AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript

1 AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015 Det tredje året av AGROPRO er sammenfallende med FNs Internasjonale jordår. Flere rapporter viser at avlingsnivået både i korn og grovfor har stagnert og jordforhold kan være en av årsakene. Betydning av god jordkvalitet for både korn og grovforavlinger er prioriterte forskningsoppgaver i Agropro. I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese mer om det internasjonale jordåret og aktiviteter i AGROPRO, blant annet om nye studier for å bestemme tilgjengelighet av fosfor for planter. Skog og Landskap har laget en egen Jordkalender for 2015 og vi gir lenke til nedlasting av denne og til Norsk Jordforening og deres aktiviteter. Avlingskampen 2015 utfordrer 6 kornprodusenter med rådgivere til konkurranse om hvem som tar den største byggavlingen. Vinneren av Avlingskampen 2014, Håvard Flønes, om den beste grovforavlingen er også presentert. Du kan lese mer om Blæstad, avdeling av Høyskolen i Hedmark og deres studiemuligheter for utdanning av landbruksteknikere. Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter» pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NMBU, Bioforsk, NILF, Skog og Landskap, Bygdeforskning, Norsk landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I prosjektets referansegruppe deltar Norges bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Statens landbruksforvaltning og Norsk landbruksrådgivning. I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. For kontaktpersoner og mer om prosjektet, se Prosjektleder: Lillian Øygarden NMBU/Bioforsk

2 > FNs Internasjonale jordår 2015 og AGROPRO av Tore Krogstad, NMBU Jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. Det gjør det mulig for planter, dyr og mennesker å leve på jordens overflate. FAO som er FNs organisasjon for landbruk og mat markerer i 2015 det internasjonale året for vern av matjord. Målet er å bevisstgjøre samfunnet om viktigheten av en bærekraftig forvaltning og beskyttelse av matjorda. Jorda sikrer næring og vann til planter, lagrer karbon og er hjemmet for milliarder av insekter, jorddyr, bakterier og andre mikroorganismer som er viktig for omsetning av næringsstoffene i jorda. Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarmerende og utfordringene for å brødfø en økende befolkningsmengde er enorme. FAO peker på fem grunner til at jord må få større fokus i samfunnet: En sunn jord er viktig for å kunne fø verden. «Vår mat begynner i jorda». Kvaliteten på maten er i svært stor grad avhengig av kvaliteten på jorda hvor plantene vokser. Fokus på jordkvalitet vil derfor være viktig for økt matsikkerhet. Jord er en begrenset ressurs. Tapt jord tar det svært lang tid å bygge opp igjen. Forvitring og oppbygging av organisk materiale i jorda er en sakte prosess, mens erosjon kan fjerne mye god matjord i løpet av kort tid. Det stilles store krav til gårdbrukerne om å forvalte matjorda på en fornuftig måte som bevarer produksjonsgrunnlaget for høy matproduksjon av god kvalitet. Jorda kan dempe negative effekter av klimaendringer. Jorda er et stort lager for organisk karbon og innholdet i jorda er mer enn det dobbelte av det som er lagret i vegetasjonen. Jorda demper effekten av klimaendringer ved karbon-sekvensering (lagring) og redusert emisjon av klimagasser. Jorda er et levende materiale. Mikroorganismer, insekter, midd og mark er viktige organismer i en frisk jord. De sikrer at omsetningen av næringsstoffer er god, er med på å sikre god lufttilgang og vanntransport og at omsetning av organisk materiale og struktur er god for plante-produksjon. God dyrka jord på morene i Ås. Investering i god jordkultur er både økonomisk og miljømessig fornuftig. Å holde jorda i god hevd er både agronomisk og økonomisk gunstig sammenlignet med restaurering av jord som både kan være dårlig drenert, pakket, utarmet for organisk materiale og næringsstoffer. God agronomi er oftest også miljømessig fornuftig agronomi.

3 Hva har det internasjonale jordåret med AGRO- PRO å gjøre? Den fokus som dette setter på betydningen av jord i samfunnet generelt griper direkte inn i vår forskning som har fokus på «Agronomi for økt matproduksjon». Jord som vekstmedium er svært viktig for avling og kvalitet på alt som vokser. Dyrka jord er en knapp ressurs i Norge. Totalt er kun 3% av landarealet dyrket og av dette egner 30% seg til kornproduksjon og ca. 65% til fôrproduksjon. Målet til myndighetene er økt matproduksjon av bedre kvalitet og med mindre miljøbelastninger. Jordbruket står foran store utfordringer og jorda vil spille en sentral rolle. Vi har studier på organisk materiale, aggregatstabilitet, næringsforsyning og rotutvikling i jord med tanke på økte avlinger og økt kvalitet. Flere av studiene tar i bruk helt ny metodikk. Vi har studier på jordas rolle i plantedyrkingen under endret klima og hvordan klimaet påvirker miljø og klimagassutslipp fra landbruket. Alt dette og mere til er sentrale studier for å sikre befolkning mat i fremtiden og er sammenfallende med FAOs fokus på jord. Økt forståelse for både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jordsmonnet er viktig for å kunne vurdere effekter som kan forventes av endret klima og arealbruksendringer på det terrestriske miljø. For å møte utfordringene i landbruket er det nødvending med kunnskap om jorda og hvordan den påvirker økosystemet. Det internasjonale jordåret vil bidra til økt oppmerksomhet om dette. I 2015 vil det bli arrangert markdag med fokus på samspillet jord planter. Mer spesifikke resultater om jord fra forsøkene ved NMBU vil bli presentert i fremtidige nyhetsbrev. Miljøvennlig drift med vegetasjonssoner og grasmark mot vann for å fange opp erosjonsmateriale. Den største arbeidspakken i AGROPRO: «Forbedret agronomisk praksis for korn og fôrproduksjon» har et sterkt fokus på jord. Det studeres jordstruktur, pakking og hvordan dette påvirker avlingene. Bruk av georadar til å studere driftsmessig påvirkning på jordstruktur i AGROPRO ved NMBU.

4 > Ny metode for å måle plantetilgjengelig P i jord Samarbeid med Rothamsted Reseach i England av Åsgeir R. Almås, NMBU Tradisjonelle metoder for å måle plantetilgjengelige fosfor baserer seg på ekstraksjon av jorda med kjemikalier som løser ut mer enn det plantene kan ta opp, og som i beste fall gir en viss korrelasjon med opptaket. Bruk av DGT (Diffusive Gradients in Thin films) gir et mer direkte mål på hva plantene kan ta opp under gitte vekstbetingelser. Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden 1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd. Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor. har med hell vært brukt for å estimere plantetilgjengelig spormetaller som Cu og Zn direkte i jord. Det eneste kriteriet som må oppfylles er at jorda skal være fuktig og at gjennomsnitts-temperaturen må være kjent. Temperaturen påvirker diffusjons-hastigheten av stoffene som skal måles i gelen. Feltforsøket på et tidlig stadium i veksten. Samtidig med at planteprøvene ble høstet, ble det prøvetatt jord for å eksponere DGT i disse. Teknikken er utviklet ved Lanchaster University i England. Den typen DGT som ble brukt inneholder en ionebytter bestående av blant annet jernoksid som binder uorganisk P. Organisk P går ikke inn. Det skyldes at mellom ionebytteren og jordvæsken er det montert en gel (hydrogel) som hindrer større komplekser å diffundere inn. På det viset vil en DGT operere som en planterot i jorda. DGT er DGT slik den ser ut før bruk. Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden 1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd. Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor. I tillegg til å kunne skille mellom uorganisk og organisk bundet P i porevannet, unngår man å måtte riste opp jord i en ekstraksjonsvæske i et urealis-

5 tisk jord:væske forhold, som jo gjøres i klassiske ekstraksjonsmetoder. Resultatene fra feltforsøket er ikke ferdigbehandlet enda, men de viser blant annet at plantetilgjengelig P synker i jordvæska utover i vekstsesongen, for så å stige igjen når opptaket i planten opphører. Gjennom AGROPRO har vi etablert et samarbeid med Rothamsted Research og vår kontakt er prof. Steve McGrath. I år skal en av våre mastergrad- studenter (Åsmund Kvifte) reise over til Rothamsted for å gjennomføre et tilsvarende forsøk, der han skal samle planteprøver gjennom vekstsesongen samtidig som han analyserer plantetilgjengelig P i uttatte jordprøver ved bruk av DGT. Han skal også undersøke endringen i kinetikken til P-tilgjengeligheten i løpet av vekstsesongen. Hypotesen er at hurtigreagerende P (altså hypertilgjengelig P) vil synke raskere gjennom vekstsesongen enn den litt mer langsomt tilgjengelige fraksjonen. Dette skal enkelt kunne avdekkes ved bruk av DGT. Vi har alt gjennomført noen pilotforsøk ved NMBU som viser dette. Dette er også et langvarig feltforsøk (mer enn 150 år gammelt) som har vært gjødslet med ulike mengder P. I enkelte av prøverutene er jorden svært utarmet på P, og hypotesen er at plantene på disse rutene vil skille ut enzymer (phosphatase) for å øke opptaket og at plantenes aktive opptak vil være mye mer uttrykt i disse rutene enn i rutene med høyere P tilførsel. Jordprøvetaking for DGT analyser. Opptaket av P måles i plantene og det er forventet at P/N-forholdet vil samsvare med phosphatase utskillelsen. Ved å eksponere DGT er i jord fra disse rutene på samme sted som plantene høstes, vil vi kunne få svar på flere forhold i jord som gjennom vekstsesongen vil være med på å styre tilgjengeligheten av P i rhizosfæren.

6 > Avlingskampen i AGROPRO 2015 av Einar Strand, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning (NLR) I år har vi utfordret seks dyktige kornprodusenter med hver sin lokale rådgiver til å konkurrere om hvem som tar den største byggavlingen. Avlingskampen arrangeres av Agropro i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, tidsskriftet Norsk Landbruk og Yara Norge. Deltakerne Jon Petter og Christopher Helgestad, Holmestrand (far og sønn) og rådgiver Ingvild Evju fra NLR Viken. Disse står foran noen av innsatsfaktorene i Avlingskampen. Et viktig formål med Agropro prosjektet er å sette fokus på god agronomi og derigjennom øke avlingene i norsk jordbruk. Utviklingen i norsk kornproduksjon er foruroligende, og statistikken viser både at kornarealene reduseres og at avlingsframgangen stagnerer. I årets utgave av Avlingskampen ønsker vi derfor at de seks korndyrkere som deltar på hver sin gård skal prøve å ta så store byggavlinger som mulig. Bygg er valgt både fordi det er en krevende kornart å dyrke og fordi bygget utgjør halvparten av kornarealet i Norge. Det er valgt å fokusere på størst mulig avling for å utfordre deltagerne på den dyrkingsteknikken som de praktiserer i dag. Det ligger en klar utfordring å gå utenfor komfortsonen og prøve nye dyrkingsmessige tiltak for å slå egne rekorder. Yara er medarrangør og bidrar med bl.a. betaling av jord- og bladanalyser for å gi deltakerne en mulighet for enda tettere oppfølging av åkrene. For å vinne konkurransen er det ikke nok med en god start, her må en holde trykket oppe gjennom hele sesongen. En slik konkurranse blir nødvendigvis subjektiv, men hovedhensikten er fokus på de agronomiske tiltakene som deltakerne velger å sette inn gjennom vekstsesongen. Det vil lages reportasjer fra de enkelte deltakerne bl.a. i Norsk Landbruk. I tillegg til avling og kvalitet vil en etter at konkurransen er avsluttet også sette opp dekningsbidrag, regne på N-effektiviteten osv. for å få mest mulig

7 Inderøy Trondheim kunnskap om effekten av de ulike tiltakene som er satt inn. Konkurransen foregår på ett byggskifte på hver gård hvor et mindre areal på ca. 10 dekar velges ut som konkurransearena. Innenfor dette arealet foretar den lokale landbruksrådgivingsenheten en avlingskontroll i forbindelse med høsting. En forutsetter at dyrkingsteknikken på konkurransearealet også blir gjennomført på resten av skiftet. En jury bestående av Einar Strand NLR/Bioforsk, Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk og Anders Rognlien Yara vil besøke deltakerne i løpet av vekstsesongen og nøyaktige notater om alt som gjøres av dyrkingstekniske tiltak vil bli viktig dokumentasjon. Konkurransereglene er relativt enkle: Det skal tas ut en jordprøve fra konkurransearealet Arealet tilsås med valgfri byggsort og det utføres de dyrkingsmessige tiltak som lagene selv mener bør utføres Det ønskes ikke bruk av husdyrgjødsel på konkurransearealet i 2015 for å lette beregningen av N-effektivitet Alle tiltak på konkurransearealet noteres fortløpende Deltakerne må være villig til å ta imot juryen og stille opp i reportasje i Norsk Landbruk og andre relevante formidlingskanaler Avlingsnivå dokumenteres gjennom avlingskontroll utført av lokal NLR enhet. Dette gjøres ved å foreta høsting av 5 ruter på tvers av såretningen mellom to kjørespor. Ruteavling veies og høsterutas størrelse måles Vi håper også at konkurransearenaene blir brukt i ulik andre sammenhenger f.eks. til lokale markdager, og vi har signaler om at naboer og yrkeskollegaer bl.a. i lokale bondelag vil bidra som aktive supportere. Konkurransedeltakerne: Stange Ullensaker Holmestrand Fredrikstad Vestfold Deltaker: Jon Petter og Christopher Helgestad, Holmestrand NLR-rådgiver: Ingvild Evju, Norsk Landbruksrådgiving Viken Østfold Deltaker: Jon Gunnar Karlsen, Fredrikstad NLR-rådgiver: Bjørn Inge Rostad, Norsk Landbruksrådgiving SørØst Akershus Deltaker: Even Mangerud og Lars Halvor Stokstad, Ullensaker NLR-rådgiver: Joel Markgren, Romerike Landbruksrådgiving Hedmark Deltaker: Lars Magne Mauseth, Stange NLR-rådgiver: Åsmund Langeland, Hedmark Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Deltaker: Lars Hoem, Trondheim NLR-rådgiver: Håvar Endre Hanger, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Deltaker: Øyvind Austad, Inderøy NLR-rådgiver: Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag

8 AGROPRO nyhetsbrev nr. nr oktober - april > Vant avlingskampen 2014 av Jon Schärer, Bioforsk Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i mengde og kvalitet. Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt opp. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste de at god agronomi gir topp resultater. Deltakerne Foruten Håvar Flønes med NLR-rådgiver Atle Horn, var de andre deltakerne: Helge Henanger, Meland med rådgiver Lise Austrheim. Roald Furset, Fjaler med rådgiver Arve Arstein. Tore Osen, Osen, med rådgiver Ole Edvard Silderen. Østen Tande, Øyer med rådgiver Randi Jarstad. Guttorm Ingberg, Ringsaker, med rådgiver Stein Jørgensen Håvar Flønes. Foto: Camilla Mellemstrand, Norsk Landbruk I januar 2015 ble vinner av Avlingskampen for 2014 kåret av juryen ledet av Lars Nesheim, NLR/ Bioforsk, Tor Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara. Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i mengde og kvalitet. Juryen har foruten Lars Nesheim bestått av Tor Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara. Les mer her: Vant avlingskampen 2014 Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt opp gjennom vekstsesongen Konkurransen var et samarbeid mellom AGROPRO, Norsk Landbruksrådgivning, Yara,og tidsskriftet Norsk landbruk. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste de at god agronomi gir topp resultater. Håvar Flønes som var svært fornøyd med fjorårsesongen og beskriver ifølge Norsk Landbruk 2014 som tidenes sesong. Det ble tre mot normalt 2,5 slåtter på gården som ligger 170 meter over havet i indre Trøndelag. Grovfôranalyser og veiing av rundballer viser at han til sammen produserte kg tørrstoff og 987 FEm (fôrenheter melk) per dekar. Lars Nesheim fra Bioforsk/Norsk Landbruksrådgivning ledet juryen. Foto: Jon Schärer

9 > Høyskolen i Hedmark og studietilbudet ved institutt for jordbruksfag på Blæstad- bachelor i landbruksteknikk av Hans Christian Endrerud, Insitutt for jordbruksfag, Høgskolen i Hedmark Landbruksteknikk har vært bærebjelken i utdanningstilbudet på Blæstad siden Statens maskinførerskole ble flyttet fra Sparbu i Trøndelag i Etter at landbruksteknikk ble lagt ned som eget utdanningstilbud på NMBU/Ås på 1990-tallet, og gjort om til sivilingeniørutdanning, har Blæstad vært alene om å utdanne landbruksteknikere i Norge. og rundt 70 ansatte. Avdelingen er delt på to institutter: Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen og Institutt for jordbruksfag på Blæstad utenfor Hamar. På Evenstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen skogbruk, utmarksforvaltning, natur- og økoturisme. I tillegg har avdelingen engelskspråklige semesterstudier, en engelskspråklig master i anvendt økologi og en PhD-utdanning innen anvendt økologi. Undervises i landbruksteknikk. Foto: Hans Christian Endrerud Kunnskap om landbruksteknikk er en viktig del for å lykkes med bedre agronomisk praksis. I AGROPRO deltar Blæstad i formidlingsarbeidet, bla med demonstrasjoner av ulike maskinvalg og utstyr. Dorothee Kolberg, stipendiat ved Blæstad, tar doktorgrad på: Optimal tillaging av såbed under et klima i endring. Det er spesielt såbedstillaging til korn under fuktigere forhold hun studerer, se Agropro nyhetsbrev no. 3 i Høgskolen i Hedmark har fire avdelinger og er lokalisert til Hamar, Elverum, Rena, Evenstad og Blæstad. Administrasjonen er plassert på Terningen Arena i Elverum og det er totalt ca 8000 studenter og i overkant av 550 ansatte. Fagutdanninger innen skole, helse, økonomi, ledelse og idrett står for hovedtyngden av studentene. Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag er Høgskolens minste, med noe over 300 studenter På Blæstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen agronomi og landbruksteknikk, samt 2-årig deltidsstudium i økologisk landbruk. En engelskspråklig master i bærekraftig landbruk kom på plass i 2014, og det tilbys også ulike mindre modulkurs som etter- og videreutdanning innen landbruksfag. Blæstad. Foto: Høgskolen i Hedmark Blæstad har historie som skolearena tilbake til 1923, da det ble etablert småbrukerutdan-

10 ning i regi av fylket. Skolen vært en arena for utdanning innen landbruksfag, agronomi og landbruksteknikk. I 2008 ble det etablert et landbrukssenter på Blæstad, med interkommunal landbruksforvaltning, faglag innen landbruk, regnskapskontor og landbruksrådgiving, totalt ca 45 ansatte på campus. I 2010 ble virksomheten på Blæstad overført til avdelingen på Evenstad med felles ledelsesom en del av en «grønn» avdeling i Høgskolen i Hedmark. Bachelorutdanningene i agronomi og landbruksteknikk har om lag halve studiet som felles fag med emner innen jord, geologi, feltmekanisering, miljø, økonomi og entreprenørskap. Landbruksteknikk har spesialisering innen bl.a. fysikk, traktorlære, verkstedsteknikk, DAK/konstruksjon, hydraulikk og bygningsfag. Agronomi har spesialisering innen biologi, plantefag og husdyrfag. meget bra etter revisjonen i studieprogrammet i Med tilbud om master i bærekraftig landbruk fra 2014, og to PhD studenter ansatt i 2014, er instituttet inn ei en god utvikling med økende aktivitet. Deltakelse med spesialkunnskap i større prosjekter som Agropro og Dorothee Kolberg sitt PhD arbeid på såbedbedstillaging er viktig for utviklingen av Blæstadmiljøet. Utdanningen er i stor grad praksisbasert med bruk av både skolens områder og nærområdet i de ulike faglige aktiviteter. Institutt for jordbruksfag disponerer ca 220 daa med jord øremerket til forskning og undervisning. Det er både morene og myrjord på Blæstad, og deler av arealet ble planert på 1970 tallet. Kandidatene fra bachelorutdanningen innen landbruksteknikk havner i mange bransjer innen landbruket, mange får jobber innen salg, markedsføring, serviceledelse og utvikling innen landbruksmaskinbransjen i Norge. Kandidatene er ettertraktet med en god blanding av teori og praksis, og kjenner godt til grunnlaget og betingelsene for biologisk produksjon innen landbruket, og hvordan ulike innsatsfaktorer, teknologi og biologi spiller sammen under våre klimatiske forhold. Fra undervisning på Blæstad. Begge foto: Hans Christian Endrerud Studietilbudet med bachelor i agronomi kom på plass i 2010, og avløste et tilsvarende tilbud innen økologisk landbruk. Studietilbudet i agronomi har vært populært, og har like god eller bedre søkning enn tilbudet i landbruksteknikk. Økningen i studiepoengproduksjonen har vært

11 > Lenker om jord 2015 er utpekt som FNs internasjonale jordår. Her finner du noen nyttige lenker til steder som kan være vel verdt å følge med på fremover. Norsk Jordforening, også kalt Jordforeningen, er en ideell organisasjon hvis formål er å fremme interessen for jordfag i Norge. Jordforeningens Facebookside finner du her. Norsk Jordforening har flere seminarer og aktiviteter i løpet av jordåret, følg nettsiden. Klikk på logo for å lese mer om FNs internasjonale jordår. Skog og landskap har laget en artikkelserie som hver måned presenterer en ny type jordsmonn. Klikk på lenken for Jordsmonnåret 2015 Skog og landskap har også laget Jordkalender for 2015 som kan lastes ned fra ved å trykke på bildet under. Hvilke jordressurser har vi tilgjengelig, og hva gjøres for å sikre og utnytte dette arealet for dagens og fremtidens matforsyning i Norge?. Dette var tema på Jordforeningens fagseminar 19 februar i forbindelse med FNs internasjonale Jordår Det var et variert program med tema innen jordvern, matproduksjon og bærekraftig utvikling. Les mer om møtet og se presentasjoner her. Klikk på bildet for å laste ned Jordkalender for 2015 fra Skog og landskap. Klikk på bildet for å laste ned boka Norske Jordarter fra Jordforeningens nettside.