SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Planutvalget /15 TSK Kommunestyret /15 TSK. Objekt:

Transkript

1 SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Planutvalget /15 TSK Kommunestyret /15 TSK Saksansv.: Thor Skjevrak Arkiv: Objekt: K2-Q10 Arkivsaknr.: 15/690-1 Ytre ringveg E 18 Vige - E39 Volleberg - utlegging av forslag til kommundelplan og konsekvensutredning på offentlig ettersyn Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I Region Sør Statens vegvesen Ytre ringveg E 18 Vige - E39 Volleberg - kommundelplan og konsekvensutredning 3 I Christer Martinussen Vedr ny E39 gjennom vår 4 I Kolekniben vel v/cecilie Vigmostad Eriksen kommune Uttalelse - Statens vegvesens kommunedelplan for E 18/E 39, Ytre ringveg. Bro over Rossevannsbekken 5 I Tor Jerstad Vedr vei over Rosselands bekken. 6 I Arvid Andersen E39 valg ved Kolekniben

2 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Bakgrunn for saken: Allerede i februar 2005 gjorde kommunestyret vedtak om ny E- 39. Da ble kommunedelplan for E-39 Gartnerløkka-Klepland vedtatt. Den traseen som ble vedtatt var en løsning med tunnel stort sett hele vegen fra Breimyr til Grønt Fokus-bygget på Volleberg med unntak av dagsone/bru over Fiskåvann. Nå skriver vi 2015 og E39 gjennom kommunen går som for 10 år siden. Årsakene til dette ligger utenfor kommunens ansvarsområde og omtales ikke i dette saksframlegget. Det har imidlertid skjedd flere forhold siden 2005 som gjør at den vedtatte kommunedelplanen må justeres. I 2005 het parsellen som det ble planlagt for E39 Gartnerløkka- Volleberg. I 2015 heter parsellen som det planlegges for Ytre ringveg E18 Vige E39 Volleberg. Rådmannen nevner kort at et arbeid med såkalt konseptvalgutredning for Kristiansandsregionen som pågikk i regi av vegdirektoratet/vegvesenet i 2011/2012 konkluderte med at en ytre ringveg på utsiden av Kristiansand sentrum er det prosjektet i regionen som vil gi høyest samfunnsnytte. En konsekvens av dette er at korridoren Vige-Breimyr har oppstått. Fra Breimyr til Volleberg er det en justert korridor i forhold til den som ble vedtatt i 2005 som vises i det foreliggende planforslaget. Parsellen Vige-Volleberg er igjen en del av det totale planområdet som er Vige Ålgård i Rogaland. Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt hvilken korridor som skal legges til grunn for den videre mer detaljerte planleggingen som kommer i reguleringsplan og byggeplan, samt å fastlegge nødvendige kryssområder. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram konsekvenser de ulike korridorene vil medføre slik at dette kan legges til grunn for valg av riktig korridor.

3 Prosjektets samfunnsmål lyder: «Innen 2040 skal transportetterspørselen i Kristiansandsregionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte». Følgende effektmål er satt for prosjektet: «-Ingen kø i rushtidene morgen og kveld -Reduserte avstandskostnader -Næringstrafikken skal ha effektiv atkomst til havn, flyplass og godsterminal -Kortere reisetid i 2040 enn i 2012 i transportkorridorene E18, E39 og Rv9 -Kjøretida skal reduseres med 5-7 minutter mellom Vige Volleberg -Transportkostnadene for næringslivet i 2040 skal reduseres med 50% i forhold til dagens situasjon (2012) -Ingen driftsstans som følge av vanskelig vintervedlikehold -Ingen møteulykker. Ulykkesfrekvensen skal reduseres til 0,06 og skadekostnad skal reduseres til mindre enn 0,22» Saksutredning: Vegvesenet kunngjorde oppstart av arbeidet med kommunedelplan for Vige-Volleberg våren Planutvalget ga sin tilslutning til at forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn våren i møte den (saksnr. 039/14). Kommunestyret gjorde vedtak om fastsetting av planprogram i møte den : «1. Statens vegvesens forslag til planprogram for E18-E39 Ytre ringveg, datert , fastsettes. Det vises i den anledning til planutvalgets vedtak i saksnr. 039/14, gjengitt innledningsvis ovenfor. Kommunestyret forutsetter at dette vedtaket legges til grunn i planprogrammet.

4 Kommunestyret legger videre til grunn at følgende forhold i tillegg blir omtalt for videre utredning i det fastsatte planprogrammet: -utforming og dimensjonering av kryss ved Breimyr må sikre tilfredsstillende betjening av lokaltrafikken mot Songdalen -konsekvensene en dagsone fra Breimyr og vestover mot Øygardstjønnene vil få for miljø og samfunn samt avbøtende tiltak -konsekvensene anleggsperioden vil få for miljø og samfunn samt avbøtende tiltak -konsekvensene en ny E39 gjennom Songdalen vil få for bussdrift og busstilbud 2. Kommunestyret forutsetter at vegvesenets eget forslag til tilføyelse i planprogrammets avsnitt 3.7 om Rossevannsområdet tas inn i det fastsatte planprogrammet. 3. Kommunestyret forutsetter at den korridoren som velges gjennom Songdalen ikke vil vanskeliggjøre utviklingen av Mjåvann III. 4. Kommunestyret støtter Vegvesenets vurdering av at det korridorvalget som ble foretatt i 2005 står fast som en forutsetning for det videre planarbeidet. 5. Kommunestyret ber Statens vegvesen vektlegge utredningsarbeidet med tunnel ved Rossevannsbekken høyt». I tilknytning til at planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn, mottok vegvesenet i alt ca. 150 merknader. Av dette var 13 merknader relatert til parsellen gjennom Songdalen kommune. Disse ble kommentert i ovennevnte k-saksnr. 089/14.

5 Merknadene dreier seg i stor grad om bekymring for dagsone over Rossevannsbekken. På bakgrunn av fastsatt planprogram har vegvesenet utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning. Dette forslaget forelegges nå planutvalget som igjen fatter evt. vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Politisk nivå i Kristiansand kommune skal fatte tilsvarende vedtak om utlegging. Det gjøres av byutviklingsstyret i møte den og av formannskapet Kort om de ulike korridorene: Planforslaget viser: -rød korridor -svart korridor -lilla korridor -blå korridor -grønn korridor 1 -grønn korridor 2 Rød-, svart-, lilla- og blå korridor viser fire ulike måter å anlegge ny veg fra Vige (Varoddbrua) til Breimyr. Fra Breimyr til Volleberg er rød, svart, lilla og blå korridor sammenfallende og omtales/vises som rød korridor. Grønn 1 og grønn 2 vises også som en grønn korridor fra Breimyr til Volleberg. De ulike korridorene fra Vige til Breimyr går inn mot det store krysset som planlegges på Breimyr. Kommunedelplanen er grovmasket og bruker derfor begrepet korridor. I følge vegvesenet er korridoren i denne sammenheng et «belte» på ca. 200 m hvor den nye vegen vil bli liggende innenfor. Detaljplanen som kommer etter kommunedelplanen er eksakt og viser hvor vegen blir liggende. Kort om metodikken som benyttes i konsekvensutredningen (KU):

6 KU er utarbeidet i henhold til en felles metodikk som vegvesenet benytter i alle saker om større vegutbygginger. Det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse som er basert på en beregning av prissatte konsekvenser (kvantifiserbare endringer verdsatt i kroner *), vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (vurdering langs en skala f.eks. fra «svært negativ konsekvens» til «svært positiv konsekvens»**) og vurdering av samfunnsmessige virkninger (i dette tilfellet: synliggjøre hvordan en ny veg kan gi endrede forutsetninger for arealutnytting, endrede muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv ***). På grunnlag av disse beregningene og vurderingene gjøres det en samlet vurdering og anbefaling. *) Prissatte konsekvenser er eksempelvis tidsbesparelse for brukerne av vegen, ulykker, støy, luftforurensning, utslipp m.m. **) Ikke-prissatte konsekvenser er eksempelvis endringer av landskap, nærmiljø, natur/friluftsliv, kulturminner, m.m. ***) Samfunnsmessige virkninger kan f.eks. være lokal og regional utvikling, gang og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, folkehelse m.m. I alle konsekvensutredninger skal det være med et 0-alternativ som tar utgangspunkt i dagens situasjon og forventet trafikkøkning. 0-alternativet er med som et referansealternativ. Dimensjonerende rammer for planleggingen: De viktigste elementene er trafikkmengde, hastighet og vegstandard. Trafikkmengde: Legger til grunn forventet trafikkmengde (ÅDT) 20 år etter åpning av den nye vegen. Hastighet: I vedtatt planprogram lå det til grunn 100 km/t som dimensjonerende hastighet. Planprogrammet påpekte likevel at en del steder, særlig i kryssområdene, vil være vanskelig å dimensjonere for mer enn 80 km/t. Større dimensjonerende hastighet setter større krav til kurvatur noe som igjen kan medføre større og mer brutale naturinngrep.

7 Fra kom det nye retningslinjer med dimensjonerende hastighet for motorveger på 110 km/t. Det er denne retningslinjen som ligger til grunn for kommunedelplanen. Vegstandard: Dimensjonerende hastighet 110 km/t har bl.a. som konsekvens at minsteavstand mellom kryss bør være 3 km (dimensjonerende hastighet 80 km/t tilsier minsteavstand 1 km). Nødvendig avstand fra start av akselerasjonsfelt til plassering av tunnelportal øker fra 300- til 500 m når dimensjonerende hastighet økes fra 80 til 110 km/t. Maksimal stigning i tunneler er 5%. I tunneler med stigning over 3% stiller Tunnelsikkerhetsforskriften krav om risikoanalyse for å vurdere behovet for ekstra sikkerhetstiltak. E 39 fra Breimyr til Volleberg: Ved Breimyr planlegges et stort vegkryss. Krysset skal bl.a. betjene vestgående trafikk mot Songdalen. Det antydes videre areal til bensinstasjon og areal til vektstasjon(?). Alle korridoralternativene fra Vige møtes i krysset på Breimyr. Fra Breimyrkrysset har grønn 1 (G1), rød-, lilla-, svart- og blåkorridor lik linjeføring over eidet mellom Fiskåvann og Bukksteinsvann. Denne korridoren omtales heretter som G1. G1 fortsetter inn i tunnel etter Breimyrkrysset og kan ha sammenhengende tunnel til Volleberg eller ha bru over Rossevannsbekken. (Lengde tunnel 3,8 km). Den andre korridoren som er utredet gjennom Songdalen er grønn korridor 2 (G2). Ved Breimyr kommer G2 ut av tunnel på samme sted som G1, men vil få en annen kryssløsning som legger beslag på mer areal og medfører større visuell eksponering mot Fiskåvannet. G2 fortsetter i dagsone fram til den bratte heia vest for Øygardsvannene der den går over i tunnel fram mot Rossevannsbekken (lengde tunnel 1,1 km ). Øygardsvannene

8 er planlagt som deponiområde. Deponiområde planlegges her uansett valg av korridor. Dette omtales lenger ned. G2 fortsetter i tunnel fram til den kommer ut i dagen og blir gående på høybru over Rosselandsbekken. Deretter inn i tunnel under Volleberg og ut i dagsone sørvest for Volleberg (så vidt inne i Søgne kommune). Fortsetter i dagsone fram til det store planlagte krysset på Monan. (Dette krysset er en del av parsellen Volleberg-Døle bru hvor kommunestyret gjorde vedtak ang. kommunedelplanen den ). Bygges G1 er det teknisk mulig i forhold til stigningskravene å få til løsmassetunnel *) under Rossevannsbekken. Bygges G2 er det ikke mulig å få til løsmassetunnel under Rossevannsbekken. Denne løsningen forutsetter dagsone i høybru over Rossevannsbekken. *) Løsmassetunnel bygges opp av løsmasser. Dvs må anlegges fra bakkenivå og ned. Dette gir et tyngre og mer omfattende inngrep i landskapet enn en tunnel som lages på vanlig måte gjennom fjell. Massedeponi v. Øygardstjønnene: Etter at planprogrammet var fastsatt av kommunestyret i oktober i fjor, men etter at vegvesenet har kommet langt i å vurdere de ulike korridormulighetene, har spørsmål om deponering av masser blitt tydelig. Uansett hvilken korridor som velges, vil det bli mye tunnelmasser som må handteres. Vegvesenet antyder antyder at det på strekningen mellom Breimyr og Volleberg er rundt 3 mill. kbm. som må tas hånd om. Det legges opp til et stort massedeponi i området v. den gamle hoppbakken v. Storheia på motsatt side av jernstøperiet. For i størst mulig grad å unngå massetransport langs eksisterende veg, ønsker vegvesenet å etablere et massedeponi ved Øygardstjønnene. Igjenfylling av disse. Deponeringen av anslagsvis 3 mill kbm masse vil legge beslag på rundt 120 daa. Kommunen ble første gang orientert om disse planene på nyåret i år. Vegvesenet har informert både planutvalget, rådmannen og Mjåvann Industripark as. Massedeponiet vil bli liggende ganske nærme inntil Mjåvann III. Vegvesenet mener

9 det vil være mulig å tilpasse dette deponiet på en slik måte at at det kan benyttes til næringsformål et Mjåvann trinn IV. Mulighet for ny atkomst til Mjåvann: Mjåvann III og et eventuelt Mjåvann IV blir liggende nær den nye korridoren mot Volleberg uansett hvilken av dem som velges. Fra dagens Mjåvannskryss og opp til trinn III og evt. IV er det 1,5-2 km og terrenget stiger hele vegen. Dersom det lar seg gjøre å få til en atkomst fra det nye Breimyrkrysset og inn mot Mjåvann parallelt med ny E39 og inn på Mjåvann via massedeponiet, vil dette være en løsning med kortere kjøreveg og mindre stigning som skal forseres. Slik sett vil det være interessant med en ny løsning for atkomst til Mjåvann. Ny atkomst og nytt trinn IV vil åpne for betydelige muligheter på Mjåvann som allerede er et regionalt viktig næringsområde hvor ekspansjonen i antall bedrifter og arbeidsplasser de siste årene har vært meget betydelig. Det er likevel rådmannens oppfatning at ny atkomst må vurderes opp mot naturinngrepet dette vil medføre. Vegvesenets anbefaling: Nedenfor gjengis ordlyden i hovedrapportens kap. 9, «Statens vegvesens anbefaling» for de anbefalingene som vedrører veg gjennom Songdalen: I avsnitt 9.3., Måloppnåelse, står bl.a.: «Kort eller lang tunnel ved Mjåvannsheia og Øygardsvannene Korridor grønn 2 er beregnet med kort tunnel på ca. 1,1 km fram mot Rossevannsbekken. Vegen går over Øygardsvannene og tunnelen har en stigning opp mot 5%. Korridoren har lengre dagstrekning og kan gi en mulighet til å bygge en parallell atkomstveg fra kryss på Breimyr fram til Mjåvann industriområde. Kort tunnel (lang dagsone) vil være uheldig for ikke-prissatte konsekvenser. Spesielt naturmiljø og friluftsliv. Det er imidlertid lagt vekt på at utvidelsen av Mjåvann industriområder (Mjåvann

10 3) beslaglegger store ubebygde arealer og dermed reduserer verdien av de områdene som berøres av Ytre ringveg. De andre korridorene er beregnet med lang tunnel på ca. 2,1 km fram mot Rossevannsbekken. Tunnelen har slakere stigning, ca. 2%, men har svært liten overdekning under vann og myrområde. Anleggsgjennomføringen vil bli komplisert. Det er på delstrekning regnet med en løsmassetunnel bygd via skjold eller frysing. Geologer vurderer løsningen til å ha høy risiko i forhold til mulig gjennomføring. Lang tunnel har en kostnad på ca. 230 millioner kroner mer enn løsningen med kort tunnel. Ut fra kostnader og redusert risiko ved gjennomføring vurderes kort tunnel som best løsning. Det vil i reguleringsplanen bli søkt optimalisering av løsningen hvor stigningen i tunnelen blir redusert». I avsnitt 9.4., Anbefaling, skriver Vegvesenet bl.a. (5. og 6. kulepunkt på s. 226): «-Det anbefales at det bygges dagsone over Øygardsvannene og kort tunnel fram mot Rossevannsbekken. Dette gir en besparelse på ca. 230 millioner kroner. Dette gir også en mulighet for å etablere tilkomst direkte fra kryss Breimyr til Mjåvann industriområde. Lang dagsone vil også gi rom for bedre rampeløsninger retning vest i Breimyrkrysset. Alternativet med lang tunnel vil gi komplisert anleggsgjennomføring og høy risiko. -Det anbefales å bygge bru over Rossevannsbekken. Selv med lang tunnel på østsiden vil en bru over bekken gi en bedre vertikalgeometri for ny veg. Tunnel under bekken vil gi dårligere vertikalkurvatur (større stigninger på vegen) og øke kostnadene med ca. 90 millioner kroner. Tunnel under Rossevannsbekken vil også medføre lang tunnel under Øygardsvannene. Den totale kostnadsforskjellen utgjør da 320 millioner kroner». I avsnitt 9.5., Konklusjon, skriver vegvesenet bl.a.: «Korridor K3 anbefales

11 Det anbefales at Korridor K3 (grønn 1 fra Vige til Breimyr og grønn 2 fra Breimyr til Volleberg) vedtas og legges til grunn for videre planlegging av ny E18/E39 Ytre ringveg Vige Volleberg. Prosjektkostnaden for anbefalt korridor er 8200 millioner kroner».. «Rød korridor mellom Rv. 9 og Breimyr frarådes med begrunnelse i at korridoren har større nærføring til Hellemyr og berører Bydalen og Fidjemoen slik at boliger må innløses og området støyskjermes. Korridoren har også større negativ virkning for andre ikke-prissatte konsekvenser. Ved valg av rød korridor på strekningen vil prosjektkostnadene for anbefalt eller akseptert korridor reduseres med ytterligere 180 millioner kroner. For strekningen Breimyr Volleberg varsles det innsigelse på grunn av lang tunnel under Øygardsvannene».. «Det varsles innsigelse til løsningen i korridor G1 fra Breimyr til Volleberg som følge av ca. 230 millioner kroner høyere kostnad med lang tunnel under Mjåvannsheia og Øygardsvannene. Det ligger også høyere risiko på anleggsgjennomføringen med tunnel under Øygardsvannene som følge av store dyp til fjell under vannene. Det varsles innsigelse til tunnel under Rossevannsbekken. Innsigelsen til tunnel under Rossevannsbekken må en se i sammenheng med innsigelsen til korridor grønn 1 fra Breimyr til Volleberg. Ut fra geometriske krav til stigning på ny E39 kan anbefalt løsning grønn 2 for strekningen Breimyr Volleberg ikke bygges med tunnel under Rossevannsbekken. Dersom løsning etter korridor grønn 1 skulle velges på strekningen vil tunnel under Rossevannsbekken gi en samlet

12 lenger tunnel, tunnel med dårligere stigningsforhold og ca. 90 millioner kroner høyere kostnad. Det er kun løsningen etter korridoren grønn 1 hvor det er teknisk mulig å bygge tunnel under Rossevannsbekken.». «Det varsles innsigelse til K1 korridor Det varsles innsigelse til K1 som selvstendig korridor på grunn av strekningen Breimyr Volleberg på grunn av lang tunnel under Øygardsvannene. Statens vegvesen anbefaler Planmyndighet å legge ut til offentlig ettersyn kommunedelplan for anbefalt og akseptert korridor». Rådmannens vurdering: Ny E39 gjennom kommunen er en stor og krevende sak å ta stilling til. Alle er enige om at dagens E39 vest for Kristiansand ikke holder kravene. Behovet for ny veg er der, men samtidig har etableringen av den nye vegen store lokale konsekvenser. Den overordnede målsettingen for Songdalen kommune blir å få en ny velfungerende veg samtidig som de negative konsekvensene gjøres minst mulige. For om lag et år tilbake ble Songdalen kommune orientert av vegvesenet om muligheten for at det kunne bli aktuelt med dagsone og høybru over Rossevannsbekken. Kommunen ble også orientert om vegvesenets begrunnelse som framgår av saksutredningen ovenfor. I tilknytning til politisk behandling av planprogrammet for Ytre ringveg har de politiske signalene i Songdalen vært meget tydelige i forhold til dagsone over Rossevannsbekken. Allerede da planutvalget i saksnr. 039/14, møtedato , behandlet forslaget til planprogram gikk dette tydelig fram av vedtaket. I vedtakets pkt. 1 ble det presisert særskilt hva som planutvalget forventer blir utredet i tilknytning til dagsone. I vedtakets pkt. 2 står det at det må utredes et tunnelalternativ uten dagsone fra Breimyrkrysset til Volleberg.

13 Da kommunestyret i saksnr. 089/14 den fastsatte planprogrammet for Ytre ringveg, ble dette ytterligere understreket i vedtakets pkt. 5 som var et tilleggspunkt som ble fremmet under den politiske debatten: «5. Kommunestyret ber Statens vegvesen vektlegge utredningsarbeidet med tunnel ved Rossevannsbekken høyt». Da kommunestyret behandlet førnevnte kommunedelplan for E39 Gartnerløkka-Klepland i 2005, var det en så godt som sammenhengende tunnelløsning fra Breimyr til Volleberg som ble vedtatt. Denne løsningen har berørte parter og øvrige involverte i Songdalen innstilt seg på at ble resultatet og innrettet seg etter det. Det justerte planforslaget avviker betydelig fra det som ble vedtatt i 2005 (justert er begrepet vegvesenet bruker). Den løsningen som vegvesenet anbefaler, avviker såpass betydelig at rådmannen har vansker med å akseptere at det dreier seg om en justering. Den løsningen vegvesenet vil fremme innsigelse til, jfr. ovenfor, er i prinsipp i stor grad lik den som ble vedtatt i 2005 ved at det aller meste forutsettes å gå i tunnel. I nesten 10 år har kommunens innbyggere, særlig de lengst sør i kommunen innrettet seg etter vedtaket som ble gjort i 2005 og altså betydde ny E39 i tunnel. Det som vegvesenet nå foreslår, jfr. ovenfor, avviker etter rådmannens vurdering ganske betydelig fra dette ved at det nå både foreslås dagsone over Rossevannsbekken og dagsone fra Breimyr og langt inn i Vågsbygdmarka som også er nærtur- og rekreasjonsområdet til en del av Songdalens innbyggere. Forslagene til korridorer østfra er vist med to alternativ for påkjørsel ved Breimyrkrysset. Vegvesenet anbefaler løsningen som kommer ut av tunnel like før krysset og dermed blir liggende lengst unna bebyggelsen på Hellemyr. Songdalen kommune synes dette er positivt, men forutsetter at denne

14 løsningen ikke skal legge føringer for vegen fra Breimyrkrysset mot Volleberg. I forbindelse med rådmannens tidligere innstillinger i forhold til planprogrammet, ovennevnte saksnr. 089/14, har det blitt argumentert for en bestemt rekkefølge i måten kommunen har prioritert når det gjelder konsekvenser. Høyest prioritet har vært på konsekvenser som kan endre eller forringe folks bokvalitet. Nest høyest prioritet har vært på konsekvenser som kan virke negativt i forhold til natur og friluftsliv. Tredje høyest prioritet har vært på det som kan sammenfattes i andre hensyn. Rådmannen finner det naturlig fortsatt å argumentere for denne rekkefølgen å prioritere på. Hensynet til folks bomiljø må veie tyngst. Den måten bomiljø, natur og friluftsliv best blir ivaretatt, er å legge vegen i tunnel i størst mulig grad. Rådmannen er kjent med at lange tunneler kan oppleves negativt av noen bilister. Samtidig mener rådmannen det er et sentralt argument at parsellen Vige-Volleberg er den mest folkerike på hele strekningen fram til Ålgård. På grunnlag av dette må det kunne tas ekstra hensyn til boliger og turområder. Rådmannen aksepterer at overskuddsmasser må deponeres på en slik måte at transport langs eksisterende veger som ofte går gjennom bebyggelse kan minimeres. Rådmannen ser derfor at den foreslåtte deponeringen i Øygardstjønnene vil være den løsningen som er minst negativ. Dersom denne løsningen i tillegg kan gi grunnlag for utvidelse av Mjåvann industriområde som er et regionalt viktig område, kan løsningen forsvares. Her bør det likevel vurderes et regionalt rekkefølgekrav om at Toftelandslier i Søgne ikke tas i bruk som næringsområde før Mjåvann IV er ferdig utbygd. Dette foreslås av hensyn til frilufts- og turområder for innbyggere i Søgne, Volleberg, Rosseland og Vågsbygd. Rådmannen argumenterer ovenfor med at korridoren må gå i tunnel fra Breimyrkrysset til Volleberg fordi dette er mest

15 hensynsfullt overfor natur og friluftsinteresser. Dersom det foreslås bygging av ny atkomst fra Breimyrkrysset, parallelt med ny E39 og inn til Mjåvanns trinn III og IV, vil også dette medføre et betydelig inngrep i naturen. I tillegg har rådmannen også fått tydelige signal fra vegvesenet om at en slik atkomst ikke vil være en del av E39-prosjektet og derfor må finansieres på annen måte. Rådmannen mener likevel at utformingen av Breimyrkrysset må dimensjoneres med tanke på at bygging av lokalveg mot Mjåvann en gang kan bli aktuelt. Det signaliseres også at med den kunnskap Songdalen kommune har på nåværende tidspunkt virker det mest aktuelt at massedeponiet blir en framtidig del av Mjåvann industriområde (Mjåvann IV). Dvs at arealbruksformål industri e.l. tilsvarende som gjelder for Mjåvann III også vises som arealbruksformål i etterfølgende detaljplan når det gjelder deponiområdet. Det vises til vegvesenets anbefaling, referert foran. Her går det fram at G1 fra Vige til Breimyrkrysset anbefales. G1 vil være til mindre sjenanse for bebyggelsen på Hellemyr enn Rød korridor. Rådmannen har ikke merknader til denne anbefalingen, men forutsetter at det rent vegteknisk ikke skal være til hinder for å bygge Rød korridor/g1 *) fra Breimyrkrysset mot Volleberg. *) Fra Breimyrkrysset til Volleberg er Rød korridor sammenfallende med G1 og den kombinasjonen som omtales Kombinert 1. Vegvesenet viser i sine vedlagte fotoillustrasjoner hvordan G1 og G2 vil komme ut i tunnel over Rossevannsbekken. Rådmannen vil fraråde begge disse alternativene, men vil likevel understreke at det er en forskjell mellom de: G2 vil komme ut av tunnel og gå i bru over Rossevannsbekken lenger sør enn G1. G2 kommer ut om lag ved festningsverket fra 1. verdenskrig. Krigsminnene i Rosselandsdalen har vegvesenet ved sammenstilling av verdi og omfang gitt beskrivelsen middels stor negativ konsekvens i vedlagte konsekvensutredning. Dvs. at fjerning eller ødeleggelse av krigsminnene vil være en middels stor negativ konsekvens av tiltaket. Slik fotomontasjen ser ut, er festningen borte.

16 Dagløsningen for G1 vil komme i bru over bekken nærmere bebyggelsen i Kolekniben. I følge fotomontasjen vil festningen være intakt. Brua vil også bli liggende lavere over dalen/bekken enn brua til G2. G2 med den lange dagsonen fra Breimyrkrysset og vestover vil i følge vegvesenet gjøre det umulig med løsmassetunnel under Rossevannsbekken. Dette har med kravene til stigning å gjøre. Velges G2 er altså tunnel under bekken utelukket. Rådmannens oppsummering: Rådmannen viser til det som er skrevet ovenfor om vektlegging av hensyn. Rådmannen vil i sin anbefaling legge størst vekt på hensynet til eksisterende bebyggelse/bosetting. Nest størst vekt vil rådmannen legge på hensynet til natur, rekreasjon og friluftsliv. Deretter vektlegges andre hensyn. På bakgrunn av de politiske føringene som er gitt i forbindelse med behandlingen av planprogrammet, tolker rådmannen det dithen at det er brei politisk støtte for denne rekkefølgen å prioritere på. Med bakgrunn i dette kan ikke rådmannen anbefale å støtte den løsningen som Statens vegvesen anbefaler at blir lagt ut på offentlig ettersyn. Tvert i mot vil rådmannen anbefale den løsningen som vegvesenet varsler innsigelse til, G1-/Rød korridor med tunnel fra Breimyrkrysset og løsmassetunnel under Rossevannsbekken. Dette er den løsningen som best kan ivareta interessene til innbyggerne i søndre del av kommunen. Vegvesenets begrunnelse for å varsle innsigelse, er at det vil påløpe 230 millioner kroner ekstra i kostnader med lang tunnel under Mjåvannsheia og Øygardsvannene. De peker også på høyere risiko i forbindelse med gjennomføringen av anlegget med tunnel under Øygardsvannene som følge av store dyp til fjell under vannene. Innsigelse til løsmassetunnel under Rossevannsbekken (bygging av løsmassetunnel er som nevnt kun teknisk mulig for

17 G1) begrunnes med at det samlet vil gi en lang tunnel, ca. 3,8 km, med dårligere stigningsforhold og 90 millioner høyere kostnad. Korridor K3 som er den vegvesenet anbefaler oppgis å ha en prosjektkostnad på 8200 millioner kroner. Bygges den løsningen rådmannen foreslår, vil det altså bli en merkostnad på 320 millioner kroner. Rådmannen har ovenfor argumentert for at den korridorløsningen vegvesenet varsler innsigelse til, G1 med løsmassetunnel under Rossevannsbekken bør velges. I de oversende forslagene til kommunedelplan, korridorene K3 og K4, vises kun korridor G2 med lang dagsone fra Breimyrkrysset og dagsone over Rossevannsbekken. Det korridoralternativet som rådmannen foreslår vises altså ikke på det mottatte planforslaget. Rådmannen mener det må forutsettes at begge korridorene G1 og G2 fra Breimyr til Volleberg går fram av planforslaget som legges ut på offentlig ettersyn. I møte mellom kommunen og vegvesenet mandag antydet vegvesenet at det rent praktisk kan bli vanskelig å framstille et planforslag der G2 går fram før planutvalget får saken til behandling den Rådmannen er tydelig på at begge korridorene må vises i den kommunedelplanen som legges ut på offentlig ettersyn. Konklusjon: Når Songdalen kommune har mottatt forslag til kommunedelplan for Ytre ringveg E18/E39 Vige Volleberg som viser både korridor G1 og G2 fra Breimyrkrysset til Volleberg, foreslår rådmannen at planforslaget legges ut på offentlig ettersyn fram til Rådmannen forutsetter at planforslaget som viser korridor G1 legger til grunn løsmassetunnel under Rossevannsbekken. Ros til vegvesenets planleggere: Selv om rådmannen er uenig med vegvesenets anbefaling i denne saken, er det viktig å få fram at rådmannen har opplevd planprosessen som ryddig og ordentlig gjennomført.

18 Vegplanleggerne har hatt svært knappe tidsfrister og stramme rammer, men likevel levert et arbeid som virker å ha solid faglig kvalitet. Hele planprosessen fra oppstart juni 2014 til endelig vedtak i september 2015 er meget kort tid for en så stor og kompleks sak. Rådmannen mener det kan være risiko for uheldige utslag dersom det skal være et overordnet mål å ha kort planleggingstid. Vedlegg: Nr Dok.dato Tittel Oversendelsesbrev Ytre ringveg Songdalen (2).pdf _Plankart_YtreRingveg_k orridork3_bestemmelser.pd f _Plankart_YtreRingveg_k orridork4_bestemmelser.pd f KRYSS K3-K4_rv9_A1- M5000.pdf _Rod_Breimyr.pdf _Gronn2_Breimyr.pdf _Gronn2_Breimyr_Fiskaa vann_ pdf _Rod_Oyliheia_ pdf _Gronn2_Oyliheia_ pdf _Gronn2_Rossevann.pdf _Gronn2_Rossevann.pdf _Gronn2_Deponi_Mjaava nn.pdf _Gronn1_Rossevann.pdf _Gronn1_Rossevann_fra _Sor.pdf Kartillustrasjon K3 A4L 300dpi v6.pdf Kartillustrasjon K3-K4- Rod.pdf Vedr vei over Rosselands

19 bekken Uttalelse - Statens vegvesens kommunedelplan for E 18/E 39, Ytre ringveg. Bro over Rossevannsbekken Ny E39 gjennom vår kommune E39 valg ved Kolekniben Hovedrapport legges ut som eget vedlegg på politikerportalen. Hvis ønskelig er der 13 papirutgaver til utdeling. RÅDMANNEN FORESLÅR AT PLANUTVALGET LEGGER FREM FOR KOMMUNESTYRET FØLGENDE FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Når Songdalen kommune har mottatt et forslag til kommunedelplan for Ytre ringveg E18/E39 Vige Volleberg som viser både korridor G1 og G2 fra Breimyrkrysset til Volleberg legges planforslaget og konsekvensutredningen ut på offentlig ettersyn fram til Det forutsettes at planforslaget som viser korridor G1 også vises med løsmassetunnel under Rossevannsbekken PLANUTVALGET Votering: Enstemmig innstilling PLAN-029/15 BER KOMMUNESTYRET FATTE FØLGENDE VEDTAK: 1.

20 Når Songdalen kommune har mottatt et forslag til kommunedelplan for Ytre ringveg E18/E39 Vige Volleberg som viser både korridor G1 og G2 fra Breimyrkrysset til Volleberg legges planforslaget og konsekvensutredningen ut på offentlig ettersyn fram til Det forutsettes at planforslaget som viser korridor G1 også vises med løsmassetunnel under Rossevannsbekken KOMMUNESTYRET Votering: Enstemmig vedtatt KS-036/15 VEDTAK: 1. Når Songdalen kommune har mottatt et forslag til kommunedelplan for Ytre ringveg E18/E39 Vige Volleberg som viser både korridor G1 og G2 fra Breimyrkrysset til Volleberg legges planforslaget og konsekvensutredningen ut på offentlig ettersyn fram til Det forutsettes at planforslaget som viser korridor G1 også vises med løsmassetunnel under Rossevannsbekken.