Den kulturelle skolesekken

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2013/2014

2 Innhold: Oppkjeftig engasjement s. 3 Litteratur: Skriv det som skjer s. 4 Klipp og lim s. 5 Film: Før snøen faller s. 6 Skallamann s. 8 Scenekunst: (im)possible s. 10 Edvard! s. 12 I morgen var jeg alltid en løve s. 14 Knitting peace s. 16 Minnenes museum s. 18 Musikk: Nordic Orient - Rumi Songs s. 20 Bad dreams and Good nightmares s. 22 Den norske opera og ballett s. 24 Visuell Kunst: Momentum 2013 s. 26 Salte kyss 1 s. 28 Elevarrangørkurs s. 30 Redaktør: Maria Brevik Coverfoto av Mats Bäcker, hentet fra Knitting Peace av Cirkus Cirkör Grafisk utforming: Hanne Dal Trykk: Møklegaard trykkeri

3 Foto: Mattias Edwall Oppkjeftig engasjement Jag har under de senaste åren intervjuat ett hundratal cirkusartister i forskningsprojektet Cirkus som gränsöverskridare i konst och samhälle. Jag har fascinerats av att de ofta riskerar sina liv för att göra det de gör. Chansen att bli rik eller berömd är minimal, risken att skada sig eller dö är betydligt större. Vad är det egentligen som gör att man väljer att träna dag ut och dag in för att försöka gå på en millimetertunn lina? - Regissør og sirkusdirektør Tilde Björfors Sirkusartister streber ofte etter å oppnå det umulige. Når det internasjonale samfunnet i dag preges av uro har vi mye å lære av Cirkus Cirkörs visjon. Gjennom verdier som kvalitativ galskap og oppkjeftig engasjement ønsker kompaniet å forandre verden ved hjelp av nysirkus. Akrobatikken oppfordrer oss til å våge mer enn vi egentlig tør. Det kreves en enorm tillit og samarbeid mellom utøverne en liten feil kan være katastrofal. Klovnen lærer oss å vende en fiasko til en suksess. Det å misslykkes kan være en mulighet. Cirkus Cirkör har utviklet sin kunst, sin pedagogikk og hele sin organisasjon basert på verdier hentet fra sirkuset. De har opplevd en enorm suksess og turnerer nå verden rundt med sine forestillinger. Vi er stolte av at de for tredje året på rad kommer tilbake til Østfold for å spille for elever! På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene for skoleåret 2013/14 med bestillingsinformasjon. Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Bestilling foregår i nettbasert skjema som blir tilsendt kulturkontakt. Har du spørsmål ta kontakt med turnéansvarlig Monica Leander: monical@ostfoldfk.no / Det er ingen øvre begrensning på hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever skolen kan ønske å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Vi oppfordrer til å bestille slik at hver elev minimum får ett tilbud via DKS i 2013/14. Årets katalog presenterer det samlede tilbudet for videregående skole i Østfold. Her er et stort mangfold av sjangere og formidlingsformer; en solid kulturell ballast. Vi ønsker velkommen til verdifulle møter med kunst, kunstnere og formidlere og en god dose oppkjeftig engasjement! Johannes Hafnor Leder for turnéavdelingen Østfold kulturutvikling

4 4 LITTERATUR Om forfatteren: Monica Isakstuen (1976) er født i Oslo og bosatt i Fredrikstad. Debuten Sånn, borte kom ut i I 2009 ga hun ut romanen Avstand 2 og fikk bred oppmerksomhet og gode anmeldelser for den. I 2011 kom diktsamlingen Alltid nyheter, som er utgangspunktet for dette skrivekurset. Foto: Paal Audestad Bestillingsinformasjon: Tilgjengelig: november 2013 og januar Varighet: 180 minutter (4 skoletimer). Spillested: Auditorium/ klasserom på skolen med projektor og lerret. Maks elever per skrivekurs: 30. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Nominert til Gullsekken 2013 Skriv det som skjer Om å lage dikt av nyheter (og ganske mye annet) med Monica Isakstuen Filmskaper Lukas Moodysson har sagt at det bor en film i hver eneste nyhet. Forfatter Monica Isakstuen mener at det like gjerne bor et dikt i hver nyhet. I boka Alltid nyheter (2011) lager hun muntlig og fengende poesi av hendelser vi kjenner fra nyhetsbildet. Gjennom sitt originale miniskrivekurs lar hun oss se at radio, tv, nett og aviser er like naturlige startsteder for poesi som naturen, psykologtimen, kjøkkenbenken, puben og kirka. Selv har hun skrevet dikt initiert av gruvekatastrofen i Chile, togulykken på Sjursøya, askeskyen over Island, den groteske henrettelsen av en amerikansk massemorder og utvalgte hendelser i eget liv. Nyhetsflommen er overveldende og kontinuerlig. Store mengder informasjon kastes mot oss gjennom tv, radio, nettaviser og sosiale medier. Hvordan er det mulig ikke å bli immun? Isakstuen går rett inn i nyhetsbildet og viser at det går an å bli personlig engasjert og berørt av all verdens hendelser. Bak hver lille notis og store katastrofe befinner det seg enkeltmennesker som vi kan relatere oss til gjennom egne erfaringer og forestillingsevner. Når vi fordøyer nyhetsbildet med egne ord, kommer verden nærmere og blir noe som angår oss. Skrivekurs: I løpet av fire skoletimer gjennomfører Isakstuen et skrivekurs som tar utgangspunkt i aktuelle nyheter og hendelser. Elevene får et innblikk i hvordan Isakstuen jobber, en innføring i oppbygning og dramaturgi for denne typen dikt, og erfaring med selv å skrive en slik tekst. Elevene vil jobbe individuelt og i grupper. Målet er at eleven går hjem med et nytt blikk på nyhetsbildet, poesi og seg selv: Han/ hun har skrevet verden nærmere seg selv og seg selv inn i verden. Nyheter er ikke bare noe som skjer langt borte, poesi er ikke høytidelig og fjernt og hans/ hennes egne tanker og følelser har fått en plass i litteraturen. Kompetansemål til produksjonen: Skriv det som skjer. Monica Isakstuen. Målgruppe: 1.2. og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Skriftlige tekster gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster Språk og kultur. beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Sammensatte tekster. analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider Språk og kultur drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon Sammensatte tekster. analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken

5 LITTERATUR 5 Edy Poppy Foto: Jo MichaelVitanza Klipp og lim en surrealistisk reise Med Hanne Ramsdal og Edy Poppy - De sanneste forutsetninger for å skape kunst ligger i det underbevisste. Dette hevdet André Breton i sitt surrealistiske manifest fra siste halvdel av 1920-tallet, og dermed hadde han satt ord på surrealismen som retning innen kunst og litteratur. I løpet av en dobbelttime introduserer Ramsdal og Poppy elevene til surrealisme som et historisk, kulturelt og litterært fenomen. De viser blant annet filmklipp og gir elevene skriveoppgaver som tar opp i seg surrealistiske elementer som drøm, det ubevisste og collageteknikker. De introduserer også automatskriftøvelser. Ramsdal og Poppy vil snakke om hvordan surrealismen har påvirket dem som forfattere. De vil på forhånd gi klassen forslag til forarbeid, en liste med anbefalt litteratur, kunst og film.målet med dobbelttimen er å gi en innføring i en svært spennende epoke og samtidig få elevene til å glemme regler, glemme å være flinke. Gjennom skriveoppgavene ønsker de å leke fram noe særegent ved hver enkelt elev, slik at eleven kanskje senere kan benytte dette som en metode for å frigjøre kreativ energi. Edy Poppy (1975) vokste opp på gård i Bø, men har tilbrakt flere år i Montpellier, London og Berlin. Hun har en mangslungen yrkesbakgrunn innen teater, film og kunst, og har publisert en rekke ulike tekster i antologier og tidsskrift. Hun debuterte med Anatomi. Monotoni i Boken vant Gyldendals pris for beste kjærlighetsroman. Den er oversatt til finsk, italiensk og tysk. Novellen Å være alene er ikke det samme som å være ensom var med i den feministiske antologien Rosa Prosa (2006). Hun har erfaring fra skolesekkturneer og har holdt flere skrivekurs i regi av Norsk Forfattersentrum. Hanne Ramsdal (1974) debuterte med romanen Jeg lukket døren bak ham da han gikk (2006) og er utdannet litteraturviter fra Blindern. Hun skriver også filmmanus og var co-regissør på kortfilmen Hangman (2006). De siste Hanne Ramsdal årene har hun vært deltids skrivelærer i forfatterklassen på Danvik Folkehøgskole og hun har vært på skolesekkturne med diverse film- og litteraturprosjekter. Bestillingsinformasjon: Tilgjengelig: november/desember Varighet: 2 skoletimer. Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor og lerret. Maks elever per visning: 30. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Kompetansemål til produksjonen: Klipp og lim. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Skriftlige tekster gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Språk og kultur. beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Språk og kultur forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk Studiespesialiserende utdanning m/formgiving. Visuelle kunstfag 1. Kunst og kultur. gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag kjenne att formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå ulike kulturar i vår tid Valfritt program; Visuell kultur og samfunn. Kunst og samfunn. Gjere greie for samanhengen mellom kunst, politikk og idehistorie i ulike epokar

6 6 FILM Før snøen faller - Med regissør Hisham Zaman Han lagar seriøs filmkunst, rett og slett, og vi treng Zamans stemme i den norske filmbransjen. -Vårt Land En 16 år gammel gutt surres i plast, og senkes ned i en tankbil fylt med råolje. Slik begynner Hisham Zamans etterlengtede spillefilmdebut. Før snøen faller er en utradisjonell roadmovie om familie, kjærlighet, verdighet og ære. Siyar er eldste mann i familien. Da hans søster rømmer fra sitt eget bryllup, får han ansvaret for å finne henne og gjenopprette familiens rykte. Jakten på søsteren blir en farlig reise fra øst til vest, der møtet mellom tradisjonsbundne kulturer og det moderne Vesten utfordrer Siyar til å finne ut hvem han er. I Istanbul møter han den unge jenta Evin, som også er fortapt mellom Europas grenser. De opplever et gryende vennskap og forelskelse. Evin velger å reise med ham, uvitende om hans plan. Hisham Zaman er utdannet fra regilinjen ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Han fikk sitt gjennombrudd på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2005 der han med kortfilmen Bawke vant fem priser, inkludert Gullstolen og europeiske Prix UIP. Den samme kortfilmen vant også Amanda i 2005 og ble kåret til tiårets beste norske kortfilm av Rushprints fagjury. Zaman vil holde et innlegg i forkant av visningen. Han vil fortelle om prosessen med å lage filmen og hvilke utfordringer han har møtt som regissør. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: september Varighet: 140 minutter (filmvisning og foredrag/samtale). Spillested: Lokal kino. Maks elever per visning: Ca 300 (avhengig av kino). Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen. Kompetansemål til produksjonen: Før snøen faller. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster. beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse Sammensatte tekster. vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

7 FILM 7 VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige roller beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon Sammensatte tekster. analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken Vg1 og Vg2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsroller endrar seg over tid Politikk og demokrati. diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar diskutere hovudprinsipp for den norske velferdsstaten og dei utfordringan den står ovenfor Kultur. definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og rasisme kan motarbeidast gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold. definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet gjere greie for kva som kjenneteikner internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrosime Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi VG 2 og 3. Valgfritt program: - kommunikasjon og kultur. - Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Tekst analysere teksters kommunikative funksjoner Kommunikasjon vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre - Kommunikasjon og kultur 2. Tekst gjennomføre et selvvalgt skriftlig fordypningsarbeid i analyse av tekst og presentere det for et publikum - Kommunikasjon og kultur 3. Kultur- og kommunikasjonsteori analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer Kommunikasjon - velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon Valgfritt program: - Medie- og informasjonskunnskap. - Medie- og informasjonskunnskap 1. Medieutvikling. drøfte korleis ytringsfridom er ein førestnad for frie medium og demokrati Uttrykksformer. gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst Medium, individ og samfunn. analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar gjere greie for ulike medieideologiar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar - Medie- og informasjonskunnskap 2. Uttrykksformer. analysere form og innhald i ulike avis-, radio, film, og fjernsynssjangrar analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukter Medium, individ og samfunn. analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar reflektere over media si rolle når det gjeld informasjons-, nyheits- og kulturformidling i det internasjonale mediebildet Valgfritt program Politikk, individ og samfunn. - Sosialkunnskap. Samfunnsfaglige arbeidsmetoder. formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene Livsfasene. gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene gjøre rede for teorier om valg av samlivspartner, analysere årsaker til samlivsproblemer og drøfte hvordan problemene kan forebygges og løses Velferdsforskjeller. gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge Sosiale problemer. definere begrepet sosiale problemer og bruke samfunnsvitenskapelige teorier til å analysere årsaker til problemene diskutere følger av sosiale problemer for individ og samfunn gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet gjengi teorier om årsaker til rusmisbruk og bruke teoriene til å vurdere hvordan rusmisbruk kan forebygges og behandles - Sosiologi og sosialantropologi. Samfunnsfaglige tenkemåter. gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene Kulturforståelse. gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over meningsinnholdet i uttrykk som norsk kultur. bruke samfunnsfaglige tenkemåter til å sammenligne kulturer analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene Sosialisering. definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenligne sosialisering i ulike kulturer sammenligne sosialisering i primær og sekundærgrupper og reflektere over sosialiseringen som en livslang prosess - Politikk og menneskerettigheter. Menneskerettighetenes verdigrunnlag. diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet Menneskerettighetene i politisk praksis. - vurdere menneskerettenes rolle i internasjonal politikk Yrkesfaglig utdanningsprogram. - Medier og kommunikasjon VG 1. Mediekommunikasjon. gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller utøve enkel kildekritikk innen ulike sjangere og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper - Medier og kommunikasjon VG 2. Mediekommunikasjon. bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Medieproduksjon. planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulke formater og til ulike medier - Medier og kommunikasjon VG 3. Innholdsproduksjon. planlegge, produsere, publisere, dokumenter og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn

8 8 FILM Skallamann - Å være den man er og elske den man vil Jonas kommer hjem til sine foreldre og forteller at han har kysset en skallet mann og bryter ut i sang! Filmen utfordrer fordommer og toleransegrenser, og forteller om kjærlighet gjennom humor, sang, galskap og et fargerikt spetakkel. Regissør Maria Bock presenterer filmen og forteller om sjangervalg, regiutfordringer og sanger som setter seg på hjernen. Maria Bock er utdannet musikalartist og skuespiller. Etter at hun avsluttet studiet ved Statens Teaterhøgskole i 2004 har hun jobbet heltid som frilans skuespiller, musikalartist, regissør og manusforfatter innen teater, film, tv og radio. Hun har blant annet jobbet som skuespiller ved Det Norske Teater, Hålogaland Teater og Trøndelag Teater. Bock har jobbet sammen med regissører som Kjersti Haugen, Stein Winge, Øyvind Osmo Eriksen, og ble sist sett i musikalen Evig ung på Det Norske Teateret. Hun har medvirket i TV-produksjoner for NRK og TV2, samt spilt i filmer som Gymnaslærer Pedersen, Sommerhuset og flere utenlandske filmproduksjoner. I 2008 ble hun nominert til Amanda som Beste kvinnelige skuespiller for hovedrollen i Sommerhuset. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: november Varighet: 60 minutter. Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor og lerret. Maks elever per visning: 60. Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen. Kompetansemål til produksjonen: Skallamann. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Foto:NFI Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster. beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse Sammensatte tekster. analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film, og internett VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige roller beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon Sammensatte tekster. analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken VG1/VG 2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

9 FILM 9 VG 1 Musikk, Dans og Drama. Musikk. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår Dans. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår Drama. planlegge, gjennomføre og reflektere over ferdigheter der drama inngår Valgfritt programfag: Bevegelse. Utforskning og samhandling. utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk Valgfritt programfag: Danseteknikker. Utøvelse VP1 utforske og beskrive de ulike danseteknikkers stil og bevegelseskvaliteteter Refleksjon. reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk Valgfritt programfag: Lytting. Programområde for musikk. Musikkforståelse. bruke grunnleggende lytteteknikker beskrive og reflekter over egen opplevelse av musikk beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Valgfritt programfag: Teaterensemble. Programområde for drama. Ensembleutvikling. observere og beskrive eget og andres arbeid og arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Forestillingsarbeid. bruke ulike typer tekster som grunnlag for visninger delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer VG 2. Programområde musikk. Musikk i perspektiv 1. Lyttetrening. beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulke sjangrer og epoker beherske ulike lytteteknikker Musikk i perspektiv 2. Musikkhistorie. drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk Musikkhistorisk fordypning. beherske et relevantmusikkfaglig begrepsapparat sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter VG 2. Programområde dans. Dans i perspektiv 1. Dans, estetikk og samfunn. beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i samfunnet beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi. beskrive egen og andres koreografi Dans i perspektiv 2. Dans, estetikk og samfunn. drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunstog kulturhistorien fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi. vurdere egen og andres koreografi Scenisk dans 3. Moderne dans/samtidsdans. analysere, formidle og vurdere bevegelser, musikalitet og uttrykk i skapende arbeid Valgfritt programfag. Scenisk dans fordypning 1. Utøvelse. reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker danseuttrykket Scenisk dans fordypning 2. Formidling. planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger VG 1. Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon. formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulikefortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk. drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving VG 2. Mediekommunikasjon. bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Medieproduksjon. planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier VG 3. Innholdsproduksjon. planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn VG 2. Språk, samfunn og økonomi. Valfritt fag; Medie- og informasjonskunnskap 1. Uttrykksformer. gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst Medium, individ og samfunn. gjere greie for sentrale kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodellar Medie- og informasjonskunnskap 2. Uttrykksformer. analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjersynssjangrar analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt Medie, individ og samfunn. analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldnigar, normer og verdiar utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløter Valgfritt fag; Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori. diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer bruke redskaper fra kultur og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid Tekst. analysere teksters kommunikative funksjon Kommunikasjon. gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre Kommunikasjon og kultur 3. Kommunikasjon. gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike former for kommunikasjon

10 10 SCENEKUNST (im)possible zero visibility corp./ina Christel Johannessen Alle foto: Erik Berg After this hour you are many things at the same time: touched and unsettled, numbed and euphoric. Impossible? Possible! - Kultur im Potsdam zero visibility corp. og Ina Christel Johannessens siste produksjon (im)possible er spilt i både Frankrike, Tyskland og Italia før turen nå er kommet til Østfold og Moss. Kritikerne har hentet frem de store superlativene, og i Berlin ble forestillingen karakterisert som et høydepunkt under Tanztage. Ina Christel Johannessen har siden gjennombruddet i 2003 med it s only a rehersal etablert seg som en av Norges aller fremste koreografer både nasjonalt og internasjonalt. (im)possible er en videreføring av denne posisjonen, og er en sterk, vakker og dypt berørende forestilling som kretser rundt motsetninger som liv og død, glede og sorg, intimitet og fremmedhet. På en svart scene dekket av aske, med et strålende vakkert sceneteppe av røde roseblader, danses det frem et ulineært epos hvor duetten står i fokus. Sterke, emosjonelle og atletiske dansere fremfører Johannessens karakteristiske koreografi med kraft og eleganse. Like mye som danserne står for liv og energi, opplever vi død og intethet: Aske og tomme esker har det (u)mulige endelig forsonet seg med livet og dødens paradoks? Koreograf: Ina Christel Johannessen Dansere: Line Tørmoen, Dimitri Jourde, Sudesh Adhana, Kristina Søetorp og Cecilie Lindeman Steen. Produsent: zero visibility corp. Medprodusenter: Centre de développement chorégraphique du Val-de-Marne, Centre des Bords de Marne du Perreux-sur-Marne (Frankrike), Fabbrica Europa/ Fondazione Potedera Teatro (Italia), Dansens Hus Bestillingsinfo: Tilgjengelig: uke 45 og 46 i Varighet: ca. 60 minutter. Spillested: Samfunnssalen i Moss. Maks elever per visning: ca 200. Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen. zero visibility corp. er støttet av Norsk Kulturråd.

11 SCENEKUNST 11 Kompetansemål til produksjonen: (im) possible. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram. Muntlige tekster Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. Sammensatte tekster vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon VG1. Musikk, dans, drama. Dans. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår Valgfritt program. Bevegelse. Utforsking og samhandling. utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk Valgfritt program danseteknikker. Utøvelse VP 1 utforske og beskrive de ulike danseteknikkenes stil og bevegelseskvaliteter utforske og anvende bevegelser gjennom improvisasjon Refleksjon. reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk beskrive relasjoner mellom improvisasjon og danseteknisk utvikling VG2. Dans. Dans i perspektiv 1. Dans, estetikk og samfunn. beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i samfunnet beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi. beskrive og anvende formelementer fra egen og andre kunstuttrykk til å skape egen koreografi beskrive egen og andres koreografi Dans i perspektiv 2. Dans, estetikk og samfunn. drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunstog kulturhistorien fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi. vurdere egen og andres koreografi Scenisk dans 3. Moderne dans/samtidsdans. analysere, formidle og vurdere bevegelser, musikaliteter og uttrykk i skapende dans Valgfritt program - Scenisk dans fordypning 1. Utøvelse. reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker danseuttrykket - Scenisk dans fordypning 2. Utøvelse. gi konstruktiv tilbakemelding til andre og selv nyttiggjøre seg slik tilbakemelding Formidling. planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger

12 12 SCENEKUNST Edvard! - Vent med å slukke brannen til jeg har malt ferdig! Det er få kunstnere i verden som er mer kjent for sitt kompromissløse forhold til sitt eget arbeid enn Edvard Munch. I en av mange anekdoter fortelles det at Munch ba brannvesenet om å vente med å slukke brannen i sitt eget hus, slik at han kunne få fanget øyeblikket på lerretet. Ingenting måtte komme i veien for Edvard Munchs arbeid! Ikke forelskelse, familie, samfunn, ideologi eller politikk. Han ønsket ikke å gjengi omverdenen gjennom realistiske bilder, men å frembringe sin egen opplevelse av øyeblikket. Dette var modernismens tidsånd, og Munch er den kunstneren som har hatt størst innflytelse på Symbolismen og Tysk impresjonisme. Munchs verker ble malt for over hundre år siden, men i dag finnes det likevel ingen kunstverk i verden som er solgt for høyere pris enn hans verk Skrik. I forbindelse med Munch-jubileet vil Østfold Teater skape en annerledes teaterproduksjon. I fremstillingen av en mann som var full av motsetninger, presenterer Østfold Teater et uttrykk som bærer i seg en total kunstopplevelse. Teatret er flyttet inn i kunsthallen. Uttrykket bærer i seg likeverdige elementer av nyskapt dramatikk, en scenografi som er over 40 meter lang, dansere, skuespillere, og ikke minst ti av Munchs egne bilder som rammer inn produksjonen. Dette er en jubileumsforestilling i ordets rette forstand, hvor kunstneren Edvard Munch blir belyst fra flere sider gjennom ulike kunstsjangere. Dette er en produksjon som gjør elevene nysgjerrige, som utfordrer, og først og fremst belyser arbeidet til en internasjonal kunstner som er beskrevet som en av de største gjennom tidene. Foto: Provinsen/ Brunslid PÅ SCENEN: Jesper Malm, Helene Bjørneby, Andrea Csaszni Rygh, Johanna Mørck, Hanna-Maria Grønneberg, Jon Arne Arnseth, Sverre Magnus Heidenberg. Manus: Thor Rummelhoff Regi: Anders Nilsson Scenografi og kostymer: Katja Ebbel Frederiksen Koreografi: Sverre Magnus Heidenberg Lysdesign: Norunn Standal Lyddesign: Jonas Bjerketvedt Sminke: Lillian Thorbjørnsen Greni Produsent: Trine Wille Teknikk og produksjon: Østfold Teater Bestillingsinfo: Tilgjengelig: september Varighet: 75 minutter. Spillested: Hydrogenfabrikken kunsthall, Fredrikstad. Max elever per visning: 200. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.

13 SCENEKUNST SCENEKUNST 13 Kompetansemål til produksjonen: Edvard! Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - studieforberedende utdanning VG 2 - yrkesfaglig utdanning mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster. beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse. vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner. analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Sammensatte tekster. analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Språk og kultur. forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk - skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon Språk og kultur. gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterær eller annet norskfaglig emne Historie. VG 2 Historieforståelse og metoder. presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger VG 3 Historieforståelse og metoder. presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger Studiespesialiserende utdanning m/formgiving. Visuelle kunstfag 1. Kunst og kultur. presentere verk av sentrale biletkunstnarar i Noreg og andre land frå 1900-talet og fram til i dag gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag kjenne att formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå ulike kulturar i vår tid gje døme på biletkunst, dekor og symbol knytt til tradisjon, religion og politikk Visuelle kunstfag 2. Kunst og kultur. analysere kunstuttrykk i lys av religion, filosofi, mytologi og historie. Visuelle kunstfag 3. Kunst og kultur. beherske fagterminologi i tolkning og samanlikning av kunstuttrykk setje kunstverk inn i en samfunnsmessig og idèhistorisk samanheng Valfritt program; Visuell kultur og samfunn. Kunst og samfunn. gjere greie for samanhengen mellom kunst, politikk og idehistorie i ulike epokar vurdere utstillinger og nettbaserte kunstpresentasjoner bruke fagterminologi i tolkning, vurdering og formidling av kunst vurdere bruk av bilete, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i eit samfunnsperspektiv Valfritt program; Scenografi og kostyme. Scenerom. utforme modellar i målestokk av scenerom til tenkte arangement planleggje og produsereenkle sceneoppsetjingar VG 1 Musikk, Dans og Drama. Musikk. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår Drama. utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer materialer, temaer og tekster observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Valgfritt program: Teaterensemble. Forestillingsarbeid. delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer drøfte betydningen av samspillet mellom scene og sal VG 2 Drama. - Drama og samfunn. Dramapedagogisk forståelse. gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de kan brukes - Teater i perspektiv 1. Teaterteori og analyse. presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser - Teater i perspektiv 2. Teaterteori og analyse. analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv - Teaterproduksjon 1. Sjanger og spillestil. analysere en skuespillertekst og finne sjangerspesifikke trekk ved en tekst

14 14 SCENEKUNST I morgen var jeg alltid en løve Teaterforestilling I morgen var jeg alltid en løve bygger på Arnhild Lauvengs bok fra 2005 med samme navn. Boken ble beskrevet som årets kanskje sterkeste reiseskildring - ut fra schizofreniens indre landskap. Lauveng var innlagt på psykiatriske institusjoner, med diagnosen kronisk schizofreni, fra hun var 17 til 27 år. Hun er i dag symptom- og medisinfri, og arbeider som psykolog, forfatter og foredragsholder. Hennes modige historie er både smertefull og humoristisk. Den handler om vår evne til forvandling. Om nødvendigheten av respekt, omsorg, tillit. Om håp. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: Januar/februar Varighet: 60 minutter. Spillested: På skolen gymsal, blackbox eller lignende. Maks elever per visning: 100. Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen. Arnhild Lauveng hadde stemmer i hodet som snakket strengt til henne, hun ble angrepet av ulver, og styrt av Kapteinen. Hun spiste dopapir, papptallerkener og tapeten fra veggene. Hun skar seg til blods med glass og knuste tallerkener. Hun forsøkte å begå selvmord mange ganger, opplevde et utall tvangsinnleggelser, har levd på isolat og kjent på følelsen av å ligge i remmer. Forestillingen viser en verden av stemmer og hallusinasjoner, og forsøker å forklare hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. I morgen var jeg alltid en løve har blitt spennende teater i det regissør og dramatiker Anne Karen Hytten har kalt en monolog for tre kvinner. Forestillingen har vært satt opp på Nationaltheatret og har trukket flere fulle hus på Litteraturhuset i Oslo. Skuespillere: Ulla Marie Broch, Anne E. Kokkinn og Marte Stolp. Dramatisering og regi: Anne Karen Hytten

15 SCENEKUNST SCENEKUNST 15 Kompetansemål til produksjonen: I morgen var jeg alltid en løve. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - studieforberedende utdanning VG 2 - yrkesfaglig utdanning mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster. beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet VG 2 - studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse. vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner. analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Sammensatte tekster. analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 - studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere VG1 - Helse- og sosialfag. Helsefremjande arbeid drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk Kommunikasjon og samhandling gjere greie for og gi døme på kva haldningar, verdiar og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv VG2 - Helsearbeiderfag. Kommunikasjon og samhandling drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet drøfte halsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker Yrkesutøvelse. gjøre rede for ulike tiltaks- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer VG2 - Barne- og ungdomsarbeiderfag. Helsefremmende arbeid gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og psykisk helse Kommunikasjon og samhandling drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit VG3 - Barne- og ungdomsarbeiderfag. Helsefremmende arbeid planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge Kommunikasjon og samhandling legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet VG 2. Språk, samfunn og økonomi. Valgfritt fag; Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori. diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer bruke redskaper fra kultur og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid Tekst. analysere teksters kommunikative funksjon Kommunikasjon. gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten Kommunikasjon og kultur 3. Kommunikasjon. gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike former for kommunikasjon Valfritt fag; Medie- og informasjonskunnskap 1. Uttrykksformer. gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst Medie- og informasjonskunnskap 2. Uttrykksformer. analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjersynssjangrar analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt Medie, individ og samfunn. analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldnigar, normer og verdiar utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter VG 1. Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon. gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulikefortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk. drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter VG 2. Mediekommunikasjon. bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Medieproduksjon. planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier VG 3. Innholdsproduksjon. planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn

16 16 SCENEKUNST Foto: Mattias Edwall Knitting peace Med Cirkus Cirkör Hvorfor velger noen å bruke livet sitt på å balansere på en centimeter tykk line? Trene dag ut og dag inn? Sjansen for å bli rik og berømt er minimal sjansen for å skade seg eller dø er større. Hva er det som driver oss? Hva er det vi streber etter? Hva er det som får oss til å holde ut? Filosofer og religionsvitere mener det er streben etter å få det bedre som holder liv i oss. Det verste som kan skje oss er at vi oppnår det vi streber etter uten at vi finner et nytt mål. Sirkusartister streber ofte etter å oppnå det umulige. Å jobbe for fred på jorden, er det å strebe etter det umulige? Kan en slik streben forandre noe? Kan en verdensomspennende striking for fred utgjøre noe forskjell? Det er lett å føle seg for liten, og gi opp mot den store, komplekse omverdenen. Denne forestillingen undersøker meningen med vår streben, og vil se om det går an å strikke fred. Ved å gi seg hen til garnets ulike former streber artistene etter å finne mening, og nettopp Knitting Peace er navnet på Cirkus Cirkörs forestilling. - Jag har under de senaste åren intervjuat ett hundratal cirkusartister i forskningsprojektet Cirkus som gränsöverskridare i konst och samhälle. Jag har fascinerats av att de ofta riskerar sina liv för att göra det de gör. Chansen att bli rik eller berömd är minimal, risken att skada sig eller dö är betydligt större. Vad är det egentligen som gör att man väljer att träna dag ut och dag in för att försöka gå på en millimetertunn lina? Sier Regissør Tilde Björfors. Forestillingen er andre del av en lengre prosess der Cirkör utforsker sirkusets innerste særegenhet og hvor de gjennom ulike uttrykk forsøker å gjøre dem allmenngyldige, noe alle kan forstå og forundre seg over. Idé og regi: Tilde Björfors Artister: Jens Engman, Aino Ihanainen, Ilona Jäntti, Matleena Laine, Alexander Weibel Weibel Bestillingsinfo: Tilgjengelig: februar Varighet: ca. 90 minutter. Spillested: Kulturhuset Blå Grotte og Askim kulturhus. Maks elever per visning: ca Navn på klasse/trinn og elevtall må følge bestillingen.

17 SCENEKUNST 17 Hos Cirkör, som den här gången har valt bort de stora scenrummen för ett mer lågmält tilltal och en klart berikande eftertänksamhet, visualiseras något av existensens livsnystan. Pia Huss, DN Kompetansemål til produksjonen: Cirkus Cirkør Knitting peace. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram. Muntlige tekster Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. Sammensatte tekster vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon VG 1 Kroppsøving. Trening og livsstil gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse VG 2 Trening og livsstil bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne VG 1 Idrettsfag. Aktivitetslære 1. Basistrening. gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper planlegge og gjennomføre basistreningsøkter Aktivitetslære 2. Idrettsaktiviteter. vise ferdigheter og idrettsaktiviteter i ulike miljøkategorier planlegge, gjennomføre og vurdere systematisk trening i èn eller flere idrettsaktiviteter Basistrening. gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper rettet mot en valgt idrettsaktivitet planlegge, gjennomføre og vurdere basistrening Aktivitetslære 3. Idrettsaktiviteter. mestre ferdigheter som er sentrale i en valgt idrettsaktivitet gjøre rede for egenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i en valgt idrettsaktivitet drøfte sammenhengen mellom systematisk trening og ferdighetsutvikling Basistrening. lage og gjennomføre kortsiktige og langsiktige planer for allsidig og variert trening av basisegenskaper anvende rytmiske aktiviteter til musikk for å utvikle basisegenskaper Treningslære 1. Treningsplanlegging. gjøre rede for hvilken betydning oppvarming har i forbindelse med trening og konkurranse forklare grunnleggende prinsipper for trening og treningsplanlegging gjøre rede for psykiske faktorer som har betydning for idrettslige prestasjonsevne gjøre rede for mental trening Kroppens oppbygging og funksjon. gjøre rede for faktorer som har betydning for utvikling av fysiske og psykiske og koordinative egenskaper forklare hvordan aktivitet og trening kan påvirke kroppens funksjonsevne Treningslære 2. Kroppens oppbygging og funksjon. forklare mekaniske og organiske forhold som har betydning for funksjonell teknikk i ulike idrettsaktiviteter Treningsformer og treningsmetoder. vurdere og anvende treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har betydning i en valgt idrett vurdere krav til psykiske faktorer som har betydning for prestasjonsnivået i en valgt idrett anvende og drøfte betydningen av mental trening i en valgt idrett VG 1 Musikk, dans, drama. Drama observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2 Drama. Felles programfag, - Drama og samfunn Dramapedagogisk forståelse drøfte sammenhenger mellom lek, drama og teater gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de kan brukes - Teater og bevegelse 1 Fysisk grunnlagstrening bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse Skapende arbeid drøfte bevegelse og handling som virkemiddel i en forestilling - Teater og bevegelse 2 Fysisk grunnlagstrening praktisere ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget Skapende arbeid gjøre rede for betydningen av ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling i abstrakt, konkret og fortellende form VG 1 / VG 2 Samfunnsfag. Kultur definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning. Mediekommunikasjon gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper gjøre rede for kjennetegn for dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Mediedesign og medieuttrykk drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner VG 2 Medier og kommunikasjon Mediekommunikasjon bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene Mediedesign og medieuttrykk bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

18 18 SCENEKUNST Minnenes museum Med Teater NiE Minutter, kanskje timer av din egen eksistens som du har glemt, men som jeg husker. Du lever et hemmelig liv i en annens minne. - Tor Ulven, Etterlatte dikt Foto: Jiril N. Jelinek Vi kan ikke helt stole på minnene våre, og allikevel eksisterer det ingen annen virkelighet enn den vi bærer med oss i hukommelsen. Hvert øyeblikk vi lever, får sin betydning takket være fortiden. Nåtid og fremtid ville miste all mening hvis fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss selv, og ingenting, står vår evne til å minnes. NiE setter opp sitt eget lille, flyktige museumsbygg. Inne i et rom fylt av minner rekonstruerer fem mennesker et liv som er slutt. To brødre, en nabo, en lærer og en kjæreste. Med varme, musikk og humor forteller de historier om en de har mistet. En bror, en elev, en nabogutt, den første kjærligheten. Publikum sitter tett sammen inne i det intime lokalet som kan minne om et arkivrom, og opplever skuespillerne og historiene på nært hold. Etter forestillingen åpner skuffene i arkivet seg, og blir til et lite museum, et refleksjonsrom med ulike sanseopplevelser som kan vekke assosiasjoner til eget liv og egne minner. NiE vant Gullsekken for beste produksjon i Den Kulturelle Skolesekken i De har produsert 15 originale forestillinger og turnert over store deler av verden. Den tematiske overbygningen i NiEs arbeid finnes i spennet mellom historie, minne og traume. Arbeidet handler ofte om håp, overlevelse og livskraft. NiE arbeider alltid med et multinasjonalt ensemble. I denne forestillingen møter vi utøvere fra Norge, Tsjekkia, England og Belgia. Forestillingen spilles på norsk og engelsk. Støttet av Norsk Kulturråd. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: Uke 37, 38, 39 i Varighet: 50 minutter. Spillested: Telt som settes opp i skolegården/nærområdet. Maks elever per visning: 60. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Noen tanker og ord fra publikum etter forestillingen: For en forestilling! Tusen takk for den sterke opplevelsen elevene mine og jeg fikk ta del i på Fiskertorget i dag! Tusen takk for reisen vi blir tatt med på. Fantastisk vakkert og sterkt! En vakker, rørende, sår, morsom og sterk forestilling om livet...på godt og vondt. Håper den blir spilt mye :-)

19 SCENEKUNST 19 Foto: Jiril N. Jelinek Kompetansemål til produksjonen: Minnenes museum. Målgruppe: 1.2. og 3. trinn i videregående opplæring Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsområde Sammensatte tekster. beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd, og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 studieforberedende utdanningsprogram. vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner Sammensatte tekster. analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte fagtekster med tydelig fokus og saklige argumentasjon VG 1. Musikk, Dans, Drama. Drama. observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Valgfritt program Teaterensemble. Forestillingsarbeid. delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer drøfte betydningen av samspill mellom scene og sal VG 1. Helse- og sosialfag. Helsefremjande arbeid. gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eige helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk Kommunikasjon og samhandling. gjere greie for og gi døme på kva haldningar, verdiar og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv grunngi og vurdere eigne haldningar og veremåte når omsorg og utvikling hos brukaren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre gjere greie for kva som kjenneteiknar kommunikasjon som fremjar helse, trivsel og velvære, og sjølv medverke til det VG 2. Helsearbeiderfaget. Helsefremmende arbeid. gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak Kommunikasjon og samhandling. drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit VG 2. Barne- og ungdomsarbeider. Helsefremmende arbeid. gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og psykisk helse drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer Kommunikasjon og samhandling. drøfte ulike former for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit VG 3. Barne- og ungdomsarbeider. Helsefremmende arbeid. planlegge og gjennomføre aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge Kommunikasjon og samhandling. legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet VG 3. Religion og etikk. Filosofi, etikk og livssynshumanisme. føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen

20 20 MUSIKK Nordic Orient - Rumi Songs Med Trygve Seim - initiativtaker og komponist Konserten tilbyr et unikt møte med nyskapende jazz og klassisk verdenslitteratur, med et fokus på en mystisk gren innen Islam som sjelden har fokus i Norge. Nordic Orient - Rumi Songs er et møte mellom nyskapende jazz og poesi, mellom skandinaviske artister og en sufi Islamsk mystiker fra det 13. århundre. Konserten presenteres av fire musikere og én dikter under ledelse av Trygve Seim, og er inspirert av poesien til den persiske åndelige lederen Jalaladin Rumi. Gjennom en introduksjon vil elevene lære litt om Rumi og sufisme for å få en inngang til konserten. Deretter vil konserten veksle mellom komponert musikk, improvisasjon og resitasjon av poesi. Prosjektet har sitt utspring i samarbeidet mellom saksofonist og komponist Trygve Seim og vokalist Tora Augestad. Begge har blitt inspirert av Rumis diktning og har lenge ønsket å utforske dette materiale gjennom sitt kunstneriske virke. Med støtte fra Norsk kulturråd har Augestad bestilt komposisjoner av Seim som baserer seg på Rumi-tekster. Ensemblet inkluderer også Spellemann-prisvinner Frode Haltli (trekkspill) og svenske Svante Henrysson (cello). Besetningen gir rom for de forskjellige instrumentene og uttrykkene, og åpner opp for improvisasjon, spesielt i møte med dikteren Erling Kittelsen. Foto: Antonio Armentano RUMI Sufisme, betegnelsen for den Islamske mystikken, er kjent for sine kreative uttrykk gjennom poesi, dans og musikk. Jalal ad-din Muhammad Rumi ( ) var en innflytelsesrik åndelig leder som levde i Konya, en by i Tyrkia som den gang var en del av Persia. Rumi var poet, filosof, mystiker, og skriftlærd som, gjennom sin vakre og billedlige poesi, inspirerte mange med sine beretninger om kjærlighet og menneskesjelens søken etter harmonisk helhet. Hegel, Goethe og Gandhi har alle anerkjent Rumi som en viktig inspirasjonskilde. Hans tilhengere grunnla den sufistiske ordenen Mevlevi, bedre kjent som De dansende dervisjes med sin hvite bekledning og vakre, sirkulære dans. ENSEMBLET Trygve Seim er en av Norges internasjonalt anerkjente ECM-artister, og har tilbrakt mye tid i Egypt og Midtøsten. Både med sin egen musikk og i samarbeidsprosjekter med ledende musikere fra denne verdensdelen. Disse oppholdene har hatt stor betydning for musikken og livssynet hans. Seim vant tittelen årets utgivelse av Tyske Musikkritikere for Different Rivers og ble nominert til en Spellemannspris for Sangam; begge utgitt av ECM. I sine ensemblekomposisjoner utfordrer Seim ideen om jazzarrangement som bakgrunn for solister. Tekstur og melodier fremmes på nye måter der distinksjonene mellom det skrevne og det improviserte stadig er uklare.