Lektorbladet. Fremmedspråk i skolen MER OM TIDSTYVENE. JURIDISK TALT:Ytringsfrihet. Vivat lingua latina! Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lektorbladet. Fremmedspråk i skolen MER OM TIDSTYVENE. JURIDISK TALT:Ytringsfrihet. Vivat lingua latina! Tidsskrift for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet MER OM TIDSTYVENE Vivat lingua latina! JURIDISK TALT:Ytringsfrihet Fremmedspråk i skolen Nr , 14. årgang

2 Leder Redaktør Marit Kleppe Egge «Hører du det, mamma. De snakker jo et fremmed språk,» overhørte jeg en ivrig guttunge si da han så en film med fransk tale. Utsagnet bekrefter at skillet i læreplanverket, der engelsk er tatt ut av fremmedspråkdefinisjonen, har livets rett. Engelsk er engelsk engelsk er nesten det nye norsk (for å dra det litt langt) - men fremmedspråk er fortsatt fremmede, selv for dagens unge globetrottere. Det er derfor de må læres. 78 prosent av alle elever som begynte på 8. trinn dette skoleåret, har valgt et fremmedspråk. På Vg3, der elever på studieforberedende kan velge fremmedspråk fordypning, ser tallet ganske annerledes ut. Her er det til sammen 1200 elever på landsbasis som velger fordypning i tysk, fransk eller spansk (tall for skoleåret 2013/2014) elever fordelt på tre språk høres kanskje ikke oppløftende ut, men det er en markant forbedring. For bare fire-fem år siden var tallet 300. Rundt omkring på skolene skal nå en økende interesse for nye, fjerne fremmedspråk, og for fordypning i de «gamle», tilpasses timeplaner og menneskelige og økonomiske ressurser. Da kommer avveiningene: Hvor små klasser har vi råd til å holde liv i? Har vi lærere med tilstrekkelig fagkunnskap? Tør vi satse på nye fremmedspråk? Noen skoler, for eksempel Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Amalie Skram videregående skole i Bergen, gir et bredt fremmedspråktilbud og det blir lagt merke til. Enkelte regioner har valgt å koordinere tilbudet slik at elever fra flere skoler får felles undervisning, gjennom noen årlige samlinger, men først og fremst gjennom nettbasert undervisning. Fremmedspråkundervisning kan altså realiseres ved hjelp av kreative løsninger, teknologi og vilje til å våge å satse også i perioder der det går litt trått. Stamina er et flott ord. Utholdenhet er en vesentlig faktor, både i fremmedspråksatsingen og i fremmedspråkopplæringen. Det minner meg om hva min engasjerte fransklektor en gang sa: «Fransk består av 80 prosent verbbøying og 100 prosent innsats, men når du først har lært språket, har du også lært å kjenne verden.» Kilde: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Enig i/med/om/0 eller? Norsk er et flekterende ( bøyende ) språk. Skal f.eks. substantivet far endres fra entall til flertall, vet vi at det endres til fedre, altså gjennom kombinasjonen av vokalskifte fra a til e og endelsen -e. Legger vi til endelsen -en på far, vil denne endelsen alene fortelle at ordet står i entall, i bestemt form og at det er et hankjønnsord. I tillegg vet vi at det ikke står i genitiv ( farens ). I agglutinerende språk, derimot, som det finske, får ordene ofte pålimte tillegg med egen betydning og funksjon. På finsk heter gate katu. Legger man til en i, får man flertall: katui (eller kadui ). Legger man til -lla, får man betydningen i/på gata : kadulla, flertall kaduilla, uten å behøve å streve med valg av preposisjon (deilig, ikke sant?). Vil man i tillegg ha med eiendompronomenet vår (i eller på gata vår, altså der vi bor), legger finnene på -mme, altså kadullamme (gjett hva det heter i flertall!). Artig språk de har, de naboene våre, skulle ønske jeg kunne snakke finsk, i hvert fall når jeg lurer på hvordan jeg skal få forklart finner som vil lære norsk, om det heter enig i, enig med, enig om - eller bare enig, rett og slett Språkrøre 2 02/2015

3 Nr Innhold Vivat lingua latina! Tidstyver Flerspråklighet, andrespråk og språktilegnelse. Gjesteskribent: Mila Vulchanova 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 7 Framandspråklærarar treng meir fagleg påfyll 8 Flerspråklighet, andrespråk, språktilegnelse 10 Vivat lingua latina! 14 Fremmedspråk 16 Slik faglærere ser det 18 Cand.smile. 19 Høyring om fråværsgrense og vurdering 22 Fråfall i høgare utdanning 23 Studieforberedte - eller ikke? 24 Tidstyver skapes når kommunalt selvstyre møter rettsliggjort skole 27 Søk Lektorstipendet! 28 Produktivitetskommisjonen: Grunnopplæringen er uproduktiv 30 Leserinnlegg 32 Juridisk talt 34 Organisasjonsnytt 36 Fra generalsekretæren 38 Ny fylkesleder i Hedmark 39 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Fax: ISSN: X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: Nettside: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 3/2015 er 4. mai Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 16. mars /2015 3

4 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget. «Mensa rotunda», sa lille Marius og døde. Denne setningen i Kiellands roman Gift har hatt en bemerkelsesverdig seiglivet innflytelse på norsk skoledebatt. Romanen utkom i 1883 og skildrer blant annet en uvettig og åndsløs pedagogikk i datidens latinskole. I over hundre år har den blitt brukt som «bevis» og pedagogisk-medisinsk advarsel: Drilling og terping gjør elevene dumme, servile og fører i verste fall til hjernebetennelse og død. Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsopprør mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner. Ironisk nok fikk kritikken av kunnskapsautoriteter, pensum og kanon slik gjennomslagskraft at dagens elever knapt lenger vet hvem lille Marius var. Hvis han da ikke er eldstesønnen til kronprinsesse Marit? Latin har lenge hatt status som det ultimate fremmedspråk - eller rettere sagt fremmedgjørende språk, i norsk sammenheng kun i konkurranse med det som er «helt gresk». Latinen ble beskyldt for å være død, et akademisk elitespråk uten snev av folkelighet og norskhet, ikke autentisk og ikke «naturlig». Dessuten et språk som krever presis forståelse av grammatiske strukturer. Lenge før Kiellands tid hadde Holberg i sine karakter- komedier anvendt latinkunnskap som det mest karakteristiske trekket ved narraktige åndssnobber og livsfjerne akademikere. Heldigvis ser det ut til at dagens unge ikke har de samme fordommer mot latin som generasjonene før dem. Latin er blitt spennende, verdt å lære, en sjelden ferdighet som gjør at man skiller seg ut i mengden. Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsopprør mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner. Det hjelper selvsagt også at Kunnskapsdepartementet 18. februar i fjor meldte at bestemmelsen om tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, som inntil da hadde omfattet realfag og fremmedspråk, var utvidet til å omfatte programfagene latin og gresk innenfor fagområdet Antikkens språk og kultur. I den forbindelse uttalte kunnskapsminister Røe Isaksen: «Latin er Norges eldste skolefag, og latin og gresk har hatt stor betydning i vårt samfunn. Det er en viktig del av vår kulturarv. Vi ønsker at disse fagene fortsatt skal være mulig å velge for elever i den videregående skolen». Dette slutter vi oss til. En økt interesse blant elevene vil imidlertid ikke uten videre kunne imøtekommes av skolene. Latinkyndige lærere er en utdøende rase. Ny teknologi kan komme disse smale fagene til hjelp, gjennom digitale læringsressurser og fjernundervisning. Ett eksempel er Lær latin med VIATOR 1 på nettsidene til Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og et annet det britiske Cambridge Latin Course 2 for Independent Learners. Særlig for språklærere som allerede har et solid grunnlag innen filologi og studieteknikk, kan digitale kurs fungere som etterutdanning og kompetansegivende merutdanning. Det er som kjent slik at jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære ett til. Sett på en slik bakgrunn er det synd at dagens krav til studiekompetanse kun omfatter ett fremmedspråk i tillegg til engelsk, mens både engelsk, tysk og fransk tidligere var obligatorisk, også for dem som hadde full fordypning i realfag. 4 02/2015

5 Politisk leder Antall elever som har valgt fordypning i fremmedspråk de siste årene, er stadig foruroligende lavt, på tross av tilleggspoengene. Næringslivet etterspør språkkompetanse med tilhørende kulturforståelse, samtidig Det er som kjent slik at jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære ett til. som søkningen til programfag i språk er så lav at mange skoler har lagt ned tilbudet. I begynnelsen av mars arrangerte NHO i samarbeid med UiO og Norsk-Tysk Handelskammer et seminar i en rekke av flere om behovet for økte kunnskaper i tysk språk og kultur. Det ble pekt på at Tyskland er Norges viktigste handelspartner i Europa. 3 De politiske og økonomiske utsiktene tyder på at ungdom som velger å lære seg tysk, gjerne gjennom et studieopphold i Tyskland, vil være svært attraktiv arbeidskraft i fremtiden. Tysk språk vil ikke bare være nyttig i en yrkessammenheng, men åpner dørene til det tyske og sentraleuropeiske kulturområdet. Berlin er allerede kjent som en pulserende kulturmetropol og et sted som genererer kreativitet og idérikdom. Tyskland kvitter seg med sitt rykte som industritraust og/eller støvete klassisk-dannet. Berlin-prosjektet ved Kongshavn videregående skole i Oslo, som tilbyr norske elever et skoleår (Vg2) på en skole i Berlin, er et eksempel til etterfølgelse, selv om det nok først og fremst er et tilbud for flinke elever. Å lære et språk ved «naturmetoden» samtidig som man bruker det fremmede språket for å lære andre fag, er krevende. Men kanskje er det nettopp slike harde og stimulerende undervisningstilbud som skal til for å gjøre språkfagene mer attraktive? Elevsentrismen i norsk skole har bidratt til en del tilrettelegging, forenkling og tilpasning, - i beste mening for å gjøre læring lett, slik at det har endt i uutholdelig letthet. Det kommer lite mestringsglede ut av å fikse trivialiteter. Det er ingen tilfeldighet at det er blitt nødvendig med egne skolepolitiske tiltak for å redde realfag og fremmedspråk, som krever utholdende innsats. I disse fagene gjør man feil inntil man gjør det korrekt, og det må man tåle. Grammatikk-angsten har vært like sterk som den mer omtalte matematikk-angsten i norsk skole, og grammatikkangsten har særlig rammet tyskfaget. Fremmedspråklærere i videregående skole merker godt at Grammatikk-angsten har vært like sterk som den mer omtalte matematikk- angsten i norsk skole. elevenes kunnskaper om norsk grammatikk er svakere enn før. Dette gjør det også tyngre å undervise i skriftlig sidemål og i språkhistorie og i de små smakebitene av norrønt språk som fortsatt presenteres for elevene. Når vi nå ser en økende interesser for latin, tysk og andre fremmedspråk, kan det bety at norsk ungdom er i ferd med å fri seg fra grammatikkskrekken og spøkelset av Marius. Kanskje de er bent fram nysgjerrige på konjunktiv og 2. kondisjonalis? https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/regjeringens-tyskland-strategi/id762539/ 6 NIFU 29/07. Turmo og Aamodt: Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. En kartlegging. Desto mer synd er det at Lærerløftet og etterutdanningstilbudet i 2015 helt mangler godbiter for fremmedspråklærere. 4 I 2005 ble det øremerket 20 millioner kroner til videreutdanning i fremmedspråk, men etter det har fagområdet kommet i skyggen. Norsk Lektorlag har i flere omganger argumentert for at fremmedspråklærere bør få etterutdanning ved studieopphold utenlands, i sine respektive språkområder, men forslaget har møtt sterk, om enn lite åpen, motstand. Etterutdanningsmidlene har nok vært sett på som viktig inntektskilde for lokale høgskoler. I regjeringens tysklandsstrategi fra mai gis begrunnelsen for at Tyskland er så viktig for Norge, og regjeringen vil «stimulere til økt interesse for tysk språk og Tyskland i skolen og blant studenter». Norsk Lektorlag mener at dette bør følges opp med øremerkede midler til etter- og videreutdanning for både tysklærere og tysklektorer. Her vil det være enkelt å finne tilbud av høy kvalitet gjennom Goethe-Institut. Det finnes ingen unnskyldning for kommuner og fylkeskommuner som forsømmer å tilby sine fremmedspråklærere etterutdanning. En kartlegging 6 av kompetanse og alder på de som underviste i fremmedspråk allmennfaglig studieretning ( tilsvarende SSP) skoleåret 06/07, viste at en stor andel (57-60 prosent) Språkfagene har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspråklærere nå har passert pensjonsalder. Deres avgang har gått ubemerket hen, fordi færre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned, og fagmiljøene har fått forvitre i stillhet. 02/2015 5

6 Politisk leder av fremmedspråklærerne på det tidspunktet var over 50 år. Blant matematikklærerne og fysikklærerne fant man en tilsvarende aldersfordeling, og man satte i gang flere tiltak for å sikre realfagskompetansen. Språkfagene har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspråklærere nå har passert pensjonsalder. Deres avgang har gått ubemerket hen, fordi færre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned, og fagmiljøene har fått forvitre i stillhet. Fremmedspråklærerne har også møtt mindre forståelse i Utdanningsdirektoratet. Etter flere års kamp fikk både matematikk og andre realfag gjennomslag for kravet om at nasjonalt gitt eksamen skal bestå av én del uten hjelpemidler. Fremmedspråklærere fortviler over en eksamensform som åpner for fusk og bruk av digitale oversettelsesprogram. I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse høsten 2014 ba vi blant annet våre medlemmer i skolen om å ta stilling til utsagnet: Elever i studiespesialiserende Næringslivets etterspørsel og ungdoms økende interesse for språkutdanning gir imidlertid håp om at fremmedspråkene nå står foran en oppblomstring. program blir godt forberedt til å møte det akademiske nivået på fagene i høyere utdanning. Fremmedspråklærerne 7 skilte seg ut ved at hele 32,4 prosent sa seg helt eller delvis uenig i dette, markant over gjennomsnittet av alle fag, der 22 prosent var helt eller delvis uenig. Blant fremmedspråklærere som hadde arbeidet i skolen mer enn 5 år, svarte drøyt 18 prosent at de hadde opplevd en forverring, og 45 prosent en stillstand, når det gjaldt muligheten til etter- og videreutdanning. Det er liten tvil om at fremmedspråk har havnet i en utdanningspolitisk skyggedal. Vi har verken internasjonale undersøkelser eller nasjonale prøver som kan kaste lys over tilstanden. Næringslivets etterspørsel og ungdoms økende interesse for språkutdanning gir imidlertid håp om at fremmedspråkene nå står foran en oppblomstring. Også økt forskning på hvordan hjernen fungerer og betydningen av å lære språk og begreper, vil bidra til større forståelse for at fremmedspråkopplæring i skolen er et stort og nødvendig gode for elevene, ikke en unødvendig byrde. Næringslivets behov er viktig, Produktivitetskommisjonens påminnelse om at det norske samfunnet må være økonomisk bærekraftig også i fremtiden er viktig. At ungdom kommer i arbeid og unngår arbeidsløshet er meget, meget viktig. Men det å lære fremmedspråk har også en verdi i seg selv, og virker utrolig stimulerende på den enkeltes personlige utvikling og dannelsesprosess. Verden blir rett og slett rikere når man har flere begreper. Et artig forskningsfunn har bekreftet hvordan antallet ord for ulike farger påvirker evnen til å se forskjell på farger. 8 Dette stemmer med Ludwig Wittgensteins tanke om at språkets grenser er verdens grenser. De fleste kjenner seg igjen i dette: Man ser bare «småfugl» inntil man har lært navnene på gråspurv, bokfink, gransanger, løvsanger osv., eller bare «gule blomster» inntil man setter navn på hestehov, løvetann, smørblomst osv. Begrensningene i eget begrepsapparat forblir usynlig inntil man utvider det, enten gjennom fagspråk, fremmedspråk eller metaspråk. Wer fremde Sprachen nicht kennt, weiss nichts von seiner eigenen. 9 Det er derfor både korttenkt og snevert å begrense språkopplæringen ved å kutte ut og kutte ned fremmedspråkopplæringen til «noe man har bruk for». Utallige barn og unge har lest Harry Potter, og de som kan litt latin, har funnet mer å more seg over enn de som ikke kan. Verden blir morsommere med flere språk, og det inkluderer det metaspråket vi gjerne omtaler som «grammatikk». Verden blir morsommere med flere språk, og det inkluderer det metaspråket vi gjerne omtaler som «grammatikk». Det er mer enn 130 år siden lille Marius bukket under for hjernebetennelse, og vi kan endelig ta et oppgjør med tanken om at grammatikk er skadelig. En ny generasjon fremmedspråklærere og lærerutdannere får oppgaven, og våre skolemyndigheter må nå støtte oppunder. Skolepolitikere og skoleledere som har oversett og forsømt vedlikeholdet av fremmedspråkkompetansen i skolen, burde ha møtt mye hardere kritikk og sterkere motstand fra den generasjonen språkfolk som nå går i pensjon. Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa fremmedspråklærere svarte 8 9 Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget. Sitat av J.W.Goethe. 6 02/2015

7 Aktuelt Framandspråklærarar treng meir fagleg påfyll Norsk Lektorlag meiner lærarar som underviser i framandspråk, må få eit betre tilbod om fagleg oppdatering, blant anna gjennom etterutdanningstilbod i utlandet. Dette er særleg viktig for den munnlege undervisninga i framandspråk. Tekst: Marit Kleppe Egge - Vi veit at daglegtalen stadig endrar seg. I Tyskland merkar ein til dømes at konvensjonane for bruken av «du» og «Sie» er blitt annleis. Språklærarar burde, som ein sjølvsagt del av jobben, med jamne mellomrom ha studieopphald i land der dei snakkar det språket dei underviser i, påpeikar leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Vidareutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet » er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Nasjonalt råd for lærarutdanning. Norsk Lektorlag er med i «Kompetanse for kvalitet » og har etterlyst eit betre tilbod til dei som har mastergrad eller hovudfag frå før og som altså ikkje treng vidareutdanning for å nå minstekrava om undervisningskompetanse. I mange samanhengar har Norsk Lektorlag lagt vekt på at lektorar òg treng meir systematisk fagleg oppdatering, og at vidareutdanningsstrategien må famne desse gruppene betre. «Kompetanse for kvalitet» har ei stipendordning der ein kan søkje om opp til kroner. - Denne ordninga bør ein kunne kople til studieopphald i utlandet for framandspråklærarar. Det er dessutan fullt mogeleg å ta eit slikt studium i ferien, om det er mest praktisk, og avtale med rektor at ein reknar det inn i årsverket. Retten til eit studieår, eller eit «sabbatsår» for lektorar, er eit gamalt tariffkrav som har vore umogleg å få gjennom. Kan hende må ein finne meir fleksible løysingar, seier Paulsen. TEIKNSPRÅK viktig lærarkompetanse i ein inkluderande skule Norsk teiknspråk er eit av dei prioriterte faga i «Kompetanse for kvalitet». Noregs Døveforbund har tatt kontakt med kunnskapsministeren for å understreke at dei er godt fornøgde med ei slik prioritering, men at det manglar informasjon om kva for høgskular i Noreg som tilbyr teiknspråk (30 studiepoeng) for skuleåret 2015/2016. Ifølge Døveforbundet finn ein ikkje informasjon om slike studietilbod verken på heimesidene til Utdanningsdirektoratet eller på sidene til dei ulike høgskulane. Døveforbundet opplyser om at for dei som allereie har 30 studiepoeng i teiknspråk, har Høgskolen i Sør-Trøndelag teiknspråk 2, og fristen for å søkje er 15. april. - Det er svært viktig at satsinga «faglege og pedagogisk sterke» lærarar i norsk teiknspråk òg kjem i gang i tråd med «Kompetanse for kvalitet» og «Lærarløftet», skriv leiaren i Norges Døveforbund til Torbjørn Røe Isaksen. Døveforbundet oppfordrar lærarar, skular og skuleeigarar som ønsker vidareutdanning i norsk teiknspråk på deltid neste skoleår, og som ikkje finn studietilbod, om å ta kontakt. Kjelde: deafnet.no Ho meiner Framandspråksenteret ved Høgskolen i Østfold og Goethe-Institut i Oslo kan vere naturlege å samarbeide med når det gjeld å kvalitetssikre ulike etterutdanningstilbod for framandspråklærarar. 01/2015 7

8 Gjesteskribent FLERSPRÅKLIGHET, ANDRESPRÅK, SPRÅKTILEGNELSE De fleste forbinder flerspråklighet med det å beherske mer enn ett språk, eller med det å tilegne seg og bruke et andrespråk. Men hvem er egentlig to-/flerspråklig? Det finnes mange varianter av flerspråklighet. Fenomenet har blitt beskrevet på mange forskjellige måter gjennom tidene, og forskerne er fremdeles uenige om hva som karakteriserer et flerspråklig individ. Tekst: Mila Vulchanova, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, Trondheim Flerspråklighet blir i dagens faglitteratur sjelden beskrevet som jevnbyrdig kompetanse i to (eller flere) språk. I og med at språkene oftest har forskjellige bruksområder, vil en flerspråklig person sjelden oppleve å beherske begge språk like godt (Shin, 2004). I tillegg foregår språktilegnelsen i ulike situasjoner og under forskjellige forhold, noe som innebærer at den flerspråklige språkbrukeren i mange tilfeller utvikler ujevn kompetanse i de to språkene. Flerspråklighet er sjelden noe som har med bevisste valg å gjøre: Det er omgivelsene som gjør at en blir flerspråklig, og eksponering til språk er en av de viktigste faktorene som påvirker språktilegnelse. En annen viktig faktor ligger i menneskets biologi og har med hjerneplastisitet å gjøre. Moderne forskning viser at mennesker best tilegner seg språklig kompetanse i det som ofte kalles den kritiske (eller sensitive, optimale) perioden. Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen. I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering. Når denne perioden er over, er hjernens kapasitet til å tilpasse seg svekket, noe som altså betyr at det er vanskeligere å tilegne seg språk i etterkant av denne sensitive perioden. Selv om vi er best utrustet til å lære språk i denne perioden, uten språkeksponering, kan ikke hjernekapasiteten utnyttes på en optimal måte. Ofte er tidlig start med undervisning i fremmedspråk anbefalt av både forskere og pedagoger. Men hva skjer om barn ikke får den nødvendige optimale «dosen» av språket som skal læres? Vår forsking har påvist at norske førsteklassinger som bare får knapt én time med engelskundervisning i uken, ikke oppnår noen målbar fremgang, mens en jevnaldrende gruppe som fikk bare en liten økning av bruken av engelsk i skoletimen og friminuttet fikk et stort forsprang i engelskkompetansen ved skoleårets slutt. Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan altså sies å være flerspråklige i og med at det norske språket omfatter to skriftspråk (bokmål og nynorsk) og svært mange ulike dialekter. Det som gjorde at dette grepet var vellykket, var ikke minst at engelsken, som barna var eksponert for, også var mer variert og brukt i flere kontekster. I og med at språktilegnelse er optimal hos yngre barn, er førskolealderen en viktig periode i språkutviklingen. Her er barnehagen en viktig arena for å dyrke språkutviklingen og å tilby optimal språkstimulering gjennom varierte opplæringsformer som sørger for meningsfullt autentisk påfyll av språket. Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan altså sies å være flerspråklige, i og med at det norske språket omfatter to skriftspråk (bokmål og nynorsk) og svært mange ulike dialekter. Enhver nordmann tilegner seg minst én dialekt og ett skriftspråk gjennom livet, men mange bruker også i varierende grad mer enn én dialekt og/eller begge målformene, og den norske språksituasjonen blir ofte framhevet som spesiell i så måte. Våre resultater av den første eksperimentelle studien av denne norske flerspråklighetssituasjonen tyder på at det er noen betydelige gevinster å hente her. Resultatene fra de to testene som ble utført, peker klart på viktigheten av skriveferdigheter og skrivekompetanse når det gjelder fordelaktige kognitive effekter av flerspråkligheten. All skriving (uansett språk, f. eks. nynorsk, bokmål eller engelsk) er verdifull og påvirker språkkompetansen generelt. Dessuten får vi klare indikasjoner på at ferdigheter i ett språk eller i én målform kan overføres på en positiv måte til andre språk eller målformer. Dette støttes av resultatene fra en studie utført blant cirka hundre norske 10-åringer der vi fikk påvist signifikante korrelasjoner mellom språkkompe- 8 02/2015

9 Portrett Skriving er en viktig del av språkopplæringen, og intensiv eksponering for språk (selv om den er kortvarig) synes å lønne seg i språkundervisningen, uansett språk. Mila Vulchanova Foto: Albert Collett tanse og ferdigheter på morsmålet (norsk) og ferdigheter på engelsk som tidlig andrespråk. Skriving er en viktig del av språkopplæringen, og intensiv eksponering for språk (selv om den er kortvarig) synes å lønne seg i språkundervisningen, uansett språk. Vår studie tyder på at bokmål og nynorsk gir de samme fordelene som har vært observert ved andre språkpar, selv om disse to språkene eller målformene kan anses å ligge svært nær hverandre, sett i et språktypologisk og språkhistorisk perspektiv. Dessuten er det grunn til å tro at forskjellene som finnes på alle nivåer (fonologi, morfologi, syntaks, leksikon), er nok til at hjernen håndterer de to målformene som to språk og to systemer. Disse funn kan utnyttes i undervisningen ved at man setter fokus på de systematiske forskjellene mellom de to variantene, og ikke bare på «pugging». Elevene må hjelpes til å se forskjellene i de grammatiske systemene og bruke metaspråk (grammatisk terminologi) ikke bare forsøke å huske, eller pugge. Elever vil også ha god hjelp i sin språkutvikling av å trekke sammenligninger med andre skandinaviske språk som ligger veldig nær norsk og norske dialekter, først og fremst for å få en bevisst oppfatning av språksstrukturer. Det er lettere å operere med språklige refleksjoner der man forstår hva som foregår, enn å huske noe som man ikke forstår. I Sverige er man nå i gang med et interessant pilotprosjekt der man underviser for eksempel norsk i en i fjerdeklasse. Flerspråklighet er dynamisk og ikke konstant. Vi kan både lære nye språk, men også «miste» språk vi har tilegnet oss som unge. Ofte er det slik at vi glemmer språk som vi ikke har behov for eller anledning til å bruke. Dette kjente fenomenet heter «language attrition» og forekommer ofte hos mennesker som flytter til et annet land og blir «revet fra» samfunnet som bruker språket. Disse sosiale aspektene ved språk kan også observeres hos tospråklige innvandrerbarn hvis språktilegnelse av morsmålet ikke støttes for øvrig i samfunnet der de vokser opp. Her er det igjen språkeksponeringsfaktoren som styrer disse prosessene. KILDER: Vulchanova, Mila Dimitrova. (2015) Pathways to language: Same talent, different cognitive profiles. Vigo International Journal of Applied Linguistics. vol. 12. Vulchanova, Mila Dimitrova; Foyn, Camilla Hellum; Nilsen, Randi Alice; Sigmundsson, Hermundur. (2014) Links between phonological memory, first language competence and second language competence in 10-year-old children. Learning and individual differences. vol. 35. Dahl, Anne; Vulchanova, Mila Dimitrova. (2014) Naturalistic acquisition in an early language classroom. Frontiers in Psychology. vol. 5. Vulchanova, Mila; Åfarli, Tor A.; Absjørnsen, Maria; Vulchanov, Valentin (2014). Flerspråklighet i Norge: en eksperimentell språkprosesseringsstudie. I: Endre Brunstad, Ann-Kristin Helland Gujord og Edit Bugge (red.). Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus. LENKER: 02/2015 9

10 Latin VIVAT LINGUA LATINA! På arrangement Klassisk for alle på Trondheim Katedralskole var latinlærere og latinelever skjønt enige: Latinen er ikke død. Den lever tvert imot i beste velgående, ikke som en historisk kuriositet, men fordi den er høyst aktuell og levende. Tekst og foto: Marit Kleppe Egge Interessen for latin i skolen er økende. Ved Trondheim katedralskole er det 24 elever på Vg2 og Vg3 som har latin dette skoleåret. Ved NTNU er det rekordmange studenter i årsstudium i latin, bachelor i antikkens kultur og bachelor i klassiske fag. Dermed var Trondheim et godt egnet sted for Klassisk for alle et åpent arrangement om latin i utdanningen i Norge og verden i dag, som ble arrangert i slutten av januar. - Latinfaget har alltid vært i live ved denne skolen. I perioder har det riktignok vært nødvendig med kunstig åndedrett, men nå står faget sterkere enn på lenge. Det er mange beveggrunner for å velge latin. Det gir grunnlag for videre studier i andre fag, det velges av elever med kulturhistorisk interesse og språkinteresse. Her ved skolen håper vi å kunne få til et samarbeid der elever som har latin på Vg3 kan avlegge eksamen ved universitetet, sa assisterende rektor ved Trondheim katedralskole, Rune Solem. Anne Kristine Børresen, dekan ved NTNU, trakk fram latinens sterke posisajon i akademia. Thea Selliaas Thorsen (lengst til venstre) og Turid Petersen (lengst til høyre) underviser i latin, henholdsvis ved NTNU og Trondheim Katedralskole. Her er de sammen med tre elever som har valgt latin som programfag på Vg3 dette skoleåret. Fra venstre: Anita Renee Sletvold, Bushra Al-Rekabi og Tilde Gregusson Thorvik. - Latin var som engelsk i 1000 år. Latin tilhørte ikke bare humaniora, men hørte med i alle disipliner. Med latin i bagasjen og i hodet kunne en ta seg fram til Paris eller Rostock, før Norge fikk sitt eget universitet. Språket har også ei framtid som skolefag i Norge i dag. Det skal dere som er til stede her være med på å forme, og det er et viktig oppdrag, sa Børresen til seminardeltakerne. «Plutselig er Cæsar overalt» - I mange land, for eksempel i Kina, er faget latin inne i en dynamisk og progressiv utvikling. Også her i Norge er vi i ferd med å komme oss. I fjor innførte Kunnskapsdepartementet tilleggspoeng for latin ved opptak til høyere utdanning, og dette var en stor seier. Vi ser nå en femdobling av antall elever som tar latin i den norske skolen, forteller Thea Selliaas Thorsen, førstamanuensis i latin ved NTNU. Selliaas Thorsen og Turid Petersen, som er latinlektor ved Trondheim Katedralskole, er initiativtakere til Klassisk for alle, og de håper det skal bli en årlig foreteelse. Foreningen for klassiske ressurser i skolen står bak arrangementet, som også har fått støtte av Fritt Ord. Initiativtakerne ønsker at dette skal være et møtested for de som kan latin, men også for de som ikke har noen forkunnskaper i faget. For som initiativtakerne skrev i invitasjonen: «Interesse for Norges eldste skolefag, latin, og nysgjerrighet på klassiske ressurser i utdanningen og livet ellers, holder i massevis.» - Antikken og latinen har en veldig positiv klang hos ungdommen i dag. Fagene har en aura rundt seg som gjør at mange ønsker å studere de nærmere. Popmusikk, dataspill og fantacy-preget skjønnlitteratur har vært med på å gjøre antikken og antikkens språk og kultur til noe mystisk, magisk og spennende. Plutselig er Cæsar overalt, sier Selliaas Thorsen. Hun minner også om at latin og klassisk kultur er mer til stede i verden rundt oss enn det vi kanskje tror. - Én ting er det språklige. Jeg tror alle har fått med seg at mange av dagens moderne begreper har latinske røtter. Men vi opplever stadig henvisninger til kultur og historie også. Ta for eksempel begrepet «Je suis Charlie», som oppstod etter terrorangrepene i Paris. Begrepet knytter seg til Stanley Kubricks filmatisering av slaveopprøret i Romerriket på 70-tallet før Kristus, der Spartacus ledet et stort opprør mot det romerske herredømmet. Da slavene i filmen ble tatt til fange, ba romerne dem om å utpeke sin leder, Spartacus, mot at deres eget liv ble skånet. Da reiste hver enkelt av slavene seg opp, og 10 02/2015

11 Latin erklærte seg som Spartacus med utropet «Jeg er Spartacus». Dermed viste de at de ville dele skjebne med ham. For alle som oppdager slike historiske spor, gir verden i dag plutselig en helt ny mening. Grammatisk puslespill Turid Petersen, lektor i norsk og latin, er enig med Thea Selliaas Thorsen: Latin er interessant, ikke fordi det er gammelt, men fordi det er relevant. Petersen har jobbet ved Trondheim Katedralskole i fire år, og undervist i latin hele tiden. - Jeg merker at faget har fått et oppsving, sikkert mye på grunn av at det nå gir tilleggspoeng på linje med andre fremmedspråk. Og når latinen først har tatt deg ja, da vil du gjerne lære mer. Jeg bruker alltid norsk grammatikk som utgangspunkt for innlæring av latin. Å forstå latinske setninger blir litt som å løse et puslespill. Det gir stor mestringsfølelse når alle elementene faller på plass, men det er gjerne noen runder med frustrasjon og oppgitthet underveis, sier Petersen. Hun opplever at elevene gjennom latinen blir mer trygge på grammatikk og syntaks. Dessuten utvider de ordforrådet sitt i norsk også. Han tror interessen vil øke når tilleggspoengene for å ta gresk og latin, som ble gjeldende fra inneværende skoleår, gir full effekt. Nybøle mener også det bør etableres et landsdekkende, nettbasert opplæringstilbud som et supplement til de ordinære undervisningstilbudene ved skolene. - Vi har allerede tatt i bruk teknologi og modeller for et slikt opplegg i andre fremmedspråk og i samisk. Fordelen er selvsagt at et tilbud i fagene ikke blir avhengig av hva skoleiere og skoleledere velger å prioritere. Fortsatt er det få skoler som har antikkens språk og kultur som programfag. Gjennom et nettbasert tilbud kan flere elever få tilgang til fagene, sier Nybøle. Erfaringer fra Storbritannia I Storbritannia er de godt i gang med å gjenoppbygge latin som skolefag, ikke bare som et fag for en akademisk elite, men som et reelt studietilbud for et bredt lag av elever. Will Griffiths, direktør for School Classics Project ved University of Cambridge, forteller: - Tidligere måtte du studere latin for å komme inn på de beste universitetene i Storbritannia. Da dette ble endret, sank antallet som studerte latin betraktelig. Mange studerte altså latin ikke fordi de likte det, men fordi de måtte. Når ingen må, hva er da poenget med å lære og undervise i latin? Romerne er jo døde. Hvis vi skriver til dem, kommer de ikke til å svare. Dermed må en motivere på andre måter. Vi har blant annet lagt vekt på stikkord som økt tilgang til andre kulturers ideer og tankegods, overføringsverdi, interesse og «passion». Hovedfokuset i latinundervisningen i britiske skoler er å få studenter til å lese klassisk litteratur på latin så raskt som mulig. - Vi har kommet fram til teknikker som aksellererer disse ferdighetene, slik at elevene ganske raskt kan lese relativt store tekstmengder. Meningen oppstår på setningsnivå. Derfor bør de raskt nå «beyond the wordlevel». Vi knytter gjerne tekstene til tegninger som forteller om det romerske samfunnet og den romerske kulturen. På hjemmesidene våre 1 ligger det mange eksempler på undervisningsopplegg. Dere står fritt til å forsyne dere av det, sa Griffiths til latinlærerne som var samlet i Trondheim. - De blir kjent med mange ord fra latin som brukes i vanlig norsk dagligtale, og de lærer seg å bruke fremmedord og begreper på en riktig og relevant måte. Tilleggspoengene vil gi økt interesse Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, fortalte i sitt innlegg at han måtte studere latin da han skulle ta utdanning i Tyskland. - Det jeg kan, er vel ikke helt «das grosse Latein», men ikke helt «das kleine» heller, forteller Nybøle, som gleder seg over en gryende nysgjerrighet over antikke språk blant norske elever. Will Griffiths fra University of Cambridge (i midten) i ivrig samtale med Thea Selliaas Thorsen, førsteamanuensis i latin ved NTNU, og Rolf Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen /

12 Latin Videoundervisning - et alternativ Én ting er motivasjon, noe annet er å legge til rette for at flest mulig som ønsker det skal få lære latin. - I en skole i Storbritannia med cirka hundre lærere har i gjennomsnitt to-tre lærere studert latin på ett eller annet nivå. Det er fullt mulig å undervise på et introduksjonskurs i latin for lærere som bare har lært latin som et forberedende fag inn mot andre studier. I tillegg legger vi vekt på videoundervisning. For å kunne gjenoppbygge latin, må en sørge for gode strukturer, slik at en ikke blir for avhengig av enkeltpersoner, forteller Griffiths, og gir følgende råd til skole-norge: - Skal dere virkelig øke tilbudet, må dere la rutinerte og dyktige fremmedspråklærere undervise i latin i hvert fall i påvente av at det kommer mange nok utdannede latinlærere. Lærere med solid utdannelse i latin var imidlertid godt representert på seminaret i Trondheim, som ble avsluttet med «Latinlærernes time». Her kunne de dele erfaringer om det å undervise i «vårt eldste fremmedspråk». Noen fakta om latin: Rundt en femtedel av det norske ordforrådet kommer fra latin. Latin og gammelgresk kalles gjerne «døde språk» fordi ingen lenger har dem som morsmål. De er likevel «produktive språk», i den forstand at greske og latinske ordelementer stadig brukes til å skape nye ord, særlig innenfor vitenskap og teknologi. Latin var i utgangspunktet språket i Latium, et område ved elva Tiberen, der Roma ble den sentrale byen. Ved katedralskolene og latinskolene (de lærde skolene) i Norge var latin et av de viktigste fagene til midten av tallet. Det var elevenes første fremmedspråk, og fram til 1857 var det latinsk stil til examen artium. I dag er latin inne i videregående opplæring gjennom Antikkens språk og kultur, som består av tre programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram: antikkens kultur, gresk og latin. Antikkens kultur kan tas alene eller kombineres med gresk 1 eller latin 1. Det er mulig å bygge på gresk 1 og latin 1 med gresk 2 og latin 2. Antall elever som tar latin 1, har økt med 65 prosent fra 2011/12 til 2014/15, mens tallet på elever som tar antikkens kultur, har gått ned med 76 prosent. 58 prosent av de som tar latin 1 på Vg2, går videre på Vg3 året etter. Jenter utgjør 68 prosent av elevene som tar fag innen antikkens språk og kultur. Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø tilbyr studier i latin og gresk. Kilde: snl.no og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, blant annet publikasjonen Fokus på språk nr. 19: Antikkens språk i verden, skrevet av Øyvind Andersen og Mathilde Skoie. Kryssord Clues across: 1. */9.* Beware of the dog 3. * The Latin Eternal City 6. Across 8. I 12. * «Friends, Romans, countrymen lend me an aurem.» 13. * A philospher with a stiff upper lip 15. * Beware of theese, Julius. 16. The Greek Jupiter Clues down: 1.* A stern censor in ragged coat? 2. By way of 4. A smaal theatre where Horace wrote 14, with hesitation? 5. Love in a backward Eternal City 7. A fold, bay or cavity behind the brain 9. * Her charms bewitched Odysseus/Ulysses. 10.* «., vidi, vici», said Julius Caesar afte the battle of Zela. 11. * Shepherd loved by Galatea a close relative, we hear. 14. Poem written by Horace /2015 Fasit finner du på s. 27. Her finner du også forklaring på ordene merket med *. Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) Latin Crosswords, Robinson

13 Latin 40 år som latinlærer Om marginale fag skal overleve, avhenger det ofte av hvem som legger timeplanen. Ved Trondheim Katedralskole har skoleledelsen vist stor vilje til å legge til rette for latinundervisningen. Einar Weidemann har stått for undervisningen i mange av disse årene. - Jeg jobbet først noen år ved Gjøvik gymnas før jeg kom hit til katedralskolen. På 70-tallet var ikke interessen for latin særlig stor, men jeg har fått lov til å holde på med undervisning i faget, til tross for mange år med få elever. Det har jeg satt stor pris på, forteller Weidemann. For å gi faget et oppsving, og for å sette det inn i en naturlig kontekst, foreslo Weidemann tidlig at latinundervisningen kunne kombineres med kulturhistorie. Han så mange fordeler med en bredt anlagt undervisning. - Faget har alltid hatt betegnelsen latin, men kulturhistorie har fra cirka 1980 vært en integrert del, både i undervisningen og i eksamensoppgavene. Men det må understrekes at språket alltid har vært den viktigste delen av faget, forteller han. Weidemann gikk latinlinjen på gymnaset, med engelsk, fransk, tysk og latin som obligatoriske fag. Etter å ha tatt engelsk og historie som bifag (tilsvarende mellomfag, red. anm.) ved universitetet, var latin hovedfag et opplagt valg. - Jeg hadde en fantastisk lærer i latin på gymnaset. Han gjorde faget så levende, og koblet det på en naturlig måte til moderne språk. Dermed var interessen der. Mange spurte meg om hva i all verden jeg skulle med et hovedfag i latin, men jeg var veldig motivert og angrer ikke, forteller Weidemann, som pensjonerte seg for fire år siden. Da hadde han undervist i latin i videregående skole i førti år, og ved NTNU i over tjue. I 1990 ga han ut boka Antikken i perspektiv på Aschehoug forlag. - Det er veldig moro å oppleve det oppsvinget som faget nå har fått. Her i Trondheim er det et godt fagmiljø for latinstudenter og latinlærere både yrkesaktive og pensjonister. Det setter jeg stor pris på, understreker Weidemann. - Som å løse en ligning Magne Glåmseter har studert latin ved NTNU og jobber nå med en mastergrad i historie. - Jeg valgte latin fordi jeg var nysgjerrig på faget. Faren min har studert mange språkfag, så jeg har nok blitt smittet av ham. Jeg kan lese en del latin og forstå noe hvis det snakkes. Det er noen år siden jeg studerte latin, så en del er dessverre glemt. Hovedinteressen min er antikken, og derfor valgte jeg historie som hovedfag. Latin passer godt inn jeg holder meg i samme periode, kan du si. Øyvind Aak, går bachelor i antikkens kultur, og vurderer å ta mastergrad i latin eller gammelgresk. - Jeg hadde egentlig tenkt å ta mastergrad i historie, men jeg har følelsen av at det skjer noe på latinfronten nå. Derfor vurderer jeg master i latin i stedet. Thea Selliaas Thorsen har vært en stor inspirasjon her. Jeg er mer interessert i antikkens kultur enn i historien, og latin er et godt vektøy for å bli kjent med kulturen og dessuten med andre fremmedspråk. Latin er et skikkelig jobbefag, og det var ganske heftig i begynnelsen. Det er ikke slik at du ser en setning og intuitivt skjønner den. Å lese latin er litt som å løse en ligning i hvert fall før du blir god i faget. «Lektoriet» I mange år foregikk latinundervisningen i Nidarosdomen. Kapellet, som nå heter kvinnenes bønnekapell, men som før ble kalt «Lektoriet», er Norges eldste undervisningsbygg. Ordet lektor er latin og betegner en som er ansatt for å lese høyt, altså en foreleser. Lektorium betyr forelesningssal. 02/

14 Fremmedspråk «ALDRI FØR HAR SÅ MANGE ELEVER I NORSK SKOLE LÆRT FREMMEDSPRÅK» Fra et fag for de få til et fag for alle. Tekst: R. Steinar Nybøle, leder ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Fremmedspråksenteret lager hvert år notater om utviklingen for engelsk og fremmedspråk 1 i skolen og i høgre utdanning. 2 Ettersom engelsk er obligatorisk fra første trinn til og med Vg1 i studieforberedende og til og med i Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram, konsentrerer notatene seg om de kurs hvor elevene faktisk står foran et valg, dvs. engelskkurs i Vg2 og Vg3 i de studieforberedende programmene og engelsk i høgre utdanning. Når det gjelder fremmedspråk, gir vi en årlig oversikt over det valget elevene har truffet når de begynner på 8. trinn og hvilke fremmedspråk de velger i det studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole 3 og i høgre utdanning. Et historisk tilbakeblikk Innføringen av Kunnskapsløftet i 2005/06 skulle opprinnelig også innebære at 2. fremmedspråk skulle bli obligatorisk på ungdomsskolen. Dette skyldtes at andelen av elever som valgte fremmedspråk over tid hadde vært lav. I forkant av den nye læreplanen gjennomførte regjeringen kompetansehevingstiltak for lærere for å sikre nødvendig rekruttering og kvalitet. Stortingsvalget i september 2005 førte imidlertid til regjeringsskifte, som også medførte at fremmedspråk likevel ikke ble gjort obligatorisk. I stedet ble det gjort til et valg av språk sammen med fordypning engelsk og fordypning norsk. I 2009 ga Kunnskapsdepartementet Fremmedspråksenteret i oppdrag å definere og omsette en rekke tiltak for å styrke programfag innen fremmedspråk. Spesielt viktig var det å få opp andelen elever som valgte fremmedspråk på nivå III. Ettersom dette nivået kun kan oppnås hvis elevene velger fremmedspråk i ungdomsskolen, ble tiltakene ikke bare satt inn for elever i videregående opplæring, men også allerede før språkvalget på 8. trinn. Denne helhetlige satsingen på hele utdanningsløpet i grunnopplæringen viste med en gang resultat: Den negative utviklingen stoppet, og etter kort tid ser man en økning i antall elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet. Også antall elever i videregående skole som fortsetter med samme språk på Vg1/Vg2 (nivå II) og på Vg3 (nivå III), øker sterkt. Fram til millenniumskiftet valgte de fleste elevene i ungdomsskolen tysk eller fransk. Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk et Andelen elever som har fremmedspråk på 8. trinn. nytt språk plass i skolen, nemlig spansk. Ser en på statistikk for ungdomstrinnet, ekspanderer spansk fra nesten ingenting i til over 30 prosent i Dette er en økning som har forlangt en stor omstilling i norsk skole. Det er vel heller ingen hemmelighet at flere tysk- og fransklærere har sett med uro på å få konkurranse fra et nytt språk. Hvorfor velger elevene spansk? Sikkert er ett av svarene at mange velger spansk fordi de reiser til et land der språket snakkes. 4 Noen oppgir at de valgte spansk fordi de trodde språket var lett, men flere oppgir at de har erfart etter hvert at det ikke stemmer. 5 Vi på Fremmedspråksenteret har erfart at omverden rundt elevene (venner, foreldre, søsken og rådgivere) er viktige premissleverandører når elevene skal velge. Fordelen som spansk hadde da Kunnskapsløftet ble innført, var at dette språkfaget i liten grad var kjent i skolen fra før. Spansk Ser vi på statistikken for fremmedspråk på 8. trinn, kan vi merke oss at mange skoler i valgåret allerede hadde forberedt elevene på et obligatorisk fremmedspråk, for statistikken viser først en sterk oppgang, før den årene etter faller /2015

15 Fremmedspråk Fordeling mellom tysk, fransk og spansk på 8. trinn Rolf Steinar Nybøle mener innføringen av nye fremmedspråk i skolen er en berikelse, både for elevene personlig og for samfunnet. som et tabula rasa sto i sterk kontrast til tysk og fransk, hvor elevene og lærerne gjennom flere årtier hadde skapt et epitet til faget. Mens mange tysk- og fransklærere var del i en eldre tradisjon hvor kun cirka halvparten av elevene i et årskull valgte deres språk 6, hadde mange spansklærere knapt noen erfaring fra skolen. En mulig forklaring på spanskfagets popularitet var at lærerne sto friere til å tilpasse undervisningen til elevmassen enn det tysk- og fransklærerne gjorde. Den heterogene elevmassen krevde en heterogen tilnærming. Hvorfor øker nå tysken? Det fleste skoler i Norge tilbyr tysk. I løpet av de siste årene har andel av skoler som tilbyr spansk, økt betraktelig, og ligger nå nesten på samme nivå som tysk. Fransk er det minste språket av de tre og finnes generelt mest i større byer. Mange kommuner i Norge tilbyr ikke fransk i det hele tatt, og tallet er synkende. Hovedargumentene for å velge tysk har ikke forandret seg siden Kunnskapsløftet ble innført, nemlig at det er vårt nærmeste fremmedspråk som vi spesielt trenger i næringslivet. Etter min mening øker tysken nå fordi lærerne har blitt flinkere til å tilpasse sin undervisning. Var tysken tidligere forbundet med pugg, grammatikk, krig og elendighet, har tysklærerne muligens etter å ha sett hvordan spansklærerne ved deres skole arbeider nå klart å gjøre faget om til et fag som fenger mange. Nye fremmedspråk i skolen en trussel eller en berikelse? Som et resultat av globaliseringen har interessen for nye, til dels fjerne språk (distant languages) blitt vekket i skolen. Til tross for én felles læreplan for alle fremmedspråk lærer disse elevene muligens ikke å kommunisere like godt på målspråket som elever som velger tysk eller fransk 7, men samtidig blir de kjent med en fjern kultur og utvikler interkulturell kompetanse. Årsaken til at elever som velger fjerne fremmedspråk, vanligvis opplever en stor utfordring når det gjelder å kommunisere, er selvfølgelig faktorer som nytt skrift-/ tegnsystem, uvant uttale, fjern grammatikk og ordforråd etc. I videregående opplæring omfatter tilbudet flere språk. Italiensk (<500 elever), kinesisk (<400 elever) og russisk (<300) er per i dag de største innen denne gruppen, mens språk som japansk (<100), arabisk (>100) koreansk (>50) og portugisisk (>50) fortsatt representerer svært små miljøer. Til sammen utgjør disse språkene cirka to prosent av gruppen Fremmedspråk i videregående skole. I ungdomsskolen er det per i dag kun noen få elever som tar russisk, kinesisk eller arabisk. 8 Men tendensen er økende, både i videregående opplæring og i grunnskolen. Hvis man mener at andelen elever som velger fremmedspråk i skolen er konstant, så kan man utvilsomt se de nye fremmedspråkene 9 som en konkurrent. Det viser seg imidlertid at andelen elever som velger fremmedspråk, øker når antall fremmedspråk som tilbys ved en skole blir større. Det vil si at jo bredere språktilbudet ved en skole er, desto større er sannsynligheten for at flere velger fremmedspråk. Dette forklarer hvorfor små skoler på landet med få språk har det tøffere når det gjelder å rekruttere elever til fremmedspråkene enn de store skolene i byene, som har mulighet til å tilby flere språk. Fremmedspråksenteret skal ifølge mandatet bidra til økt motivasjon og interesse for fremmedspråk. For oss er det imidlertid viktig at ikke bare næringslivet og samfunnet ellers får dekket sitt behov av personer med fremmedspråkkunnskaper, men også at elevene ved sin skole får et tilbud som de synes er interessant. Vi ser derfor på innføringen av nye fremmedspråk som både en personlig og en samfunnsmessig berikelse. 1 Med fremmedspråk forstår vi slik som i Læreplanverket alle språk unntatt norsk, svensk, dansk og engelsk. 2 statistikk-og-analyse 3 Fremmedspråk tilbys vanligvis ikke i yrkesfaglige utdanningsprogram. 4 Doetjes, Gerard/ Ryen, Else: Språkvalg på ungdomsskolen. En kartlegging (Fokus på språk, nr. 16, mai Fremmedspråksenteret), s Ib id., s Vanligvis den halvdelen som valgte den akademiske veien. 7 For kinesisk har man derfor utviklet en egen eksamensveiledning, se https://pgsf.udir.no/dokumentlager/dokumenterandrekataloger.aspx?provetype=ev 8 Italiensk er til tider også blitt tilbudt på ungdomstrinnet. 9 Vi mangler her et godt begrep. Distant languages, dvs. fjerne språk, er ikke helt dekkende for de språkene vi definerer til denne gruppen. 02/

16 Fremmedspråk Slik faglærere ser det «Fremmedspråkene skulle styrkes i norsk skole. Det var ett av poengene i Kunnskapsløftet. Det er på sin plass å undersøke om dette har skjedd.» Fortsatt er det få elever som velger andre språk enn engelsk som opprinnelige planen? Eller skal man kutte kravet om språk på nivå fordypning (programfag). Det er et problem for det allmenne kunnskapsnivået i Norge. I tillegg gjør det undervisningsfagene mindre attraktive, fordi elevene sjelden kommer opp på et nivå der man virkelig kan begynne tilegne seg innsikt i en annen kultur, det som gjør fagene spennende for både lærere og elever. 2 for disse elevene? Det siste vil være et uttrykk for at satsing på fremmedspråk i norsk skole ikke er aktuelt lenger. Et annet trekk ved læreplanen i fremmedspråk er det obligatoriske nivå 2- faget på Vg3 for de som ikke har tatt fremmedspråk på ungdomsskolen. Tanken er at alle elevene skal gå ut med enten to fremmedspråk på nivå 1 eller ett på nivå 2, når man ser ungdomsskolen og studieforberedende linjer på videregående under ett. Dette skal være et ledd i å styrke fremmedspråkenes stilling i skolen. Erfaring viser at de elevene som ikke har et fremmedspråk med seg fra ungdomsskolen, ofte sliter med språk generelt og ikke er spesielt motiverte for fremmedspråk. Disse må ta et helt nivå 2-kurs (5 uketimer) i Vg3, et fag som de andre tar over to år (4 + 4 uketimer). Dette kommer da i stedet for et programfag som de ellers kunne ha valgt. Hvorfor er det mange elever som ikke opplever mestring i fremmedspråk, og hvorfor velger ikke flere fordypning? Mange fremmedspråklærere gir den konstante tilgangen på hjelpemidler litt av ansvaret. De digitale hjelperne gir elevene en feilaktig oppfatning av at man ikke trenger å lære noe utenat, fordi den glosen og bøyningsformen man ikke husker, bare ligger et tastetrykk unna. Det har bredt seg en oppfatning, godt hjulpet av skolepolitikere og byråkrater, om at all «kunnskap» ligger på nettet. Det er bare å høste den i det øyeblikket den trengs. Men alle som en gang har lært seg noe, vet at kunnskap er det du har i hodet. Kunnskap er, som ordet sier, det du kan. Kunnskap oppnår man ved å bearbeide lærestoff, og, helt selvsagt, å lære ting utenat. Det er blitt umoderne å pugge, og da opplever man heller ikke mestring av det språket man skal lære. Men det er også noe positivt som skjer: Utdanningsdirektoratet prøver Denne ordningen er det all grunn til å diskutere. Er det rimelig å kreve dette av elever, der mange er nokså teorisvake? Den opprinnelige planen i Kunnskapsløftet krevde at elevene hadde et fremmedspråk nå ut ny eksamensform i fremmedspråk I. Den ligner til forveksling den gamle, kombinerte skriftlig og muntlige eksamen. Den ga elevene, på et realistisk nivå, mulighet til å vise sine ferdigheter i faget. fra ungdomsskolen for å komme inn på studieforberedende linje. Dette ble for strengt for den neste regjeringen, og vi fikk ovennevnte ordning som en mildere variant. Bør man gå tilbake til den Gudleiv Solbø er leder av fagutvalget for fremmedspråk i Norsk Lektorlag. Han underviser i tysk, norsk og historie ved Tromsdalen videregående skole /2015

17 Fremmedspråk «Bruk av digitale verktøy og pc som skriveredskap virker mer hemmende enn læringsfremmende for svake elever.» Min erfaring er at det er veldig uheldig at svake elever som mangler grunnleggende ferdigheter i fremmedspråket, skal få lov til å bruke pc og digitale verktøy når de produserer tekst, det være seg på prøver, innleveringer eller skriftlige eksamener. Jeg har noen elever i spansk nivå II, andre år, som har store hull i basisferdighetene, og det ender derfor ofte med at de velger minste motstands vei, nemlig å bruke oversettelsesverktøy og plagiering for å stable på føttene et produkt. Den endelige teksten mangler da ofte logisk sammenheng. I tillegg utelates altfor ofte aksenter og tegn som på spansk er påkrevd. Selv om Word har retteprogram for de ulike fremmedspråkene, er det mange elever som slurver når de bruker pc. Dilemmaet for oss faglærere er hvordan vi skal vurdere disse halvfabrikata av noen tekster. Der tror jeg praksisen varierer sterkt fra lærer til lærer. Jeg mener at Utdanningsdirektoratet sender ut feil signaler når de lar elevene bruke alle tilgjengelige hjelpemidler på nasjonalgitte eksamener. Det må sies at flinke og systematiske elever kan ha god nytte av hjelpemidler av alle slag, men for de svakeste virker dessverre bruken av de samme hjelpemidlene mot sin hensikt. De blir en falsk trygghet. Denne elevgruppen setter så stor lit til hjelpemidlene at blir disse tatt bort fra dem, får de lite eller ingenting ned på arket. Det er etter mitt skjønn ei helt feil utvikling. Jeg må som regel gi et lynkurs i eget språk før jeg kan forklare den tyske grammatikken. Det er et stort arbeid å lære et nytt språk, og det er ikke alltid elevene forberedt på. De har fått høre at matematikk og fysikk er vanskelig, men de blir ofte overrasket over hvor mye innsats som må legges ned for å lære fremmedspråk. For min egen del var språkfag mer krevende enn realfag, men også mer spennende. Innad i elevgruppen er det ofte stor forskjell på hva elevene har lært i de ungdomsskolene de kommer fra. Noen ungdomsskolelærere blir satt til å undervise i fremmedspråk uten utdanning. Her må kompetansekravene skjerpes. Det er også problematisk at mange elever kan for lite om norsk grammatikk. Det er ikke rart mange elever er umotiverte når de stiller med et dårlig utgangspunkt. Jeg lærer elevene maksimal utnyttelse av ordboka (i bokform) først. Når de har lært det, kan de bruke ordbok på nett og forstå hva de får opp. PC får de bruke kun til spesielle arbeidsoppgaver, men glosebok og notatbok må de ha. Det blir sikkert betegnet som gammeldags, men jeg bruker det som fungerer. De skal jo lære seg å beherske språket, og man kan jo ikke vandre rundt med hjelpemidler i det lange løp. Språket skal til slutt automatiseres. Jeg mener det er bra at alle som går studieforberedende program, enten det er studiespesialiserende, idrett eller musikk/dans/drama, Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at elever som kommer fra ungdomsskolen uten fremmedspråk, må ha fremmedspråk obligatorisk i tre år og må ta hele nivå II på bare ett år på vg3. Dette mens elever som kommer med fremmedspråk nivå I avsluttet fra ungdomsskolen, får to hele år for å fullføre nivå II på videregående. Den tredje kategorien elever, de som bytter fremmedspråk fra og med Vg1, trenger bare å ha det nye språket på nivå I i to år. Jeg har problemer med å se logikken i denne ordningen, som virker både urettferdig og lite gjennomtenkt fra direktoratets side. må ha fremmedspråk. Norsk næringsliv trenger ansatte med språkkompetanse. Derfor bør fremmedspråk fremheves på linje med realfag. Reiser og opphold i aktuelle land bør prioriteres. Det får også motivasjonen opp. Å være språkærer er ikke bare å terpe gloser og grammatikk. Det er jo egentlig å ta elevene med på en lang reise som omfatter kultur, geografi, historie, musikk og mye mer. Dette er også en investering i elevenes framtid, fordi jobbsøkere med språkkompetanse er og blir etterspurte. Åse Jektvik er medlem i fagutvalget for fremmedspråk, og underviser i tysk og religion ved Fauske videregående skole. Hun har tidligere undervist i norsk i mange år. Margrethe Henriksen er medlem av fagutvalget for fremmedspråk, og underviser i spansk og programfaget reiseliv og språk ved Tromsdalen videregående skole. Hun har også fransk som fag. 02/

18 Aktuelt Cand.smile. Svensk stryk med utgangspunkt i tørkestativet. Det må tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes egne dager til faglig påfyll, som bretteteknikker eller korrekt fremføring av strykejern. Dette kan med fordel skje i et samarbeid innad i enheten. Det hele er et spørsmål om prioriteringer. Partene i hjemmet må foreta en kritisk gjennomgang av tidstyvene. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene stryke underbuksene selv. Nå må det sant sies at uttalelsen om svensker og undertøy bygger på superenkel forskning. Jeg kjenner noen svensker, og blant dem er det overraskende mange som stryker underbuksene sine. Men i ekte tabloid ånd ville dette være mer enn nok til å lage en sak av det. Undersøkelser viser tross alt et resultat her. Jeg ser allerede for meg oppslagene. Dagbladet ville ha trykket et bilde på forsiden av ei dame med BH. VG ville trykket et norsk og et svensk flagg. Klassekampen ville trykket en debattserie om undertøy som fenomen. Og du kan banne på at det ville komme opp i Stortingets åpne spørretime, med påfølgende innslag i Dagsrevyen der en journalist ville intervjue kollegaen sin om hvorvidt en eller annen minister måtte ta strykejernet sitt og gå. Overraskende mange svensker stryker underbuksene sine. De klager over at de har dårlig tid i hverdagen, og så bruker de tiden sin til å stryke underbukser. Jeg vet ikke om det har med den svenske kulturen å gjøre, eller om det er en uting i det svenske arbeidslivet å komme på jobben med underbukser som ikke er strøket. Skrekken for å møte sjefen i døra som sier skrynkliga kalsonger, Jansson, inte bra. Det blir sagt at svensker er litt som tyskere, og de har med uttrykket ordning och reda sin egen variant av det tyske Ordnung muß sein. Det gjelder tydeligvis også under vernedressen. Jeg innser at vi som nasjon har en jobb å gjøre, dersom vi ønsker å bli like konkurransedyktige som svenskene på undertøy. Vi kan ikke ha tiltro til at undertøyet stryker seg selv, så her må vi inn med nye rutiner og forskrifter. Vi må forhandle lokalt hvordan vi skal behandle undertøyet, og det må vi gjøre Min neste undersøkelse blir om hvorvidt dagene faktisk går fortere nå enn de gjorde i gamle dager. Overraskende mange jeg kjenner på min egen alder mener nemlig å oppleve dette. Meg selv inkludert. Så nå er det viktig å bruke tiden på de viktige tingene her i livet. Jeg har et klesskap hjemme som roper på meg. Knut mot havet 18 02/2015

19 Aktuelt HØYRING OM FRÅVÆRSGRENSE OG VURDERING Utdanningsdirektoratet har sendt ut ei høyring om fråvær og vurdering. Her ber dei mellom anna om innspel frå skulesektoren på om det bør innførast ei fråværsgrense i enkeltfag. Tekst: Marit Kleppe Egge I høyringa kjem direktoratet med framlegg til forskriftsendringar for å gjere det tydelegare at undervegsvurderinga er ein del av den samla vurderinga læraren gjer når ein skal setje standpunktkarakteren. Dei vurderer òg om ein bør lage forskrifta slik at siste halvårskarakter skal utgjere ein viss prosentdel av standpunktkarakteren. Desse reglane vil gjelde både på ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Direktoratet har òg kome med framlegg til fleire endringar som skal gjere regelverket om vurdering meir oversiktleg og tydeleg. Dei har særleg sett på mogelege endringar som kan frigjere meir tid for lærarane og skuleleiinga. - Viss elevane er til stades på skulen, lærer dei meir. Så enkelt er det, og det er utgangspunktet mitt for arbeidet med fråværsgrense og undervegsvurdering. Ikkje heilt overraskande viser forsking at oppfølginga av kvar einskild elev, og det å vere til stades i undervisninga, er viktig i arbeidet mot fråfall og for å få betre læringsresultat. Målet mitt er at enda fleire skal oppleve ein skulekvardag som legg til rette for læring og gode opplevingar, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ein kommentar då høyringa blei presentert 25. februar. 38 prosent i ei tilsvarande undersøking i Av dei som hadde kjent eit slikt press, svara meir enn 80 prosent at dette presset hadde komme frå rektor. Nærare 36 prosent (det var mogeleg med fleire svar på dette spørsmålet) hadde opplevd eit press frå elevar. 8 av 10 lektorar som svara på undersøkinga, vil innføre ei fråværsgrense. Det varierer imidlertid kor dei vil at grensa skal gå. Norsk Lektorlag vil leggje til rette for ei brei intern høyring blant medlemmer i denne saka. Du kan seie meininga di på norsklektorlag.no/ vurderingshoring. Her kan du òg lese sjølve høyringa. Frist for å komme med innspel er 16. april. Leiarane for fagutvala i Norsk Lektorlag skal ha ei samling i Oslo 20. april. Dei skal òg drøfte høyringa frå Utdanningsdirektoratet. Direktoratet skal ha høyringssvara innan 27. april. Har du følt deg pressa til å setje standpunktkarakterar når du sjølv meinte du ikkje hadde grunnlag, som følgje av stort fråvær hos eleven? Ja Nei 43.1% 56.9% I ei spørjeundersøking Norsk Lektorlag gjorde hausten 2014, kjem det fram at 57 prosent av lærarane har kjent seg pressa til å setje standpunktkarakterar når dei sjølve meinte dei ikkje hadde grunnlag, som følgje av stort fråvær hos eleven. Dette er ein auke frå 0% 20% Frå Norsk Lektorlags spørjeundersøking oktober % Prosent 60% 02/

20 bedre arbeidstidsavtale tydelig og uredd stemme høy faglig kvalitet Lektorbladet Hos oss blir du hørt! Mindre byråkrati Verv en lektor!

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk? Studenter

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO) Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 20, tall fra Samordna opptak (SO) Generelt om søkningen til høyere utdanning i år Samordna opptak (SO) har i april 20 registrert cirka 92 500 søkere til

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16:

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: - Fremmedspråk, fordypningsfag og arbeidslivsfag - Valgfag Når elevene begynner i 8.klasse må de gjøre et valg mellom fremmedspråk

Detaljer

Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk

Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk splan for programfag innen fremmedspråk Halden, mai 2009 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen splan for programfag innen fremmedspråk Kunnskapsdepartementet har med bakgrunn i St.meld. nr. 23

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Språk åpner dører. Eikeli videregående skole 6. januar 2014. Eskil O. Vestre Fremmedspråksenteret. www.fremmedspraksenteret.no

Språk åpner dører. Eikeli videregående skole 6. januar 2014. Eskil O. Vestre Fremmedspråksenteret. www.fremmedspraksenteret.no Språk åpner dører Eikeli videregående skole 6. januar 2014 Eskil O. Vestre Fremmedspråksenteret NO TY ENG JP (KIN) (FRA) Språkbruk i arbeidslivet Dine muligheter på videregående skole ENGELSK TYSK SPANSK

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole

Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole COMMUNICARE NUMMER 2 2012 KOMMUNIKASJON Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole Visste du at noen videregående skoler i Norge tilbyr tegnspråk som fremmedspråk? Jeg jobber

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Kunnskapsløftet og videreutdanning i spansk

Kunnskapsløftet og videreutdanning i spansk 32 Uniped, årgang 29, 3/2006, side 32-37 Av Ane Christiansen Ane Christiansen Høgskolelektor i spansk ved Høgskolen i Bodø. Tema forfatteren har arbeidet spesielt med: spansk som fag i lærerutdanningen,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS Innledning Dette innlegget er basert på erfaringer jeg gjorde meg våren 2006 da jeg underviste i 1SPC i den

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Fremmedspråk i skole og næringsliv

Fremmedspråk i skole og næringsliv Foto: Fotolia Fremmedspråk i skole og næringsliv n av anne-inger hellekjær rage Bruken av fremmedspråk utenom engelsk i næringslivet er blitt halvert de siste tretti årene. Årsaken ligger sannsynligvis

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN

H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN Eksamensoppgave våren 2005 Ordinær eksamen Eksamensdato : 23.05.2005 Utdanning : ALU/FØU : Fag Fagkode : Flerkulturell

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk

Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk Universitetet i Oslo 7. mars 2013 SAKER Sak 1 Sak 2 Referat og saksliste godkjent. Nytt styre for fagrådet ble valgt ved akklamasjon. Leder: Elisabeth

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer