Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Transkript

1 Fylkesmann i Vestfold Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Foto: F Moy

2 Tang, tare og ålegress Litt om meg selv: Jobber med bunnvegetasjon: - økologisk tilstand og -funksjon, - biomangfold - Kartlegging av marine naturtyper - Og har spesielt vært engasjert i sukkertaren Foto: F Moy

3 Status Tang, tare og ålegress

4 Ålegressenger og bløtbunnsområder i Vestfold Brunt: grunne bløtbunnsområder Grønt: ålegressområder (Mørkebrunt: stortareskog) Hentet fra Naturbasen og kart.fiskeridir.no

5 Ålegressenger og bløtbunnsområder Overlapper, må vurderes samlet Eksempel: Mølen, et stort bløtbunnsområde går over til ålegresseng

6 Ålegressenger og bløtbunnsområder Utvalgte naturtyper i nasjonal kartlegging

7 Ålegressenger og grunne bløtbunnsområder kartlegges i: Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Sammen med 12 andre utvalgte naturtyper eller spesielle områder

8 Kartlegging av marine naturtyper Kartlegging av marint biologisk mangfold er ett av i alt fem delprosjekter under Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Mål: Kunnskapen om truede arter, verdifulle naturtyper og fremmede arter, gjøres allment tilgjengelig gjennom nasjonale databaser. Kartlegging av marint biologisk mangfold Første programperiode kartlegging/naturtyper/marint/ Styringsgruppe: DN, Fdir, Klif, FB Finansiert av FKD, MD, FD Foto: P.Buhl-Mortensen

9 Kartlegging av marine naturtyper Stor regional og lokal aktivitet i gjennomføring av naturtypekartleggingen. Et tett samarbeid mellom faginstituttene og forvaltning Regionale grupper: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Fylkeskommunen, kommunene og prosjektgrupperepresentant Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Norges geologiske undersøkelser står for gjennomføringen der hvor det kreves spesielt utstyr og kompetanse

10 Kartlegging av marine naturtyper Arbeidet er er organisert etter naturtyper og utvalgte arter beskrevet i DN-håndbok nr 19 rev Spesielle naturtyper Større tareskogforekomster I01 Sterke tidevannsstrømmer I02 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet I03 Spesielt dype fjordområder I04 Poller I05 Littoralbassenger I06 Israndsavsetninger I07 Bløtbunnsområder i strandsonen I08 Løstliggende kalkalger I10 Korallforekomster I09 Ålegrasenger og andre undervannsenger I11 Skjellsandforekomster I12 Nøkkelområder for spesielle arter og bestander Østersforekomster I13 Større kamskjellforekomster I14 Gyteområder for fisk

11 Spesielle naturtyper Kartlegging Større tareskogforekomster av marine (I01) naturtyper o Sterke tidevannsstrømmer (I02) Arbeidet er er o organisert Fjorder med etter naturlig naturtyper lavt oksygeninnhold og i utvalgte bunnvannet (I03) arter beskrevet o Spesielt i DN-håndbok dype fjordområder nr 19 rev (I04) Spesielle naturtyper o Poller (I05) Større tareskogforekomster o Littoralbassenger I01 (I06) Sterke tidevannsstrømmer Israndsavsetninger I02 (I07) Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet I03 Bløtbunnsområder i strandsonen (I08) Spesielt dype fjordområder I04 Poller I05 Løstliggende kalkalger (I10) Littoralbassenger Korallforekomster I06 (I09) Israndsavsetninger Ålegrasenger I07 og andre undervannsenger (I11) Bløtbunnsområder i strandsonen I08 Skjellsandforekomster (I12) Løstliggende kalkalger I10 Korallforekomster Nøkkelområder I09 for spesielle arter og bestander Ålegrasenger Østersforekomster og andre undervannsenger (I13) I11 Skjellsandforekomster I12 Større kamskjellforekomster (I14) Nøkkelområder Gyteområder for spesielle for arter fisk og (I15) bestander Østersforekomster I13 Større kamskjellforekomster I14 Gyteområder for fisk

12 Verdisetting Hva er en naturtype verdt? Økologisk verdi økosystemtjeneste Gyteområde Oppvekstområde Beiteområder Del av næringskjeden Kan ha betyning for økonomisk verdi (utbytte) Kulturell verdi Friluftsområde Bruk i undervisning/forskning Estetisk Slettringen Fyr, Frøya (Foto: H.Steen)

13 Verdisetting 3 klasser: A Svært viktig B Viktig C Lokalt viktig Kartlegging og verdisetting er grunnlag for god forvaltning Verdisetting av biologiske mangfold og naturkvaliteter er kontroversielt Viktig for å skape større legimitet, skape grunnlag for mer aktiv forvaltning og hindre forringelse av verdier Slettringen Fyr, Frøya (Foto: H.Steen)

14 Bløtbunnsområder Mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen Vanlige arter er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og østers. Flere arter lever nedgravd og områder kan se livløse ut. Områdene er viktige som rasteplasser for fugl i trekkperioden. Hvorfor er naturtypen viktig? Viktige beiteområder for fugl og fisk. Spesielt trekkende vadefugler Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene hvor de befinner seg. Overvåking, naturtilstand I Norge omfattes ca. 18 bløtbunnsområder i strandsonen av Ramsarkonvensjonen for våtmarksområder. Trusler Nedbygging

15 Ålegress en marine blomsterplanter Trolig 4 sjøgressarter i Norge: ålegress (vår viktigste), dvergålegress, småhavgras og skruehavgras Røtter, stengel, blad, blomster og frø vanlig vanlig art på den nordlige halvkule og langs hele vår kyst, mer sjelden i Troms og Finnmark brakkvann til havvann (5-30 psu) fra 0 til 10 m dyp (avhengig av vannkvalitet) Foto: F Moy

16 Ålegress Hvorfor er naturtypen viktig? Reflekterer tilstand i bløtbunnsområdene Vannkvalitet, bunnkvalitet, økologisk kvalitet. På verdensbasis regnes sjøgress som viktige marine økosystemer Kan inneholde sjeldne arter og sjeldne utforminger Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for fisk og fugl Foto: F Moy, HI Foto: F Moy, HI Foto: Ø Paulsen, HI

17 En rik og viktig naturtype Ålegrasenger er produktive områder. høyere produksjon enn mange systemer på land. Oppvekstområde og spisskammers for mange fiskeslag, f.eks. torsk. Kan være artsrike (150 arter) og inneholde sjeldne arter Fysisk 3-dimensjonal struktur påvirker det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet. binder bunnsedimentet og hindrer kysterosjon. Motvirker overgjødsling og klimagassutslipp tar næringssalter og CO 2 ut av vannet.

18 Motvirker råtten bunn Ålegress produserer oksygen Oksygentransport til bunnen er avhengig av gode vekstbetingelser. Hvis lystilgangen blir dårlig, f.eks. grumsete vann eller sterk påvekst av trådalger, reduseres ålegressets produksjon av oksygen Ved en kritisk grense klarer ikke ålegresset lenger å motvirke sulfidutviklingen i sedimentet og røttene begynner å dø. Organisk belastning øker O 2 -behovet Eutrofi overgjødsling gir grumsete vann, groe av grønnalger og økt organisk belastning CO 2 O 2 O 2 H 2 S CO 2 O 2 O 2 H 2 S

19 En levende, variabel eng Ålegressenga er i stadig endring og fornyelse Bladene i et skudd lever i 1-6 måneder og nye blad vokser ut, mens gamle blad faller av. Enga er på det frodigste på sensommeren og de fleste blad visner og faller høst/vinter. Ei ålegraseng kan derfor endre seg mye gjennom en sesong/år, men horsontal tilvekst går langsomt. Tilvekst via røtter (langsom) og frø

20 Trusler Naturlig dynamikk: Viktig å skille mellom naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning Utbygging i strandsonen Forurensning Overgjødsling Sykdom Fremmede arter Foto: F Moy Foto: NIVA

21 Vannforvaltning Foto: A Pedersen, NIVA Plan og bygningsloven Naturmangfoldloven Vannforskriften Foto: A Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA

22 Vannforskriften: Økologisk klassifisering av kystvann Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: overflatevann, frie vannmasser Makroalger og angiospermer: overflatevann langs land Bunndyr: bunnvann og bunnsedimenter Støtteparametre Artssammensetning, mengde, sensitive arter Indekser er under utvikling Foto: F Moy, HI Noen indekser utviklet til interkalibrering er åpnet for bruk (Veileder ) Foto: A Pedersen, NIVA Foto: A Pedersen, NIVA Foto: E Oug, NIVA

23 Angiospermer Sjøgress Foto: F Moy, HI (Marba et al 2012, Wiser) Foto: F Moy, HI Foto: Ø Paulsen, HI

24 Lovverket

25 Water Framework Directive Guidance Document No. 7 Abundance Diversity Presence of sensitive taxa Biomass Abundance Presence of sensitive taxa Depth distribution/cover Diversity Abundance Presence of sensitive taxa Depth distribution/cover Diversity Abundance Composition Diversity Biomass Invertebrate fauna All WFD priority list substances Angiosperms Macroalgae Phytoplankton Other substances depending on catchment pressures All WFD priority list substances Other substances depending on catchment pressures Biologisk BIOLOGICAL SPECIFIC SYNTHETIC POLLUTANTS Miljøgifter: Prioriterte stoffer SPECIFIC NON-SYNTHETIC POLLUTANTS Valg av Hydromorfologisk HYDROMORPHOLOGICAL SELECTION OF QEs - COASTAL kvalitetselement PHYSICO-CHEMICAL Fysisk-kjemisk Tidal regime Legend: Mandatory QE specified in Annex V.1.2 Recommended QE Thermal conditions Oxygenation conditions Salinity Nutrient conditions Transparency Direction of dominant curents Freshwater flow Wave exposure Morphological conditions Temperature Electrical conductivity Dissolved oxygen Total phosphorus Soluble reactive phosphorus Total nitrogen Nitrate + nitrite Ammonium Secchi depth Turbidity Colour Depth variation Water mass movements (speed and direction) Water mass movements (wind, fetch etc) Topography Quantity Structure & substrate of the coastal bed Structure of the intertidal zone Particle size Solid rock General characteristics Particle size Solid rock Påbudt Anbefalt

26 Veileder Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifisering av økologisk tilstand i vann Miljømål og hovedprinsipper for økologisk klassifisering Kap 7. Økologisk tilstand i kystvann Er under revisjon

27 Hva er og hvordan måle god tilstand? Foto: FMoy Foto: FMoy Foto: FMoy Foto: NIVA Foto: FMoy

28 Utkast til veileder for ålegress Forslag til måleparametre Dybdeutbredelse Mengde / tetthet Høyde på eng Artsammensetning Areal

29 Sesongvariasjon Engas kvalitet endrer seg gjennom sesongen Figurene viser endring i dekningsgrad, tetthet og høyde på gresset på 4 stasjoner i mai og sept. Alle unntatt en stasjon (DA) viser økning fra mai til sept. Beste tid er: aug-sept Dekning (%) cm Antall / 0,25m Dekningsgrad % AA AA AC AC DA DA DC DC Mai Sep Mai Sep Mai Sep Mai Sep Tetthet AA AA AC AC DA DA DC DC Mai Sep Mai Sep Mai Sep Mai Sep Høyde på eng (cm) AA AA AC AC DA DA DC DC Mai Sep Mai Sep Mai Sep Mai Sep

30 Ålegressenger og bløtbunnsområder Mange store områder (A-verdi) Også by-nære områder

31 Ålegressenger og bløtbunnsområder Indre Viksfjord

32 Indre Viksfjord A-eng, 68daa, Flekkvis forekomst Bløtbunn i strandsonen endel eutroft. A-verdi, 1000 daa A-eng, 434daa Tette ålegressenger med kraftige planter A-eng, 100daa Tette ålegressenger med kraftige planter

33 Indre Viksfjord naturreservat er et viktige våtmarksområder med spesielt rikt og interessant fugleliv, spesielt vadefugl Dvergålegress med flere sjeldne arter er påvist. Naturtypene havstrand og strandeng Vikerøya landskapsvernområde Biotopvernområde Flatholmen (vest av Vikerøya)

34 Indre Viksfjord: sterkt påvirket av eutrofi Store grønnalgematter truer ålegressengenes vitalitet og overlevelse redusert lystilgang dårligere vann- og sedimentkvalitet. oksygensvinn av råtnende biomassse Strandenger påvirkes negativt når algemattene legger seg over vegetasjonen. Sjenanse for båtbruk, badeliv Liten erfaring med skjøtselstiltak for å motvirke denne type miljøutfordringer. Foto: NIVA

35 Problem Svært viktige ålegressenger (A) Svært viktig bløtbunnsområde i strandsonen Indre Viksfjord naturreservat og Vikerøya landskapsvern område Rikt fugleliv Fattig bunnfauna Sterk begroing av grønnalger Mangelfull kunnskap om avbøtende tiltak Foto: F Moy

36 Tilskudd til tiltak for utvalgt naturtype (kap post 82, underpost 2)

37 Indre Viksfjord Vel: Søknad om tilskudd til tiltak i indre Viksfjord og Varildfjorden

38 Mulige løsninger Hva gir eutrofi? Tilførsler Lager av næringssalter Grønnalgene binder mye næring hver sommer som tilføres bunnen om høsten. Høsting Ta ut biomasse Vannutskiftning Mudring

39 Ålegressenger og bløtbunnsområder Viktige og sårbare naturtyper Oppvekstområde og spiskammers for mange arter Høyt konfliktnivå (utbyggingspress) Vi kan bistå med faglig rådgivning Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Foto: F Moy