Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 14/73 Møtedato/tid: , kl Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen. Møtedeltakere: Eva Overholt (leder), Eivind Stende, Oddrun Husby, Jan M. Leinum, Ingrid M. Tørhaug-Skagseth og Arne Morten Hansen (vara for Eva Overholdt fra kl ) Forfall: Andre Møtende: Eva Overholt fra kl Andre møtende: Kopi: Eli Haugen, Enhetsleder barn, familie og helse, Tom Døsvik, Leder felles barneverntjeneste, Sverre B. Midthjell, Kontrollsekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Torbjørn Brandt, Konsek Kontrollutvalgets varamedlemmer, Frode Singstad, Revisjon Midt-Norge IKS(RMN), Postmottak RMN, Postmottak Skaun Kommune. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Sverre Midthjell på telefon eller e-post: sverre.midthjell@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Eva Overholt (sign.) Leder av kontrollutvalget Sverre B. Midthjell Rådgiver, Konsek

2 Sakliste 015/14 016/14 017/14 018/14 019/14 Referatsaker Aktuelle saker fra utvalgene Orientering fra Rådmann - barnevernstjenesten Regnskap og revisjon - Kontrollutvalgets uttalelse Eventuelt

3 Referatsaker Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 015/14 Torbjørn Brandt 033, &17 14/73-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Kommunestyrets vedtakskompetanse Melding om politisk vedtak - Årsmelding Skaun kontrollutvalg Melding om politisk vedtak - Trønderenergi Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1.Uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om kommunestyrets vedtakskompetanse. 2.Kommunestyrets behandling av sak 21/14: Årsmelding for kontrollutvalget i Skaun kommune 3.Kommunestyrets behandling av sak 20/14: Selskapskontroll avtrønderenergi AS

4 Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Sentrumsveien KORGEN Deres ref Vår ref Dato 14/ Spørsmål om kommunestyrets vedtakskompetanse Vi viser til henvendelse av 13. januar 2014 med spørsmål om kommunestyrets vedtakskompetanse i relasjon til virksomhet utøvet etter kontrollutvalgsforskriften.1 I henvendelsen stilles følgende spørsmål; 1) Kan et kommunestyre vedta ordning A (for eksempel kjøp av revisjonstjeneste) dersom kontrollutvalget kun har utredet og innstilt ordning B (for eksempel interkommunalt revisjonssamarbeid)? 2) Kan et kommunestyre i en sak som vedrører revisjonsordningen vedta å si opp eksisterende revisjonsordning uten at dette verken er utredet eller innstilt av kontrollutvalget. Vi tolker spørsmålene på følgende måte: Har kommunestyrets adgang til å treffe et eller flere vedtak når vedtaket/ene som treffes ikke er utredet og/eller innstilt av kontrollutvalget? Vi gjør oppmerksom på at den enkelte har et selvstendig ansvar for korrekt anvendelse av gjeldende regelverk. Departementet kan likevel gi generell veiledning til forståelsen av regelverket. Det forutsettes i det videre at saken vedtakene angår, er rettmessig oppført på sakslisten til kommunestyremøtet hvor vedtakene treffes, jf. kommuneloven (koml.) 32 andre ledd. Kommuneloven 6 sier at kommunestyret er det øverste kommunale organ. Kommunestyret har all kompetanse som er lagt til kommunen, og har ansvaret for kommunens samlete virksomhet. Dette innebærer at det som utgangspunkt er kommunestyret 1 Forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Kommunalavdelingen Saksbehandler Jørgen Jahr Hopperstad

5 som treffer vedtak på vegne av kommunen så lenge ikke kommunestyret har delegert sin kompetanse til et underordnet folkevalgt organ eller administrasjonen i kommunen. Administrasjonssjefen skal påse at sakene som legges fram for folkevalgte organer, herunder kommunestyret, er forsvarlig utredet, jf. koml. 23 andre ledd siste setning. I parlamentarisk styrte kommuner ligger dette ansvaret hos kommunerådet, jf. koml. 20 andre ledd første setning. Når det gjelder innstillinger fra kontrollutvalget til kommunestyret om valg av revisjonsordning, er dette særlig regulert i koml. 78 tredje ledd siste setning som tilsvarer kontrollutvalgsforskriften 16 første ledd siste setning. Bestemmelsene legger innstillingsretten vedrørende valg av revisjonsordning til kontrollutvalget. Selv om det ikke er et uttrykkelig krav om forsvarlig utredning i de to bestemmelsene, mener departementet det er naturlig å innfortolke dette. Dette underbygges blant annet av kontrollutvalgsforskriften 20 andre ledd som pålegger kontrollutvalgets sekretariat å påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet. Kommuneloven retter ikke et krav mot kommunestyret som sådan om at et vedtak i en sak skal være utredet (og innstilt) før kommunestyret kan treffe vedtaket. At det foreligger en innstilling til vedtak fra administrasjonen forplikter ikke kommunestyret til å treffe et vedtak i samsvar med det som er innstilt. Som kommunens øverste organ kan kommunestyret treffe det vedtaket det ønsker. Det er i denne sammenhengen likevel grunn til å minne om forvaltningsloven 17 første ledd som pålegger ethvert [f]orvaltningsorgan å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak. Paragraf 17 står i kapittelet som kun gjelder for enkeltvedtak, men det er lite tvilsomt at den gir uttrykk for et generelt prinsipp om krav om forsvarlig saksbehandling forut for avgjørelser truffet av forvaltningsorgan, herunder kommunestyrer. Hvor langt dette prinsippet går og de nærmere kravene til den forsvarlige utredningen må vurderes i det enkelte tilfellet. Vi mener relevante forhold kan være sakens omfang og viktighet og konsekvensene vedtaket vil få. Jo større disse er, jo strengere krav til utredning vil forsvarlighetskravet kunne sies å stille. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Jørgen Jahr Hopperstad rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: NKK og NKRF Side 2

6

7

8 Aktuelle saker fra utvalgene Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 016/14 Torbjørn Brandt 033, &17 14/73-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar aktuelle saker fra utvalgene til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget har selv vedtatt fordeling av kommunens politiske organer mellom kontrollutvalgets medlemmer. De respektive ansvarlige har ansvar for å se igjennom sakene for møter i utvalgene og orientere kontrollutvalget om aktuelle saker. Følgende er ansvarlige: Kommunestyret: Eva Overholt og Ingrid M. Tørhaug-Skagseth Administrasjonsutvalget: Eva Overholt Arbeidsmiljøutvalget: Ingrid M. Tørhaug-Skagseth Plan- og miljøutvalget: Oddrun Husby Helse, kultur og oppvekstutvalget: Jan M. Leinum Formannskapet: Eivind Stende

9 Orientering fra Rådmann - barnevernstjenesten Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 017/14 Torbjørn Brandt /188-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget har tidligere blitt orientert om utfordringer knyttet til den felles barneverntjenesten for Orkdal, Skaun, Agdenes og Meldal, sist i kontrollutvalgets møte ved ordfører i Orkdal kommune og tidligere Tjenesten er et vertskommunesamarbeid med Orkdal som vertskommune. Det er derfor kontrollutvalget i Orkdal som har det primære ansvaret for kontroll med tjenesten. I kontrollutvalgets møte i sak 21/13 fattet kontrollutvalget følgende vedtak: Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen i Orkdal til orientering. Kontrollutvalget oppfordrer kontrollutvalget i Orkdal om å fortsatt holde samarbeidskommunenes kontrollutvalg oppdatert om videre utvikling i saken når dette er naturlig. Kontrollutvalget vil be om en orientering om status fra rådmannen i Skaun i løpet av våren Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer kontrollutvalget til å ta informasjonen fra rådmannen til orientering.

10 Regnskap og revisjon - Kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 018/14 Torbjørn Brandt 216, &14 12/180-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Skaun kommunes årsregnskap for oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet som avgir sin innstilling i saken for behandling i kommunestyret. Vedlegg Utkast - kontrollutvalgets uttalelse om Skaun kommunes årregnskap Årsmelding Skaun kommune Årsregnskap Skaun kommune Revisjonsberetning Saksutredning Årsregnskapet vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. I henhold til kommuneloven og kontrollutvalgsforskriften skal kontrollutvalget avgi sin uttalelse om årsregnskapet. Formannskapet skal ha uttalelsen i hende med tilstrekkelig tid til å behandle denne før de avgir sin innstilling til kommunestyret. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Skaun kommune i samsvar med kommuneloven, med tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er datert 9.4. og revisor har ikke funnet avvik av en størrelsesorden som må påpekes. Skaun kommune har for utarbeidet Årsmelding med årsberetning samt Årsregnskap. Dokumentene følger standarder gitt av kommuneloven med forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Kontrollutvalget er forelagt årsberetning og regnskap, i tråd med kommunelovens bestemmelser. Rådmann og revisor er invitert til møtet for å orientere om regnskap, årsberetning og regnskapsrevisjonen. Kommuneøkonomien Regnskapet for viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 26,1 millioner kroner. Resultatet før regnskapsmessig bruk av avsetninger og avsetninger til fond viser et positivt netto driftsresultat med 27,7 millioner kroner.

11 Kommunens driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling m.m.) overstiger kommunens driftsutgifter (lønn, varer, tjenester, avskrivninger m.m) og resultatet før finanstransaksjoner viste for et positivt brutto driftsresultat med 14,3 millioner kroner. Finansutgiftene overstiger finansinntektene med et resultat som viser et negativt finansresultat på 6,2 millioner kroner. Utbytte fra Trønderenergi AS utgjør fortsatt den viktigste finansinntektsposten. Kommunens målsetningen om en resultatgrad på minst 3, i tråd med fylkesmannes anbefalinger, ble i oppnådd med en resultatgrad på 6,1%. Korrigert for premieavvik (pensjon) og merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer, blir netto driftsresultat kr , noe som utgjør 5,7% av de totale driftsutgiftene. Dette viser at kommunen har et godt fokus på budsjettdisiplin og driftsnivå. Kommunens samlede lånegjeld har gått ned fra 319,5 millioner kroner i 2012 til 316, 5 millioner kroner for. Samtidig har antall innbyggere økt, noen som medfører at lånegjeld pr. innbygger har også gått ytterligere ned fra kroner til kroner. Dette er svært gode tall sammenlignet med landsnitt, fylkesnitt og kostragruppen. Kommunen har styrket likviditeten for sammenlignet med 2012 og er på et betryggende nivå. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Regnskap og drift er presentert gjennom oversiktlige og informative dokumenter. Dokumentene, særlig årsmeldingen, gir et godt grunnlag for politisk styring. Sekretariatets konklusjonen er at det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget. Dersom gjennomgangen i møtet ikke gir nye opplysninger kan kontrollutvalget avgi en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet med eventuelle endringer foretatt i møtet.

12 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM SKAUN KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , sak 18/14, behandlet Skaun kommunes årsregnskap for. Grunnlaget for behandlingen er avlagte årsregnskap med, revisjonsberetning, datert 9.april 2014 og administrasjonssjefens årsmelding, inkludert kommunens årsberetning. Ansvarlig revisor og administrasjonen har orientert kontrollutvalget muntlig om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Skaun kommunes driftsregnskap for er gjort opp med en total ramme til fordeling drift med 327,9 millioner kroner og med et regnskapsmessig mindreforbruk på 26,1 millioner kroner og et positivt netto driftsresultat på 27,7 millioner kroner. De fleste enheter driver innenfor budsjett. Kommunen har redusert sin totale lånegjeld med ca. 3 millioner kroner fra 2012 og har videre redusert lånegjeld per innbygger som følge av befolkningsveksten. Skaun kommune fortsetter derfor den positive økonomiske utviklingen også for. Årsmelding med beretning er et grundig og oversiktlig dokument. Selv om årsmeldingen ikke er en del av de formelle regnskapsdokumentene, gir viktig informasjon om aktiviteten og hva som er oppnådd i de ulike virksomheter i kommunen. Kontrollutvalget mener regnskapet, sammen med årsmeldingen og årsberetningen, gir brukerne god informasjon om virksomheten i og den økonomiske stillingen pr Kontrollutvalget har ingen merknader til årsregnskap for og anbefaler kommunestyret å godkjenne årsmelding med beretning og årsregnskapet. Børsa, Eva Overholt Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet.

13 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING Vedtatt i Skaun kommunestyre, sak ESA 14/336

14 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 3 Kommunens organisering... 5 Politisk organisering... 5 Administrativ organisering... 7 Årsberetning... 8 Organisasjon... 8 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Driftsresultatet Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett Budsjettområdene Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansieringsanalyse Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT Skoler Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Helse og mestring Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret... 57

15 Rådmannens kommentar ningen vi er inne i; en god og attraktiv bokommune der vi ønsker at våre innbyggere aktivt skal delta i samfunnsliv- og utvikling. En god del aktivitet i har vært knyttet opp til arbeidet med kommuneplanens arealdel, som vi hadde som målsetting å få ferdigstilt før jul. Dette arbeidet er av ulike årsaker forsinket, men har høy prioritet i Vi startet også arbeidet med områdeplaner for Børsa, Buvika og Venn, også dette arbeidet videreføres i Årsmeldingen og årsregnskapet med beretningen skal gi en beskrivelse av hvordan Skaun kommunes tjenesteproduksjon og aktiviteter i har vært. Formålet med årsmeldingen er å rapportere tilbake til kommunestyret hva vi har oppnådd i forhold til de mål vi satte oss, og hvordan vi har brukt ressursene. Gjennom å samle årsmelding og årsberetning i et dokument vil det forhåpentligvis kunne gi et mer helhetlig og overordnet bilde av den kommunale virksomheten i. Årsmeldingen skal også søke å avspeile viktige utviklingstrekk og dermed kunne danne grunnlag for videre utvikling, prioritering og styring av kommunen i neste årsbudsjett- og økonomiplan, og er et av fundamentene i kommunens helhetlige styringssystem. Året har også vært preget av oppstart og planlegging av den nye skolen i Børsa, med ny idrettshall, samt ny 8-avdelings barnehage i Buvika. I tillegg startet vi planlegging av utvidelse av Buvik skole, og dette har vært svært krevende for organisasjonen - men også svært spennende! Formålet med et helhetlig styringssystem er blant annet å sikre at de tjenester vi leverer oppfyller de krav til omfang og kvalitet som er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak. Styringssystemet skal bidra til en bedre styringsdialog gjennom systematisk bruk av tilgjengelig styringsinformasjon, bruker- og innbyggerundersøkelser, dialog- og strategikonferanser mellom innbyggerne, politikerne, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte og dette vil igjen i sin tur bidra til en positiv utvikling og tilpasning av kommunes tjenester. I opplevde vi den frem til nå høyeste veksten i Skaun kommune. Folketallsveksten var på hele 249 innbyggere, og dette gir en folketallsvekst på 3,5 %. De siste årene viser denne folketallsutviklingen: Folkemengde pr Skaun kommune: Prosentvis befolkningsendring ila. året: ,8% 2,9% 2,0% 2,7% 2,9% 3.5% Vi har siden 2009 arbeidet med å utvikle styringssystemet, og selv om vi fortsatt har en vei å gå ser vi positiv utvikling på flere områder. Tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og dialogkonferanser er i hovedsak gode og indikerer at vi er på rett vei. Dette arbeidet må fortsatt ha høy prioritet, og vil bli ytterligere viktig i årene fremover. Det arbeides godt blant kommunens ledere og medarbeidere for at det gode liv kan leves i Skaun kommune, og for at innbyggerne skal få gode og tilstrekkelige tjenester. Med den sterke veksten følger både muligheter og utfordringer, og viktigste forutsetning for å håndtere dette er at vi har orden på økonomien. God økonomistyring gir forutsigbarhet for innbyggere og medarbeidere, og sikrer at vi får mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet. Som for de fire foregående årene gikk Skaun kommune i pluss også for, med hele 26 millioner. I mars fikk vi vedtatt ny kommuneplanens samfunnsdel, og selv om vi fortsatt beholder verdiene trygghet, trivsel og tilhørighet vedtok kommunestyret i Skaun ny visjon - aktiv og attraktiv, og det gjenspeiler den nye ret- Et mindreforbruk, eller overskudd, er ikke et mål i seg selv, men i den situasjonen vi nå er i, med sterk vekst og store investeringer knyttet til skoler, ny idrettshall, barnehage, botil3

16 Kommunens mange kompetente og dyktige medarbeidere sørger for gode kommunale tjenester, samtidig som de også aktivt deltar i nødvendig omstillingsarbeide. Igjen - tusen takk til alle medarbeidere for den gode innsatsen - med evne, vilje og mot står dere på for våre innbyggere! En stor takk også til det politiske miljøet, for et svært konstruktivt samarbeide om de felles utfordringer vi står overfor og arbeider med hver dag til beste for kommunens innbyggere. bud og infrastrukturinvesteringer i vei, vann og avløp mv., er det en stor styrke i forhold til fremtidig gjeldsbyrde at vi sørger for økt egenkapital i de mange store prosjektene. Vi må ha fokus på løpende drift og tilpasning av tjenestetilbudet i takt med endringene, slik at vi ikke risikerer å komme i samme situasjon som vi var i der svært høyt lånenivå medførte at en stor andel av inntektene måtte benyttes til å betjene store rente- og avdragskostnader. Vi må fortsatt innrette driftsnivået slik at vi får satt av fondsmidler til egenandel til de nødvendige fremtidige investeringer. Katrine Lereggen rådmann Å få aktivt være en del av Skaun kommunes arbeidslag oppleves som et privilegium. 4

17 Kommunens organisering Politisk organisering Skaun kommune har ni utvalg i tillegg til Kommunestyret, som er kommunens øverste organ. Skaun kommunestyre 21 representanter Formannskap Plan og miljøutvalg 7 representanter Forhandlingsutv./Klagenemnd 7 representanter Helse, oppvekst og kulturutvalg Kontrollutvalg 7 representanter 5 representanter Arbeidsmiljøutvalg Administrasjonsutvalg 10 representanter hvorav 5 arbeidstakerrepresentanter 7 representanter hvorav 2 arbeidstakerrepresentanter Eldreråd Skaun ungdomsråd 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Råd for funksjonshemmede 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Politisk aktivitet Nøkkeltall basert på KOSTRA Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner 2011 Skaun k-gr S-T Landet Møteaktivitet og saksmengde i de forskjellige utvalgene Utvalg Kommunestyret Formannskap Forhandlingsutvalget for fast eiendom Klagenemnd Plan- og miljøutvalget Helse- oppvekst og kulturutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Skaun ungdomsråd Valgstyret 2011 Møter Saker Alle sakspapirer, til de fleste utvalgene, har i blitt sendt ut elektronisk. Dette fungerer svært bra, 2012 Møter Saker Møter Saker og reduserer kommunens tidsbruk mht håndtering av dokumenter til de politiske utvalgene. Det kan 5

18 imidlertid se ut som om forenklingen av dokumentutsendelse medfører økning av dokumentmengden til de politiske utvalgene er stadig økende, noe som kan by på utfordringer for utvalgsmedlemmene. Det er avholdt to Strategikonferanser, en i juni og en i oktober, begge gangene med deltakelse av kommunestyrerepresentantene, enhetslederne og representanter fra fagforeningene. Det er gitt flere orienteringer/presentasjoner for Kommunestyret i : Ny lensmann i Skaun, Tor Kristian Haugan, presenterte seg, og orienterte om situasjonen i Skaun, sett fra politiets side. Næringshagen i Orkdalsregionen ble presentert av daglig leder Anja Tjelflaat Skottet i Buvika orientering om status og framdrift v/styreleder Lars Arne Pedersen 6 Frivillighet i kommunen mer enn en lokal trivselsfaktor, v/siri Grøttjord Situasjonen rundt drift av Ungdomsrådet Sør-Trøndelag fylkeskommune ble presentert av fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Rosenvik AS ble presentert av daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås. Trønder-Sveis AS fra Buvika ble tildelt diplom som sertifisert Miljøfyrtårnbedrift Borghild Løvset ble hedret for sine idrettsprestasjoner, bl.a. seier i Birkebeinerrittet. Rapporten Boligbehovsanalyse for pleieog omsorgssektoren ble presentert. Profileringsfilmen for Skaun ble presentert.

19 Administrativ organisering Organisasjonen Vi-samling ble gjennomført høsten, med foredrag av Per Fugelli. Kommunen har deltatt i KS-nettverket Internkontroll. Det er gjennomført 3 ledersamlinger i. På disse samlingene har spesielt Kommunikasjonsstrategi og utviklingsstrategi stått i fokus. Begge deler er vedtatt av kommunestyret i. Det er foretatt innkjøp av elektronisk kvalitetssystem. Kommunen tok i bruk nytt økonomisystem. Det er gjennomført flere større prosjekter i organisasjonen, Demensomsorgens ABC, og Etisk refleksjon. 7

20 Årsberetning Organisasjon ÅRSMELDING FOR SKAUN KOMMUNE. PERSONAL Medarbeidere Registrerte lønnsmottakere i kommunen (inkludert timelønte, ekstrahjelp og vikarer): Stillinger i alt (an tall ansatte) Stillingshjemler (antall årsverk) Deltidsansatte (an tall personer) IA-avtalen, kommunens delmål b) m/tiltak, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne eller problemer med å få innpass i arbeidslivet, omfatter også kvinner og personer med innvandrer-/ minoritetsbakgrunn. Det er ikke ført oversikt eller statistikk over aktiviteter/personer/årsverk under disse tiltakene i løpet av året. Formannskapet er kommunens likestillingsutvalg. I er det ikke fremlagt saker her. AMU hadde i 2009 temamøte om Likestilling og mangfold (sak 19/09), ledet av KUN senter for kunnskap og likestilling, avd. Steinkjer. Siden er det ikke behandlet egen sak om temaet. Enhetsledermøtet i sept hadde nytt besøk av KUN, med ny gjennomgang av det kommunale ansvaret i likestillingsarbeidet; aktivitets- og rapporteringsplikten. Det er ikke utarbeidet spesifikke planer/tiltak innen området. Det er ikke benyttet kjønnskvotering i forbindelse med tilsettingsprosesser. Endringen i antall deltidstilsatte skyldes først og fremst at ved innføringen av nytt økonomi- og lønnssystem i, ble flere helstillinger med lønn fordelt på ulike funksjoner i regnskapet (jfr. kostra), registrert som tilsvarende delstillinger. Dette gjelder særlig stillinger innen Barn, familie og helse, Teknisk kontor og Driftskontoret, og har ikke latt seg korrigere av rapportsystemet. Deltidsbruken er samtidig redusert noe; i Hjemmetjenesten og på Rossvollheimen, pga. aktiv innsats for nettopp reduksjon av uønsket deltid. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt 4 møter og behandlet 25 saker, herunder tiltak innenfor Inkluderende arbeidsliv (IA), om verne/helsepersonell, -undersøkelser og -tiltak, etikk og etiske retningslinjer, opplæring av betydning for arbeidslivet, velferdstiltak, og kommunens budsjett/ budsjettforslag. Etikk Etter at Kontrollutvalget tok opp sak om Etiske retningslinjer - Skaun kommune i 2006, og rådmannen ga skriftlige tilbakemelding, tok Kontrollutvalget rådmannens redegjørelse til orientering, og noterte samtidig (sitat):.. at det i tiden fremover vil arbeides aktivt for å bevisstgjøre politikere og administrasjonen om nødvendigheten av at Skaun kommune opptrer i hht gjeldende etiske standarder. Kontrollutvalget bør invitere ledelsen i kommunen til et senere møte, for å bli oppdatert om kommunens arbeid på dette område. Administrasjonsutvalget har hatt 2 møter og behandlet 7 saker, bl.a. om etikk og etiske retningslinjer, tilsettingsbestemmelsene i Personalreglementet, og budsjett/budsjettforslag. Likestillingsarbeid Kvinneandelen av ansatte er 82,5 %, - som utfører 82 % av samlet arbeidsmengde (årsverk). Kvinneandelen av ansatte i ledende stillinger er, som i 2012, 68 % (menn 32%). Kommunens etiske retningslinjer ble gjennomgått. Det ble vektlagt at retningslinjer først og fremst skal være spore til etisk refleksjon og ettertanke hos den enkelte, - og ikke forveksles med regler, som mer ville fått preg av en rekke absolutter ; dvs. grenser som overskrides eller ikke. Poenget er at fokus på etikk; refleksjon og ettertanke, er viktigere enn fokus på grenser; -avklaring, tilnærming, -overskridelse, -flytting, osv. Til rådmannens lokale lønnspolitiske drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene, før lokale forhandlinger (Hovedtariffavtalen kap.3, pkt.3.2.1), ble det lagt fram tallmateriale og statistikk som viste lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, bl.a. for å kunne drøfte likelønn og likelønnsutvikling. 8

21 Temaet barnearbeid ble vurdert medtatt i retningslinjene. Konklusjonen ble imidlertid at de generelle formuleringene også dekker dette spesielle temaet. Skal tema barnearbeid nevnes særskilt noe sted, er kanskje kommunens innkjøpsreglement mest naturlig. setning): kr kr. De budsjetterte midlene til lønnsoppgjøret og til lokale forhandlinger dekket dette. Sykefravær Totalt sykefravær i prosent: : 7,8 % For sammenligning var sykefraværet i: 2012: 8,5 % 2011: 9,5 % 2010: 9,8 % 2009: 9,3 % De nye retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den , sak 23/09. De skal - på samme måte som varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven - gjennomgås årlig ved hver enhet, som så rapporterer om dette i den faste egenrapporteringen pr , om HMS-arbeidet siste år, til rådmannen. Slik intern rapport er mottatt fra alle enheter også i. Tilsvarende tall for kommunesektoren samlet: : 9,4 % 2012: 9,5 % 2011: 9,1 % 2010: 8,9 % 2009: 9,6 % Med bakgrunn i en særskilt hendelse vinteren, som utløste oppslag i media og skriftlige spørsmål fra hhv. kommunestyrerepr. og kontrollutvalget, har de etiske retningslinjene hatt særskilt oppmerksomhet i, både med spørsmål om å kjenne og følge dem og med spørsmål om rullering. Temaene har vært behandlet som egne saker i hhv. Kontrollutvalget, AMU, Administrasjonsutvalget og kommunestyret. I møte stadfestet kommunestyret de gjeldende retningslinjene og vedtok rullering av kommunestyret én gang hver valgperiode. Et samlet fravær på 7,8% i er over den vedtatte del-målsettingen vår i IA-avtalen 2010, dvs. med et samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) på under 7,7%. Selv om fraværet fortsatt er høyere enn vi ønsker, bør fraværs-/nærværsutviklingen vår kunne karakteriseres som svært tilfredsstillende. Vi har ikke særskilt registrering av sykdommer med antatt årsak i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen og kan heller ikke angi noe antall registreringer av slike sykdommer. AMU har jevnlig fulgt utviklingen i sykefraværet. Renhold, barnehagene, og omsorgsyrkene, har hatt skjerpet oppmerksomhet de siste årene. Dette videreføres i Lønnsforhandlinger Det sentrale tariffoppgjøret var et mellomoppgjør. Det ble fullført og vedtatt med resultat som innebar: - generelt lønnstillegg på 0,75 % pr for alle stillinger i HTA kap.4, - justering av minstelønnssatsene pr i HTA kap.4, - ingen avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1. Det er registrert 2 arbeidsuhell/-ulykker, men ingen nesten-ulykke og ingen tilmelding til AKAN-kontakten eller til Arbeidstilsynet. Lokale forhandlinger etter kap.4 (med 5 org.) ble, sammen med ordinære (årlige) tarifforhandlinger etter kap.3 for enhetslederne (7 org.) og etter kap.5 for andre stillinger som forhandler all lønnsregulering lokalt (8 org.), fullført uten brudd. I tillegg ble behandlet søknader fra to uorganiserte arbeidstakere i kap.4, tre i kap.5. Virkning Årskostnad kap.4: Årskostnad kap.5.2: Årskostnadkap.3.4.2: Årskostnad alle kap. I mars 2003 undertegnet kommunen Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ble inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Avtalen er senere videreført, sist i februar 2010 ved ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 1.mars desember (IA-avtalen). Denne viderefører delmålene fra den gamle avtalen: 1. Redusere sykefraværet med 20% i forhold til nivået i 2. Kvartal Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til Kr Endring 0,0% Kr Endring 2,46% Kr Endring 2,76% Kr Samlet/anslått økning av lønnskostnadene (m/arb.giveravgift), sentralt oppgjør og lokale forhandlinger (ekskl. pensjon og feriepengeav9

22 Opplæring Med bakgrunn i dette utarbeidet og vedtok AMU egne nye kommunale delmål inkluderende arbeidsliv 2010 for Skaun kommune (sak 7/11). Mål 1. om å redusere sykefraværet til under 7,7 % i ble ikke nådd fullt ut. Mål 2. om økt sysselsetting er mer enn oppfylt, mens mål 3. om økt pensjoneringsalder ikke er beregnet/kontrollert. Lederutvikling: 10 samlinger (hele og halve temadager) er avholdt med/mellom rådmannen og de 18 enhetslederne, i tillegg til 2 arbeidsmøter (strategikonferanser) med kommunestyret om budsjett, - og to 2-dags samlinger i prosjektet Lederutvikling i Skaun kommune, hvor alle enhetslederne samt 3 rådgivere, 3 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte har deltatt. Tema: Utviklingsstrategi Samfunnsplan og Kommunikasjonsstrategi og Kommunikasjonsstrategi. En partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å rullere Rådmannens plan for nærvær og inkluderende arbeidsliv i Skaun kommune og evt. foreslå justeringer. Gjennomgangen er ikke fullført. Utvidet ledergruppe, som også omfatter avdelingslederne/faglederne ved de resp. enhetene (ca. 60 personer i alt) har hatt 1 dagsamling med fokus: Kommunikasjonsstrategi for Skaun kommune. Vår egen Lederplattform for Skaun kommune, med uttalt Visjon for ledelse og 3 fokuserte Verdier (Tydelig - Raus - Engasjert) har vært lagt til grunn. Samarbeidet med NAV, lokalt og med Arbeidslivssenteret, er nært og har blitt styrket. I ble det mottatt tilsagn om Tilretteleggingstilskudd på til sammen kr; for grupper og/eller enkeltpersoner, til hhv. hjelpemidler (individrettet, flerbruk og grupper) og tilrettelegging. Orienteringer-/drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene: 2 møter av ulik lengde er avholdt med/mellom rådmannen og alle organisasjonene samlet, bl.a. eget IA-møte hvor IA er eneste tema, og prinsippene for bruk av hhv. deltidsstillinger (HTA pkt.2.3.1) og oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midl. tilsettinger (HTA pkt.2.3.2) har blitt drøftet. I tillegg kommer lokalt lønnspolitisk drøftingsmøte og formelle forhandlingsmøter. Samlet har dette gitt forsterket fokus på sykefravær ( nærværs-arbeid ) og på den gjennomsnittlige avgangsalderen ( seniorpolitikk / livsfasepolitikk ). Bedriftshelsetjeneste Tjenesteleverandør har, siden høsten 2004, vært Hjelp24 BHT, som i 2012 gikk inn i en landsdekkende helse- og treningskjede: Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste, som i løpet av endret navn til Stamina Helse bedriftshelsetjeneste. Deltakelse på brukermøter/temadager for EDBsystemene og Kurs i forbindelse med oppgradering av saksbehandler- og fagsystemene på EDB: For vedlikehold/ oppdatering av kunnskap/ ferdigheter i å betjene EDB-baserte hjelpemidler ( verktøy ), som kommunen har gjort seg avhengig av i sin drift (eks. post-/ saksbehandling, lønn/ refusjoner, økonomi/regnskap, kart/oppmåling/bygninger og vann/avløp osv.), har ansatte jevnlig deltatt i kurs, brukerkonferanser, temadager mv. Nytt økonomi-/lønnssystem fom har medført økt kursbehov og -aktivitet, som vil vedvare i De pliktmessige oppgavene, målrettet helseoppfølging, har i blitt dekket først og fremst ved førstehjelpsopplæring og audiometri for ansatte i barnehage, SFO og skole, ved oppfølging av forskrift om biologiske faktorer, kjemikalieforskriften (Rossvollheimen) og ved IA-arbeid/aktivt bruk av tilretteleggingstilskudd gjennom NAV. Brannmannskap og uteseksjonen har fått dekket sine utvidete undersøkelser m/ekg gjennom beredskapsavtalen vår med Orkdal kommune (hovedsakelig av sine resp. fastleger), og fom er disse tjenestene dermed tatt ut av handlingsplanen vår med bedriftshelstjenesten. Grunnopplæring i verne- og miljøtiltak (40 timerkurs HMS) Full Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid (HMS), for alle ledere, enhetsledere, verneombud og medlemmer i AMU (AML 3-5, 6-5, 1.ledd og 7-4), ble gjennomført vår/høst Alle avd. ledere/ fagledere/ avdelingsledere/ styrerass. /inspektører osv. i kommunen, ble gitt tilsv. tilbud Øvrige prioriterte oppgaver har vært ergonomi, oppfølging av Barn familie og helse, Rossvollheimen, Hjemmetjenesten og renholderne utenfor institusjon, sykefraværsarbeid (flere tjenester og tjenestesteder) og møter. 10

23 i løpet av våren Seinere har det skjedd personutskiftinger. Ny internopplæring er ikke gjennomført og planlegges heller ikke De aktuelle personene vil derfor få delta på relevante eksterne kurs-/opplæringstilbud. gruppe på 11 ansatte fra ulike enheter/tjenesteområder - i tillegg til rådmannen selv og sekr. for AMU - sto for planleggingen og gjennomføringen. Kor-i-Skaun opptrådte og bidro i underholdningen. Evalueringene viser svært positiv respons blant de ansatte, og nytt tilsvarende VI-arrangement planlegges også i Brannvernlederkurs Tilbudet har vært gitt enhetslederne og verneombudene i 2004, 2007, 2010, 2011, og nå sist i (med 18 deltakere). Kommunen har videreført avtalene om treningsmuligheter for sine ansatte, med hhv. 3T på Orkanger, MaxGym i Buvika og Fredly Folkehøgskole i Børsa. Førstehjelpskurs Internt ved skoler og barnehager. Lærlinger Internkontroll. Fom. er Skaun kommune med i KSnettverksarbeidet Rådmannens internkontroll og har kjøpt Kommuneforlagets elektronisk kvalitetssystem KF Kvalitet. Som del av dette har vi startet oppbyggingen og bruken av vårt eget Kvalitetssystemet i Skaun, med vår egen hhv.: Kvalitetshåndbok, HMS-håndbok, System for å melde avvik, Behandle avvik, Risikostyring osv. Informasjonssikkerhet inngår i systemet. Avvikssystemet er tatt i bruk av enkelte enheter høsten, og det er utarbeidet tidsplan for å bygge ut og starte bruken av de ulike delene av systemet forøvrig, herunder opplæring, i løpet av Avlagte prøver i : 2 (1 i helsefag, 1 i barneog ungdomsarbeiderfag) Inngåtte kontrakter i : 3 (2 i helsefag, 1 i barne- og ungdomsarbeiderfag) Brutt(e) kontrakt(er) i : Ingen. Løpende kontrakter : 10 (6 i helsefag, 3 i barne- og ungdomsarbeiderfag, 1 kokkefag) Intensjonsavtalen vår om lærlinginntak ble inngått i forbindelse med Reform -94; om årlig inntak av én lærling pr innbyggere. Det skulle da tilsi 7 nye lærlinger pr. år, dvs. 14 løpende kontrakter. Vi tar fortsatt inn betydelig færre lærlinger enn det avtalen tilsier. Leder-(ledelses-)utvikling samt opplæringstiltak mot EDB/IKT og nytt økonomi-/lønnssystem videreføres i Sysselsettingsengasjement Ved årsskiftet har vi løpende avtaler med NAV og 3 personer om VTA (varig tilrettelagt arbeid i off. virksomhet). Velferdstiltak Vi-arrangement, med undervisningsseminaret Livslyst og arbeidslyst v/per Fugelli, ble gjennomført i Skaunhallen den , etter samme mønster som Vi-arrangementene 2011 ( Frisk nok for livet v/jørgen Skavland) og 2012 ( Konge i eget liv v/ingvar Wilhelmsen); gratis for alle medarbeidere i kommunen. En arbeids- I tillegg har mer enn 15 personer hatt tilbud om arbeidsplass m/ lønnstilskudd gjennom NAV, eller arbeidspraksis/-trening, uten at antall og årsverk er registrert systematisk (uten utgift for kommunen, avtaler inngått direkte ml. NAV arbeid, praksiskandidaten og resp. driftsenhet). 11

24 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Grunnskole. - Rammetilskuddet økes med 66 mill. kr for å kompensere for kommunenes merutgifter for ytterligere opptrapping av valgfag i ungdomsskolen. Tilbudet økes gradvis over tre år. - Det ble bevilget 157 mill. kr til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen. Regjeringen la i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,8 mrd. kroner i 201, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten i de samlede inntektene kom 5,0 mrd. som frie inntekter. Av veksten i de frie inntektene var nærmere 3,3 mrd. kroner forutsatt å dekke merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen. For Skaun kommune var veksten i de frie inntektene anslått til 18,7 mill. kr, noe som var en nominell vekst på 6,1 %. Helse- og omsorg. - Det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid ble innlemmet i rammetilskuddet mill. kr til et øremerket stimuleringstilskudd for dagaktivitetstilbud for demente ble bevilget i statsbudsjettet for Dette tilskuddet ble styrket med ytterligere 100 mill. kr i - Investeringstilskudd til nye heldøgns omsorgsplasser Den kommunale deflatoren ble anslått til 3,3 %. De kommunale skattørene ble holdt uendret på 11,6 % fra 2012 til. Den kommunale skatteøren må ses i sammenheng med at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal være om lag 40 pst. Regjeringens anslag for gebyrinntektene var en økning på 3,9 prosent fra 2012 til. Barnevern. - Ytterligere styrking av det kommunale barnevernet med 205 mill. kr. - Styrkingen av barnevernet skal i hovedsak brukes til nye stillinger Konkrete bevilgninger i statsbudsjettet Barn og unge. - Private barnehager skal minst ha 94 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte - Makspris beholdt på samme nominelle nivå, kr pr. mnd. Ressurskrevende tjenester. - Kompensasjonsgraden er 80 pst. i. - Innslagspunktet økt fra i 2012 til kr i. 12

25 Driftsresultatet Regnskap (Tall i hele 1000 kr) Rev. budsjett Oppr. budsjett Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger, inkl. overføring invest.regn. Netto avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd): Driftsinntekter Driftsutgifter Oppsummering. Regnskapet for kom ut med et mindreforbruk, eller overskudd, på kr De fire foregående årene, har regnskapene vist et overskudd på til sammen 43,6 mill. kr. Til sammen for de 5 siste årene gir dette et samla mindreforbruk på 69,7 mill. kr. - I økte refusjonsinntekter inngår refunderte sykepenger. Videre er det under denne posten ført innbetalingene fra andre kommuner vedr. felles innkjøp av nytt økonomisystem. Skaun kommune har betalt alle regninger, og viderefaktureringa til samarbeidskommunene. Selv om størst mulig overskudd ikke er noe mål i seg selv, er det veldig positivt i den fasen Skaun er inne i, hvor store investeringer innen skole og barnehage står for tur. Overskuddene de siste årene gir oss muligheten til å øke egenkapitalen og bygge opp disposisjonsfondene raskere enn tenkt. Utgiftsveksten, korrigert for avskrivningene, på kr , har hovedsaklig kommet på lønnsutgiftene med kr Brutto driftsresultat kom på kr , mot kr i budsjettet. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningene. Avskrivningene har ikke resultateffekt, og ved å korrigere for de, ble resultatet hhv. kr og kr , som betyr en bedring på kr sammenlignet med budsjettet. Sammenlignet med budsjettet, økte driftsinntektene med kr , mens driftsutgiftene økte med kr I driftsutgiftene inngår avskrivningene. Det er bare budsjettert med avskrivninger for P-anlegget i Børsa, ellers ikke. Tallstørrelsene for avskrivningene i regnskap og budsjett er hhv. kr og kr , dvs. en forskjell på kr Veksten i driftsutgiftene, korrigert for avskrivningene, ble da kr Brutto driftsresultat skal minst være så høyt at det minimum skal dekke netto eksterne finansieringstransaksjoner. De kom på kr , og oppfylte således minimumskravet i godt monn. Inntektsveksten på kr fordeler seg på hovedinntektsartene slik: - økte overføringer som rammetilskudd, skatt, andre statstilskudd kr Brutto driftresultat, fratrukket netto finansutgifter og motpost avskrivninger, gir netto driftsresultat. økte salgs- og leieinntekter kr økte refusjonsinntekter kr

26 Netto driftsresultat er det måltallet som hyppigst blir brukt for å beskrive den økonomiske sunnhetstilstanden. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for å ha en reserve til nye tiltak og for å bygge opp egenkapital til nye investeringer. Tilsvarende tall i budsjettet, var et netto driftsresultat på minus kr. 977, eller -0,2 %. Korrigert for premieavvik (pensjon) og momskompensasjon fra investeringer, blir netto driftsresultat på kr , noe som utgjør 5,7 % av de totale driftsinntektene. Netto driftresultat i regnskapet, kom på kr , som utgjør 6,1 % av driftsinntektene. 14

27 Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett. Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap Rev. Budsjett Avvik i kr Avvik i% 6% -3 % 0% -8 % 1% 20 % 119 % -39 % 1% -57 % 0% 500 % 0% 0% -40 % -116 % 43 % 2% -6 % De frie inntektene ble kr høyere enn budsjettert. Skatteinntekter og rammetilskudd økte med kr , mens andre generelle statstilskudd kom ut kr. 162 lavere enn budsjettet. Avsetning til ubundne fond (disposisjonsfond) kr , og bruk av ubundne avsetninger og bruk av tidligere års mindreforbruk, kr , er ført i samsvar med kommunestyrets vedtak. De eksterne finansinntektene består av renteinntekter, utbytte fra Trønderenergi og gevinst finansplasseringer. Sum eksterne finansinntekter ble kr høyere enn budsjettet. Overføringsposten fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet gjelder moms-kompensasjonen fra investeringene. I er 80% av investeringsmomsen tilbakeført til investeringsregnskapet. Utbytte Trønderenergi kom på kr og gevinst finansplasseringer kr Budsjettområdene fikk et mindreforbruk på kr Forklaringen til avvikene framgår av beskrivelsene av budsjettområdene. I tråd med handlingsregelen i finansreglementet, ble det budsjettert med en gevinst på ca. 5%, tilsvarende kr Denne ble avsatt til styrking av bufferfondene, mens det i til driftsformål ble disponert kr av tidligere års gevinst. Regnskapet er ført i samsvar med dette, og meravkastninga på kr , har gitt en tilsvarende økning i de disponible rammene. Oppsummert fremkommer det regnskapsmessige mindreforbruket slik: Frie disponible inntekter, økt inntekt Netto finansutgifter Netto avsetninger, økt utgift Overføring til investeringsregnskapet 390 Til fordeling drift, økt ramme Netto mindreforbruk budsjettområdene Regnskapsmessig mindreforbruk totalt Sum eksterne finansutgifter kom ut kr bedre enn budsjettet. 15

28 Budsjettområdene Budsjettreguleringer. I forbindelse med behandlingene av økonomirapportene vedtok kommunestyret endringer av de økonomiske rammene på skjema 1A, samt korrigeringer av budsjettrammene for budsjettområdene, og bevilgninger av nye tiltak på budsjettområdene. Skjema 1A Regulert Opprinnelig budsjett budsjett Sum frie disponible inntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Sum avsetninger Sum bruk av avsetninger Sum overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Budsjettendring Økt sum stilt disponibelt til drift på kr er fordelt til budsjettområdene iht. tabellen under: Budsjettområde Regulert Opprinnelig Budsjettbudsjett budsjett endring Fellesutgifter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, ekskl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester * Eiendomsdrift Sum netto drift totalt I forbindelse med behandlingen av økonomirapportene for 1. og 2. tertial, vedtok kommunestyret korrigering av de økonomiske rammene for budsjettområdene, og bevilgninger til nye tiltak. Økte frie inntekter Økte renteinnt/utbytte Økt avsetning til fond Reduserte overføringer til investeringsbudsjettet Økt ramme til fordeling drift De vedtatte endringene i rammene for budsjettområdene framgår av tabellen over. Tabellen viser at den samla bevilgning til budsjettområdene i regulert budsjett, ble kr høyere enn i opprinnelig budsjett. Budsjettendringene på til sammen kr ble finansiert slik I forbindelse med økonomirapportene ble det også gjort bevilgninger til enkelttiltak. Oversikt over disse går fram av tabellen under: 16

29 Bevilgninger nye driftstiltak Økt utbytte Trønderenergi-avsetning til driftsfondet Revisjonstjenester/sekretariatstjenester Støttet til næringsforeninga i Skaun Eldres dag-økt bevilgning Tilleggsbevilgning til klassedelinger Fordeling spes.ped tiltak i barnehagene Utvidelse barnehageplasser, Oterhaugen og Børsa barnehager Skaun motorsenter-prosjekteringsstøtte Skaun samfunnshus-kompensasjon Områdeplaner-korrigert bevilgning Grunnundersøkelser ved Buvik skole Gressutstyr driftsavdelingen Grønneset friluftsområde (renhold/rydding) Samhandlingsreformen-økt bevilgning til medfinansiering Tilskudd til private barnehager i andre kommuner. Jordskiftesak Bøgseth Juridisk bistand/saksomkostninger Grunnundersøkelser ved Buvik skole Grunnundersøkelser Børsa Arealplan Garantiarbeider paviljong Lyngstua Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Sum Beløp Dekning Økt skatteinntekt Økt utbytte Trønderenergi Økt utbytte Trønderenergi Økt skatteinntekt Omfordeling av bevilgning. Økt skatteinntekt , tilskott barnehager kr Økt utbytte Trønderenergi Økt utbytte Trønderenergi Økt utbytte Trønderenergi Bruk av disposisjonsfond Økt utbytte Trønderenergi Økt utbytte Trønderenergi Økt skatteinntekt Økt skatteinntekt Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Bruk av driftsfond Overskuddsoverføring Overskuddsoverføring enhetene Underskuddsoverføring enhetene Bruk av overskudd til enkelttiltak

30 Resultat budsjettområdene. Budsjettområde Fellesutgifter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, ekskl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift Sum netto drift totalt Regnskap Regulert Avvik Forbruk budsjett budsjett i% % 89 % 98 % 94 % 90 % 90 % 102 % 92 % 78 % 103 % 97 % 94 % Avvik i kr Avvik i % -5,9 % 74,0 % -11,1 % Budsjettområdet sentraladministrasjonen (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Budsjettområdet består av: Folkevalgte organer, kontrollutvalg og revisjon, rådmann m/stabsenhetene økonomi- og personal- Regulert budsjett kontoret og servicekontoret, fellestjenester, EDButgifter og overformynderi. Nye tiltak/tilleggsbevilgninger Arkiv rydding og deponering av gammelt arkivmateriale Norconsult 2: Kapasitetesutredning skoler og barnehager Strandsikring ved Husbytangen Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Profileringsfilm/-artikler mv. Breibånd Lereggen Økt bevilgning medfinansiering Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner Revisjonstjenester/sekratariatstjenester Støtte til næringsforeninga i Skaun Eldres dag økt bevilgning Beløp prosjektet Ordning av arkiv ikke er gjennomført som forutsatt i, men at prosjektet blir sluttført i Videre har kontoret hatt en stilling i vakanse. Noe av det positive avviket skyldes et øremerka tilskudd på 0,5 mill. kr til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året. Midlene vil først bli brukt i Videre er det en stor innsparing på fellesutgifter som konsulentbruk, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. Området politikk har et mindreforbruk på rundt 0,2 mill. kr, noe som skyldes at utgiftene til gjennomføring av stortingsvalget ble lavere enn budsjettert. Servicekontoret har et mindreforbruk på i overkant av 0,8 mill. kr. Dette skyldes hovedsaklig at 18

31 Budsjettområdet skoler inkl. SFO (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Nye og økte bevilgninger Klassedelinger Trivselslederprogram Økt lærertetthet ungdomsskolen SFO-ordning Jåren/Råbygda oppvekstsenter Tilleggsbevilgning klassedeling Avvik i % 5,2 % 81,5 % -2,1 % Beløp Totalt sett kom budsjettområdet ut med et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Jåren-Råbygda oppvekstsenter har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter på SFO enn budsjettert. SFO ble etablert som en egen ordning ved oppvekstsenteret fra 1. august. Drifa forøvrig er i balanse. Skoleskyssen ble omlag kroner dyrere enn budsjettert i, mens kjøp av skoleplasser i andre kommuner/private skoler ble kroner lavere enn budsjettert. Skoledelen ved Viggja oppvekstsenter er i balanse, mens SFO har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter enn budsjettert. Buvik skole har et mindreforbruk på rundt 0,5 mill. kr, noe som skyldes et etterslep fra overskuddsoverføringer fra tidligere år. Dette forventes å bli tatt inn igjen i løpet av Den ordinære skoledriften er omlag i balanse. Buvik SFO har et mindreforbruk på kroner, noe som hovedsaklig skyldes et høyere antall barn i ordningen enn forutsatt, og derfor høyere inntekter. Venn oppvekstsenter har et mindreforbruk på SFO knyttet til lavere lønnsutgifter enn budsjettert, mens skoldedelen viser et lite overforbruk. Her er det belastet utgifter til opparbeidelse av uteområdet før spillemidler er mottatt. Korrigert for dette har skolen et lite mindreforbruk. Børsa skole/sfo har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr, noe som hovedsaklig skyldes høyere sykelønnsrefusjoner enn vikarutgifter. Enheten fikk i et innsparingskrav tilsvarende underskuddet i Dette er gjennomført. Skaun ungdomsskole har et mindreforbruk på kroner knyttet til et etterslep fra tidligere års overskuddsoverføringer. Den ordinære drifta er i balanse. Budsjettområdet barnehager (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Nye og økte bevilgninger Utvidelse barnehageplasser Oterhaugen og Børsa Tilskudd til private barnehager i andre kommuner Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % 1,7 % 37,7 % -6,1 % Beløp

32 Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Av dette skyldes 1,0 mill. kr lavere tilskudd til private barnehager i andre kommuner enn budsjettert. Etter at regnskapet for er avlagt har vi mottatt faktura fra Trondheim kommune på kroner vedr. barn bosatt i Skaun, som har plass i private barnehager i Trondheim. Dette beløpet vil bli belastet regnskapet for Den ordinære barnehagedriften går med et relativt stort mindreforbruk. Dette begrunnes hovedsaklig med vanskeligheter med å skaffe til veie vikarer ved lengre sykefravær. Videre har barnehagene høyere inntekter enn budsjettert. Børsa og Oterhaugen barnehager fikk i en tilleggsbevilgning knyttet til flere plasser på grunn av avvikling av en privat barnehage, noe som også har bidratt til det regnskapsmessige mindreforbruket. Budsjettområdet kultur, fritid og frivillighet (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % 13,2 % 126,9 % -10,1 % Budsjettområdet består av : Kulturskolen, kulturarbeid, fritidsassistenter, fritidsklubben, bibliotek og Skaun Frivilligsentral Nye og økte bevilgninger Oppsetting av Skottet i Anleggsbidrag Ramsjøen Skaun motorsportsenter prosjekteringsstøtte Skaun samfunnshus kompensasjon Beløp Totalt sett går budsjettområdet med et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Av dette er i overkant av 0,3 mill. kr ubrukte øremerkede midler som er overført til For øvrig skyldes resultatet ubrukte lønnsmidler ved kulturskolen og frivillighetssentralen. Budsjettområdet barn, familie og sosial (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Budsjettområdet består av Samhandlingsreformen, og driftsenheten barn, familie og helse, og driftsenheten NAV sosial. Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % -3,8 % 36,8 % -9,6 % Totalt har budsjettområdet et stort mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Mesteparten av mindreforbruket er knyttet til lavere utgifter til den interkommunale barneverntjenesten. Videre er det en del øremerkede prosjektmidler som ikke fullt ut er brukt opp, samt større tilskudd fra Helfo enn forventet. Flyktningetjenesten går også med et mindreforbruk. Økonomisk sosialhjelp er større enn budsjettert, men dette blir veid opp av lavere lønnsutgifter og lavere utgifter til kvalifiseringsstønad. Driftenheten barn, familie og helse inneholder: PP-tjenesten, primærhelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, helsesøstertjenesten, miljøretta helsevern, flyktningetjenesten, psykisk helsetjeneste og interkommunalt barnevern. Driftsenheten NAV inneholder sosialtjenesten. 20

33 Budsjettområdet institusjonsbaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regulert budsjett Regnskap Rossvollheimen har et overforbruk på kroner. Det ble tidlig på året (ØR1) klart at området så ut til å gå med et merforbruk i. Det ble satt i verk en del tiltak. Blant annet er området Avvik i kr Avvik i % 8,0 % 28,8 % 2,3 % redusert med ca 5,5 årsverk i, men dette tiltaket får først helårseffekt i I tillegg hadde området et innsparingskrav på kroner knyttet til et underskudd i Budsjettområdet hjemmebaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regnskap Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på over 2,6 mill. kr. Litt over 1,0 mill. kr av dette overskuddet skyldes ubrukte prosjektmid- Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % 6,7 % 82,5 % -8,1 % ler/øremerkede tilskudd som overføres til Halvparten av overskuddet skyldes merinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester. Budsjettområdet plan, ekskl. gebyr Regulert (Tall i 1000 kr) Regnskap budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Området består av teknisk kontor, beredskapskontor (brannvesenet). Nye og økte bevilgninger Arealplan Områdeplan Børsa Områdeplaner korrigert bevilgning Grunnundersøkelser Buvik skole Jordskiftesak Grunnundersøkelser Børsa Avvik i kr Avvik i % -17,5 % 25,9 % -22,1 % Beløp Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Brann- og redningstjenester har imidlertid et overforbruk på kroner, knyttet til IKSet og gjennomføring av ulike avtaler. Hovedparten av mindreforbruket skyldes forsky- ving av gjennomføring av ulike driftstiltak. Dette gjelder blant annet jordskiftesak, juridisk bistand til erverv av veg, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelser i Buvika og Børsa. 21

34 Budsjettområdet plan, gebyrbelagte tjenester (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Regulert budsjett Regnskap Dette omfatter følgende tjenester: Plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling, feiing, slambehandling, vann og avløp. Avvik i kr Avvik i % 1,7 % 2,1 % 3,0 % Selvkostberegningene for samt en nærmere redegjørelse for prinsippene, fremgår av regnskapsnote nr. 13 i årsregnskapet. Totalt sett går området i tilnærmet balanse. Budsjettområdet eiendomsdrift (Tall i 1000 kr) Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Nye og økte bevilgninger Gressutstyr driftsavdelingen Grønnesset friluftsområde (renhold/rydding) Garantiarbeider paviljong Lyngstua Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Regnskap Beløp Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % 9,9 % 45,0 % -3,1 % Totalt fikk Eiendomsdrift et mindreforbruk på kroner. Hovedparten av dette skyldes lavere lønnsutgifter til vikarer ved sykefravær, samt lavere energikostnader og høyere husleieinntekter enn forutsatt

35 Investeringsregnskapet (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer, EK-innskudd KLP Utlån og forskutteringer, startlån Ansvarlig lån (fondsobligajoner) Trønder Energi AS Betalte avdrag på lån i Husbanken (til startlån) Avsetning av årets salgsinntekter til ubundne investeringsfond Avsetning av mottatte avdrag startlån Avsetning av ubrukte øremerkede tilskudd til bundne investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik. Bruk av lånemidler til investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler til startlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på startlån Mottatte refusjoner Andre inntekter (ekstraordinært utbytte TE) Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum intern finansiering Samlet finansiering Udekket: Investeringer i anleggsmidler, kr , er fordelt på enkeltprosjekt; jfr. skjema 2B i årsregnskapet. Samlet investering i anleggsmidler i ble kr mer enn revidert budsjett. Dette skyldes endret fremdrift av pågående prosjekter. Rev. budsjett Oppr. budsjett Tabellen under viser avvik mellom regnskap og budsjett for samt om prosjektet er avsluttet eller videreføres i Tabellene under viser sammenligning (avvik) mellom regnskap og budsjett for året : Nr. Prosjekter med merforbruk IKT investeringer skolene Utbygging av skole i Børsa Ny barnehage i Buvika Utskift. asbestledn. Buvik S-Brekka Opprydding i Brekka, feilsøk Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget Overføringsledning Venn-Eggkleiva Opprydding i Brekka, avløp trinn III Sum merforbruk Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 25 Avsluttet Avsluttet

36 Nr. Prosjekter med mindreforbruk 015 Nærmiljøanlegg Venn Ølsholmen friluftsområde, erverv av grunn IKT investeringer generelt Ombygging nybygget SUS Overføringsledning Buvika Trafikksikkerhetsplan fylkesveger Sum mindreforbruk Prosjekter uten avvik Salg av eiendommer Heis Vennatunet Ledning Gammelgarden-E39 Ledningstilknytning Skjetne vassverk Renseanlegg i Buvika Netto avvik inv.utgifter anleggsmidler Nr Regnskap 0 Rev. budsjett Avsluttet Avsluttet -132 Avsluttet Avsluttet 0 Avsluttet 0 Avsluttet 0 Avsluttet 0 Avsluttet Da mange av prosjektene går over flere år, henvises det til note 21 i regnskapet, som gir oversikt over kostnadsramme og påløpt regnskap for prosjektene pr. utgangen av. Avsetning av mottatte avdrag startlån Mottatte avdrag på startlån Bruk av lånemidler til startlån Bruk av bundne investeringsfond Sum Energi AS som ble omgjort til ansvarlig lånekapital. Skaun kommunestyre vedtok i sak 19/13 å tegne 19 obligasjoner pålydende kr Regnskapsmessig er dette behandlet som to transaksjoner i kommunens regnskap: Utdelingen av overkursfondet er inntektsført i investeringsregnskapet som mottatt utbytte med kr Kjøpet av fondsobligasjonene er bokført i investeringsregnskapet som utlån med kr De øvrige postene på utgiftssiden i investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd KLP (kr. 873 ) startlån (kr ) og ansvarlig lån (fondsobligasjoner) til Trønder Energi AS (kr ). I foretok Trønder Energi AS en konvertering av deler av sin egenkapital til fondsobligasjoner. I praksis ble det foretatt en nedsettelse av egenkapitalen (overkursfondet) i Trønder Utlån Betalte avdrag på kommunens lån i Husbanken Avvik Status Oversikten under viser regnskapspostene vedrørende formidlingslån (både utgiftssiden og hvordan dette er finansiert): Nye utlån i Ordinære avdrag kr og ekstraordinært avdrag kr Mottatte avdrag minus ordinære avdrag; avsatt og må benyttes til nedbetaling av lån i Avdragsinnbetalinger fra låntakere Årets låneopptak utgjør kr Avsetning fra 2012 som finansierer ekstraordinært avdrag betalt i 0 Finansiering: Alle inntekter/tilgjengelig finansiering i investeringsregnskapet er å anse som felles finansiering av årets utgifter. Unntaket er øremerkede midler fra fylkeskommunen, staten eller private som inntektsføres på det enkelte prosjekt. I er det inntektsført kr. 205 i investeringstilskudd fra Husbanken på prosjekt 509 Heis Vennatunet. I tillegg til øremerkede midler, må bruk av bundne fond (avsetninger fra tidligere år) benyttes til ak- tuelt formål. Det er bokført bruk av bundne investeringsfond med kr vedrørende startlån (se tabell ovenfor). Låneandelen av årets utgifter til investeringsprosjekter utgjør 5,87 %. Det er ikke tatt opp nye lån til investeringer i anleggsmidler i. Det er inntektsført bruk av lånemidler med kr. 889 som tilsvarer rest utbrukte lånemidler (til investering24

37 er) fra tidligere år. Budsjettert bruk av lån til investeringer var kr og for er det et krav om at minimum 80 % skal overføres til investeringsregnskapet. Budsjettert beløp for overføring fra drift til investering var kr Det er tatt opp kr i lån (Husbanken) til startlån. For å finansiere nye startlån er det i tillegg brukt kr av ubrukte lånemidler fra tidligere år. Rest ubrukte lånemidler vedrørende startlån er kr pr Mottatte refusjoner er inntektsført med kr. 820 (budsjett 0) og er benyttet til felles finansiering av investeringsregnskapet. Det er overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beløpet tilsvarer 80 % av momskompensasjon fra investeringene. Momskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet, På grunn av at fremdriften av noen prosjekt ble endret i forhold til det man antok ved revideringen av budsjettet for, ble investeringsregnskapet avlagt med et udekket beløp på kr Balanseregnskapet Kommentarer til utviklingen av enkelte balanseposter. Lånegjeld. Oversikten under viser utviklingen i lånegjeld i perioden fra 2009 til Lånegjeld (1000 kr) Innbyggertall pr Lånegjeld pr. innbygger i kr Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Reduksjonen i lånegjeld fra 2009 til 2010 skyldes at mesteparten av inntektene fra salget av B-aksjene i Trønder Energi AS ble benyttet til ekstraordinære avdrag på investeringslån. Endringen i lånegjeld fra 2012 til fremkommer slik: Lånegjeld pr (1000 kr) - betalt ordinære avdrag på lån til investeringer - betalt ekstraordinære avdrag på lån til investeringer - betalt ordinære avdrag på formidlingslån - betalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån + opptak av nytt lån til investeringer + opptak av nytt lån til videreutlån Lånegjeld pr For nærmere opplysninger om låneporteføljen henvises til note 11 i regnskapsdokumentet Arbeidskapital. (Tall i 1000kr) Omløpsmidler - kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tabellen viser at arbeidskapitalen er økt med kr i. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine kortsiktige betalings- forpliktelser. Det er vanlig å måle dette som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet kalles likviditetsgrad (1 og 2) og bør minimum være: 25

38 likviditeten er styrket sammenlignet med Det er nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve for å håndtere svingningene i inn- og utbetalinger gjennom året. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være > 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være >1 (i mest likvide omløpsmidler er kun kasse, bank og postgiro medtatt). Likv.grad 1 Likv.grad ,4 1,5 1,3 2,5 2,7 2,5 Det er relevant å se nærmere på utviklingen av den likvide delen av omløpsmidlene (kontantbeholdningen). Denne består av kontante midler og kortsiktige plasseringer i markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Ved å korrigere for ubrukte lånemidler, investeringsfond og bundne driftsfond (dvs. poster som det er knyttet forpliktelser til) ser man hvor stor andel av kontantbeholdningen som kan benyttes til ordinær drift ,5 2,7 1,2 1,4 Likviditeten vil variere mye gjennom året, men nøkkeltallene pr gir likevel en indikasjon på utviklingen over tid. Tallene for viser at (Tall i 1000 kr) Kontantbeholdningen - ubrukte lånemidler - bundne investeringsfond - ubundne investeringsfond - bundne driftsfond = driftslikvider Driftslikvidene er styrket med kr fra 2012 til og anses som tilfredsstillende. Fond. Tabellen viser utviklingen av de ulike typer fond fra 2009 til. Pr (tall i 1000 kr) Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond SUM Disp.fond i % av brutto driftsinntekter 1,1 4, ,0 13,1 14,0 Spesifikasjon av fond (tall i 1000 kr): Bundne investeringsfond: Mottatte avdrag formidlingslån Ølsholmen friluftsområde Andre Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond er frie fond som kommunestyret kan disponere både til driftsformål og investeringsformål. Hensikten er å opparbeide seg en buffer for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Et annet formål er opparbeidelse av egenkapital til fremtidige investeringer. Disposisjonsfond pr utgjør 14,0 % av årets brutto driftsinntekter. Kommunens evne til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer samt evne til egenfinansiering av investeringer er betydelig styrket de siste årene. Ubundne investeringsfond: Tomtefondet Ansvarlig lån TE Sum ubundne investeringsfond

39 Bundne driftsfond: Selvkostfond Ubrukte øremerkede tilskudd Gavemidler Sum bundne driftsfond Disposisjonsfond: Næringsutviklingsfondet P-anlegg Børsa Bufferfond, finansforvaltning Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Tapsfond fordringer Inflasjonsjusteringsfond Til fin. av div. investeringsprosjekt Rossvollheimen Skoleutbyggingsfond Til fin. av premieavvik Overskuddsfond Driftsfondet Sum disposisjonsfond Bufferfond relatert til finansforvaltning (bufferfond finansforvaltning, rentereguleringsfond og inflasjonsjusteringsfond) er bygd opp i henhold til vedtatt nivå i finansreglementet. 27

40 Finansieringsanalyse Driftsinntekter og driftsutgifter år Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Differansen mellom inntekter og utgifter er brutto driftsresultat, som minimum skal være så stort at det dekker netto finansutgifter og nødvendige avsetninger. Fra 2009 har driftsinntektene igjen blitt høyere enn driftsutgiftene, som viser at kommunen har kommet over i en sunnere økonomisk utvikling. I 2008 var driftsinntektene lavere enn driftsutgiftene. 28

41 Brutto driftsresultat og netto kapitalutgifter år Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat(eks. avskrivninger) Grafen angir forholdet mellom brutto driftsresultat og netto renter og avdrag. Brutto driftsresultat skal minst være så stort at det dekker netto kapitalutgifter. I 2008 var netto renter og avdrag vesentlig høyere enn brutto driftsresultat. I 2009 snudde dette og brutto driftsresultat ble 11,2 mill. kr høyere enn netto renter og avdrag. Situasjonen i 2010 ble spesiell pga. de ekstraordinære inntektene fra salg av B-aksjene, som førte til at renteinntektene ble 10,1 mill. kr høyere enn renteutgiftene. Om vi korrigerer for disse ekstraordinære inntektene, fikk vi allikevel en forbedring i 2010 sammenligna med var på mange måter et ekstraordinært år med et svært godt resultat, mens 2012 kom ut på linje med årene 2009 og Brutto driftsresultat ble i kraftig forbedret fra Netto renter og avdrag er alle eksterne finansutgifter minus eksterne finansinntekter og utbytte. Renteutgifter Avdragsutgifter Sum 2010 Tabellen nedenfor viser utviklingen i forpliktelsene knyttet til kommunens lånegjeld: å få virkning. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes høyere innbetaling av avdrag. Som tabellen viser så ble forpliktelsene knyttet til betjening av ekstern lånegjeld redusert med 13,3 mill. kr fra 2008 til Dette skyldes det reduserte rentenivået i Reduksjonen fortsatte i 2010, hvor effekten av innfrielse av gjeld begynte Det lave rentenivået fra 2010 har fortsatt, og i ble det heller ikke tatt opp nye lån til investeringer. 29

42 denne ekstraordinære inntekta, som gjorde at vi i 2010 hadde et positivt resultat på eksterne finanskostnader, ville andelen netto renter og avdrag vært 3,44 %. Tabellen under viser netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt. Den positive utviklinga Skaun har hatt fra 2008 er tydelig, og vi har hvert år fra 2010 brukt stadig mindre av driftsinntektene til å betjene gjelda. Sammenligna med andre, har Skaun sin andel kommet vesentlig under sammenligningsgruppene, og i ligger nivået klart under alle sammenligningsgruppene. For 2010 er det viktig å ta hensyn til de ekstra inntektene fra salget av B-aksjene. Korrigert for år Skaun 5,64 3,03-2,82 2,49 2,17 1,35 Kostragruppe 07 4,79 3,26 3,57 4,09 4,03 3,67 Fylkessnitt 6,1 2,45 3,59 4,94 3,31 3 Landssnitt 4,71 2,32 2,98 3,73 3,31 3,15 30

43 Resultatgrad år 2008 Resultatgrad (netto driftsres. i prosent sum driftsinn- -1,81 tekter) I 2008 var netto driftsresultat negativ, mens utviklingen har vært positiv fra 2009, og ligget over år Netto driftsresultat , , , ,58 6,15 resultatmålet på 3% i alle år fra da av, med spesielt solide resultat i 2010, 2011 og For 2008 må det ekstraordinære utbyttet fra Trønder Energi AS på kr også hensyntas ved vurderingen av netto driftsresultat. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært på minus kr Premieavviket pensjon var spesielt høyt i 2012, rundt 9 mill. kr, og momskompensasjonen med utgjorde kr. 950 av resultatet. Korrigert for premieavvik og moms, ville driftsresultatet i 2012, ligget på 1,2%. I 2010 netto driftsresultat på kr Ca. kr. 22,5 mill kr. av salgsinntektene fra salget av Baksjene ble ført i drift. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært 3,5 %. Av netto driftsresultat i utgjør premiavvik kr , momskompensasjon investeringer kr og sjukepengerefusjon netto om lag kr Korrigert for disse faktorene ble netto driftsresultat kr eller 4,5%. Sammenlignet med 2010 og 2011 som også kunne utvise høye netto driftsresultat, er det i mindre av ekstraordinære inntekter, og også en lavere andel premieavvik og momskompensasjon investeringer i resultatet. Dette understreker som et godt år med et solid resultat. Resultatet i 2011 føyer seg inn i den positive utviklingen som har skjedd fra 2009, og det anbefalte nivået med et netto driftsresultat på 3% er nådd i godt monn. 31