringsforslag i forhold til sitt eget budsjettforslag fra 14.november: Tiltak nr. 83 innarbeides i forslaget: BARNEHAGER FELLES Avsluttet prosjekt opplæring Nytt tiltak nr nye lærlingestillinger fra 2018:

13 2017 Sak 151/16 SENTRALADM 2 stk nye læringestillinger fra 2018 opposisjon nr. 114 økt tilskudd sommerjobb ungdom i 2017: Nytt tiltak KULTUR Økt tilskudd sommerjobb ungdom opposisjon Posisjons forslag tilrådd med 5 mot 4 stemmer. Vedtak: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett Investeringsbudsjettet Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R01 Rådmann SENTRALADM IKT Trådløst nettverk R11 Pleie og omsorg PO Velferdskenologi, kameratilsyn, bevegelsesalarm, tablettdispenser GPS R04 Teknisk, landbruk og miljø Formannskapet Posisjon aktivitetspark gang og sykkelsti i

14 2017 Sak 151/16 Ånesøyan Formannskapet Posisjon Utbygging av bomiljø på Skeiet reguleringsplan SENTRALADM BEREDSKAP Aggregat rådhuset SKOLENE FELLES Varslingsanlegg skolene fra disp.fond TLM Utbygging 6 omsorgsboliger TTF TLM Fase 2 og 3 Staurset vannverk TLM Ny Sodin barneskole forts TLM Planlegging/regulering av trafikksikkerhetstiltak i området Haugabakken Lankan Sodin TLM Skisseprosjekt nye sykehjemsplasser/hemne helsesenter TLM Utbygging enkel gang/sykkelsti Haugøyan til Skogrand R99 Finansområdet FINANS Posisjon Samlet låneopptak FINANS Egenkapitaltilskudd KLP FINANS Opptak av startlån FINANS Opptak lån VAR Driftsbudsjettet Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Forslag fra SP, FRP, H, HL, KRF R01 Rådmann ALLE Reduksjon overtid/ekstrahjelp BARENHAGER FELLES Avsluttet prosjekt opplæring

15 Sak 151/16 Formannskapet Posision Finans Effektiviseringsgevinst kommunereform NÆRING Finansiering næringskons NÆRING Redusert næringstilskudd POLITIKK Red formannskapets kto POLITIKK Red ordføreres konto PRIVATE BARNEHAGER Korrigering driftstilskudd SENTRALADM IKT Kjøleaggregat til datarom SENTRALADM Korrigert nivå gebyrinntekter fellestjenester SENTRALADM Voksenopplæring i egen regi R11 Pleie og omsorg PO Multidosepakninger R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Avhende kommunale kaier TLM Hytter Taftøyan avsluttes TLM Inntektspotensiale fullstendig selvkost Reguleringsplan TLM Inntektspotensiale fullstendig selvskost Byggesak TLM Inntektspotensiale fullstendig selvskost Oppmåling TLM Reforhandling av avtale Svanem samfunnshus TLM Reforhandling av avtale Vinjetun samfunnshus TLM Sommervedlikehold på dagens nivå R08 Kultur KULTUR Avtale med MOT avsluttes R99 Finansområdet FINANS Posisjon Avsetning til fond FINANS Tilpasse avdrag i henhold til minimumsavdraget Formannskapet Posisjon Finans Forventet arealavgift oppdrettsnæring Formannskapet Posisjon Finans Engangsstøtte kommunereformen Formannskapet posisjon Finans Økt utbytte TrønderEnergi Formannskapet Posisjon Finans Økt skatteanslag B. For budsjettåret 2017 gjøres følgende vedtak

16 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til ,000,. 3. Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet samt foreta avdragsutsettelse, avdragsforlengelse, avdragsfrihet for tilpasning til minimumsavdraget. 5. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 6. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA. C. FOR BUDSJETTÅRET 2017 GJØRES FØLGENDE EIENDOMSSKATTEVEDTAK FORSLAG TIL TEKST I BUDSJETTVEDTAKET Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jfr. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jfr. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jfr. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jfr. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter.

17 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jfr. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp, innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker.