Innkalling til møte i Skaun eldreråd kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Skaun eldreråd 16.05.2014 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus."

Transkript

1 Innkalling til møte i Skaun eldreråd kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Orienteringer: Siv Minna Aastorp fra Selberg Arkitekter AS orienterer om reguleringsplan for Sanna Østre i Buvika som er på offentlig ettersyn. Kort orientering fra Driftskontoret v/ Ole Martin Føll TIL BEHANDLING: 2/14: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE 3/14: HØRING - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKAUN KOMMUNE 4/14: HØRING HELSE OG MESTRINGSPLAN Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Anna Riaunet leder

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Skaun eldreråd Møtedato: Sakliste 2/14: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE 3/14: HØRING - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKAUN KOMMUNE 4/14: HØRING HELSE OG MESTRINGSPLAN

3 Sak 2/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 2/14 Arkivkode: 004 Arkivsaksnr: 14/336 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Formannskapet / Kommunestyret /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Plan og miljøutvalget /14 Skaun eldreråd / Råd for funksjonshemmede / Arbeidsmiljøutvalget SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2013 for Skaun kommune. 2. Årsmelding del II: Enhetenes årsmeldinger. 3. Årsmelding del III: Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldingen fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2013, kfr. saksdok 1, består av: 1. Rådmannens kommentar 2. Kommunens organisering 3. Årsberetning 4. Årsmelding

4 Sak PS 2/14 I årsberetningsdelen sidene 8-34 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen Skaun kommune, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetningen er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Årsmeldingen fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskap Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: 1. Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 2. Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning 3. Legevaktsentralen: Årsrapporter Side 3 av 7

5 Sak PS 3/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 3/14 Arkivkode: 143 F17 Arkivsaksnr: 13/1190 Saksbehandler: Grete Kvam Saksnummer Utvalg Møtedato 32/13 Helse, oppvekst og kulturutvalget /13 Kommunestyret / Råd for funksjonshemmede /14 Skaun eldreråd / Skaun ungdomsråd SAKEN GJELDER: HØRING - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges frem uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Boligsosial handlingsplan for Skaun kommune. SAKSFRAMLEGG: Boligsosial handlingsplan for årene er på høring, med frist for uttalelse Planen er en fagplan og inneholder: 1. Mål og delmål 2. Utviklingstrekk og demografi 3. Status og utfordringer 4. Forslag til tiltak i perioden Ved vurdering av tiltak som er inntatt i planen er det sett hen til tiltak som er inntatt i andre kommunale planer. Tiltakene kan synes ambisiøse, og det er viktig å poengtere at dette er en intensjonsplan, hvor alle tiltak som forutsetter investeringer, krever bevilgning fra kommunestyret. Side 4 av 7

6 Sak PS 3/14 Tiltak foreslås inntatt som en delplan av kommuneplanens kortsiktige del, hvor tiltak blir vurdert og prioritert i tilknytning til årlig behandling av budsjett- og økonomiplanen. Skaun Eldreråd, Råd for funksjonshemmede og Skaun ungdomsråd inviteres med dette til å komme med en høringsuttalelse til planen. ØKONOMISK VURDERING: Side 5 av 7

7 Sak PS 4/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 4/14 Arkivkode: 144 G00 Arkivsaksnr: 14/467 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 1/14 Skaun eldreråd /14 Råd for funksjonshemmede /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Skaun eldreråd / Råd for funksjonshemmede SAKEN GJELDER: HØRING HELSE OG MESTRINGSPLAN RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges frem uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Helse og mestringsplan SAKSFRAMLEGG: Helse og mestringsplan for årene er på høring, med frist for uttalelse Planen er en sektorplan for de kommunale tjenestene som ofte benevnes som helse- og omsorgstjenester, og som i Skaun heter helse og mestringstjenester. Følgende tjenester omfattes av planen: 5. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 6. Kommunal legetjeneste 7. Fysio- og ergoterapitjeneste 8. Psykisk helsetjeneste 9. Tjenesten for funksjonshemmede 10. Hjemmesykepleie og praktisk bistand 11. Institusjonsbaserte tjenester 12. Forvaltningen av tjenestene Side 6 av 7

8 Sak PS 4/14 Helse og mestringsplanen legger overordnede føringer for sektoren de neste fire årene, og har som hovedmål at Skaun kommune skal fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse. Skaun Eldreråd og Råd for funksjonshemmede inviteres med dette til å komme med en høringsuttalelse til planen. ØKONOMISK VURDERING: Side 7 av 7

9 Arkivsaksnr.:14/336 SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2013 for Skaun kommune. 2. Årsmelding del II: Enhetenes årsmeldinger. 3. Årsmelding del III: Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldingen fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2013, kfr. saksdok 1, består av: Rådmannens kommentar Kommunens organisering Årsberetning Årsmelding I årsberetningsdelen sidene 8-34 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen Skaun kommune, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetningen er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Årsmeldingen fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskap Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: - Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor - Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning - Legevaktsentralen: Årsrapporter 2013.

10 ÅRSMELDING 2013 MED ÅRSBERETNING Vedtatt i Skaun kommunestyre, sak ESA 14/336

11 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 3 Kommunens organisering... 5 Politisk organisering... 5 Administrativ organisering... 7 Årsberetning... 8 Organisasjon... 8 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Driftsresultatet Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett Budsjettområdene Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansieringsanalyse Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT Skoler Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Helse og mestring Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret... 57

12 Rådmannens kommentar Årsmeldingen og årsregnskapet med beretningen skal gi en beskrivelse av hvordan Skaun kommunes tjenesteproduksjon og aktiviteter i 2013 har vært. Formålet med årsmeldingen er å rapportere tilbake til kommunestyret hva vi har oppnådd i forhold til de mål vi satte oss, og hvordan vi har brukt ressursene. Gjennom å samle årsmelding og årsberetning i et dokument vil det forhåpentligvis kunne gi et mer helhetlig og overordnet bilde av den kommunale virksomheten i Årsmeldingen skal også søke å avspeile viktige utviklingstrekk og dermed kunne danne grunnlag for videre utvikling, prioritering og styring av kommunen i neste årsbudsjett- og økonomiplan, og er et av fundamentene i kommunens helhetlige styringssystem. Formålet med et helhetlig styringssystem er blant annet å sikre at de tjenester vi leverer oppfyller de krav til omfang og kvalitet som er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak. Styringssystemet skal bidra til en bedre styringsdialog gjennom systematisk bruk av tilgjengelig styringsinformasjon, bruker- og innbyggerundersøkelser, dialog- og strategikonferanser mellom innbyggerne, politikerne, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte og dette vil igjen i sin tur bidra til en positiv utvikling og tilpasning av kommunes tjenester. Vi har siden 2009 arbeidet med å utvikle styringssystemet, og selv om vi fortsatt har en vei å gå ser vi positiv utvikling på flere områder. Tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og dialogkonferanser er i hovedsak gode og indikerer at vi er på rett vei. Dette arbeidet må fortsatt ha høy prioritet, og vil bli ytterligere viktig i årene fremover. Det arbeides godt blant kommunens ledere og medarbeidere for at det gode liv kan leves i Skaun kommune, og for at innbyggerne skal få gode og tilstrekkelige tjenester. 3 I mars fikk vi vedtatt ny kommuneplanens samfunnsdel, og selv om vi fortsatt beholder verdiene trygghet, trivsel og tilhørighet vedtok kommunestyret i Skaun ny visjon - aktiv og attraktiv, og det gjenspeiler den nye retningen vi er inne i; en god og attraktiv bokommune der vi ønsker at våre innbyggere aktivt skal delta i samfunnsliv- og utvikling. En god del aktivitet i 2013 har vært knyttet opp til arbeidet med kommuneplanens arealdel, som vi hadde som målsetting å få ferdigstilt før jul. Dette arbeidet er av ulike årsaker forsinket, men har høy prioritet i Vi startet også arbeidet med områdeplaner for Børsa, Buvika og Venn, også dette arbeidet videreføres i Året har også vært preget av oppstart og planlegging av den nye skolen i Børsa, med ny idrettshall, samt ny 8-avdelings barnehage i Buvika. I tillegg startet vi planlegging av utvidelse av Buvik skole, og dette har vært svært krevende for organisasjonen - men også svært spennende! I 2013 opplevde vi den frem til nå høyeste veksten i Skaun kommune. Folketallsveksten var på hele 249 innbyggere, og dette gir en folketallsvekst på 3,5 %. De siste årene viser denne folketallsutviklingen: Folkemengde pr Skaun kommune: Prosentvis befolkningsendring ila. året: ,8% 2,9% 2,0% 2,7% 2,9% 3.5% Med den sterke veksten følger både muligheter og utfordringer, og viktigste forutsetning for å håndtere dette er at vi har orden på økonomien. God økonomistyring gir forutsigbarhet for innbyggere og medarbeidere, og sikrer at vi får mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet. Som for de fire foregående årene gikk Skaun kommune i pluss også for 2013, med hele 26 millioner. Et mindreforbruk, eller overskudd, er ikke et mål i seg selv, men i den situasjonen vi nå er i, med sterk vekst og store investeringer knyttet til skoler, ny idrettshall, barnehage, botil-

13 bud og infrastrukturinvesteringer i vei, vann og avløp mv., er det en stor styrke i forhold til fremtidig gjeldsbyrde at vi sørger for økt egenkapital i de mange store prosjektene. Vi må ha fokus på løpende drift og tilpasning av tjenestetilbudet i takt med endringene, slik at vi ikke risikerer å komme i samme situasjon som vi var i der svært høyt lånenivå medførte at en stor andel av inntektene måtte benyttes til å betjene store rente- og avdragskostnader. Vi må fortsatt innrette driftsnivået slik at vi får satt av fondsmidler til egenandel til de nødvendige fremtidige investeringer. Å få aktivt være en del av Skaun kommunes arbeidslag oppleves som et privilegium. Kommunens mange kompetente og dyktige medarbeidere sørger for gode kommunale tjenester, samtidig som de også aktivt deltar i nødvendig omstillingsarbeide. Igjen - tusen takk til alle medarbeidere for den gode innsatsen - med evne, vilje og mot står dere på for våre innbyggere! En stor takk også til det politiske miljøet, for et svært konstruktivt samarbeide om de felles utfordringer vi står overfor og arbeider med hver dag til beste for kommunens innbyggere. Katrine Lereggen rådmann 4

14 Kommunens organisering Politisk organisering Skaun kommune har ni utvalg i tillegg til Kommunestyret, som er kommunens øverste organ. Skaun kommunestyre 21 representanter Formannskap 7 representanter Forhandlingsutv./Klagenemnd Helse, oppvekst og kulturutvalg 7 representanter Plan og miljøutvalg 7 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Arbeidsmiljøutvalg 10 representanter hvorav 5 arbeidstakerrepresentanter Eldreråd 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Administrasjonsutvalg 7 representanter hvorav 2 arbeidstakerrepresentanter Skaun ungdomsråd Råd for funksjonshemmede 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Politisk aktivitet Nøkkeltall basert på KOSTRA Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner Skaun k-gr S-T 2013 Landet Møteaktivitet og saksmengde i de forskjellige utvalgene Utvalg Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskap Forhandlingsutvalget for fast eiendom Klagenemnd Plan- og miljøutvalget Helse- oppvekst og kulturutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Skaun ungdomsråd Valgstyret Alle sakspapirer, til de fleste utvalgene, har i 2013 blitt sendt ut elektronisk. Dette fungerer svært bra, 5 og reduserer kommunens tidsbruk mht håndtering av dokumenter til de politiske utvalgene. Det kan

15 imidlertid se ut som om forenklingen av dokumentutsendelse medfører økning av dokumentmengden til de politiske utvalgene er stadig økende, noe som kan by på utfordringer for utvalgsmedlemmene. Det er avholdt to Strategikonferanser, en i juni og en i oktober, begge gangene med deltakelse av kommunestyrerepresentantene, enhetslederne og representanter fra fagforeningene. Det er gitt flere orienteringer/presentasjoner for Kommunestyret i 2013: Ny lensmann i Skaun, Tor Kristian Haugan, presenterte seg, og orienterte om situasjonen i Skaun, sett fra politiets side. Næringshagen i Orkdalsregionen ble presentert av daglig leder Anja Tjelflaat Skottet i Buvika orientering om status og framdrift v/styreleder Lars Arne Pedersen Frivillighet i kommunen mer enn en lokal trivselsfaktor, v/siri Grøttjord Situasjonen rundt drift av Ungdomsrådet Sør-Trøndelag fylkeskommune ble presentert av fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Rosenvik AS ble presentert av daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås. Trønder-Sveis AS fra Buvika ble tildelt diplom som sertifisert Miljøfyrtårnbedrift Borghild Løvset ble hedret for sine idrettsprestasjoner, bl.a. seier i Birkebeinerrittet. Rapporten Boligbehovsanalyse for pleieog omsorgssektoren ble presentert. Profileringsfilmen for Skaun ble presentert. 6

16 Administrativ organisering Organisasjonen Vi-samling ble gjennomført høsten 2013, med foredrag av Per Fugelli. Det er gjennomført 3 ledersamlinger i På disse samlingene har spesielt Kommunikasjonsstrategi og utviklingsstrategi stått i fokus. Begge deler er vedtatt av kommunestyret i Kommunen har deltatt i KS-nettverket Internkontroll. Det er foretatt innkjøp av elektronisk kvalitetssystem. Kommunen tok i bruk nytt økonomisystem. Det er gjennomført flere større prosjekter i organisasjonen, Demensomsorgens ABC, og Etisk refleksjon. 7

17 Årsberetning Organisasjon ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE. PERSONAL Medarbeidere Registrerte lønnsmottakere i kommunen (inkludert timelønte, ekstrahjelp og vikarer): Stillinger i alt (antall ansatte) Stillingshjemler (antall årsverk) Deltidsansatte (antall personer) Endringen i antall deltidstilsatte skyldes først og fremst at ved innføringen av nytt økonomi- og lønnssystem i 2013, ble flere helstillinger med lønn fordelt på ulike funksjoner i regnskapet (jfr. kostra), registrert som tilsvarende delstillinger. Dette gjelder særlig stillinger innen Barn, familie og helse, Teknisk kontor og Driftskontoret, og har ikke latt seg korrigere av rapportsystemet. Deltidsbruken er samtidig redusert noe; i Hjemmetjenesten og på Rossvollheimen, pga. aktiv innsats for nettopp reduksjon av uønsket deltid. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt 4 møter og behandlet 25 saker, herunder tiltak innenfor Inkluderende arbeidsliv (IA), om verne- /helsepersonell, -undersøkelser og -tiltak, etikk og etiske retningslinjer, opplæring av betydning for arbeidslivet, velferdstiltak, og kommunens budsjett/ budsjettforslag. Administrasjonsutvalget har hatt 2 møter og behandlet 7 saker, bl.a. om etikk og etiske retningslinjer, tilsettingsbestemmelsene i Personalreglementet, og budsjett/budsjettforslag. Likestillingsarbeid Kvinneandelen av ansatte er 82,5 %, - som utfører 82 % av samlet arbeidsmengde (årsverk). Kvinneandelen av ansatte i ledende stillinger er, som i 2012, 68 % (menn 32%). Til rådmannens lokale lønnspolitiske drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene, før lokale forhandlinger 2013 (Hovedtariffavtalen kap.3, pkt.3.2.1), ble det lagt fram tallmateriale og statistikk som viste lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, bl.a. for å kunne drøfte likelønn og likelønnsutvikling. 8 IA-avtalen, kommunens delmål b) m/tiltak, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne eller problemer med å få innpass i arbeidslivet, omfatter også kvinner og personer med innvandrer-/ minoritetsbakgrunn. Det er ikke ført oversikt eller statistikk over aktiviteter/personer/årsverk under disse tiltakene i løpet av året. Formannskapet er kommunens likestillingsutvalg. I 2013 er det ikke fremlagt saker her. AMU hadde i 2009 temamøte om Likestilling og mangfold (sak 19/09), ledet av KUN senter for kunnskap og likestilling, avd. Steinkjer. Siden er det ikke behandlet egen sak om temaet. Enhetsledermøtet i sept hadde nytt besøk av KUN, med ny gjennomgang av det kommunale ansvaret i likestillingsarbeidet; aktivitets- og rapporteringsplikten. Det er ikke utarbeidet spesifikke planer/tiltak innen området. Det er ikke benyttet kjønnskvotering i forbindelse med tilsettingsprosesser. Etikk Etter at Kontrollutvalget tok opp sak om Etiske retningslinjer - Skaun kommune i 2006, og rådmannen ga skriftlige tilbakemelding, tok Kontrollutvalget rådmannens redegjørelse til orientering, og noterte samtidig (sitat):.. at det i tiden fremover vil arbeides aktivt for å bevisstgjøre politikere og administrasjonen om nødvendigheten av at Skaun kommune opptrer i hht gjeldende etiske standarder. Kontrollutvalget bør invitere ledelsen i kommunen til et senere møte, for å bli oppdatert om kommunens arbeid på dette område. Kommunens etiske retningslinjer ble gjennomgått. Det ble vektlagt at retningslinjer først og fremst skal være spore til etisk refleksjon og ettertanke hos den enkelte, - og ikke forveksles med regler, som mer ville fått preg av en rekke absolutter ; dvs. grenser som overskrides eller ikke. Poenget er at fokus på etikk; refleksjon og ettertanke, er viktigere enn fokus på grenser; -avklaring, - tilnærming, -overskridelse, -flytting, osv.

18 Temaet barnearbeid ble vurdert medtatt i retningslinjene. Konklusjonen ble imidlertid at de generelle formuleringene også dekker dette spesielle temaet. Skal tema barnearbeid nevnes særskilt noe sted, er kanskje kommunens innkjøpsreglement mest naturlig. De nye retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den , sak 23/09. De skal - på samme måte som varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven - gjennomgås årlig ved hver enhet, som så rapporterer om dette i den faste egenrapporteringen pr , om HMS-arbeidet siste år, til rådmannen. Slik intern rapport er mottatt fra alle enheter også i Med bakgrunn i en særskilt hendelse vinteren 2013, som utløste oppslag i media og skriftlige spørsmål fra hhv. kommunestyrerepr. og kontrollutvalget, har de etiske retningslinjene hatt særskilt oppmerksomhet i 2013, både med spørsmål om å kjenne og følge dem og med spørsmål om rullering. Temaene har vært behandlet som egne saker i hhv. Kontrollutvalget, AMU, Administrasjonsutvalget og kommunestyret. I møte stadfestet kommunestyret de gjeldende retningslinjene og vedtok rullering av kommunestyret én gang hver valgperiode. Lønnsforhandlinger Det sentrale tariffoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. Det ble fullført og vedtatt med resultat som innebar: - generelt lønnstillegg på 0,75 % pr for alle stillinger i HTA kap.4, - justering av minstelønnssatsene pr i HTA kap.4, - ingen avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1. Lokale forhandlinger etter kap.4 (med 5 org.) ble, sammen med ordinære (årlige) tarifforhandlinger etter kap.3 for enhetslederne (7 org.) og etter kap.5 for andre stillinger som forhandler all lønnsregulering lokalt (8 org.), fullført uten brudd. I tillegg ble behandlet søknader fra to uorganiserte arbeidstakere i kap.4, tre i kap.5. Virkning Årskostnad kap.4: Kr Endring 0,0% Årskostnad kap.5.2: Kr Endring 2,46% Årskostnadkap.3.4.2: Kr Endring 2,76% Årskostnad alle kap. Kr Samlet/anslått økning av lønnskostnadene (m/arb.giveravgift) 2013, sentralt oppgjør og lokale forhandlinger (ekskl. pensjon og feriepengeavsetning): kr kr. De budsjetterte midlene 2013 til lønnsoppgjøret og til lokale forhandlinger dekket dette. Sykefravær Totalt sykefravær i prosent: 2013: 7,8 % For sammenligning var sykefraværet i: 2012: 8,5 % 2011: 9,5 % 2010: 9,8 % 2009: 9,3 % Tilsvarende tall for kommunesektoren samlet: 2013: 9,4 % 2012: 9,5 % 2011: 9,1 % 2010: 8,9 % 2009: 9,6 % Et samlet fravær på 7,8% i 2013 er over den vedtatte del-målsettingen vår i IA-avtalen , dvs. med et samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) på under 7,7%. Selv om fraværet fortsatt er høyere enn vi ønsker, bør fraværs-/nærværsutviklingen vår kunne karakteriseres som svært tilfredsstillende. Vi har ikke særskilt registrering av sykdommer med antatt årsak i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen og kan heller ikke angi noe antall registreringer av slike sykdommer. AMU har jevnlig fulgt utviklingen i sykefraværet. Renhold, barnehagene, og omsorgsyrkene, har hatt skjerpet oppmerksomhet de siste årene. Dette videreføres i Det er registrert 2 arbeidsuhell/-ulykker, men ingen nesten-ulykke og ingen tilmelding til AKAN-kontakten eller til Arbeidstilsynet. I mars 2003 undertegnet kommunen Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ble inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Avtalen er senere videreført, sist i februar 2010 ved ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 1.mars desember 2013 (IA-avtalen). Denne viderefører delmålene fra den gamle avtalen: 1. Redusere sykefraværet med 20% i forhold til nivået i 2. Kvartal Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til

19 Med bakgrunn i dette utarbeidet og vedtok AMU egne nye kommunale delmål inkluderende arbeidsliv for Skaun kommune (sak 7/11). Mål 1. om å redusere sykefraværet til under 7,7 % i 2013 ble ikke nådd fullt ut. Mål 2. om økt sysselsetting er mer enn oppfylt, mens mål 3. om økt pensjoneringsalder ikke er beregnet/kontrollert. En partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å rullere Rådmannens plan for nærvær og inkluderende arbeidsliv i Skaun kommune og evt. foreslå justeringer. Gjennomgangen er ikke fullført. Samarbeidet med NAV, lokalt og med Arbeidslivssenteret, er nært og har blitt styrket. I 2013 ble det mottatt tilsagn om Tilretteleggingstilskudd på til sammen kr; for grupper og/eller enkeltpersoner, til hhv. hjelpemidler (individrettet, flerbruk og grupper) og tilrettelegging. Samlet har dette gitt forsterket fokus på sykefravær ( nærværs-arbeid ) og på den gjennomsnittlige avgangsalderen ( seniorpolitikk / livsfasepolitikk ). Bedriftshelsetjeneste Tjenesteleverandør har, siden høsten 2004, vært Hjelp24 BHT, som i 2012 gikk inn i en landsdekkende helse- og treningskjede: Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste, som i løpet av 2013 endret navn til Stamina Helse bedriftshelsetjeneste. De pliktmessige oppgavene, målrettet helseoppfølging, har i 2013 blitt dekket først og fremst ved førstehjelpsopplæring og audiometri for ansatte i barnehage, SFO og skole, ved oppfølging av forskrift om biologiske faktorer, kjemikalieforskriften (Rossvollheimen) og ved IA-arbeid/aktivt bruk av tilretteleggingstilskudd gjennom NAV. Brannmannskap og uteseksjonen har fått dekket sine utvidete undersøkelser m/ekg gjennom beredskapsavtalen vår med Orkdal kommune (hovedsakelig av sine resp. fastleger), og fom er disse tjenestene dermed tatt ut av handlingsplanen vår med bedriftshelstjenesten. Øvrige prioriterte oppgaver har vært ergonomi, oppfølging av Barn familie og helse, Rossvollheimen, Hjemmetjenesten og renholderne utenfor institusjon, sykefraværsarbeid (flere tjenester og tjenestesteder) og møter. Opplæring Lederutvikling: 10 samlinger (hele og halve temadager) er avholdt med/mellom rådmannen og de 18 enhetslederne, i tillegg til 2 arbeidsmøter (strategikonferanser) med kommunestyret om budsjett, - og to 2-dags samlinger i prosjektet Lederutvikling i Skaun kommune, hvor alle enhetslederne samt 3 rådgivere, 3 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte har deltatt. Tema: Utviklingsstrategi Samfunnsplan og Kommunikasjonsstrategi og Kommunikasjonsstrategi. Utvidet ledergruppe, som også omfatter avdelingslederne/faglederne ved de resp. enhetene (ca. 60 personer i alt) har hatt 1 dagsamling med fokus: Kommunikasjonsstrategi for Skaun kommune. Vår egen Lederplattform for Skaun kommune, med uttalt Visjon for ledelse og 3 fokuserte Verdier (Tydelig - Raus - Engasjert) har vært lagt til grunn. Orienteringer-/drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene: 2 møter av ulik lengde er avholdt med/mellom rådmannen og alle organisasjonene samlet, bl.a. eget IA-møte hvor IA er eneste tema, og prinsippene for bruk av hhv. deltidsstillinger (HTA pkt.2.3.1) og oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midl. tilsettinger (HTA pkt.2.3.2) har blitt drøftet. I tillegg kommer lokalt lønnspolitisk drøftingsmøte og formelle forhandlingsmøter. Deltakelse på brukermøter/temadager for EDBsystemene og Kurs i forbindelse med oppgradering av saksbehandler- og fagsystemene på EDB: For vedlikehold/ oppdatering av kunnskap/ ferdigheter i å betjene EDB-baserte hjelpemidler ( verktøy ), som kommunen har gjort seg avhengig av i sin drift (eks. post-/ saksbehandling, lønn/ refusjoner, økonomi/regnskap, kart/oppmåling/bygninger og vann/avløp osv.), har ansatte jevnlig deltatt i kurs, brukerkonferanser, temadager mv. Nytt økonomi-/lønnssystem fom har medført økt kursbehov og -aktivitet, som vil vedvare i Grunnopplæring i verne- og miljøtiltak (40 timerkurs HMS) Full Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid (HMS), for alle ledere, enhetsledere, verneombud og medlemmer i AMU (AML 3-5, 6-5, 1.ledd og 7-4), ble gjennomført vår/høst Alle avd. ledere/ fagledere/ avdelingsledere/ styrerass. /inspektører osv. i kommunen, ble gitt tilsv. tilbud 10

20 i løpet av våren Seinere har det skjedd personutskiftinger. Ny internopplæring er ikke gjennomført og planlegges heller ikke De aktuelle personene vil derfor få delta på relevante eksterne kurs-/opplæringstilbud. Brannvernlederkurs Tilbudet har vært gitt enhetslederne og verneombudene i 2004, 2007, 2010, 2011, og nå sist i 2013 (med 18 deltakere). Førstehjelpskurs Internt ved skoler og barnehager. Internkontroll. Fom er Skaun kommune med i KSnettverksarbeidet Rådmannens internkontroll og har kjøpt Kommuneforlagets elektronisk kvalitetssystem KF Kvalitet. Som del av dette har vi startet oppbyggingen og bruken av vårt eget Kvalitetssystemet i Skaun, med vår egen hhv.: Kvalitetshåndbok, HMS-håndbok, System for å melde avvik, Behandle avvik, Risikostyring osv. Informasjonssikkerhet inngår i systemet. Avvikssystemet er tatt i bruk av enkelte enheter høsten 2013, og det er utarbeidet tidsplan for å bygge ut og starte bruken av de ulike delene av systemet forøvrig, herunder opplæring, i løpet av Leder-(ledelses-)utvikling samt opplæringstiltak mot EDB/IKT og nytt økonomi-/lønnssystem videreføres i Velferdstiltak Vi-arrangement, med undervisningsseminaret Livslyst og arbeidslyst v/per Fugelli, ble gjennomført i Skaunhallen den , etter samme mønster som Vi-arrangementene 2011 ( Frisk nok for livet v/jørgen Skavland) og 2012 ( Konge i eget liv v/ingvar Wilhelmsen); gratis for alle medarbeidere i kommunen. En arbeidsgruppe på 11 ansatte fra ulike enheter/tjenesteområder - i tillegg til rådmannen selv og sekr. for AMU - sto for planleggingen og gjennomføringen. Kor-i-Skaun opptrådte og bidro i underholdningen. Evalueringene viser svært positiv respons blant de ansatte, og nytt tilsvarende VI-arrangement planlegges også i Kommunen har videreført avtalene om treningsmuligheter for sine ansatte, med hhv. 3T på Orkanger, MaxGym i Buvika og Fredly Folkehøgskole i Børsa. Lærlinger Avlagte prøver i 2013: 2 (1 i helsefag, 1 i barneog ungdomsarbeiderfag) Inngåtte kontrakter i 2013: 3 (2 i helsefag, 1 i barne- og ungdomsarbeiderfag) Brutt(e) kontrakt(er) i 2013: Ingen. Løpende kontrakter : 10 (6 i helsefag, 3 i barne- og ungdomsarbeiderfag, 1 kokkefag) Intensjonsavtalen vår om lærlinginntak ble inngått i forbindelse med Reform -94; om årlig inntak av én lærling pr innbyggere. Det skulle da tilsi 7 nye lærlinger pr. år, dvs. 14 løpende kontrakter. Vi tar fortsatt inn betydelig færre lærlinger enn det avtalen tilsier. Sysselsettingsengasjement Ved årsskiftet har vi løpende avtaler med NAV og 3 personer om VTA (varig tilrettelagt arbeid i off. virksomhet). I tillegg har mer enn 15 personer hatt tilbud om arbeidsplass m/ lønnstilskudd gjennom NAV, eller arbeidspraksis/-trening, uten at antall og årsverk er registrert systematisk (uten utgift for kommunen, avtaler inngått direkte ml. NAV arbeid, praksiskandidaten og resp. driftsenhet). 11

21 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Regjeringen la i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,8 mrd. kroner i 201, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten i de samlede inntektene kom 5,0 mrd. som frie inntekter. Av veksten i de frie inntektene var nærmere 3,3 mrd. kroner forutsatt å dekke merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen. For Skaun kommune var veksten i de frie inntektene anslått til 18,7 mill. kr, noe som var en nominell vekst på 6,1 %. Den kommunale deflatoren ble anslått til 3,3 %. De kommunale skattørene ble holdt uendret på 11,6 % fra 2012 til Den kommunale skatteøren må ses i sammenheng med at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal være om lag 40 pst. Regjeringens anslag for gebyrinntektene var en økning på 3,9 prosent fra 2012 til Konkrete bevilgninger i statsbudsjettet Barn og unge. - Private barnehager skal minst ha 94 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte - Makspris beholdt på samme nominelle nivå, kr pr. mnd. Grunnskole. - Rammetilskuddet økes med 66 mill. kr for å kompensere for kommunenes merutgifter for ytterligere opptrapping av valgfag i ungdomsskolen. Tilbudet økes gradvis over tre år. - Det ble bevilget 157 mill. kr til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen. Helse- og omsorg. - Det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid ble innlemmet i rammetilskuddet mill. kr til et øremerket stimuleringstilskudd for dagaktivitetstilbud for demente ble bevilget i statsbudsjettet for Dette tilskuddet ble styrket med ytterligere 100 mill. kr i Investeringstilskudd til nye heldøgns omsorgsplasser Barnevern. - Ytterligere styrking av det kommunale barnevernet med 205 mill. kr. - Styrkingen av barnevernet skal i hovedsak brukes til nye stillinger Ressurskrevende tjenester. - Kompensasjonsgraden er 80 pst. i Innslagspunktet økt fra i 2012 til kr i

22 Driftsresultatet (Tall i hele 1000 kr) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger, inkl. overføring invest.regn Netto avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd): Oppsummering. Regnskapet for 2013 kom ut med et mindreforbruk, eller overskudd, på kr De fire foregående årene, har regnskapene vist et overskudd på til sammen 43,6 mill. kr. Til sammen for de 5 siste årene gir dette et samla mindreforbruk på 69,7 mill. kr. Selv om størst mulig overskudd ikke er noe mål i seg selv, er det veldig positivt i den fasen Skaun er inne i, hvor store investeringer innen skole og barnehage står for tur. Overskuddene de siste årene gir oss muligheten til å øke egenkapitalen og bygge opp disposisjonsfondene raskere enn tenkt. Sammenlignet med budsjettet, økte driftsinntektene med kr , mens driftsutgiftene økte med kr I driftsutgiftene inngår avskrivningene. Det er bare budsjettert med avskrivninger for P-anlegget i Børsa, ellers ikke. Tallstørrelsene for avskrivningene i regnskap og budsjett er hhv. kr og kr , dvs. en forskjell på kr Veksten i driftsutgiftene, korrigert for avskrivningene, ble da kr Inntektsveksten på kr fordeler seg på hovedinntektsartene slik: - økte salgs- og leieinntekter kr økte refusjonsinntekter kr økte overføringer som rammetilskudd, skatt, andre statstilskudd kr I økte refusjonsinntekter inngår refunderte sykepenger. Videre er det under denne posten ført innbetalingene fra andre kommuner vedr. felles innkjøp av nytt økonomisystem. Skaun kommune har betalt alle regninger, og viderefaktureringa til samarbeidskommunene. Utgiftsveksten, korrigert for avskrivningene, på kr , har hovedsaklig kommet på lønnsutgiftene med kr Brutto driftsresultat kom på kr , mot kr i budsjettet. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningene. Avskrivningene har ikke resultateffekt, og ved å korrigere for de, ble resultatet hhv. kr og kr , som betyr en bedring på kr sammenlignet med budsjettet. Brutto driftsresultat skal minst være så høyt at det minimum skal dekke netto eksterne finansieringstransaksjoner. De kom på kr , og oppfylte således minimumskravet i godt monn. Brutto driftresultat, fratrukket netto finansutgifter og motpost avskrivninger, gir netto driftsresultat. 13

23 Netto driftsresultat er det måltallet som hyppigst blir brukt for å beskrive den økonomiske sunnhetstilstanden. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for å ha en reserve til nye tiltak og for å bygge opp egenkapital til nye investeringer. Tilsvarende tall i budsjettet, var et netto driftsresultat på minus kr. 977, eller -0,2 %. Korrigert for premieavvik (pensjon) og momskompensasjon fra investeringer, blir netto driftsresultat på kr , noe som utgjør 5,7 % av de totale driftsinntektene. Netto driftresultat i regnskapet, kom på kr , som utgjør 6,1 % av driftsinntektene. 14

24 Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett. Regnskap Rev. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Skatt på inntekt og formue % Ordinært rammetilskudd % Skatt på eiendom % Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd % Sum frie disponible inntekter % Renteinntekter og utbytte % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) % Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån % Netto finansinnt./utg % Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger % Til bundne avsetninger % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk % Bruk av ubundne avsetninger % Bruk av bundne avsetninger % Netto avsetninger % Overført til investeringsregnskapet % Til fordeling drift % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk De frie inntektene ble kr høyere enn budsjettert. Skatteinntekter og rammetilskudd økte med kr , mens andre generelle statstilskudd kom ut kr. 162 lavere enn budsjettet. De eksterne finansinntektene består av renteinntekter, utbytte fra Trønderenergi og gevinst finansplasseringer. Sum eksterne finansinntekter ble kr høyere enn budsjettet. Utbytte Trønderenergi kom på kr og gevinst finansplasseringer kr I tråd med handlingsregelen i finansreglementet, ble det budsjettert med en gevinst på ca. 5%, tilsvarende kr Denne ble avsatt til styrking av bufferfondene, mens det i til driftsformål ble disponert kr av tidligere års gevinst. Regnskapet er ført i samsvar med dette, og meravkastninga på kr , har gitt en tilsvarende økning i de disponible rammene. Sum eksterne finansutgifter kom ut kr bedre enn budsjettet. Avsetning til ubundne fond (disposisjonsfond) kr , og bruk av ubundne avsetninger og bruk av tidligere års mindreforbruk, kr , er ført i samsvar med kommunestyrets vedtak. Overføringsposten fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet gjelder moms-kompensasjonen fra investeringene. I 2013 er 80% av investeringsmomsen tilbakeført til investeringsregnskapet. Budsjettområdene fikk et mindreforbruk på kr Forklaringen til avvikene framgår av beskrivelsene av budsjettområdene. Oppsummert fremkommer det regnskapsmessige mindreforbruket slik: Frie disponible inntekter, økt inntekt Netto finansutgifter Netto avsetninger, økt utgift Overføring til investeringsregnskapet 390 Til fordeling drift, økt ramme Netto mindreforbruk budsjettområdene Regnskapsmessig mindreforbruk totalt 15

25 Budsjettområdene Budsjettreguleringer. I forbindelse med behandlingene av økonomirapportene vedtok kommunestyret endringer av de økonomiske rammene på skjema 1A, samt korrigeringer av budsjettrammene for budsjettområdene, og bevilgninger av nye tiltak på budsjettområdene. Skjema 1A Regulert Opprinnelig Budsjettbudsjett budsjett endring Sum frie disponible inntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Sum avsetninger Sum bruk av avsetninger Sum overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Økt sum stilt disponibelt til drift på kr er fordelt til budsjettområdene iht. tabellen under: Budsjettområde Regulert Opprinnelig Budsjettbudsjett budsjett endring Fellesutgifter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, ekskl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester * Eiendomsdrift Sum netto drift totalt I forbindelse med behandlingen av økonomirapportene for 1. og 2. tertial, vedtok kommunestyret korrigering av de økonomiske rammene for budsjettområdene, og bevilgninger til nye tiltak. De vedtatte endringene i rammene for budsjettområdene framgår av tabellen over. Tabellen viser at den samla bevilgning til budsjettområdene i regulert budsjett, ble kr høyere enn i opprinnelig budsjett. Budsjettendringene på til sammen kr ble finansiert slik Økte frie inntekter Økte renteinnt/utbytte Økt avsetning til fond Reduserte overføringer til investeringsbudsjettet Økt ramme til fordeling drift I forbindelse med økonomirapportene ble det også gjort bevilgninger til enkelttiltak. Oversikt over disse går fram av tabellen under: 16

26 Bevilgninger nye driftstiltak Beløp Dekning Økt utbytte Trønderenergi-avsetning til driftsfondet Revisjonstjenester/sekretariatstjenester Økt skatteinntekt Støttet til næringsforeninga i Skaun Økt utbytte Trønderenergi Eldres dag-økt bevilgning Økt utbytte Trønderenergi Tilleggsbevilgning til klassedelinger Økt skatteinntekt Fordeling spes.ped tiltak i barnehagene Omfordeling av bevilgning. Utvidelse barnehageplasser, Oterhaugen og Børsa barnehager Økt skatteinntekt , tilskott barnehager kr Skaun motorsenter-prosjekteringsstøtte Økt utbytte Trønderenergi Skaun samfunnshus-kompensasjon Økt utbytte Trønderenergi Områdeplaner-korrigert bevilgning Økt utbytte Trønderenergi Grunnundersøkelser ved Buvik skole Bruk av disposisjonsfond Gressutstyr driftsavdelingen Økt utbytte Trønderenergi Grønneset friluftsområde (renhold/rydding) Økt utbytte Trønderenergi Samhandlingsreformen-økt bevilgning til medfinansiering Økt skatteinntekt Tilskudd til private barnehager i andre kommuner Økt skatteinntekt Jordskiftesak Bøgseth Bruk av driftsfond Juridisk bistand/saksomkostninger Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser ved Buvik skole Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser Børsa Bruk av driftsfond Arealplan Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Lyngstua Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Bruk av driftsfond Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og Bruk av driftsfond 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Bruk av driftsfond Sum Overskuddsoverføring Overskuddsoverføring enhetene Underskuddsoverføring enhetene Bruk av overskudd til enkelttiltak

27 Resultat budsjettområdene. Budsjettområde Regnskap Regulert Avvik Forbruk budsjett budsjett i % Fellesutgifter % Sentraladministrasjonen % Skoler inkl. SFO % Barnehager % Kultur, fritid og frivillighet % Barn, familie og sosial % Institusjonsbaserte tjenester % Hjemmebaserte tjenester % Plan, ekskl. gebyr % Plan, gebyrbelagte tjenester % Eiendomsdrift % Sum netto drift totalt % Budsjettområdet sentraladministrasjonen (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,0 % Driftsresultat ,1 % Budsjettområdet består av: Folkevalgte organer, kontrollutvalg og revisjon, rådmann m/stabsenhetene økonomi- og personalkontoret og servicekontoret, fellestjenester, EDButgifter og overformynderi. Nye tiltak/tilleggsbevilgninger Beløp Arkiv rydding og deponering av gammelt arkivmateriale Norconsult 2: Kapasitetesutredning skoler og barnehager Strandsikring ved Husbytangen Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Profileringsfilm/-artikler mv Breibånd Lereggen Økt bevilgning medfinansiering Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner Revisjonstjenester/sekratariatstjenester Støtte til næringsforeninga i Skaun Eldres dag økt bevilgning Noe av det positive avviket skyldes et øremerka tilskudd på 0,5 mill. kr til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året. Midlene vil først bli brukt i Videre er det en stor innsparing på fellesutgifter som konsulentbruk, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. Servicekontoret har et mindreforbruk på i overkant av 0,8 mill. kr. Dette skyldes hovedsaklig at prosjektet Ordning av arkiv ikke er gjennomført som forutsatt i 2013, men at prosjektet blir sluttført i Videre har kontoret hatt en stilling i vakanse. Området politikk har et mindreforbruk på rundt 0,2 mill. kr, noe som skyldes at utgiftene til gjennomføring av stortingsvalget ble lavere enn budsjettert. 18

28 Budsjettområdet skoler inkl. SFO (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter ,5 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Klassedelinger Trivselslederprogram Økt lærertetthet ungdomsskolen SFO-ordning Jåren/Råbygda oppvekstsenter Tilleggsbevilgning klassedeling Totalt sett kom budsjettområdet ut med et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Skoleskyssen ble omlag kroner dyrere enn budsjettert i 2013, mens kjøp av skoleplasser i andre kommuner/private skoler ble kroner lavere enn budsjettert. Buvik skole har et mindreforbruk på rundt 0,5 mill. kr, noe som skyldes et etterslep fra overskuddsoverføringer fra tidligere år. Dette forventes å bli tatt inn igjen i løpet av Den ordinære skoledriften er omlag i balanse. Buvik SFO har et mindreforbruk på kroner, noe som hovedsaklig skyldes et høyere antall barn i ordningen enn forutsatt, og derfor høyere inntekter. Børsa skole/sfo har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr, noe som hovedsaklig skyldes høyere sykelønnsrefusjoner enn vikarutgifter. Enheten fikk i 2013 et innsparingskrav tilsvarende underskuddet i Dette er gjennomført. Jåren-Råbygda oppvekstsenter har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter på SFO enn budsjettert. SFO ble etablert som en egen ordning ved oppvekstsenteret fra 1. august Drifa forøvrig er i balanse. Skoledelen ved Viggja oppvekstsenter er i balanse, mens SFO har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter enn budsjettert. Venn oppvekstsenter har et mindreforbruk på SFO knyttet til lavere lønnsutgifter enn budsjettert, mens skoldedelen viser et lite overforbruk. Her er det belastet utgifter til opparbeidelse av uteområdet før spillemidler er mottatt. Korrigert for dette har skolen et lite mindreforbruk. Skaun ungdomsskole har et mindreforbruk på kroner knyttet til et etterslep fra tidligere års overskuddsoverføringer. Den ordinære drifta er i balanse. Budsjettområdet barnehager (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,7 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Utvidelse barnehageplasser Oterhaugen og Børsa Tilskudd til private barnehager i andre kommuner

29 Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Av dette skyldes 1,0 mill. kr lavere tilskudd til private barnehager i andre kommuner enn budsjettert. Etter at regnskapet for 2013 er avlagt har vi mottatt faktura fra Trondheim kommune på kroner vedr. barn bosatt i Skaun, som har plass i private barnehager i Trondheim. Dette beløpet vil bli belastet regnskapet for Den ordinære barnehagedriften går med et relativt stort mindreforbruk. Dette begrunnes hovedsaklig med vanskeligheter med å skaffe til veie vikarer ved lengre sykefravær. Videre har barnehagene høyere inntekter enn budsjettert. Børsa og Oterhaugen barnehager fikk i 2013 en tilleggsbevilgning knyttet til flere plasser på grunn av avvikling av en privat barnehage, noe som også har bidratt til det regnskapsmessige mindreforbruket. Budsjettområdet kultur, fritid og frivillighet (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter ,9 % Driftsresultat ,1 % Budsjettområdet består av : Kulturskolen, kulturarbeid, fritidsassistenter, fritidsklubben, bibliotek og Skaun Frivilligsentral Nye og økte bevilgninger Beløp Oppsetting av Skottet i Anleggsbidrag Ramsjøen Skaun motorsportsenter prosjekteringsstøtte Skaun samfunnshus kompensasjon Totalt sett går budsjettområdet med et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Av dette er i overkant av 0,3 mill. kr ubrukte øremerkede midler som er overført til For øvrig skyldes resultatet ubrukte lønnsmidler ved kulturskolen og frivillighetssentralen. Budsjettområdet barn, familie og sosial (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,8 % Driftsresultat ,6 % Budsjettområdet består av Samhandlingsreformen, og driftsenheten barn, familie og helse, og driftsenheten NAV sosial. Driftenheten barn, familie og helse inneholder: PP-tjenesten, primærhelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, helsesøstertjenesten, miljøretta helsevern, flyktningetjenesten, psykisk helsetjeneste og interkommunalt barnevern. Driftsenheten NAV inneholder sosialtjenesten. Totalt har budsjettområdet et stort mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Mesteparten av mindreforbruket er knyttet til lavere utgifter til den interkommunale barneverntjenesten. Videre er det en del øremerkede prosjektmidler som ikke fullt ut er brukt opp, samt større tilskudd fra Helfo enn forventet. Flyktningetjenesten går også med et mindreforbruk. Økonomisk sosialhjelp er større enn budsjettert, men dette blir veid opp av lavere lønnsutgifter og lavere utgifter til kvalifiseringsstønad. 20

30 Budsjettområdet institusjonsbaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,8 % Driftsresultat ,3 % Rossvollheimen har et overforbruk på kroner. Det ble tidlig på året (ØR1) klart at området så ut til å gå med et merforbruk i Det ble satt i verk en del tiltak. Blant annet er området redusert med ca 5,5 årsverk i 2013, men dette tiltaket får først helårseffekt i I tillegg hadde området et innsparingskrav på kroner knyttet til et underskudd i Budsjettområdet hjemmebaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Driftsresultat ,1 % Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på over 2,6 mill. kr. Litt over 1,0 mill. kr av dette overskuddet skyldes ubrukte prosjektmidler/øremerkede tilskudd som overføres til Halvparten av overskuddet skyldes merinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester. Budsjettområdet plan, ekskl. gebyr (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,9 % Driftsresultat ,1 % Området består av teknisk kontor, beredskapskontor (brannvesenet). Nye og økte bevilgninger Beløp Arealplan Områdeplan Børsa Områdeplaner korrigert bevilgning Grunnundersøkelser Buvik skole Jordskiftesak Grunnundersøkelser Børsa Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Brann- og redningstjenester har imidlertid et overforbruk på kroner, knyttet til IKSet og gjennomføring av ulike avtaler. Hovedparten av mindreforbruket skyldes forskyving av gjennomføring av ulike driftstiltak. Dette gjelder blant annet jordskiftesak, juridisk bistand til erverv av veg, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelser i Buvika og Børsa. 21

31 Budsjettområdet plan, gebyrbelagte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,1 % Driftsresultat ,0 % Dette omfatter følgende tjenester: Plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling, feiing, slambehandling, vann og avløp. Selvkostberegningene for 2013 samt en nærmere redegjørelse for prinsippene, fremgår av regnskapsnote nr. 13 i årsregnskapet. Totalt sett går området i tilnærmet balanse. Budsjettområdet eiendomsdrift (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,0 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Gressutstyr driftsavdelingen Grønnesset friluftsområde (renhold/rydding) Garantiarbeider paviljong Lyngstua Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Totalt fikk Eiendomsdrift et mindreforbruk på kroner. Hovedparten av dette skyldes lavere lønnsutgifter til vikarer ved sykefravær, samt lavere energikostnader og høyere husleieinntekter enn forutsatt. 22

32 Investeringsregnskapet (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer, EK-innskudd KLP Utlån og forskutteringer, startlån Ansvarlig lån (fondsobligajoner) Trønder Energi AS Betalte avdrag på lån i Husbanken (til startlån) Avsetning av årets salgsinntekter til ubundne investeringsfond Avsetning av mottatte avdrag startlån Avsetning av ubrukte øremerkede tilskudd til bundne investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik. Bruk av lånemidler til investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler til startlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på startlån Mottatte refusjoner Andre inntekter (ekstraordinært utbytte TE) Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum intern finansiering Samlet finansiering Udekket: Investeringer i anleggsmidler, kr , er fordelt på enkeltprosjekt; jfr. skjema 2B i årsregnskapet. Samlet investering i anleggsmidler i 2013 ble kr mer enn revidert budsjett. Dette skyldes endret fremdrift av pågående prosjekter. Tabellen under viser avvik mellom regnskap og budsjett for 2013 samt om prosjektet er avsluttet eller videreføres i Tabellene under viser sammenligning (avvik) mellom regnskap og budsjett for året 2013: Nr. Prosjekter med merforbruk 2013 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 501 IKT investeringer skolene Avsluttet 504 Utbygging av skole i Børsa Ny barnehage i Buvika Utskift. asbestledn. Buvik S-Brekka Opprydding i Brekka, feilsøk Avsluttet 727 Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget Overføringsledning Venn-Eggkleiva Opprydding i Brekka, avløp trinn III Sum merforbruk

33 Nr. Prosjekter med mindreforbruk 2013 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 015 Nærmiljøanlegg Venn Ølsholmen friluftsområde, erverv av grunn IKT investeringer generelt Avsluttet 505 Ombygging nybygget SUS Overføringsledning Buvika Avsluttet 841 Trafikksikkerhetsplan fylkesveger Avsluttet Sum mindreforbruk Nr. Prosjekter uten avvik Salg av eiendommer Avsluttet 509 Heis Vennatunet Avsluttet 631 Ledning Gammelgarden-E Avsluttet 636 Ledningstilknytning Skjetne vassverk Avsluttet 719 Renseanlegg i Buvika Avsluttet Netto avvik inv.utgifter anleggsmidler Da mange av prosjektene går over flere år, henvises det til note 21 i regnskapet, som gir oversikt over kostnadsramme og påløpt regnskap for prosjektene pr. utgangen av De øvrige postene på utgiftssiden i investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd KLP (kr. 873 ) startlån (kr ) og ansvarlig lån (fondsobligasjoner) til Trønder Energi AS (kr ). I 2013 foretok Trønder Energi AS en konvertering av deler av sin egenkapital til fondsobligasjoner. I praksis ble det foretatt en nedsettelse av egenkapitalen (overkursfondet) i Trønder Energi AS som ble omgjort til ansvarlig lånekapital. Skaun kommunestyre vedtok i sak 19/13 å tegne 19 obligasjoner pålydende kr Regnskapsmessig er dette behandlet som to transaksjoner i kommunens regnskap: Utdelingen av overkursfondet er inntektsført i investeringsregnskapet som mottatt utbytte med kr Kjøpet av fondsobligasjonene er bokført i investeringsregnskapet som utlån med kr Oversikten under viser regnskapspostene vedrørende formidlingslån (både utgiftssiden og hvordan dette er finansiert): Utlån Nye utlån i 2013 Betalte avdrag på kommunens lån i Husbanken Ordinære avdrag kr og ekstraordinært avdrag kr Avsetning av mottatte avdrag startlån Mottatte avdrag minus ordinære avdrag; avsatt og må benyttes til nedbetaling av lån i Mottatte avdrag på startlån Avdragsinnbetalinger fra låntakere Bruk av lånemidler til startlån Årets låneopptak utgjør kr Bruk av bundne investeringsfond Avsetning fra 2012 som finansierer ekstraordinært avdrag betalt i 2013 Sum 0 Finansiering: Alle inntekter/tilgjengelig finansiering i investeringsregnskapet er å anse som felles finansiering av årets utgifter. Unntaket er øremerkede midler fra fylkeskommunen, staten eller private som inntektsføres på det enkelte prosjekt. I 2013 er det inntektsført kr. 205 i investeringstilskudd fra Husbanken på prosjekt 509 Heis Vennatunet. I tillegg til øremerkede midler, må bruk av bundne fond (avsetninger fra tidligere år) benyttes til aktuelt formål. Det er bokført bruk av bundne investeringsfond med kr vedrørende startlån (se tabell ovenfor). Låneandelen av årets utgifter til investeringsprosjekter utgjør 5,87 %. Det er ikke tatt opp nye lån til investeringer i anleggsmidler i Det er inntektsført bruk av lånemidler med kr. 889 som tilsvarer rest utbrukte lånemidler (til investering- 24

34 er) fra tidligere år. Budsjettert bruk av lån til investeringer var kr Det er tatt opp kr i lån (Husbanken) til startlån. For å finansiere nye startlån er det i tillegg brukt kr av ubrukte lånemidler fra tidligere år. Rest ubrukte lånemidler vedrørende startlån er kr pr Det er overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beløpet tilsvarer 80 % av momskompensasjon fra investeringene. Momskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet, og for 2013 er det et krav om at minimum 80 % skal overføres til investeringsregnskapet. Budsjettert beløp for overføring fra drift til investering var kr Mottatte refusjoner er inntektsført med kr. 820 (budsjett 0) og er benyttet til felles finansiering av investeringsregnskapet. På grunn av at fremdriften av noen prosjekt ble endret i forhold til det man antok ved revideringen av budsjettet for 2013, ble investeringsregnskapet avlagt med et udekket beløp på kr Balanseregnskapet Kommentarer til utviklingen av enkelte balanseposter. Lånegjeld. Oversikten under viser utviklingen i lånegjeld i perioden fra 2009 til Lånegjeld (1000 kr) Innbyggertall pr Lånegjeld pr. innbygger i kr Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Reduksjonen i lånegjeld fra 2009 til 2010 skyldes at mesteparten av inntektene fra salget av B-aksjene i Trønder Energi AS ble benyttet til ekstraordinære avdrag på investeringslån. Endringen i lånegjeld fra 2012 til 2013 fremkommer slik: Lånegjeld pr (1000 kr) betalt ordinære avdrag på lån til investeringer betalt ekstraordinære avdrag på lån til investeringer 0 - betalt ordinære avdrag på formidlingslån betalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån opptak av nytt lån til investeringer 0 + opptak av nytt lån til videreutlån Lånegjeld pr For nærmere opplysninger om låneporteføljen henvises til note 11 i regnskapsdokumentet. Arbeidskapital. (Tall i 1000kr) Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tabellen viser at arbeidskapitalen er økt med kr i Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser. Det er vanlig å måle dette som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet kalles likviditetsgrad (1 og 2) og bør minimum være:

35 Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være > 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være >1 (i mest likvide omløpsmidler er kun kasse, bank og postgiro medtatt). Likv.grad 1 Likv.grad ,5 2,7 2,5 2,5 2,7 1,4 1,5 1,3 1,2 1,4 Likviditeten vil variere mye gjennom året, men nøkkeltallene pr gir likevel en indikasjon på utviklingen over tid. Tallene for 2013 viser at likviditeten er styrket sammenlignet med Det er nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve for å håndtere svingningene i inn- og utbetalinger gjennom året. Det er relevant å se nærmere på utviklingen av den likvide delen av omløpsmidlene (kontantbeholdningen). Denne består av kontante midler og kortsiktige plasseringer i markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Ved å korrigere for ubrukte lånemidler, investeringsfond og bundne driftsfond (dvs. poster som det er knyttet forpliktelser til) ser man hvor stor andel av kontantbeholdningen som kan benyttes til ordinær drift (Tall i 1000 kr) Kontantbeholdningen ubrukte lånemidler bundne investeringsfond ubundne investeringsfond bundne driftsfond = driftslikvider Driftslikvidene er styrket med kr fra 2012 til 2013 og anses som tilfredsstillende. Fond. Tabellen viser utviklingen av de ulike typer fond fra 2009 til Pr (tall i 1000 kr) Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond SUM Disp.fond i % av brutto driftsinntekter 1,1 4,9 8,0 13,1 14,0 Disposisjonsfond er frie fond som kommunestyret kan disponere både til driftsformål og investeringsformål. Hensikten er å opparbeide seg en buffer for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Et annet formål er opparbeidelse av egenkapital til fremtidige investeringer. Disposisjonsfond pr utgjør 14,0 % av årets brutto driftsinntekter. Kommunens evne til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer samt evne til egenfinansiering av investeringer er betydelig styrket de siste årene. Spesifikasjon av fond (tall i 1000 kr): Bundne investeringsfond: Mottatte avdrag formidlingslån Ølsholmen friluftsområde 285 Andre 25 Sum bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond: Tomtefondet Ansvarlig lån TE Sum ubundne investeringsfond

36 Bundne driftsfond: Selvkostfond 453 Ubrukte øremerkede tilskudd Gavemidler Sum bundne driftsfond Disposisjonsfond: Næringsutviklingsfondet P-anlegg Børsa Bufferfond, finansforvaltning Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Tapsfond fordringer 200 Inflasjonsjusteringsfond Til fin. av div. investeringsprosjekt Rossvollheimen 250 Skoleutbyggingsfond Til fin. av premieavvik 548 Overskuddsfond 758 Driftsfondet Sum disposisjonsfond Bufferfond relatert til finansforvaltning (bufferfond finansforvaltning, rentereguleringsfond og inflasjonsjusteringsfond) er bygd opp i henhold til vedtatt nivå i finansreglementet. 27

37 Finansieringsanalyse Driftsinntekter og driftsutgifter år Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Differansen mellom inntekter og utgifter er brutto driftsresultat, som minimum skal være så stort at det dekker netto finansutgifter og nødvendige avsetninger. Fra 2009 har driftsinntektene igjen blitt høyere enn driftsutgiftene, som viser at kommunen har kommet over i en sunnere økonomisk utvikling. I 2008 var driftsinntektene lavere enn driftsutgiftene. 28

38 Brutto driftsresultat og netto kapitalutgifter år Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat(eks. avskrivninger) Grafen angir forholdet mellom brutto driftsresultat og netto renter og avdrag. Netto renter og avdrag er alle eksterne finansutgifter minus eksterne finansinntekter og utbytte. Brutto driftsresultat skal minst være så stort at det dekker netto kapitalutgifter. I 2008 var netto renter og avdrag vesentlig høyere enn brutto driftsresultat. I 2009 snudde dette og brutto driftsresultat ble 11,2 mill. kr høyere enn netto renter og avdrag. Situasjonen i 2010 ble spesiell pga. de ekstraordinære inntektene fra salg av B-aksjene, som førte til at renteinntektene ble 10,1 mill. kr høyere enn renteutgiftene. Om vi korrigerer for disse ekstraordinære inntektene, fikk vi allikevel en forbedring i 2010 sammenligna med var på mange måter et ekstraordinært år med et svært godt resultat, mens 2012 kom ut på linje med årene 2009 og Brutto driftsresultat ble i 2013 kraftig forbedret fra Tabellen nedenfor viser utviklingen i forpliktelsene knyttet til kommunens lånegjeld: Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Som tabellen viser så ble forpliktelsene knyttet til betjening av ekstern lånegjeld redusert med 13,3 mill. kr fra 2008 til Dette skyldes det reduserte rentenivået i Reduksjonen fortsatte i 2010, hvor effekten av innfrielse av gjeld begynte å få virkning. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes høyere innbetaling av avdrag. Det lave rentenivået fra 2010 har fortsatt, og i 2013 ble det heller ikke tatt opp nye lån til investeringer. 29

39 Tabellen under viser netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt. Den positive utviklinga Skaun har hatt fra 2008 er tydelig, og vi har hvert år fra 2010 brukt stadig mindre av driftsinntektene til å betjene gjelda. For 2010 er det viktig å ta hensyn til de ekstra inntektene fra salget av B-aksjene. Korrigert for denne ekstraordinære inntekta, som gjorde at vi i 2010 hadde et positivt resultat på eksterne finanskostnader, ville andelen netto renter og avdrag vært 3,44 %. Sammenligna med andre, har Skaun sin andel kommet vesentlig under sammenligningsgruppene, og i 2013 ligger nivået klart under alle sammenligningsgruppene. år Skaun 5,64 3,03-2,82 2,49 2,17 1,35 Kostragruppe 07 4,79 3,26 3,57 4,09 4,03 3,67 Fylkessnitt 6,1 2,45 3,59 4,94 3,31 3 Landssnitt 4,71 2,32 2,98 3,73 3,31 3,15 30

40 Resultatgrad år Resultatgrad (netto driftsres. i prosent sum driftsinntekter) I 2008 var netto driftsresultat negativ, mens utviklingen har vært positiv fra 2009, og ligget over -1,81 3,27 9,8 7,01 3,58 6,15 resultatmålet på 3% i alle år fra da av, med spesielt solide resultat i 2010, 2011 og år Netto driftsresultat For 2008 må det ekstraordinære utbyttet fra Trønder Energi AS på kr også hensyntas ved vurderingen av netto driftsresultat. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært på minus kr I 2010 netto driftsresultat på kr Ca. kr. 22,5 mill kr. av salgsinntektene fra salget av B- aksjene ble ført i drift. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært 3,5 %. Resultatet i 2011 føyer seg inn i den positive utviklingen som har skjedd fra 2009, og det anbefalte nivået med et netto driftsresultat på 3% er nådd i godt monn. Premieavviket pensjon var spesielt høyt i 2012, rundt 9 mill. kr, og momskompensasjonen med utgjorde kr. 950 av resultatet. Korrigert for premieavvik og moms, ville driftsresultatet i 2012, ligget på 1,2%. Av netto driftsresultat i 2013 utgjør premiavvik kr , momskompensasjon investeringer kr og sjukepengerefusjon netto om lag kr Korrigert for disse faktorene ble netto driftsresultat kr eller 4,5%. Sammenlignet med 2010 og 2011 som også kunne utvise høye netto driftsresultat, er det i 2013 mindre av ekstraordinære inntekter, og også en lavere andel premieavvik og momskompensasjon investeringer i resultatet. Dette understreker 2013 som et godt år med et solid resultat. 31

41 Kostratallene for resultatgrad, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt, er satt opp i tabellen under. Tabellen viser at Skaun har kommet godt ut i forhold til sammenligningsgruppene, i alle årene fra Forholdet med et svært høyt positivt premieavvik i 2012, gjelder for svært mange kommuner vi sammenlignes med. år Skaun -1,82 3,05 9,8 7,01 3,58 6,15 Kostragruppe 07-0,46 2,01 2,4 2,2 2,51 2,09 Fylkessnitt -2,88 4,37 4,2 2,99 4,23 3,92 Landssnitt -0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,37 32

42 Lånegjeldsgrad år Lånegjeldsgrad (lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter) Lånegjeldsgraden viser samla lånegjeld i % av sum driftsinntektene. En tommelfingerregel sier at lånegjelden ikke bør overstige % av driftsinntektene. Utviklingen har vist en klar synkende tendens i perioden fra 129% i 2008 til 70% i Reduksjonen i lånegjeldsgraden i 2010 til 85%, kom som følge av salget av B-aksjene. Reduksjonen av lånegjeldsgraden fra 2010 skyldes at driftsinntektene har økt relativt sett mer enn økningen i lånegjelda. 33

43 Lånegjeld pr. innbygger år Skaun Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Tallene bygger på ureviderte Kostra-tall. Kostragruppe 7 består av 34 kommuner, og i tillegg til Skaun, også bl.a. Ørland, Orkdal og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag. Lånegjeld er samla gjeld til investeringer og til videre utlån (startlån). Lånegjeld pr. innbygger har blitt redusert fra kr i 2008 til i Den ble kraftig redusert fra 2010, da salgsinntektene fra salg av B-aksjene ble brukt til å nedbetale gjeld. Skaun hadde høyere lånegjeld pr. innbygger enn sammenligningsgruppa i perioden fram i Fra 2010 har lånegjelda pr. innbygger i Skaun vært lavere enn alle sammenligningsgruppene. 34

44 Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT 1. Resultatvurdering. Netto utgift enheter stab og fellesutgiftene. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Ansvar 110 og ,2 Ansvar ,6 Ansvar ,0 Sum netto ,9 Ansvarene 110 kommuneledelsen og 120 økonomi- og personalkontoret omfatter stillingene knytta til administrasjon (økonomi-og personal samt IKT), rådgiverstillingene innen barnehage, skole, helse og samfunnsplan/utbygging samt fellestillitsvalgt og verneombud. Videre fellesutgifter som forsikring, opplæring, kontingenter, leasingsutgifter til kopimaskiner, programvareutgifter, serviceavtaler mv., kjøp av tjenester fra andre på områdene skatt/arbeidsgiverkontroll, barnehageplasser, undervisningstjenester og utgiftene knytta til samhandlingsreformen. Ansvar 130 omfatter servicekontoret, og ansvar 140 folkevalgte organer, som også inkluderer valgutgifter, kontrollutvalg og revisjon, overformynderi og tilrettelegging/bistand for næringslivet. I revidert budsjett inngår følgende nye tiltak og tilleggsbevilgninger: Ansvarene 110 og 120: Beløp Hjemmel Norconsult 2: Kapasitetsutredning skoler og barnehager Budsjett 2013 Strandsikring ved Husbytangen Budsjett 2013 Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Regnskap 2012 Profileringsfilm/-artikler mv Regnskap 2012 Breibånd Lereggen Regnskap 2012 Økt bevilgning medfinansiering ØR 2/13 Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner ØR 2/13 Ansvar 130: Arkiv-rydding og deponering gammelt arkivmateriale Budsjett 2013 Ansvar 140: Revisjonstjenester ØR 1/13 Støtte til næringsforeninga i Skaun ØR 1/13 Økt bevilgning eldres dag ØR 1/13 Samla viser resultatet et mindreforbruk netto på kr , som gir et avvik på -9,9%. Innsparinger på tiltak finansiert med bruk av disposisjonsfond: Tiltak Budsjett Forbruk Ubrukt Strandsikring Husbytangen Norconsult Gardiner mv. rådhuset Profileringsfilm Breibånd Lereggen Arkivprosjekt Sum

45 Reglene for regnskapsføring tilsier at forbruket av driftsfondet skal føres iht. vedtaket i kommunestyret. Ubrukt sum for tiltakene i tabellen bidrog til en bedring av resultatet med kr ,-. Innsparinger under ansvarene 110/120 brutt ned på funksjoner: Funksjon Avvik i kr. ADMINISTRASJON -944 ANDRE FELLESUTGIFTER EDB-UTGIFTER -258 SKAUN RÅDHUS -122 DIVERSE FELLESUTGIFTER 69 FOREBYGGENDE ARBEID -488 PLANSAKSBEHANDLING 960 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK -227 FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 130 SUM Forebyggende arbeid viser et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes øremerka tilskudd på kr ,- til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året, og er avsatt som bundet driftsfond. Midlene vil bli brukt i Innsparingene for øvrig, utenom øremerka statstilskudd og ubrukt disposisjonsfond, om lag kr ,- har hovedsakelig kommet som innsparinger på funksjonen andre fellesutgifter, på kjøp av konsulenttjenester, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. Servicekontoret har et mindreforbruk for 2013 på kr I 2013 hadde Servicekontoret budsjettert med kroner til prosjektet ordning av arkiv. Så langt er denne kontoen belastet med ca , dvs at det gjenstår til prosjektet. Dette betyr at det reelle mindreforbruket for drift av Servicekontoret er på ca kroner. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes følgende forhold: I løpet av 2013 har Servicekontoret hatt en medarbeider på tiltak fra NAV. I påvente av at denne medarbeideren skal avlegge fagprøve, ble en 50% stilling holdt vakant i hele I en periode høsten 2013 hadde Servicekontoret et lengre sykefravær. I denne perioden hadde Servicekontoret en person på arbeidspraksis, finansiert av NAV, noe som gjorde det mulig å ivareta kontorets funksjoner uten vikar for den medarbeideren som var sykemeldt. Ansvar 140 folkevalgte organer har ei innsparing på kr skyldes i hovedsak sparte utgifter til gjennomføring av stortingsvalget. Innsparing på ansvar 140, brutt ned på funksjoner: Funksjon Avvik i kr. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 128 VALGUTGIFTER -262 KONTROLLUTVALG OG REVISJON -31 DIVERSE FELLESUTGIFTER -10 OVERFORMYNDERIET 30 TJENESTER UTENFOR KOMMU- NALT ANSVARSOMR. 0 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET -76 SUM -220 Overforbruket på overformynderiet skyldes økte utgifter til hjelpevergebistand, for en klient med stort bistandsbehov. Fra 1. juli ble overformynderifunksjonen overført Fylkesmannen som ledd i en landsomfattende reform. Overforbruket på funksjonen formannskap og kommunestyre skyldes høyere utgifter til møtegodtgjøring. Organisasjon. Økonomi- og personalkontoret. Økonomi og personalkontoret har 11,35 årsverk i faste stillinger, og 70% stilling i vikariat. I tillegg er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet med i 60% stilling og Hovedvernombud i 10% stilling ført under fellesutgiftene. Det har ikke vært fratredelser eller tiltredelser i løpet av året. 36

46 Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen organisasjon: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærmeste leder 3,6 4,4 4,5 4,1 Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,5 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,9 4,9 4,9 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 5,0 5,0 5,0 Nærvær 96,5 91,3 96,0 97,2 Resultatene på indikatorene er hentet fra medarbeiderkartleggingen som ble gjennomført i desember På 2 av indikatoren er det en liten tilbakegang, mens på de to øvrige er status quo. Nærværet har vist en klar forbedring fra var preget av mange langtids sjukefravær, som vi heldigvis har vært forskånet for i Servicekontoret. Servicekontoret har 5,7 årsverk, hvorav 0,7 årsverk har stått vakant i størsteparten av Enheten har hatt en person på tiltak via NAV (100%), samt fra medio oktober én person i arbeidspraksis finansiert av NAV. Det er i 2013 gjennomført stor grad av rullering av arbeidsoppgaver, både for å redusere kontorets sårbarhet, men også for å ivareta kompetanseoverføring/opplæring internt. Dette vil fortsette, men det vil bli foretatt noen justeringer mht ansvarsfordeling på oppgaver. Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver på Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,8 5,4 5,4 4,8 4,7 5,4 5,4 5,8 din arbeidsplass? Overordnet ledelse 3,6 4,6 4,6 4,8 Nærvær 95,7% 94% 95% Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er generelt meget bra for Servicekontoret. Det er imidlertid fortsatt noen forhold som det kan jobbes med på fokusområdene. Nærværsprosenten er meget bra, spesielt tatt i betraktning at vi høsten 2013 hadde en person i langtidssykefravær. Tjenester. Økonomi- og personalkontoret: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Flyt i regnskapsbilag* 88,0 80,0 95,0 Ikke målt månedlig Riktig utbetalt lønn* 100,0 100,0 100,0 Ikke målt månedlig Det er ikke blitt fokusert på å foreta målinger i løpet av Fokus har vært på å sette økonomisystemet i drift. Målinger av resultat vil bli gjenopptatt igjen i Servicekontoret: 37 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fra brukerundersøkelsen interne tjenester*: Servicetorget/sentralbordet har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? 5,0 5,0 5,2 Servicetorget/sentralbordet tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 4,2 4,5 5,2 Arkiv/dokumentsenter har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? 4,8 5,0 5,2 Arkiv/dokumentsenter tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 4,2 4,5 5,1 *Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2012 som en pilotundersøkelse. Gjennomført første gang ordinært i 2014.

47 Resultatet for 2013(2014) viser at målene for året er nådd. I og med at det fra og med 2013 ble etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, er det naturlig å bruke denne undersøkelsen for kommende år, på tilsvarende måte som øvrige brukerundersøkelser. Prosjekter: Deponering av ca 100 hyllemeter med arkivmateriale ble gjennomført våren/forsommeren Arbeidet med å etablere arkivplan for Skaun kommune ble påbegynt høsten 2012, som et opplegg i regi av IKA. Skaun kommunes Arkivplan ble ferdigstilt høsten Forberedelser til arbeidet med fullelektronisk arkiv er påbegynt. Utfordringer. Økonomi: - Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. - Ha fokus på en effektiv drift. - For å opprettholde, og videreutvikle kompetanse i tråd med utfordringene både på arkiv og saksbehandling, kan det være fornuftig å bruke noe mer ressurser på kompetanseheving. Ut over dette vil det ligge noen kostnader forbundet med overgangen til full-elektronisk arkiv Organisasjon: - Vurdering av bemanningssituasjonen ved Servicekontoret, både mht kompetanse og ressurser. Tjenester: - Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk arbeidsflyt. - Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. - Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet. - Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. - Gjennomgang av indikatorene i Bedre styring. - Innføring av full-elektronisk arkiv. 38

48 Skoler 1. Resultatvurdering Skaun Nøkkeltall basert på KOSTRA k-gr. 07 S-T Landet Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 60,2 59,8 64,7 64,3 60,4 68,4 63,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 9,5 10,6 10,4 10,4 7,6 8,6 8,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 1-4.trinn 3,2 4,7 5,2 5,2 4,7 5,4 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5.-7.trinn 14,3 12,9 11,6 13,7 9,0 10,1 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning,prosent trinn 13,3 16,4 17,0 15,4 10,0 11,21 10,7 Overgang til videregående skole 96,5 97,7 100,0 100,0 98,3 98,2 97,8 Gj.snittlig gruppestr, 1. 4.trinn 14,8 15,7 17,1 15,2 14,4 13,7 13,6 Gj.snittlig gruppestr, 5. 7.trinn 14,0 13,6 14,5 14,4 14,0 13,2 13,1 Gj.snittlig gruppestr, trinn 17,5 17,3 16,7 15,0 15,6 14,7 14,4 Sammenlignet med Kostragruppe 7, Sør- Trøndelag og landet ser man at korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev er lav, selv om kommunen har prioritert en desentralisert skolestruktur. Andel elever som mottar spesialundervisning i ungdomsskolen har gått noe ned, selv om andelen totalt er lik forrige år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for småtrinnet har gått noe ned. Dette er i tråd med intensjonen i prinsippene for ressursfordeling i grunnskolen. Tjenester Nasjonale prøver 5.trinn: Lesing Regning: Engelsk: År Skaun K07 Sør- Tr.lag Landet Skaun K07 Sør- Tr.lag Landet Skaun K07 Sør- Tr.lag ,0 2,0 2,1 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 x x x x ,9 1,9 2,0 2,0 1,8 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 2, ,0 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Landet På skoleeiernivå kan man se en forbedring i resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn. Man ligger på landsgjennomsnittet ved alle prøver. I regning scorer elevene i Skaun kommune noe bedre enn elevene i Kostragruppe 7. Sammenlignet med andre fag ligger kommunen på samme nivå som denne gruppen 8.trinn: Lesing Regning: Engelsk: År Skaun 07 S-Tr.lag Landet Skaun K07 S-r.lag Landet Skaun K 07 S-Tr.lag Landet ,9 3,1 3,1 3,1 2,9 3,1 3,1 3,1 2,8 2,9 3,0 3, ,1 3,0 3,1 3,1 2,8 3,0 3,1 3,1 2,9 2,9 2,9 3, ,1 3,1 3,1 3,1 3,0 3,0 3,0 3,1 2,9 2,9 2,9 3,0 Også på 8.trinn kan man, på skoleeiernivå, se en forbedring i resultatene i regning. Regning ble 39

49 valgt som fokusområde etter forrige års prøver, og enhetene utarbeidet tiltak på systemnivå for å styrke elevenes kompetanse. 9.trinn: Lesing Regning: År Skaun 07 S-Tr.lag Landet Skaun K07 S-r.lag Landet ,3 3,4 3,5 3,5 3,2 3,3 3,4 3, ,4 3,4 3,5 3,5 3,3 3,4 3,4 3, ,3 3,4 3,4 3,3 3,0 3,3 3,3 3,4 For 9.trinn er det en lavere score enn tidligere år, spesielt for regning. Elevene fra kommunen som har deltatt på disse prøvene fikk en lavere snitt score som 8.trinnelever, slik at selv om trinnet sammenlignet med tidligere år viser nedgang, er det likevel framgang for de elevene som har utført testen. Grunnskolepoeng: År Skaun S-Tr.lag Landet ,6 39,5 39, ,7 39,7 39, ,8 39,5 40,0 Grunnskolepoeng er summen av alle karakterer som føres på vitemålet del på antall karakterer multiplisert med 10. Resultatet for Skaun kommune ligger noe under Sør-Trøndelag og Landet. Mål for 2014 er å komme seg tilnærmet snitt i Sør-Trøndelag. Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen er gjennomført ved alle skolene høsten 2013, men resultatene på kommunenivå foreligger ikke pr. d.d. Høsten 2012 gikk alle skolene inn LP-modellen, med mål om å utvikle et læringsmiljø som i større grad fremmer læring. Denne satsningen går over tre år. Skolene driver etter intensjonene og innføringen vært en kompetanseheving i forhold til elevenes læringsbetingelser, med fokus på læringsmiljøet. Det gode arbeidet fortsetter inn i Første del av prosessen med å få etablert kommunale lokale læreplaner ble avsluttet i Skolene arbeider nå med planene på enhetene. Dette arbeidet vil fortsette i skoleåret 2014/15. Deretter vil man foreta en revidering av planene, på bakgrunn av lærernes erfaringer i bruk av disse. Helse-, miljø og kulturutvalget vedtok revidert årshjul av skoleeiers forsvarlige system og skolebasert vurdering. Dette er nå implementert på enhetene med rutiner og prosedyrer. 40 Utfordringer Det er en målsetting at elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, både på barne- og ungdomsskolen, forbedres. Dette på bakgrunn av de evalueringer enhetene har gjort i forbindelse med skolebasert vurdering. Skolene har utarbeidet tiltak både på system og individnivå for å imøtekomme utfordringene. Det er også søkt om videreutdanning for 5 lærere ved barneskolene for å øke lærernes kompetanse i matematikk. Det er få ressurser til videre- og etterutdanning, slik at man er avhengig av å få støtte gjennom Udirs prosjekt Kompetanse for kvalitet for å få gjennomført dette. Den digitale ferdigheten integreres i stadig større grad i undervisningen i grunnskolen. Man opplever et økende behov for digitale verktøy, lisenser og programvarer. Utfordringer i forhold til størrelse på maskinpark ligger også til gjennomføring av nasjonale prøver og eksamener, som utføres i stor grad digitalt. Det stilles store krav til tilgang på utstyr, kompetanse, vedlikehold og oppfølging. Fra nasjonalt hold er det en omfattende, styrt satsning på ungdomstrinnet. Det er tydelige forventninger om at undervisningen skal gjøres mer praktisk og variert. Dette utfordrer både lærernes kompetanse og rammer i forhold til utstyr. Andel elever som mottar spesialundervisning er fremdeles for høy i Skaun kommune. Man ser en tendens til nedgang på ungdomsskoletrinnet, mens andelen faktisk øker på mellomtrinnet. Målet er å få benyttet ressurser, som i dag er knyttet til enkeltelevers spesialundervisning, til i større grad å tilpasse undervisningen for hele elevgrupper. Det kreves en gjennomgang og evaluering av effekten av den spesialundervisningen som tilbys i dag, for å se om ressursene kan benyttes på en mer hensiktsmessig måte. Å få ned andelen elever med spesialundervisning er en prosess som tar tid. Man ser god nytte av å samarbeide med PP-tjenesten. Arbeidet fortsetter med full styrke inn i 2014.

50 Skolenes fysiske tilstand og utforming er en utfordring. Ved de største skolene meldes det plassmangel, mens de minste enhetene beskriver gamle og slitne skolebygg, med lite tilgang til spesialrom. Det er etterspurt en rekkefølgebestemmelse for hvordan skoleeier tenker å ruste opp de ulike byggene. Positivt at byggeprosessene både ved Buvik skole og Børsa skole er godt i gang, men utfordringene stopper ikke der. Elevtallprognosene fra SSB viser at vi får store elevkull i årene som kommer. Fram til skoleåret 2019/2020 vil behovet for ressurs for økt klassetall gjøre seg gjeldene ved åtte alderstrinn i Skaun kommune, ut i fra de tall som er kjente pr Det gjelder tre trinn ved Buvik skole, to trinn ved Børsa skole, ett trinn ved Jåren- Råbygda oppvekstsenter og to trinn ved Skaun ungdomsskole. I tillegg kan tilflytning øke dette antallet ytterligere. Det er ei utfordring å ruste seg for veksten og være forberedt på de utfordringer den krever, både når det gjelder lærerressurser og i forhold til skolebygg. 41

51 Barnehager 1. Resultatvurdering Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Jåren-Råbygda oppvekstsenter,barnehage ,4 Venn oppvekstsenter, barnehage ,5 Viggja oppvekstsenter, barnehage ,7 Børsa barnehage ,3 Oterhaugen barnehage ,2 Ilhaugen barnehage ,6 Pundslia barnehage ,2 Tilskott private barnehager ,6 Styrket tilbud priv. BH ,3 Styrket tilbud kom.bh ,4 Tilskudd fra staten Barnehagefunksjoner under ansvar ,9 Sum netto utgift ,1 Nye og økte bevilgninger Beløp Utvidelse barnehageplasser Oterhaugen og Børsa Tilskudd til private barnehager i andre kommuner Tabellen viser avviket i kr og % fordelt på enhetene. Resultatet ble et mindre forbruk på kr Samtlige enheter fikk positive avvik. Gjennomgående hadde barnehagene problemer med å skaffe vikarer for sjukmeldte, samtidig som vikarene også har lavere lønn. Dette er hovedforklaringa på innsparingene på barnehagene. Noen av barnehagene hadde innsparinger på driftspostene og økt inntekt på foreldrebetalinga. Samla søker barnehagene om å få overført overskudd med kr Tilskudd til private barnehager fikk i økonomirapport 1/13 ei tilleggsbevilgning på kr Resultatet ble et mindreforbruk på kr Ved en inkurie kom ikke fakturaen fra Trondheim kommune for 2. halvår med i regnskapet. Regninga lød på kr. 720, og er ført i regnskapet for Styrkingsmidlene viser samla et lite overforbruk. Tilskuddet fra staten er midler til minoritetsspråklige elever. Nøkkeltall basert på KOSTRA Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass % Andel ansatte med førskolelærerutdanning, prosent Korrigerte brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i kommunal barnehage Skaun k-gr S-T 2013 Landet ,3 89,5 89,5 86,2 89,9 93,8 90,5 39,7 38,4 38,0 34,3 31,9 40,0 33, Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass har ligget noe i underkant av 90% , mens andelen falt til 86,2% i Andelen ligger om lag 3% alle noe under Kostragruppe 7 og landssnittet, og over 6% under gjennomsnittet for Sør- Trøndelag fylke. er dekninga fortsatt god. Sør-Trøndelag har høyere andel førkolelærere enn Skaun i Skaun kommune er kostnadseffektiv i drift av barnehager, og har betydelig lavere utgifter til barnehagene enn landsgjennomsnittet. Andel ansatte med førskolelærerutdanning har gått ned fra 2010, men sammenligna med landet 42

52 Kommunene får ikke noe informasjon i forkant om hvor mange barn som har et barnehagetilbud i private barnehager i andre kommuner. Tjenester Alle barnehagene arbeider i henhold til rammeplanen og de fagområdene som er angitt der, selv om barnehagene har noe ulik vektlegging av fagområdene. Fysisk miljø, informasjon, brukermedvirking og respektfull behandling er viktige tjeensteområder. Samordnet opptak. Felles opptak for kommunale og private barnehager. Utfordring å skaffe nok plasser i 2013/2014. Storbarn og småbarnsavdelingene ved Oterhaugen og Børsa utvidet fra 20 til 21 og fra 13 til 15. Utfordringen blir like stor om ikke større for barnehageåret 2014/2015. Trollhula private friluftsbarnehage la ned driften Fra ble det behov for tilskudd til en privat barnehage i kommunen, Fredly barnehage. Barna fra Trollhula fikk plass i Børsa og Fredly barnehager. Gjennomført tilsyn etter Barnehagelovens 8 i alle barnehager i Fortsatt arbeid med innføring av LP-modellen i de barnehagene som er tilknyttet oppvekstsentrene. Bare positive tilbakemeldinger. Overgangen barnehage/skole. En gruppe er satt ned for å utarbeide en ny plan for overgang barnehage-barneskole-ungdomsskole-vid.skole. Barnehagene og skolene arbeider med en felles handlingsplan mot mobbing I tillegg har barn som er bosatt i Skaun gått i private barnehager i Trondheim og Melhus. I henhold til 11 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager har disse kommunen rett på refusjon for kostnader til ordinær drift fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet, og er tilpasset den tilskuddsprosent som hver enkelt barnehage mottar fra egen kommune. Fra høsten 2013 har private barnehager rett på minimum 96 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte. Fredly har en avtale på 100 %. Midler til styrkingstiltak refunderes til private barnehager etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Midlene til kommunale barnehager har også vært refundert etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Fra 2014 er midlene fordelt og overført til den enkelte kommunale barnehages budsjett og disponeres av enhetsleder. Styrer sender rapport på hvordan midlene er disponert til administrasjonen to ganger i året. Organisasjon Særavtale for barnehager (SFS 2201) Arbeidstidsordningene for pedagogisk personalet. Styrerne rår nå over 100 % av tida til pedagogene. Den tidligere ubundne tida skal nå hete PLANTID. Kompetanseutvikling i samarbeid med Orkdal/Øyregionen. Tematiske satsingsområder fra Departementet blir nå de samme i regionen og i kommunen: - Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon - Danning og kulturelt mangfold - Et godt språkmiljø for alle barn - Barn med særskilte behov Sykefraværet på barnehagene varierer ganske mye, men er generelt sett forholdsvis høyt. Det arbeides generelt med å redusere sykefraværet i barnehagene, som i den øvrige organisasjonen. NAV har vært en god samarbeidspartner i arbeidet med å redusere sykefraværet. 2. Utfordringer Økonomi Den største utfordringa for 2014 er å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil ny barnehage i Buvika er ferdigstilt, samt å sikre tilfredsstillende dekning av førskolelærere. Mange av barnehagene begynner å merke slitasje på både bygninger, uteområder/lekeapparat samt leker og utstyr, som det etter hvert blir viktig å få oppgradert og fornya. 43

53 Tjenester Alle barnehagene ser det som en viktig utfordring å drive med pedagogisk utviklingsarbeid for stadig å forbedre tilbudet til barnehagebarna, som barns medvirkning, brukermedvirkning og innføring av LP-modellen på oppvekstsentrene. Avvikling av ferie trekkes fram som ei utfordring, ikke minst økonomisk, da det krever en god del innleie av vikarer. Organisasjon For oppvekstsentrene vil arbeidet med å videreutvikle samhandling mellom barnehage og skole være et viktig arbeidsområde. Fokus på nærvær, og redusert sykefravær er en viktig oppgave for de fleste barnehagene. Lite tid til administrasjon er en utfordring for de minste oppvekstsentrene, spesielt med tanke på samhandlingen mellom skole, barnehage og SFO og innføring av LP-modellen. 44

54 Kultur, fritid og frivillighet 1. Resultatvurdering Økonomi Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,17 Inntekt ,86 Netto ,09 Av netto driftsresultat er ca. kr i øremerkede midler avsatt til bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i hovedsak: - Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen; vakant stilling på dans i vårsemesteret, vakant stilling på visuelle kunstfag i høstsemesteret, lavere lønnskostnad på lærere i dans og teater enn lærer det ble budsjettert for, kulturskoletimen lot seg ikke gjennomføre som opprinnelig planlagt samt for stor forsiktighet i forhold til inntak av flere elever - Ubenyttede lønnsmidler ved Frivilligsentralen; daglig leder i studiepermisjon siste tertial uten at vikar var på plass Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2013 er det 87 elever på venteliste. Salg av tjenester til fritidskulturlivet er på omtrent samme nivå som fjoråret. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Tjenester I 2013 har kulturskolen i tillegg til å ha hatt det samme undervisningstilbudet på musikk som de siste årene, greid å etablere permanente tilbud i dans og teater. Selv om disse tilbudene består av relativt store elevgrupper, er det fortsatt stor overvekt av elever og søkere på musikkdisiplinene, og innenfor disse er det noen instrumenter som peker seg klart ut som de mest populære. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne, og for foresatte til elever fra 7. trinn og ned. Begge undersøkelsene fikk for liten deltakelse til å kunne benyttes videre, og gjennomføringsform for disse undersøkelsene må revurderes for neste år. Biblioteket holder fortsatt godt nivå på utlån, selv om 2013 er det svakeste året siden En litt ustabil personalsituasjon må sies å være noe årsaken til dette. Brukerundersøkelse ble gjennomført med snittresultat på 5,1, som er nøyaktig samme resultat som året før. Innenfor kulturadministrasjonen brukes mye tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, til å ivareta friluftsområder (inkl. Pilegrimsleia), samt til fritidstilbud for brukere med spesielle behov og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbud i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har fast åpningstid og stabil bemanning. Én ledig stilling som klubbarbeider lyses tidlig i MOT har hatt en litt vanskeligere start enn ønsket, men det arbeidet som er gjennomført får gode tilbakemeldinger. Ledig stilling som MOT-arbeider forventes besatt i løpet av mars Ved utgangen av året var det omtrent 60 enkeltfrivillige tilknyttet Skaun frivilligsentral for forskjellige typer oppdrag. De har bidratt med blant annet handleturer, bingohjelp samt organisering og gjennomføring av kvinnenettverk og andre arrangement. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,2 årsverk, når kulturskolens salg av tjenester til fritidskulturlivet er holdt utenom. Enheten har et nærvær 95,5 %, og gjør at vi ligger 1,5 prosentpoeng over målsetting. Hovedforklaringen på det gledelige resultatet er at to langtidssykmeldinger ble avviklet i løpet av året. Det er ingen tilbakemeldinger på at det som er av sykefravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Samarbeid og samhandling på tvers av tidligere organisering utvides og utvikles stadig, og samarbeid med andre enheter fungerer stort sett bra. 2. Utfordringer Økonomi - Videreføre arbeidet med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd - Bruk av midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å leve- 45

55 re tjenester av best mulig kvalitet (med hensyn til resultat på medarbeiderundersøkelsen) - Kunne jobbe mot å nå den nasjonale målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen 1 - Økonomiske rammer som gjør det mulig med best mulig innsats innenfor ungdomsarbeidet Tjenester - Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. - Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. - Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. - Avklare metode for gjennomføring av neste års brukerundersøkelser i så god tid som mulig. Organisasjon - Finne best mulig arbeidsmodeller/-former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. - Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisasjonen Skaun kommune. - Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. - Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. 1 Dekningsgrad ved innsendt GSI-rapport 2013 = 20,3 % 46

56 Helse og mestring Sektor helse og mestring er en fellesbenevnelse for de fire enhetene Barn, familie og helse, Hjemmetjenesten, NAV sosial og Rossvollheimen. 1. Resultatvurdering Økonomi Ansvar Ansvarsnavn Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Fl ansvar Barn, familie og helse NAV sosial Rossvollheimen Hjemmetjenesten ,8-4,2 2,0-8,0 Sum helse og mestring ,2 Sektoren har et samlet et mindreforbruk på kr Mindreforbruket skyldes hovedsakelig mindre kostnader knyttet til interkommunalt barnevern og økte refusjoner til ressurskrevende brukere. Barn, familie og helse har hatt lavere utgifter til barnevernstjenesten enn budsjettert, og mer inntekter enn utgifter knyttet til flyktningetjenesten. NAV sosial har et lavere forbruk på lønn og kvalifiseringsstønad, slik at inntektene er høyere enn budsjettert. Mindreforbruket på Hjemmetjenesten skyldes at inntekter knyttet til ressurskrevende brukere har vært lavt budsjettert, og dette har dermed resultert i en merinntekt for enheten. I tillegg er det noen prosjektmidler som ikke har vært brukt fullt ut. Overforbruk på Rossvollheimen er knyttet til at inntekter til ressurskrevende brukere ble mindre enn budsjettert, samtidig som at enheten dro med seg overforbruket fra 2012 inn i regnskap for Enheten igangsatte tiltak for å redusere de økte utgiftene, men disse fikk ikke helårsvirkning. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid, samtidig som flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform som tar sikte på å gi kommunene et nytt ansvar for oppfølging av brukere og pasienter i langt større grad enn tidligere. For å nå målene i samhandlingsreformen er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Kommunal medfinansiering, som innebærer at kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. b) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som går ut på at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 var døgnprisen på kr pr døgn. c) Tilskudd til opprettelse av øyeblikkelighjelptilbud, som går ut på at kommunen tar ansvar for innbyggere med behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke vurderes å ha behov for spesialisthelsestjenester. Det er varslet at kommunene får plikt til å tilby øyeblikkelig hjelptilbud fra Ansvar Funksjonsnavn Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Medfinansiering Utskr. klare pasienter Ø- hjelptilbud SiO ,2 % 0 Samhandlingsreform ,6 % Avviket på medfinansiering viser merforbruket Skaun kommune har hatt i forhold til medfinansiering av spesialisthelsetjenester i Årsavregningen for 2013 gjennomføres todelt, og endelig avregning skjer først i november Avvik mellom endelig avregning og estimatet for 2014 vil få resultatvirkning for regnskap Når det gjelder utskrivningsklare pasienter, fikk Skaun kommune meldt 149 pasienter fra spesialisthelsetjenesten med behov for oppfølging i kommunehelsetjenesten i av disse mottok hjelp i hjemmet og 50 i institusjon. Det ble til sammen 47

57 betalt for 13 døgn knyttet til utskrivningsklare pasienter til helseforetaket i Dette tilsvarer kr ,-. Skaun kommune deltar i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen), som er et samarbeid mellom 12 kommuner. Den ble det opprettet en øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus. Kommunen har mottatt kr ,- tilskudd fra Helsedirektoratet og kr ,- fra Helseforetaket til drift av posten. Dette tilskuddet skal dekke kommunens egenandel inn i prosjektet. Totalt hadde øyeblikkelig hjelp sengeposten ved Orkdal sjukehus 499 innleggelser i 2013, hvorav 80 inneliggende pasienter kom fra Skaun. Dette er noe under potensialet for bruken av posten, og det er iverksatt tiltak for å kunne øke bruken. Tjenester Sektor helse og mestring inneholder Kostraområdene pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjenesten. Pleie og omsorg Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjoner- andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Skaun 2011 Skaun 2012 Skaun 2013 K ST 2013 Norge ,6 27,9 24,2 27,8 28,2 29,7 58,9 55, ,4 50,3 45,7 36,3 38,5 38, , ,4 21,4 20,3 17,2 20,4 18,9 Pleie og omsorg består av hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Tabellen over viser at Skaun bruker mer enn halvparten av sine netto driftsutgifter til institusjon, og dette er høyere enn både Kostragruppe, Sør-Trøndelag og landet. Tilsvarende bruker Skaun mindre av budsjettet til tjenester til hjemmeboende, og tabellen viser at vi ligger markant lavere enn Kostragruppen og landet. Når det gjelder institusjonsplasser i prosent av innbyggere 80 +, ligger Skaun over de sammenlingbare kommunene i kostragruppe 7 og landet. Kommunehelse Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 0-5 år Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Skaun 2011 Skaun 2012 Skaun 2013 K ST 2013 Norge ,3 4,5 4,7 4,2 4,5 4, ,3 6,2 6,5 7,9 8,3 8,9 Kommunehelse består av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, kommunal legetjeneste og deler av psykisk helsetjeneste. Tabellen over viser at Skaun kommune bruker litt mer enn kommunegruppa, fylket og landet i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelse. Samtidig bruer Skaun mindre på forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år, og tilsvarende mindre på driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. 48

58 Sosialtjeneste Nøkkeltall basert på Kostra Skaun Skaun Skaun K07 ST Norge Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av 2,4 2,3 2,1 3,3 3,6 3,9 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i kr pr innbygger år til råd, veiledning og sos. foreb. arbeid Netto driftsutgifter i kr til tilbud til personer med rusproblemer pr innb år Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innb. 0,36 0,84 0,45 0,71 1,06 1,15 Sosialtjenesten består økonomisk sosialhjelp, generell rådgivning, gjeldsrådgivning og rusoppfølging. Tabellen viser at netto driftsutgifter i prosent av kommunens samlede utgifter er lavere enn både kostragruppe, fylke og land. Netto driftsutgifter pr innbygger i alderen år til forebygging, råd og veiledning ligger vesentlig lavere enn sammenligningsgruppene, og tilsvarende gjelder også for tilbud til personer med rusproblemer. Organisasjon Enhet Årsverk Nærvær i % 2011 Nærvær i % 2012 Mål i % 2013 Nærvær i % 2013 Barn, familie og helse 22,56 95,3 91, NAV sosial 4 90,6 97, Rossvollheimen 63,5 90,5 90,9 90,9 92,4 Hjemmetjenesten 54, ,5 91,5 89,9 Sum helse og mestring 144,66 91,4 92,7 93,07 Nærværet for de fire enhetene har hatt en samlet økning og nærværet for sektoren er høyere enn for kommunen som helhet. Samtidig har Hjemmetjenesten hatt en noe negativ utvikling det siste året, med flere langtidssykemeldte medarbeidere. Det arbeides med tiltak som kan bedre denne situasjonen, og det har blant annet vært gjennomført kurs i mindfullness for de ansatte ved enheten. Det samlede resultatet synes å ha sin årsak i systematisk arbeid med tiltaksmulighetene som finnes i IA-avtalen Utfordringer Økonomi Samhandlingsreformen og de økonomiske virkemidlene knyttet til medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter utgjør om lag 1,8 % av norske kommuners bruttoutgifter. For pleie og omsorg utgjør dette ca 5,1 % av utgiftene, hvorav betaling for utskrivningsklare pasienter er ca 0,5 %. Dette står i kontrast til den oppmerksomheten som har vært rettet mot de utskrivningsklare pasientene, både nasjonalt og lokalt. I arbeidet med sektorplan for helse og mestring for årene har vi valgt å se nærmere på hvilken profil vi har på egne helse- og omsorgstjenester og forslag til hvordan vi bør innrette tjenestene for å møte de utfordringene vi står overfor. Dette innebærer en dreining av ressurser fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tjenester, for blant annet å kunne utjevne den prosentvise andelen av netto driftsutgifter som brukes innenfor de ulike tjenesteområdene. Tjenester Skaun kommune er en vekstkommune og har en ung befolkning. I årene frem mot 2030 vil kommunen ha vekst i alle aldersgrupper, samtidig som hovedvekten av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Dagens innretning av de kommunale helseog omsorgstjenestene i Skaun bærer preg av at hovedvekten av ressursene settes inn for sent. Skaun bruker over halvparten av pleie og omsorgsutgiftene til institusjon og har lite ressurser til forebyggende arbeid, samtidig som kommunen bruker svært lite ressurser på rehabilitering. Dette kan ikke fortsette dersom vi skal ha mulighet til å forebygge livsstilssykdommer og økt bruk av sykehus- og sykehjemstjenester. Hverdagsmestring innebærer en faglig omstilling av tjenestene, ved at den enkelte innbyggers mestringsevne vektlegges. Ved å jobbe etter hverdagsmestring som tankesett, må helsetjenestene omstilles og ressurser må dreies fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tiltak. Organisasjon For å kunne forebygge mer og behandle mindre krever det at organisasjonen endrer sine holdning-

59 er og sitt fokusområde. Ved å dreie hovedvekten av oppmerksomheten fra hjelp og bistand til mestring, vil den enkelte innbygger selv i større grad ta ansvar for egen helse. Gjennom ulike prosjekt innen Hverdagsrehabilitering, Aktive eldre, Tidlig innsats for barn og unge og samordning av rus og psykiatri i DelTaprosjektet, har vi som mål å endre holdninger og måten vi jobber på 50

60 Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruks- og viltforvaltning, samferdsel, Husbank- og boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brann- og redningstjeneste 1. Resultatvurdering Økonomi: Ledelse av Teknisk kontor: Denne delen består av 18 funksjoner og for enkelhetens skyld gjengis kun nettotallene. Kort oppsummert har vi totalt et mindreforbruk på ca. kr mill, som i hovedsak skyldes bevilgning til påstartede men uavsluttede driftstiltak. På funksjon brann og redning har vi et merforbruk på kr Dette skyldes kostnader til IKS og bestemmes av avtaler. På lønn er det jevnt over budsjettert med for lite lønn. På de øvrige funksjonene går det litt både i pluss og minus. Budsjettavvik eks. gebyr Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto På driftsinntekter har man inntektssvikt hhv. utbyggingsavtaler og brann med kr og , mens høyere inntekt på hhv. startlån og konsesjonsgebyr med kr og Dette er alle uforutsigbare inntekter. Det ble bevilget kr til naturtypekartlegging i Oppdraget ble påstartet i 2012 men faktura er ennå ikke mottatt. Over- og underskudd: Bevilgning for driftstiltak i 2013 som ikke ble gjennomført/sluttført i løpet av året, planlegges sluttført i Dette gjelder jorskiftesak, juridisk bistand til erverv veg 11 m.v. i Buvika, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelse Buvik skole og i Børsa (Langbakkan). For å sikre at disse har budsjett til å gjennomføres, må enten overskuddet overføres til 2014 eller det gis en særlig bevilgning for disse tiltakene. Vi har hatt en besparelse på lønn på ca. kr pga. gradert sykemelding som kun delvis har blitt erstattet med vikar. Dette overskuddet er egenskapt og vi bes om at overskuddet overføres til Av tidligere års overskudd (2011) er det brukt ca. kr til 2 dagers forvaltningskurs for Teknisk kontor. Dette trekkes fra det øremerkede fondet. Tjenester: Arealplan: Skaun kommune påstartet arbeid med kommuneplanens arealdel i I følge framdriftsplanen skulle den vedtas i desember 2013, men er nå forsinket på ubestemt tid grunnet innsigelser fra sektormyndighetene. Områdeplanene for Børsa, 51 Buvika og Venn er påstartet, men forsinket pga. arealplanen. Tiltak på bygg og anlegg i 2013: 2013 kan karakteriseres som et forberedelsesår til store investeringsprosjekter i de kommende årene. Det vil si at vi forventer flere store investeringer og spennende utbyggingsprosjekter i nær framtid! I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Skanska Norge as er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Den nye skolen med flerbrukshall har planlagt byggestart etter påske i 2014 og er planlagt ferdig den Ny 8 avdelingers barnehage i Buvika skal etter planen tas i bruk høsten Kommunen har framført VA-anlegg til tomta samt foretatt nedplanering for å stabilisere området. RUTA Entreprenør er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Geotekniske undersøkelser: Kommunen har utført flere grunnundersøkelser for bl.a. å starte ulike prosjekt; Ølsholmen friluftsområde med detaljeregulering, tomta til den gamle barnehagen i Børsa, området rundt Buvik skole, ny adkomst til Buvik skole/skaunhallen og Saltnessand boligfelt, Veg 11, Børsa badestrand ved båthavn og Møllebakken i Buvika. Vi ser at det stadig oftere forlanges geotekniske undersøkelser før tiltak kan igangsettes. Dette medfører forsinkelser og kostnadsøkning.

61 Samferdsel: Kommunens trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i Tiltak i 2013 via Aksjon skoleveg var nye gatelys på 2 fylkesveger. Vi har hatt en gjennomgang av rutiner for behandling av samferdselsaker. Bakgrunnen er noe mangelfulle rutiner, økt saksmengde men også et behov for en tydeligere avgrensing av hvem som er ansvarlig etter veglova og plan- og bygningsloven. Det er nå et udekt behov for flere tiltak på kommunale veger, men dette forutsetter en egenandel fra kommunen på 40 %. Eiendomsforvaltning: På eiendomssida er det spesielt to saker som har vært tidkrevende i En av dem er erverv av grunnen til bl.a. bygging av veg 11 i Buvika. Når fradeling og oppmåling av grunnen er gjennomført er det bare overskjøtingen som gjenstår, og dette vil bli utført i løpet av Den andre er en tvist om eiendomsgrensene mellom vei og boliger på Ilhaugen. Kommunen ble stevnet for jordskifteretten og tapte saken. Det som gjenstår i 2014 er få ordnet opp i grensene. Ei utbyggingstomt på Trøan på Viggja har ligget ute for salg i hele 2013, men er fortsatt ikke blitt solgt. Derimot har vi solgt gamle Børsa barnehage. Utbyggingsavtaler har det vært jobbet lite med. Mye av årsaken er utfordringene forbundet med infrastrukturen i Børsa og økonomiske konsekvenser dette gir for utbygger. Vi ser for oss at områdeplanen kan gi noen føringer på løsning her. Husbankordningene: Bruken av startlån fortsetter å øke og så i år. De siste 3 årene har vi hatt hhv. 42, 54 og nå sist 71 søknader. Vi lånte ut i overkant av 11,5 mill i 2013, og det ble utbetalt et tilskudd til etablering på kr ,-. Ved årets slutt hadde vi ca 10 mill forhåndsgodkjenninger. Det stor søknadsmengden skyldes nok finanstilsynets retningslinjer om høyere egenandel. Fra neste år bør man vurdere å øke utlånsbeløpet for å bedre tilpasse økt behov. Tallet på bostøttemottakere i Skaun ligger relativt stabilt på 100 saker pr år. Utleie av kommunale boliger: Kommunen har stort belegg i leilighetene og de står tomme i kort tid ved ut- og innflytting. Strengere krav om tildeling av boliger de siste årene har ført til at det er flere utfordringer under leieforholdene. Flere har vansker med å betale og vi mottar flere klager fra naboer på de kommunale boligene. I trygde- og omsorgsboligene er det kortere botid fordi dagens innflyttere ofte er svakere når de flytter inn enn hva de var tidligere. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Buvika som ble innflyttet i Parkeringshuset: Det er nå et belegg på ca 90 % i underetasjen. Vilt: Tallet på felte hjortevilt er 95 elg, 104 hjort og 20 rådyr. Dette er samme nivå som de siste to års avskytinger. Antallet henvendelser om elg i boligfelt og påkjørsel av hjortevilt har gått betydelig ned. Dette er et resultat av tidligere målrette tiltak. Skog: Engasjementet og aktiviteten innen skogbruket er fortsatt svært stort i Skaun. Samarbeidet med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten og fagmiljøet. Stormen IVAR skapte store utfordringer og har vært driftsmessig ressurskrevende. Naturtypekartlegging av sentrale viktige utbyggingsområder bli gjennomført i 2012 og en foreløpig rapport ble framlagt i Prosjektene Forvaltningsplan og organisering av jakt på hjortevilt, nye Skogbruksplaner og Hovedplan for skogsveier er tre resurskrevende prosjekter som er svært avgjørende for å opprettholde en aktiv skog- og viltforvaltning. Jordbruk: På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. En stor mjølkekvote er solgt mens ett foretak søker om å starte mjølkeproduksjon. Noen overvintringsskader på enga medførte 10 avlingsskadesøknader på grovfôr. Den svært seine våren medførte 20 skadesøknader på korn. Det ble således et forholdsvis dårlig avlingsår med få unntak. Nyordningen med grøftetilskudd ble populært; det ble mottatt 25 stk. drenerings-søknader på til sammen kr Nytt av året for miljøtilskudd var at man skulle søke elektronisk. Dette ble en 52

62 prøvelse! Man regner med at dette vil gå seg til i løpet av et par år. Oppdateringene av gårdskartene er en utfordring pga. ressursmangel på enheten. Brann og redning: Det er foretatt ca 50 befaringer på nybygg samt 5-10 røyktester. Organisasjon: Kort oppsummet består Teknisk kontor totalt av 15 personer fordelt på 14,6 stillinger. 9,5 stillinger finansieres av selvkost og tiltak med egne bevilgninger. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Alle stillinger er nå besatt. Sykefraværet i 2013 var 11,5 %, mot 7,2 % i Årsaken til dette er hele 3 langtidssykmeldinger gjennom store deler av året. Det synes ikke som sykefraværet er relatert til arbeidsoppgavene. Sykefraværet for de øvrige er rundt 1,0 %. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser at fortsatt er de største utfordringene å få tid nok til å gjøre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Som et ledd i oppfølgingen av dette gjennomførte vi et felles forvaltningskurs på begynnelsen av året. I løpet av året har 1 medarbeider sluttet og 1 er ute i permisjon. Vi fikk 2 nye medarbeidere for disse. INDIKATOR: Mål 2013 Resultat Faglig/personlig utvikling 4,4 4,6 5,0 5,1 5,2 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,0 4,1 4,3 4,4 Medarbeidersamtale Ikke tall Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 88,5 Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. To medarbeidere har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og byggesak. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. 2. Utfordringer Generelt har man de senere årene sett at det tar lengre tid å behandle og avgjøre saker. Dette skyldes flere forhold men, noe av årsaken er økning av klager og krav til dokumentasjon/ rapportering samt at det generelt stilles høyere krav til forvaltningen. Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de økonomiske og personal-ressursene vi har til disposisjon. Det vokser fram et stadig sterkere behov for en person med kartkompetanse som kan oppdatere og vedlikeholde kartbasen vår (GIS). Dette er et stadig viktigere grunnlag både for kommunal virksomhet, profesjonelle aktører og innbyggerne våre. Organisasjon: Fortsatt er det utfordrende å ha tid nok til å gjøre arbeidsoppgavene godt nok, samt oppdatere seg faglig. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. 53

63 Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. 1. Resultatvurdering Økonomi: Selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. Skaun kommune tilstreber å ha 100 % selvkostfinansiering Plansaker Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På plansaker har vi dette året bare 10 % -stilling (leder Teknisk) da kapasitetsmangel gjør at vi har kjøpt tjenester. Det er en inntektssvikt på kr , netto driftsresultat er negativt, kr Dette kan forklares med er at vi jobber med flere saker vi ennå ikke har sendt faktura på og at vi leier inn ekstern bistand. Vi har her et negativt fond opparbeidet over flere år. Det er utfordrende å greie full selvkost på dette område. Byggesak Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På byggesak er det totalt et merforbruk på ca. kr Pga. sykdom har vi et mindreforbruk på lønn og samtidig en inntektssvikt. Fondet er også her negativt. Oppmåling Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto For kart og oppmåling er det totalt et mindreforbruk på kr Også her er det et mindreforbruk på lønn grunnet sykdom, men inntekten er som budsjettert. Fondet er på kr Feiing. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester som gir et positivt avvik på kr Årsaken er en innteksøkning på ca. kr og generelt lavere kostnader enn budsjettert. Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan som skal gjennomføres i

64 Tjenester: Plan- og byggesak: I 2013 ble det registrert 13 nye reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner til behandling, mot kun 2 året før. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av plansaker. Planarbeid er et fagfelt som forutsetter høy kompetanse. De krever en grundig gjennomgang fra kommunens side og er meget arbeidskrevende. Godt gjennomarbeidede planer er grunnlaget for effektiv byggesaksbehandling, samt at manglefull behandling av reguleringsplaner kan få store konsekvenser for kommunen. I 2013 har vi mottatt ca. 330 bygge- og fradelingssaker. Dette er en økning på ca. 100 saker fra året før. Restanse ved årsskiftet 2013/2014 var ca 110 saker. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av også byggesaker. For 4. år på rad gjennomførte vi også i år brukerundersøkelse på byggesak. Mens brukerne av denne tjenesten tidligere har vært godt fornøyd, ser vi nå en misnøye på spesielt saksbehandlingstid, informasjon og tilgjengelighet. Dette har naturlig nok en sammenheng med situasjonen den senere tid. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,4 4,6 4,7 3,6 Tilgjengelighet 4,6 4,6 4,7 3,9 Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Dette er saksområder som får konsekvenser når saksbehandlerfrister oversittes, noe som gjør at stor saksmengde eller vakanser gjør at man blir spesielt sårbare. Kort oppsummert har 2013 vært et krevende år for plan- og byggesak. 2 av saksbehandlerne var langtidssykemeldt nesten hele året, i tillegg til at den siste saksbehandleren sluttet. Kombinert med stor saksmengde har dette ført til fristoverskridelser og store restanser med påfølgende bortfall av gebyr og misfornøyde kunder. Dette ser dessverre ut til å videreføres inn i Oppmåling: Det ble produsert totalt 59 målebrev, noe som er en økning på 2 stk. fra foregående år. Vi har hatt 4 husutsett dette året, noe som er en nedgang på 5 stk. Med liten tid er det viktig å fokusere på kjerneoppgavene, og husutsett er en sakstype som private konsulenter kan utføre. Vi har kun en person på kart og oppmåling, noe som gjør at vi blir svært sårbar ved fravær. Også her har vi hatt sykefravær nesten hele året, noe vi har avhjulpet noe med konsulentbistand. Kart- og oppmåling er spesielt sårbar ved vakanser, noe vi til fulle har fått erfare i En stadig større utfordring er for lite tid til bruk av GIS (geografiske informasjonssystemer), dvs. å oppdatere kommunens kart. Med en begrenset ressurs på kart og oppmåling, vil konsekvensen av at GIS prioriteres gå på bekostning av oppmålingsforretninger. Vann og avløp: På vann og avløpsanlegg er hovedfokuset fortsatt opprydning i Brekka (Trinn III). Dette vil også fortsetter inn i 2014 og noen år fremover Videre er det foretatt en del etterarbeid og opprettinger på prosjekter vi har arbeidet med de siste årene. Da det kommunale nettet nå er separert, har vi fulgt opp dette med pålegg om separering av private stikkledningen til eiendommene i Brekka. Dette arbeidet vil også fortsette inn i Ellers er det på avløpssiden gjort en omlegging av hovedledningene på Børsøra, samt forlengelse av forsyningssystemet på Viggja. Den gamle hovedvannledningen mellom Buvik sentrum (den gamle bensinstasjonstomta) og Brekka ble også fornyet i Det vil bli et økt behov for investeringer på vann og avløp i årene fremover grunnet økt utbygging, men også pga alderen på eksisterende installasjoner og ledningsanlegg. Det også et behov for oppdimensjoneringer på vannledningene på grunn av brannvannsbehov, samt nye høydebasseng pga utbygging. Feiing: Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er tidligere innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. I år er det gjennomført omtrent 1800 feiinger og foretatt ca. 600 tilsyn. Videre er det foretatt befaringer i ca 50 samt nybygg og foretatt 5-10 røyktester. 55

65 Organisasjon: Det vises til eks. gebyr for ytterligere beskrivelse av organisasjonen. 2. Utfordringer Økonomi: For tjenesteområdene plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling snudde fondene seg fra negative resultat i 2010 til positive resultat for 2011, mens vi nå for 2012 har negative fond på både plan- og byggesaker igjen. Det er markedet som styrer etterspørselen etter disse tjenestene og det er svært krevende å justere ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Det spesielle for gebyrområdene byggesak og oppmåling er at størsteparten av året har 3 av 4 saksbehandlere vært sykemeldt. Hovedfokus har derfor vært å skaffe konsulenter og holde restansene lavest mulig. Framover må vi fokusere på gode rutiner for saksbehandling, vedlikeholde og høyne kompetansen. For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå, samt å tilpasse ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse/erfaring. 56

66 Driftskontoret 1. Resultatvurdering Økonomi Eiendomsdrift (Vaktmester, renhold og veg) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto Overskuddet på eiendomsdrift skyldes først og fremst forsiktig bruk av vikarer i forbindelse med sykemeldinger (ca. kr ). Andre bidrag var lavere energipriser enn forventet og mer husleieinntekter en budsjettert. Da storparten av overskuddet skyldes bevisst handling fra enheten søker Driftskontoret om overføring av overskuddet til 2014 budsjettet. Økonomi Vann og avløp Budsjettavvik -Enhet Revidert budsjett Regnskap Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt Netto ,8 Årsaken til større inntekt på vann og avløp skyldes mange flere tilkoblinger enn budsjettert. Tjenester. (Brukerundersøkelse vann og avløp) Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,0 4,1 4,3 4,1 Service og tilgjengelighet 4,9 3,2 4,0 4,2 Selv om vi ikke fikk forbedring når det gjelder informasjon så er en rimelig fornøgd med resultatet. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Stolthet over egen arb.pla. 4,5 4,8 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,3 4,5 4,3 Nok tid til å gjøre jobben 3,0 4,3 5,0 4,2 Informasjon 3,8 4,2 5,0 4,8 Nærværsmål 0,9 0,9 0,85 Dessverre så klarte vi ikke å oppnå målet når det gjelder nærvær. Vi har hatt mange sykmeldinger på enheten, men de aller fleste har ingen sammenheng med jobbsituasjonen. Ellers så er det vanskelig å forbedre punktet nok tid til å gjøre jobben. En årsak til det er vel de før omtalte sykmeldingene. Driftskontoret har 45 ansatte som betjener 38 årsverk. 2. Utfordringer Økonomi og tjenester: Renhold: Vi må ha konstant fokus på samarbeidet mellom bruker og renholder. Dette må fungere godt hvis renholdet skal bli tilfredsstilende. Vaktmester: Vi er i gang med et spennende Enøk-prosjekt som forhåpentligvis vil gi positivt utslag både på økonomi og miljø. For best mulig effekt er vi også her avhengig av et godt samarbeid med brukerne. 57

67 Vann og avløp: Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. Veg: Vår største utfordring på vegsida er asfaltveger som holder på å gå i oppløsning. På dagens budsjett er det dessverre ikke midler til nødvendig reasfaltering. Organisasjon: Renhold: Det er en utfordring å rekruttere nye renholdere og ikke minst skaffe vikarer. Vi må også ha fokus på ergonomi for å forebygge yrkesskader. Vaktmester: Vår største utfordring her er manglende planleggingskapasitet. Pr. i dag har vi ingen mulighet til ajourhold av en vedlikeholdsplan. Mye planleggingsarbeid må gjøres av den enkelte vaktmester, noe som stjeler mye tid som kunne ha vært brukt på vedlikeholdsoppgaver. Uteseksjonen: Vi vil ha fokus på organisering / arbeidsfordeling for best mulig utnyttelse av ressursene. 58

68 ÅRSMELDING 2013 DEL II ÅRSMELDINGER FRA ENHETENE

69 Forord Del II av Årsmeldingen for 2013 inneholder enhetenes årsmeldinger, slik den enkelte enhetsleder har beskrevet resultater og utfordringer. Det er ikke foretatt korrigeringer eller endringer av tekst eller innhold, men av hensyn til dokumentets omfang og utseende, er det gjort endringer i skrifttyper, oppsett, og overskrifter. Bilder og forsider, som enkelte enheter har benyttet i sine årsmeldinger, er også tatt bort. 2

70 Innholdsfortegnelse Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene... 4 Servicekontoret Buvik skole Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter, skule Viggja skole Skaun ungdomsskole Venn oppvekstsenter Viggja barnehage Børsa barnehage Ilhaugen barnehage Oterhaugen barnehage Pundslia barnehage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse Nav Skaun Rossvollheimen Hjemmetjenesten Teknisk kontor og beredskapskontoret Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret

71 Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene 1. RESULTATVURDERING. 1.Ansvarene 110: Kommuneledelsen og 120: Økonomi - og personalkontoret. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,1 Inntekt ,8 Netto ,2 Ansvarene 110 kommuneledelsen og 120 økonomi- og personalkontoret omfatter stillingene knytta til administrasjon (økonomi-og personal samt IKT), rådgiverstillingene innen barnehage, skole, helse og samfunnsplan/utbygging samt fellestillitsvalgt og verneombud. Videre fellesutgifter som forsikring, opplæring, kontingenter, leasingsutgifter til kopimaskiner, programvareutgifter, serviceavtaler mv., kjøp av tjenester fra andre på områdene skatt/arbeidsgiverkontroll, barnehageplasser, undervisningstjenester og samhandlingsreformen. I revidert budsjett inngår bevilgninger til nye tiltak vedtatt i budsjettet for 2013 og tilleggsbevilgninger til nye tiltak i løpet av året. Nye tiltak/tilleggsbevilgninger Beløp Hjemmel Norconsult 2: Kapasitetesutredning skoler og barnehager Budsjett 2013 Strandsikring ved Husbytangen Budsjett 2013 Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Regnskap 2012 Profileringsfilm/-artikler mv Regnskap 2012 Breibånd Lereggen Regnskap 2012 Økt bevilgning medfinansiering ØR 2/13 Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner ØR 2/13 Samla viser resultatet et mindre forbruk netto på kr , som gir et avvik på - 8,2%. Driftsutgiftene viser en reduksjon på kr , og inntektene ei økning på kr Det budsjettmessige avviket brutt ned på funksjoner, framgår av tabellen under. Fellesutgiftene grunnskole og barnehage samt samhandlingsreformen er kommentert særskilt. Funksjon Regnskap Revidert budsjett 4 Avvik i kr. Avvik i % ADMINISTRASJON ANDRE FELLESUTGIFTER EDB-UTGIFTER SKAUN RÅDHUS DIVERSE FELLESUTGIFTER FOREBYGGENDE ARBEID PLANSAKSBEHANDLING BOLIGBYGGING OG FYSISKE

72 Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % BOMILJØTILTAK FINANSUTGIFTER/- INNTEKTER SUM ,5 Innsparinga på funksjonen administrasjon må ses i sammenheng med funksjonen plansaksbehandling. Lønnsutgiftene for rådgiver plan er ført her, men budsjettert under administrasjon. I sum kom resultatet for disse to funksjonene ut tilnærmet i balanse. Tabellen under viser budsjett og forbruk på tiltak under stab som er finansiert med bruk av driftsfondet. Tiltak Budsjett Forbruk Ubrukt Strandsikring Husbytangen Norconsult Gardiner mv. rådhuset Profileringsfilm Breibånd Lereggen Sum Reglene for regnskapsføring tilsier at forbruket av driftsfondet skal føres iht. vedtaket i kommunestyret. Ubrukt sum for tiltakene i tabellen bidrog til en bedring av resultatet med kr ,-. Forebyggende arbeid viser et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes øremerka tilskudd på kr ,- til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året, og er avsatt som bundet driftsfond. Midlene vil bli brukt i Innsparingene for øvrig, om lag kr ,- har hovedsakelig kommet som innsparinger på funksjonen andre fellesutgifter, og gjaldt innsparinger på bruk av konsulenter, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. 2. Fellesutgifter grunnskole. Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % GRUNNSKOLE SKOLESKYSS SUM ,4 Et økende antall elever i grunnskolen i Skaun får følger for utgifter til ordinær skoleskyss.. Skoleskyssen utgjør om lag kr ,-, og refundert skoleskyss om lag kr ,-. Dette gir ei netto utgift på i underkant av kr ,-. Dette er om lag kr ,- i overforbruk i forhold til budsjett. Kjøp av tjenester som erstatter egne tjenester er en forholdsvis uforutsigbar utgiftspost. Kommunen får utgifter dersom elever må flyttes ut fra kommunen og få tilbud om skolegang i andre kommuner. I tillegg må utgifter for elever med behov for spesialundervisning med skolegang i private skoler dekkes av kommunen. Kjøp av tjenester som erstatter egne tjenester utgjør i 5

73 overkant av kr ,-. Dette er i underkant av kr ,- i underforbruk i forhold til budsjett. 3. Fellesutgifter barnehage. Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER STYRKET TILBUD TIL FØRSKO- LEBARN SUM ,2 Tilskudd til private barnehager Trollhula private friluftsbarnehage la ned driften Fra ble det behov for tilskudd til en privat barnehage i kommunen, Fredly barnehage. Barna fra Trollhula fikk plass i Børsa og Fredly barnehager. I tillegg har barn som er bosatt i Skaun gått i private barnehager i Trondheim og Melhus. I henhold til 11 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har disse kommunen rett på refusjon for kostnader til ordinær drift fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet, og er tilpasset den tilskuddsprosent som hver enkelt barnehage mottar fra egen kommune. Fra høsten 2013 har private barnehager rett på minimum 96 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte. Fredly har en avtale på 100 %. Kommunene får ikke noe informasjon i forkant om hvor mange barn som har et barnehagetilbud i private barnehager i andre kommuner. Følgende beløp er refundert: Trondheim Melhus Totalt Økning fra 2012 Ref. andre kom Kr Kr Kr Ref. andre kom Kr Kr Kr Kr Dette er en økning i kravet på kr fra Økningen er størst fra Trondheim kommune. I forhold til tilsendte krav for våren 2013 var økningen forventet å bli høyere, men med færre barn i andre kommuner høsten 2013 ble kravet mye mindre. Før ny barnehage står ferdig i Buvika høsten 2015, vil barnehageåret 2014/2015 være en utfordring i forhold til å skaffe nok plasser. Det forventes derfor et krav fra andre kommuner også for våren 2014 og barnehageåret 2014/2015. Styrket tilbud til førskolebarn. Midler refunderes til private barnehager etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Midlene til kommunale barnehager har også vært refundert etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Fra 2014 er midlene fordelt og overført til den enkelte kommunale barnehages budsjett og disponeres av enhetsleder. Styrer sender rapport på hvordan midlene er disponert til administrasjonen to ganger i året. 6

74 Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Tilsk. Priv. barnehager ,7 Styrket tilbud priv. BH ,3 Styrket tilbud kom.bh ,4 Tilskudd fra staten TOTALT ,9 Overskuddet på tilskudd til private barnehager skyldes færre barn i andre kommuner og dermed redusert refusjonskrav. Styrket tilbud til førskolebarn i private barnehager er innenfor budsjettramme. Styrket tilbud til førskolebarn i kommunale barnehager viser et overforbruk på kr Dette skyldes noen flere barn med behov for enkeltvedtak i noen av barnehagene. Tilskudd fra staten er midler til minoritetsspråklige barn. 4. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid, samtidig som flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform som tar sikte på å gi kommunene et nytt ansvar for oppfølging av brukere og pasienter i langt større grad enn tidligere. For å nå målene i samhandlingsreformen er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Kommunal medfinansiering, som innebærer at kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. b) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som går ut på at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 var døgnprisen på kr pr døgn. c) Tilskudd til opprettelse av øyeblikkelig-hjelptilbud, som går ut på at kommunen tar ansvar for innbyggere med behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke vurderes å ha behov for spesialisthelsestjenester. Det er varslet at kommunene får plikt til å tilby øyeblikkelig hjelptilbud fra Over statsbudsjettet for 2012 ble det overført kr ,- som rammeoverføring i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Av dette var kr ,- knyttet til medfinansiering og kr ,- til utskrivningsklare pasienter. Forbruket på medfinansiering i 2012 var på kr ,-, mens det ble betalt kr 0 til spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. I 2013 ble det budsjettert med kr ,- i medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Gjennom året betalte Skaun kommune kr ,- i medfinansiering til helseforetaket, og i tillegg kommer antatte merutgifter på kr ,- samt avregnede merutgifter for 2012 på kr ,-. Medfinansiering Samlet regnskap for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten utgjorde kr ,- i Opprinnelig budsjett 2013: Revidert budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: Avviket viser merforbruket Skaun kommune har hatt i forhold til medfinansiering 7

75 av spesialisthelsetjenester i Årsavregningen for 2013 gjennomføres todelt, og endelig avregning sjer først i november Avvik mellom endelig avregning og estimatet fro 2014 vil få resultatvirkning for regnskap Utskrivningsklare pasienter. Skaun kommune betalte for 13 døgn for utskrivningsklare pasienter til helseforetaket i Dette tilsvarer kr ,-. Budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: Øyeblikkelig hjelptilbud. Skaun kommune deltar i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen), som er et samarbeid mellom 12 kommuner. Den ble det opprettet en øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus. Kommunen har mottatt kr ,- tilskudd fra Helsedirektoratet og kr ,- fra Helseforetaket til drift av posten. Dette tilskuddet skal dekke kommunens egenandel inn i prosjektet. Totalt hadde øyeblikkelig hjelp sengeposten ved Orkdal sjukehus 499 innleggelser i 2013, hvorav 80 inneliggende pasienter kom fra Skaun. Dette er noe under potensialet for bruken og mulige årsaker til dette kan være at tilbudet er nytt, og/eller at det har vært manglende informasjon til dem som har innleggelsesrett (fastleger, tilsynsleger og legevakta i SiO). I tillegg kan kriteriene for innleggelse være dårlig kjent eller for snevre, slik at nytteverdien ikke har vært god nok. Det er iverksatt tiltak for å øke informasjonen rundt tilbudet. Budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: 0 5. Ansvar 140: Folkevalgte organer. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,3 Inntekt ,9 Netto ,0 I revidert budsjett inngår tilleggsbevilgninger til følgende tiltak: Tiltak Beløp Hjemmel Revisjonstjenester ØR 1/13 Støtte til næringsforeninga i Skaun ØR 1/13 Økt bevilgning eldres dag ØR 1/13 Brutt ned på funksjoner, viser avviket på ansvaret folkrvalgte organer følgende resultat: Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE VALGUTGIFTER KONTROLLUTVALG OG REVISJON DIVERSE FELLESUTGIFTER OVERFORMYNDERIET TJENESTER UTENFOR KOMMU- NALT ANSVARSOMR TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET SUM Innsparinga på kr skyldes i ho- vedsak sparte utgifter til gjennomføring av 8

76 stortingsvalget, hvor innsparing kom på kr Avviket på tilrettelegging på bistand for næringslivet skyldes en tilbakebetaling fra Næringshagen i Orkdalsregionen grunnet ikke leverte tjenester. Overforbruket på overformynderiet skyldes økte utgifter til hjelpevergebistand, for en klient med stort bistandsbehov. Fra 1. juli ble overformynderifunksjonen overført Fylkesmannen som ledd i en landsomfattende reform. Overforbruket på funksjonen formannskap og kommunestyre skyldes høyere utgifter til møtegodtgjøring enn budsjettert. Møtegodtgjøringen gjelder for kommunestyre, formannskap og utvalg. Søknad om overføring av overskudd. Oppsummert så er mindreforbruket som danner grunnlag for overføring av overskudd, på om lag kr ,-, ref. resultatvurdering for ansvarene 110: Kommuneledelsen og 120: Økonomi- og personalkontoret. Søknaden om overføring av overskudd har et omfang på kr ,-, og inneholder følgende element: Nye møbler kommunestyresal kr Utstyrspakke for overføring av kommunestyremøtene kr Oppgradering arbeidsplasser i rådhuset kr Utsmykning i rådhuset kr Tjenester Området inneholder koordinering/samordning av arbeidet med budsjett/økonomiplan, føring av kommuneregnskapet, koordinering kommunal fakturering og innfordring, lønnsfunksjonen, refusjoner sjukepenger opp i mot NAV, personalarbeid, IKT-tjenester, samt rådgiverstillinger på skole- og barnehageområdet. Visma ble tatt i bruk til regnskap, lønn og faktureringsarbeidet fra Det har vært en krevende oppgave å få implementert det nye økonomisystemet og samtidig avslutte bruken av det gamle økonomisystemet.. Med unntak av noen forsinkelser på faktureringa i starten av året, har gjennomføringen gått greit. Dette har imidlertid ikke vært mulig uten stort engasjement og stå-på-vilje fra de ansattes side. Forbruket av overtid har også vært større enn normalt i Det ble gjort forberedelser for å klargjøre for eiendomsskatt på boliger fra Innenfor IKT-området fortsatte arbeidet med å fornye utstyr og programvare i samsvar med vedtatt budsjett for 2013, og gjelder oppgradering av nettverk, tiltak på datarom, utskifting av datamaskiner, lisenser, samt nye datamaskiner for elever og lærere og oppgradering av elevservere. Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen tjenestekvalitet: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Flyt i regnskapsbilag* 88,0 80,0 95,0 Ikke målt månedlig Riktig utbetalt lønn* 100,0 100,0 100,0 Ikke målt månedlig Det er ikke blitt fokusert på å foreta målinger i løpet av Fokus har vært på å sette økonomisystemet i drift. Målinger av resultat vil få fokus igjen i Hovedtema for 2013: LP modellen i skole og barnehage Implementere årshjul og prosedyrer for skolebasert vurdering i Skaun kommune Arbeidet med lokale læreplaner for Skaun kommune 9

77 Regionsamarbeid for skoleleder i Orkdal/øy-regionen Utbygging av Børsa skole og Buvik skole Overgang til VISMA flyt skole, med integrasjon VISMA HRM Planarbeid: oppstart sektorplan grunnskole og kommunal plan for arbeid mot mobbing. Fagnettverk for styrerne i barnehagene har hatt månedlige møter i Rådgiver i stab for barnehagene har deltatt på disse møtene. Også private barnehager er invitert. Organisasjon. Økonomi og personalkontoret har 11,35 årsverk i faste stillinger, og 70% stilling i vikariat. I tillegg er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet med i 60% stilling og Hovedvernombud i 10% stilling ført under fellesutgiftene. Det har ikke vært fratredelser eller tiltredelser i løpet av året. Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen organisasjon: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærmeste leder 3,6 4,4 4,5 4,1 Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,5 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,9 4,9 4,9 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 5,0 5,0 5,0 Nærvær 96,5 91,3 96,0 97,2 Resultatene på indikatorene er hentet fra medarbeiderkartleggingen som ble gjennomført i desember På 2 av indikatoren er det en liten tilbakegang, mens på de to øvrige er status quo. Nærværet har vist en klar forbedring fra var preget av mange langtids sjukefravær, som vi heldigvis har vært forskånet for i UTFORDRINGER. Økonomi: Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. Ha fokus på en effektiv drift. Økonomi- og personal: Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk arbeidsflyt. Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet. - Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. - Gjennomgang av indikatorene i Bedre styring. IKT: - Gjennomføre investeringene i budsjettet for Rådgiver grunnskole: - Utarbeide sektorplan grunnskole. - Fullføre satsningen på LP-modellen i skole og barnehage. - Følge opp arbeidet med vurdering for læring på skolene. Rådgiver barnehage: - Skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil Møllebakken barnehage er ferdigstilt. 10

78 - Sikre tilfredsstillende dekning av førskolelærer Servicekontoret 1. RESULTATVURDERING Økonomi Enhet Sum arter Regnskap Revidert SERVICEKONTOR Avvik i kr Avvik i % budsjett Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter SERVICEKONTOR ,6 Servicekontoret har et mindreforbruk for 2013 på kr I 2013 hadde Servicekontoret budsjettert med kroner til prosjektet ordning av arkiv. Så langt er denne kontoen belastet med ca , dvs at det gjenstår til prosjektet. Dette betyr at det reelle mindreforbruket for drift av Servicekontoret er på ca kroner. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes følgende forhold: I løpet av 2013 har Servicekontoret hatt en medarbeider på tiltak fra NAV. I påvente av at denne medarbeideren skal avlegge fagprøve, ble en 50% stilling holdt vakant i hele I en periode høsten 2013 hadde Servicekontoret et lengre sykefravær. I denne perioden hadde Servicekontoret en person på arbeidspraksis, finansiert av NAV, noe som gjorde det mulig å ivareta kontorets funksjoner uten vikar for den medarbeideren som var sykemeldt. Søknad om overføring av overskudd: Det søkes om overføring av overskuddet på kroner. Overskuddet skal dekke: Nytt inventar i resepsjonen i 1. etg. Behov for tekniske tilpasninger i forbindelse med arbeidet med overgang til fullelektronisk arkiv. Opplæring/overlapping mv i forbindelse med tilsetting av ny leder. I tillegg ber vi om at de resterende midlene til prosjektet ordning av arkiv, kr , overføres til inneværende budsjettår. Tjenester Fra brukerundersøkelsen interne tjenester*: Servicetorget/sentralbordet har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? Servicetorget/sentralbordet tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? Arkiv/dokumentsenter har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? Arkiv/dokumentsenter tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 11 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,0 5,0 5,2 4,2 4,5 5,2 4,8 5,0 5,2 4,2 4,5 5,1 *Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2012 som en pilotundersøkelse. Gjennomført første gang ordinært

79 i Resultatet for 2013(2014) viser at målene for året er nådd. I og med at det fra og med 2013 ble etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, er det naturlig å bruke denne undersøkelsen for kommende år, på tilsvarende måte som øvrige brukerundersøkelser. Prosjekter: Deponering av ca 100 hyllemeter med arkivmateriale ble gjennomført våren/forsommeren Arbeidet med å etablere arkivplan for Skaun kommune ble påbegynt høsten 2012, som et opplegg i regi av IKA. Skaun kommunes Arkivplan ble ferdigstilt høsten Forberedelser til arbeidet med fullelektronisk arkiv er påbegynt. Organisasjon Servicekontoret har 5,7 årsverk, hvorav 0,7 årsverk har stått vakant i størsteparten av Enheten har hatt en person på tiltak via NAV (100%), samt fra medio oktober én person i arbeidspraksis finansiert av NAV. Det er i 2013 gjennomført stor grad av rullering av arbeidsoppgaver, både for å redusere kontorets sårbarhet, men også for å ivareta kompetanseoverføring/opplæring internt. Dette vil fortsette, men det vil bli foretatt noen justeringer mht ansvarsfordeling på oppgaver. Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,8 5,4 5,4 4,8 4,7 5,4 5,4 5,8 på din arbeidsplass? Overordnet ledelse 3,6 4,6 4,6 4,8 Nærvær 95,7% 94% 95% Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er generelt meget bra for Servicekontoret. Det er imidlertid fortsatt noen forhold som det kan jobbes med på fokusområdene. Nærværsprosenten er meget bra, spesielt tatt i betraktning at vi høsten 2013 hadde en person i langtidssykefravær. 2. UTFORDRINGER Økonomi For å opprettholde, og videreutvikle kompetanse i tråd med utfordringene både på arkiv og saksbehandling, kan det være fornuftig å bruke noe mer ressurser på kompetanseheving. Ut over dette vil det ligge noen kostnader forbundet med overgangen til full-elektronisk arkiv. Tjenester Arbeidet med full-elektronisk arkiv skal være kommet så langt at det kan innføres i løpet Dette vil bl.a. påvirke enhetenes bruk av ESA, med påfølgende behov for veiledning fra Servicekontoret, noe som vil medføre ressursmessige utfordringer i en periode. Organisasjon En medarbeider som er på tiltak via NAV, skal etter planen ta fagbrev våren Dette har vært en ekstra ressurs for Servicekontoret, ut over ordinær bemanning, som vil bli redusert når fagprøve er avlagt. I tillegg vil lederen for Servicekontoret gå av med pensjon i løpet av Begge disse forhold tilsier at det i løpet av 12

80 2014 bør foretas en vurdering av bemanningssituasjonen ved Servicekontoret, både mht kompetanse og ressurser. Buvik skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift skole Inntekt skole Utgift SFO Inntekt SFO 3, ,2 Skole , , ,5 SFO ,4 Netto enhet ,5 Regnskap for 2013 viser et avvik på totalt kr ,-. Den ordinære drifta er i balanse.etterslep fra tidligere års mindreforbruk ved enheten vises i totalregnskapet for 2013.Dette har gjennom året ikke kommet fram i regnskapet i de månedlige rapportene i Visma. I SFO har vi i høsthalvåret hatt en ansatt uten fagutdanning. Det har gitt noe mindre lønnsutgifter en budsjettert. Samtidig har vi hatt større inntekt enn budsjettert. Vi har en økning på antall brukere. Totalt gir det et mindreforbruk på SFO. Enhetens drift i 2013 har gitt et mindreforbruk. Viser til Reglement for over- og underskudd for Skaun kommune og ber om å få hele beløpet overført til Søknad om overføring av overskudd: Vi søker om å få bruke overskuddet på følgende måte: 1. Innkjøp av inventar, utstyr og læremidler med bakgrunn i elevtallsøkningen ved skolen. 2. Midlertidig økning i bemanningen. Det vil gi oss mulighet til å kompensere for perioder med lav bemanning på grunn av fravær der vi ikke har klart å skaffe vikar. Med bakgrunn i begrunnelsen for mindreforbruket, ber vi om å få overført hele summen på kr ,- fra 2013 til 2014 Tjenester SFO-undersøkelsen Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Trivsel 4,0 4,3 4,5 4,5 Respektfull behandling 4,5 4,7 4,9 4,9 Informasjon 2,5 3,5 4,0 3,7 SFO-undersøkelsen gir oss gode tilbakemelding på tjenestetilbudet. Vi er godt fornøyd med å ligge på målsettingen vår når det gjelder trivsel og respektfull behand- 13

81 ling. Vi scorer lavt på informasjon, men ser at tiltakene vi har satt inn, gradvis gir bedre resultater. Nasjonale prøver Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Elevundersøkelsen (Udir) Nasj. prøver 5.trinn lesing 1,8 1,8 2,0 2,0 Nasj. prøver 5.trinn regning 1,7 1,6 2,0 1,8 Nasj. prøver 5.trinn engelsk - 1,6 2,0 2,0 Elevundersøkelsens punkt 1,4 1,3 1,3 Tall ikke klar om mobbing i skoleporten Elevundersøkelsens punkt 3,4 2,9 3,4 Tall ikke klar om faglig veiledning i skoleporten Buvik skole er godt fornøyd med framgangen på de nasjonale prøvene. Det viser at tiltakene vi satte inn, har gitt positive resultater. Vi har gjennom flere år hatt god score når det gjelder elevundersøkelsens punkt om mobbing. Det er viktig for oss å ha fokus på både forebygging og strakstiltak når det gjelder arbeidet rundt mobbing. Ved skolen er det utarbeidet tiltak for å sikre det faglige arbeidet framover. Vi skal spesielt satse på gode tiltak i forhold til regning og faglig veiledning av elevene. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,7 4,4 4,3 Organisering av arbeidet 4,2 4,3 4,5 4,3 Nærværsmål 0,9 0,91 0,93 Buvik skole er godt fornøyd med resultatet totalt på medarbeiderundersøkelsen. Vi ligger under vår målsetting på Faglig og personlig utvikling og Organisering av arbeidet. Tiltak er utarbeidet for å nå målene våre i UTFORDRINGER Økonomi Vi har et mindreforbruk i forhold til budsjett for 2013, og det er en klar målsetting å gå i balanse. Det vil prioriteres å utnytte muligheter i økonomisystemet og holde tett kontakt kommunens økonomiavdeling for å oppnå dette framover. Tjenester Vi vil fortsette arbeidet for å bedre informasjonsrutinene for brukere av SFO. Vi har gjort noen forbedringer, men flere tiltak vil bli satt inn. Buvik skole deltar i et landsomfattende prosjekt, Normprosjektet i regi av Skrivesenteret i Trondheim. Det gir oss god kompetanseheving når det gjelder arbeidet med skriving i alle fag. Dette kobles godt til arbeidet med Vurdering for læring som har stått sentralt de siste årene. I oppfølging av elevundersøkelsen er det viktig for oss å gi tilbakemelding til elevene om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Organisasjon Vi satser på kompetanseheving i personalet, og det vil fortsatt ha fokus for oss. 14

82 Deltagelse i Normprosjektet og arbeid med LP-modellen vil gi et løft til hele organisasjonen. For Buvik skole er det viktig framover å styrke hele personalets deltakelse i utforming av planer og målsetting for arbeidet ved enheten. Når det gjelder de fysiske forholdene ved enheten, ser vi fram til utbyggingen som kommer. Vårt elevtall vil i følge elevtallsprognosen øke kraftig i årene som kommer. I tillegg til registrerte innbyggere, gir byggeaktiviteten i skolekretsen en ytterligere økning. Vi legger stor vekt på å ta imot de nye elevene våre og foreldrene på en god måte. Børsa skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto Børsa skole og SFO har et mindre forbruk som hovedsakelig skyldes at sykelønnsrefusjoner er høyere enn utgifter knytet til vikarbruk. Søknad om overføring av overskudd/underskudd Børsa skole og SFO søker om å få med seg overskuddet videre inn i Vi ønsker å bruke disse midlene på arbeid som enheten gjør i oppfølging av elever og klasser, hovedsakelig til kjøp av ekstern veiledning og kurs fra fagmiljøer. Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø 2,7 3,0 4,1 Informasjon 4,1 3,8 4,5 Brukermedvirkning 4,1 4,1 4,4 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nasj. prøver 5.trinn lesing 2,2 2,0 2,2 2,3 Nasj. prøver 5.trinn regning 2,2 2,4 2,2 2,1 Nasj. prøver 5.trinn engelsk - 2,2 2,2 2,1 Elevundersøkelsens punkt 1,5 1,4 1,4 om mobbing Elevundersøkelsens punkt 3,4 3,0 3,4 om faglig veiledning Børsa skole sine resultater på nasjonale prøver viser at vi jobber godt med undervisningen på skolen og scorer over landsgjennomsnittet. Går man bak tallene så ser man at skolen har færre elever på nivå 1 i 2013, noe vi anser som en god utvikling. 15

83 Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,1 4,1 Innhold i jobben 4,5 4,4 4,9 Nærmeste leder 4,6 4,9 3,6 Nærværsmål 93,2 95, ,7 Enheten har i 2013 hatt et hektisk år som har vært krevende pga aktiv deltakelse i flere prosjekter, LP-modell, Lokale Læreplaner og Ny Børsa skole. Stor nedgang på punktet Nærmeste leder kan komme av at skolens ledelse har hatt utfordringer med å være tilstede for ansatte i den daglige driften. Det er i samtaler med personalet og tillitsvalgte satt i gang oppfølging på dette. Det har i 2013 vært flere langvarige sykemeldinger som ikke er relatert til arbeidssituasjon men som trekker nærværs resultat langt ned. 2. UTFORDRINGER Økonomi Elevtallet forventes ikke å øke betraktelig i 2014, men skolen har flere trinn som i løpet av 2014 kan bli flere en 28 elever. Skolen har også elever som er ressurskrevende og behovet til disse kan variere. Skolen går inn i en utfordrende periode med midletidig skole i 18 mnd og så en overgang til nytt skolebygg høsten Prognosene viser at skolen høsten 2015 vil øke med ca 25 elever. Dette vil få betydning for vår økonomiske situasjon. Tjenester Prosessen med å bygge en ny skole er startet og krever at vi må fortsette å drive god undervisning og ha et godt læringsmiljø samtidig som de fysiske rammefaktorene endrer seg fra dag til dag. Organisasjon Enhetens utfordringer i tiden framover som organisasjon er å klargjøre seg for nye lokaliteter. Vi må i de kommende årene avslutte arbeidet med skolens lokale læreplaner, gjennomføre satsningen på LP- Modellen og være aktiv i prosessen knyttet til skoleutbyggingen. Alt dette er tidkrevende arbeid som gir utfordringer for alle som er knyttet til Børsa skole og SFO. 16

84 Jåren-Råbygda oppvekstsenter, skule 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Jåren-Råbygda oppvekstsenter Sum artar Rekneskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % 2020 SKULE Utgift: ,3 Inntekt: ,1 Netto: , BARNEHAGE Utgift: ,5 Inntekt: ,6 Netto: , Styrka tilbod til Utgift: ,4 førskulebarn Netto: , SFO Inntekt: ,1 Utgift: ,4 Netto: ,7 Oppsummering ,9 Avvik: Samla sett viser rekneskapen for Jåren-Råbygda oppvekstsenter eit mindreforbruk på kr. SFO: Vi har eit mindreforbruk på kr. Årsaken til dette er at vi frå 1.august - 13 har skild SFO og barnehage og auka bemanninga frå same dato. Slik fekk ikkje denne auken i budsjettet heilårsverknad. Skule: Vi har eit overforbruk på kr , som dekkes opp av barnehagens underforbruk. Bhg: Her har vi eit mindreforbruk på kr Vi har ikkje brukt opp alle forbrukspostane våre p.g.a. ein vasskade. I samband med den har vi lagt ut ca kr ,- for forsikringsselskapet på løn og inventar. Det har vore usikkert om vi skulle dekke desse innkjøpa sjølve, derfor valde vi å vere sparsame til dette vart avklart. Styrke førskulebarn: Her har vi eit overforbruk på kr Det vart gjort ei omlegging på budsjettet hausten Tidlegare har denne budsjettposten vore disponert som fellespost bhg, men no vart denne fordelt på kvar eining. Vi hadde da eit enkeltvedtak som ikkje harmonerte med den summen vi fekk. Søknad om overføring av overskott: Vi søker med dette kommunestyret om å få overføre overskottet frå SFO på kr kr til eit disposisjonsfond for Vi ønsker å bruke dette overskotet til å oppgradere SFO-avdelinga vår. Auke i talet på barn gjer at lokala er tronge og lite hensiktsmessige. Dette er merkbart både når elevane skal samlast til måltid og leik. Vi treng meir garderobeplass og møblar for oppbevarig. Sfo-avdelinga har ikkje eigen kjøkenavdeling, og personalet må frakte mat og utstyr lange vegar frå barnehagen. Tilkomsten til SFO -lokala er kronglåt, vinters tid med skavlar og fare for takras. I budsjettarbeidet for 2014 søkte vi om midlar til å bygge ny hovudinngang, slik at òg SFO-avd. fekk betre tilkomst. Dette vart ikkje teke med i nytt budsjett. Brukarundersøkinga vår gjenspeglar denne mis- 17

85 nøyen med SFO sine fasilitetar. For å få betre SFO-lokale, kan vi omdisponere rom, og flytte skulens bibliotek, slik at SFO får dette rommet som ligg ved sidan av det gamle skulekjøkenet vårt. Da må skulen innreie eit nytt bibliotek, og skulekjøkenet oppgraderast etter mattilsynets standard. Det trengs lydisolering av dette nye SFO-rommet, av di klasserommet rett over slit med støyproblematikk. Vi ser for oss at det oppgraderte rommet vil bli eit fint spesialrom for skulen på dagtid. Tenester Fysisk miljø: Informasjon: SFO: Bhg: SFO: Bhg: Brukermedvirkning.: SFO: Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål ,3 4,4 3,1 3,8 3,7 4,4 4,5 4,0 3,8 4,7 4,5 4,5 Bhg: Nasj. prøver 5.trinn lesing 3,0 1,3 1,6 2,0 Nasj. prøver 5.trinn regning 3,0 2,0 1,4 2,0 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 3,0 2,4 1,6 2,0 Elevundersøkelsens punkt 1,3 1,4 1,4 1,4 om mobbing 3,58 Elevundersøkelsens punkt om elevmedvirkning i vurdering og rettleiing 4,2 3,7 4,0 4,1 3,0 4,2 2,9 5, I alle eller dei fleste fag -I mange fag 4.0 4,0 4,6 5,0 Elevundersøkinga: God skåre på dei aller fleste område, over landsgj.snittet. På pkt om mobbing svarer ingen elevar at dei har vorte mobba på skulen. Lågare skåre på punkta om skulebygg. På foreldreundersøkinga er det jamt over godt resultat, spesielt på trivsel, læring og utvikling og måten foreldra blir tatt i mot på. Dårlegare på fysisk miljø. Rektor har gjennomført intervjurunde med alle elevar etter mal Snakk med meg - ein kartleggings- og oppfølgingsmetode for å avdekke og følge opp mobbesaker og relaterte psykososiale problemstillingar. Ingen elevar seier at dei blir mobba eller ikkje trivst. På brukarundersøkinga SFO er det årleg skåre på fysisk miljø. Viser til søknad om oveføring av overskot. Undres litt på låg skåre på informasjon etter å ha sett inn fleire tiltak etter fjorårets analyse. Vil halde fast på desse for å sjå om vi får langtidseffekt. Tidleg innsats: I bhg brukes TRAS-skjema, leikegrupper med fokus på språk og samspell og LP-for de minste. Skulen: Intensivkurs for elevar med for låg lesefart og dårleg begrepsforståing. Kartleggingsundersøkingane for trinn viser gode resultat. Stasjonsundervisning gjer at vi får godt oversyn og kan gi tilpassa undervisning. IKT : Vi har no fått ein god maskinpark med fleire elevmaskiner på kvart klasserom. Alle klasserom har smartboard, eit godt og flittig brukt hjelpemiddel. Vi har fortsatt stor suksess i grenda med kafédrift. 18

86 Organisasjon Faglig og personlig utvikling Mobbing,diskriminering og varsling Nærmeste leiar Overordna leiing Nærværsmål skule bhg Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål , ,7 5,7 4,8 4,0 92,0 80,0 5, ,1 86,4 5,0 4,5 84,1 88,9 5, ,0 88,0 Elevtal: Skule 38, Bhg: 30. Småbarnsavd har 9 plassar pr dag, vi har 10 barn med variert tilbod. Storbarnsavd har 18 plassar pr dag, gir tilbod til 20 barn. Skulen har 3 klassar. Bhg. har 2 avdelingar. Årsverk: 4,1 lærarårsverk, Bruk av assistent kan variere etter behov og økonomi, leksehjelp inkludert. Skulesekretær 0,24 årsverk. Bhg har 2 årsverk pedagog, 4 årsverk assistent, Einingsleiar/rektor i 68 %, styrar i 55%, 3 kontaktlærarar Elevtal SFO: 15, 2 timeplass, 8 halvplass og 6 heilplass. Årsverk SFO: leiar 0,2 %, assistent 0,7% Samla tal på PC: 14 elevmaskiner, 8 pedagogmaskiner Kompetanseheving ved eininga: Skulen har samarbeidd med Nasjonalt senter for skriveforsking, etterutdanning i Vurdering for læring. Styrar tar leiarutdanning. LPmodellen er godt implementert i skulen. Bhg deltar i pilotprosjektet LP for dei minste, oppstart januar Skulen arbeider godt med lokale læreplaner og å bryte med kompetansemål/ og kriteriar for måloppnåing. Bhg og skule er godt samansveisa, og fungerer godt som oppvekstsenter. Vi har sambruk av gymsal, kjøken, grupperom, bibliotek og personalrom. Vi har tatt nokre grep med sambruk av pedagogiske krefter og assistentar. Vi har hatt fleire felles personalmøte der tema er relatert til satsing på LP-modellen som eit systemverkty for å løyse pedagogiske utfordringar på heile oppvekstsenteret og for å kunne sette inn tidleg innsats for barn i barnehagen som treng det. 2. UTFORDRINGAR Økonomi: Utfordringar i forhold til totalregnskapet: Bhg/SFO: Utfordring med sjukefråvær og ferieavvikling, lønsposten til vikarar tar ressursar frå forbrukspostane. Auke i brukarar av SFO gjer at ressursen er for knapp til å kunne gi eit tilbod til alle dei som søker. Utfordring SFO er lokala, sjå pkt om søknad overføring av summen vi brukte for lite i Skulen: Vi har eit stabilt elevtal, med bra tilflytting av nye familiar til kretsen. Tenester: Utfordringar/tiltak i forhold til satsningsområde;, Vurdering, LP, tidlig innsats, ev. spesialundervisning: Vi har enkeltelevar med ulike diagnosar som fører til at desse får faglege og åtferdsmessige vanskar. Dette gjer at vi treng fleire hender enn den økonomiske ramma gir oss høve til. Vi har vore heldige å fått tilsett godt kvalifiserte pedagogar, både i barnehage og skule. Utfordringa blir å hekte desse på den gode og målbevisste etterutdanninga og kurssatsinga vi har hatt i Skaun dei siste åra. To langtidssjukmeldingar i skulen har gitt oss utfordringar med å få tak i nok vikarar. 19

87 Vi har fått tilsett godt kvalifisert pedagog frå Organisasjon: På bhg er det mange barn, noko som fører til at romma våre etterkvart kan gi ei utfordring til den pedagogikken som kreves. På skulen viser elevtalsprognosen ei auking i elevatal. Utfordringa blir å organisere desse i tre klassar, men tre årskull og 18 elevar i klassen. (Klassedelingstalet er 19). Uteområda er ikkje oppgraderte, vi har lagt planer for dette arbeidet. Vi er heldig som har flott natur rett utom stuedøra, dette kan kompensere til ein viss grad. Viggja skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -skole Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,2 262,6 Netto ,0 Budsjettavvik -SFO Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,1 Inntekt ,9 Netto ,8 Skolen er helt etter budsjett. Veksling i bruk av assistenter og lærere gir et overforbruk på det ene, og et mindreforbruk på det andre. I tillegg gikk en lærer tilbake til 100% jobb, og dette ble dyrere enn budsjettert, da vikar var nyutdannet. En del overforbruk på sosiale utgifter. Kr overført fra 2012 er brukt til ekstra støtte i matematikk. I tillegg er refusjoner for skolesekretær delvis brukt til økt støtte i klassene av assistent. SFO har litt mer inntekt enn budsjettert når det gjelder brukerbetaling. I tillegg er det et lite mindre forbruk på fastlønn som følge av billigere assistent i en liten stilling. Kr , ført under lønn, ble overført fra 2012 for bruk til nytt klatrestativ. Dette ble imidlertid litt billigere enn antatt. Vi søker derfor om å få overført kr til 2014 for SFO. Ubrukte midler til klatrestativ kan brukes til annen oppgradering av leker. Fra høsten 2014 ser vi at vi vil få en stor økning i antall barn på SFO. Kjempebra! Men dette fører med seg økte lønnsutgifter på deler av vaktene, og vi kan da sette inn ekstra ved behov. Mindre forbruk på fastlønn og økt brukerbetaling, ønskes derfor brukt på høsthalvåret for å bedre barnas- og ansattes hverdag. Se mer under utfordringer. 20

88 Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø 4,4 3,8 4,1 (landssnitt) 3,5 Informasjon 5,2 3,6 3,9 (landssnitt) 4,3 Brukermedvirkning 4,7 4,5 4,2 (landssnitt) 4,9 Brukerundersøkelsen på SFO. Resultatet når det gjelder informasjon varierer litt fra år til år, selv om vi stort sett gjør de samme tingene etter avtale med foresatte på foreldremøtene. Resultatet på det fysiske innemiljøet og oppfatningen av standarden på bygningene har gått nedover. Svarprosenten har heller aldri vært så lav. Den går bare nedover. Foreldrene har synliggjort gjennom FAU og SU at de synes undersøkelsen gjennomføres for hyppig. Ellers har vi et fint resultat og fornøyde brukere av SFO! Barna gir uttrykk for at de trives veldig godt. Nasj. prøver 5.trinn lesing Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,2 2,6 2,0 (landssnitt) 1,9 Nasj. prøver 5.trinn regning 2,2 1,7 2,0 (landssnitt) 2,0 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 2,3 1,9 2,0 (landssnitt) 1,8 Elevundersøkelsens punkt 1,3 1,6 1,4(landssnitt) Tall ikke klare om mobbing i Skoleporten Vi hadde ingen fritak på NP. Vi satte inn tiltak når det gjaldt regning i fjor. Bedre resultat i år. Dette gjelder to trinn som alltid har gått sammen, uten ressurser til deling i basisfagene. Mer grundig evaluering og tiltak levert rådgiver skole. Det jobbes kontinuerlig med temaet mobbing. På en liten enhet, gir små endringer store utslag på resultatet. Føler vi har oversikt over det som foregår på enheten. Har hatt god hjelp fra PPT. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling (snitt land 4.4) Innhold i jobben (snitt land) 4.9 Organisering av arbeidet (snitt land 4.5) 4,7 Nærværsmål for skole og SFO samlet 92.9% 97,7% 93% 95.2% Alle lærerne har vært på eksterne kurs innen ulike fagområder i tillegg til LPimplementeringen. Det har vært jobbet mye med lokale læreplaner. Et stort arbeid på en liten enhet. Vi er ikke helt i mål, men må ta de i bruk og justere underveis. Vi ser at elevene i mye større grad ser nytten av vurderingsarbeidet, og at vi har fokus på målene ( resultater fra elevundersøkelsen). Hele oppvekstsenteret har kommet godt i gang med LP-arbeidet, og vi har stor nytte av dette i vårt daglige arbeid. Viktig at assistentene også er med! Medarbeiderundersøkelsen ga oss et veldig godt resultat også i 2013! Dette vises gjennom et godt arbeidsmiljø, felles mål, høy nærværsfaktor og god arbeidsmoral. 21

89 En liten nedgang i rammetimetallet fra vår til høsthalvåret. Bruken av assistenter kan variere etter behov fra semester til semester. Lærerårsverk 6,5 + assistenter med til sammen 0,38 årsverk. Leksehjelp inkl. i assistentenes årsverk. Skolesekretær 0,24 årsverk. SFO-leder i 48% stilling, assistenter i til sammen 96% på SFO. Elevtall våren 2013: 61 elever, fordelt på 5 hovedgrupper, men med andre sammensetninger i mange timer/fag for å få nok timer til bl.a. spes.ped.undervisning og tidspottressurs. Høsten 2013: 57 elever, fordelt på 4 hovedgrupper. SFO har hele året hatt +/- 15 barn fordelt på hel- og halvplasser. 2. UTFORDRINGER Økonomi Vi har en del utfordringer når det gjelder økt behov for vikarmidler ved rektors fravær fra sin undervisningsdel som følge av mange møter. Etter ny fordelingsmodell har skolen mindre ressurser til administrasjon, men i praksis gjør vi akkurat de samme oppgavene som større enheter. Samme mengde kurs, møter og intern opplæring osv. Vi kan heller ikke sende alle som ønsker det på kurs pga kurs- og vikarutgifter. Oppvekstsenteret generelt har for liten ressurs til administrative oppgaver, både for rektor og barnehagestyrer. Tjenester Alle ansatte føler et stort press ved at det ikke oppleves som det er nok tid og ressurser til å hjelpe alle elevene på en tilfredsstillende måte. Flere og flere får ulike behov utenom faglige vansker, der vi føler at vi med vår lærerutdanning strekker til. Få ressurser til elevsamtale. Vanskelig å få god nok, og tett nok, hjelp fra andre instanser ved behov. Den lovpålagte, frivillige leksehjelpen for trinn fungerer fint, og blir utført av assistenter som kjenner elevene. Men vi ser også et behov for leksehjelp for de eldre elevene. Satsinger i 2013 har vært vurdering for læring, skriving og lesing i alle fag, utvikling av et godt klasse - og skolemiljø, samt implementering av LPmodellen og oppstart av lokale læreplaner. Foreldrene gir uttrykk for at de ikke er fornøyd med standarden på bygningene og SFOs utforming med tanke på barnas utvikling, lek og læring. Vi får ikke gjort så mye med bygningsmassen, men de innvendige fasilitetene kan oppjusteres med mindre grep. Vi trenger bl.a ny lyttekrok pga slitasje. Dette kan realiseres hvis vi får innvilget søknaden om overføring av midler. Vi ser at det er vanskelig å opprettholde svarprosenten ved brukerundersøkelser når disse foretas hyppig. Foreldrene har også gitt klare tilbakemeldinger på dette gjennom FAU og SU. Oppvekstsenteret er avhengig av å få overført midler fra tidligere år for å kunne gjøre større innkjøp og endringer. Vi er veldig godt fornøyd med at vi fikk montert nytt klatrestativ høsten 2013! Organisasjon Utfordrende å opprettholde nærværet ved å tilrettelegge med de ressursene man har for at arbeidstakerne skal føle at de har gode arbeidsforhold, og strekker til i den jobben de skal utføre. Større utfordringer når det gjelder elevenes psykososiale arbeidsmiljø, tærer på lærernes krefter. Vi ser at arbeidet med LP hjelper oss litt på vei. Men dette arbeidet tar mye tid, og andre ting kan da ikke prioriteres. I tillegg til LP skal vi også ha fokus på vurderingsarbeidet og arbeidet med lokale læreplaner videre framover. 22

90 Skaun ungdomsskole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgifter ,1 Inntekter ,0 Netto ,8 Regnskapet for 2013 viser et avvik på totalt. Den ordinære drifta er i balanse. Etterslep fra tidligere års mindreforbruk vises i totalregnskapet for Dette har gjennom året ikke kommet fram i regnskapet i de månedlige rapportene i Visma Vi ønsker hele beløpet overført,i tråd med Reglement for over- og underskudd; jfr. pkt og 8.2.1, 2 og 3. Søknad om overføring av overskudd/underskudd: Vi søker om å få med hele overskuddet på kr til 2014 til følgende prosjekt: 1) utgifter knyttet til videreutvikling og utvidelse av det obligatoriske valgfagstilbudet og arbeidslivsfaget for alle tre trinnene. Til disse fagene er det behov for a) kompetanseutvikling for lærerne b) innkjøp av læremidler/utstyr. Tjenester Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nasj. prøver 9.trinn lesing 3,3 3,4 3,5 3,3 Nasj. prøver 9.trinn regning 3,2 3,3 3,4 3,0 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,4 3,5 3,9 Matematikk skriftlig eks 2,6 2,6 3,0 2,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,2 3,25 3,5 3,6 eks Norsk sidemål skriftlig eks 3,4 2,8 Grunnskolepoeng 39 39,7 39 Elevundersøkelsens punkt 4,7 5 4,6 om mobbing Elevundersøkelsens punkt 3,2 3,6 3,78 om vurdering for læring/veiledning Tjenestetilbudet er utført i tråd med sentrale lover og forskrifter, skolens virksomhetsplan og målsetting. Vi har stort sett nådd målene for 2013 både faglig og sosialt. I de fleste fagene ser vi en positiv utvikling, noe som tyder på at skolen prioriterer riktig ift. satsning på faglig fokus og læringsmiljøet. Det må jobbes mer med norsk sidemål og matematikk. Tiltakene i matematikk blir kompetanseutvikling, større variasjon i arbeidsmåter, trene elevene på utholdenhet og jobbe mer med matematikkforståelse og problemløsning, i sidemål ordforråd/begreper og setningsbygning. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat

91 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,6 4,7 4,6 Organisering av arbeidet 4,6 4,7 4,7 4,7 Nærværsmål ,9 Skolen er godt fornøyd med resultatene totalt på medarbeiderkartlegginga. 2. UTFORDRINGER Økonomi Skolens budsjettramme for 2014 er redusert med 1,1 mill. Forklaringa på reduksjonen for 2014 er 1) endring på timetall/klassetall i ressursfordelingsmodellen fra telledato 1.oktober-13 2) bortfall av overført mindreforbruk fra 2012 og ekstratildeling i 2013 (overgang fra gammel til ny ressursfordelingsmodell), noe som ikke automatisk blir videreført til I behandlinga av budsjett 2014 vedtok K-styret å stryke midlene til frukt og grønt på kr i skolens budsjett. Midler som vi i 2008 ble pålagt å dekke av egen ramme. Statens tilskudd ble ikke overført til skolen som friske/øremerka midler den gangen. Viser for øvrig til kommentarer på Bedre styring i 2013 og notat til Rådmannen vedr. konsekvenser av prinsippene vedtatt for fordeling av ressurser for skolene. Reduksjonen i budsjettet for 2014 vil gi skolen uforsvarlig store utfordringer på bemanning og drift. Ekstra utgifter med ungdomsskolesatsninga Stortingsmelding 22 (som pålegger skolen å ha et tilbud i valgfag og arbeidslivsfag på alle trinn, NyGiv, større grad av tilpasning og praktisk innretning på undervisninga ) krever større ramme enn det som er tildelt for Tjenester Skolen vil fortsatt prioritere Vurdering for læring. Vi vil jobbe med å oppnå gode resultater. Skolen vil i samarbeid med skoleeier og barneskolene jobbe for å redusere omfanget av spesialundervisning og fortsette arbeidet med læringsmiljøet gjennom LP-modellen. Ungdomsskolen er veldig teoritung og det er stort faglig sprik blant elevene. Utfordringa vår blir derfor å tilby så gode arbeidslivsfag og valgfag som mulig på alle trinn fra neste skoleår og samt mer praktisk innretning på teorifagene. Vi vil også i år gi tilbud om ekstra hjelp i norsk og matematikk på 10.trinn gjennom NyGiv Denne satsninga forutsetter stor voksentetthet, kompetente lærere, tilrettelagt organisering og innhold i fagene og gode nok læremidler og lokaler. Organisasjon Vi vil fortsatt ha fokus på prinsippene i IAavtalen. Vi ønsker bedre vilkår for å gjøre lærerne gode og trygge nok til å møte de krevende oppgavene i framtidas skole. Det må legges til rette for at de ansatte får kompetanseløft. Det får vi gjennom gode videreutdanningstilbud som skoleeier i kommunen må følge opp gjennom sin kompetanseutviklingsplan og Kunnskapsdepartementets program for Kompetanse for kvalitet. Utfordringa er at kompetanseutvikling i personalet koster på vikarsida. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, er utfordringa i et gammelt, trangt og ukurant bygg til enhver tid å ha et undervisnings- og kontorareal som er i tråd med Opplæringsloven 9a og arbeidsmiljøloven. 24

92 Venn oppvekstsenter 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Regnskapet for Venn oppvekstsenter viser samlet sett et underforbruk på ca kr , der SFO står for og barnehage for Skole har et overforbruk på ca kr (se forklaring). Venn Budsjettavvik Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Skole Utgift: ,4 Inntekt: ,1 Netto: ,5 SFO Utgift: Inntekt: ,5 0,1 Netto: Barnehage Utgift: Inntekt: ,1 6,0 Netto: ,5 Samlet ,1 Skole: I tallene som viser et overforbruk på ca , er utgifter i forbindelse med Spillemiddelprosjektet tatt med. Dette dreier seg om utgifter på til sammen ca Det reelle tallet for skole er derfor er underforbruk på ca Vi har godt treff på fastlønn, men har mindreforbruk på noen av vikarpostene, noe som i hovedsak forklarer mindreforbruket på lønn skole på ca På kjøp av varer og tjenester ser det ut som at vi har et overforbruk på , men det reelle bildet er at regnskapet er veldig nært budsjettet. Utgifter i forbindelse med Spillemidler utgjør ca , og i tillegg har vi refusjoner fra NAV (tilretteleggingstilskudd) og Statens vegvesen på til sammen Vi har også refusjon fra Bibliotekprosjektet på ca , noe som dekker opp utgifter både på lønn og innkjøp. SFO: Regnskapet viser et underforbruk på ca Dette skyldes i stor grad mindreforbruk på lønnspostene, på til sammen , der fastlønn utgjør ca SFO -leder fungerer i 55 % stilling i en stillingshjemmel på 80 % (vernepleier på funksjonshemmet elev i skoletida), og økning i bemanning på grunn av økt barnetall er gjort ved hjelp av lærling. Vi har dessuten hatt problemer med å finne folk til små stillinger på SFO. Vi har brukt litt mer på ekstrahjelp enn budsjettert, men på vikarpostene har vi brukt mindre. På grunn av dette har sosiale utgifter et mindreforbruk på kr På forbrukspostene har vi brukt ca mer enn budsjettert. Dette har i all hovedsak gått til innkjøp av garderobeutstyr, kjøkkenutstyr og forbruksvarer tilpasset ei større barnegruppe enn tidligere. Overforbruket på ekstrahjelp skyldes delvis økt barnetall, delvis kompetanseutvikling i forbindelse med funksjonshemmet elev. I overskuddet ligger også forrige års avsetning på Barnehage: Underforbruket på barnehagen er på ca Av dette utgjør forrige års avsetning Vi fikk inn mindre enn budsjettert på kontingent, noe som hovedsakelig skyldes flere barn under tre år. Vi har underforbruk på lønnspostene, og noe av forklaringa kan skyldes at barnehagen den siste høsten har nytt godt av lærlingen som har vært lønnet over SFO sitt budsjett. 25

93 Søknad om overføring av overskudd: Jeg forholder meg til et samlet mindreforbruk for Venn oppvekstsenter på ca , når utgiftene til Spillemiddelanlegget er tatt ut av regnskapet. Jeg vil med dette søke om at overskuddsfondet for 2013 overføres til overskuddsfond for Dette utgjør for skole, for SFO og for barnehagen. Jeg vil i tillegg be om at for skole, for SFO og for barnehage overføres til samme overskuddsfond. Dette begrunnes slik: Nytt i 2013 var to telledatoer for fordeling av budsjettmidler mellom skolene. Det ble ganske sent på høsten før vi fikk oversikt over det reviderte budsjettet og jeg ble klar over at det på Venn samlet sett lå an til et underforbruk. Vi så da muligheten til å bestille nødvendig utstyr til skole, SFO og barnehage. Varene ble bestilt i november og desember, men dessverre ble leveringsdatoen på nyåret og varene belastet regnskapet. (Dette fordeler seg slik: Skole: Nytt møblement personalrom og 10 nye bord i gymsal: , to utendørs bordtennisbord: , musikkutstyr: , leie av svømmehall Eid -13: Til sammen ca , SFO: Leker, spill og oppbevaringsbokser fra Staples: ca , Barnehagen: Fryseskap og to fotoapparat: ca ). Samlet sett blir derfor søknaden om overføring av overskudd slik: Skole: = SFO: ca = Barnehage: = For skolen sin del er det nødvendig for forsvarlig drift gjennom 2014 at vi får tilbakeført de store utgiftene vi har hatt til innkjøpene som dessverre ble foretatt for seint på året. Midlene er ellers i all hovedsak tiltenkt forbedring av det fysiske miljøet på barnehage, SFO og skole, både innendørs og utendørs. Vi sliter med støyproblematikk, ventilasjon og generell slitasje. Det er bestilt arbeidsplassvurdering via Stamina, noe som vil medføre utgifter til forbedringer. Alle undersøkelser på Venn gir dårlig skåre på fysisk miljø, noe det er en forutsetning å få gjort noe med dersom vi skal holde sykefraværet lavt. I tillegg har vi et stort etterslep på utstyr på SFO, på grunn av økt barnetall. Til høsten får vi 25 nye førsteklassinger, og det vil bli behov for mer garderobeplass på SFO. Tjenester Max= 6 Resultat 11 Resultat 12 Resultat 13 Mål 13 Resultat 14 Fysisk miljø: SFO: Barnehage Informasjon SFO: barnehage Brukermedvirkning: SFO: Barnehage

94 Max NP=3 Undersøkelse udir = 5 Resultat 11 Resultat 12 Mål 13 Resultat 13 Nasj. prøver 5.trinn lesing Nasj. prøver 5.trinn regning Nasj. prøver 5.trinn engelsk Elevundersøkelsen om elev-medvirkning Arbeid med fagene Elevund. punkt om mobbing Foreldreund. (skole): Konferansetimer/ utvik lingssamtaler i skolen Barnehageund.: Tilrettelegging for skoleforberedende aktiviteter Barnehageund: Barnehagens interesse for dine synspunkter Elevundersøkelsen: God skåre, på de aller fleste områdene over landsgjennomsnittet, bortsett fra punktene om skolebygg. Foreldreundersøkelsen: Jamt over godt resultat, spesielt på trivsel, læring og motivasjon. Dårlig resultat på spørsmål om skolebygg. Brukerundersøkelsen SFO: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter. Unntaket er fysisk miljø. Brukerundersøkelsen barnehagen: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter, bortsett fra punktene om fysisk miljø. Lokal trivselsundersøkelse er gjennomført og fulgt opp på alle trinn. Tidlig innsats: Ny Start i lesing for elever som henger etter i leseutviklinga. Overvåking av leseutviklinga til alle elever. Bruk av Aski Raski i småskolen. Ønsker å prioritere matematikk sterkere i Ny start. Kartleggingsundersøkelsene for trinn: Bedre resultat etter at vi startet med Nylundmodellen i begynneropp- læringa. Raskt i gang med tiltak når elever sliter. Ny Start er nært koblet opp mot dette. Vi nådde målene våre på de tre nasjonale prøvene IKT benyttes jevnlig i undervisningen, på alle trinn. Smartboard på alle klasserom. Alle skolebibliotekbøker er nivåmerket, og elevene kan velge bøker på riktig lesenivå. Vi er i gang med tredje fase av Spillemidler. Fokus på ballaktivteter denne runden. Mobbing: Skolen har rutiner for å forebygge og følge opp mobbing. Rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, og barneskole og ungdomsskole. Barnehagen benytter rom på skolen: Gymsal, skolekjøkken, klasserom og bibliotek. Organisasjon Max= 6 Res -11 Res -12 Mål 2013 Res-13 Faglig og personlig utvikling Skole/ SFO Barnehage Innhold i jobben Skole/ SFO Barnehage Nærmeste leder Skole/ SFO Barnehage ,0 5,0 5,2 5,0 5,0 4,

95 Max= 6 Res -11 Res -12 Mål 2013 Res-13 Nærværsmål Skole/ SFO Barnehage Fysiske arbeidsforhold Skole/ SFO Barnehage 129 elever fordelt på 7 klasser. Elevtall SFO: 43, derav helplass:22, halvplass:21, timekjøp:4 To avdelinger (den ene utvidet) på barnehagen. Hårråkåsen:19, Kjerkbakken:25. Barn under 3 år: 11 Årsverk, skole: Pedagoger: 10,8 (Enhetsleder medregnet i årsverkene). Assistenter: 1,11(derav faglært 0,42), Vernepleier: 0,4, Merkantil: 0,72 (inkl bibliotek 0,17 og Superbruker Visma 0,1). Leksehjelp: 0,18. Lærling vår-13. Årsverk SFO: SFO- leder: 0,51. Assistenter: 1,23 (1 faglært, 2 under utdanning for fagbrev). Lærling i vår, vedkommende mest på barnehagen i høst. Årsverk barnehage: Pedagogisk personale: 4 personer i 3,6 årsverk, derav styrer med 0,6 adm. ressurs. Assistenter: 5 personer i 4 årsverk. Lærling høsten -13 Rektor og rektors stedfortreder : 1 årsverk, inkludert rektors administrasjonstid på barnehagen. To team, småtrinn og mellomtrinn, to teamledere. Ukentlige teammøter og møter i plangruppa (rektor og teamledere). 1 kontaktlærer for hver klasse = 7 kontaktlærere. To avdelinger på barnehagen. Jevnlige møter mellom rektor, SFO- leder og styrer. Felles personalmøter årlig. Kompetanseutvikling: Skole: LPmodellen. Videre satsning på vurdering for læring og skolebibliotek. SFO: To ansatte er i ferd med å ta fagbrev. SFOansatte deltar i LP-satsninga. Barnehagen: I gang med LP- pilotprosjekt. Lokale læreplaner ble revidert i samarbeid med de andre skolene i kommunen. 94,9 83, , ,4 92,0 4,0 4,0 96,4 93, Vurdering for læring: Skriftlig tilbakemelding om måloppnåelse til foresatte på alle trinn i forbindelse med kontaktmøter. Bevisstgjøring på mål og måloppnåelse. Bibliotekprosjektet ble sluttført våren Bibliotekplanen ble ferdig i juni. Integrering av multifunksjonshemmet elev har hatt stort fokus. Vi har jobbet målbevisst for å få opp nærværsfaktoren. Vi har blant annet fått innvilget flere tilretteleggingstilskudd fra NAV. 2. UTFORDRINGER Økonomi Økende elevtall i årene som kommer. Ved skolestart 2014 starter det 25 førsteklassinger, godt over grensa for det 6- årsarealet er bygd for. Flere har ifølge PPT individuelle behov. Vi vil få bare en klasse med mindre enn 19 elever, noe som gir plassproblem. To av rommene er fulle med 15 elever. HER MÅ NOE GJØRES. Hvordan få plass til flere barn på Venn barnehage? Flere barn i barnehagen krever endringer i lokalene og gode løsninger for at det pedagogiske arbeidet skal være godt. Gamle bygg som trenger oppgradering, både i skole, SFO og barnehage. Ventilasjons- og lydproblematikk er en kostbar utfordring. Stort etterslep på vedlikehold. Utfordringene rundt ventilasjon øker med overfulle klasserom. Vi trenger flere voksne for å dele de store elevgruppene. Venn SFO er i vekst, og det er utfordrende med plass og utstyr. Vi trenger fortsatt oppgradering av vår SFO, med nok garderobeplasser og utstyr tilpasset barnegruppa. 28

96 Tjenester Redusere spesialundervisninga ved å satse forebyggende. Tett oppfølging av elever som ikke har forventet utvikling, blant annet gjennom Ny Start. Utfordrende å snu utviklinga fra spesialundervisning til forebygging. Tro på at LP vil bidra i dette. Vurdering for læring tar tid. Kontaktlærerne må få tid til å gjennomføre jevnlige læringssamtaler med elevene. Få på plass et kvalitetssikringssystem for matematikk på lik linje som lesing. Fortsette med Nylundmodellen og veiledet lesing. Sørge for at nyansatte får nødvendig opplæring. Bruke tid og ressurser på å forbedre fysisk miljø. I gang med Spillemidler fase 3. Fortsatt fokus på brukermedvirkning. Godt foreldresamarbeid er et uttalt mål. Organisasjon Elevtallet øker, og gir oss utfordringer i et bygg som ikke er tilpasset store elevkull. Tilpasset undervisning og alle andre oppgaver vi står overfor gjør at bemanninga må være stor nok. Dette er utfordrende i en knapp økonomi. Det kommer nye kompetansekrav for lærere. Dette innebærer at det kan bli vanskelig for en liten skole å fylle kompetansekravene i alle fag, på alle trinn. LP- modellen og skolevandring er bidrag til rutiner rundt kollegalæring. Fortsatt fokus på nærværsfaktorer. Opprettholde de gode resultatene fra Dette kommer ikke av seg selv, og tilrettelegging for den enkelte og trivsel for alle er viktig. Fokus på prinsippene i IA- avtalen. Viggja barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -205 bhg. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgifter Inntekter ,3-29,2 Netto ,3 Barnehagen har et positivt tall når det gjelder lønn og sosiale utgifter. Dette skjer ved at barnehagen har en veldig høy nærværsprosent, og at det ikke er så enkelt å skaffe vikar ved sykdom. Vi har hatt en langtidssykmeldt, og leid inn så mye vi har fått tak i. I tillegg har vikar vært billigere enn fast ansatt. Kr ( ført under lønn ) overført fra 2012 er brukt til å oppgradere et lagerrom til et grupperom ( Tiltak i Bedre styring i forbindelse med medarbeider- og brukerundersøkelsene ). Nøyaktig budsjett for foreldrebetaling kan være vanskelig å fastsette nøyaktig pga søskenmoderasjon mm. Vi har her et lite overskudd som vi også ønsker å få overført til 2014, slik at dette kan komme brukerne til gode. Vi søker derfor om å få overført deler av mindreforbruket, kr ; til 2014 for bruk på oppgradering av ute-og inneområdet til både ansatte og barns beste. Konkret trenger vi nye barnestoler pga slitasje ( blir dermed uhygieniske). Vårt opprinnelige handlingsrom for større investeringer og oppgraderinger er ellers svært begrenset. 29

97 (Se kapitlet om utfordringer under) Viser også til medarbeiderkartlegging og brukerundersøkelser som viser at det er fysisk miljø og fysiske arbeidsforhold som scorer lavest hos oss. Budsjettavvik -205 styrket tilbud til førskolebarn Utgifter Inntekter Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % ,3 0,0 Netto ,3 Vi har brukt litt mer enn budsjettert til styrket tilbud til førskolebarn pga at vi først fikk tildelt et antall timer, og deretter ble dette endret til en sum. Dette samsvarte da ikke helt, og vi må justere dette i Det er absolutt et behov for dette tilbudet i barnehagen. Overforbruket tar vi inn gjennom de andre funksjonene på oppvekstsenteret. Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Trivsel Respektfull behandling Brukermedvirkning Vi har hatt samme årsplan som forrige år. Fokusområder har vært leik som læring/sosial kompetanse i tillegg til at vi har jobbet målrettet i forhold til utvalgte fagområder i Rammeplanen. Alt dette med voksenrollen som grunnpilar, og med vekt på relasjoner mellom barn og voksne i hverdagen. Barnehagen har hatt søskengruppe/utvidet gruppe med barn fra 1-6 år. Utfordringer med hensyn til så stor aldersspredning i samme gruppe, men god planlegging og organisering har gjort det mulig. Brukerundersøkelser med en score på 5,1 av 6 oppnåelige, viser meget fornøyde brukere. Det tyder på at det pedagogiske tilbudet er bra, og at vi har nådd de mål vi har satt oss for driften. Resultatet på de utvalgte fokusområdene viser faktisk at vi scorer over målsettingen. Vi velger også å se det i klar sammenheng med veldig lavt sykefravær (se under). Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig ,7 4,7 utvikling Innhold i jobben ,9 4,9 Nærværsmål 93.3% 96,5% 93% 90,3% Antall årsverk: 4,4. Vil understreke at det er korttidsfraværet som er spesielt lavt hos oss. Vi har hatt ei langtidssykmelding på en person i 60 % stilling fra januar til september, og dette gjør store utslag på nærværsstatistikken i en såpass liten enhet. Dette er også årsaken til at vi ikke når nærværsmålet dette året. Medarbeiderundersøkelsen hadde en svarprosent på 100, og viser et resultat langt over snittet når det gjelder trivsel og samarbeid med kolleger. I januar 2013 ble barnehagen med i et 3- årig pilotprosjekt med LP. Dette arbeidet har vi kommet godt i gang med. Motiverte og engasjerte medarbeidere, som ser nytten 30

98 av LP, og som bidrar til at vi får gjennomført LP-grupper regelmessig på enheten. I og med satsingen på LP, har dette vært prioritert med tanke på kurs/opplæring. Derfor har ikke personalgruppa deltatt på andre kurs enn en temakveld om mobbing med Erlend Moen. Styrer startet sammen med de andre styrerne i kommunen arbeidet med handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Barnehagen har også dette året hatt førskolelærer med spes.ped.kompetanse, og vi har virkelig sett behovet for det på enheten. Personalet er meget godt fornøyd med at vi ved å få disponere forrige års overskudd, kunne omdisponere et lagerrom til møte- /grupperom. Dette har lettet hverdagen vår i forhold spes.ped.arbeid og møtevirksomhet. 2. UTFORDRINGER Økonomi Barnehagen er ikke lenger ny, og har behov for vedlikehold og oppgradering både innendørs og utendørs. Hvis Skaun skal være en aktiv og attraktiv kommune, må kommunens egne enheter (bygninger) ivaretas. Det er viktig å leve opp til Skauns profil, og å være en konkurransedyktig kommune. Brukerundersøkelsene viser også at det scores lavt på fysisk miljø. Av den grunn er det nødvendig og ønskelig at det på vår enhet blir prioritert vedlikehold. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen stiller store krav til barnehagens innhold, og det forutsetter også tilstrekkelig og godt nok utstyr og materiell. Forbruket og slitasjen er stor i en barnehage, driftsbudsjettet/den økonomiske ramma er ikke prisjustert på veldig mange år. Overskudd fra i fjor ønskes brukt til innkjøp av inventar og materiell. Tjenester Fortsette å jobbe ut fra resultatet fra årets (og fjorårets) brukerundersøkelse. Velge ut fokusområder, lage tiltak og følge opp disse. Heller ikke dette året får vi plass til alle barna som har Viggja som 1.ønske ved hovedopptaket. Utfordringa ligger vel i at de andre kretsene også har fullt, og derfor vanskelig kan ta fra vår venteliste. Meget lav svarprosent på brukerundersøkelsen i år (42 %), gir vel et signal på at årlige brukerundersøkelser ikke er ønskelig. Foreldrene mener det er nok med hvert 2. eller 3. år. Hos oss har mange av foreldrene vært med på dette i 4 år på rad nå. Dette er det gitt tilbakemelding om på de siste 2 dialogmøtene. Vi ser et økende behov for spes.ped.kompetanse på enheten. Det satses på tidlig innsats, og det er stadig større utfordringer i barnegruppa. Dette krever mye kartlegging, testing og utprøving, som igjen viser hvor viktig det er med riktig kompetanse lett tilgjengelig. Organisasjon Administrasjonstida til styrer og enhetsleder er ei utfordring. Flere oppgaver og ansvarsområder medfører behov for økt adm.ressurs til enhetsleder. Styrer administrer 25 plasser, og mener at 40% adm.tid ikke lenger er tilstrekkelig. I vår barnehage mangler vi arbeidsrom/arbeidsplasser til personalet. Ped.lederne har planleggingstid som skal benyttes på arbeidsplassen, men rom og utstyr til dette er mangelfullt i Viggja barnehage. Personalrom/pauserom benyttes også til alle slags møter på dagtid og som kontorplass for ped.ledere. Barnehagen er med på LP-pilotprosjekt. Dette vil si at LP vil ta mye av tida til planlegging og møtevirksomhet på barnehagen. Dette må prioriteres, og kan føre til at andre saker/prosjekt/tema må utsettes eller nedprioriteres. Hos oss er det ønskelig at det satses på lederutvikling på mellomledernivå (ped.ledere), samt kompetanseheving i forhold til profesjonalitet. 31

99 Børsa barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Børsa barnehage Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,9 Inntekt ,7 Netto ,7 Kommentar og søknad: Som det framgår av oversikten, har Børsa barnehage i driftsåret 2013, et mindreforbruk tilsvarende kr Dette forholdet har to hovedårsaker: Lavere lønnskostnader enn refusjonen ved langtidssykmelding, noe som skyldes at det ofte er vanskelig å finne faglærte/ pedagogisk utdannede vikarer/finne vikarer i det hele tatt. At vi på tross av dette leverer en god tjeneste og har fornøyde arbeidstakere (jfr. siste bruker og medarbeiderundersøkelse) skyldes personalets evne og vilje til å stå på, dele kunnskap og hjelpe hverandre! Regnskapet viser også større inntjening enn forventet på barnehagekontingent. Kontingentinngang kan være vanskelig å beregne korrekt ved budsjettering, da det henger sammen med søskenmoderasjon og størrelse på plass. Jeg mener beskrevet mindreforbruk i stor grad bør komme brukere og ansatte til gode. Med bakgrunn i Skaun kommunes reglement for mindre og merforbruk, søker jeg derfor om at kr overføres til Midlene tenkes brukt slik: Supplering av møblement på personalrommet, (10 flere ansatte enn i 2006) felles kompetanseheving/ lagbygging i personalgruppa, (se også Utfordringer/organisasjon) støydempende tiltak på hemser, noe oppgradering av utendørsområdet. Tjenester: Res-2011 Res-2012 Res-2013 Res-2014 Mål 2015 Brukermedvirkning 4,4 4,1 4,6 4,6 4,6 Respektfull behandling 5,2 4,9 5,2 5,1 5,2 Informasjon 4,8 4,3 4,6 4,4 4,5 Trivsel 5,0 4,8 5,0 4,8 5,0 Børsa barnehage har åtte avdelinger. To i paviljongen på Lyngbakken og to i Børsa sentrum. Ved utgangen av 2013, ga barnehagen tilbud til 145 barn fra 1-6 år. De fleste har tilbud 5 d/u. Barnehagen er åpen 5 d/u fra 7-17 hele året. Fra august -13 ble gruppestørrelsen utvidet fra 20 til 21 barn på avdelinger for barn fra 3-5 år, og planlegging av utvida grupper fra på avdelinger for barn fra 1-3 år ble igangsatt. Fra august-13 tok vi også inn barn fra Trollhula barnehage, som ble nedlagt våren

100 Organisasjon Børsa barnehage Res-2010 Res-2011 Res-2012 Res-2013 Mål-2012 Mobbing diskrimining,varsling 5,4 5,3 5,3 5,5 5,5 Faglig og personlig utvikling 4,8 4,4 4,2 4,9 5,0 Stolthet over egen arbeidsplass 5,4 5,1 5,2 5,0 5,0 Nærværsmål 0,80 0,85 0,85 Årsverk: 33. Børsa barnehage har 16 assistentårsverk, av disse har 11 fagarbeiderutdanning. En assistent fullfører i løpet av 2014 bachelorgrad som barnehagelærer, en assistent startet deltidsutdanning barn og ungdomsarbeider, høsten-13 ( Glød, prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet) Kompetanseheving i personalgruppa foregår gjennom intern kollegalæring, innleide foredragsholdere, eksterne kurs. Fokusomåder 2013: Relasjonskompetanse/voksenrollen, tiltak mot mobbing, lagbygging. Flere langtidssykmeldte, årsak til fravær kjent for leder, har ikke årsak i forhold på arbeidsplassen. Benytter tilretteleggingstilskudd fra Nav når hensiktmessig. Korttidsfravær som følge av egen eller egen barns sykdom er normalt tatt i betraktning arbeidsstokkens sammensetning. 2. UTFORDRINGER Økonomi: Kompetente ansatte er en viktig faktor for at vi skal kunne levere gode tjenester til våre brukere. Å investere i ansattes kompetanse, er å investere i barna. Barnehagens personale deltar i årlige kurs i regi av Orkdal/Øy-regionen. Vi kjører også mange kompetansehevende tiltak internt på dag og kveldstid. I tillegg er det behov for å delta i eksterne kurs, eller leie inn foredragsholdere. Innleide foredragsholdere og vikarer når fast personale er på kurs genererer utgifter, og det er derfor avgjørende at den økonomiske ramma gir rom for slike tiltak. Oppmerksomheten rundt og kravene til barnehagen er økende, vi trenger verktøy for å møte dette på en god måte! (Stortingsmelding nr Framtidens barnehage tet/barnehager.) Tjenester: Barnehagen serverer tre måltider med drikke/ frukt og grønt daglig. Ut fra et folkehelseprinsipp er dette fornuftig, barna spiser godt, måltidet er en god læringssituasjon, og vi unngår det klasseskillet vi tidligere kunne se når det gjaldt kvaliteten på matpakker eller mangel på samme. Tiden som brukes til å forberede og rydde etter måltidene, tas fra samværet med barna. Det diskuteres stadig vekk hvor heldig dette er. Jeg ser ikke at det er rom for å gjøre om stilling innenfor de rammene vi i dag har, til kjøkkenassistent. Oppretting av stilling som kjøkkenassistent i barnehagene, bør vurderes, slik at vi kan beholde dagens ordning med tre måltider. 50 % stilling er tilstrekkelig, det er ikke behov for faglært kokk. Satsene for matpenger bør økes. Sammenlignet med andre kommuner som gir tilsvarende tilbud, ligger satsene relativt lavt i Skaun. Organisasjon: Kompetente og fornøyde ansatte er viktig for å kunne gi gode tjenester. Faglig og personlig utvikling er en nøkkel her. Vi scorer 4,9 på siste medarbeiderundersøkelse på dette området, noe som tyder på at vi er på rett vei. Viser ellers til innledende kommentar under økonomi i denne delen av meldinga. Vi er en organisasjon på 40 ansatte. Det er en utfordring å holde organisasjonen samlet, i takt og framover mot samme mål. Her kommer muligheten til lag-byggende aktivitet inn, både i det daglige arbeidet, og i form av samlinger på kveldstid, personal- 33

101 turer. Viser for øvrig til søknad om overføring av mindreforbruk fra 2013 til Ilhaugen barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,3 Inntekt ,9 Netto ,7 Styrket tilbud til førskolebarn Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,5 0,0 Netto ,8 Vi har et stort mindreforbruk for lønnsposter inkludert lønnsrefusjoner på Ilhaugen. Dette skyldes nok at vi har hatt langtids sykefravær på både to og tre førskolelærere her. I den sammenhengen har vi hatt problemer med å få i vikarer, og hvis vi får i vikar, er ikke dette en førskolelærer. Så det er nok forklaringen. Vi søker derfor om å få overført overskuddet til Vi har igjen en god del på innkjøpspostene også, dette skyldes nøktern drift. Tjenester: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning På Ilhaugen har vi 52 barn, hvorav 26 på storbarn, og 26 fordelt på to småbarnsavdelinger. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at barna får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Vi har gode resultat på brukerundersøkelsene våre, og har våre fokusområder på brukermedvirkning, fysisk miljø og informasjon. All informasjon til foreldrene våre går ut via e- post, noe som er tidsbesparende, og gir en miljøgevinst. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,6 4,5 4,2 Nærmeste leder 5,2 4,4 5 4,3 Nærværsmål 0,85 34

102 Personalet i 2013 besto av styrer i 50%, styrerassistent i 20 %, 3 pedagogiske ledere, 3 førskolelærere, 8 assistenter. Ilhaugen barnehage har siden 2006 vært slått sammen med Pundslia barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skoler i distriktet og Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærere. Vi har ca. 6 personalmøter i året, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både ekstern og internt. I tillegg har styrer deltatt i veiledningsnettverk i Orkdal-Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. 2 UTFORDRINGER Økonomi På Ilhaugen har vi fortsatt en utfordring i forhold til å vedlikeholde leker og utstyr, spesielt på uteområdet. Uteområdet blir brukt daglig, også utenom barnehagens åpningstid, både av leietakere og folk som bor i området. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie, sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser. Dette gjelder også for juleog påskeferiene. Organisasjon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. På Ilhaugen har vi en årlig utfordring fordi vi har barn fra to småbarnsavdelinger som skal inn på en storbarnsavdeling. Vi må årlig justere størrelsen på denne storbarnsavdelingen som har nådd sitt maks antall på 27 barn. Oterhaugen barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Budsjettaavvik Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Barnehage Utgift Inntekt ,6 27,7 Styrket tilbud til førskolebarn Netto ,2 Utgift ,2 Inntekt Netto ,2 Kommentar til avvik: Fra januar til september hadde vi ikke styrerassitent. Det har ikke vært mulig å få til en ansettelse i denne stillingen på grunn av mangel på personal med tilstrekkelig kompetanse. Vi har i 2013 hatt en del langtidssykemeldte. Det har vært vanskelig å finne nok personal ved sykdom. Noe som har ført til underbemanning i lengre perioder. I tilegg har det i flere tilfeller vært brukt vikarer som har kostet mindre enn de som har vært sykemeldt. Det har også vært ubalanse i fastlønn. Med bakgrunn i disse begrunnelser søkes 35

103 det om å få overført mindreforbruket i sin helhet til 2014 I 2014 ønsker vi å bruke midlene til: Faglig utvikling for personalet. Det har i mange år vært lav score på dette området i medarbeiderundersøkelsen. Det er et gjennomgående tema fra ansatte at de har behov for oppdatering. I tilegg skal vi jobbe med det fysiske inneområdet i barnehagen. Dette hadde lav score på brukerundersøkelsen. Vi vil jobbe med den pedagogiske tenkningen omkring rommene. Det trengs da en innsats også økonomisk Deler av uteområdet i barnehagen trenger å repareres, så det må brukes midler til dette. Kommentar til overforbruk på område styrket tilbud til førskolebarn Dette skyldes uforutsigbarhet i forhold til enkeltvedtak. Tjenester Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Brukermedvirkning 4,4 4,4 4,5 4,6 Aktivitetsinnholdet i 4,4 4,6 4,7 4,8 barnehagen Respektfull behandling 5,2 5,0 5,1 5,4 Kommentar: Oterhaugen barnehage hadde 141 barn fordelt på 8 avdelinger pr I august 2013 økte vi med til sammen 8 barn under 3 år. Foreldresamarbeidet foregår i hovedsak gjennom daglig dialog med foreldrene ved henting og bringing. I tilegg legges det til rette for at foreldrene kan delta på 2 foreldresamtaler og 2 foreldremøter i løpet av barnehageåret. Samarbeidsutvalget gjennomførte 2 møter i Brukerundersøkelsen viser en total tilfredshet på 5,0. Ut ifra brukerundersøkelsen kom det blant annet fram at det må jobbes mer med barns medvirkning og foreldremedvirkning i barnehagen. Dette arbeidet startet opp i 2012 og fortsatte i Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,1 4,2 3,9 Organisering av arbeidet - Nok tid 3,8 3,8 3,9 3,5 til å få jobbe gjort Samarbeid og trivsel med kollegene 4,8 5,0 5,1 5,1 Nærværsmål 90 % Kommentar: Totalt antall årsverk pr : 34,4 fordelt på 37 personer. I tilegg kommer 2,4 årsverk i gruppestøtte. Nærværet har gått noe ned i Det er jobbet med dette gjennom bevisstgjøring av arbeidsmiljø og trivsel. Tre assistenter går deltid på barnehagelærerutdanning. Kompetanseheving generelt for personalet i 2013 ble i hovedsak gjennomført ved intern opplæring eller gjennom felles kursing/foredragsholdere med de andre barnehagene i kommunen. 2. UTFORDRINGER Økonomi Vi har noe fravær i forbindelse med utdanning. Dette vil vi sannsynligvis nyte godt av i fremtiden, men pr i dag er det noe belastende for økonomien. 36

104 Medarbeiderundersøkelsen viser at personalet ønsker mer faglig og personlig utvikling. Her blir det en økonomisk utfordring å skolere personalet slik at de føler en tilnærmet tilfredshet. Vi ser at det er en utfordring å holde balanse i matbudsjettet. Kravene til kosthold i barnehagen er høye både fra foreldre og fra høyere hold. Vi strever med å gi et godt og variert kosttilbud og samtidig holde oss innenfor budsjettet. Tjenester Oterhaugen barnehage har i 2013 fortsatt arbeidet med barns medvirkning og brukermedvirkning. Dette er i trå med det vi ble enige om i drøftinger etter brukerundersøkelsen. Vi mener at dette er med på å heve kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Utfordringen blir å implementere dette ut til alle (barn, foreldre, personal) I tilegg er det startet opp et arbeid på tvers av barnehagene i Skaun. Det er startet opp arbeid med en plan mot mobbing i barnehagen samt å arbeide fram en progresjonsplan for barn i alderen 1 5 år. Utfordringen framover i denne forbindelse blir å ferdigstille og å implementere planene ut til personalet og brukerne. Organisasjon Medarbeiderundersøkelsen viser blant annet at vi går ned i tilfredshet på faglig og personlig utvikling. Her blir utfordringen å jobbe målrettet mot de områdene som er beskrevet tidligere. I tilegg må det fortsatt jobbes med å stabilisere nærværet på enheten. Pundslia barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,3 18,1 Netto Styrket tilbud til førskolebarn 2110 Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,4 Inntekt Netto ,4 Vi har et mindreforbruk på lønn, noe som også skyldes fravær av fagpersoner, der ufaglærte blir satt inn som vikar. Dette skyldes at vikarer med slik bakgrunn er vanskelig å finne. Vi har som regel problemer med å få i vikarer generelt på kort varsel, så vi har et mindreforbruk på lønn grunnet det. Vi søker derfor om å få overført overskuddet til I tillegg er inntektene våre underbudsjettert med ,-. Forklaringen her er nok at jeg har regnet feil på inntektene for 2013, for vi har ingen nye inntektskilder som har kommet til i løpet av året. Ellers har det vært nøktern drift i forhold til innkjøp. 37

105 Tjenester: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning På Pundslia har vi 52 barn fordelt på en småbarnsavdeling med 13 barn, og to storbarnsavdelinger med 19 barn på hver. Den ene storbarnsavdelingen vår er en utegruppe. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at barna får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Vi har gode resultat på brukerundersøkelsene våre, og har våre fokusområder på Brukermedvirkning, fysisk miljø og informasjon. All informasjon til foreldrene våre går ut via e- post, noe som er tidsbesparende, og gir en miljøgevinst. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning Nærværsmål 0,932 Personalet i 2013 besto av styrer i 50%, styrerassistent i 30 %, 3 pedagogiske ledere, 1 førskolelærere, 6 assistenter. Pundslia barnehage har siden 2006 vært underlagt Ilhaugen barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skoler i distriktet og Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærere. Vi har ca. 6 personalmøter i året, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både ekstern og internt. I tillegg deltar styrer i veiledningsnettverk i Orkdal- Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. 2 UTFORDRINGER Økonomi Vi har en nedslitt barnehage som trenger store oppgraderinger. Arbeidsforholdene for personalet er utfordrende. Vi har pauserom uten tak, så det er vanskelig å få ro under pausene. Vi mangler også kontorplasser til alle som skal ha det, og garderoben til personalet er alt for liten. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser. Dette gjelder også for jule- og påskeferiene. Organinsasjon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. Vi ønsker å fortsette den gode jobben vi har utviklet med et tettere samarbeid med de andre barnehagene i Skaun. Styrergruppa i Skaun kommune fortsetter utarbeidelsen av felles og forpliktende dokumenter. 38

106 Kultur, fritid og frivillighet 1. RESULTATVURDERING Økonomi Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,17 Inntekt ,86 Netto ,09 Av netto driftsresultat er ca. kr i øremerkede midler avsatt til bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i hovedsak: - Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen; vakant stilling på dans i vårsemesteret, vakant stilling på visuelle kunstfag i høstsemesteret, lavere lønnskostnad på lærere i dans og teater enn lærer det ble budsjettert for, kulturskoletimen lot seg ikke gjennomføre som opprinnelig planlagt samt for stor forsiktighet i forhold til inntak av flere elever - Ubenyttede lønnsmidler ved Frivilligsentralen; daglig leder i studiepermisjon siste tertial uten at vikar var på plass Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2013 er det 87 elever på venteliste. Salg av tjenester til fritidskulturlivet er på omtrent samme nivå som fjoråret. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Ber med dette om at kr ,- overføres til Dette planlegges disponert som føler: - Kr ,-, til videre utvikling av dansetilbudet i kulturskolen - Kr ,-. til videre utvikling av teatertilbudet i kulturskolen - Kr ,- til gjennomføring av Kulturskoletimen på de skolene det ikke lot seg gjøre høsten Kr ,-, til ekstra satsing på Visuelle kunstfag, for å få dette også til å bli et godt og fast etablert tilbud i kulturskolen - Kr ,- til forsøksprosjekt med musikkteknologi og/eller samspill som nye disipliner i kulturskolen - Kr ,-, utvidet stilling for vikar ved Frivilligsentralen, for å komme a jour med oppgaver som ble nedprioritert siste tertial Tjenester I 2013 har kulturskolen i tillegg til å ha hatt det samme undervisningstilbudet på musikk som de siste årene, greid å etablere permanente tilbud i dans og teater. Selv om disse tilbudene består av relativt store elevgrupper, er det fortsatt stor overvekt av elever og søkere på musikkdisiplinene, og innenfor disse er det noen instrumenter som peker seg klart ut som de mest populære. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne, og for foresatte til elever fra 7. trinn og ned. Begge undersøkelsene fikk for liten deltakelse til å kunne benyttes videre, og gjennomføringsform for disse undersøkelsene må revurderes for neste år. Biblioteket holder fortsatt godt nivå på utlån, selv om 2013 er det svakeste året siden En litt ustabil personalsituasjon må sies å være noe årsaken til dette. Brukerundersøkelse ble gjennomført med snittresultat på 5,1, som er nøyaktig samme resultat som året før. Innenfor kulturadministrasjonen brukes 39

107 mye tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, til å ivareta friluftsområder (inkl. Pilegrimsleia), samt til fritidstilbud for brukere med spesielle behov og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbud i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har fast åpningstid og stabil bemanning. Én ledig stilling som klubbarbeider lyses tidlig i MOT har hatt en litt vanskeligere start enn ønsket, men det arbeidet som er gjennomført får gode tilbakemeldinger. Ledig stilling som MOT-arbeider forventes besatt i løpet av mars Ved utgangen av året var det omtrent 60 enkeltfrivillige tilknyttet Skaun frivilligsentral for forskjellige typer oppdrag. De har bidratt med blant annet handleturer, bingohjelp samt organisering og gjennomføring av kvinnenettverk og andre arrangement. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,2 årsverk, når kulturskolens salg av tjenester til fritidskulturlivet er holdt utenom. Enheten har et nærvær 95,5 %, og gjør at vi ligger 1,5 prosentpoeng over målsetting. Hovedforklaringen på det gledelige resultatet er at to langtidssykmeldinger ble avviklet i løpet av året. Det er ingen tilbakemeldinger på at det som er av sykefravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Samarbeid og samhandling på tvers av tidligere organisering utvides og utvikles stadig, og samarbeid med andre enheter fungerer stort sett bra. målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen 1 - Økonomiske rammer som gjør det mulig med best mulig innsats innenfor ungdomsarbeidet - Tjenester - Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. - Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. - Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. - Avklare metode for gjennomføring av neste års brukerundersøkelser i så god tid som mulig. - Organisasjon - Finne best mulig arbeidsmodeller/- former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. - Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisasjonen Skaun kommune. - Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. - Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. 2. UTFORDRINGER Økonomi - Videreføre arbeidet med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd - Bruk av midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å levere tjenester av best mulig kvalitet (med hensyn til resultat på medarbeiderundersøkelsen) - Kunne jobbe mot å nå den nasjonale 1 Dekningsgrad ved innsendt GSI-rapport 2013 = 20,3 % 40

108 Barn, familie og helse 1. RESULTATVURDERING Barn, familie og helse består av fagkontorene PPT, Flyktningetjenesten, Helsestasjonen, Psykisk helse, Fysio- og ergoterapiavd., Legekontoret, samt Interkommunalt barnevern. Økonomi Barn, familie og helse Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,55 Inntekt ,37 Netto BFH ,78 Vi har brukt mindre enn forventet mht budsjettet for Årsaken er mindre kostnader enn forventet mht. interkommunalt barnevern, til gode på prosjektmidler, fått mer i refusjon fra Helfo enn forventet, brukt mindre på lønn og mer overskudd på Flyktningetjenesten. Som leder for tjenesten er jeg ikke fornøyd med dette resultat. Vi søker om å få overført , ,- til inndekking av PP-rådgiver på PPT for våren slik at vi kan fortsette med samme stillingsstørrelse ut året. Vi får endring i over halve arbeidsstokken på PPT i løpet av året mht alder og sv.permisjon det vil derfor være gunstig med en slik kontinuitet ,- til opprettholdelse av prosjektet helhetlig tiltak for barn og unge på Helsestasjonen. Helsedirektoratet har valgt ikke å videreføre prosjektet sentralt. Vi blir nødt til å avslutte prosjektet midt i skoleåret pga manglende midler. Tjenester Barn, familie og helse Resultat Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Informasjon Fysio/ergo 4,1 4,1 4,6 4,5 fokus fokus fokus Informasjon Psykisk hele 4,2 4,65 4,65 fokus 4,65 fokus fokus Informasjon Helsestasjon 4,6 4,8 5,1 5,2 fokus fokus fokus Resultat for bruker Fysio/ergo 4,2 3,9 4,4 4,6 Fokus Resultat for bruker Psykisk helse 4,35 3,9 5,1 4,35 fokus fokus Resultat for bruker Helsestasjon 4,4 4,6 4,9 5,1 Fokus Tilgjengelighet Fysio/ergo 4,9 5,0 5,2 5,2 fokus fokus Tilgjengelighet Psykisk helse 5,1 5,55

109 Barn, familie og helse Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat fokus Tilgjenglighet Helsestasjon 5,1 5,0 5,5 5,0 (fokus) (fokus) Antall bosatte flyktninger og familiegjenforente 3 5 Kapasitet Fysio/ergo Venteliste (1,5-3 (1,5 til 4 Kapasitet Psykisk helse Venteliste Kapasitet PPT Venteliste Andel elever med spesialundervisning mnd.) mnd.) 22 _ pers i mndr 8,4 9,5 10,6 10,4 29 (1-3 mnd) Brukerundersøkelser er gjennomført på tjenestene ved Helsestasjonen, Fysio- og ergoterapiavd. og Psykisk helse. Gode resultat på alle brukerundersøkelsene. På Helsestasjonen(64%)er svarprosenten god nok, men ikke på Fysio/ergo (27%) og Psykisk helse(33%).de gir oss en pekepinn som vi velger å ta til etterretning. Organisasjon Vi har 22,56 stillinger i BFH, fordelt på 33 personer i faste stillinger. Barn, familie og helse Resultat Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Organisering av arbeidet 3,9 4,4 4,3 4,5 fokus fokus Nærvær 89,2 95,3 91,6 97 fokus Nærmeste leder 3,8 4,7 4,7 5,1 (Fokus) fokus Mobbing, diskriminering, varsling 4.6 5,5 5,5 5,6 fokus Samarbeid og trivsel med kolleger 4,8 5,2 5,5 5,7 fokus fokus Medarbeidersamtale 4,1 4,8 - utgått fokus utgått Fysisk arbeidsforhold 4,1 4,7 4,6 4,4 Ant gjennomførte Leanprosesser Etikk implementere etisk refleksjon for alle i BFH i 2013 Dekningsgrad 0 2 Saksbeh. og komm.avla stn. 2 Psykisk helse og Fysio/ergo 5 Alle fagkontor

110 Skaun Melhus Orkdal Meldal Snitt land Ergoterapi 1,1 4,2 4,4 4,4 3,2 Fysioterapi 6,2 7,1 7,8 7,8 8,8 Skaun Agdenes Orkdal Meldal Hemne PPT 0,37 0,57 0,47 0,45 0,65 Ved en økning på 50% i PPT fra 2014 har vi en dekningsgrad på 0,44. Nærvær: hadde vi en nærværsprosent på 97 %. Et strålende resultat. Vi har hatt et mål på 95 %. I tillegg til at vi har en arbeidsstokk som er samvittighetsfull og ansvarlig har vi arbeidet systematisk med tiltak som sosialplan, turkalender og IA-samtaler. Videreutdanning til ansatte i BFH Matematikkvansker, skolevegring, kurs i mestring av Depresjon hos Ungdom, saksbehandling, psykososialt arbeid med barn og unge og leder- og coachutdanning Prosjekt i Sampro vi har videreført Sampro og hatt to ansatte med 10 % stilling hver fra til nyttår for å ta imot spørsmål og ivareta opplæring. 103 FYSAK koordinator i 40 % har arbeidet med tilrettelegging av turstier, aktive barn, turkalender, SOL-gruppe og barselgruppe. 113 Helhetlig helsetilbud for barn og unge Vi mottok ,- har søkt om overføring av ,- 032 PPT redusering av venteliste Vi mottok ,- som i hovedsak er brukt til å kunne veilede alle LP-gruppene. Pga en del endringer i personalet ble ikke alt brukt opp. Vi vil derfor søke rådmannen om overføring til Dette er i tråd med Fylkesmannens ønsker da vi tildeles per skoleår. 122 DelTa et prosjekt om rusforebyggende arbeid. Handlingsplanen ble skrevet ferdig i desember-13 og settes i verk i forebygging av uønskede svangerskap og abort- strategier for bedre seksuell helse er et prosjekt vi fikk midler til i slutten av 2013 som vil startes i Det dreier seg om opplæring av helsesøstre mht innsettings- og uttaksprosedyrer ved P-stav og kommunikasjon mht kropp og seksualitet. Vi mottok ,-. Utsatte barn og unge er et prosjekt vi har jobbet med hele året og handlingsplanen etter det prosjektet skal ut på høring før påske. Egentilsyn av helsestasjonen i regi av Fylkesmannen er gjennomført. 2. UTFORDRINGER Økonomi Det er tydeligvis en utfordring å ha et realistisk budsjett. Vi får legeturnus fra høst Det er en økonomisk utfordring da den ikke er budsjettert inn. Tjenester Det er en utfordring at vi har ventelister på PPT, Fysio/ergo og Psykisk helse. Det er en utfordring at så mange elever har spesialundervisning, og at høyest prosentandel er fra 8. til 10. trinn. Det forventes at Lp-modellen skal være et bidrag her, i tillegg til bevisstgjøring hos ansatte i PPT og på skolene. Miljørettet arbeid blir oftest nedprioritert for å ivareta andre lovpålagte oppgaver. Vi ser en tendens til at flere ungdom isolerer seg (17). Oppstart av DU-kurs til høsten (Kurs i mestring av Depresjon hos Ungdom). Bolig til flyktninger- en utfordring for rask og god bosetting er et prosjekt mellom BFH og Teknisk kontor. Sampro det vil være en utfordring å ivareta opplæring og opplæringsarbeidet mht de som skal bruke programmet. De to som 43

111 har mottatt prosjektmidler tidligere er de som skal være superbrukere, samt deltakere i Koordinerende team. Smittevernplan er påbegynt å forventes ferdig før sommeren. Plan for miljørettet helsevern. Vi har brukere(2-3) med behov for tettere oppfølging / bolig med tilsyn. Det er et tilbud vi ikke har i dag. Utfordringen er å gi disse brukerne et godt nok tjenestetilbud. Det er en utfordring(meget vanskelig) å bosette flyktninger etter det antall IMDI anmoder, da vi mangler boliger. Organisasjon Det er en stor utfordring å ha så få ergoterapeuter, pp-rådgivere og fysioterapeuter (ref. dekningsgrad). Prioritering av oppgavene mellom forebygging og behandling/utredning sees på som den største oppgaven. Veilederen for Helsestasjon og skolehelsetjenesten viser at det er behov for en 40 % merkantil stilling og en 50 % helsesøster i tillegg til de vi har i dag. Det er behov for kompetanseheving innen matematikkvansker. Kommunal avlastningsbolig er en utfordring vi har hatt siden vi mistet leiligheten. Det ble vedtatt i K-styret desember-13 at vi fikk til omgjøring av kontor til soverom. Når det er på plass er mye gjort selv om dette kun er en midlertidig løsning. Et generasjonsskifte i legetjenesten mht pensjonering kan bli en utfordring. Kapasitetsutfordring på legekontoret kan bedres ved å ha en fast turnuslege. Nav Skaun 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - NAV Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift , , ,- 1,4 % Inntekt , , ,- -155,9 % Netto , , ,- -4,2 % Det er et mindreforbruk på lønn og kvalifiseringsstønad, men et merforbruk på økonomisk sosialhjelp. I sum tilsvarer det totale mindreforbruket - kr ,- som tilsvarer 4,2 %. I 2013 har det vært behov for administrative tilsettinger. For 2014 er målet å sikre faste tilsettinger. Kontinuitet er viktig for å sikre god praksis på fagområdet økonomisk sosialhjelp, og bidra til at flere kommer ut i aktive tiltak. NAV Skaun ønsker at kr ,- av mindreforbruket blir med over i Beløpet ønskes disponert til lønnsmidler og til sikring av ansatte i mottak og i våre samtalerom. Tjenester Resultat NAV Skaun 2012 Resultat NAV Skaun 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning

112 Når høyeste score er 6 sier vi oss tilfredse med resultatet. På 2 av indikatorene har NAV Skaun hatt en positiv utvikling. Et dårligere resultat på informasjon kan ha sammenheng med moderniseringsprogrammet i NAV, hvor brukerne henvises til selvbetjeningsløsningene. Dette kan oppleves som negativt i en overgangsfase inntil forventningene samsvarer bedre med vår praksis. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærværsmål 90.6 % 97.7 % 96 % 92 % Nærværsmålet for 2013 ble ikke nådd. Har flere sykefravær av lengre varighet og ingen av dem skyldes forhold på arbeidsplassen. Med så få kommunalt ansatte blir det fort prosenter ved sykefravær. Per hadde NAV Skaun 4 årsverk på kommunal lønn. 2. UTFORDRINGER Økonomi Tett dialog med økonomi- og personal, samt være så tett på at eventuelle avvik lukkes innenfor driftsåret. Tjenester Tett oppfølging av brukerne. Legge vekt på råd og veiledning, samt sette individuelle vilkår for økonomisk sosialhjelp. Tiltak er et knapphetsgode og derfor er det viktig å ha en bevisst bruk av tiltak til rett person, hvor målsettingen er Arbeid først. Det er også et mål å bedre arbeidsplassene for brukerne i publikumsmottaket. Disse brukes til å orientere seg i arbeidsmarkedet, til å søke jobb og selvregistrering på NAV.no. Organisasjon NAV Skaun har fra til kommunale årsverk. En av de ansatte har fødselspermisjon fra 50 % stilling, og er tilbake En av de ansatte er gått over i statlig stilling ved NAV Skaun. Hun vil erstattes og det forventes ansettelse i løpet av april. Fra og med mai 2014 vil NAV Skaun igjen ha 3,5 kommunale årsverk. Kontinuitet blant ansatte skal sikre riktige vedtak og lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Videre vil kompetanseutvikling for medarbeidere, styrking av samarbeidet med kommunen og samarbeidet med NAV sine kontor i Kystområdet ha fokus. Rossvollheimen 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto ,- 2% Avviket skyldes blant annet overføring av merforbruk fra 2012 på ca kr. Det var også budsjettert med høyere tilskudd enn hva vi faktisk mottok. 45

113 Det ble satt i gang store tiltak for å justere ned overforbruket, men dette i seg selv ble ikke tilstrekklig fordi de ikke ble iverksatt før september. Ingen helårsvirkning. Reduksjonene ble gjort på nattbemanningen, korttidsavdelingen og forsterket skjermet enhet. Til sammen er det tatt ned ca 5,5 årsverk på Rossvollheimen i Dette er store grep påkort tid. Det er også verdt å nevne at vårt bemanningsprogram, GAT, ikke har fungert etter oppstart med nytt økonomisystem, Visma. Dette har medført at det har vært svært vanskelig å følge opp innleie og ekstravakter i perioden fra august-13 og frem til i dag. På bakgrunn av overnevnte beskrivelse søkes det om ikke å få overført underskuddet for 2013 til Tjenester Rossvollheimen skal gi et helhetlig pleie- og omsorgstilbud til de med behov for helsemessig - og medisinsk omsorg og tilsyn hele døgnet. Vi står foran endringer på tjenestetilbudet i sektoren; flest mulig skal bo lengst mulig i hjemmet. Derfor må vi stimulere til mestring og aktivitet gjennom hele livsforløpet- også i alderdommen. Rossvollheimen skal være et helse- og omsorgssenter med høy faglig og etisk standard, som igjen gir fornøyde beboere, pårørende og ansatte. Vi har: Dagopphold for hjemmeboende eldre Dagopphold for hjemmeboende personer med demens Korttidsopphold; behandling, utredning, rehabilitering, avlastning, lindrende behandling Langtids botilbud for personer med demens Langtids botilbud for andre med varige og omfattende behov for medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Utarbeidelse av helsemestringsplan Ferdigstilt Utarbeidelse Respektfull behandling, beboer 3,9* 6,0 6,0 Brukermedvirkning, beboer 3,9* 2,7 4,0 5,1 Tilgjengelighet, pårørende 3,6* 3,8 4,0 5,0 Brukermedvirkning, pårørende 3,4* 5,0 5,0 Informasjon, dagsenter - 6,0 5,3 *Skala var da fra 1-4 Brukermedvirkning, beboer; Det ble økt fokus på deltakelse med beboer/pasient ved utarbeidelse av planer som angikk de. Hva som ble kommunisert til beboer ble også gjennomgått. Det er viktig at de forstår hva de er med på og hvorfor. Tilgjengelighet, pårørende; Pårørende er mer sikre i at beboeren vet hvem som er deres kontaktperson. Det ble gitt konkret tilbakemelding fra Dialogkonferansen i 2013 fra en pårørende på dette. Tiltak som er satt i gang har fungert. Informasjon, dagsenter; nedgangen var på Aktivitetstilbudet vår. Det ble i januar -13 gjort en omorganisering med ny leder som etter hvert satte inn tiltak rettet mot informasjon og brukermedvirkning. Resultatene på årets undersøkelse viser en markant fremgang. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Medarbeidersamtaler - 4,9 4,9 4,9 Innhold i jobben 4,9 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,9 5,3 4,8 Nærværsmål 90,5 90,9 90,9 92,4 46

114 Dimensjonen Nærmeste leder har gått noe ned det siste året. Det er noe mer uttalt på korttidsavdelingen og den somatiske langtidsavdelingen. Resultatene her gjenspeiler nok de endringene som er gjort på disse avdelingene det siste året. Nærværstallene for Rossvollheimen er spesielt gode. For 2013 var de på 92,4 % Rossvollheimen trekker ned fraværstallene totalt sett for Skaun kommune, det er noe vi er stolte av. I nærværsarbeidet vårt jobber vi med blant annet: Oppfølgingssamtaler med ansatte Medarbeiderundersøkelser Systematiske ledermøter Etisk refleksjon både i ledergruppa og avdelingsvis Systematiske HMS-møter Vernerunder Hyppig bruk av hjelpemidler i daglig stell og pleie av pasienter for avlastning Velferdsgruppe; julebord, turer, lønningspils Enhetsleder har også en Kongstanke som legger til rette for et godt nærværsarbeid og inkludering av ansatte. Være en raus leder med åpen dør for medarbeiderne. Årsverk på Rossvollheimen pr 2014: Kontor, administrasjon 2 Kjøkken 4,59 Renhold 3,8 Dagtilbudene 3,43 Skjermet avdeling 10,42 Langtid, Linnea 7,51 Langtid 16,8 Korttidsavdeling 8,94 Natt 6,01 Sum: 63,5 Våre lærlinger inngår i antall årsverk. I løpet av 2013 ble det redusert med til sammen 5,5 årsverk. 2. UTFORDRINGER Økonomi Tett oppfølging i bruk av antall årsverk. Viktig at GAT fungerer optimalt, det blir det oversiktlig og forutsigbart mtp bemanning. Vi benytter oss av tjenester blant annet fra Fellesvaskeriet, Boots apotek og Trøndertaxi. Det foreligger ikke anbud på dette til tross for retningslinjene for innkjøp. Dette må gjøres i 2014, og forhåpentligvis blir dette kostnadseffektive tiltak. Tjenester Organisasjon Som skrevet under pkt Tjenester, skal sektoren snu den tradisjonelle bruken av institusjonsplasser mot mer hjemmebasert omsorg. Dette innebærer at vi må tenke nytt og jobbe og samhandle annerledes enn hva som tradisjonelt sett har blitt gjort. Vi er under utarbeidelse av ny Helse- og mestringsplan, og i den forbindelse ligger det an til store endringer. Dersom den blir vedtatt, blir det dreining av personalressurser fra Rossvollheimen til Hjemmetjenesten. Dette påvirker de ansatte i stor grad. 47

115 Hjemmetjenesten 1. RESULTATVURDERING. Økonomi. Budsjettavvik- Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto % Totalt kr er prosjektmidler. Midler til kreftprosjektet ligger på dette ansvar, kr Kr ble bevilget til prosjekt Hverdagsrehabilitering, her er et overskudd på kr som skal overføres til 2014 pga at midlene kom sent på året og prosjektet videreføres, og statlige midler forutsetter kommunal medfinansiering Kr er overskudd av refusjon fra staten på ressurskrevende brukere. Kr er rent egenskapt overskudd. Hjemmesykepleien fikk overført kr fra Disse har gått til reparasjon av leasingbiler som ble byttet inn i fjor, samt hverdagsrehabilitering. Noe overskudd på bilene. Hjemmesykepleien brukte i fjor kr på overtid. Totalt har Hjemmetjenesten 38,5% av det totale budsjett for pleieomsorg, kommunegruppen(kostra) bruker 50,5%. Søknad om overføring av midler fra 2013 til Overskudd Hverdagsrehabilitering bes overført til prosjekt 028: kr Nye møbler på Vennatunet: kr Nattevakt 2 i hjemmesykepleien er nødvendig kr Totalt: kr Tjenester. Resultat 2011 Resultat2012 Mål 2013 Resultat 2013 Brukermedvirkning 3,1(1-4) 4,7 5,0 4,1 Resultat for bruker 5,7 5,5 5,2 Trygghet og respektfull behandling 4,6 5,0 4,5 Hjemmesykepleien opplevde i 2013 et stort arbeidspress, både pga stort sykefravær, mangel på vikarer og stor utskrivningskapasitet fra sykehuset med svært dårlige pasienter. Hjemmesykepleien er hovedfokus for kjernetjenestene i primærhelsetjenesten, og må rustes opp for å imøtekomme kravene. Tjenesten for funksjonshemmede bosatte og ga tjenester til to nye ressurskrevende brukere, og måtte av den grunn avslutte avlastningstilbudet. Passiv vakt ved Klippen ble avsluttet. Etablerte fritidsklubben for funksjonshemmede barn ved Årvak. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Organisering av arbeidet 4,7 4,4 4,7 4,5 Nærvær 89 90,5 91,5 89,9 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,7 4,8 4,6 48

116 Behov 2014 Antall årsverk 54,6 54,6 54,6 5 årsverk Antall ansatte Antall 3årig høyskole 14,5 14,5 14,5 2 sykepleiere under videreutdanning i avansert klinisk sykepleie 1 helsefagarbeider tar videreutdanning i demensomsorg 2 ansatte tar grunnutdanning som helsefagarbeider, 1 ansatt tok fagprøven i Enheten har god kompetanse, men trenger flere med høyskoleutdanning. Sykefraværet var med årets slutt på 10,1, målsettingen var 8,5. Kjørte kurs i Mindfullness for alle ansatte. 2. UTFORDRINGER. Økonomi: 1 ny bruker søker BPA- dvs kostnader på ca kr Ikke midler i budsjett til å klare denne utgiften 1 bruker må ha nattevakt, finnes ikke tilbud i kommunen pr i dag, kostnad, ca 1mill., ikke penger i budsjett, søker om overføring fra Tjenester: Opprettholde forsvarlighet og kvalitet på tjenestene med stadig større etterspørsel etter tjenester til stadig dårligere pasienter. Til tider ikke mulig å ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehus som ønsker seg hjem. Skape rom for forebyggende tiltak Forebygge innleggelser i sykehus Holdningsendring til ansatte fra behandling/bistand til brukerstyring i eget liv. Bedre tildelingsrutiner på alle tjenester Organisasjon. korttidsavdelingen og hjemmesykepleien må få bedre flyt i tjenester og samarbeid Har ikke sykepleierkompetanse på nattmå være to på natt for å løse oppgavene. Kveldsvakt -og helgeressursen må økes med 1 pr vakt. Ha fokus på godt arbeidsmiljø Vikarbehovet Teknisk kontor og beredskapskontoret TEKNISK KONTOR, EKSKLUSIVT GEBYR: Omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruksog viltforvaltning, samferdsel, Husbank- og boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brann- og redningstjenesten. 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Ledelse av Teknisk kontor: Denne delen består av 18 funksjoner og for enkelhetens skyld gjengis kun nettotallene. Kort oppsummert har vi totalt et mindreforbruk på ca. kr mill, som i hovedsak skyldes bevilgning til påstartede men uavsluttede driftstiltak. På funksjon brann og redning har vi et merforbruk på kr Dette skyldes kostnader til IKS og bestemmes av avtaler. På lønn er det jevnt over budsjettert med for lite lønn. På 49

117 de øvrige funksjonene går det litt både i pluss og minus. Budsjettavvik eks. gebyr Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto På driftsinntekter har man inntektssvikt hhv. utbyggingsavtaler og brann med kr og , mens høyere inntekt på hhv. startlån og konsesjonsgebyr med kr og Dette er alle uforutsigbare inntekter. Det ble bevilget kr til naturtypekartlegging i Oppdraget ble påstartet i 2012 men faktura er ennå ikke mottatt. Over- og underskudd: Bevilgning for driftstiltak i 2013 som ikke ble gjennomført/sluttført i løpet av året, planlegges sluttført i Dette gjelder jorskiftesak, juridisk bistand til erverv veg 11 m.v. i Buvika, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelse Buvik skole og i Børsa (Langbakkan). For å sikre at disse har budsjett til å gjennomføres, må enten overskuddet overføres til 2014 eller det gis en særlig bevilgning for disse tiltakene. Vi har hatt en besparelse på lønn på ca. kr pga. gradert sykemelding som kun delvis har blitt erstattet med vikar. Dette overskuddet er egenskapt og vi bes om at overskuddet overføres til Av tidligere års overskudd (2011) er det brukt ca. kr til 2 dagers forvaltningskurs for Teknisk kontor. Dette trekkes fra det øremerkede fondet. Tjenester: Arealplan: Skaun kommune påstartet arbeid med kommuneplanens arealdel i I følge framdriftsplanen skulle den vedtas i desember 2013, men er nå forsinket på ubestemt tid grunnet innsigelser fra sektormyndighetene. Områdeplanene for Børsa, Buvika og Venn er påstartet, men forsinket pga. arealplanen. Tiltak på bygg og anlegg i 2013: 2013 kan karakteriseres som et forberedelsesår til store investeringsprosjekter i de kommende årene. Det vil si at vi forventer flere store investeringer og spennende utbyggingsprosjekter i nær framtid! I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Skanska Norge as er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Den nye skolen med flerbrukshall har planlagt byggestart etter påske i 2014 og er planlagt ferdig den Ny 8 avdelingers barnehage i Buvika skal etter planen tas i bruk høsten Kommunen har framført VA-anlegg til tomta samt foretatt nedplanering for å stabilisere området. RUTA Entreprenør er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Geotekniske undersøkelser: Kommunen har utført flere grunnundersøkelser for bl.a. å starte ulike prosjekt; Ølsholmen friluftsområde med detaljeregulering, tomta til den gamle barnehagen i Børsa, området rundt Buvik skole, ny adkomst til Buvik skole/skaunhallen og Saltnessand boligfelt, Veg 11, Børsa badestrand ved båthavn og Møllebakken i Buvika. Vi ser at det stadig oftere forlanges geotekniske undersøkelser før tiltak kan igangsettes. Dette medfører forsinkelser og kostnadsøkning. Samferdsel: Kommunens trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i Tiltak i 2013 via Aksjon skoleveg var nye gatelys på 2 fylkesveger. Vi har hatt en gjennomgang av rutiner for behandling av samferdselsaker. Bakgrunnen er noe mangelfulle rutiner, økt saks- 50

118 mengde men også et behov for en tydeligere avgrensing av hvem som er ansvarlig etter veglova og plan- og bygningsloven. Det er nå et udekt behov for flere tiltak på kommunale veger, men dette forutsetter en egenandel fra kommunen på 40 %. Eiendomsforvaltning: På eiendomssida er det spesielt to saker som har vært tidkrevende i En av dem er erverv av grunnen til bl.a. bygging av veg 11 i Buvika. Når fradeling og oppmåling av grunnen er gjennomført er det bare overskjøtingen som gjenstår, og dette vil bli utført i løpet av Den andre er en tvist om eiendomsgrensene mellom vei og boliger på Ilhaugen. Kommunen ble stevnet for jordskifteretten og tapte saken. Det som gjenstår i 2014 er få ordnet opp i grensene. Ei utbyggingstomt på Trøan på Viggja har ligget ute for salg i hele 2013, men er fortsatt ikke blitt solgt. Derimot har vi solgt gamle Børsa barnehage. Utbyggingsavtaler har det vært jobbet lite med. Mye av årsaken er utfordringene forbundet med infrastrukturen i Børsa og økonomiske konsekvenser dette gir for utbygger. Vi ser for oss at områdeplanen kan gi noen føringer på løsning her. Husbankordningene: Bruken av startlån fortsetter å øke og så i år. De siste 3 årene har vi hatt hhv. 42, 54 og nå sist 71 søknader. Vi lånte ut i overkant av 11,5 mill i 2013, og det ble utbetalt et tilskudd til etablering på kr ,-. Ved årets slutt hadde vi ca 10 mill forhåndsgodkjenninger. Det stor søknadsmengden skyldes nok finanstilsynets retningslinjer om høyere egenandel. Fra neste år bør man vurdere å øke utlånsbeløpet for å bedre tilpasse økt behov. Tallet på bostøttemottakere i Skaun ligger relativt stabilt på 100 saker pr år. Utleie av kommunale boliger: Kommunen har stort belegg i leilighetene og de står tomme i kort tid ved ut- og innflytting. Strengere krav om tildeling av boliger de siste årene har ført til at det er flere utfordringer under leieforholdene. Flere har vansker med å betale og vi mottar flere klager fra naboer på de kommunale boligene. I trygde- og omsorgsboligene er det kortere botid fordi dagens innflyttere ofte er svakere når de flytter inn enn hva de var tidligere. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Buvika som ble innflyttet i Parkeringshuset: Det er nå et belegg på ca 90 % i underetasjen. Vilt: Tallet på felte hjortevilt er 95 elg, 104 hjort og 20 rådyr. Dette er samme nivå som de siste to års avskytinger. Antallet henvendelser om elg i boligfelt og påkjørsel av hjortevilt har gått betydelig ned. Dette er et resultat av tidligere målrette tiltak. Skog: Engasjementet og aktiviteten innen skogbruket er fortsatt svært stort i Skaun. Samarbeidet med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten og fagmiljøet. Stormen IVAR skapte store utfordringer og har vært driftsmessig ressurskrevende. Naturtypekartlegging av sentrale viktige utbyggingsområder bli gjennomført i 2012 og en foreløpig rapport ble framlagt i Prosjektene Forvaltningsplan og organisering av jakt på hjortevilt, nye Skogbruksplaner og Hovedplan for skogsveier er tre resurskrevende prosjekter som er svært avgjørende for å opprettholde en aktiv skog- og viltforvaltning. Jordbruk: 51

119 På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. En stor mjølkekvote er solgt mens ett foretak søker om å starte mjølkeproduksjon. Noen overvintringsskader på enga medførte 10 avlingsskadesøknader på grovfôr. Den svært seine våren medførte 20 skadesøknader på korn. Det ble således et forholdsvis dårlig avlingsår med få unntak. Nyordningen med grøftetilskudd ble populært; det ble mottatt 25 stk. drenerings-søknader på til sammen kr Nytt av året for miljøtilskudd var at man skulle søke elektronisk. Dette ble en prøvelse! Man regner med at dette vil gå seg til i løpet av et par år. Oppdateringene av gårdskartene er en utfordring pga. ressursmangel på enheten. Brann og redning: Det er foretatt ca 50 befaringer på nybygg samt 5-10 røyktester. Organisasjon: Kort oppsummet består Teknisk kontor totalt av 15 personer fordelt på 14,6 stillinger. 9,5 stillinger finansieres av selvkost og tiltak med egne bevilgninger. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Alle stillinger er nå besatt. Sykefraværet i 2013 var 11,5 %, mot 7,2 % i Årsaken til dette er hele 3 langtidssykmeldinger gjennom store deler av året. Det synes ikke som sykefraværet er relatert til arbeidsoppgavene. Sykefraværet for de øvrige er rundt 1,0 %. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser at fortsatt er de største utfordringene å få tid nok til å gjøre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Som et ledd i oppfølgingen av dette gjennomførte vi et felles forvaltningskurs på begynnelsen av året. I løpet av året har 1 medarbeider sluttet og 1 er ute i permisjon. Vi fikk 2 nye medarbeidere for disse. INDIKATOR: Mål 2013 Resultat Faglig/personlig utvikling 4,4 4,6 5,0 5,1 5,2 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,0 4,1 4,3 4,4 Medarbeidersamtale Ikke tall Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 88,5 Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. To medarbeidere har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og byggesak. 2. UTFORDRINGER Generelt har man de senere årene sett at det tar lengre tid å behandle og avgjøre saker. Dette skyldes flere forhold men, noe av årsaken er økning av klager og krav til dokumentasjon/ rapportering samt at det generelt stilles høyere krav til forvaltningen. Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de økonomiske og personal-ressursene vi har til disposisjon. Det vokser fram et stadig sterkere behov for en person med kartkompetanse som kan oppdatere og vedlikeholde kartbasen vår (GIS). Dette er et stadig viktigere grunnlag både for kommunal virksomhet, profesjonelle aktører og innbyggerne våre. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Fortsatt er det utfordrende å ha tid nok til å gjøre arbeidsoppgavene godt nok, samt 52

120 oppdatere seg faglig. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. Skaun kommune tilstreber å ha 100 % selvkostfinansiering Plansaker Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På plansaker har vi dette året bare 10 % - stilling (leder Teknisk) da kapasitetsmangel gjør at vi har kjøpt tjenester. Det er en inntektssvikt på kr , netto driftsresultat er negativt, kr Dette kan forklares med er at vi jobber med flere saker vi ennå ikke har sendt faktura på og at vi leier inn ekstern bistand. Vi har her et negativt fond opparbeidet over flere år. Det er utfordrende å greie full selvkost på dette område. Byggesak Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På byggesak er det totalt et merforbruk på ca. kr Pga. sykdom har vi et mindreforbruk på lønn og samtidig en inntektssvikt. Fondet er også her negativt. Oppmåling Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto For kart og oppmåling er det totalt et mindreforbruk på kr Også her er det et mindreforbruk på lønn grunnet sykdom, men inntekten er som budsjettert. Fondet er på kr Feiing. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto

121 På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester som gir et positivt avvik på kr Årsaken er en innteksøkning på ca. kr og generelt lavere kostnader enn budsjettert. Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan som skal gjennomføres i Tjenester: Plan- og byggesak: I 2013 ble det registrert 13 nye reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner til behandling, mot kun 2 året før. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av plansaker. Planarbeid er et fagfelt som forutsetter høy kompetanse. De krever en grundig gjennomgang fra kommunens side og er meget arbeidskrevende. Godt gjennomarbeidede planer er grunnlaget for effektiv byggesaksbehandling, samt at manglefull behandling av reguleringsplaner kan få store konsekvenser for kommunen. I 2013 har vi mottatt ca. 330 bygge- og fradelingssaker. Dette er en økning på ca. 100 saker fra året før. Restanse ved årsskiftet 2013/2014 var ca 110 saker. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av også byggesaker. For 4. år på rad gjennomførte vi også i år brukerundersøkelse på byggesak. Mens brukerne av denne tjenesten tidligere har vært godt fornøyd, ser vi nå en misnøye på spesielt saksbehandlingstid, informasjon og tilgjengelighet. Dette har naturlig nok en sammenheng med situasjonen den senere tid. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,4 4,6 4,7 3,6 Tilgjengelighet 4,6 4,6 4,7 3,9 Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Dette er saksområder som får konsekvenser når saksbehandlerfrister oversittes, noe som gjør at stor saksmengde eller vakanser gjør at man blir spesielt sårbare. Kort oppsummert har 2013 vært et krevende år for plan- og byggesak. 2 av saksbehandlerne var langtidssykemeldt nesten hele året, i tillegg til at den siste saksbehandleren sluttet. Kombinert med stor saksmengde har dette ført til fristoverskridelser og store restanser med påfølgende bortfall av gebyr og misfornøyde kunder. Dette ser dessverre ut til å videreføres inn i Oppmåling: Det ble produsert totalt 59 målebrev, noe som er en økning på 2 stk. fra foregående år. Vi har hatt 4 husutsett dette året, noe som er en nedgang på 5 stk. Med liten tid er det viktig å fokusere på kjerneoppgavene, og husutsett er en sakstype som private konsulenter kan utføre. Vi har kun en person på kart og oppmåling, noe som gjør at vi blir svært sårbar ved fravær. Også her har vi hatt sykefravær nesten hele året, noe vi har avhjulpet noe med konsulentbistand. Kart- og oppmåling er spesielt sårbar ved vakanser, noe vi til fulle har fått erfare i En stadig større utfordring er for lite tid til bruk av GIS (geografiske informasjonssystemer), dvs. å oppdatere kommunens kart. Med en begrenset ressurs på kart og oppmåling, vil konsekvensen av at GIS prioriteres gå på bekostning av oppmålingsforretninger. Vann og avløp: På vann og avløpsanlegg er hovedfokuset fortsatt opprydning i Brekka (Trinn III). 54

122 Dette vil også fortsetter inn i 2014 og noen år fremover Videre er det foretatt en del etterarbeid og opprettinger på prosjekter vi har arbeidet med de siste årene. Da det kommunale nettet nå er separert, har vi fulgt opp dette med pålegg om separering av private stikkledningen til eiendommene i Brekka. Dette arbeidet vil også fortsette inn i Ellers er det på avløpssiden gjort en omlegging av hovedledningene på Børsøra, samt forlengelse av forsyningssystemet på Viggja. Den gamle hovedvannledningen mellom Buvik sentrum (den gamle bensinstasjonstomta) og Brekka ble også fornyet i Det vil bli et økt behov for investeringer på vann og avløp i årene fremover grunnet økt utbygging, men også pga alderen på eksisterende installasjoner og ledningsanlegg. Det også et behov for oppdimensjoneringer på vannledningene på grunn av brannvannsbehov, samt nye høydebasseng pga utbygging. Feiing: Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er tidligere innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. I år er det gjennomført omtrent 1800 feiinger og foretatt ca. 600 tilsyn. Videre er det foretatt befaringer i ca 50 samt nybygg og foretatt 5-10 røyktester. Driftskontoret Organisasjon: Det vises til eks. gebyr for ytterligere beskrivelse av organisasjonen. 2. UTFORDRINGER Økonomi: For tjenesteområdene plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling snudde fondene seg fra negative resultat i 2010 til positive resultat for 2011, mens vi nå for 2012 har negative fond på både plan- og byggesaker igjen. Det er markedet som styrer etterspørselen etter disse tjenestene og det er svært krevende å justere ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse. For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå, samt å tilpasse ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse/erfaring. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Det spesielle for gebyrområdene byggesak og oppmåling er at størsteparten av året har 3 av 4 saksbehandlere vært sykemeldt. Hovedfokus har derfor vært å skaffe konsulenter og holde restansene lavest mulig. Framover må vi fokusere på gode rutiner for saksbehandling, vedlikeholde og høyne kompetansen. 1. RESULTATVURDERING Økonomi Eiendomsdrift (Vaktmester, renhold og veg) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift

123 Inntekt Netto Overskuddet på eiendomsdrift skyldes først og fremst forsiktig bruk av vikarer i forbindelse med sykemeldinger (ca. kr ). Andre bidrag var lavere energipriser enn forventet og mer husleieinntekter en budsjettert. Da storparten av overskuddet skyldes bevisst handling fra enheten søker Driftskontoret om overføring av overskuddet til 2014 budsjettet. Økonomi Vann og avløp Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt Netto ,8 Årsaken til større inntekt på vann og avløp skyldes mange flere tilkoblinger enn budsjettert. Tjenester. (Brukerundersøkelse vann og avløp) Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,0 4,1 4,3 4,1 Service og tilgjengelighet 4,9 3,2 4,0 4,2 Selv om vi ikke fikk forbedring når det gjelder informasjon så er en rimelig fornøgd med resultatet. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Stolthet over egen arb.pla. 4,5 4,8 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,3 4,5 4,3 Nok tid til å gjøre jobben 3,0 4,3 5,0 4,2 Informasjon 3,8 4,2 5,0 4,8 Nærværsmål 0,9 0,9 0,85 Dessverre så klarte vi ikke å oppnå målet når det gjelder nærvær. Vi har hatt mange sykmeldinger på enheten, men de aller fleste har ingen sammenheng med jobbsituasjonen. Ellers så er det vanskelig å forbedre punktet nok tid til å gjøre jobben. En årsak til det er vel de før omtalte sykmeldingene. Driftskontoret har 45 ansatte som betjener 38 årsverk. 2. UTFORDRINGER Økonomi og tjenester: Renhold: Vi må ha konstant fokus på samarbeidet mellom bruker og renholder. Dette må fungere godt hvis renholdet skal bli tilfredsstilende. Vaktmester: Vi er i gang med et spennende Enøkprosjekt som forhåpentligvis vil gi positivt utslag både på økonomi og miljø. For best mulig effekt er vi også her avhengig av et godt samarbeid med brukerne. Vann og avløp: Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. 56

124 Veg: Vår største utfordring på vegsida er asfaltveger som holder på å gå i oppløsning. På dagens budsjett er det dessverre ikke midler til nødvendig reasfaltering. Organisasjon: Renhold: Det er en utfordring å rekruttere nye renholdere og ikke minst skaffe vikarer. Vi må også ha fokus på ergonomi for å forebygge yrkesskader. Vaktmester: Vår største utfordring her er manglende planleggingskapasitet. Pr. i dag har vi ingen mulighet til ajourhold av en vedlikeholdsplan. Mye planleggingsarbeid må gjøres av den enkelte vaktmester, noe som stjeler mye tid som kunne ha vært brukt på vedlikeholdsoppgaver. Uteseksjonen: Vi vil ha fokus på organisering / arbeidsfordeling for best mulig utnyttelse av ressursene. 57

125 Postboks Børsa Telefon E-post Hjemmeside

126 Årsmelding 2013 DEL III Årsmelding fra eksterne Vedtatt i Skaun kommunestyre.2014 ESA sak nr.: 14/336

127 Innhold: Årsrapport og årsregnskap Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2013 Legevaktsentralen: Årsrapporter

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148 Skaun kommune Att.: Rådmann Trondheim, 31. januar 2014 Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2013 Utfordringene i verdensøkonomien i kjølvannet av finanskrisen er ikke løst, og massive stimulanseprogram i form av lave renter og statlig kapitaltilførsel fra sentralbankene fortsetter. Forventninger om at de globale utfordringene er løsbare på sikt, gir optimisme og økt risikovilje. Dette medførte at 2013 ble et meget godt år i aksjemarkedene. Oslo Børs og de globale aksjemarkedene steg hhv rundt 24 % 38 % målt i NOK. De globale rentenivåene er fortsatt historisk lave. Stigende renter igjennom året medførte at spesielt de globale obligasjonsfondene hadde svak avkastning i Avkastningen på kommunens langsiktige portefølje ble 10 % (NOK 2,9 mill). Porteføljens markedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 31,3 mill. Tabellen nedenfor viser utvikling i porteføljeverdi siste 8,5- års periode. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 11,7 mill i perioden. Av tabellen fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunens investeringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunnkapital Innskutt Avkastning Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank MRK UB annen kapital UB avkastning strategi avkastning % 4.76 % 1.4 % Tilført juni % 5.13 % 2.8 % % 3.06 % 4.8 % 2008 ( ) % % 5.9 % % 8.67 % 2.2 % % 7.31 % 2.5 % 2011 (64 005) % 3.01 % 2.7 % % 4.26 % 2.2 % % 8.27 % 1.8 % % % % Avkastningen for hele perioden er ca 60 %. Kommunens investeringsstrategi er utformet med bakgrunn i kommunens målsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 2,1 % - poeng høyere enn en bankrente over tid. Oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten i perioden er 3,5 % - poeng pr år. Grieg Investor AS Kongens gate 8 N-7011 TRONDHEIM NORWAY P: org. nr: grieginvestor.no

149 1. Momenter ifm årsoppgjør 2013 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva (forventet 2,5 % pr år) Kunne foreta årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens målsetning er å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Inflasjonsjustering av grunnkapitalen og bufferfond Ved beregning av konkret beløp for inflasjonsjustering av kommunens grunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2013 var 2 % og er eksempelvis 17,3 % siden oppstart. Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 12 % av kapitalen. Dette utgjør NOK 3,76 mill pr Langsiktig strategi finansreglement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunens finansreglement i 2010, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Markeds-verdi Allokering Strategi Max Min Referanseindekser Aksjefond % 25 % 40 % 10 % Norge % 35 % 55 % 15 % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 85 % 45 % MSCI World NTR i NOK Rentebærende papirer % 75 % 90 % 60 % Norge % 100 % - - OBI Stat 3 år (ST4X) Bankinnskudd % Total % 100 % - - Ved forvaltning av den langsiktige porteføljen skal kommunen fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Sannsynlighet for negativ avkastning et enkeltår er 11 %. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mellom +1,4 % og +12,9 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -10,4 %. Porteføljen har i 2013 vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. Risikoen i porteføljen har vært noe høyere enn normalposisjonen i finansreglementet som følge av en overvekt i aksjer gjennom hele året. Fordelingen mellom Norge og utland i aksjer er nær strategiske vekter. Porteføljens fondssammensetting avviker også noe risikomessig fra referanseindeksene i normalposisjonen, men er innenfor tillatte rammer for avvik i finansreglementet. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Skaun kommunes kapitalforvaltning

150 er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. 3. Porteføljeutvikling 2013 og siden oppstart Grafen under viser totalporteføljens utvikling siden Akkumulert avkastning er 60 %, noe som gir en årlig geometrisk avkastning på 5,6 %. Bidragsanalyse Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt seleksjon (valg av forvaltere) og allokering (avvik fra strategivekter). Grafen til venstre viser at oppnådd avkastning er ca 60 %. Porteføljen har siden oppstart oppnådd ca 10 % - poeng høyere avkastning enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Allokeringsbeslutninger (avvik fra strategiske vekter i strategien), har i sum bidratt med ca 2,8 % - poeng mindreavkastning. Seleksjonsbeslutninger, mao valg av forvaltere, har i sum bidratt med ca 12,8 % - poeng meravkastning. For 2013 er oppnådd meravkastning i forhold til kommunes referanseindeks/ finansreglement 1,8 %, hvorav mesteparten forklares av seleksjonseffekter.

151 Aksjer Grafen under viser aksjeporteføljens utvikling siden 2005, samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er ca 100 % i perioden. Dette er 20 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Oslo Børs Hovedindeks steg ca 24 % i Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca 12,5 %. Verdensindeksen (inkl fremvoksende økonomier) for aksjer steg ca 25,5 % i 2013, men en svekking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble rundt 34 %. Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 9 % i NOK. Kommunens aksjeportefølje steg 28,5 % i Dette er ca 4,7 % - poeng svakere enn porteføljens referanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale. Porteføljens mindreavkastning forklares ved at flere av fondene oppnådde svakere avkastning enn sine referanseindekser. Fremvoksende økonomier gjorde det betydelig svakere enn modne økonomier i Kommunen har en eksponering mot fremvoksende økonomier, og dette bidro også til at porteføljen oppnådde en mindreavkastning mot referanseindeksen. De viktigste bidragsyterne til den negative seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Pareto Aktiv og Skagen Kon-Tiki. KLP Aksje Global Indeks II oppnådde en mindreavkastning målt mot globale aksjers referanseindeks på ca 9 % - poeng. Denne forklares i all hovedsak av valutaforhold gjennom at fondet er valutasikret, og referanseindeksen er det ikke. Tabellen under viser kommunens aksjeportefølje ved utgangen av året. Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Norge % 35 % Pareto Aktiv % - Handelsbanken Norge % - Utland % 65 % KLP Aksje Global Indeks III % - Skagen Kon-Tiki % Delphi Global % Nordea Stabile Aksjer Global Etisk % Sum aksjer % 100 % Referanseindeks Oslo Børs Hovedindeks Oslo Børs Fondindeks Oslo Børs Fondindeks MSCI World NTR i NOK KLP World Hedged to NOK MSCI Emerging Markets NTR i NOK MSCI World NTR i NOK MSCI World NTR i NOK

152 Rentebærende papirer/ pengemarked/ obligasjoner Grafen under viser utviklingen for den rentebærende porteføljen og porteføljens referanseindeks siden oppstart. Akkumulert avkastning for porteføljen er 44 % i perioden. Dette er rundt 7 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner 3 års løpetid) steg 0,9 % i Jevnt fallende renter siden tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittlige avkastning for denne indeksen de siste 25- årene er meget høye 8,2 %. Referanseindeksen for globale statsobligasjoner steg 1,5 % i Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 7 % målt i NOK. Tabellen under viser kommunens rentebærende portefølje ved utgangen av året. Tegn. Dato Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Rentebærende papirer Norge % 100 % Obligasjoner Norge DnB Obligasjon 20 (III) % - Danske Invest Norsk Obligasjon Inst % Pengemarked Norge Storebrand Likviditet % - Sum rentebærende % 100 % Referanseindeks OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 mnd (ST1X) OBI Stat 3 år (ST4X) Av tabellen over fremgår det at den rentebærende porteføljen oppnådde 3,9 % avkastning. I dagens lavrenteregime må dette anses som bra. Den rentebærende porteføljen har investeringer kun i Norge. Meravkastningen på 3 % - poeng forklares av seleksjonseffekter ved at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av. Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fond i kommunens delporteføljer er valgt på bakgrunn av både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunens totalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig.

153 4. Kort markedskommentar 2013 og fremdrift ble et meget godt år i aksjemarkedene. Noe av årsaken til dette kan tilskrives økt optimisme rundt at de store utfordringene i kjølvannet av finanskrisen synes løsbare. I USA har markedene etter hvert «tatt inn over seg og innsett» at en normalisering av den svært ekspansive pengepolitikken er rundt hjørnet, noe som også indikerer forventninger om høyere og mer stabil vekst. Sommeren 2013 reagerte markedene negativt ved å sende renter opp og aksjer ned da sentralbanken bragte dette temaet på banen. Ved neste anledning mot slutten av året reagerte markedene positivt på disse meldingene. Mye av den globale oppgangen forklares ved de forbedrede amerikanske makroforholdene. De fremvoksende markedene opplevde motvind i 2013, og endte opp over 30 % - poeng bak verdensindeksen for aksjer. Det har vært kapitalflukt fra fremvoksende markeder i takt med bedre økonomiske forhold i de modne markedene. Dette har også hatt stor påvirkning på valutakursene i mange land, og sitasjonen har blitt ytterligere forverret med behov for politiske reformer og store budsjettunderskudd. Utfordringene i Europa er definitivt ikke løst, men en opplever jevnt over et forbedret sentiment. Gjennomførte innstramminger og nedskjæringer i mange land ser ut til å gi ønsket effekt, selv om den forbedrede økonomiske veksten synes skjør. Arbeidsledigheten i Europa er fortsatt meget høy. Markedene ser ut til å ha tillitt til at ECB mener alvor med 2012s berømte «whatever it takes». I Kina har det nye lederskapet gjennomført plenumsmøte med en imponerende reformliste. Partiets fokus er å opprettholde den høye økonomiske veksten, men samtidig forsøke å dreie veksten over fra investeringer til innenlandsk konsum. Markedene er meget skeptisk til Kinas «uformelle bankvesen», og mange hevder at dette kan være kilden til det neste krakket i de globale markedene. I Japan gjennomføres det også store stimulanseprogram. Dette medførte at det japanske aksjemarkedet gikk svært godt i 2013, men landet opplevde også stor endring i valutakursen. I Norge opplevde vi i 2013, tro det eller ei, at optimismen avtok noe etter mange år med euforiske tilstander. Mange ser ut til å ha tatt inn over seg at vårt kostnadsnivå begynner å bli høyt for konkurranseutsatte næringer, samtidig som at lønnsveksten gir oss store utfordringer. Diskusjonene hos oss fortsetter å være boligrelaterte, dog med en større grad av pessimisme føyer seg inn i rekken av år den senere tid hvor andelen fond som oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefond var det kun 38 % som klarte dette. For globale fond er statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 14 % av globale fond i våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakere resultater enn brede indekser). Forvaltningen av kommunens midler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfond vil dempe de kortsiktige svingningene. Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Skaun kommune gode og stabile tilskudd over tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme.

154 Kommunen bør revidere den langsiktige strategien med jevne mellomrom. Det er et krav at finansreglementet skal revideres minst én gang i hver valgperiode. Grieg Investor takker for et godt samarbeid i Med vennlig hilsen Grieg Investor AS Steinar Lille Partner

155 St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Årsrapporter for 2013 Oversender årsrapporter fra Legevaktsentralen på Orkdal. Jeg beklager at vi er kommet i mars før denne rapporten kommer. Med vennlig hilsen Marit Olstad Røe Avdelingssjef, Mottaksavdelingen St. Olavs hospital

156 Kommune Innbyggere per 1. januar Antall henv. totalt Ant. henv. pr innb. pr. dag Fri Rådgivning (antall) Andel fri Rådgivning Surnadal ,95 0,96 1,02 1, ,8 % 28,1 % 31,2 % 43,6 % 1567 Rindal ,85 0,70 0,79 0, ,3 % 23,2 % 24,6 % 28,6 % 1576 Aure ,55 0,66 0,70 0, ,9 % 25,8 % 28,1 % 51,0 % 1612 Hemne ,93 0,92 0,86 0, ,4 % 27,9 % 29,5 % 30,7 % 1613 Snillfjord ,09 0,96 0,91 1, ,4 % 22,9 % 24,2 % 31,1 % 1617 Hitra ,62 1,65 1,66 1, ,8 % 30,3 % 33,6 % 43,1 % 1620 Frøya ,32 1,26 1,20 1, ,8 % 28,4 % 30,9 % 41,4 % 1621 Ørland ,57 1,46 1,32 1, ,3 % 23,4 % 24,2 % 31,7 % 1622 Agdenes ,23 1,27 1,40 1, ,0 % 30,5 % 38,9 % 40,9 % 1624 Rissa ,23 1,27 1,37 1, ,9 % 30,3 % 30,0 % 47,1 % 1627 Bjugn ,23 1,24 1,18 1, ,8 % 23,4 % 25,7 % 33,2 % 1630 Åfjord ,88 0,92 0,88 0, ,6 % 28,2 % 28,6 % 36,3 % 1632 Roan ,72 0,66 0, ,3 % 21,1 % 38,0 % 1634 Oppdal ,19 1, ,3 % 23,7 % 1635 Rennebu ,02 1,08 1,13 0, ,1 % 34,8 % 36,7 % 41,7 % 1636 Meldal ,22 1,26 1,26 1, ,5 % 22,8 % 24,1 % 31,4 % 1638 Orkdal ,46 1,45 1,44 1, ,2 % 23,2 % 24,8 % 30,3 % 1648 Midtre Gauldal ,12 1,04 1,10 1, ,3 % 24,4 % 25,7 % 43,6 % 1657 Skaun ,00 1,02 1,01 0, ,6 % 25,9 % 27,6 % 33,2 % Sum ,18 1,19 1,28 1, ,7 % 25,7 % 25,7 % 36,8 %

157 'Alle henv.' er det totale antall henvendelser, med eller uten tiltak 'Legevakt' antall henvendelser som kommer via sambandsvei Legevakt 'LV-sykebesøk' antall henvendelser som kommer via sambandsvei Legevakt og som medfører tiltaket LV-sykebesøk 'Fri rådg.' er differansen mellom Legevakt og LV-sykebesøk Innbyggere pr. 1. januar 2013 Alle henv Antall henv. pr innbygger pr. dag Legevakt 2013 LV-sykebesøk 2013 Antall fri rådg Andel fri rådgivning Kommune 1566 Surnadal , ,8 % 1567 Rindal , ,3 % 1576 Aure , ,9 % 1612 Hemne , ,4 % 1613 Snillfjord , ,4 % 1617 Hitra , ,8 % 1620 Frøya , ,8 % 1621 Ørland , ,3 % 1622 Agdenes , ,0 % 1624 Rissa , ,9 % 1627 Bjugn , ,8 % 1630 Åfjord , ,6 % 1632 Roan , ,3 % 1634 Oppdal , ,3 % 1635 Rennebu , ,1 % 1636 Meldal , ,5 % 1638 Orkdal , ,2 % 1648 Midtre Gauldal , ,3 % 1657 Skaun , ,6 % Sum , ,7 % Oppdal fom 1. januar 2012

158 Arkivsaksnr.:13/1190 SAKEN GJELDER: HØRING - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges frem uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Boligsosial handlingsplan for Skaun kommune. SAKSFRAMLEGG: Boligsosial handlingsplan for årene er på høring, med frist for uttalelse Planen er en fagplan og inneholder: Mål og delmål Utviklingstrekk og demografi Status og utfordringer Forslag til tiltak i perioden Ved vurdering av tiltak som er inntatt i planen er det sett hen til tiltak som er inntatt i andre kommunale planer. Tiltakene kan synes ambisiøse, og det er viktig å poengtere at dette er en intensjonsplan, hvor alle tiltak som forutsetter investeringer, krever bevilgning fra kommunestyret. Tiltak foreslås inntatt som en delplan av kommuneplanens kortsiktige del, hvor tiltak blir vurdert og prioritert i tilknytning til årlig behandling av budsjett- og økonomiplanen. Skaun Eldreråd, Råd for funksjonshemmede og Skaun ungdomsråd inviteres med dette til å komme med en høringsuttalelse til planen. ØKONOMISK VURDERING:

159 Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Skaun kommunestyre (dato), sak ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan

160 INNLEDNING 3 MÅL OG DELMÅL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI 4 STATUS OG UTFORDRINGER 4 KOMMUNALE BOLIGER 4 HUSBANKENS VIRKEMIDLER 6 KOMMUNALE VIRKEMIDLER 8 FORSLAG TIL TILTAK I PERIODEN 9 BYGGE 20 BOLIGER FOR UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 9 ETABLERE AKUTTBOLIG FOR RUS/PSYKIATRI 9 UTFASING ELLER REHABILITERING AV TRYGDEBOLIGER I BØRSA 9 KJØPE FLERE BOLIGER TIL FLYKTNINGER 10 VEIEN TIL EGEN BOLIG 10 OPPRETTE STILLING SOM BOTEKNISK VEILEDER 10 VEILEDNING OG INFORMASJON 10 2

161 Innledning Skaun kommune har som visjon å være aktiv og attraktiv. Et overordnet mål i den langsiktige samfunnsplanen er at vi skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden Vi skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil og vi skal øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. For å ivareta dette ble kommunene i St.melding nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte og i St. meld. Nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga, oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for å etablere økonomisk vanskeligstilte. Skaun fulgte opp dette ved å utarbeide Tomte- og boligplan i 2002, som senere ble revidert. I 2009 endret planen seg til en boligsosial handlingsplan, det er denne som nå revideres. Mål og delmål for boligsosial handlingsplan Langsiktig mål Være blant de beste bokommunene i Midt- Norge Variert botilbud til de med stort bistandsbehov Alle skal føle trygghet og trives i sin bolig situasjon Gi god og tydelig veiledning og informasjon. Unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egnet bolig 3

162 Utviklingstrekk og demografi Skaun kommune har pr totalt 7392 innbyggere og er den kommunen i Sør-Trøndelag som vokser mest i forhold til innbyggertallet. Antall nye innbyggere i 2013 var 249 og hovedgrunnen til befolkningsveksten kan tilskrives behovet for boliger i nærheten av storkommunen Trondheim, samt etableringen av nye E 39 som har bidratt til å gjøre Skaun langt mer attraktiv som bosted enn tidligere. Økende antall innbyggere medfører økt behov for boliger. Det er mye boligbygging i privat regi i kommunen, spesielt i Buvika, også i Børsa vil det bli større aktivitet på byggefronten. Prisene på bolig har økt i takt med etterspørselen, noe som skaper en ekstra utfordring for de som skal etablere seg. Som man ser av tabellen antas det at det også fremover vil være en stor økning i folketallet i Skaun kommune og det vil være en økning på ca 220 innbyggere hvert år år år år år år Totalt Skaun kommune har en forholdsvis ung befolkning. Eldre over 80 år vil holde seg relativt stabil frem mot 2020, men så vil vi få en økning fra I 2030 vil dagens antall eldre over 80 år ha økt med over 200 personer. De neste årene bør derfor brukes til planlegging av hvordan man møter denne utfordringen. Status og utfordringer Kommunale boliger Det ble sommeren 2013 utarbeidet en Boligbehovsanalyse for pleie- og omsorgssektoren , av Rune Devold som har gjort en analyse av kommunens boligsituasjon. (vedlagt). Skaun kommune vokser og får ytterligere befolkningsvekst framover. Analysen viser at det vil være kostnadseffektivt for Skaun kommune å møte utviklingen med et stort antall boliger som gir mulighet for heldøgns tjenester når behovet måtte oppstå. Tilbudet til mennesker med utviklingshemming er til dels svært ineffektivt pr i dag, og vi ser nå på muligheten for å gjøre noe for denne gruppen. Skaun kommune har per i dag 115 kommunal eide boliger, og har tildelingsrett for 16 omsorgsleiligheter. Tabellen under viser Kostratall om dekningsgrad i Skaun forhold til, Sør- Trøndelag og landet. 4

163 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger (enhet: boliger) Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp boliger (enhet: prosent) Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestol (enhet: prosent) Skaun 2013 Sør- Trøndelag 2013 Norge Dette viser at vi har litt lavere antall disponerte boliger pr 1000 innbygger enn Sør- Trøndelag og landet. Trolig skyldes dette den raske økningen i folketall og at det har blitt anskaffet få nye kommunale boliger i Skaun kommune de siste årene. Boliger vi disponerer: TYPE BOLIGER: ANTALL BEBOERE LEILIGHETER Omsorgsboliger Vennatunet + Tangen 21+5 Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Ofte pleietrengende. Omsorgsboliger innskuddsleiligheter 16 Kommunen har tildeling. Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Tangen Omsorgshybler 6 Pleietrengende, men ikke som sykehjemspasienter Rossvollheimen Trygdeboliger 42 Eldre med behov for livsløpsstandard, men som klarer det meste selv Bofellesskap Gullhaugtun + Meieribakken avlast hybel Funksjonsemmede, rullestolbrukere. 1 avlastningshybel Flyktningeboliger 13 Nyankommne tildeles for 3 år Gjennomgangsbolige r Familieboliger 11 Rus, psykiatri, økonomisk vanskeligstilte, bostedsløse. Tildeles for 3 år Akuttboliger 0 Stort bebov for dette Sykehjemsplasser pr 2014, foreslås omgjøring av 9 plasser til 6 omsorgshybler med mulighet for heldøgnsbemanning. Boligene har en ujevn funksjonalitet, mye av variasjonen henger sammen med ulike boligstandarder på tidspunktet de ble bygget. Ca halvparten av boligene ble bygd før Mange av boligene svarer ikke til krav om livsløpstandard og det er kun gjort forefallende utbedringer i boenhetene. For flere av boenhetene nærmer det seg et punkt hvor det må tas en avgjørelse om det skal foretas en utbedring eller sannere og eventuelt bygge nytt. For at vi fortsatt skal opprettholde antall boliger er vi avhengig av at boligene vedlikeholdes. For å kunne opprettholde god standard kan man øremerke deler av husleieinntekten til dette. 5

164 Forvaltning av boliger Tildeling av den kommunale boligmassen skjer i kommunens administrative boligtildelingsteam en gang i måneden hvor det sitter representanter fra Hjemmetjenesten, Barne- og familietjenesten ved Fysio- og ergoterapitjenesten og Psykisk helse, Rossvollheimen, Nav og Teknisk kontor. Tildelingsprossensen styres etter Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger, og er uavhengig av hvor lenge man har stått på søkerlista. Husleien i kommunale boliger justeres hvert år ihht konsumprisindeksen, dette vedtas i årlig i Kommunestyrets gebyrregulativ. Husbankens virkemidler Startlån Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Skaun kommune lånte i 2013 ut ca 11,6 mill som var fordelt på 26 antall saker. Det har vært en stor økning i antall søknader de senere år. Fra 42 søknader i 2011 til 72 søknader i april 2014 trådte ny forskrift om startlån i kraft ( vedlagt ). Den åpner for 50 års nedbetaling for særlig vanskeligstilte, som vil være gunstig spesielt for unge uføre. Ordningen strammer inn praktiseringen slik at den spisses mer mot de med store utfordringer i forhold til etablering. Skaun kommune følger Husbankens retningslinjer og har i tillegg utarbeidet egne retninglinjer for praktisering av utlån, denne vil i 2014 bli revidert i forhold til ny forskrift. Startlån kan gis til: Fullfinansiering Varig uføre, svært vankeligstilte. Får ikke finansiering i ordinære kredittinstitusjoner Kjøp av bolig Toppfinansiering Barnefamilier, og andre uten mulighet for opptjening av egenkapital STARTLÅN Skal bidra til at husstander med boligetableringsproblem er skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger Utbedring og tilpasning av bolig Beholde bolig Refinansiering for å beholde bolig 6

165 Bostøtte I Skaun kommune er det ca 100 familier som mottar bostøtte hver måned, og dette er en viktig virkemiddel for de med svakest økonomi. Formål å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å bli boende i en god bolig BOSTØTTE Statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen Effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom Tilskuddsordninger Til hjelp i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Gis til dekking av kostnader i forhold til kommunal anskaffelse av boliger og som videretildeling ved etablering til svært vanskeligstilte og til tilpasning av boliger ved funksjonsnedsettelser. Etablering Svært vanskeligstilte Tilpasning Funksjonshemming TILSKUDD Husbanken gir tilskudd til ulike formål og målgrupper Utleieboliger Boligetablering i distriktene Omsorgsboliger og sykehjem Bærekraftig bolig og byggkvalitet 7

166 Kommunale virkemidler Økonomisk sosialhjelp Søker vurderes etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18: Stønad til livsopphold: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. og/eller Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 19: Stønad i særlige tilfeller: Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. I hvert enkelt tilfelle gjøres det en konkret vurdering av søkers inntekter og inntektsmuligheter. Når alle inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, har vedkommende søker krav på økonomisk stønad til livsopphold. Kommunale låne og tilskuddsordninger Økonomisk stønad kan etter lov om sosiale tjenester i NAV 21 også gis som lån, garanti for lån eller depositumsgaranti for husleie. Skaun kommune ved Nav Skaun, har en generell restriktiv holdning til å gi kommunale lån, det ytes meget sjeldent lån over kr ,-. Økonomisk rådgiving Skaun kommune har gjeldsrådgiver i 50 % stillingsandel, lokalisert i NAV. Det er inntil ett år ventetid for å få hjelp hos gjeldsrådgiver og dette har vært stabilt det siste året. Konsekvensen av lang ventetid er at gjelden øker, kreditorene blir mindre samarbeidsvillige og skyldneren får større problemer med å betjene gjelden. En viktig del av arbeidet til gjeldsrådgiver er å gi økonomisk råd og veiledning til brukerne slik at de klarer å disponere inntekten slik at den varer til neste utbetaling. Dette innebærer blant annet at de får hjelp til sette opp et budsjett over sine inntekter og utgifter. I mange tilfeller er det aktuelt med økning i stillingsandel, refinansiering av hus, utleie, bytte av bil, mobilisering av ressurser i nettverket osv. Gjeldsrådgiver prioriterer først og fremst å hjelpe brukerne med å få stoppet trekk i lønn slik at vedkommende har nok igjen til livsopphold. Videre prioriteres brukere som står i fare for å miste huset ved tvangssalg. 8

167 Forslag til tiltak i perioden Bygge 20 boliger for ungdom med nedsatt funksjonsevne TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING NYTT TILBUD FOR 13+7 BRUKERE BOFELLESSKAPET FOR FUNKSJONSHEMMEDE I MEIERIBAKKEN BESTÅR AV 5 BOENHETER OG FELLESAREAL. BEBOERNE HAR ALLE BILER TILLPASSET RULLESTOR, MEN DET ER DÅRLIG BÅDE MED GARASJER OG LAGRINGSPLASS FOR UTSTYR. VI HAR FLERE FUNKSJONSHEMMEDE SOM BOR HJEMME HOS FORELDRENE OG DET ER STORT BEHOV FOR FLERE BOLIGER. SAMTIDIG HAR MAN KLIPPEN SOM HAR EN UHOLDBAR DRIFT OG LOKALITETER. TOTALT VIL 13 AV BRUKERENE HA BEHOV FOR NATTEVAKT, MENS 7 HAR BEHOV FOR NOE BEGRENSET TJENESTEYTING. VISER TIL BOLIGBEHOVSANLAYSEN KAPITTEL 5 FREMSKAFFE EGNEDE OG DRIFTSSPARENDE BOLIGER TIL UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE UTREDNING IGANGSATT LÅNEOPPTAK OG TILSKUDD FRA HUSBANKEN Etablere akuttbolig for rus/psykiatri TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING SKAFFE AKUTTBOLIG(ER) ETABLERE 1-2 MØBLERTE AKUTTBOLIGER. BØR LOKALISERES VED BEMANNET BOLIG. AKUTTBOLIG ER EN ENKELT INNREDET OG UTSTYRT BOENHET TENKT BRUKT TIL PERSONER SOM HAR UMIDDELBART BEHOV FOR BOLIG I EN OVERGANGSPERIODE. BOENHETENE BØR LIGGE SENTRALT. PER I DAG DISPONERER VI INGEN SLIKE. I DAG LØSES DETTE VED Å LEIE HYTTE PÅ CAMPINGPLASSELLER LEILIGHETSHOTELL ELLER DET SOM MÅTTE FINNES KORTIDSBOLIG FOR AKUTTE SITUASJONER IKKE VURDERT IKKE VURDERT IKKE VURDERT Utfasing eller rehabilitering av trygdeboliger i Børsa TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING UTFASING ELLER REHABILITERING AV TRYGDEBOLIGENE I BØRSA VI HAR 26 TRYGDEBOLIGER SENTRALT PLASSERT I BØRSA SENTRUM SOM BLE BYGD PÅ 1970-TALLET. DISSE TILFREDSTILLER IKKE DAGENS KRAV TIL VERKEN LIVSLØPSTANDARD, ENERGI,MILJØ,. BOLIGENE ER PLASSKREVENDE AREALMESSIG OG SVÆRT UMODERNE. DET BLIR KUN GJORT FOREFALLENDE UTBEDRINGER. DET ER NÅ KOMMET TIL ET PUNKT HVOR DET MÅ TAS EN AVGJØRELSE OM DET SKAL FORETAS EN UTBEDRING ELLER SANERE OG BYGGE NYTT. BESLUTTE HVA MAN GJØR MED TRYGDEBOLIGENE I BØRSA I LØPET AV PLANPERIODEN IKKE VURDERT IKKE VURDERT 9

168 Kjøpe flere boliger til flyktninger TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Veien til egen bolig TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING ANSKAFFE FLERE BOLIGER FOR FLYKTNINGER DET ER NÅ CA 7000 FLYKTNINGER SOM SITTER PÅ ASYLMOTTAK OG VENTER PÅ BOSETTING I KOMMUNENE RUNDT OM I NORGE. TA IMOT FLERE FLYKTNINGER TIL SKAUN KOMMUNE KR ,- FOR 2014 TILSKUDD FRA HUSBANKEN, OVERSKUDD FLYKTNINGEBUDSJETT OG LÅN. VEIEN TIL EGEN BOLIG MANGE AV DE SOM ER BOSATT I KOMMUNAL BOLIG HAR VANSKELIG FOR Å KOMME SEG OVER I EGEN BOLIG AV FORSKJELLIGE GRUNNER. FOR Å HJELPE FLEST MULIG VANSKELIGSTILTE ER VI AVHENGIG AV RULLERING I DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN. PROSJEKTET SKAL BIDRA TIL Å HJELPE BEBOERENE VIDERE I BOLIGKARRIEREN. FLYKTNINGETJENESTEN OG TEKNISK KONTOR HAR STARTET FOR FLYKTNINGENE. STØRRE RULLERING I DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN GJENNOM HELE PLANPERIODEN IKKE VURDERT IKKE VURDERT Opprette stilling som boteknisk veileder TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING OPPRETTE STILLING SOM BOTEKNISK VEILEDER MANGLENDE BOEVNE PÅFØRER SKAUN KOMMUNE STORE UTGIFTER TIL VEDLIKEHOL/REPARASJONER HVERT ÅR. DET LEGGES OP TIL OMFATTENDE HJELP HVOR MAN BISTÅR BÅDE MED ØKONOMI, VEDLIKEHOLD, RENHOLD, HELSE, NETTVERK OG AKTIVISERING. DET SENTRALE HER ER MESTRINGSFØLELSEN I FORHOLD TIL DET Å BO, OG PÅ DEN MÅTEN STYRKE SELVFØLELSEN. BEDRE BOEVNEN SLIK AT VANSKELIGSTILTE ER I STAND TIL Å MESTRE DET Å BO. I LØPET AV PLANPERIODEN NEI Veiledning og informasjon TILTAK BAKGRUNN MÅL FRAMDRIFTSPLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING VURDERES NÅR MAN HAR SETT PÅ ALTERNATIVE LØSNINGER BEDRE VEILEDNING OG INFORMASJON UTDADTERT INFORMASJON I BROSJYRER OG PÅ HJEMMESIDEN TRENGER OPPDATERING. BEDRE KOMMUNIKASJON I LØPET AV PLANPERIODEN IKKE VURDERT VURDERES NÅR MAN HAR SETT PÅ ALTERNATIVE LØSNINGER 10

169 SKAUN KOMMUNE BOLIGBEHOVSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN STYRINGSDATA FOR OMSORG RUNE DEVOLD AS

170 2 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 1. Sammendrag Innledning Fokus og metodisk tilnærming Omsorg i utvikling, veivalg og nye løsninger Noen begrep som benyttes i analysen Effektivitet og ressursbruk - hovedproblemstillingen Kommunens situasjon Finansiell status - KOSTRA-tall Dekningsgrader pr i dag Institusjon og HDO Dagens boligmasse Framskrivning av boligbehov Befolkning Utvikling i befolkning og antall brukere Framskrevet behov for boliger Basis dagens dekningsgrad og endring i demografi Basis: endret kapasitetsmix mellom HDO og sykehjem Utfasing av gamle boliger Oppsummering Andel av boligmassen som forventes driftet med heldøgns tilbud Hjemmeboende med demens Lokalisering Forvaltning Velferdsteknologi Organisering Økonomiske konsekvenser av ny politikk Boliger for mennesker med utviklingshemming Brukergrunnlaget Kostnadsbilder Brukernes behov utløser tidsbruk Stordriftsfordeler, smådriftsulemper og organisering Kostnadsbilder i Skaun Framtidsløsning Gullhaugtun fortsetter Nytt tilbud for 13+7 brukere Kjernebolig med personalbase, barnebolig og avlastning Tilsynsbolig med tjenester fra personalbasen Lokalisering og bygningsmessige krav Ressursbehov i nytt format Kjerneboligen, avlastning og barnebolig Tilsynsbolig SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

171 3 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 1. SAMMENDRAG Skaun kommune vokser og får ytterligere befolkningsvekst framover. Gruppen år øker hele tiden, gruppen 80 år+ øker eksplosivt fra Analysen viser at det vil være kostnadseffektivt for Skaun kommune å møte utviklingen med et stort antall boliger som gir mulighet for heldøgns tjenester når behovet måtte oppstå. Antallet nybygg bør ligge på om lag 50 fram til 2020, ytterligere om lag 60 fram til Sykehjemskapasiteten kan da holdes uendret, eventuelt noe redusert, men spesialisert. Dersom Skaun følger tilrådingene vil omsorgstjenesten greie seg uten vesentlig kostnadsvekst fram til 2020, alternativet er å ikke foreta seg noe og få en kostnadsvekst på 11%. I perioden vil kommunen greie seg med kostnadsvekst på 39%. Alternativet med ikke å foreta seg noe medfører 93% kostnadsvekst i samme periode. Tilbudet til mennesker med utviklingshemming er til dels svært ineffektivt pr i dag. Det er påvist mulighet for samlokalisere dagens drift av Klippen, Meieribakken og tilbud til andre som vil trenge hjelp med et anlegg på 20 plasser, fordelt på 2-3 samlokaliserte anlegg som driftes med felles turnus. Det er påvist mulighet for å drifte dette tilbudet 5,8 9,1 mill kr billigere enn dagens driftsramme. Forutsetningene for å oppnå disse resultatene er blant annet at kommunen etablerer en profesjonell tildelingsfunksjon, som også ta et betydelig ansvar for å sluse brukerne til riktig trinn i omsorgstrappa. Det er redegjort for hvordan ineffektiv tildeling av tjenester har store kostnadskonsekvenser. Det forutsettes også at velferdsteknologi tas i bruk i vid forstand slik at en har til formål å forbedre livskvalitet for brukerne, kvaliteten på tjenestene, gjøre tjenestene bedre, øke evne til egenomsorg og spare penger. Hjemmetjenestene må ha ansvar for organisering av alle tilbud utenfor sykehjem Det er ikke rom for å etablere egne turnuser for anlegg med heldøgns omsorg for eldre, ei heller egne nattevakter. Dekningen på natt må skje gjennom ambulerende nattevakter som samhandler med sykehjemmets stasjonære vakter, samband, samarbeid med vaktselskap etc. Velferdsteknologi forutsettes å lette tilsynsoppgavene. Skaun kommune ønskes lykke til videre. Trondheim 21.august 2013 Rune Devold (sign) 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

172 4 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 2. INNLEDNING 2.1 Fokus og metodisk tilnærming Analysen inngår i kommunens grunnlag for oppdatering av planverk, herunder rullering av boligsosial handlingsplan , samt arealplaner. Det fokuseres på boligbehov som følger av kommunens oppgaver som ansvarlig for pleie- og omsorgspolitikken. I dette tangeres også forhold som ligger i den generelle boligpolitikken. Vi legger til grunn at Skaun kommune ønsker en mest mulig ressurseffektiv boligpolitikk. Dette forstås slik at boliger som kommunens boligmasse skal bidra til brukernes evne til egenomsorg, mestring og reduksjon av bistandsbehov. Derved oppnås også ressurseffektivitet. Boligdelen av pleie- og omsorgspolitikken skal altså bidra optimalt til at omsorgstrappa samlet sett er effektiv. Men det er samtidig viktig å unngå å blande boligpolitikk og omsorgspolitikk ved at tildeling av omsorgsbolig til personer som ikke har omsorgsbehov av betydning og som samtidig har kapasitet til å skaffe seg bolig på egenhand. Figuren nedenfor illustrerer hvordan vi inndeler omsorgstrappa. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. 0 Ikke behov egenomsorg Intro-besøk 1 Substitusjonstjenester - Tr.alarm - Matombr Omsorgstrappa stilisert 2 Oms.lønn, BPA Støttekont 3 med ulike sett av tjenester i tillegg, eventuelt at brukeren greier seg helt uten tjenester: 4 Hjemmetjen: - Pr.bistand - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 5 HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 6 Sykehjem Aldershjem 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad (kriterier og kostnadsnøkler). Det er viktig for å kunne se på effektivitet og produktivitet. (Produktivitet inngår ikke i denne analysen). Effektivitet i omsorgstrappa: omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Kommunal bolig kan tildeles brukere i ulike trinn i trappa, med ulike begrunnelser og 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

173 5 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS brukeren kommer seg ikke inn på boligmarkedet alene grunnet rus/sosiale problemer brukeren har uhensiktsmessig bolig og mangler kapital til å eie selv brukeren har behov for et boligmiljø som bidrar til å stabilisere funksjonsevne/bremse funksjonssvikt brukeren har behov for bolig med integrerte tjenester hele/deler av døgnet (HDO) For omsorgsboligenes del blir effektiviteten definert ved om de har riktig utforming (om de er omsorgseffektive), om kommunen har riktig kapasitet i boligmassen, om de blir tildelt de riktige brukerne og om de faktisk fører til økt mestring. Effektiv boligmasse bidrar til gunstige løsninger også økonomiske for kommunen. Se neste avsnitt Omsorg i utvikling, veivalg og nye løsninger Pleie- og omsorgspolitikken har endret seg siden oppbyggingen startet på 80-tallet. Framover til i dag har det utviklet seg en kultur og tradisjon som strekker rettighetsperspektivet svært langt. Dette manifesterer seg gjennom åpne nåløyer og raus praksis for tildeling av tjenester. I denne analysen har vi ikke tilgang til data som viser hvordan Skaun ligger an fordi kommunens IPLOS-data ikke er tilgjengelig. Men KOSTRA-tall for gjennomsnittlig tildelte timer praktisk bistand og sykepleie indikerer at kommunen har vært raus. Vi legger til grunn at Skaun kommune framover skal utvikle en ny generasjon politikk som imøtekommer behovet for strammere krav til egenomsorg. Vi ønsker å se en praksis som tilfredsstiller LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Det vises blant annet til stortingsmeldinger. 1 I 2005 var mange opptatt av utbygging, kapasitet, rettighetsfesting osv. I nåtid er regjeringen 2 opptatt av omstilling, innovasjon, velferdsteknologi, pårørendehjelp osv. Hovedgrunnen til dreining av fokus ligger i to forhold: demografisk utvikling (antall eldre) samt det alle kommuner, inklusive Skaun opplever: lønnsnivået for arbeidstakere er blitt så høyt at det simpelthen ikke lar seg gjøre å produsere velferden på samme måte lenger. ¾ av kostnadene er mannskap. Kommunene står ikke bare foran omstilling, det gjør også innbyggerne ved at det vil oftere og oftere oppleves vanskeligere å få tjenester. Det viktige for en kommune som Skaun er da å dreie fordelingspolitikken slik at en faktisk prioriterer de brukerne som har størst behov. Det skal utvikles et skarpere skille mellom nødvendig helsehjelp og velferdsproduksjon. Helt konkret betyr dette at Skaun kommune skal ha råd om en boligpolitikk for omsorg som innebærer streng husholdering med plassene i alle trinn i omsorgstrappa Noen begrep som benyttes i analysen Funksjonsnivå (FN), også kalt pleietyngde. Måling av funksjonsnivå følger IPLOS-standarden 3 som alle kommuner er pålagt å benytte. FN beskriver brukernes mestringsevne i forhold til aktiviteter i daglig liv (ADL). Når funksjonssvikt inntrer, f eks i forhold til å utføre alminnelig husarbeid, benytter tjenesteapparatet 1 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer 2 Stortingsmelding nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg 3 Individbasert pleie- og omsorgspolitikk, Sosial- og helsedirektoratet, SSB/KOSTRA 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

174 6 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS IPLOS- kriterier for å journalføre dette, som evt. grunnlag for å fatte vedtak om å yte tjenester. Vi benytter skalaen 1-5, der 1 er god mestring (ikke behov for hjelp) og 5 er svært hjelpetrengende. I alt 17 indikatorer benyttes, for eksempel sosial deltakelse, mobilitet inne og ute, hukommelse, toalettfunksjon osv. Det beregnes et samlet veiet gjennomsnitt av skårede verdier, skala 1-5. I denne analysen deler vi skalaen inn i 3 grupper: lette, middels og tunge funksjonstap. 2.2 Effektivitet og ressursbruk - hovedproblemstillingen Figuren nedenfor illustrerer de utfordringene Skaun kommune skal forholde seg til. Det vises årskostnader for brukere med lette funksjonstap, middels funksjonstap og store funksjonstap alt etter hvor de mottar tilbudet. Tallene baserer seg på databasen hos Rune Devold AS med nøkkeltall for over brukere av omsorgstjenester. Kostnadene gjelder lønnskostnader i turnus, eksklusive administrasjon og alle andre kostnader. Hjemmetjenester er ordinære ambulerende hjemmetjenester (praktisk bistand, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, evt. i kombinasjon med omsorgslønn eller støttekontakt). Hjemmetjenester omfatter også brukere i omsorgsboliger, som Alternative tilbud, årskostnader pr bruker (n=32374) HDO Hjemmetjenester Sykehjem Lette Middels Tunge ikke tilfredsstiller krav til responstid. Se punktet om HDO nedenfor. HDO er heldøgns omsorgsboliger der responstid på utløst alarm ligger innenfor 10 minutter, hele døgnet. Dette kriteriet avviker noe fra det som legges til grunn for innrapportering av boliger med heldøgns tjenester til KOSTRA der kravet er bemanning i selve boligen. Sykehjem er her kalkulert med et landsgjennomsnitt for årskostnader som korrigerer for egenandeler. Skaun har noe høyere kostnadsnivå enn det som vises i figuren. Eksempel 1: En bruker med lette funksjonstap koster i gjennomsnitt kr ,- når tjenesten gis av hjemmetjenesten. Tallet inkluderer også hjemmeboende brukere som får tjenester på natt, men da av ambulerende nattevakt. Dersom kommunen har åpent nåløye for å få heldøgns omsorgsbolig vil tilbudet til den lette brukeren koste kr ,- pr år. Forskjellen i forhold til tilbud fra hjemmetjenesten ligger på om lag kr ,- pr år og forklares i det alt vesentlige med heldøgnselementet. I dette tilfelle vil den økonomiske verdien av 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

175 7 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS effektivitetstapet altså være kr ,- pr bruker. Dersom kommunen har gitt den lette brukeren en sykehjemsplass vil effektivitetstapet være på kr = kr ,-. Eksempel 2: Målgruppen for Skauns omsorgsboliger vil i framtida være brukere med middels eller tunge funksjonstap. De med middels funksjonstap vil koste kr dersom de får en bolig med heldøgns omsorg (HDO). Dersom dette ikke går fordi kommunen ikke har ledig bolig vil alternativet være sykehjem som er over kr ,- dyrere. Når brukeren blir enda mer skrøpelig og funksjonstapet blir tungt vil kostnadene være kr ,- i HDO, altså om lag kr ,- lavere enn i sykehjem. For Skaun kommune illustrerer eksemplene det essensielle: Hvordan kan vi avsette areal, anlegge og tildele boliger på en slik måte at de gir mulighet til å yte hjelpen på laveste effektive omsorgsnivå og slik at en maksimaliserer egenomsorg? Hvordan kan vi organisere tjenestene slik at heldøgnselementet kan tilbys uten å etablere ytterligere flere stasjonære nattevakter? Optimalisert boligmasse vil gi muligheter for å yte heldøgns tjenester uavhengig av boligens beliggenhet innenfor et område og vil kunne konkurrere med sykehjem for de aller fleste. Kostnadsnivået er følsomt for at brukere må flyttes oppover til dyrere trinn i trappa når det ikke er plass lenger ned. KOSTRA-tallene kan tyde på at kommunen allerede har noe av denne problemstillingen det oppleves press mot sykehjemmet selv om kapasiteten slett ikke er verst høyere dekning enn landsgjennomsnittet i kombinasjon med 128 boliger, riktig nok et fåtall med heldøgns tjenester. Heldøgnselementet er avgjørende for at brukerne føler trygghet. Hjelpen må være tilgjengelig 24 timer når vi blir som mest skrøpelig. Mye tyder på at vi går mot nytenkning på dette feltet. Det åpnes nå for økt bruk av velferdsteknologi antall stasjonære vakter kan reduseres til fordel for overvåkning med teknologi, vaktsentraler og tette samarbeidsmønstre mellom stasjonære og ambulerende vakter. Worst-casescenarioet er at Skaun blander boligpolitikk og omsorgspolitikk på en uheldig måte og bygger ut et større antall boliger med sentrumsnær beliggenhet og kostnadseffektive muligheter for å yte heldøgns omsorg fra ambulerende nattevakter, og så tildeler boligene til funksjonsfriske eller brukere med små behov. Det er dessverre mange kommuner som har gjort nettopp dette. Boligene er opptatt når store behov melder seg, og derved øker trykket mot sykehjem. Konsekvensen av uheldig tildelingspraksis er at en i begynnelsen opplever en viss lettelse i trykket på tjenestene, men at en ganske raskt opplever at drifta stivner i det gamle, med press på sykehjem fordi det ikke er ledige boliger. 3. KOMMUNENS SITUASJON Framskrivning av boligbehov må ses i lys av et bakgrunnsteppe av økonomi, dagens situasjon med hensyn til dekningsgrader, framskrivning av folkemengden med videre SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

176 8 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 3.1 Finansiell status - KOSTRA-tall Det økonomiske bakgrunnsteppet for veivalgene framover vises i tabellen, noen utvalgte tall. KOSTRA-nøkkeltall Skaun Skaun Skaun Sør- Trønd. Landet uten Oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,1 4,5 1,9 3,4 2,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,6 7,0 9,8 4,3 2,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 198,4 192,5 191,5 215,9 194,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 23,8 23,2 25,3 34,5 21,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto driftsutgifter PLO i % av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 27,9 28,6 34,8 29,7 31,5 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Finansielt er Skaun noe presset, men ikke kritisk. Driftsresultatet i 2012 er svakt. Men gjeldsbyrden er til å leve med, likviditeten (arbeidskapital) og frie inntekter er om lag midt på treet når en sammenlikner med andre. Skaun bruker ikke all verdens ressurser på pleie- og omsorg, totalt og målt pr innbygger ligger Skaun en del lavere enn landet i snitt. Alt i alt ser tallene ut som drift på det jevne. Det er imidlertid mye som tyder på at investeringene må økes for å ta unna vekst i folketall i kombinasjon med vekst i antall eldre. Da vil voksesmertene komme for fullt SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

177 9 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 3.2 Dekningsgrader pr i dag Institusjon og HDO KOSTRA-tallene framgår i tabellen nedenfor Dekningsgrader Skaun Skaun Skaun Sør- Trønd. Landet uten Oslo Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år+ 22,5 23,4 22,4 19,8 18,4 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef. 80 år+ (36) Dekningen av institusjonsplasser er 22,5% (plasser i % av antall innbyggere 80år+). Dette ligger over landsgjennomsnittet på 18,4%. Når en legger til boliger med heldøgns tjenester er dekningsgraden 36 %. Dette tallet er trolig feil. Det antas å skyldes at de 21 boligene i Venn med personell deler av døgnet er innrapportert som heldøgns. Når en korrigerer for dette blir KOSTRA-tallet for 2011 mer korrekt, altså rundt 25 %, inklusive boliger for utviklingshemmede. (Kostra-tallet settes derfor i parantes.) Det vil i praksis si at Skaun nesten ikke har noe kapasitet i boliger med heldøgns tjenester til eldre SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

178 10 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Sykehjemsdekningen er i endring slik tabellen viser: Rossvollheimen sykehjem Type avdeling Plasser Årsverk Plasser Årsverk Merknader Korttid 13 10, ,8 Skjermet 8 7, ,6 Langtid 31 24, ,5 Forsterket skjermet 1 4,54 1 3,0 Sum ekskl dagplasser 53 46, ,71 Dagplass demente 8 1,63 8 1,63 3,5 ganger pr uke Dagplass Aktiviteten 15 1,8 15 1,8 4 dager/uke Sum ekskl. aktivitetssenteret 76 50, ,14 Skaun aktivitetssenter 6 Den viktigste endringen er at dekningen av skjermede plasser mer enn fordobles til Det kan være et smart trekk på lang sikt, og gir kommunen noe mer handlefrihet når det gjelder boliger, gitt at tildeling av plasser i skjermet avdeling forbeholdes de riktige gruppene SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

179 11 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Dagens boligmasse Fargekoder viser periode for oppføring/rehabilitering Type bolig Buv Bør Ven Ekl Vig Merknader Årsverk Omsorgsbolig 5 21 Omsorgsbolig innskudd 16 Vennatunet + Tangentunet omsorgssenter. Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Ofte pleietrengende. Fast tilknyttet personell deler av døgnet. Sannsynligvis KOSTRA-rapportert som HDO. TOBB. Livsløpstandard. Kommunen har tildeling. Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Fast tilknyttet personell deler av døgnet. 3,2 Samlet for Vennatunet, Tangentunet og TOBB oms.bolig innskudd Omsorgshybler 6 Pleietrengende, men ikke som sykehjemspasienter. KOSTRA-rapportert som HDO Oms.bol, psyk utv.hemm. 4 Leiligheter med oppfølging fra bofellesskap Bofellesskap, psykisk utv.hemm. 9 Gullhaugtun 4 stk, Meieribakken 5 stk, hvorav 1 er avlastning. M-bakken KOSTRA-rapp som HDO 5,3 + 12,4 (1 aktiv nattevakt) Trygde-boliger Eldre med behov for tilrettelegging, men klarer det meste selv, ca 8 av disse har livsløpstandard Utleie-boliger 15 2 Rus, psykiatri, økon. vanskeligstilte, bostedsløse Klippen 1 Flyktn.bolig Totalt %-andel sone 32 % 43 % 21 % 2 % 2 % Er per i dag i utleiebolig i Buvika, ikke egnet. Stort hjelpebehov. KOSTRA-rapportert som HDO 10,33 (1 aktiv nattevakt, 1 passiv) 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

180 12 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Det er i alt 128 boliger, inkl 6 hybler. Av disse er 101 brukt av de målgrupper denne analysen omfatter, altså eldre og psykisk helse, inklusive sosialt vanskeligstilte, rus og bostedsløse. Boliger til utviklingshemmede og flyktninger er holdt utenfor. Dersom en medregner bare eldreomsorgen er antallet 86. Boligene (128) har ujevn funksjonalitet, mye av variasjonen henger sammen med ulike boligstandarder på tidspunktet de ble bygget. Oppsummert vises andelen av boliger etter hvilket 10-år de ble bygget i figuren nedenfor. Kommunens boligmasse etter alder (byggeår) (53) % (6) Hybler 5 % (25) % (10) % (34) % De nyeste boligene (bygget etter 2000) utgjør knapt 1/5 av alle. Noe over 1/3 (34) stammer fra 90-tallet. Det er kanskje kritisk at hele 53 boliger (41 %) stammer fra 70-tallet. Sonefordelingen framgår nederst i tabellen. 32 % av boligene ligger i Buvika, 43 % i Børsa, 21 % i Venn. Ubetydelige andeler ligger i Viggja og Eggkleiva. Et nybyggprogram vil endre dette mønsteret. Det er et klart krav at den delen av boligmassen som skal kunne levere hjemmebaserte tjenester døgnet rundt må ligge sentrumsnært med kort vei til sykehjemmet og hjemmetjenestens base SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

181 13 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 4. FRAMSKRIVNING AV BOLIGBEHOV 4.1 Befolkning 1657 Skaun : Framskrivning av befolkning (Norconsult 2012). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år år 80 år og over Sum Norconsult har beregnet en egen framskrivning for kommunen. Figuren illustrerer et sammendrag av tallene som viser meget sterk vekst i befolkningen. Denne framskrivningen gir sterkere vekst enn tilsvarende tall fra SSB, men kommunen fester mest lit til Norconsult sine tall, så de benyttes videre. Veksten har vært der over tid, og fortsetter og forsterkes fram mot Innflytting er hovedårsaken til vekst. Det vises også til tabellen nedenfor med dekningsgrader/andel av aldersgruppene som får tjenester Økningen i unge og yrkesaktiv alder (under 67 år) vil gi økte skatteinntekter, men krever innsats på kostnadskrevende politikkområder som skole, barnehage, arealpolitikk, kultur, næring for å nevne noen. Voksesmertene har allerede begynt å melde seg, og vil forsterkes. 4.2 Utvikling i befolkning og antall brukere I det videre ønsker vi å koble folketall og antall brukere av tjenester. Grunnlaget er KOSTRA-tall som vist i tabellen: Dekningsgrader brukerrater Skaun Skaun Skaun Sør- Trønd. Landet uten Oslo Andel mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innb år 16 (50*) (41*) Andel mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innb år Andel mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innb. 80 år *Tallet er feilrapportert i KOSTRA og benyttes ikke SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

182 14 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Kommunens aktører opplyser at KOSTRA 2011 og 2010 er feil for gruppen 0-66 år. I det videre brukes derfor 16 pr 1000 innb i 2012 som gyldig tall. Dette innebærer at antall brukere i gruppen pr i dag er 104. Dersom denne raten holder seg vil det være 115 brukere i 2017, 124 i 2020 og 154 i årsgruppen er viktig å følge ekstra godt med på, fordi gruppa rekrutterer et økende antall brukere til psykisk helsehjelp i tillegg til de tradisjonelle somatiske sykdommene og livstilssykdommene, samt vanlig økt dødelighet. I denne gruppen finner vi en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del får psykogeriatriske problemer. Et godt råd til kommunene er å satse mye på forebyggende lavterskeltiltak i denne gruppen. Dersom en ikke lykkes med det får det store konsekvenser når gruppen kommer opp i 80 år+. Økningen i gruppen skal bli på ( )=470 (77 %) fram til Veksten kommer umiddelbart og fordeler seg jevnt i hele perioden. Pr i dag er det (siste 3 år i snitt) om lag 40 hjemmetjenestebrukere i gruppen (64 pr 1000 innbyggere). Dersom denne brukerraten holder seg vil antallet brukere i gruppen være om lag 50 i 2017, 55 i 2020 og 63 i Alt i alt blir dette en økning på 23 = 57,5 % fram til Økningen i 80 år+ går fra 273 innbyggere i dag til 482 (+209, +77 %) fram til Men Skaun får et pusterom fram til 2020, det er først da veksten blir noe å ta hensyn til. Tida fram til da må brukes svært godt. Når veksten i 80 år+ tiltar, samtidig med at en har den jevnt sterke veksten i yngre grupper krever at omsorgstrappa og organisasjonen er i toppform fra Pr dato er det 294 hjemmetjenestebrukere i snitt pr 1000 innbyggere siste 3 år, det vil si at hjemmetjenesten har om lag 80 brukere over 80 år. Dette tallet skal holde seg ganske konstant fram mot De neste 10 årene fram til 2030 skal antallet vokse til 142 (+62, +78 %). Oppsummering av antall brukere basert på brukerrater pr 1000 innbyggere i KOSTRA vises i denne tabellen: Hjemmetjenester, inkl HDU og flyktninger <67 år år år Sum hjemmetjenester Sykehjem Sum antall brukere * *Tallene kan avvike fra kommunens egne pr dato fordi brukerratene er beregnet ved hjelp av gjennomsnitt siste 3 år. Tallgrunnlaget er hentet fra KOSTRA, der skilles det ikke mellom eldreomsorg, sosialt vanskeligstilte og flyktninger. Antall brukere vil øke fra dagens om lag 277 til 410 i mottar hjemmetjenester pr i dag. De første 4 årene øker antallet med 20, ytterligere 21 fram til Deretter kommer svært sterk vekst fram til 2030 med 359. Vi har holdt antall i sykehjem konstant i tidsrommet. Se drøfting under SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

183 15 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 4.3 Framskrevet behov for boliger Nedenfor estimeres boligbehovet med ulike metoder. Avslutningsvis trekkes konklusjon. Det er viktig for Skaun kommune at en utvider perspektivet for boligdelen av omsorgspolitikken, jfr. kapitel 1.2. Anledningen er god for å ta nye grep fordi en både skal fornye planverket for arealer og omsorgs- og boligpolitikk. Jeg legger derfor til grunn at Skaun kommune vil modernisere omsorgstrappa slik at HDO blir en integrert del. Boligbygging vil da begrunnes enten i demografisk utvikling eller i HDO i kapasitetsmix med sykehjemmet Basis dagens dekningsgrad og endring i demografi Pr dato har kommunen 101 boliger til å dekke behov som hjemmetjenestens 224 brukere har, = dekningsgrad på 45 %. Vi har da holdt flyktningeboliger og boliger til utviklingshemmede utenfor, men de 6 hyblene til eldre er medregnet som fullverdig bolig, samme gjelder boliger til sosialt vanskeligstilte. Dette skyldes at disse gruppene er inkludert i KOSTRA-tallene som vi benytter som grunnlag. Dersom vi (forenklet) regner dagens boligdekning som tilfredsstillende bør antall boliger utvikles slik: Antall boliger totalt knyttet til antall brukere i Basis antall brukere totalt Basis antall brukere 67 år Basis antall brukere 80 år Antall boliger, anbefalt antall i videre analyse Tabellen viser at dagens antall på 101 må økes til 110 i 2017, ytterligere til 119 i 2020 og 162 i 2030 når vi benytter totalt antall brukere av tjenester som grunnlag. Dersom vi tar utgangspunkt i bare brukere over 67 år blir antallet ganske likt fram til 2020, men blir betydelig høyere (173) i Samme gjelder dersom beregningen bygger på bare gruppen 80 år + (179 i 2030). Med basis i vår nøkkeltallsdatabase beregnes at boligbehov i gruppen under 67 år vektes med 1/10-del av samlet boligbehov årsgruppen vektes med 2/10-deler, mens gruppen 80 år+ vektes med 7/10-deler. Den eldste aldersgruppen er altså desidert den viktigste premissleverandøren. En offensiv anbefaling tar høyde for dette, se nederste linje i tabellen: 110 boliger pr 2017, 120 pr 2020 og 175 pr Basis: endret kapasitetsmix mellom HDO og sykehjem Dagens sykehjemskapasitet (22,5 %) er ganske høy, men det er til gjengjeld lite HDO. Skaun anbefales å endre dagens mix ved først å etablere et kraftfullt boligtilbud med mulighet for heldøgns hjemmetjenester og ambulerende nattevakt, og deretter trappe ned sykehjemskapasiteten til plasser. Dette forutsetter at sykehjemmet spesialiseres innen demensomsorg, palliativ omsorg, korttidsplasser og spesialiteter som følger av samhandlingsreformen. Eksempel: Øyer kommune har litt færre innbyggere enn Skaun (5100 pr 2013), men de har nesten identisk antall brukere i og 80 år + gruppene. I likhet med Skaun er Øyer tilflyttingskommune. De drifter 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

184 16 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS omsorgstjenesten svært ressurseffektivt med en kapasitetsmix mellom sykehjem og HDO på 40 plasser i sykehjem og 32 plasser i HDO (55/45 %) Pleietyngden i sykehjem er over gjennomsnittet for andre kommuner, pleietyngden i HDO er økende og nærmer seg samlet veiet nivå på 3 (skala 1-5 der 5 er helt hjelpetrengende). Skaun anbefales å gå videre med plan om å etablere en mix med 60/40 % sykehjem og HDO innen 2017, hvilket tilsier å realisere om lag 30 boliger med mulig heldøgns hjemmetjeneste og samtidig trappe sykehjemmet ned til 45 plasser som tilsvarer dekning på 16,7 % av antall 80 år+. HDO-dekningen vil være 11 %, til sammen 26,7 %. Denne mixen er betydelig mer ressurseffektiv, og krever bevisst bruk (praksis for tildeling). For hver sykehjemsplass en erstatter med HDO ligger det besparelser på mellom kroner. Perspektivet for dette estimatet skal også utvides til å gjelde alle brukere som unngår sykehjem som følge av mestring fram til livets slutt i HDO. Perspektivet blir da at kommunen vil forhindre mange millioner i utgiftsvekst. Fra 2020 fram til 2030 må kapasiteten økes. Det anbefales å holde sykehjemsdekningen på om lag 17 %. Dette tilsvarer en økning i antall plasser slik at antallet kommer opp i plasser samlet. Denne kapasiteten utfylles med boliger tilsvarende 15 % dekning, til sammen 32 % Utfasing av gamle boliger Tabellen i kap 2, dagens boligmasse, viser at i alt 53 boliger er oppført/rehabilitert på 70-tallet. Ytterligere 10 er oppført på 80-tallet. 34 boliger stammer fra 90-tallet, 25 stammer fra Alt i alt antas at mange av boligene ikke svarer til kravet om omsorgseffektivitet. Det er bare lokalkunnskap som kan belyse hvor stor andel som bør fases ut. Utfasede boliger som skal erstattes kommer altså i tillegg til det antall boliger som er beregnet behov for ovenfor Oppsummering Alt i alt anbefales å bygge ut kapasiteten slik tabellen viser: Alternativ Anbefalt antall med basis i demografi Anbefalt endringer med basis i kapasitetsmix Anbefalt vekst totalt Totalt antall boliger Nybygg som følge av utfasing av gamle??? Fram til 2017 bør det planlegges for 40 nye boliger. Deretter bygges ytterligere 9 fram til I perioden fram til 2030 må det tas høyde for ytterligere 62 boliger. Nybygg som følger av utfasing av gamle boliger er ikke estimert, men kommunens aktører kjenner teknisk status i boligene og vil selv kunne korrigere for utfasing. Forutsetningen for disse beregningene er at sykehjemskapasiteten holdes konstant SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

185 17 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Andel av boligmassen som forventes driftet med heldøgns tilbud Alle som bor i HDO vil ikke trenge heldøgns tilbud. Hvor stor andel må en regne med skal ha heldøgns tilbud? Grunnlaget for å tildele bolig skal være at boligen utløser egenomsorg og utsetter/erstatter behov for sykehjem. Det betyr i praksis at kommunen skal tildele bolig før heldøgnsbehovet oppstår. Konsekvensen av dette vil være at HDO-kapasiteten er brukt av en mix av brukere med lette, middels og tunge behov funksjonstap Basert på vår nøkkeltallsdatabase fordeler HDO-brukerne seg slik etter grad av funksjonstap: (n=1996 brukere). Lette Middels Tunge 31 % 39 % 30 % Aldersfordelingen kan forventes å bli slik: Under 67 år år år 90 år+ 18 % 16 % 44 % 22 % Behov for heldøgns tilbud inntreffer som regel for brukere med middels og tunge behov. Plutselige hendelser kan ramme i alle grupper. Forenklet kan det forventes at sykehjemmet vil dekke behov for % av befolkningen over 80 år, mens HDO vil dekke behovet for %. Et annet nøkkeltall er at ca 30 % av alle med middels og tunge funksjonstap og som bor i HDO faktisk vil etterspørre heldøgns tjenester før eller senere, i kortere eller lengre tidsrom. Ut i fra tabellen ovenfor utgjør gruppen 39 % +30 % =69 %, tilsvarende om lag 70 av de 101 i alt pr i Men alle vil ikke etterspørre heldøgns tjenester samtidig. For enkelhets skyld forutsetter vi (med betydelig usikkerhet) at halvparten av gruppen har dette behovet samtidig. Det gir følgende estimat for hvordan hjemmetjenesten bør planlegge å dekke behovet: Antall boliger som planlegges for heldøgns tilbud Hjemmeboende med demens En må regne med at demens vil ramme en god del av de som får tilbud i HDO i framtida. Noen vil greie seg lenge hjemme fordi de bor sammen med andre som kan samspille med hjemmetjenesten. De som bor alene vil utgjøre en utfordring for seg selv, omgivelsene og kommunen. Det tilrås at nybygg tar høyde for at boliger kan samdriftes etter liknende opplegg som bokollektiv for brukere med middels framskreden demens. Som nevnt i kapitel 2.2 er det gunstig at en utvider kapasiteten i skjermet avdeling i sykehjemmet. Denne kapasiteten må forbeholdes de som har langt framskreden demens og som av den grunn også har betydelig somatisk svikt SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

186 18 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Lokalisering Heldøgnselementet kan leveres gjennom stasjonær eller ambulerende nattevakt. Hver nattevakt koster om lag 1,1 1,2 mill kr år, og det er et krav at antall stasjonære vakter begrenses. Nattevakt i HDO-tilbudet må ivaretas av ambulerende vakter. Dette krever lokalisering i kommunesenteret Børsa. Det kan selvsagt ikke forhindre at beboere i boliger andre steder også kan få behov for heldøgns tilbud, men det er viktig å sikre at hovedtyngden ligger nært basen for hjemmetjenester og sykehjemmet. Et utgangspunkt for å estimere hvordan lokalisering bør fordeles kan hentes fra estimatet for andel av boligene som må forventes å driftes med heldøgns tjenester boliger/brukere kan forventes å etterspørre heldøgns tjenester i kortere eller lengre tidsrom i Utfordringen er at vi ikke kan forutsi hvilke brukere dette vil gjelde (på individnivå). For å være sikker på at vi fanger opp hovedtyngden betyr det at ca 2/3 av boligmassen bør lokaliseres i Børsa. 50 % av de som bor i boligene vil trenge heldøgns tjenester før eller senere. De som ikke har behov for heldøgns tjenester vil mot livets slutt etterspørre tjenester opp mot gjennomsnittlig timer/uke før eller senere i kortere eller lengre tidsrom Forvaltning Det kreves god forvaltningspraksis for å oppnå de resultater som forventes. Pr i dag er tildeling av tjenester og boliger noe fragmentert. De tre enhetslederne i Helse, mestring og omsorg har tildelingsansvar for tjenester innen sine felt, sykehjemsplasser tildeles av inntaksteam, boliger tildeles av boligfordelingsteam. Kommunen bør vurdere å samle oppgavene i ett ledd av fire hensyn; profesjonalisering i forhold til myndighetskrav knyttet til forvaltning, habilitet og standardisering/likebehandling. Det siste forholdet er at det må jobbes med å styre brukerne til riktig trinn i omsorgstrappa. Det har store konsekvenser å tildele tjenester feil, særlig dersom det innebærer tjenester på for høyt omsorgsnivå. Alt dette krever profesjonalisering Velferdsteknologi Velferdsteknologi vil få stor betydning i årene som kommer. Siste stortingsmelding 4 konkretiserer dette, og myndighetene forutsetter nå at kommunene går foran og tar i bruk teknologi som forsterker egenomsorg og avlaster pårørende. Skaun må lage en plan for implementering i private hjem, egen boligmasse og i sykehjemmet. KS har etablert en nettportal som er et veikart 5 for velferdsteknologi som kan være et sted å starte. Eksempel: Velferdsteknologi kan gjøre det mulig å redusere antall stasjonære nattevakter i sykehjemmet til fordel for økning i ambulerende kapasitet. Teknologi tas da i bruk for forsterket tilsyn med kameraer og sensorer, sporingsteknologi, vaktsentral, samband med videre. Kostnadsvirkning av slike tiltak er omfattende, men ikkekalkulert for Skaun så langt. 4 Stortingsmelding nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

187 19 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Private hjem og kommunens boliger kan med fordel utstyres med infrastruktur som gjør det enklere å implementere teknologi når det skulle trenges Organisering Det er ikke et krav om at kommunen ene og alene skal stå for boligbyggingen. Det anbefales å gå i dialog med private aktører og Husbanken for å utvikle gode eierskapsløsninger som samtidig sikrer god måloppnåelse. 4.4 Økonomiske konsekvenser av ny politikk Kostnadsbildene framover er veldig sensitiv for endringer i kapasitet i de ulike delene av omsorgstrappa. Dette henger sammen med at tiltakene er personalintensive, og at lønnsnivået er høyt. Konsekvensene av dette er blant annet at kommuner som ikke reagerer raskt nok på krav til endret kapasitetsmønster i omsorgstrappa vil komme svært skjevt ut når eldrebefolkningen øker raskt i antall. Kurven for uendret strategi i figuren nedenfor illustrerer dette på en god måte. Figuren baserer seg på foreslått utbygging av omsorgsboliger og kapasitet i sykehjem. På kort sikt er effekten beskjeden, pr 2017 vil vi ha kostnader omtrent som i dag, men vi unngår utgiftsvekst som ellers ville kommet 1657 Skaun: Estimerte lønnskostnader i omsorgstrappa. Kostnader i framtida i % av nivået i % Uendret strategi 111 % Ny strategi fordi sykehjemmet ville ha fått ytterligere økt press på kapasitet og kostnader. Framover mot 2020 begynner gevinsten av ny politikk å merkes. Vi greier oss med kostnader på 3 % mer enn dagens nivå, mens det ellers ville blitt 11 % dyrere. 98 % 103 % Deretter, fram mot 2030 kommer den store veksten i antall eldre, og de økonomiske effektene av ny politikk blir omfattende. Antall eldre 80 år+ skal øke fra 294 i 2020 til 482 i 2030 (+64 %), men kostnadene øker bare med 39 % i forhold til dagens nivå og bare 36 % av nivået i Årsaken til at kostnadsveksten bremses er omtalt i kapitel 1.2 Effektivitet og ressursbruk hovedproblemstillingen. Det gjelder altså å sette sammen brikkene slik at omsorgstrappa blir så fleksibel som mulig. Plasser i sykehjem gir ikke mulighet for fleksibel tjenesteyting. Derimot er det stor fleksibilitet i boliger som er tilrettelagt for alle slags typer livsførsel fra å være funksjonsfrisk til å være fullt avhengig av andres hjelp. Sett fra kommunens side er det umulig å vite hvem som vil greie seg uten hjelp og hvem som vil ha hjelpebehov. 193 % 139 % 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

188 20 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Ved å bygge et stort antall boliger minimaliseres problemet fleksible hjemmetjenester gjør jobben der behov oppstår. 5. BOLIGER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING 5.1 Brukergrunnlaget Nedenfor omtales brukergrunnlaget uten identifisering av enkeltpersoner. Det er likevel ikke til å hindre at det kan være mulig å spore enkelte individer, og det anmodes om forsiktig bruk av opplysningene. Vi har brukt data slik de er oppgitt fra kommunens aktører. Ved dialog framkommer at en del opplysninger trenger ajourhold i journalsystemet. Det tas altså et visst forbehold her, uten at vi ser at usikkerheten svekker materialet vesentlig. Det er innhentet opplysninger om i alt 29 brukere med spesielle behov. De fleste har psykisk funksjonshemming, noen har fysisk funksjonshemming. Drifta av tilbudene til disse brukerne er organisert slik at bofellesskapene Gullhaugtun, Meieribakken og Klippen har ansvar for egne brukere og et antall som bor i andre boliger. Et antall yngre og noen voksne bor i foreldrehjemmet og har altså privat tilbud supplert med kommunale tjenester. Sykehjemmet har ansvar for en bruker med forsterket tilbud. Tilbudene har en økonomisk ramme for lønn i turnus 6 i 2012 på 23,5 mill kr, hvorav 8,4 mill kr ble dekket av staten gjennom refusjonsordningen for ressurskrevende brukere. Den kommunale egenfinansieringen var altså 15,1 mill kr pluss ledelse, merkantile stillinger og andre driftsutgifter, kapitalkostnader med videre. Korrigert for det forsterkede tilbudet i sykehjem for en bruker er brutto turnuskostnader for de øvrige 19,4 mill kr, statsrefusjonen er 5,9 mill kr, netto kommunal kostnad er 13,5 mill kr. Tjenestene de får utgjør til sammen 1226 timer pr uke, tilsvarende 34,6 årsverk ekskl. nattevakter. 51 % av tjenestene ytes i form av praktisk bistand, 23 % er sykepleietjenester. Øvrige tjenester er støttekontakt, omsorgslønn med videre. Tjenestene som ytes brukeren i sykehjem kommer i tillegg, men er ikke registrert i vedtak. 6 har dagtilbud. 4 yngre brukere har tjenester fra pårørende med omsorgslønn, til sammen 25 timer/uke. 5 brukere har avlastning med til sammen 135 timer pr uke. I alt 12 brukere har behov for aktiv nattevakt, 1 kan greie seg med passiv nattevakt, mens de resterende ikke har behov for nattevakt. Gjennomsnittsalderen er 36 år. Antall ungdommer under 20 år er i alt 7, det skal planlegges for bosetting av disse. I alt 15 er mellom 20 og 49 år, mens i alt 6 brukere er i alderen år. 6 Forbehold om beregning av økonomisk ramme, blant annet om støttekontakt, omsorgslønn med videre er med i summene eller ikke. Usikkerheten har ikke betydning for premisser og konklusjon SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

189 21 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Brukernes samlemål for pleietyngde (IPLOS-skala 1-5) er slik at 9 brukere har lettere funksjonstap (snitt 1,45), i alt 13 brukere har middels funksjonstap (snitt 2,7) og 7 har store funksjonstap (snitt 4,1). 2 brukere er ikke kartlagt og antas å ha lettere funksjonstap da de greier seg uten tjenester bortsett fra kommunal bolig. Funksjonsevne knyttet til adferd er slik at i alt 5 brukere ikke har problemer med adferd. 3 brukere har små problemer som ikke krever tjenester for å kunne styres. De resterende 21 brukerne har adferdsproblemer som krever personhjelp for å kunne styres (snitt skår på 3,75). 4 av disse har skår på 5 som innebærer svært store adferdsvansker som i mange tilfeller også kan være forbundet med fare for sikkerhet for omgivelsene. En bruker har vedtak om 2:1-bemanning, to brukere har 1:1 og en har vedtak om 0,5:1-bemanning. Skaun kommune ønsker svar på om tjenestene til disse brukerne kan produseres med bedre ressursutnyttelse enn pr i dag, uten å svekke kvaliteten. 5.2 Kostnadsbilder Brukernes behov utløser tidsbruk Ressursbehovet for drift av tiltak for mennesker med utviklingshemming eller sterke fysiske funksjonsnedsettelser påvirkes mest av kjennetegn ved brukerne, det vil si deres behovsbilde. Dette kartlegges ved hjelp av IPLOS funksjonsvurdering (ADL-Aktiviteter i Daglig Liv) på skala 1-5, i alt 17 behovsindikatorer kartlegges. Dette omfatter både fysisk og kognitiv svikt, for eksempel evne til forflytning inne og ute, lage mat osv, samt hukommelse, sosial deltakelse osv. Basert på statistiske gjennomsnitt kan vi grovt sett regne at hver nummerisk økning av verdi med 1 utløser behov for tjenester tilsvarende 1,5-2 timer pr uke, gitt at funksjonssvikten er såpass at det er behov for personhjelp. Eksempel: brukeren har tidligere vært kartlagt til verdi 2 på utendørs mobilitet og har greid seg uten personhjelp. Men funksjonen svekkes og får nå verdi 3. Denne forandringen i funksjonsevne utløser behov for 1,5 timer bistand i forbindelse med forflytning utendørs. Beregningen er et gjennomsnitt og på ingen måte universelt gyldig. For eksempel kan det påvirkes av hvilket behov for forflytning brukeren har, noen har stort behov og andre har lite behov. Bruk av tekniske hjelpemidler kan også påvirke. Slike beregninger er altså veiledende, og kan benyttes til meningsfylt simulering av kostnadsbilder for drift Stordriftsfordeler, smådriftsulemper og organisering Ressursbehovet påvirkes også av størrelsen på bofellesskapet. Figuren nedenfor viser dette tydelig. Drifts- og ressursanalyser i en rekke kommuner er kilde. Vi måler sum lønn i turnus inklusive pensjon, arbeidsgiveravgift, alle tillegg, vikarer osv, fratrukket refundert sykelønn og andre refusjoner. Nattevaktskostnader inngår også. Tallene tar ikke hensyn til statlig refusjon SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

190 22 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Drift med 1 bruker koster 2,5 mill kr pr årlig i snitt, mens snittet for boliger med 4 brukere ligger litt over 1 mill kr. Det er altså stor effekt av å øke antall brukere fra 1 til 4. Årskostnader for brukere i HDU etter antall brukere i boligen, hele 1000 kr, 2010, 102 bofellesskap, 583 brukere Lineær (Serie1) Deretter synker årskostnadene til 0,68 mill kr for 8 brukere. Dersom en har 12 brukere eller flere estimeres kostnadene til 0,56 mill kr pr bruker. Hva skyldes dette? Grunnen til at årskostnadene synker med økende antall brukere er at drifta blir mindre sårbar for smådriftsulemper og at en får til å ta ut samordningsgevinster. Et godt eksempel er at tilfeldig kort sykefravær kan kompenseres innenfor turnusen i stedet for med innleie. I tillegg lar det seg gjøre å utnytte samordningsmuligheter. Som eksempel nevnes brukere med potensielle store behov for tjenester knyttet til adferd. Adferdsavvik må møtes med personale når det oppstår, men kan i stor grad forebygges ved tilstedeværelse uten at brukeren må skygges. Vedtak om 2:1 og 1:1-bemanning er som regel begrunnet med potensielt adferdsavvik, men uten at det kreves at personalet er dedikert. I daglig drift gis det større mulighet til å fylle kapasitetskravet når antall brukere økes fordi kapasitet kan sambrukes. Enkelte framhever også at større enheter gir bedre muligheter til å gjøre spontane ting sammen med brukerne fordi det lar seg gjøre å disponere mannskapet mer fleksibelt. Det samme gjelder muligheter til å gjennomføre faglig opplæring uten nødvendigvis å måtte leie inn vikarer time for time. Samordningspotensialet er avhengig av god organisering. Det samlede potensialet kan estimeres ved å benytte figuren. Det bakenforliggende tallmaterialet har med seg alle typer brukere, både de med små behov og brukere med store ressurskrevende adferdsavvik. Slike brukere er med i så å si alle grupper i figuren. Den lineære trendlinjen uttrykker at kostnadene ved å drifte med 4 brukere utgjør 42 % av drifta med 1 bruker. Med 8 brukere er kostnadene redusert til 27 % Kostnadsbilder i Skaun Alle kostnader som omtales er regnskapsførte kostnader i Tallene er turnuskostnader, ekskl. ledelse og merkantilt personell, fratrukket refundert sykelønn og andre refusjoner. Drifta av spesialtiltak i sykehjemmet har høye kostnader på 4,1 mill kr pr år, og gjelder en bruker. Årlig nettokostnad for kommunen er 1,6 mill kr SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

191 23 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Dette er ineffektiv ressursbruk isolert sett, men kjennetegn ved brukerbehovene gjør det nødvendig. Kommunens aktører mener det ikke er aktuelt å lokalisere tiltaket sammen med andre tiltak. Når det legges til grunn står kommunen i en tvangssituasjon, med mindre en kan samarbeide med andre kommuner om tilsvarende brukere. Drifta av Klippen er også uholdbar. Brutto kostnad er 6,8 mill kr, nettokostnad for kommunen er 3,9 mill kr. Det har vært gjort framstøt mot andre kommuner for å få til samarbeid om tilsvarende krevende brukere uten at dette har ført fram. Tiltaket må samlokaliseres med nybygg. Drifta av Gullhaugtun har sum lønn i turnus 2012 på 3,8 mill kr. Drifta omfatter 4 brukere i selve bofellesskapet, samt ytterligere 5 brukere som har tjenester i tilknyttede leiligheter, en har bistand hjemme periodevis. Til sammen er det 9 brukere og årskostnaden i 2012 pr bruker er 0,42 mill kr. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for bofellesskap med tilsvarene antall brukere i figuren. Samlet gjennomsnittlig pleietyngde er 2,3, men med ganske stor spredning i behov totalt sett og i mønster brukerne i mellom. Dagens brukersammensetning har driftsfordeler ved positive overrislingseffekter fra brukere med store behov til brukere med avgrenset behov. Det skjer altså samordning i stor grad. Drifta av Meieribakken har sum lønn i turnus i 2012 på 8,78 mill kr og omfatter 4 brukere. Årskostnaden pr bruker i 2012 er dermed 2,2 mill kr mot gjennomsnittet for boliger med 4 brukere i figuren, litt over 1 mill kr. Meieribakken har altså merkostnader på 1,2 mill pr bruker sammenliknet med andre tilsvarende bofellesskap. Gjennomsnittlig pleietyngde er 4,0, dette skyldes store funksjonsnedsettelser. En unormal stor andel av tjenestene ytes som sykepleie. En av brukerne fra Gullhauglia har tjenester fra Meieribakken. En bruker med tjenester fra eget HDU, årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap HDU alle komm (n=1975 brukere) HDU Skaun (n=23) tilbudene til de tyngste brukerne som trekker kostnadene opp Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap hjem+avlastning flytter nå inn, og vil øke tjenestebehovet noe, selv om avlastning faller bort. Det er altså kjennetegn ved brukerne som peker mot høye kostnader. I slike tilfeller er det avgjørende at samdrift (samlokalisering) kommer på plass for å utløse lavere kostnader. Når vi ser på kostnadene knyttet til grad av funksjonstap viser figuren veldig tydelig at det er Totalt sett har Skaun lavere kostnader enn snittet for alle undersøkte kommuner. Både lette og middels tunge brukere har lavere kostnader enn snittet. Men de brukerne som har tyngst behov har ressurssvake løsninger 1657 SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

192 24 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS rundt seg, og koster altså betydelig mer enn gjennomsnittet som bygger på en fordeling av brukerne som vist i tabellen nedenfor. Lette brukere Middels tunge brukere Tunge brukere %-andel alle 21 % 40 % 39 % %-andel i Skaun 31 % 45 % 24 % Som vi ser er Skaun ikke langt unna en gjennomsnittlig brukersammensetning, andelen lette og middels brukere er høyere, mens andelen tunge brukere er lavere. Det forklarer noe av det at Skauns gjennomsnittskostnader totalt ligger lavere enn hos de andre. Figurens budskap gir håp om at det skal være mulig å redusere Skauns kostnader vesentlig ved å løse opp i ineffektive tiltak for de tyngste brukerne og samdrifte med en fornuftig blanding av type brukere. 5.3 Framtidsløsning Her omtales en foretrukket ny løsning, basert på vurdering av kjennetegn ved brukerne, dagens kostnadsbilder og ønskede endringer. Ny løsning omtaler ikke enkeltindivider, men kommunens aktører som har avgitt individdata kjenner materialet og kan føre det videre til planlegging. I det videre ser vi bort fra enkelttiltaket i sykehjemmet Gullhaugtun fortsetter Gullhaugtun er tilfredsstillende sammensatt av brukere, drifta kan fortsette uten større endringer. Vi forutsetter at det ikke tildeles leilighet til brukere med behov for nattevakt Gullhaugtun skal driftes uten behov for nattevakt. Brukere som er der pr i dag og som eventuelt får behov for nattevakt senere må flytte Nytt tilbud for 13+7 brukere De øvrige 20 brukerne tilbys nybygg som samlokaliseres slik at dagens drift av Klippen og Meieribakken med 5 brukere opphører. Tilbud etableres sammen med de øvrige 15 brukere med bygningsmessig nærhet som gjør det mulig å samordne drifta. Dette tilbudet omfatter også yngre som skal bosettes etter hvert, samt enkelte voksne brukere som pr i dag drar nytte av at foreldre og familie så langt har stått for tilbudet. Disse må inkluderes i planene slik at det er infrastruktur tilgjengelig når behovet oppstår. De har nesten ikke kommunale tjenester pr i dag, et kommunalt tilbud vil være ganske ressurskrevende, og må planlegges for samlokalisering dersom behovet oppstår. Alternativet er uønskede løsninger som likner på dagens drift av Klippen. I tillegg bør det tas høyde for samlokalisering av avlastningstilbud og barnebolig SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

193 25 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Kjernebolig med personalbase, barnebolig og avlastning I alt 13 av de 20 har/vil få behov for nattevakt, inklusive voksne som pr i dag bor hjemme hos foreldre. Ytterligere en har et avgrenset behov for tilsyn på natt. Disse brukerne lokaliseres til tiltakets kjernebolig med personalbase. Ressursmessig er de 13 brukerne å se på som to ulike grupper pr i dag. Den ene gruppen er de 5(6) brukerne i Meieribakken og Klippen som er svært ressurskrevende (6 inklusive bruker som snarlig flytter til Meieribakken). De betjenes pr i dag av 22,7 årsverk. De øvrige 7 har til sammen om lag 130 timer/uke, stort sett knyttet til støttekontakt, omsorgslønn, avlastning og dagsenter. Dette utgjør litt over 3,5 årsverk. Pleietyngden er på samlet om lag 3,3 (skala 1-5) og varsler betydelig behov for kommunale tjenester når dette skal på plass (familiebistand opphører). To brukere er allerede i søkefasen for bolig. 3 brukere er aktuelle for barnebolig/avlastning ut over dagens nivå. 1 voksen bruker er aktuell for bosetting når familiebistand opphører Tilsynsbolig med tjenester fra personalbasen 7 brukere har behov for begrenset tjenesteyting, pluss noe aktivt/passivt tilsyn. Bolig må lokaliseres med nærhet til personalbase som yter tjenestene. Et par av brukerne eier allerede sin egen bolig, andre trenger noe nytt og endring i situasjonen. Ingen vurderes som avhengig av nattevakt i rimelig lang framtid. Tjenester pr i dag til gruppen er tilsvarende i overkant av et årsverk, altså ganske begrenset. Men potensialet er tilstede for at behovet kan endre seg Lokalisering og bygningsmessige krav Nybyggene må lokaliseres med nærhet til hverandre, men institusjonspreg skal unngås. Velferdsteknologi tas i bruk fullt ut der det kan utløse bedre kvalitet på tjenestene, bedre sikkerhet og muligheter for samordnet drift uten smådriftsulemper. Videre planlegging må ta høyde for hvordan en skal tilfredsstille sikkerhetskrav og støyskjerming med inndeling av kjerneboligen i anlegg med mulighet for samordnet drift, samt hvordan tilsynsboligen kan integreres i dette på hensiktsmessig måte. Lokalisering av hele anlegget vil profitere på nærhet til øvrige helsetjenester og sosiale tilbud. For eksempel ser vi eksempler på desentraliserte anlegg som pådrar seg store ekstrautgifter knyttet til å følge av brukere til helsebehandling, sosiale tilbud og offentlige etater. Dette må unngås. 5.4 Ressursbehov i nytt format Alle unntatt brukerne ved/tilknyttet Gullhaugtun må ha nye vedtak når forutsetningene endres som foreslått. Dette innebærer tett samarbeid med brukere, pårørende, verger og andre berørte for å planlegge og til slutt komme fram til nye forvaltningsvedtak. Det knytter seg usikkerhet til hvordan det nye vil slå ut for den enkelte SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

194 26 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS Kjerneboligen, avlastning og barnebolig Antall nattevakter kan reduseres med minst 1, muligens 1,5. Kostnadene for 1 nattevakt (1,8-1,9 årsverk) er på 1-1,2 mill kr, alt etter kompetanse. Det kan altså spares minimum 1,1-1,2 mill kr på nattevakter. Turnus på dag-kveld for bistand til 13 brukere kan nå legges opp slik at en oppnår overrislingseffekter. Omfattende tilsynsbehov hos en del av gruppen kan dekkes med kapasitet som sambrukes i forhold til andre brukere i boligen og brukere som bor utenfor boligen. Bakgrunnsmaterialet i kap 4.2. viser at det er grunn til å forvente store samordningseffekter. Et litt forsiktig estimat vil være at gjennomsnittskostnadene pr bruker i kjerneboligen vil ligge på 0,5 0,75 mill kr. Det vil i så fall si at turnuskostnadene vil ligge mellom 6,5 9,75 mill kr for i alt 13 brukere. Kostnadene i Klippen + Meieribakken er 15,6 mill kr i 2012 til sammenlikning. I tillegg kommer kostnader til støttekontakt, omsorgslønn med videre. Det er vanskelig å estimere mer detaljert enn dette inntil det er gjort mer klargjørende planlegging. En må blant annet også se på innfasing av avlastning, barneboliger, kapasitet for voksne med familieomsorg og så videre. Det viktigste i denne omgang er å sannsynliggjøre hvilket nivå kostnadene vil ligge på Tilsynsbolig Kjerneboligen med personalbase vil uten vanskeligheter kunne produsere tjenester til tilsynsboligen(e) innenfor den rammen de vil få i ny struktur. Tjenestebehovet er beskjedent og oversiktlig SKAUN KOMMUNE - BOLIGBEHOVSANALYSE

195 Arkivsaksnr.:14/467 SAKEN GJELDER: HØRING HELSE OG MESTRINGSPLAN RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges frem uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Helse og mestringsplan SAKSFRAMLEGG: Helse og mestringsplan for årene er på høring, med frist for uttalelse Planen er en sektorplan for de kommunale tjenestene som ofte benevnes som helse- og omsorgstjenester, og som i Skaun heter helse og mestringstjenester. Følgende tjenester omfattes av planen: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunal legetjeneste Fysio- og ergoterapitjeneste Psykisk helsetjeneste Tjenesten for funksjonshemmede Hjemmesykepleie og praktisk bistand Institusjonsbaserte tjenester Forvaltningen av tjenestene Helse og mestringsplanen legger overordnede føringer for sektoren de neste fire årene, og har som hovedmål at Skaun kommune skal fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse. Skaun Eldreråd og Råd for funksjonshemmede inviteres med dette til å komme med en høringsuttalelse til planen. ØKONOMISK VURDERING:

196 Helse og mestringsplan Skaun kommune Planstatus: Sektorplan, vedtatt i kommunestyret xx.xx.2014

197 Innhold 1 Innledning Planlegging hva er det? Helsetjenesten før og nå Hvem omfattes av planen? Sammendrag Utfordringer og strategier Kapitlene en oversikt Styringssignaler Kommuneplan Nasjonale føringer og planer Utviklingstrekk og demografi Nasjonale utviklingstrekk Lokal demografisk utvikling Folkehelsebarometer for Skaun Status og utfordringer Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorgstjenesten Forvaltningsoppgaver Samlet utfordringsbilde for sektoren Mål og tiltak Styringskort Litteraturliste Vedlegg

198 1 Innledning 1.1 Planlegging hva er det? Sagt på en enkel måte er planlegging en prosess hvor man utarbeider en plan for å håndtere fremtidens utfordringer. Denne sektorplanen skal fungere som et redskap for å lede utviklingen av helse og mestringssektoren i ønsket retning i de neste fire årene. Hensikten med en slik plan er å skape et systematisk grunnlag for å prioritere og forberede beslutninger og handlinger for å møte fremtidens utfordringer. Et sentralt poeng ved planlegging er imidlertid at vi ikke kjenner fremtiden. Planlegging innebærer å bruke fakta og forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom årsak og virkning, for så å velge middel som gir god måloppnåelse. Planleggingsprosessen skal legge opp til meningsutvekslinger underveis, hvor aktører som berøres av planen får medvirke under planleggingen. Planlegging er en målrettet, fremtidsorientert og kunnskapsbasert handling Aarsæther Helsetjenesten før og nå Stetoskopet er det mest brukte symbolet på helsetjenesten som system, og det er ikke tilfeldig at dette symbolet er med på forsiden av sektorplanen for helse og mestring. Stetoskopet symboliserer den moderne helsetjenesten som en kunnskapsinstitusjon fylt til randen av teknologiske hjelpemidler, men som ikke alene klarer å kurere de nye helseutfordringene vi står overfor i dagens samfunn (Lian 2012). Frukt og grønt på sin side symboliserer sentrale anbefalninger knyttet til livsstil og helseatferd. Den økonomiske veksten, kombinert med økte kunnskaper om smitteforebygging, har bidratt til at forekomsten av infeksjonssykdommer, som var en av de største og mest alvorlige helseutfordringene vi sto overfor på starten av forrige århundre, er redusert betraktelig. Til gjengjeld har vi fått en endring i sykdomspanoramaet, ved at folks kroppslige og mentale problemer har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Det ser ut til at de største folkehelseproblemene i moderne vestlige samfunn henger nært sammen med folks levevaner. Det er særlig fire levevaner som regnes som de alvorligste risikofaktorene for utbredte folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, depresjon og muskel- og skjelettlidelser. Folkehelsemeldingen fra 2013 peker på følgende fire faktorer; fysisk inaktivitet, usunne matvaner, røyking og misbruk av rusmidler. En effektiv reduksjon av disse risikofaktorene vil kunne bidra til redusert sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det sykdomsforebyggende og helsefremmede arbeidet må derfor i større grad enn tidligere rettes inn mot årsakene til befolkningens helsevaner. Dette gir helt sentrale føringer for hvordan de kommunale helsetjenestene må jobbe i årene som kommer. Forebygge mer for å behandle mindre 3

199 1.3 Hvem omfattes av planen? Denne planen er en sektorplan for de kommunale tjenestene som ofte benevnes som helse- og omsorgstjenester. I Skaun heter sektoren helse og mestring og planen omfatter følgende tjenester: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunal legetjeneste Fysio- og ergoterapitjeneste Psykisk helsetjeneste Tjenesten for funksjonshemmede Hjemmesykepleie og praktisk bistand Institusjonsbaserte tjenester Forvaltningen av tjenestene Valget om å omdefinere sektornavnet fra helse og omsorg og til helse og mestring ligger i erkjennelsen av at vi som samlet helsetjeneste må jobbe tydeligere og mer systematisk for å fremme og understøtte den enkelte innbyggers egen mestringsevne. Dette gjelder om helsetjenesten skal hjelpe et lite barn eller en eldre og hjelpetrengende bruker. Helsetjenestene i Skaun skal ikke slutte å gi omsorg, men tjenestene vil i løpet av denne planperioden har gjennomgått et slags paradigmeskifte, hvor mestring er det sentrale begrepet. Alle helsetjenestene i Skaun skal jobbe for at den enkelte innbygger mestrer sin egen hverdag best mulig og med minst mulig hjelp fra helsetjenesten. De som har behov for omsorg og hjelp skal motta dette. For å underbygge dette, vises det til følgende modell fra Rapport om Hverdagsrehabilitering, 2012:

200 2 Sammendrag 2.1 Utfordringer og strategier Helse og mestringssektoren står overfor flere store utfordringer de kommende årene. Skaun har i dag et økende antall innbyggere, med en sterk vekst innen barn og unge. Samtidig vil gruppen med de yngste eldre gradvis øke de kommende årene. De eldste eldre holder seg relativt konstant frem mot 2020, for så å øke. Denne planen viser at Skaun kommune bruker hovedvekten av sine ressurser innen den kommunale helsetjenesten til eldre pasienter i institusjon. Her ligger vi høyere enn både nabokommuner, fylke og land, mens vi innenfor de forebyggende og rehabiliterende tjenestene ligger tilsvarende under. Dette samtidig som kommunen har en høyere andel barn og unge enn hva som er tilfellet for eldre. Både statlige og kommunale føringer legger opp til økt aktivitet og deltakelse i samfunnet. Det legges vekt på mestring av dagliglivets aktiviteter og vi har i denne planen definert et mål om at Skaun kommune vil fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse. Strategiene er å dreie ressurser fra behandling til forebygging og rehabilitering, samtidig som vi skal sikre en god ivaretakelse av innbyggere med behov for heldøgns omsorg og pleie. Mål for planen: Skaun kommune vil fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse Sektorplanen går ikke inn i detaljer omkring de enkelte tjenestene, men omhandler tjenestene på et overordnet nivå. De endringene som foreslås i planen er i stor grad strukturelle endringer, kombinert med et erkjent behov for endring av arbeidsmåter og holdninger innen sektoren. Mer detaljerte tiltak må innarbeides i enhetenes egne virksomhetsplaner, som skal bygge på denne sektorplanen. 2.2 Kapitlene en oversikt Kapittel 1 og 2 består av innledning og sammendrag, mens kapittel 3 omhandler statlige og kommunale styringssignaler. Her ser vi hvordan denne planen er koblet opp mot kommuneplanens samfunnsdel og statlige føringer innenfor tjenestene. Kapittel 4 viser til nasjonale utviklingstrekk og lokal demografi og kapittel 5 tar for seg status og utfordringer i de kommunale tjenestene. I kapittel 6 fremkommer mål og tiltak, mens kapittel 7 inneholder et overordnet styringskort for sektoren. Styringskortet kan brukes som utgangspunkt for enhetenes egne styringskort. Kapittel 8 inneholder referanseliste og kapittel 9 gir en oversikt over vedlegg til planen.

201 3 Styringssignaler 3.1 Kommuneplan Skaun kommunes kommuneplan for behandler kommunens langsiktige utfordringer, og fastsetter overordnede mål og strategier. Kommuneplanens samfunnsdel legger vekt på Skaun som en attraktiv bokommune med aktive innbyggere og fokuserer på mangfold i kultur, miljø og næring. ressurser blir forvaltet på en effektiv og kunnskapsbasert måte. Styringssystemet innebærer å konkretisere kommuneplanens langsiktige mål, fastsette kortsiktige mål på sektor- og enhetsnivå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene. Kommuneplanen gir de overordnede politiske rammebetingelsene for planlegging, forvaltning og utbygging i årene fremover. Planen har et 12- årsperspektiv og er øverst i kommunens planhierarki. Målene i samfunnsdelen skal tydeliggjøres videre i sektorplanene, som har et 4-årsperspektiv. Deretter følger enhetsvise virksomhetsplaner, som gir føringer for et år. Intensjonen er at mål og tiltak for hvert år er del av en rød tråd som henger sammen med visjon og overordnede mål fra samfunnsdelen. Helhetlig styring i Skaun er kommunens overordnede system for å sikre at kommunens Informasjonen fra resultatene blir brukt i den videre styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom et helhetlig styringssystem har kommunen til hensikt å etablere en tydeligere sammenheng i hele planstrukturen fra kommuneplan og ned til sektor og virksomhetsplaner.

202 3.2 Nasjonale føringer og planer Det har de senere år kommet en rekke rapporter og meldinger som beskriver de utfordringer vi står overfor innen helse og omsorgssektoren, blant annet som følge av den demografiske og helsemessige utviklingen i samfunnet. Felles for alle disse er erkjennelsen av behovet for endring fra det behandlende til det forebyggende perspektivet innen helsetjenestene. Sentrale dokumenter er St. meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan, Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd, NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg og Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. Samhandlingsreformen, som legger føringer for de andre meldingene og utredningene, har som mål at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Det er også et mål om å vektlegge folkehelsearbeidet og forebygge sykdom. Forebyggende arbeid skal omfatte iverksetting av tiltak for å identifisere personer som står i fare for å utvikle psykisk eller somatisk sykdom, sosiale problemer eller rusmiddelproblem. Reformen plasserer det enhetlige ansvaret for innbyggernes helse på kommunene, og gir helsetjenestene klar melding om å øke den forebyggende ressursinnsatsen. Som en oppfølging av Samhandlingsreformen og ny folkehelselov, la regjeringen våren 2013 frem Folkehelsemeldingen, hvor bred innsats i alle sektorer fremheves for å fremme befolkningens helse. Meldingen gjennomgår vår tids helseutfordringer. Vi står overfor en økning i ikke-smittsomme sykdommer som hjertelidelser, diabetes, kreft og lungesykdommer. Disse, sammen med psykiske lidelser, er de nye folkehelsesykdommene. Det er fremdeles sosiale forskjeller i helse i befolkningen. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning og høy inntekt. Hjerte- og karsykdommene skaper de største sosiale ulikhetene i tidlig død. I sitt drøftingsnotat til Samhandlingsreformen, viste Helsedirektoratet hovedperspektivene i reformen; folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet. Folkehelsearbeidet er det brede samfunnsrettede arbeidet, mens helsetjenestene aktivt skal yte forebyggende helsetjenester og praktisere forebygging i tjenestene. 7

203 4 Utviklingstrekk og demografi 4.1 Nasjonale utviklingstrekk Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) legger føringer for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet frem til I denne planen presiseres det at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, økonomi, kjønn, etnisitet og livssituasjon. Kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering på tvers av sektorer. De kommunale helse- og omsorgstjenestene må organiseres slik at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet. Tjenesten skal ha tilbud til barn og unge i alderen 0-20 år, foreldre og gravide og når ut til alle lag i befolkningen. Regjeringen ønsker at tilgjengeligheten til tjenesten økes ved at kapasiteten bygges ut. Det er også ønskelig at kommunene bygger ut tilbud til personer med økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner, og til personer med psykiske lidelser. Eksempler på dette er frisklivs- og mestringstilbud. Flere kommuner tilbyr også frivillige hjemmebesøk til eldre over 75 år og treningsgrupper med opplæring i fallforebygging. Psykisk helse og rus Psykiske plager og lidelser er et betydelig folkehelseproblem, og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem, skole og arbeid og tap av livskvalitet. Psykiske plager og rusmiddelproblemer er viktige årsaker til sykdom, uførhet, lav sosial integrering og redusert levealder. Regjeringen ønsker særlig vekt på psykisk helse for barn og unge. Tidlig intervensjon og oppfølging av barn og unge har en sentral plass i arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk og psykiske plager. Legetjenester i kommunene Allmennlegetjenester ytes gjennom fastlegeordningen, ved sykehjem, i kommunal legevakt og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fastlegeordningen fungerer i hovedsak godt, men er i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad innlemmet i det kommunale tjenesteapparatet. Det anbefales at fastlegene integreres bedre i kommunehelsetjenesten, slik at kompetansen deres kan utnyttes bedre og for å sikre bedre samordning med andre deler av det kommunale tjenesteapparatet. 8

204 Rehabilitering og habilitering Felles for rehabiliterings- og habiliteringstiltak er at de er tidsavgrensende, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å bistå brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjøre en gjennomgang av hva som er kommunenes og hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver innen habilitering og rehabilitering. Kommuner og helseforetak skal videreutvikle ordningen med koordinerende enhet, og i større grad ta i bruk individuell plan som et verktøy i habilitering og rehabilitering. Kommunale syns- og hørselskontakter bør inngå som en del av koordinerende enhet. Hjemmetjenester I 2012 var antall mottakere av hjemmebaserte tjenester i Norge , og av disse var 42 % over 80 år. 40 % var i alderen 0-66 år. Fra 2008 til 2012 har antall mottakere av hjemmebaserte tjenester økt med 6,7 %. Veksten har vært klart større i de yngste aldersgruppene. I de eldste aldersgruppene er det derimot en lavere andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester. Yngre mottakere har gjerne større bistandsbehov og flere tildelte timer enn eldre mottakere. Veksten til yngre brukere kan tilskrives flere reformer som har pålagt kommunene ansvaret for disse brukergruppene (KS, 2014). Institusjonstjenester Antall beboere i institusjon i Norge var i 2012 samlet på personer. I tillegg kommer beboere i boliger med heldøgnsbemanning. Av innbyggerne 80 år og over bodde 14,1 % i institusjon, mens 3,7 % bodde i boliger med heldøgnsbemanning. Dette gir en samlet dekningsgrad for heldøgnsomsorg på17,8 %. Beboere 80 år+ utgjør 71,4 % av beboerne i institusjon, mot 73,9 % i Regjeringen har hatt ønske om å sikre full sykehjemsdekning og har derfor gitt tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av Tilskuddet skal også styrke kommunenes tilbud om korttidsplasser. 9

205 Innvandrerhelse Innvandring til Norge gir nye impulser og kulturelt mangfold, men kan også medføre at målet om likeverdige helsetjenester utfordres. Dette på grunn av språkproblemer, kulturelle forskjeller og at enkelte innvandrere har spesielle helseproblemer. Nasjonal strategi om innvandreres helse , beskriver hovedutfordringene som knytter seg til innvandrering i Norge knyttet til helse, og tiltak for å imøtekomme dette. Innvandrerne er, i likhet med befolkningen for øvrig, ingen homogen gruppe. Innvandrernes helse varierer etter kjente sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. God helse skapes i hovedsak av et inkluderende samfunn der alle deltar på lik linje. Et trygt bomiljø, et godt arbeidsmiljø og gode oppvekstvilkår og fritidstilbud kan føre til utjevning av de sosiale helseforskjeller som eksisterer. Nasjonale tall viser at en relativt stor andel personer i enkelte innvandrergrupper har ingen eller liten utdanning. Innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgrupper og har statistisk sett lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Dette kan slå negativt ut for innvandreres helse. I enkelte innvandrergrupper er det påvist større forekomst av sykdommer som diabetes 2, overvekt samt hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold har en positiv effekt på utviklingen av disse sykdommene. Mangelfull kommunikasjon kan skyldes mangel på kvalifiserte tolker, mangel på informasjonsmateriale på riktig språk eller mangel på tilgang til og bruk av alternative kommunikasjonsmetoder. Problemer med kommunikasjon kan skape misforståelser og få alvorlige følger for diagnostisering, behandling og rehabilitering. Diagrammet under viser andelen personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (totalt og fordelt på landbakgrunn), i prosent av befolkningen fra Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Diagrammet viser at Skaun har en lav andel innvandrere i sin befolkning, sammenlignet med fylke og land. Samtidig er det viktig å merke seg helseutfordringene for denne gruppen spesielt, når tjenestetilbudet skal utvikles.

206 4.2 Lokal demografisk utvikling Pr hadde Skaun kommune innbyggere. Skaun er den kommunen i Sør- Trøndelag som vokser mest i forhold til innbyggertallet. Antall nye innbyggere i 2013 var 249 og hovedgrunnen til befolkningsveksten kan tilskrives behovet for boliger i nærheten av storkommunen Trondheim, samt etableringen av nye E 39 som har bidratt til å gjøre Skaun langt mer attraktiv som bosted enn tidligere. Økningen i antall nye innbyggere medfører en voksende andel barn og unge i kommunen. Nesten 10 % av kommunens innbyggere er mellom 0-5 år, og 19 % er i skolealder. Den store andelen barn og unge i kommunen bidrar til et økt behov for offentlige tjenester som barnehage, skole og helsetjenester knyttet til barn og unge. 8 % 4 % 10 % 19 % 0-5 år 6-19 år 60 % år år 80 + Andelen eldre er i Skaun lavere enn andelen yngre, og det er under 4 % av kommunens innbyggere som er over 80 år. Gruppen mellom år er imidlertid dobbelt så stor og er den gruppen som vil øke gradvis de kommende årene. I løpet av ti år vil denne gruppen øke med 50 % og det vil være viktig å rette tiltak inn mot denne gruppen, da styringsdatarapporten som ble utarbeidet i 2014, viser at dette er den gruppen som har flest akuttinnleggelser i sykehus (Styringsdatarapport, 2014) Skaun Landet år 6-18 år år år Andel 80 år +

207 Befolkningsprognose fram til år 0-17 år år år 80 år + Over vises Norconsults befolkningsprognose, som i Skaun legges til grunn ved utbygging av skoler og barnehager. Det er verdt å merke seg at Norconsult sin prognose legger opp til en høyere vekst enn hva som er tilfellet for SSB sine prognoser. Grafen viser at Skaun kommune fram til 2030 vil ha en sterk befolkningsvekst innenfor alle aldersgrupper. Eldre over 80 år vil holde seg relativt stabil frem mot 2020, men så vil vi få vi en økning fra I 2030 vil dagens antall eldre ha økt med over 80 %. De neste årene bør derfor brukes til å bygge opp det forebyggende tilbudet til barn, unge og eldre, og samtidig avklare innretningen av tjenestetilbudet til de eldste eldre Økning i % 0-17 år % år % år % år % 80 år % Totalt %

208 4.3 Folkehelsebarometer for Skaun

209 5 Status og utfordringer 5.1 Kommunehelsetjenesten Tabellen over viser tall for 2013 og synliggjør at Skaun kommune har en høyere andel barn og unge enn både nabokommuner, kostragruppe, fylke og land. Spesielt er gruppen innbyggere mellom 0 og 5 år høy. Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens totale driftsbudsjett er høyere enn hos de andre, samtidig som utgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste for 0-5 år er lavest av alle gruppene. Det samme gjelder for driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Skaun har 4,7 årsverk fordelt på 3,9 årsverk helsesøster, 0,4 årsverk jordmor og 0,4 årsverk merkantil. Det gis tilbud om helsestasjon til alle gravide og barn i alderen 0 5 år, helsestasjon for ungdom 1 dag pr uke og skolehelsetjeneste på barne- og ungdomstrinnet. Tjenesten preges av knapphet på ressurser som en følge av befolkningsveksten blant barn og unge. Nye faglige retningslinjer for barselomsorgen legger også opp til økt antall hjemmebesøk etter fødsel, med bakgrunn i kortere liggetid i sykehus. Dette medfører store utfordringer for tjenesten innenfor dagens bemanning. Helsedirektoratet har i sin utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten utarbeidet normtall for skolehelsetjenesten. Normtallene innebærer 35 % helsesøster pr 100 elever i barnetrinnet og 18 % helsesøster pr 100 elever i ungdomstrinnet. Når det gjelder skolehelsetjeneste på ungdomsskolen ligger Skaun kommune relativt godt an. For barnetrinnet er det derimot motsatt, og tabellen under viser at Skaun ligger langt unna de faglige anbefalningene fra Helsedirektoratet. Skoleår 2013/2014 Antall elever Ressurs skoleh.tj. H.dir normtall Buvik % 110 % Børsa % 70 % Venn % 45 % Viggja 56 2,5 % 20 % Jåren/Råbygda 38 2,5 % 15 % SUS % 50 % SUM % 310 % 14

210 Utfordring Skolehelsetjenesten har gjennomført vektkontroll på 3. og 8. trinn og funnet over vekt blant 18 % av kommunens 14- åringer og 23 % av 9-åringene. Ble det funnet undervekt blant mer enn 5 % av 3.trinnselevene. Forebygging av over- og undervekt er et område som det må settes inn mer kompetanse og ressurser på i årene som kommer, for å forhindre livsstilssykdommer. Oppfølging av barn med overvekt krever veiledning av både barn og foreldre, slik at etablerte mønster kan brytes. Dette er et arbeid som må følges opp over tid og av kompetent personell. I tabellen til høyre er tallene for Skaun satt sammen med tallene fra den nasjonale Barnevekststudien som er gjennomført i 2008, 2010 og Tabellen viser at 9-åringene i Skaun ligger på nivå med Midt-Norge i Samlet har imidlertid regionen gått ned til 15 % overvekt blant 9- åringer i 2012, og dette innebærer at Skaun ligger 50 % over regionen i fht andel barn med overvekt. Dette innebærer et behov for systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid i de kommende årene Økt ressurs- og kompetansebehov Familieveiledning Overvekt blant barn og unge Helseopplysning og forebyggende arbeid Miljørettet helsevern Tolketjenester for innvandrere Fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten har 3,5 årsverk, fordelt på 2,8 årsverk fysioterapeut (hvorav 0,4 er FYSAK-koordinator) og 0,7 årsverk ergoterapeut. I tillegg gis det driftstilskudd til 1,8 årsverk ved Børsa fysioterapi og 0,2 årsverk psykomotorisk fysioterapeut. Ergo- og fysioterapeutene er sentrale yrkesgrupper for forebygging, trening, habilitering og rehabilitering, tilrettelegging og mestring i hverdagen. Denne kompetansen er viktig med tanke på de sentrale føringene som legger økt vekt på kortere innleggelser i sykehus, mer behandling i kommunen, økt fokus på habilitering og rehabilitering. Dette vil kreve tettere oppfølging av kommunale fysio- og ergoterapeuter i årene som kommer Fysioterapiårsverk per innbyggere Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere 15

211 Utfordring Skaun ligger lavt både forhold til fysio- og ergoterapiressurser, og der er spesielt ergoterapiressursene som er lave. For å opprettholde og utvikle tjenesten i forhold til lovverk, hverdagsrehabilitering, forsvarlighet og veiledning i turnustjenesten, synes det å være behov for å øke ressursene innenfor denne tjenesten. Økt ressursbehov innen rehabilitering generelt, og ergoterapi spesielt Friskliv og mestringstilbud Hverdagsrehabilitering Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste gir tilbud til mennesker som har psykiske plager eller står i fare for å få det. Arbeidsoppgavene er i hovedsak støttesamtaler, samarbeid med andre tjenester, drive treffstedet ved Årvak, ulike gruppetilbud, oppfølging av barn og veiledning til foreldre. Tjenesten i Skaun består av 7 årsverk og opplever en stadig økende etterspørsel etter kommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser, blant annet fordi spesialisthelsetjenesten gir kortere behandlingsopphold i tråd med samhandlingsreformen. jentene på 9.trinn og 10.trinn ligger over de nasjonale tallene når det gjelder depressive symptomer. Ungdomsskolen har egen konsulent fra psykisk helsetjeneste tilgjengelig på skolen to dager pr uke, som i hovedsak driver individuell oppfølging. Ut i fra disse tallene er det grunn til å stille spørsmål med om oppfølgingen fremover i større grad bør rettes mer mot grupper, fremfor kun individuell behandling. Brukerspekteret i tjenesten er bredt, og svært mange har livskriser av enten kortvarig eller langvarig art. Dette er brukere som kan ha behov for hjelp over flere år og innebærer utfordringer knyttet til prioritering av ressurser. Samtidig som det skal satses mer på forebyggende helsetjenester, må det behandlende perspektivet også ivaretas. Våren 2013 ble Ungdataundersøkelsen gjennomført på Skaun ungdomsskole og 16

212 Utfordring Utfordring Økt kompetansebehov innen forebygging Høy andel ungdomsskolejenter med depressive symptomer Økt fokus på gruppebehandling Tidligere utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten Helhetlig pasientforløp innen rus og psykiske lidelser Nettverk for nyinnflyttede i samarbeid med frivillige Tolketjenester for innvandrere Kommunal legetjeneste Fastlegetjenesten har tre hovedfunksjoner; 1. Ansvar for legetjenester til de som står på fastlegens liste. 2. Oppgaver definert som allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Dette innebærer at kommunen kan tilplikte fastleger i fulltidsaktivitet med inntil 7,5 timer pr uke til allmennmedisinske oppgaver knyttet til helsestasjon, skolehelsetjeneste, sykehjem mv. 3. Legevakt. Kommunen kan tilplikte leger til å delta i kommunalt organisert legevakt. Skaun deltar i en interkommunal legevaktordning gjennom SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen). Skaun kommune har i dag 5 fastlegehjemler som fordeler det allmennmedisinske arbeidet seg imellom. Alle legene har ledig listekapasitet, og noe av grunnen til dette skyldes at nytilflyttede innbyggere har valgt å beholde fastlege i tidligere kommune. Når det gjelder utfordringer fremover, må arbeidet med miljørettet helsevern og helsemessig beredskap ha større fokus i årene fremover. I tillegg vil både oversikt over befolkningens helsetilstand og arbeid med smittevern ha prioritet. I det interkommunale samarbeidet i Orkdalsregionen vil det blir vurdert muligheter for en interkommunal ressurs til smittevern og miljørettet helsevern. Økt kompetansebehov og fokus på innen miljørettet helsevern og smittevern Tilstrekkelig kompetanse på legevakt på helger og netter Bruk av tolketjenester til innvandrere Bruk av kommunal øyeblikkelig sengepost 17

213 5.2 Pleie og omsorgstjenesten Tabellen over viser tall for 2013 og synliggjør at Skaun kommune har en lavere andel eldre enn både nabokommuner, kostragruppe, fylke og land. Dette gjelder både de yngste eldre i aldersgruppen år og de eldste eldre som er over 80 år. Dette gjenspeiles i at Skaun har en lavere andel av sine driftsutgifter til pleie og omsorg enn sammenligningsgruppa. Samtidig er andelen netto driftsutgifter til institusjon vesentlig høyere for Skaun enn for de andre. Skaun bruker 54 % av sine driftsutgifter til institusjon, mens nabokommunene Melhus og Orkdal bruker henholdsvis 45 og 47 %. På bakgrunn av at Skaun bruker mesteparten av sine utgifter til institusjonsdrift, blir det mindre ressurser igjen til forebyggende og rehabiliterende tjenester i hjemmet. Dette er et område som vil ha fokus de neste årene, med et mål om å øke andelen driftsutgifter til hjemmetjenester. Tjenesten for funksjonshemmede Tjenesten for funksjonshemmede omfatter botilbud, dagtilbud og avlastningstilbud for psykisk utviklingshemmede og andre med relativt store funksjonsnedsettelser. Botilbudene ligger i dag spredt med et botilbud i Buvika og to i Børsa. Det vurderes å være et behov for å samlokalisere driften for disse, og det er behov for å etablere et fast avlastningstilbud for barn og unge. Tjenestetilbudet til ressurskrevende brukere under 67 år er ressursdrivende på grunn av organiseringen, og tabellen under viser at Skaun bruker hoveddelen av det samlede timeantallet i hjemmetjenesten til denne gruppen. Yngre brukere med store helse- og omsorgsbehov vil ha behov for tett oppfølging i eget hjem. 18

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 6/12: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-16 Varamedlemmer møter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 14/73 Møtedato/tid: 06.05.2014, kl. 09.00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen. Møtedeltakere: Eva Overholt (leder), Eivind Stende, Oddrun Husby,

Detaljer

Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tilleggssakliste TIL BEHANDLING: 38/15: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2015 I etterkant av møtet er det ønskelig

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Innkalling til møte i Formannskapet 13.05.2014 kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 13.05.2014 kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Formannskapet 13.05.2014 kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 16/14: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE 17/14: EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE FRA TRØNDERENERGI 18/14:

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 1/13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 2/13: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2012 Varamedlemmer

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

0 675 000 675 000 675 000 2 025 000 Eiendomsskatt, annen eiendom

0 675 000 675 000 675 000 2 025 000 Eiendomsskatt, annen eiendom Formannskapets innstilling 23.11.12. Valgte tiltak Drift. Kapittel : Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Eiendomsskatt på bolig 4 promille. 2014 Eiendomsskatt på bolig og verk/bruk 4 promille.

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Sak 10/12. Sak 11/12

Sak 10/12. Sak 11/12 Side 2 Sak 10/12 SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG - UTBEDRING AV LØYPENETTET VED RAMSJØEN SKIANLEGG - ANL.NR. 1657070307 Det utarbeides nytt tiltak til budsjettbehandlingen for 2013, der tiltakets

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Møteprotokoll - Formannskapet

Møteprotokoll - Formannskapet Møteprotokoll - Formannskapet Onsdag 28.04.2010 holdt Formannskapet møte på Formannskapssalen, Skaun rådhus, fra kl. 17.00 til kl. 21.05 Saksdokumener for sakene 12-19/10 utsendt 21.04.10 til medlemmer,

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 11/13: MELDINGER - FORMANNSKAPET 25.04.2013 12/13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 13/13:

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Sak 5/13 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-17 RÅDMANNENS ANBEFALING PKT 7 I BUDSJETTNOTAT 15.11.13:

Sak 5/13 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-17 RÅDMANNENS ANBEFALING PKT 7 I BUDSJETTNOTAT 15.11.13: Side 2 Ingen kommentarer til innkallingen. Sak 5/13 Sakstittel: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-17 RÅDMANNENS ANBEFALING PKT 7 I BUDSJETTNOTAT 15.11.13: 7.1 Økonomiplan 2014 2017 1.

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Sak 16/14. Sak 17/14

Sak 16/14. Sak 17/14 Side 2 Sak 16/14 ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Årsmeldinga for 2013 tatt til orientering. Sak 17/14 EKSTRAORDINÆRT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer