AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter."

Transkript

1 AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015 Det tredje året av AGROPRO er sammenfallende med FNs Internasjonale jordår. Flere rapporter viser at avlingsnivået både i korn og grovfor har stagnert og jordforhold kan være en av årsakene. Betydning av god jordkvalitet for både korn og grovforavlinger er prioriterte forskningsoppgaver i Agropro. I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese mer om det internasjonale jordåret og aktiviteter i AGROPRO, blant annet om nye studier for å bestemme tilgjengelighet av fosfor for planter. Skog og Landskap har laget en egen Jordkalender for 2015 og vi gir lenke til nedlasting av denne og til Norsk Jordforening og deres aktiviteter. Avlingskampen 2015 utfordrer 6 kornprodusenter med rådgivere til konkurranse om hvem som tar den største byggavlingen. Vinneren av Avlingskampen 2014, Håvard Flønes, om den beste grovforavlingen er også presentert. Du kan lese mer om Blæstad, avdeling av Høyskolen i Hedmark og deres studiemuligheter for utdanning av landbruksteknikere. Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter» pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NMBU, Bioforsk, NILF, Skog og Landskap, Bygdeforskning, Norsk landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I prosjektets referansegruppe deltar Norges bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Statens landbruksforvaltning og Norsk landbruksrådgivning. I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. For kontaktpersoner og mer om prosjektet, se Prosjektleder: Lillian Øygarden NMBU/Bioforsk

2 > FNs Internasjonale jordår 2015 og AGROPRO av Tore Krogstad, NMBU Jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. Det gjør det mulig for planter, dyr og mennesker å leve på jordens overflate. FAO som er FNs organisasjon for landbruk og mat markerer i 2015 det internasjonale året for vern av matjord. Målet er å bevisstgjøre samfunnet om viktigheten av en bærekraftig forvaltning og beskyttelse av matjorda. Jorda sikrer næring og vann til planter, lagrer karbon og er hjemmet for milliarder av insekter, jorddyr, bakterier og andre mikroorganismer som er viktig for omsetning av næringsstoffene i jorda. Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarmerende og utfordringene for å brødfø en økende befolkningsmengde er enorme. FAO peker på fem grunner til at jord må få større fokus i samfunnet: En sunn jord er viktig for å kunne fø verden. «Vår mat begynner i jorda». Kvaliteten på maten er i svært stor grad avhengig av kvaliteten på jorda hvor plantene vokser. Fokus på jordkvalitet vil derfor være viktig for økt matsikkerhet. Jord er en begrenset ressurs. Tapt jord tar det svært lang tid å bygge opp igjen. Forvitring og oppbygging av organisk materiale i jorda er en sakte prosess, mens erosjon kan fjerne mye god matjord i løpet av kort tid. Det stilles store krav til gårdbrukerne om å forvalte matjorda på en fornuftig måte som bevarer produksjonsgrunnlaget for høy matproduksjon av god kvalitet. Jorda kan dempe negative effekter av klimaendringer. Jorda er et stort lager for organisk karbon og innholdet i jorda er mer enn det dobbelte av det som er lagret i vegetasjonen. Jorda demper effekten av klimaendringer ved karbon-sekvensering (lagring) og redusert emisjon av klimagasser. Jorda er et levende materiale. Mikroorganismer, insekter, midd og mark er viktige organismer i en frisk jord. De sikrer at omsetningen av næringsstoffer er god, er med på å sikre god lufttilgang og vanntransport og at omsetning av organisk materiale og struktur er god for plante-produksjon. God dyrka jord på morene i Ås. Investering i god jordkultur er både økonomisk og miljømessig fornuftig. Å holde jorda i god hevd er både agronomisk og økonomisk gunstig sammenlignet med restaurering av jord som både kan være dårlig drenert, pakket, utarmet for organisk materiale og næringsstoffer. God agronomi er oftest også miljømessig fornuftig agronomi.

3 Hva har det internasjonale jordåret med AGRO- PRO å gjøre? Den fokus som dette setter på betydningen av jord i samfunnet generelt griper direkte inn i vår forskning som har fokus på «Agronomi for økt matproduksjon». Jord som vekstmedium er svært viktig for avling og kvalitet på alt som vokser. Dyrka jord er en knapp ressurs i Norge. Totalt er kun 3% av landarealet dyrket og av dette egner 30% seg til kornproduksjon og ca. 65% til fôrproduksjon. Målet til myndighetene er økt matproduksjon av bedre kvalitet og med mindre miljøbelastninger. Jordbruket står foran store utfordringer og jorda vil spille en sentral rolle. Vi har studier på organisk materiale, aggregatstabilitet, næringsforsyning og rotutvikling i jord med tanke på økte avlinger og økt kvalitet. Flere av studiene tar i bruk helt ny metodikk. Vi har studier på jordas rolle i plantedyrkingen under endret klima og hvordan klimaet påvirker miljø og klimagassutslipp fra landbruket. Alt dette og mere til er sentrale studier for å sikre befolkning mat i fremtiden og er sammenfallende med FAOs fokus på jord. Økt forståelse for både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jordsmonnet er viktig for å kunne vurdere effekter som kan forventes av endret klima og arealbruksendringer på det terrestriske miljø. For å møte utfordringene i landbruket er det nødvending med kunnskap om jorda og hvordan den påvirker økosystemet. Det internasjonale jordåret vil bidra til økt oppmerksomhet om dette. I 2015 vil det bli arrangert markdag med fokus på samspillet jord planter. Mer spesifikke resultater om jord fra forsøkene ved NMBU vil bli presentert i fremtidige nyhetsbrev. Miljøvennlig drift med vegetasjonssoner og grasmark mot vann for å fange opp erosjonsmateriale. Den største arbeidspakken i AGROPRO: «Forbedret agronomisk praksis for korn og fôrproduksjon» har et sterkt fokus på jord. Det studeres jordstruktur, pakking og hvordan dette påvirker avlingene. Bruk av georadar til å studere driftsmessig påvirkning på jordstruktur i AGROPRO ved NMBU.

4 > Ny metode for å måle plantetilgjengelig P i jord Samarbeid med Rothamsted Reseach i England av Åsgeir R. Almås, NMBU Tradisjonelle metoder for å måle plantetilgjengelige fosfor baserer seg på ekstraksjon av jorda med kjemikalier som løser ut mer enn det plantene kan ta opp, og som i beste fall gir en viss korrelasjon med opptaket. Bruk av DGT (Diffusive Gradients in Thin films) gir et mer direkte mål på hva plantene kan ta opp under gitte vekstbetingelser. Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden 1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd. Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor. har med hell vært brukt for å estimere plantetilgjengelig spormetaller som Cu og Zn direkte i jord. Det eneste kriteriet som må oppfylles er at jorda skal være fuktig og at gjennomsnitts-temperaturen må være kjent. Temperaturen påvirker diffusjons-hastigheten av stoffene som skal måles i gelen. Feltforsøket på et tidlig stadium i veksten. Samtidig med at planteprøvene ble høstet, ble det prøvetatt jord for å eksponere DGT i disse. Teknikken er utviklet ved Lanchaster University i England. Den typen DGT som ble brukt inneholder en ionebytter bestående av blant annet jernoksid som binder uorganisk P. Organisk P går ikke inn. Det skyldes at mellom ionebytteren og jordvæsken er det montert en gel (hydrogel) som hindrer større komplekser å diffundere inn. På det viset vil en DGT operere som en planterot i jorda. DGT er DGT slik den ser ut før bruk. Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden 1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd. Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor. I tillegg til å kunne skille mellom uorganisk og organisk bundet P i porevannet, unngår man å måtte riste opp jord i en ekstraksjonsvæske i et urealis-

5 tisk jord:væske forhold, som jo gjøres i klassiske ekstraksjonsmetoder. Resultatene fra feltforsøket er ikke ferdigbehandlet enda, men de viser blant annet at plantetilgjengelig P synker i jordvæska utover i vekstsesongen, for så å stige igjen når opptaket i planten opphører. Gjennom AGROPRO har vi etablert et samarbeid med Rothamsted Research og vår kontakt er prof. Steve McGrath. I år skal en av våre mastergrad- studenter (Åsmund Kvifte) reise over til Rothamsted for å gjennomføre et tilsvarende forsøk, der han skal samle planteprøver gjennom vekstsesongen samtidig som han analyserer plantetilgjengelig P i uttatte jordprøver ved bruk av DGT. Han skal også undersøke endringen i kinetikken til P-tilgjengeligheten i løpet av vekstsesongen. Hypotesen er at hurtigreagerende P (altså hypertilgjengelig P) vil synke raskere gjennom vekstsesongen enn den litt mer langsomt tilgjengelige fraksjonen. Dette skal enkelt kunne avdekkes ved bruk av DGT. Vi har alt gjennomført noen pilotforsøk ved NMBU som viser dette. Dette er også et langvarig feltforsøk (mer enn 150 år gammelt) som har vært gjødslet med ulike mengder P. I enkelte av prøverutene er jorden svært utarmet på P, og hypotesen er at plantene på disse rutene vil skille ut enzymer (phosphatase) for å øke opptaket og at plantenes aktive opptak vil være mye mer uttrykt i disse rutene enn i rutene med høyere P tilførsel. Jordprøvetaking for DGT analyser. Opptaket av P måles i plantene og det er forventet at P/N-forholdet vil samsvare med phosphatase utskillelsen. Ved å eksponere DGT er i jord fra disse rutene på samme sted som plantene høstes, vil vi kunne få svar på flere forhold i jord som gjennom vekstsesongen vil være med på å styre tilgjengeligheten av P i rhizosfæren.

6 > Avlingskampen i AGROPRO 2015 av Einar Strand, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning (NLR) I år har vi utfordret seks dyktige kornprodusenter med hver sin lokale rådgiver til å konkurrere om hvem som tar den største byggavlingen. Avlingskampen arrangeres av Agropro i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, tidsskriftet Norsk Landbruk og Yara Norge. Deltakerne Jon Petter og Christopher Helgestad, Holmestrand (far og sønn) og rådgiver Ingvild Evju fra NLR Viken. Disse står foran noen av innsatsfaktorene i Avlingskampen. Et viktig formål med Agropro prosjektet er å sette fokus på god agronomi og derigjennom øke avlingene i norsk jordbruk. Utviklingen i norsk kornproduksjon er foruroligende, og statistikken viser både at kornarealene reduseres og at avlingsframgangen stagnerer. I årets utgave av Avlingskampen ønsker vi derfor at de seks korndyrkere som deltar på hver sin gård skal prøve å ta så store byggavlinger som mulig. Bygg er valgt både fordi det er en krevende kornart å dyrke og fordi bygget utgjør halvparten av kornarealet i Norge. Det er valgt å fokusere på størst mulig avling for å utfordre deltagerne på den dyrkingsteknikken som de praktiserer i dag. Det ligger en klar utfordring å gå utenfor komfortsonen og prøve nye dyrkingsmessige tiltak for å slå egne rekorder. Yara er medarrangør og bidrar med bl.a. betaling av jord- og bladanalyser for å gi deltakerne en mulighet for enda tettere oppfølging av åkrene. For å vinne konkurransen er det ikke nok med en god start, her må en holde trykket oppe gjennom hele sesongen. En slik konkurranse blir nødvendigvis subjektiv, men hovedhensikten er fokus på de agronomiske tiltakene som deltakerne velger å sette inn gjennom vekstsesongen. Det vil lages reportasjer fra de enkelte deltakerne bl.a. i Norsk Landbruk. I tillegg til avling og kvalitet vil en etter at konkurransen er avsluttet også sette opp dekningsbidrag, regne på N-effektiviteten osv. for å få mest mulig

7 Inderøy Trondheim kunnskap om effekten av de ulike tiltakene som er satt inn. Konkurransen foregår på ett byggskifte på hver gård hvor et mindre areal på ca. 10 dekar velges ut som konkurransearena. Innenfor dette arealet foretar den lokale landbruksrådgivingsenheten en avlingskontroll i forbindelse med høsting. En forutsetter at dyrkingsteknikken på konkurransearealet også blir gjennomført på resten av skiftet. En jury bestående av Einar Strand NLR/Bioforsk, Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk og Anders Rognlien Yara vil besøke deltakerne i løpet av vekstsesongen og nøyaktige notater om alt som gjøres av dyrkingstekniske tiltak vil bli viktig dokumentasjon. Konkurransereglene er relativt enkle: Det skal tas ut en jordprøve fra konkurransearealet Arealet tilsås med valgfri byggsort og det utføres de dyrkingsmessige tiltak som lagene selv mener bør utføres Det ønskes ikke bruk av husdyrgjødsel på konkurransearealet i 2015 for å lette beregningen av N-effektivitet Alle tiltak på konkurransearealet noteres fortløpende Deltakerne må være villig til å ta imot juryen og stille opp i reportasje i Norsk Landbruk og andre relevante formidlingskanaler Avlingsnivå dokumenteres gjennom avlingskontroll utført av lokal NLR enhet. Dette gjøres ved å foreta høsting av 5 ruter på tvers av såretningen mellom to kjørespor. Ruteavling veies og høsterutas størrelse måles Vi håper også at konkurransearenaene blir brukt i ulik andre sammenhenger f.eks. til lokale markdager, og vi har signaler om at naboer og yrkeskollegaer bl.a. i lokale bondelag vil bidra som aktive supportere. Konkurransedeltakerne: Stange Ullensaker Holmestrand Fredrikstad Vestfold Deltaker: Jon Petter og Christopher Helgestad, Holmestrand NLR-rådgiver: Ingvild Evju, Norsk Landbruksrådgiving Viken Østfold Deltaker: Jon Gunnar Karlsen, Fredrikstad NLR-rådgiver: Bjørn Inge Rostad, Norsk Landbruksrådgiving SørØst Akershus Deltaker: Even Mangerud og Lars Halvor Stokstad, Ullensaker NLR-rådgiver: Joel Markgren, Romerike Landbruksrådgiving Hedmark Deltaker: Lars Magne Mauseth, Stange NLR-rådgiver: Åsmund Langeland, Hedmark Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Deltaker: Lars Hoem, Trondheim NLR-rådgiver: Håvar Endre Hanger, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Deltaker: Øyvind Austad, Inderøy NLR-rådgiver: Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag

8 AGROPRO nyhetsbrev nr. nr oktober - april > Vant avlingskampen 2014 av Jon Schärer, Bioforsk Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i mengde og kvalitet. Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt opp. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste de at god agronomi gir topp resultater. Deltakerne Foruten Håvar Flønes med NLR-rådgiver Atle Horn, var de andre deltakerne: Helge Henanger, Meland med rådgiver Lise Austrheim. Roald Furset, Fjaler med rådgiver Arve Arstein. Tore Osen, Osen, med rådgiver Ole Edvard Silderen. Østen Tande, Øyer med rådgiver Randi Jarstad. Guttorm Ingberg, Ringsaker, med rådgiver Stein Jørgensen Håvar Flønes. Foto: Camilla Mellemstrand, Norsk Landbruk I januar 2015 ble vinner av Avlingskampen for 2014 kåret av juryen ledet av Lars Nesheim, NLR/ Bioforsk, Tor Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara. Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i mengde og kvalitet. Juryen har foruten Lars Nesheim bestått av Tor Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara. Les mer her: Vant avlingskampen 2014 Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt opp gjennom vekstsesongen Konkurransen var et samarbeid mellom AGROPRO, Norsk Landbruksrådgivning, Yara,og tidsskriftet Norsk landbruk. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste de at god agronomi gir topp resultater. Håvar Flønes som var svært fornøyd med fjorårsesongen og beskriver ifølge Norsk Landbruk 2014 som tidenes sesong. Det ble tre mot normalt 2,5 slåtter på gården som ligger 170 meter over havet i indre Trøndelag. Grovfôranalyser og veiing av rundballer viser at han til sammen produserte kg tørrstoff og 987 FEm (fôrenheter melk) per dekar. Lars Nesheim fra Bioforsk/Norsk Landbruksrådgivning ledet juryen. Foto: Jon Schärer

9 > Høyskolen i Hedmark og studietilbudet ved institutt for jordbruksfag på Blæstad- bachelor i landbruksteknikk av Hans Christian Endrerud, Insitutt for jordbruksfag, Høgskolen i Hedmark Landbruksteknikk har vært bærebjelken i utdanningstilbudet på Blæstad siden Statens maskinførerskole ble flyttet fra Sparbu i Trøndelag i Etter at landbruksteknikk ble lagt ned som eget utdanningstilbud på NMBU/Ås på 1990-tallet, og gjort om til sivilingeniørutdanning, har Blæstad vært alene om å utdanne landbruksteknikere i Norge. og rundt 70 ansatte. Avdelingen er delt på to institutter: Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen og Institutt for jordbruksfag på Blæstad utenfor Hamar. På Evenstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen skogbruk, utmarksforvaltning, natur- og økoturisme. I tillegg har avdelingen engelskspråklige semesterstudier, en engelskspråklig master i anvendt økologi og en PhD-utdanning innen anvendt økologi. Undervises i landbruksteknikk. Foto: Hans Christian Endrerud Kunnskap om landbruksteknikk er en viktig del for å lykkes med bedre agronomisk praksis. I AGROPRO deltar Blæstad i formidlingsarbeidet, bla med demonstrasjoner av ulike maskinvalg og utstyr. Dorothee Kolberg, stipendiat ved Blæstad, tar doktorgrad på: Optimal tillaging av såbed under et klima i endring. Det er spesielt såbedstillaging til korn under fuktigere forhold hun studerer, se Agropro nyhetsbrev no. 3 i Høgskolen i Hedmark har fire avdelinger og er lokalisert til Hamar, Elverum, Rena, Evenstad og Blæstad. Administrasjonen er plassert på Terningen Arena i Elverum og det er totalt ca 8000 studenter og i overkant av 550 ansatte. Fagutdanninger innen skole, helse, økonomi, ledelse og idrett står for hovedtyngden av studentene. Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag er Høgskolens minste, med noe over 300 studenter På Blæstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen agronomi og landbruksteknikk, samt 2-årig deltidsstudium i økologisk landbruk. En engelskspråklig master i bærekraftig landbruk kom på plass i 2014, og det tilbys også ulike mindre modulkurs som etter- og videreutdanning innen landbruksfag. Blæstad. Foto: Høgskolen i Hedmark Blæstad har historie som skolearena tilbake til 1923, da det ble etablert småbrukerutdan-

10 ning i regi av fylket. Skolen vært en arena for utdanning innen landbruksfag, agronomi og landbruksteknikk. I 2008 ble det etablert et landbrukssenter på Blæstad, med interkommunal landbruksforvaltning, faglag innen landbruk, regnskapskontor og landbruksrådgiving, totalt ca 45 ansatte på campus. I 2010 ble virksomheten på Blæstad overført til avdelingen på Evenstad med felles ledelsesom en del av en «grønn» avdeling i Høgskolen i Hedmark. Bachelorutdanningene i agronomi og landbruksteknikk har om lag halve studiet som felles fag med emner innen jord, geologi, feltmekanisering, miljø, økonomi og entreprenørskap. Landbruksteknikk har spesialisering innen bl.a. fysikk, traktorlære, verkstedsteknikk, DAK/konstruksjon, hydraulikk og bygningsfag. Agronomi har spesialisering innen biologi, plantefag og husdyrfag. meget bra etter revisjonen i studieprogrammet i Med tilbud om master i bærekraftig landbruk fra 2014, og to PhD studenter ansatt i 2014, er instituttet inn ei en god utvikling med økende aktivitet. Deltakelse med spesialkunnskap i større prosjekter som Agropro og Dorothee Kolberg sitt PhD arbeid på såbedbedstillaging er viktig for utviklingen av Blæstadmiljøet. Utdanningen er i stor grad praksisbasert med bruk av både skolens områder og nærområdet i de ulike faglige aktiviteter. Institutt for jordbruksfag disponerer ca 220 daa med jord øremerket til forskning og undervisning. Det er både morene og myrjord på Blæstad, og deler av arealet ble planert på 1970 tallet. Kandidatene fra bachelorutdanningen innen landbruksteknikk havner i mange bransjer innen landbruket, mange får jobber innen salg, markedsføring, serviceledelse og utvikling innen landbruksmaskinbransjen i Norge. Kandidatene er ettertraktet med en god blanding av teori og praksis, og kjenner godt til grunnlaget og betingelsene for biologisk produksjon innen landbruket, og hvordan ulike innsatsfaktorer, teknologi og biologi spiller sammen under våre klimatiske forhold. Fra undervisning på Blæstad. Begge foto: Hans Christian Endrerud Studietilbudet med bachelor i agronomi kom på plass i 2010, og avløste et tilsvarende tilbud innen økologisk landbruk. Studietilbudet i agronomi har vært populært, og har like god eller bedre søkning enn tilbudet i landbruksteknikk. Økningen i studiepoengproduksjonen har vært

11 > Lenker om jord 2015 er utpekt som FNs internasjonale jordår. Her finner du noen nyttige lenker til steder som kan være vel verdt å følge med på fremover. Norsk Jordforening, også kalt Jordforeningen, er en ideell organisasjon hvis formål er å fremme interessen for jordfag i Norge. Jordforeningens Facebookside finner du her. Norsk Jordforening har flere seminarer og aktiviteter i løpet av jordåret, følg nettsiden. Klikk på logo for å lese mer om FNs internasjonale jordår. Skog og landskap har laget en artikkelserie som hver måned presenterer en ny type jordsmonn. Klikk på lenken for Jordsmonnåret 2015 Skog og landskap har også laget Jordkalender for 2015 som kan lastes ned fra ved å trykke på bildet under. Hvilke jordressurser har vi tilgjengelig, og hva gjøres for å sikre og utnytte dette arealet for dagens og fremtidens matforsyning i Norge?. Dette var tema på Jordforeningens fagseminar 19 februar i forbindelse med FNs internasjonale Jordår Det var et variert program med tema innen jordvern, matproduksjon og bærekraftig utvikling. Les mer om møtet og se presentasjoner her. Klikk på bildet for å laste ned Jordkalender for 2015 fra Skog og landskap. Klikk på bildet for å laste ned boka Norske Jordarter fra Jordforeningens nettside.

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon?

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012 Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda og Mattilsynet Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr SA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal SA Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 2 - juni 2015 Det er nå det tredje året i AGROPRO sin prosjektperiode. Fra feltforsøk som ble etablert i 2013

Detaljer