Kreft og Lindring - Stjørdal kommune INNLEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreft og Lindring - Stjørdal kommune INNLEDNING"

Transkript

1 INNLEDNING Prosjektet Kreft og Lindring kom i gang som følge av at Stjørdal kommune ble Nord -Trøndelags undervisningshjemmetjeneste i Arbeidet med prosjektet startet i oktober 2010 med varighet ut desember Utarbeidelse av denne permen er en del av prosjektet. Mål for prosjektet: Legge forholdene til rette for kreftpasienter og andre med behov for lindrende behandling. Øke omsorgstjenestens kompetanse innen palliativ og kurativ behandling. Vi ønsker å øke kompetansen hos helsepersonell i vår egen kommune, og blant helsepersonell som jobber i kommunene tilknyttet Værnesregionen. Værnesregionen består av kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Et av delmålene med prosjektet er å få best mulig samhandling om felles utfordringer ved kreft og lindrende behandling, og arbeide for de skal få et individuelt og helhetlig tilbud. Det er et uttrykt mål for prosjektet at pasienten skal være hjemme, eller eventuelt nærmest mulig hjemmet. Permen bygger på Idebok for omsorg for den alvorlig syke og døende pasienten utgitt i 1997 av Omsorgsrådet, med støtte fra Den Norske Kreftforening. Vi har fått fritt spillerom fra Kreftforeningen til å benytte Ideboken. En del av innholdet er også hentet fra Håndbok i lindrende behandling, utgitt av Kompetansesenteret for lindrende behandling ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), Permen er tenkt å være et praktisk arbeidsredskap for den tverrfaglige helsetjenesten i kommunen. Den er delt opp i emner hvor det er en kortfattet og oversiktlig veiledning på symptomlindring. Under flere av delene er det med vedlegg og informasjonsbrosjyrer relatert til de spesifikke emner som omtales. Disse er ment både som informasjon og et praktisk arbeidsredskap. Selv om stoffet er hentet fra fagfeltet innenfor kreft, mener vi at 1

2 kunnskapen og idegrunnlaget, samt veiledning, råd og tips som blir gitt, gjelder lindring uavhengig av diagnose. Permen er tilpasset Stjørdal kommune. Under del 9, Nyttige vedlegg, finner vi sjekkliste for lindrende behandling i Stjørdal kommune. Denne danner grunnlaget for den praktiske opplæring / veiledning og kvalitetssikring av helsepersonellet som jobber innenfor lindring i vår kommune. Vi har ikke lagt vekt på praktiske sykepleieprosedyrer som er aktuelle innenfor fagfeltet. Det er tenkt at sykepleiere og annet helsepersonell hovedsaklig benytter seg av Praktiske Prosedyrer i Sykepleie (PPS). Dette på grunn av raske endringer innenfor de ulike fagfeltene. Permen er laget som en ringperm og kan derfor lett tilpasses andre kommuner. Heftet Håndbok i lindrende behandling 2009 følger med permen. Det henvises til denne under flere av emnene. Enkelte tema gjentas da de er knyttet opp til ulike emner. Det er planlagt distribusjon av permene til sykehjem, bosenter, DMS og alle sonene i hjemmetjenesten i Stjørdal kommune, samt i Værnes-regionen. Enhetene vil sammen med ett eksemplar få veiledning/ gjennomgang i bruk av permen. Prosjektgruppa har bestått av: Irene Moan Pettersen, Kreftsykepleier, Værnesregionen DMS Karin Dybvad Storflor, Kreftsykepleier, Stjørdal Kommune og Lindrende Behandling, St. Olavs Hospital. Seksjon Rigmor Wostryck, Kreftsykepleier, Hjemmetjenesten Halsen sone, Stjørdal kommune. * * * * * * * * * * 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 SYMPTOMLINDRING 6 SMERTE 6 Smerteregistrering... 7 Kroppskart (vedlegg) ESAS (vedlegg) Smertetrapp. 9 Retningslinjer for konvertering mellom opioider 11 Smertepumper/sjekklister (vedlegg) OBSTIPASJON OG DIARE 13 MUNNTØRRHET/ MUNNSTELL. 26 Behandling ved munntørrhet. 27 Behandling av munnsårhet og infeksjoner 27 Tilbud om tannbehandling (vedlegg) KVALME Medikamentell behandling av kvalme/flytskjema.. 30 DYSPNE. 32 HOSTE 32 HIKKE 33 PLEURAVÆSKE HEMOPTYSE. 34 ASCITES. 34 LYMFØDEM.. 34 IKTERUS 35 KRAMPER. 35 NYRESVIKT.. 36 URINVEISOBSTRUKSJON.. 36 KLØE.. 37 ANEMI OG BLØDNING 38 HYPERKALSEMI SÅR.. 39 Retningslinjer for generell sårbehandling fra Norsk Interessefaggruppe For Sårheling NIFS (vedlegg) DEL 2 ERNÆRINGSPROBLEMER OG KOST. 45 ÅRSAKER.. 45 ERNÆRINGSTILSTAND.. 47 KOSTRÅD

4 DEL 3 PSYKISK SMERTE/ PSYKISK OMSORG. 53 KRISE- OG SORGREAKSJONER.. 54 Forsvarsmekanismer ved krisereaksjoner (vedlegg) DEPRESJON OG ANGST. 57 DELIR/ FORVIRRING.. 57 RÅD VED PSYKISK OMSORG KOMMUNIKASJON SOM EN DEL AV DEN LINDRENDE BEHANDL. 61 Å våge å snakke om vanskelige ting. 61 Å gå inn i samtalen 62 Den nådeløse ærlighet? Om åpenhet, håp og hjelpeløshet. 65 Spørsmål som åpner og lukker for kommunikasjon (vedlegg) DEL 4 SOSIAL SMERTE/ SOSIAL OMSORG 70 SOSIALT NETTVERK.. 70 Nettverkskart (vedlegg) BARNS SITUASJON. 73 Sorgreaksjoner hos barn (vedlegg) Sorg hos barn/veileder til foreldre (vedlegg) Barns forståelse av døden (vedlegg) Aldersvariasjoner på barns reaksjon (vedlegg) Å hjelpe barn å bearbeide traumatiske opplevelser (vedlegg) Verktøy for kartlegging (vedlegg) ØKONOMI OG TRYGDERETTIGHETER Pleie i hjemmet i terminalfasen. 91 Juridiske forhold- testamente/ arv/ skifte.. 93 Legeerklæring/ pleiepenger etter Folketrygdlovens 9-12 (vedlegg) Rettigheter for pasienter og pårørende (vedlegg) DEL 5 ÅNDELIG OG EKSISTENSIELL SMERTE / ÅNDELIG OG EKSISTENSIELL OMSORG. 95 ÅNDELIGE / EKSISTENSIELLE SPØRSMÅLSTILLINGER.. 97 TRYGGHET OG HÅP.. 97 RITUALER OG SEREMONIER ANDRE RELIGIONER / KULTURER 100 Sjekkliste ved ulike religiøse og kulturelle tilhørigheter 105 4

5 DEL 6 OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I LOKALMILJØET PASIENTEN PÅRØRENDE 108 TVERRFAGLIG SAMARBEID RUNDT PASIENTEN OG FAMILIEN 109 VIKTIG SPØRSMÅL VED OVERGANG SYKEHUS / INSTITUSJON / PRIMÆRHELSETJENESTE. 113 TERMINALFASEN DE SISTE 48 TIMENE. 114 HJEMMEDØD 117 Huskeliste til pårørende ved dødsfall i hjemmet (vedlegg) DEL 7 ETTERSAMTALEN 124 EKSEMPLER PÅ HVA VI SKAL SNAKKE OM. 127 Informasjon til etterlatte (vedlegg) DEL 8 SAMHANDLING MELLOM SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNEHELSTJENESTEN 129 Angående bestilling av senger (vedlegg) DEL 9 NYTTIGE VEDLEGG 133 INFORMASJON OM CYTOSTAKIKABEHANDLING Håndtering av avfall INFORMASJON OM STRÅLEBEHANDLING HVA ER KREFT? BESKRIVELSE AV EN DEL UNDERSØKELSER SJEKKLISTE FOR LINDRENDE BEHANDLING I STJØRDAL KOMMUNE Er kjent med.. Føler meg sikker Trenger opplæring UNN (2009) HÅNDBOK I LINDRENDE BEHANDLING DEL 10 NYTTIGE INTERNETT SIDER 140 DEL 11 ANBEFALT LITTERATUR 141 5

6 DEL 1 SYMPTOMLINDRING Siden 1980 årene har det blitt publisert flere definisjoner av palliasjon / lindrende behandling. Kaasa (2008) sier de forskjellige definisjoner stort sett er variasjoner over samme tema og peker på de samme utfordringene. Definisjon av palliasjon / lindrende behandling er hentet fra Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon. De refererer denne fra European Association for Palliative Care, EACP, og Verdens Helseorganisasjon, WHO: Palliasjon er en aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerte og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig / eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Kaasa (2008) sier at Hippokrates visdomsord fra gamle Hellas fortsatt er aktuelt innenfor palliativ / lindrende behandling: Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste. SMERTE Alvorlige syke mennesker er ofte mer redd for smerter enn for døden. God lindrende behandling er avgjørende for å kunne gi en helhetlig omsorg ved livets slutt. Erfaringer viser at det er nødvendig med et målrettet tverrfaglig samarbeid for å nå optimal lindring av pasientens smerter. En grundig diagnostikk er avgjørende for riktig metodevalg. Undersøkelser fra vestlige land tyder på at % av kreftpasienter med smerter får utilfredsstillende lindring. Hva er smerte? En mye brukt definisjon er: Smerte er en ubehagelig, sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade eller vevsskade eller oppfattet som dette (International Association for the study of pain). Smerte defineres ikke bare som en fysisk prosess. Også psykiske, sosiale og eksistensielle faktorer virker inn på den helhetlige smerteopplevelsen. 6

7 SMERTEREGISTRERING Diagnose og kartlegging av de patologiske prosessene er meget viktig for smertebehandlingen. Det er for eksempel galt å øke analgetika for abdominalsmerter når pasienten i stedet trenger behandling for sin obstipasjon. Leger og sykepleiere må bli flinkere til å oppdage og beskrive pasientens smerter. Det må forventes at kreftpasienter har smerter, og det må eksamineres aktivt etter dette ved konsultasjoner. Et skjema for smerteregistrering er en forutsetning for riktig tolkning av pasientens smerter. Hensikt: Få fram pasientens nøyaktige beskrivelse av hvor og hvordan hun/han har vondt. Finne ut hvordan smerten virker inn på pasientens liv. Finne ut om smertebehandlingen vi gir har effekt. Målet: Bidra til at den enkelte pasient får optimal smertebehandling ved forventet aktivitetsnivå. Utfordringen for oss som helsepersonell er å hjelpe pasienten til å beskrive sin egen smerte. Mange pasienter opplever dette vanskelig. Det er vanskelig å finne ord fordi smerteopplevelsen ofte er så sammensatt. Mange pasienter har uttalt at de har fått økt forståelsen for sin egen smerte ved bruk av disse hjelpemidlene, hva som påvirker og utløser smertene. Større bevissthet om ting de selv kan gjøre. Personalet: Erfaringer har vært positive. Det har økt kunnskapsnivået om de forskjellige smertetyper som krever ulik behandlingsstrategi. Det har igjen ført til en bevisstgjøring i forhold til det å observere og registrere virkning av behandlingen. Kroppskart for angivelse av smerte Bruk av kroppskart kan være et godt hjelpemiddel i denne sammenhengen. Pasienten skyggelegger på en figur hvor smertene er, og markerer om det er flere typer smerte (de fleste har det). Pasientens egen beskrivelse av sine plager kan samordnes med funn av patologiske prosesser. Det kan også bli inngangsporten til å få frem andre sider ved pasientens totale situasjon, som krever helt andre tiltak enn medikamentell behandling. 7

8 Spørsmål til pasienten som kan være til hjelp i beskrivelsen av smertene: Hva slags karakter har smerten? (Er de stikkende, brennende, trykkende, murrende, huggende utstrålende, ilende, dype borende, overfladiske?) Er smertene konstante? Er det ting som forverrer smertene? Er smertene bevegelsesrelaterte? Forverres smertene ved måltidene? Hindrer smertene nattesøvn? Fungerer magen? Respons på tidligere smertebehandling? Hvordan er livet rundt henne/han? (Det sosiale nettverk, den åndelige, eksistensielle siden av smerten?) ESAS kartleggingsskjema For å observere om den smertebehandling som blir gitt har effekt, kan vi bruke numerisk skala (NRS) fra 1 til 10, hvor 1 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte. ESAS kartleggingsskjema ber også hun/han om å gradere andre symptomer som virker inn på smerte. Det er gunstig å kartlegge graden av de forskjellige symptomer før og etter iverksetting av tiltak, som f.eks ved medisinendring. Kartleggingsskjema vil være subjektive mål på pasientens opplevelse av sine smerter. Slik det ofte har vært, er det helsepersonalets objektive vurdering av pasienter med smerter som legges til grunn for den smertestillende behandlingen som pasienten får. Flere undersøkelser og egen erfaring har vist at legens og sykepleierens vurdering av smerter ofte er forskjellige og feilaktige i forhold til det pasienten selv opplever. Ved å samle, systematisere og løpende registrere data på denne måten, kan vi evaluere den behandling pasienten får og heve kvaliteten på smertebehandlingen. Ut fra egne erfaringer ser vi at 2 viktige symptomer er utelatt på ESAS-skjemaet. Dette gjelder obstipasjon og nattesøvn, som er meget viktig for pasientens opplevelse av sin situasjon. Husk derfor å spørre om dette under smertekartleggingen. 8

9 9

10 10

11 SMERTETRAPP Vellykket smertebehandling krever systematisk, tverrfaglig tilnærming både for diagnostikk og behandling. Det anbefales bruk av standardisert smertetrapp. Smertetrapp og beskrivelse av trinnene er hentet fra Håndbok i lindrende behandling (Universitetet i Nord Norge (UNN), 2009). Første trinn Paracetamoltabl. eller Perfalgan 0,5 1 g x 4 eller NSAID. Paralgin forte, Tramadol eller Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som et intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider. Andre trinn Depotopiod + evt. Paracetamol eller NSAID. Startdosen av depotopiod, bestemmes ut fra alder og vekt, og eventuelt pågående bruk av svake opioider. For eksempel depotopiod : Dolcontin, Oxycontin / Oxycodon, Palladon depot Fentanyl ( Durogesic eller Fentanyl) depotplaster. 11

12 Ved behov for annen administrasjonsmåte : Smerteplaster egner seg best for pasienter med en relativt stabil smertesituasjon. Det er i tillegg ideelt hos pasienter som ikke kan eller ønsker å ta medikamenter peroralt. Subkutan smertepumpe brukes for å gi jevn subkutan tilførsel av medikamenter, for eksempel hos pasienter med kvalme eller pasienter med nedsatt bevissthetsnivå. Medikamentene må kunne administreres subkutant, dvs. ikke gi lokal irritasjon, og medikamentet må ikke forårsake utfellinger. Av smertestillende brukes vanligvis morfin. Av kvalmestillende kan det brukes Metoklopramid (Afipran), odansetron (Zofran) eller levopromazin (Nozinan). Haloperidol (Haldol) i små doser kan også benyttes. Som beroligende kan Midazolam (Dormicum) eller levopromazin benyttes. Ved behov for antikolinerge medikamenter kan butylskopolamin (Buscopan) eller Skopolamin tilsettes. Det anbefales ikke å ha mer enn 3 4 medikamenter i en pumpe. Ved behov for dette kan medikamentene da fordeles på 2 pumper. Husk: Ved overgang fra peroral til parenteral morfinbehandling, reduseres døgndosen til ca en tredjedel (pga. førstepassasje-effekten ). Eks.: fra 300 mg morfin per os til 100 mg sc. Det kan være vanskelig å innstille den rette opioiddosen med en gang, blant annet fordi opioidbehovet for samme type smerte kan variere; en pasient kan trenge opptil 5 ganger så stor dose som en annen pasient. Huskeregel vedrørende dosering for eldre pasienter som skal starte med opioider: Start low, go slow. Før man starter med Morfin må pasienten forberedes på bivirkninger: Trøtthet ca en tredjedel får dette, går vanligvis tilbake første uka. Hvis vedvarende, bør alternativt opioid vurderes. Kvalme ca en tredjedel får dette, går vanligvis tilbake første uka. Profylaktisk kvalmebehandling bør eventuelt vurderes. Hvis vedvarende, bør alternativt opioid vurderes. 12

13 Obstipasjon - Skal alltid forebygges med avføringsmiddel. Andre analgetika enn morfin (eks. Paraligin Forte) kan også gi obstipasjon. Tredjetrinn Nerveblokader. Epidural -/ spinalbehandling via innlagt epidural - / spinalkateter kan være aktuelt ved en del intraktable smertetyper, særlig nevrogene smerter, skjelettmetastasesmerter og visceral smerte. Det kan gis morfin og /eller lokalbedøvelse. Dosen varierer med pasient og smerteintensitet. Coeliacusblokade kan i enkelte tilfelle være aktuelt. RETNINGSLINJER FOR KONVERTERING MELLOM OPIOIDER Omregning fra peroral morfin til smertepumpe: Start pumpen straks avgjørelsen er tatt. Peroral døgndose divideres med 3: eks : utgangspunkt Dolcontin 60 mg morgen og kveld = 120mg/3 = 40mg per døgn med subkutant morfin. Husk : Oksycontin 30mg = Dolcontin 60mg Behovsdose er 1/6 av døgndose. Eks. 40mg/6 = ca. 7mg subkutant morfin. Omregning ved bruk av Fentanyl (Durogesic eller Fentanyl) depotplaster Fra depotabletter til depotplaster: Innstille pasienten på peroralt opioid og regne ut Fentanyl dosen. Dekke pasienten med opioid ¾ døgn etter at første plaster er satt på. Tilgjengelig hurtigvirkende opioid til adekvat plasterstyrke er bestemt. Evaluering først etter 24 timer. Alltid tilgjengelig hurtigvirkende medikasjon, også etter innstilling på depotplaster. Fra depotplaster til tabletter: Døgndose regnes ut etter konverteringstabell Fjerne plaster. Starte med morfin depottablett først etter 12 timer. Husk ekstramedisin i mellomtiden. Ha alltid tilgjengelig hurtigvirkende opioid. Vurdere individuell dosering. Fra depotplaster til subkutan smertepumpe: Bruke konverteringstabell for å regne ut riktig dose. Dele perorale morfin døgndose på 3 for å finne subcutan dose. Sett i gang pumpen 6 timer etter at depotplasteret er fjernet. Dosen i pumpen skal være 50% av den tiltenkte dosen. Der etter øke gradvis til full døgndose. Husk individuell vurdering (hva var bakgrunn for konvertering) 13

14 Fra smertepumpe til depotplaster: Regn ut døgndose med morfin subkutant dose gange 3. Eks. Morfin 80mg subkutant, morfin 80mg gange 3 = 240mg peroralt, blir depotplaster 75microgram. Sett på plasteret. La pumpen fortsatt gå 4 6 timer med samme dose. Etter 6 timer, redusere dosen med 50 %. Etter ca. 12 timer gis bare støt (ikke kontinuerlig infusjon). Fjerne pumpen etter 24 timer. Evaluering. Vurdere individuell dosering. For mer om medikamenter, dosering og retningslinjer for konvertering mellom opioider; Se UNN s Smerter ved spredning til skjelettet Strålebehandling kan her ha en meget god effekt, og gir ofte få eller ingen bivirkninger. Krefttyper som oftest gir smertefull spredning til skjelett er brystkreft, prostatakreft, lungekreft. Nyrekreft, urinblærekreft og myelomatose er også blant de kreftformene som kan gi slike plager. Undersøkelser har vist at cirka 2/3 av disse pasienter blir smertefri etter strålebehandlingen. Effekt av slik behandling kommer først etter ca 2 4 uker, og kan vare lenge (måneder). Behandlingslengde varierer. Ved langtkommen sykdom, kan ofte 1 strålebehandling være nok. Selve behandlingen er vanligvis ikke plagsom for pasienten. Slike pasienter bør henvises for vurdering ved kreftavdelingen. Smerter ved ødem i begrenset rom Her kan kortikosteroider, f.eks. Medrol / Fortecortin ha en dramatisk smertelindrende effekt. F. eks hodesmerter pga. hjerneødem, nerverotsmerter og smerter pga. ekspansjon i lever. Vær oppmerksom på bivirkninger ved langtidsbruk av kortikosteroider. Seponer ved manglende effekt, trapp ned til laveste effektive dose. Eldre kan bli forvirret av høydose steroider. Sjekk ev. hyperglykemi ved vedvarende høy dosering. Kan utvikle dyspepsi / ulcus. Kombiner ikke NSAID / ibuprofen og steroider pga. økt risiko for ulcus. Legen forordner Somac eller andre medikamenter mot magesår ved oppstart med steroider. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 Smerter på grunn av ileus hos helt terminale pasienter Ventrikkelsonde og kirurgisk avlastningsinngrep skal overveies. Ved langtkommen sykdom og redusert allmenntilstand gis total tarmparalyse på s.c smertepumpe for å redusere pasientens ubehag og smerte/kvalme/brekninger mest mulig. Viktige momenter ved behandling av smerter hos alvorlig syke og døende pasienter Ta pasientens utsagn på alvor. Pasienten må smertelindres også under utredning av smertens årsak. Bruk smertetrappen. Vent ikke for lenge med å starte med opioidene. Avhengighet av morfin er en myte. Ved morfinbehandling: dosèr etter effekt på pasientens smerter. Ikke vent for lenge før dosen økes. Dosèr til faste tidspunkt med faste intervaller for å få en jevn effekt (mellom intervallene kan det gis ekstradose ved behov). Unngå sterke smerteopplevelser for derved å redusere angst for smerte. Gi derfor smertestillende ofte nok, før smertene blir for sterke. I de fleste tilfeller kan smertestillende gis gjennom munnen (per.os). Ikke skift metode før dosejusteringer er forsøkt. Forebygg obstipasjon med laxantia. OBSTIPASJON OG DIARE Obstipasjon er en vanlig og av og til alvorlig tilstand ved langtkommen alvorlig sykdom. De fleste kreftpasienter får obstipasjon i langtkommen fase. Tilstanden forårsakes dels av primærsykdommen, dels av behandlingen og dels av metabolske forstyrrelser relatert til redusert allmenntilstand. I tillegg til generelle råd om kosthold, væsketilførsel og aktivitet skal obstipasjon forebygges aggressivt. Når den er manifest, skal den behandles om nødvendig i sykehus. Vær spesielt oppmerksom på obstipasjonsdiare, som ofte feiltolkes og behandles som diare. Diare er sjeldnere (bortsett fra obstipasjonsdiare), men er et betydelig livskvalitetsproblem for de som rammes. Prinsipp for obstipasjonsbehandling hos svært dårlige pasienter, er at det er pasientens subjektive plager som er avgjørende for den utredning og behandling som iverksettes. 24

25 Forebyggende behandling ved obstipasjon Forebyggende behandling skal alltid foreligge ved opioidmedikasjon. Det er ofte nødvendig å kombinere mykgjørende og peristaltikkfremmende medikamenter. Mykgjørende laksantia, f.eks: Laktulose (Duphalac) mikstur ml x 2-3 eller Makrogol (Movicol) 1 pose 2-3 ganger daglig. Peristaltikkfremmende laksantia, f.eks.: Laxoberal dråper x evt Toilaxtbl 1-4 om kvelden + evt tiltak som nevnt under. Dersom diare oppstår, opphold i 1-2 dager, deretter ny oppstart i lavere dose. For de fleste er avføring 2-3 ganger per uke et adekvat behandlingsmål. Terapeutisk behandling ved manifest obstipasjon Fortsett forebyggende regime. Movicol 2 poser hver annen time i 6 timer (totalt 8 poser). Kan også brukes ved rektal impaksjon. Oljeklyx, repetert (3-4/dag) evt 1-2 liter klyster/dag. I vanskelige tilfeller kan natriumdihydrogen fosfadihydrat (Phosforal) eller polyetylenglycol (Laxabon,X-prep) som brukes til tarmtømming vurderes. Shaws cocktail 1 spiseskje Senokot-granulate røres ut i litt varmt vann, tilsettes 20 ml flytende parafin. Blandes til 100 ml med kald melk eller iskrem. Doseres 1 gang daglig. Vanskelig opioidindusert obstipasjon Ved behandlingsfraktær, opioidindusert obstipasjon kan opioidantagonist forsøkes. Det kommer stadig nye medikamenter med naltrekson som ikke krysser blod-hjerne-barrieren og dermed er gunstig, da man ikke ønsker å blokkere sentral smertelindrende effekt. Targiniq er et eksempel. Obstipasjonsdiare Rektaleksplorasjon. Pasienten tømmes rektalt med Dulcolax eller Klyx etter rektaleksplorasjon. 25

26 Settes deretter på avføringsmiddel p.o ( både myktgjørende og tarmperistaltikkøkende). Følg ellers generelle tiltak og regimer. Behandlingsforslag ved diare Kostregulering(fiberfattig kost). Vurder intravenøs væskebehandling. Vi-Siblin 6mg x 3 po. Imodium tabl/mikstur 2-4-mg x 2-4 etter effekt. Opiumdråper 5-30 x 1-2. Fordøyelsesenzymer (Creon, Pankrease) tabl. 2 x 3 ved pancreasinsuffisiens. Colestyramin (Questran) 4g x 3-4 ved gallesyremalabstropsjon. ASA/NSAID ved stråleenteritt. Terminalobstipasjon Ileus behandles vanligvis med kirurgisk inngrep. Ventrikkelsonde og kirurgisk avlastningsinngrep skal overveies. Ved langtkommen sykdom og svært redusert allmenntilstand, kan det imidlertid overveies å gjennomføre obstipasjonsfremmende behandling i helt spesielle tilfeller. Siktemålet er da å gi total tarmparalyse med obstipasjon, samt redusere pasientens ubehag og smerte/kvalme/brekninger til et minimum ved å kombinere Morfin og Buscopan evt Haldol. Intravenøs væske og laxantia seponeres. MUNNTØRRHET OG MUNNSTELL Munntørrhet er et vanlig symptom hos pasienter i den lindrende og terminale fasen. Tørstereseptorene sitter i munn og svelg. Dersom munn og svelg blir holdt fuktig, vil man kunne unngå stimulering av reseptorene og pasienten vil ikke oppleve så mye tørste. De viktigste årsaker er dehydrering ( pga redusert væskeinntak, diare, feber, brekninger, svelgvansker), nedsatt spyttsekresjon ( medikamentbivirkning, spyttkjertelbetennelse), mukositt (etter kjemoterapi eller strålebehandling), munnpusting, dårlig munnstell, angst/depresjon og infeksjoner med virus, bakterier og sopp. Munntørrhet gir et utmerket miljø for utvikling av sykdommer i munn og svelg. Det gjelder karies og periodontitt, men også sår og candidoser som kan forårsake betydelig 26

27 ubehag og smaksforstyrrelser. Munnstell er avgjørende for xerostomiproblemet, og godt munnstell tilstrebes hos alle pasienter i lindrende og terminal fase. BEHANDLING VED MUNNTØRRHET Behandle årsak hvis mulig. Redusere/seponere medikament? Generell behandling, råd og tips: Tilføre fuktighet: La pasienten suge på tupfere fuktet med vann eller isbiter i kompress. Munnstell: Flere blandinger kan brukes, for eksempel: vann tilsatt litt Corcodyl eller Rapsolje. Bruk tupfere og arteriepinsett om pasienten ikke selv kan utføre/skylle munnen med blandingen. Obs. pasienter med nedsatt hosterefleks. Pasienten må om nødvendig få munnstell flere ganger i døgnet. Bruk tannpasta som ikke skummer (eks. Zendium, Biothene), fordi overflateaktive stoffer i vanlig tannpasta kan ødelegge den beskyttende spytthinnen i munnen. Stimulere spyttsekresjonen med sukkerfrie sugetabletter (eks. Xerodent, Salivin, Dekadinsalvia) eller tyggegummi (eks. Flux, Caroxin). Grundig rengjøring av tenner, tunge og munnhule. Tannproteser rengjøres grundig. Rengjøring og bruk av fluorid rett etter måltid. Unngå søtsaker og sukkerholdig saft, da disse forverrer munntørrheten. Drikk rikelig og ofte vann. Spraypreparater med kunstig spytt til fukting av munnen kan forsøkes (eks. Saliva orthana spray, Biotene oral balance gel). Kan hjelpe noen, men vann gir ofte like god effekt. Ta evt kontakt med tannpleier. Tannpleier før oppstart med stråling/cytostatika. Pasienter som bor i institusjon eller får ytelser fra hemmesykepleien har rett på gratis tannpleiebehandling. Intravenøs væsketiførsel er sjelden indisert som tørstebehandling. I noen tilfeller kan tilførsel av 1 liter væske/døgn, evt. subcutant, bedre pasientens velvære og være relevant behandling. Dette kan gi mindre tretthet og redusere mental uklarhet. BEHANDLING AV MUNNSÅRHET OG INFEKSJONER Er oftest forårsaket av dårlig munnhygiene og inadekvat munnstell. 27

28 28

29 29

30 Den ikke-medikamentelle behandling ved sår og infeksjon i munnen er nevnt under avsnittet om behandling av munntørrhet. Fløteblanding. Like deler Xylocain viskøs, Paracetamolmixtur og kremfløte. Sopp er den mest vanlige årsaken til infeksjon i munnen og kan behandles med Mycostatinmixtur 1 ml x 4. Fungoraltabl 400 mg x 1 i en uke etter symptomfrihet. Diflucantabl mg x 1. Bakterier Flagyltabl 400 mg x 3 ved anaerob infeksjon. Tetracyklin-skylling 250 mg x 3. Virus Zoviraxtabl 200 mg x 5 i 5 dager. KVALME Kvalme er en vanlig plage ved alvorlig sykdom, særlig for kreftpasienter. Ukontrollert kvalme/oppkast kan ha flere konsekvenser: Subjektive plager. Medisinske komplikasjoner (dehydrering, metabolsk alkalose, forsterket hyperkalsemi, anorexi, øsophagusrifter, patologiske costafrakturer osv.). Kvalme er utbredt både som primærsymptom og som bivirkning. Kvalme kan være vanskelig å behandle. Om mulig bør årsaken til kvalmen påvises og behandles direkte. Få fram intensitet, døgnvariasjon, relasjon til matinntak, lukt, smaks- og synsinntrykk, kroppsstilling/bevegelse, tilstedeværelse av brekninger og oppkast osv. MEDIKAMENTELLBEHANDLING AV KVALME/FLYTSKJEMA Hvilke medikamenter som bør benyttes, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge, avhenger av symptombildet og om pasienten har andre plager som medikamentet evt. kan virke gunstig på. Bivirkningsprofilen må også vurderes nøye. Flytskjema kan danne mønster for opptrappingsplan og diagnostiske overveielser vedrørende kvalme (hentet fra Lindring i nord). 30

31 31

32 DYSPNE Dyspne er et svært ubehagelig symptom med følelsen av for lite luft, og gir betydelig angst og uro. Også pårørende og helsepersonell kan oppleve symptomene som skremmende. Dyspne er et sammensatt symptom hvor det ikke alltid er samsvar mellom objektive funn og pasientens følelse av å få for lite luft. Objektive funn kan påvises ved kliniske undersøkelser, blodgass-/saturasjonsmåling og røntgen. Stridor er en spesiell type respirasjonsbesvær som er karakterisert ved hvesende inspirasjon forårsaket av forsnevring i øvre luftveier. Generelle behandlingprinsipper for dyspne/stridor Vurder årsaksrettet behandlig. Omsorg og trygghet formidles pasient, pårørende og helsepersonell. Informasjon, gunstig sengeleie, åpent vindu, vifte, pusteteknikk og avslappingsøvelser. Oksygentilførsel etter behov hos pasienter med hypoksi. NB! Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspne. Har like god effekt som oksygen hos pasienter uten hypoksi. For mer informasjon om medikamentell behandling henvises til UNN s. 27. HOSTE Hoste er en normal mekanisme som beskytter luftveiene ved å fjerne slim og fremmedlegemer fra larynks, trakea og bronkier. Den er under frivillig og ufrivillig kontroll. Patologisk hoste er vanlig ved malign sykdom i luftveiene. Vurder hva som er årsaken til hosten. For eksempel infeksjon eller tumorvekst inn i luftveiene. Behandle underliggende årsak om mulig. Prøv å skille mellom produktiv- og tørrhoste mht valg av terapi. Generelle råd Varm, fuktig luft. Rikelig væsketilførsel. Hosteteknikk for slimmobilisering. 32

33 HIKKE Årsakene til hikke kan være mange, men distensjon (utspilling) av magesekken er vanligst. Utelukk derfor alltid ventrikkelretensjon (prøv evt ventrikkelsonde). Andre årsaker kan være gastroøsofageal refluks, ascites, gallestase, tumorvekst i vagus/ frenikus, økt intrakranielt trykk, uremi, medikamentbivirkning. Generelle råd Går ut på å bryte hikkerefleksen ved å stimulere farynks eller ved å minske karbondioksidtrykket. Eksempler: drikke kaldt vann, holde pusten, hyperventilere, puste i pose, løfte uvula. Behandlingsforslag Mange gode råd; men oftest dårlig dokumentert effekt. Ikke-medikamentell behandling: Ved ventrikkelretensjon vil ventrikkelsonde være indisert. Peppermyntevann (gir en avslappende virkning på oesophagussphincter?). Lidocain salve i øret (virker ved sentralt utløst hikke?). Medikameentell behandling: Evt. Forsøke nevroleptika som haloperidol («Haldol») el. klorpromazin (udokumentert). For flere råd og medikamentell behandling av hoste og hikke se UNN s 32. PLEURAVÆSKE Pleuravæske forårsaker først og fremst dyspne, men kan også gi sirkulatorisk påvirkning ved store mengder og overtrykk. Påvises radiologisk med rtg/ct thorax og ved ultralyd. Ultralyd vil også kunne påvise om væsken er fritt flytende eller organisert med flere små hulrom. Diagnostisk tapping er viktig for å avklare årsak. De hyppigste årsaker ved terminal sykdom er malign effusjon (utsiving av væske i hulrom), infeksjon med empyem (pussansamling) og hjertesvikt. Behandlingsformer ved pleuravæske Pleuratapping. Pleuradrenasje med dren. Pleurodese klebre sammen pleurahinnene for å forhindre pneumothorax. 33

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud Ernæring med ØNH kreft Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud OM ØNH kreft 500-600 nye tilfeller i Norge hvert år (Sverige 1000, Danmark 1600) Tall fra Kreftregistret 2009:

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

MUNNTØRRHET. Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin

MUNNTØRRHET. Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin MUNNTØRRHET Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen oppgir at inntil 80 prosent av dagens alvorlig syke og

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Munnstell kreftpasienter mukositt og soppinfeksjon

Munnstell kreftpasienter mukositt og soppinfeksjon Munnstell kreftpasienter mukositt og FORMÅL OG OMFANG Utføre tiltak som kan lindre ubehag og forebygge eller korrigere skader som følge av symptomer knyttet til mukositt og hos kreftpasienter. DEFINISJONER

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer