Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Transkript

1 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en igjen skulle få en negativ utvikling i fjorden. Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden, Frogn kommuner og VIVA IKS (Hurum og Røyken kommuner)

2 Historien om Indre Oslofjord Lite vannutskiftningen, sårbar fjord, næringssalter og organisk stoff, overgjødsling og høyt oksygenforbruk i dypvannet. I 1950 og 60 årene rask utvikling mot total forurensning. Katastrofe for friluftslivet Fra 70 tallet utvikles avløpsrensingen Generelt har miljøsituasjonen i Oslofjorden blitt bedre siden tallet

3 Miljøovervåkingsprogrammet er en viktig del av Fagrådets arbeid NIVA, Biologisk institutt, UiO, Havforskningsinstituttet, Norconsult Alt i alt viser overvåkingen en betydelig forbedring av miljøforholdene i Indre Oslofjord de siste 40 år, men det er visse tegn på at den mangeårige positive trenden er i ferd med å flate ut. Dette vises spesielt i data for siktedyp og klorofyll a. Om trenden er i ferd med å snu eller kun representerer naturlig variasjon er det ikke mulig å si noe sikkert om på det nåværende tidspunkt. Menneskeskapt tilførsel til Indre Oslofjord av nitrogen (tonn/år Årsberetninger, FerryBox, strandnottrekk, toktrapporter Menneskeskapt tilførsel til Indre Oslofjord av fosfor (tonn/år)

4 Miljøovervåkingsprogrammet har vedlikeholdt og gitt ny kunnskap om fjorden. Tilførsel fra skip til indre Oslofjord. Atmosfærisk tilførsel av næringssalter til indre Oslofjord. Bioakkumulering av sedimentbasert PCB i torsk - Direkte eksponering og eksponering gjennom næringskjeden. Indre Oslofjord - Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment. Miljøgifter i sediment fra en datert kjerne fra Bærumsbassenget. Opptak og effekter på torsk av miljøgifter fra sediment v/ingrid Aarre (NIVA/ UIO). Undersøkelser av miljøgifter i sediment fra Bunnefjorden. Supplerende tiltaksovervåking i indre Oslofjord miljøgifter i blåskjell, fisk og reker. Overvåkning i indre Oslofjord. Miljøgifter i fisk og blåskjell

5 Fagrådet har engasjert seg i arbeide for å redusere forurensningene ved kilden og holdningskampanjer Kartlegging av kvikksølv/amalgan fra tannlegekontorer Forum for bilvaskeanlegg (veileder for oljeutskillere). Felles forvaltning av olje- og fettutskillere Mottaksstasjoner for toalettavløp fra fritidsbåter

6 Strategi indre Oslofjord 2030 Befolkningsøkning. Fjorden kan ha nærmet seg tålegrensen? Kapasiteten på renseanlegg er brukt opp. Større forventning/krav til vannmiljøet i fjorden. Prognoser for fremtidige klimaendringer. Krav til å ivareta knappe naturressurser.

7 Hva har regionen oppnådd med samarbeidet gjennom Fagrådet Holdt trykk på samlet overvåkning av fjorden. Ingen andre myndigheter ville tatt dette så omfattende. Opprettholdt og videreutviklet et fagmiljø med kunnskap om fjorden. Kontinuitet. Mange fra kommunene har vært med i utvalg, møter, prosjekter etc., og fått kunnskap og forståelse. Medarbeidere kommer og går og nye må læres opp. Generasjonsperspektiv Faglige kontaktnett mellom kommunene. Vaktbikkje, gjort anskrik når utviklingen går i feil retning. Faglig tyngde og helhetlig perspektiv på utfordringer som krever store investeringer av kommunene.

8 Men arbeidet med å pusse den blå juvel fortsetter Overvåkingen fortsetter Forskning og kunnskapsbygging om elver og fjord må fortsette Vi må få mer kunnskap om nyere» utfordringer», klimaendringer, miljøgifter, legemiddelrester, microplast etc. Kunnskap må holdes i hevd, videreutvikles og overføres til nye generasjoner. Det vil fortsatt være behov for nye tiltak for fornyelse av infrastruktur, avløpssystemene, de store renseanleggene, vann i by anlegg og kanskje også flere tiltak i fjorden.