AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript

1 AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - desember 2014 Det andre året av AGROPRO går mot slutten. I dette nyhetsbrevet kan du lese om formidlingsaktiviteter i AGROPRO med bl.a video om lønnsomt plantevern i korn. Gårdsstudier på fire kjøtt- og melkeproduksjonsbruk i Trøndelag og Rogaland presenteres. Ett av disse brukene har også inngått i en studie som sammenligner grovforavlinger oppnådd i praksis med avling brukt i ulike statistikker, bla driftsgranskinger hos NILF. Flere mastergradsstudenter ved NMBU deltar i prosjektets agronomiske forskningsaktiviteter. Du kan lese mer om masterstudentene, ny stipendiat ved Høyskolen i Hedmark om landbruksteknikk- såbed og om Till Seehusens nylig avlagte doktorgrad om jordpakking. Referansegruppen i AGROPRO deltar med viktige bidrag til arbeidet med scenarier og fremtidsbilder av norsk landbruk og muligheter for økt matproduksjon. AGROPRO ønsker dere alle en riktig GOD JUL og ser frem til økt fokus på agronomi i 2015 som er FNs internasjonale jordår. Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter» pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NMBU, Bioforsk, NILF, Skog og Landskap, Bygdeforskning, Norsk landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I prosjektets referansegruppe deltar Norges bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Statens landbruksforvaltning og Norsk landbruksrådgivning. I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. For kontaktpersoner og mer om prosjektet, se Prosjektleder: Lillian Øygarden NMBU/Bioforsk

2 > Presentasjon av gardsstudiane på mjølkog kjøttproduksjonsbruk av Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Landsdekkende statistikk for avlinger av korn og grovfôr viser at potensialet hos det plantematerialet som blir dyrket, ikke tas ut. For å lære mer om og demonstrere hvilke endringer i plantevalg, dyrkingsteknikk og bruk av fysiske innsatsfaktorer som skal til for at mer av vekstenes potensiale kan tas ut i praksis, gjennomfører prosjektet studier på enkeltbruk. I gardsstudieprosjektet har vi valt storfeproduksjonsbruk i Rogaland og Trøndelag. Desse fylka har i alt 40 % av mjølkekyrne og nærare 30 % av ammekyrne i landet. Med hjelp frå lokale rådgivarar i Tine og NLR og etter samtale med aktuelle kandidatar, gjorde vi i 2013 avtalar med brukarane som er presenterte nedanfor. Foto: Anne Kjersti Bakken Utfordringane i grovfôrproduksjonen er isskader og varigheit på enga, knapt med beiteareal nært fjøset og god nok kvalitet på gjenlegg. B. Asgeir Pollestad i Hå kommune Mjølkekvote på liter og oppfôring av alle oksekalvar til slakt på totalt 500 daa. Foto: Geir Inge Paulsen A. Meland-Skjenald samdrift i Orkdal kommune Mjølkekvote på liter og oppfôring av alle oksekalvar på totalt 650 daa. Utfordringane i grovfôrproduksjonen er pakkeog strukturskader på jorda, å finne rett strukturfôr komplementært til raigras i fireslåttsystem, oppnå høge avlingar (> 1000 kg ts/daa) og komme fram til system for beiting/lufting av kyrne.

3 C. Ole Petter Stavrum i Levanger kommune 60 Charolais ammekyr og kornproduksjon på totalt 400 daa. Vi prøver ut tre tiltak med variantar spesialtilpassa for dei fire bruka: Tiltak jordløsning og lufting i etablert eng Blir prøvd ut på begge mjølkeproduksjonsbruka. Tiltak tilpassa frøblanding Blir gjennomført på eitt av mjølkeproduksjonsbruka og begge kjøttproduksjonsbruka Frøblandingar til to- og treslåttsystem Kombinerte slått/beite-blandingar Typar dekkvekst til gjenlegget som gir strukturfôr Tiltak planmessig og plogfri fornying av enga Vedlikehaldssåing med eittårig og fleirårig raigras på begge kjøttproduksjonsbruka. Foto: Astrid Johansen Klikk her for meir informasjon om bruka og dei ulike aktivitetane. Utfordringane i grovfôrproduksjonen er å finne arts- og sortsblandingar som gir store avlingar og blir varige i treslåttsystem, og blandingar og hausteregime som gir godt med beitegrøde utover seinsommaren og hausten. D. Bjørn-Emil Matningsdal i Hå kommune 50 Charolais ammekyr, 70 villsau og 2000 slaktegris på 160 daa dyrkajord, 300 daa innmarksbeite og stort utmarksbeite. Foto: Geir Inge Paulsen Utfordringar i grovfôrproduksjonen er å finne arts- og sortsblandingar som kan gi to like slåttar samtidig som ein utnyttar vekstsesongen, rimelig og rett tidspunkt fornying av eng.

4 > Uheldig usikkerhet rundt praksisavlingene i grovfôrproduksjonen av Astrid Johansen, Bioforsk Registreringer viser at grovforavlinger i praktisk drift kan være betydelig høyere enn det som kommer frem gjennom NILF sine driftsgranskinger. Mens det finnes relativt gode og sikre estimat for norske kornavlinger, er det stor usikkerhet knytta til hvor store grovfôravlinger som blir høsta i praksis. Flere statistikker viser at det er et stort gap mellom estimerte nettoavlinger og potensielle avlinger fra modellsimuleringer og forsøk. Både AGROPRO og andre FoU-prosjekt har som mål å bidra til å utligne denne forskjellen. For å gjøre et godt arbeid her, er det viktig å kjenne utgangspunktet, og de siste par åra er det derfor gjennomført registreringer av praksisavlinger på en del gårdsbruk ulike steder i landet. Ett av studiebruka i AGROPRO har vært med i slike registreringer. Undersøkelsene er finansiert av Kunnskapsutviklingsmidlene til Bioforsk. beregna etter samme metode som NILF bruker i sine driftsgranskinger dersom det ikke foreligger særskilte opplysninger. Dette innebærer at det settes en standardverdi på 144 FEm per rundball av normal størrelse (1 m3) (Torbjørn Haukås, pers.oppl.). Fremgangsmåte Studien har vært gjennomført hos ammekuprodusenten i Trøndelag. Vedkommende er også med i driftsgranskingene til NILF og registrerer og rapporterer derfor rutinemessig antall rundballer produsert i de ulike slåttene. Han har også silovekt og veier et representativt utvalgt av ballene. Videre lagres og merkes rundballene fra ulike slåtter slik at de lett kan identifiseres i forbindelse med fôring. I november ble det tatt prøver med siloborr av to (2014) til fem (2013) rundballer fra hvert skifte eller område av gården og fra hver slått. I 2013 ble det tatt prøver av fôret bare fra de eldste engareala, mens det i 2014 ble tatt separate prøver fra henholdsvis førsteog andreårseng og fra tredjeårseng eller eldre. Prøvene ble analysert enkeltvis med NIRS av Eurofins, Moss («Norfor-pakka»). Avling per dekar blei beregna ved å multiplisere antallet baller med rundballevekt og tilhørende fôranalyser for deretter å dividere på det aktuelle arealet. Til sammenligning er også avlingene Foto: Astrid Johansen Resultat Med få unntak blei alt fôr høsta samme dag innen hver slått for så å bli pressa dagen etter. Likevel kunne det være store variasjoner i tørrstoffinnholdet (TS) innen slått og mellom slåtter i det ferdige rundballesurfôret (Tabell 1). Vektene og innholdet av fôrenheter varierte dermed mye mellom rundballene. Differansen i avlingene beregna med de to metodene var betydelig med +161 FEm (2013) og +268 FEm (2014) per dekar i favør av metoden med å bruke faktiske rundballevekter og fôranalyser framfor standardverdier (Tabell 2). I 2014 ble det også gjort rutevise (ca. 3,5 m x 1,5 m) avlingsregistreringer i tilknytning til et AGROPRO-forsøk med vedlikeholdssåing i førsteårsenga. Resultatet fra disse registreringene (ca. 920 FEm per dekar) var godt i samsvar

5 med estimatet gjort på grunnlag av fôranalyser for de ulike slåttene og tilhørende rundballevekter. Resultatene gir indikasjoner på at grovfôravlingene i praksis kan være betydelig høyere enn det som framkommer i driftsgranskingene til NILF. Underestimering i NILF-metoden skyldes lave standardverdier for vekt og FEm-innhold per rundball. I tillegg til rundballevekta har også TS-innholdet i fôret stor betydning. Dette kan illustreres ved å redusere tørrstoffinnholdet til 25 % for alle skifter og slåtter. Avlinga i førsteårsenga i 2014 reduseres da fra 971 til 667 FEm per dekar. Ved ytterligere å standardisere rundballevekta (700 kg), kommer man ut med ei avling som er i samsvar med NILF-beregningene (597 FEm per dekar). Undersøkelser hos andre gårdbrukere i Trøndelag tyder også på at NILFs standardmetode har underestimert grovfôravlingene de siste åra. I 2015 vil en følge opp avlingsregistreringene hos ammekuprodusenten både gjennom registreringer i de forsøkene som blir gjennomført i Agropro-regi og ved prøvetaking og veiing av rundballer høsta på ulike skifter. Tabell 1. Tørrstoffinnhold, FEm-konsentrasjon i rundballesurfôr samt rundballevekter Slått Tørrstoff (TS), % FEm/ kg TS Vekt pr rundball Tørrstoff (TS), % FEm/ kg TS Vekt pr rundball Første og andreårseng 36,5 dekar Tredje og fjerndeårseng og eldre 79,5 dekar 1 35,1 0, ,1/55,6 0,75 775/ ,6 0, ,7 0, ,8 0, ,2 0, ,4 0, ,0 0, ,9 0, Tabell 2. Årlige grovfôravlinger (FEm/dekar) estimert på grunnlag av antall rundballer produsert og a) NILFs standardverdier (144 FEm/ rundball) vs b) fôranalyser og registrerte rundballevekter NILF s standardveri Fôranalyser + rundballevekt NILF s standardverdi Fôranalyser + rundballevekt Første og IE IE andreårseng Tredjeårseng og eldre

6 > AGROPRO og driftsgranskingar i jord- og skogbruk av Agnar Hegrenes, NILF Driftsgranskingar i jordbruket starta i 1911 under namnet Driftsundersøkelser i jordbruket i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Formålet med undersøkinga var i hovudsak å gje bøndene betre grunnlag for å vurdere lønsemda i gardsdrifta. Ved å samle inn og publisere resultat for fleire gardsbruk, kunne bøndene samanlikne sine resultat med det andre oppnådde, og dei kunne sjå kvar det var manglar og kvar det noko å hente. Det var difor viktig at så mange bønder som mogeleg førte gardsrekneskap etter same system slik at tala kunne samanliknast. I AGROPRO (WP2) skal vi bruke materialet frå driftsgranskingane på fleire måtar. Habtamu Alem Terefe er doktorgradsstipendiat i prosjektet og skal bruke driftsgranskingsmaterialet m.a. til produktivitetsanalysar. Han starta stipendiatperioden i 2014 med ulike kurs og har utarbeidd opplegg for analyse arbeidet. Her følgjer eit overdyretal, avdrått per dyr og total produksjon, og arbeidsinnsats. Det er og registrert produktprisar. For innsatsfaktorar er det få variablar for mengder og prisar. Driftsgranskingane har no vore drivne kontinuerleg i meir enn 100 år. Materialet fekk ei rolle i inntektspolitikken (jamstellingspolitikken) som vart gjennomførd like etter andre verdskrigen. Kravet til representativitet auka, og det vart vedteke å utvide materialet frå om lag 300 rekneskap til minst 1000 rekneskap kvart år. Staten overtok ansvaret for arbeidet i 1947, og Norges landbruksøkonomiske institutt (NLI) vart oppretta for å ta seg av arbeidet. NLI dreiv arbeidet fram til og med Sidan 1986 har arbeidet vore drive av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) som er ei vidareføring av mellom andre NLI. Heilt fram til rundt 1950 var resultat for kvart enkelt deltakarbruk publiserte, men anonymt. Seinare har ein «berre» publisert gjennomsnittstal. Resultat blir presentert for driftsformer, regionar og storleiksgrupper slik at det bør vere mogeleg for mange bønder å finne nokon å samanlikne seg med. Materialet er nytta som grunnlag for dei referansebruksutrekningane som Budsjettnemnda for jordbruket står for og som er nytta for mellom anna å vurdere effekt av endringar i prisar og tilskot i jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingsmaterialet inneheld først og fremst variablar som er målte i kroner, men spesielt for produkt er det mange mengdevariablar slik som arealbruk, avlingar per dekar og totalt, Forsida av Jubileumspublikasjonen i Trykk på bildet for lenke. Driftsgranskingsmaterialet er mykje brukt i forsking og utgreiingsarbeid. Dette gjeld både gjennomsnittstal, men og registreringar for dei enkelte deltakarbruka.

7 syn over kva vi vil gjere. Produktivitet er uttrykk for kor stor produktmengde ein oppnår i høve til bruken av innsatsfaktorar. Analysane vil i hovudsak bli utførte for kornproduksjon og grovfôrbasert husdyrproduksjon. Følgjande er døme på spørsmål vi vil svare på: Kor stor skilnad er det i produktivitet mellom dei mest effektive og andre produsentar? Kva faktorar er det som forklarar skilnader i produktivitet mellom elles relativt like bruk? Vert bruka meir produktive frå år til år? Er det dei same som er mest produktive kvart år? Kva faktorar er det som betyr mest for produktivitetsframgang, herunder å undersøkje kva produksjonsomfang betyr for produktiviteten? Analysar baserte på rekneskap gjeld fortid. Vi vil difor og undersøkje kva spesifiserte agronomiske endringar som er utvikla i andre delar av AGRO- PRO, kan bety for framtidig produktivitet og økonomisk resultat. Dette er ein del av det tverrvitenskapelege arbeidet i prosjektet. Driftsgranskingane er meint å vere representative for bruk som er så store at bruket gir ei betydeleg inntekt. Den operative definisjonen av dette har variert over tid. Frå og med rekneskapen for 2013 er det eit minstekrav om ein (standardisert) omsetning på kr for jordbruksprodukt for å bli med i driftsgranskingane. Deltaking i driftsgranskingane er frivillig.

8 AGROPRO nyhetsbrev nr. nr. 2-3 oktober - des > Formidling i AGROPRO Fra videoen Optimalt plantevern AGROPRO. Klikk på bildet for lenke til YouTube. Det har vært stor aktivitet på formidlingsarbeidet i AGROPRO i Du kan lese mer om dette i oppslaget fra september: Kunnskapsformidling for bedre agronomi Norges forskningsråd laget oppslag om formidlingen i AGROPRO: Forskere tenker kreativt for å dele kunnskap Det har i tillegg vært arrangert markdager på eiendommer som er med i gårdsstudiene og ved NMBUs langvarige forsøksfelter i Ås. Les mer om dette i tidligere nyhetsbrev som kan lastes ned her. AGROPRO vil lage korte informasjonsvideoer om utvalgte tema. Det er laget en video om lønnsomheten av plantevern i kornproduksjonen: Optimalt plantevern AGROPRO I 2014 har AGROPRO i samarbeid med Norsk Landbruk, Yara, Norsk Landbruksrådgivning arrangert «Avlingskampen 2014«der seks gårdbrukere sammen med seks rådgivere konkurrerer om å få høyest forverdi ut av enga. Vinneren av konkurransen vil annonseres i januar Faktaark fra gårdsstudiene i AGROPRO om korn og grovforproduksjon kan lastes ned her. Foto: Kathrine Torday Gulden

9 > Stipendiater i AGROPRO Fire stipendiater i AGROPRO ble presentert i nyhetsbrev nr 1, I desember 2014 startet Dorothee Kolberg sin stipendiatstilling (NFR finansiert) ved Høyskolen i Hedmark. Hun er tilknyttet veiledning ved NMBU og Bioforsk og skal gjennomføre forskningsaktiviteter i samarbeid med AGROPRO (WP1). Prosjektet til Dorothee har tittelen: Optimal tillaging av såbed under et klima i endring. Dette prosjektet skal knytte sammen jordfysikk, planter, landbruksteknikk og økonomi for såbedstillaging til kornproduksjon under fuktigere forhold. jeg å sette arbeidskapasiteten til jordarbeidings- og såutstyr i sammenheng med jordas laglighet, såtidspunkt, kornavling og økonomi, og se på lønnsomheten i korndyrkingen når etableringsforholdene på våren ikke er optimale. Doktorgrad om jordpakking Till Seehusen, Bioforsk, avla sin doktorgrad (PhD) i desember Norsk tittel: Redusert jordarbeiding og jordpakking i korndyrking under norske forhold. Studier av risiko for jordpakking, jordstruktur, kornavling, mengde ugras og overvintring av Fusarium. Kontakt: till.seehusen@bioforsk.no Studiene i doktorgraden ble gjort på leirjord. I AGROPRO skal Till fortsette arbeidet med jordpakking og det etableres et nytt forsøksfelt på siltjord i Solør i Det skal gi grunnleggende kunnskap om hva som skjer i jorda når en kjører med utstyr med ulik tyngde, ulikt antall kjøringer på jordet og hvilke effekter dette har på bla. avling. Andre problemstillinger i prosjektet er knyttet til hvor lenge vil pakkingsskader vare og hvordan de kan de forebygges. Dette vil følges opp i senere nummer av nyhetsbrevet. Foto: Privat I mitt arbeid skal jeg finne ut hvordan konseptet av det idelle såbedet bør modifiseres under fuktigere forhold og hvordan man kan oppnå en optimal oppbygging av såbedet når jorda ikke er laglig. Jeg vil også undersøke hvilken effekt vanlige redskaper for jordarbeiding og såing har på jord og planter når jorda ikke er laglig, og hvilket utstyr som eventuelt egner seg bedre under slike forhold. Videre planlegger Foto: Håvard Simonsen

10 > Masterstudenter deltar i forskningsarbeidet AGROPRO har mål om å etablere et tverrvitenskapelig nettverk innen agronomisk forskning. Stipendiater og masterstudenter er viktige for fremtidens forskning og gjør allerede verdifull forskning i prosjektet, bl.a i gårdsstudiene. Her presenteres noen masterstudenter ved NMBU. tillegg til jordløsning kjørt med en piggtrommel for å se hvilken effekt dette har alene eller i tillegg til jordløsning. Foto: Geir Inge Paulsen Trond Ole Moksnes Master i Plantevitenskap Tittel: Jordløsning i eng Institutt-tilknytning: Institutt for miljøvitenskap, NMBU. Hovedveileder: Trond Børresen (IMV-NMBU) Oppgavens formål er å kunne belyse hvilke effekter mekanisk jordløsning har på jordas fysiske egenskaper og grasavlinger. Hypotesen er at jordløsningen skal rette opp og motvirke skader på jordstrukturen som er forårsaket av pakking pga av kjøring med maskiner eller tråkk av dyr. Jordløsningen ble utført i to forskjellige dybder for å finne ut om dette påvirket effekten av jordløsning med hensyn til å bedre jordstruktur som gir et bedre vann luftforhold og bedre drenering av overflødig vann. Dette skal bidra til bedre forhold til rotvekst og kjøring med traktor på enga i vekstsesongen, fordi jorda holder seg tørrere. Forsøkene ble opprettet våren 2014 på to gårder, en i Trøndelag på siltig finsand, og en på Jæren i torvholdig morene jord. På begge stedene er det dårlig innfiltrering av vann i jorda som er hovedproblemet. I forsøksfeltet på Jæren, blir det i Foto: Håvard Simonsen Truls Olve Terjesønn Hansen Master i Plantevitenskap Tittel: Jordløsning i kornproduksjon for økt avling Institutt-tilknytning: Institutt for miljøvitenskap, NMBU. Hovedveileder: Trond Børresen (IMV-NMBU) Formålet med denne masteroppgaven er å finne ut om mekanisk jordløsning under vanlig pløyedybde kan utbedre skader på jordstrukturen og dermed redusere den negative virkningen av jordpakking på kornavling. I oppgaven skal det ses på om jordløsning kan bedre jordas dreneringsevne samt løsne opp sjikt som er begrensende for rotvekst. Redskaper for jordløsning finnes i mange varianter og vi vil teste om det er mulig å finne konstruksjoner som har bedre løsneeffekter enn andre. Jordløsning kan synes som en enkel metode for å redusere negativ virkning av jordpakking, men det er ikke gjort mye forskning på området som kan

11 dokumentere dette. Det er dessuten ganske stor forskjell på de redskapene som nå er tilgjengelige på markedet. Hvis ikke mekanisk jordløsning har en gunstig effekt på jord og avling så er det viktig få data på dette. Oppgaven vil gå ut på å gjøre forsøk på to gårder på Østlandet der jordpakking og dårlig vanntransport til drensgrøftene er et problem. Et forsøk ble etablert høsten 2013 i Rakkestad på en sterkt omdannet myr jord (mye av det organiske sjiktet ble fjernet ved dyrking) med en undergrunnsjord bestående av sandig silt som leder vannet dårlig ned til drensgrøftene. Det andre feltet har blitt anlagt høsten 2014 i Nannestad på en tyngre leirjord der det i tillegg skal kjøres løsning til våren I begge forsøkene vil jordfysiske egenskaper, plantevekst og avlingsdata registreres for å finne ut hvordan jordløsningen har virket. Formålet med denne masteroppgaven er å studere virkninger av næringsforsyning med N, P og K på avling og kvalitet i vårhvete. Masterarbeidet baserer seg på tre forskjellige gjødslingsforsøk som ble gjennomført i 2014 ved NMBU på Ås: 1) Det langvarige PK-feltet ved NMBU, 2) Strategier for N-gjødsling gitt som delgjødsling og 3) Sortsforsøk med fire sorter kombinert med økende N gitt som delgjødsling. Det langvarige PK-feltet ved NMBU har forsøksruter som har fått forskjellige mengder av P og K og har nå jord som varierer mye i P- og K-innhold. Dette forsøket ble sådd til med vårhvete våren 2014, og det er tatt planteprøver regelmessig gjennom vekstsesongen. I tillegg er det gjort en full analyse av avlingskomponenter ved modning. Tilvekst og opptak av plantenæringsstoffer gjennom plantenes utvikling vil bli studert og dette skal relateres til avling og kvalitet av modent korn. De to gjødslings forsøkene med N gitt som delgjødsling brukes i oppgava for å studere samspill mellom kornavling, proteininnhold og glutenkvalitet. Formålet med disse er også å studere hvordan et økende proteininnhold i kornet påvirker de viskoelastiske egenskapene til gluten. Kornprøver fra alle forsøkene vil bli analysert for glutenkvalitet med kjemiske og reologiske metoder. Masteroppgaven er knyttet til prosjektet AGRO- PRO (WP1) og til prosjektet Hvete Kvalitet. Foto: Privat Olga Popovic Master i Plantevitenskap Tittel: Gjødsling og tilgjengelighet av næringsstoffer gjennom plantenes utvikling - effekt på avling og kvalitet i vårhvete Institutt-tilknytning: Institutt for plantevitenskap, i samarbeid med Institutt for miljøvitenskap, NMBU. Hovedveileder: Anne Kjersti Uhlen (IPV-NMBU). Medveileder: Tore Krogstad (IMV-NMBU)

12 > Referansegruppen i AGROPRO om fremtida for norsk matproduksjon av Gustav Fystro, Bioforsk Forskningsprosjektet AGROPRO har mål om å undersøke muligheter og begrensninger for økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Det involverer en rekke aktører fra forskningsinstitutter, næringsliv og rådgivning. En bredt sammensatt referansegruppe fra Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag, TINE, Nortura, Felleskjøpet og Landbruksdirektoratet bidrar med gode bidrag til analysearbeidet i prosjektet. Referansegruppens medlemmer har spisskompetanse som det er aktuelt å trekke inn i på flere nivåer. Samlet er dette et forum som også kan bidra til helhetlig forståelse og problemløsning. Det er viktig å bedre agronomiske metoder, men en trenger også å vite hva som skal til for at den beste kunnskapen tas i bruk, om målkonflikter og aktuelle virkemidler. I oktober ble det holdt et arbeidsseminar med fokus på den tverrfaglige senario-aktiviteten i AGROPRO. Referansegruppen bidro gjennom gruppearbeid og med forberedte presentasjoner. Vi vil her videreformidle noen innspill fra to av foredragene fra referansegruppa. I senere nyhetsbrev vil vi også følge opp med presentasjoner av de andre aktørene i referansegruppen. Senarioutvikling i AGROPRO Senarieutvikling er en del av det tverrvitenskapelige arbeidet. Vi skal komme fram til fremtidsbilder på potensialet for bærekraftig mat produksjon. Tre landbrukspolitiske regimer eller utviklingsretninger skal rendyrkes som ytterpunktene for den valgte virkemiddelbruken; det produksjonsorienterte, det ressursorienterte og det markedsorienterte senario. På prosjektsamlingen på Kringler presenterte Jostein Vik og Bjørn Egil Flø, Bygdeforskning, fremtidsbildene slik vi står i prosessen nå. De gav et innblikk i overordna politikk og føringer, samt sentrale virkemidler knytt til de ulike senario. Mulige konsekvenser for produksjon og agronomi, miljø og klima, teknologi og økonomi og sosiale/kulturelle forhold ble også trukket inn. Denne presentasjonen var utgangspunktet for gruppearbeid både på fremlagt grunnlagsmateriale og mulige konsekvenser. Elin Marie H. Stabbetorp, Norges Bondelag Stabbetorp la vekt på at det er et viktig mål for Norges Bondelag å fremme produksjon av mest mulig trygge norske råvarer til forbrukerne. Økt matproduksjon må skje gjennom økt arealproduktivitet og økt fokus på utnyttelse av arealer. Det må gjøres gjennom et fokus på forebyggende arbeid og kunnskap for en god plante- og dyrehelse. Det moderne landbruk må identifiseres med kvalitet, der volumproduksjoner må legitimeres og produksjonene må være kunnskapsbasert. Vi må utnytte norske ressurser på en bærekraftig måte. Det blir det viktig å kunne tilpasse seg et uforutsigbart klima, blant annet gjennom økt

13 kunnskap om jord, erosjon og produksjonsevne. Et fokus på gjenvinning av næringsstoffer og fornybar energi, og på reduksjon av klimagassutslipp, er viktig. Det er også et viktig prioritert mål å bidra til sysselsetting og vakre kulturlandskap. sortsvalg og gjennomføring til rett tid. Økonomien vil bli strammere på volumproduksjonene, men det kan bli muligheter på nye produkter. Det vil bli stor etterspørsel etter den beste matjorda. Tiltak som grøfting blir viktig. Noen vekster kan komme til å bli dyrket på større områder enn i dag. For marginale grasareal er det en fare for at verdien vil bli ytterligere redusert. Larsen mente at det framtidige landbruket vil få mindre direkte støtte, og der konkurransen fra utlandet vil bli større. Figuren, som viser arealnedgang (daa/person i Norge) fra år 2000 er et alvorlig faresignal, ifølge Stabbetorp. Kun tre prosent av Norges landareal er dyrka. Det er begrensede muligheter til å dyrke opp mye nytt areal. Siden årtusenskiftet har jordbruksarealet gått markant ned, mens folketallet har økt. Kornarealet har gått mest ned dekar per år. Kåre Oskar Larsen, Norsk Landbruksrådgiving Miljø og klima vil få stort fokus. Med mer nedbør og kraftigere regnbyger vil det bli økt fare for flom og erosjon, og dermed fare for økt tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Dette vil også øke faren for kjøreskader og jordpakking. Vi skal heller ikke se bort fra tørkeperioder i vekstsesongen. Vi vil kunne få ytterligere utfordringer med nye sykdommer, insekter og ugras. Kortreist mat får stort fokus og kan også gi muligheter. Endringer i landskap blir synlige, men spørsmålet er om det blir vilje til å gjøre noe med det. Larsen så for seg et landbruk som går mot stor kapasitet, men på få hender. Enhetene vil få økte inntekter, men også større utgifter. En økt økonomisk risiko må forventes, og derfor blir det viktig å gjøre gode og riktige valg. Agronomi, økonomi og teknikk må ses i sammenheng. Teknologisk utvikling vil fortsette å erstatte arbeidskraft. Lettere maskiner og mindre kjøring vil få økt oppmerksomhet for å redusere skadevirkninger. Det blir også viktig å utvikle mulighetene for å takle vanskelige forhold. God agronomi blir i økende grad nødvendig for å overleve. Den vil bli mer spesialisert, men slik at muligheten for å drive vekstskifte blir vektlagt. Kunnskap for å kunne gjøre riktige valg blir viktig, som for eksempel beslutninger omkring teknikk,