Vegnavn i Valdres. Adresseseminar. Kari Birgit Lien, Vang kommune. Oslo sept. 2014

Transkript

1 Vegnavn i Valdres Adresseseminar Oslo sept Kari Birgit Lien, Vang kommune

2 Vegadressering er viktig prioritert i Valdres i praksis ferdige Katalysator Kartverket Hamar Store i areal, tynne i folketall Lange veger med få nummer Vang: Ca 1600 innbyggere, har drøyt 1 km 2 hver og 95 vegnavn Mange byggefelt 1000moh sporadisk bebodd, veglause halve året Alt også DNT hytter, sel og fiskebuer er adressert Mye avstandsnummerrering nyttig!

3 Tildelt tittel: Adressering vs. erfaringer med endring i stedsnavnloven Sett fra kommunens sin side har ikke lovendringen formelt virka inn på adresseringsarbeidet i Valdres - ferdige før ikrafttreden Brukseiers rett til å bestemme mer over skrivemåten av bruksnamnet er registrert og for min del; «Ja kjære vene!». Å motarbeide dette ved å si at det da blir mye «danske og oppstylta» stadnamn og vegnamn er å rette baker for smed! Om naboen min vil at gardsnamnet skal være Thorpe så må også Kartverket godta og bruke det om det skal stå et stadnamn akkurat på hans teiger. Ellers kan Kartverket få skrive Torpe der de vil og vi andre kan fortesette å bo i Tørpegardsvegen. Ingen problem.

4 Bruk 4 i lova: Ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn [skal det] takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen Vi setter vår lit til de nye forskriftene men «noen» må instrueres til å bruke dem konstruktivt! Ikke bruk Toten-problematikken til skrekk og advarsel om at gode gamle stadnavn bli ødelagt om noen dokumenterer «adelig» skrivemåte for sitt bruksnavn! Tvert i mot kan kombinasjonen av «Toten-saken», nye forskrifter og offentlig debatt gi gehør for gamle og dialektnære former. Ikke minst på veger!

5 9 slår i hjel alle gode intensjoner om å respektere lokal uttale om Kartverket ikke bruker mulighetene til sidestilte former! Fortsatt gjelder 9: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stanamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Med nye og tydelige forskrifter kan Kartverket både vise raushet og forholde seg til loven ved å godkjenne flere parallelle former for samme stadnamnet. Om de vil!

6 Følgene av paragrafrytteri og muligheten til å heve seg over det; lage seg nye hjemler Heter åsen Fodnes MÅ vegnamnet bli Fodnesvegen sier Kartverket til nå Nye forskrifter åpner opplagt for mer liberale skrivemåter av stadnamn/vegnamn Med andre ord; det bør være mulig å få endra primærnamna, slik at det kan bli Fødnesvegen på skilt og Fødnes på kart (- om kravet om samsvar skal gjelde) eller tre former om det er en gard som skriv seg Fodnes.

7 Beskytta skrivemåte fordi det er et firma Vang har vedtatt og bruker daglig; Nørre, Sørre, Nerre Helhetlig, riktig og viktig for Vang Stadnamntenesta tilrår Nørdre, Søre, Nedre.

8

9 Stadnamtnenesta vil ha gota. Men i Vang har vi gøter!

10 Skørisbakkin er vegen forbi garden til Bjørn Skøre. For namnekonsulentene låter Skorisbakken rett sjøl om det er feil

11 Flere «innvendinger» fra namnetenesta skaper fremmedgjøring og frustrasjon Føssegøta Grøvsgøta Jødnvegen Ørrevegen Fiskeløyse Hødnstøladn Fossegota Grovsgota Jernvegen Orrevegen Fiskeløyset Hornstølen

12 I Vang skriv vi.. Hugakøllen Kartverket skriv Hugakollen Bøagøta Kartverket skriv.goto Kyrkjestøladn, Kviisstøladn Kartverket skriv..stølane Sørre/Nørre Hemsing Kartverket skriv søre, nordre Bitihødn gjerne parallelt med Bitihorn Grindadn Kartverket skriv Grindane osv Fjellsendin Kartverket skriv Fjellsenden

13 Vegnamna våre er ikke kuriøse, formene er i aktiv bruk

14 To reklameplakater side om side på Beitostølen www. navn.no svekker ø-bruken FB kan styrke den Kjært barn mange navn - ingen trussel!

15 Felles høringsmerknad fra Valdres om endring i forskrift om stadnamn: NB; Valdres fremmer forslag om tillegg i 1 i forskrifta: «Skrivemåten av stadnamn kan fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp dersom skriftforma har vore lenge i bruk og er vel kjend og innarbeidd, eller dersom forma har god støtte i lokalt talemål.»

16 Kommunane i Valdres ber om at følgjande fire prinsipp blir tekne inn i rettleiingsdelen: 1) ø for gammal kort o og o med kvist: øddin, brøtin, strønd, ørm ofl. 2) dn for rn: tjedn, bakkadn, bygdidn 3) -in som ending på hankjønnsord i bestemt form eintal: bakkin, brøtin 4) Formene sørre og nørre i staden for dei normaliserte formene søre/syndre og nørdre.

17 Fleire former kan leve godt ved sida kvarandre og utfylle både skriftspråket og talemålet positivt! Vi ynskjer ei haldningsendring/regimeendring: Vegnamn og stadnamn må kunne ha ulik skrivemåte, sjølv om dei viser til same «stad»! For eksempel: Fodnes og Fødnesvegen For eksempel: Ryfoss og Føssesvingen Vi kan godt velje ei «moderne» form om den er godt innarbeidd, utan at det hindrar oss i å nytte dialektnære former i andre samanstillingar; For eksempel: Bygdinvegen og Bygdisheimvegen

18 Ikkje bruk «makta» til å minke verdien av munnleg tradisjon den immaterielle kulturarven Kommunane ber om respekt for det arbeidet vi gjer med namning av vegar, lokale turkart og innspel til nasjonale kartseriar. Der kommunane er gitt vedtaksmynde bør ikkje andre instansar rutinemessig overprøve kommunale prosessar, sjølv om dei kan vise til at delar av eit vegnamn har andre former i andre skriftlege kjelder.

19 Om å ha eller få rett Nye forskrifter kan gi Kartverket HJEMMEL til å være rause! Bruk den! Flere kommuner kan lett kritiseres for ikke å ha fulgt tjenesteveg før og etter vegnavnvedtak Vi har jobba i «skyggen» av ny namnelov og forventinger om mer fleksible regler Vi har forskottert en venta og ønska utvikling

20 Målet helliger.. I mellomtida er mange kommuner raskt ferdig adressert - til nytte for alle adressebrukere! Saksbehandlingstida for namnesaker har vært alt for lang og seig og passer dårlig inn i ett dynamisk vegadresseseringsprosjekt! Mange kommuner opplever og at namnekonsulenttenesta bidrar til at «fremmede» navneformer får prege større områder enn der de hører «hjemme».

21 Ett fromt ønske At intensjonen i 3 ikke blir undergravd av 1! Da må den muntlige arven få sterkere vern. Skriftlige kilder fra dansketid, «prest og fut» bør ikke hindre bedre og mer meningsbærende dialektformer brukt i vegnavn og gjerne også i nasjonale kartserier At ikke alle forstår betydningen av et vegnavn er irrelevant for adressefunksjonen av navnet!