Innkalling til møte i Formannskapet kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Formannskapet 13.05.2014 kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus."

Transkript

1 Innkalling til møte i Formannskapet kl. 08:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 16/14: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE 17/14: EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE FRA TRØNDERENERGI 18/14: NY AKSJONÆRAVTALE FOR TRØNDERENERGI 19/14: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR /14: UTVIKLING AV KAPTO AS - AVKLARING AV KOMMUNENS BIDRAG. 21/14: MELDINGER - FORMANNSKAPET Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Hus ordfører

2 Sak 16/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 16/14 Arkivkode: 004 Arkivsaksnr: 14/336 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Formannskapet / Kommunestyret /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Plan og miljøutvalget / Skaun eldreråd / Råd for funksjonshemmede / Arbeidsmiljøutvalget SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2013 for Skaun kommune. 2. Årsmelding del II: Enhetenes årsmeldinger. 3. Årsmelding del III: Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldingen fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2013, kfr. saksdok 1, består av: 1. Rådmannens kommentar 2. Kommunens organisering 3. Årsberetning 4. Årsmelding

3 Sak PS 16/14 I årsberetningsdelen sidene 8-34 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen Skaun kommune, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetningen er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Årsmeldingen fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskap Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: 1. Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 2. Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning 3. Legevaktsentralen: Årsrapporter Side 3 av 18

4 Sak PS 17/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 17/14 Arkivkode: 255 Arkivsaksnr: 14/1102 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 17/14 Formannskapet SAKEN GJELDER: EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE FRA TRØNDERENERGI RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten forslag til vedtak. SAKSDOKUMENTER: 1. Melding om vedtak Orkdal Formannskap SAKSFRAMLEGG: Fra Orkdal formannskap er oversendt følgende vedtak fra møte : Orkdal formannskap er kjent med at Trønderenergi har en betydelig ekstraordinær inntekt som følge av salg av selskapets aksjer i Loqal. Orkdal kommune anmoder om at 50% av salgsoverskuddet tilfaller aksjonærene som ekstraordinært utbytte. Dette vil lette eierkommunenes økonomi i en periode utbyttet er vesentlig lavere enn før. Samtidig er det i overensstemmelse med at 50% av overskuddet skal tilfalle eierne. ØKONOMISK VURDERING: Det er i 2014 budsjettert med et utbytte med kr I 2013 ble det utbetalt et utbytte på kr ,-. Reduksjonen i 2014 kommer som en følge av endring i utbyttepolitikken i Trønderenergi, som innebærer anslagsvis en halvering av utbyttet fra 2013-nivå. Side 4 av 18

5 Sak PS 18/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 18/14 Arkivkode: 026 &01 Arkivsaksnr: 14/1106 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 18/14 Formannskapet SAKEN GJELDER: NY AKSJONÆRAVTALE FOR TRØNDERENERGI RÅDMANNENS INNSTILLING: 1 Skaun kommune godkjenner vedlagte forslag til ny aksjonæravtale for TrønderEnergi AS, og gir ordfører Jon P. Husby fullmakt til å signere den nye aksjonæravtalen på vegne av kommunen. Fullmakten omfatter også rett til å akseptere mindre vesentlige endringer i ordlyden i aksjonæravtalen. 2. Som en konsekvens av at Skaun kommune tiltrer den nye aksjonæravtalen for TrønderEnergi AS, gis ordfører Jon P. Husby fullmakt til å meddele oppsigelse av den eksisterende aksjonæravtalen, under forutsetning av at den nye aksjonæravtalen får tilslutning fra aksjonærer som representerer mer enn 50 % av aksjekapitalen i TrønderEnergi AS, og således trer i kraft. SAKSDOKUMENTER: 1. E-post dat : Ny aksjonæravtale for TrønderEnergi-vedtak og fullmakt. 2. Forslag til ny aksjonæravtale. SAKSFRAMLEGG: I E-post ber Trønderenergi om at eierne behandler forslag til ny aksjonæravtale. Forslaget til ny aksjonæravtale er presentert på eiermøtene og Beskrivelse/kommentar til de ulike punkt i den nye aksjonæravtalen: Pkt. 1: Ikrafttredelse. Side 5 av 18

6 Sak PS 18/14 Den nye avtalen trer i kraft når eiere som representerer mer enn 50 % av aksjene har signert avtalen. Den nye avtalen erstatter den tidligere aksjonæravtalen. Pkt. 2: Formål, virksomhetsområde og organisering. Formålet med avtalen er å legge sentrale rammer for salgsprosesser. Videre skal TrønderEnergi drives med formål å oppnå størst mulig avkastning for eierne, samt at virksomheten skal tilpasses markedsmessige endring og organisere på en mest mulig rasjonell og hensiktmessig måte. Pkt 3: Eiersamarbeide. Eiersamarbeid skal søkes kanalisert gjennom Partsmøter, hvor en/flere parter kan invitere de øvrige partene til møte for å behandle evt. endringer og tilføyelser til aksjonæravtalen. Pkt. 4: Partenes rettigheter og forpliktelser ved evt. aksjeoverdragelser. Punktet beskriver utvekslingen av informasjon mellom partene, styresamtykke, medsalgsrett, tilbudsplikt, tiltredelse til aksjonæravtalen ved aksjeoverdragelser og tiltredelse ved andre transaksjoner. Pkt. 4 er et omfattende punkt, der bestemmelsene om medsalgsrett i pkt. 4.3 og tilbudsplikt i pkt. 4.4 er kanskje de viktigste. Bestemmelsene om medsalgsrett regulerer adgangen partene har til å delta i overdragelsen av sine aksjer. Punktet om tilbudsplikt inneholder bestemmelser om tilbudsplikt til øvrige aksjonærer dersom en eier blir eier av mer enn 25 % av aksjene. Pkt. 4.5 beskriver hvordan tiltredelse for nye aksjonærer til aksjonæravtalen skal skje. Forøvrig er det understreket viktigheten av at partene utveksler informasjon seg i mellom. Pkt. 5: Lojalitet, mislighold mv. Her fastslås at partene har en lojalitetsplikt mot hverandre i relasjon til punktene i aksjonæravtalen. Hvis et styremedlem/medlem av bedriftsforsamling motsetter seg å stemme i samsvar med aksjonæravtalen, kan partene iverksette tiltak for å skifte ut vedkommende. Iht. pkt. 5.2 kan en part som misligholder aksjonæravtalen, kan bli gjort erstatningsmessig ansvarlig for økonomisk tap andre parter blir påført. Pkt. 6: Forholdet til andre avtaler og selskapets vedtekter: Beskriver forholdet mellom aksjonæravtalen og selskapets vedtekter, andre avtaler mellom partene samt andre avtaler mellom partene og selskapet. Hovedregelen er at aksjonæravtalen har forrang framfor de andre avtalene. Side 6 av 18

7 Sak PS 18/14 Pkt. 7: Opphør og endringer av aksjonæravtalen. Inneholder bestemmelsene om opphør og endringer av aksjonæravtalen. Utgangspunktet er at avtalen løper uten tidsbegrensning så lenge det felles eierskapet består. Pkt. 8: Tvister. Enhver tvist i tilknytning til aksjonæravtalen avgjøre ved voldgift iht. lov om voldgift. Rådmannen viser til det som er sagt foran. Det er viktig at det kommer en ny aksjonæravtale på plass som er tilpasset de nye vedtektene til Trønderenergi. Forslaget til aksjonæravtale synes å ivareta rettighetene og pliktene til aksjonærene på en god og hensiktmessig måte. ØKONOMISK VURDERING: Aksjonæravtalen i seg selv har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Side 7 av 18

8 Sak PS 19/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 19/14 Arkivkode: 210 Arkivsaksnr: 14/1135 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 19/14 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2013 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommunes årsregnskap for 2013 vedtas slik som framlagt, jfr. saksdokument nr Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet for 2013, kr ,- disponeres slik: Kr ,- avsettes til disposisjonsfond for driftsenhetene ihht. tabell 2 i saksframlegget Kr overføres til driftsenhetene for inndekking i 2014, jfr. tabell 3 i saksframlegget. Kr avsettes til disposisjonsfond til finansiering av div tiltak, kfr. tabell i saksframlegget. Kr ,- avsettes til driftsfondet 3. Budsjettendringer i tråd med punkt 2 (underpunkt 1-4), innarbeides i økonomirapport nr 1/ Investeringsbudsjettet for 2014 endres i tråd med foreslåtte endringer i tabell 1 i saksframlegget. Økte investeringer på kr ,-dekkes hhv. ved bruk av lån kr ,- og bruk av disposisjonsfond kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta lånevilkår. SAKSDOKUMENTER: 1. Skaun kommunes regnskap for 2013, datert , m/ regnskapsskjema, vedlegg og noter. Side 8 av 18

9 Sak PS 19/14 2. Årsmelding for Skaun kommune for 2013, hvori inngår årsberetningen sidene 8-34.(Utsendt i forbindelse med sak om årsmeldingen for 2014). 3. Revisjonsberetning for 2013, datert Kontrollutvalgets uttalelse om Skaun kommunes årsregnskap for 2013, møte (Ettersendes) SAKSFRAMLEGG: I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen skal utarbeide årsberetning innen 31. mars. Kontrollutvalget skal ha fått tilsendt årsberetningen før organet avgir uttalelse til årsregnskapet, og årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet blir behandlet. Årsberetningen inngår som en del av kommunens årsmelding, sidene Årsmeldingen blir behandlet som egen sak. Revisor skal avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Forut for kommunestyrets behandling av årsregnskapet og årsberetningen skal formannskapet og kontrollutvalget ha kopi av revisjonsberetningen. Fristen for å avgi revisjonsberetning er 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret innen 30. juni. ØKONOMISK VURDERING: Driftsregnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk skal vedtas av kommunestyret. Finansreglementet, vedtatt , har bestemmelser om 3 typer fond; bufferfond i pkt. 4.7, rentereguleringsfond i pkt. 3.3 og inflasjonsjusteringsfond pkt Bufferfond. Mål i finansreglementet 12 % av kapitalen. Side 9 av 18

10 Sak PS 19/14 Kapitalen pr : Kr Bufferfond mål: Kr Status bufferfond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Rentereguleringsfondet. Mål i finansreglementet: 2 % av rentebærende gjeld eks. formidlingslån. Gjeld : Kr Formidlingslån : Kr Investeringsgjeld : Kr Rentereguleringsfond mål: Kr Status rentereg.fond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Inflasjonsjusteringsfond. Mål i finansreglementet: Grunnkapitalen inflasjonsjusteres hvert 4. år, men søkes inflasjonsjustert ved hvert årsoppgjør. Grunnkapital: Kr Inflasjonskomponent: 14,9 % Mål inflasjonsjusteringsfond: Kr Status inflasjonsjusteringsfond: Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Konklusjonen er at fondene som er omhandlet i finansreglementet, er bygd opp i tilstrekkelig grad. Investeringsprosjekt Noen investeringsprosjekt som var vedtatt i 2013 vil bli ferdigstilt i Ubrukt bevilgning foreslås som ny bevilgning for I tillegg foreslås som nytt prosjekt bevilgning til teknisk infrastruktur (VA) i tilknytning paviljong Ilhaugen barnehage. Side 10 av 18

11 Sak PS 19/14 Tabell 1 P.nr. Navn Ubrukt bevilgning Oppr. budsjett 2014 Nytt budsjett Nærmiljøanlegg Venn Ombygging nybygget SUS Utskifting asbestledning Buvik S.-Brekka 750 Opprydding i Brekka, avløp trinn III Nytt prosjekt Teknisk infrastruktur (VA) paviljong Ilhaugen barnehage Samlet ny bevilgning utgjør kr Kr finansieres ved bruk av driftsfondet og kr med bruk av lån. Samla investeringsbudsjett blir etter dette kr ,-, og samla nytt låneopptak kr ,-. Overføring av overskudd fra enhetene. Overføring av over-/underskudd er regulert i pkt 8.2 i økonomireglementet. Her fremgår at enhetenes overskudd kan overføres til påfølgende år dersom kommunen har et positivt driftsresultat. Underskudd skal dekkes innenfor enhetens eget budsjett. Overføring av overskudd gjøres som separate avsetninger til enhetsspesifikke disposisjonsfond. I retningslinjene i reglementet om over-/underskudd, skal kommunestyret vedta størrelsen på overføringene etter forslag fra rådmannen. Over-/underskudd som skyldes forhold enheten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet på, skal hensyntas og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Enhetene har i sine bidrag til årsmeldingen beskrevet årsakene til over-/underskuddet, samt tallfestet hvilke beløp de søker om å få overført til Videre er det oppgitt hvilke tiltak/formål som de overførte midlene skal brukes til. Totalt har enhetene søkt om å få overført kroner Rådmannen anbefaler, etter en nærmere vurdering, å overføre kroner til Side 11 av 18

12 Sak PS 19/14 Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på om over-/underskuddet er egenskapt, eller om årsaken til resultatet skyldes forhold av tilfeldig karakter, og som ligger utenfor enhetenes kontroll. Merinntekter i form av f.eks foreldrebetaling på barnehage og SFO er ikke anbefalt overført, så lenge antall barn per voksen i ordningene er i tråd med vedtektene. Tabell 2 Regnskapsresultat (mindreforbruk) Søkt overført Rådmannens innstilling Sentraladministrasjonen Buvik skole Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter Viggja oppvekstsenter Venn oppvekstsenter Skaun ungdomsskole Børsa barnehage Ilhaugen barnehage Pundslia barnehage Oterhaugen barnehage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse NAV Hjemmetjenesten Teknisk kontor Driftskontoret Der det er store avvik mellom søkt beløp og anbefalt overføring har rådmannen valgt å kommentere disse forholdene særskilt: Jåren-Råbygda oppvekstsenter: Fra høsten 2013 ble SFO skilt ut som et eget tjenesteområde ved oppvekstsenteret. Det ble gitt bevilgning til SFO tilsvarende helårsdrift, mens utgifter kun har påløpt i deler av året. Rådmannen vil derfor anbefale at det kun overføres kr til 2014, som skal dekke utgifter som barnehagen har hatt i forbindelse med en forsikringsskade (blant annet innkjøp av nytt utstyr etc.). Venn oppvekstsenter: Årsaken til at det er søkt om å få overføre et større beløp enn det regnskapsresultatet tilsier, er at det er ført utgifter på kroner som gjelder Side 12 av 18

13 Sak PS 19/14 nærmiljøanlegg, på skolens driftsbudsjett, mens bevilgningen er gitt på investeringsbudsjettet. Korrigert for dette er riktig mindreforbruk for enheten på kr Børsa barnehage: Regnskapsmessig mindreforbruk er korrigert for avvik mellom regnskapsført og budsjettert pensjon/arbeidsgiveravgift. Etter dette vil rådmannen anbefale at kr overføres til Oterhaugen barnehage: Det ble i forbindelse med ØR1 gitt en tilleggsbevilgning på kroner knyttet til at barnehagen tok inn flere barn når en privat barnehage ble nedlagt. Effekten av økt antall barn får først helårseffekt i Rådmannen har derfor korrigert regnskapsresultatet for 2013 på grunn av dette. Videre er resultatet korrigert for avviket mellom regnskapsført og budsjettert arbeidsgiveravgift på kr Etter dette vil rådmannen anbefale at det overføres kroner til NAV: Overskuddet på enheten skyldes i all hovedsak forhold som enheten selv ikke kan påvirke, som f.eks antall mottakere av økonomisk stønad og antall deltagere i kvalifiseringsordningen. Rådmannen vil derfor anbefale at det ikke overføres midler fra 2013 til Hjemmetjenesten: Rådmannen vil anbefale at ubrukte øremerkede midler til prosjektet hverdagsrehabilitering overføres til Ut over dette skyldes overskuddet i all hovedsak merinntekter i tilknytning til ressurskrevende tjenester, samt mindre kjøp av eksterne tjenester enn budsjettert. Driftskontoret: Rådmannen vil anbefale at den delen av overskuddet som kan knyttes til sparte lønnsutgifter, pga lavt innleie av vikarer ved sykefravær, overføres til Overskudd knyttet til økte husleieinntekter og lavere strømutgifter er forhold som i stor grad ligger utenfor enhetens kontroll. Tabell 3 Regnskapsresultat Søkt overført Rådmannens (merforbruk) innstilling Rossvollheimen Av enhetene er det kun Rossvollheimen som har et merforbruk i Merforbruket er på kroner kroner. Inkludert i dette beløpet er også et innsparingskrav knyttet til underskuddsdekning i Enheten har fått lavere tilskudd knyttet til ressurskrevende tjenester enn budsjettert. Dette er forhold som delvis er utenfor enhetens kontroll. Videre forventes det at tiltak iverksatt i 2013 får helårseffekt i Hensyntatt dette vil rådmannen innstille på at kravet om underskuddsdekning på kroner fra 2012 opprettholdes. Div. tiltak. Side 13 av 18

14 Sak PS 19/14 Som en del av disponeringen av årets overskudd foreslås å bevilge midler til enkelttiltak. Dette er enten tiltak som ble vedtatt i 2013, men hvor framdriften av ulike årsaker er forskjøvet, eller tiltak som ikke er bevilget over budsjettet i 2014, men som sannsynligvis må gjennomføres i løpet av året. Dette fordi kommunen har inngått forpliktelser som må innfris ved en særskilt bevilgning, og som ikke er bevilgninger av permanent karakter. Tabell 4. Midlertidig barnehage i Buvika Etter barnehageopptaket 2014 er det behov for 30 nye plasser for å dekke opp lovkravet. Behovet gjelder hovedsakelig barn under 3 år. For å løse dette, foreslås leie av 2 paviljonger, plassert på kommunal grunn ved Allbrukshuset på Ilhaugen, for 1 år, inntil ny Hammerdalen barnehage står klar høsten Antatt leiesum for 1 år kr , fordelt med kr i 2014 og kr i Tilrettelegging av infrastrukturen er forslått tatt inn som nytt prosjekt i investeringsbudsjettet. Økt driftsbudsjett som følge av flere nye plasser blir tatt opp i forbindelse med ØR 1. Beløp Tilskudd private barnehager. Tilskuddet til Trondheim kommune for barn i private barnehager for høsten 2013, i alt kr ,-, er belastet regnskapet for Dette ga innsparing på budsjettposten i 2013, og bidro til mindreforbruket (overskuddet) med om lag 1 mill. kr. Budsjettposten styrkes tilsvarende for Kr ,- Fredly barnehsge søker om dekning av inntektstap på kr ,-. Inntektstapet kommer som følge av at 1 barn over 3 år fikk plass ved avd. under 3 år, pga. forsinket utvikling. For å kunne flytte barnet på avd. over 3 år fra nyåret måtte 1 plass bli stående tom. Søknaden gjelder kompensasjon for tapet barnehagen fikk, i form av redusert tilskudd til drift og kapital, til sammen kr ,- (5 måneder), og redusert foreldrebetaling kr ,- (5 måneder.) Geoteknikk v/buvik skole. Ferdigstilling av grunnundersøkelser i Buvika, i forbindelse med planlegging av utbygging skoleområdet. Arbeidet ble påbegynt i 2013, og vil fortsette i Bevilgning gitt for 2013, men ikke lagt inn i budsjettet for Kr ,- Kr ,- Side 14 av 18

15 Sak PS 19/14 Kompensasjon Skaun Bygdamuseum. Forhandlingsutvalget for fast eiendom har vedtatt å tilstå Skaun bygdamuseum en kompensasjon for de utleggene laget har hatt i Flerbrukshuset på Venn. Leieforholdet er nå opphørt, og i vedtaket fra forhandlingsutvalget, heter det at kompensasjonen på kr ,-dekkes opp ved å innarbeide det i forbindelse med disponering av regnskapsmessig mindreforbruk. Kompensasjon for ekstravakt på helg sommeren For å sikre forsvarlig drift ved Rossvollheimen og i hjemmetjenesten ved avviklingen av sommerferien for 2014, er det avtalt en kompensasjon for pålagte ekstravakter, med en godtgjøring på kr ,- pr. vakt. Vennskapskommunetreff. Vennskapskommunestreff i Tingsryd, Sverige, SUM Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Side 15 av 18

16 Sak PS 20/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 20/14 Arkivkode: Arkivsaksnr: 14/1278 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet SAKEN GJELDER: UTVIKLING AV KAPTO AS - AVKLARING AV KOMMUNENS BIDRAG. RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges frem uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Formannskapsmedlem Erik Fenstad er varamedlem til styret i Kapto, og han har utarbeidet og oversendt et notat som han ønsker formannskapet drøfter. Hensikten med drøftinga er å få ei avklaring på kommunens bidrag rundt utviklingen av Kapto AS. Notatet lyder: Bakgrunn. Kapto AS er en vekstbedrift som er 100% eid av Skaun kommune. Kapto gjør en viktig oppgave for kommunens innbyggere innen områdene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Varig tilrettelagt arbeid (VTS). Kapto har følgende strategi: Selskapets overordnede strategi er å være en attraktiv kompetansebedrift for NAV, Skaun kommune og næringsliv, og samtidig fremme arbeidsinkludering og økt livskvalitet for brukerne som mottar tjenester. Kapto har nå vokst ut av sine nåværende lokaler på Naustmælen, og har startet arbeidet med å finne nye lokaler. Dagens område er regulert til boligformål, så en videre utvikling på dagens område er uaktuelt. Skaun kommune har i sin eierstrategi som er vedtatt av kommunestyret (sak 63/12) sagt følgende om Kapto AS i kapittel 4.1: Skaun kommune skal bistå aktivt med å løse bedriftens behov for utvidelse av lokaliteter. Side 16 av 18

17 Sak PS 20/14 Etter presentasjonen fra Kapto i formannskapet fikk man i mandat å se på samarbeid med andre kommunale enheter og næringsliv i den videre utviklingen av Kapto. Vurdering. Det er to områder som nå er viktig å avklare for at Kapto skal kunne gå videre i sitt arbeid med å finne nye lokaler. Det viktigst er selvsagt en tomt. Det er tre aktuelle tomtealternativer sentralt i Børsa sentrum. En sentral beliggenhet er viktig for bedriften slik at tiltaksansatte og ordinært ansatte kan benytte offentlig kommunikasjon, samt at besøkende og varetransport lett kan finne fram. De tre alternativene er: (1) Hamostomten. (2) Tomt 9 ved parkeringsanlegget. (3) Tomten til kaldtlageret til kommunen. Alternativ (1) og (2) er gode alternativer, men vil være basert på markedspris. Alternativ (3) er en meget aktuell og sentral tomt. Denne er eid av kommunen, og kommunens behov for kaldt lager er dalende. Hvis det er aktuelt, og formålet er tjenelig, så kan hele/deler av tomten overføres til Kapto som egenkapital som et tinginnskudd. Dette må selvsagt utredes nærmere. Det andre området som er viktig for Kapto er å få avklart hvilke andre aktiviteter/funksjoner som det kan være naturlig å legge til samme bygg. Her har kommunen flere områder hvor det er naturlig å samarbeide om. Da dette er en dimensjonerende faktor så må dette også avklares raskt. Forslag til vedtak. Formannskapet ønsker fortsatt å bistå aktivt med å løse bedriftens behov for utvidelse av lokaliteter. I den anledning ber man rådmannen om følgende: 1. Tomt: Avklare om den såkalte kaldt lager-tomten kan fristilles, og til hvilke betingelser den kan overføres til Kapto. Herunder å avklare om man kan overføre denne som egenkapital (tinginnskudd). 2. Samarbeidsområder: I samarbeid med Kapto, identifisere aktuelle områder/tjenester man kan samarbeide tettere om, med tanke på samlokalisering i nye lokaler til Kapto. Side 17 av 18

18 Sak PS 20/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 21/14 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 14/1315 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 21/14 Formannskapet SAKEN GJELDER: MELDINGER - FORMANNSKAPET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte journalposter. Side 18 av 18

19 SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sakliste 16/14: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE 17/14: EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE FRA TRØNDERENERGI 18/14: NY AKSJONÆRAVTALE FOR TRØNDERENERGI 19/14: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR /14: UTVIKLING AV KAPTO AS - AVKLARING AV KOMMUNENS BIDRAG. 21/14: MELDINGER - FORMANNSKAPET

20 Arkivsaksnr.:14/336 SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2013 for Skaun kommune. 2. Årsmelding del II: Enhetenes årsmeldinger. 3. Årsmelding del III: Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldingen fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2013, kfr. saksdok 1, består av: Rådmannens kommentar Kommunens organisering Årsberetning Årsmelding I årsberetningsdelen sidene 8-34 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen Skaun kommune, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetningen er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Årsmeldingen fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskap Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: - Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor - Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning - Legevaktsentralen: Årsrapporter 2013.

21 ÅRSMELDING 2013 MED ÅRSBERETNING Vedtatt i Skaun kommunestyre, sak ESA 14/336

22 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 3 Kommunens organisering... 5 Politisk organisering... 5 Administrativ organisering... 7 Årsberetning... 8 Organisasjon... 8 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Driftsresultatet Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett Budsjettområdene Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansieringsanalyse Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT Skoler Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Helse og mestring Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret... 57

23 Rådmannens kommentar Årsmeldingen og årsregnskapet med beretningen skal gi en beskrivelse av hvordan Skaun kommunes tjenesteproduksjon og aktiviteter i 2013 har vært. Formålet med årsmeldingen er å rapportere tilbake til kommunestyret hva vi har oppnådd i forhold til de mål vi satte oss, og hvordan vi har brukt ressursene. Gjennom å samle årsmelding og årsberetning i et dokument vil det forhåpentligvis kunne gi et mer helhetlig og overordnet bilde av den kommunale virksomheten i Årsmeldingen skal også søke å avspeile viktige utviklingstrekk og dermed kunne danne grunnlag for videre utvikling, prioritering og styring av kommunen i neste årsbudsjett- og økonomiplan, og er et av fundamentene i kommunens helhetlige styringssystem. Formålet med et helhetlig styringssystem er blant annet å sikre at de tjenester vi leverer oppfyller de krav til omfang og kvalitet som er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak. Styringssystemet skal bidra til en bedre styringsdialog gjennom systematisk bruk av tilgjengelig styringsinformasjon, bruker- og innbyggerundersøkelser, dialog- og strategikonferanser mellom innbyggerne, politikerne, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte og dette vil igjen i sin tur bidra til en positiv utvikling og tilpasning av kommunes tjenester. Vi har siden 2009 arbeidet med å utvikle styringssystemet, og selv om vi fortsatt har en vei å gå ser vi positiv utvikling på flere områder. Tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og dialogkonferanser er i hovedsak gode og indikerer at vi er på rett vei. Dette arbeidet må fortsatt ha høy prioritet, og vil bli ytterligere viktig i årene fremover. Det arbeides godt blant kommunens ledere og medarbeidere for at det gode liv kan leves i Skaun kommune, og for at innbyggerne skal få gode og tilstrekkelige tjenester. 3 I mars fikk vi vedtatt ny kommuneplanens samfunnsdel, og selv om vi fortsatt beholder verdiene trygghet, trivsel og tilhørighet vedtok kommunestyret i Skaun ny visjon - aktiv og attraktiv, og det gjenspeiler den nye retningen vi er inne i; en god og attraktiv bokommune der vi ønsker at våre innbyggere aktivt skal delta i samfunnsliv- og utvikling. En god del aktivitet i 2013 har vært knyttet opp til arbeidet med kommuneplanens arealdel, som vi hadde som målsetting å få ferdigstilt før jul. Dette arbeidet er av ulike årsaker forsinket, men har høy prioritet i Vi startet også arbeidet med områdeplaner for Børsa, Buvika og Venn, også dette arbeidet videreføres i Året har også vært preget av oppstart og planlegging av den nye skolen i Børsa, med ny idrettshall, samt ny 8-avdelings barnehage i Buvika. I tillegg startet vi planlegging av utvidelse av Buvik skole, og dette har vært svært krevende for organisasjonen - men også svært spennende! I 2013 opplevde vi den frem til nå høyeste veksten i Skaun kommune. Folketallsveksten var på hele 249 innbyggere, og dette gir en folketallsvekst på 3,5 %. De siste årene viser denne folketallsutviklingen: Folkemengde pr Skaun kommune: Prosentvis befolkningsendring ila. året: ,8% 2,9% 2,0% 2,7% 2,9% 3.5% Med den sterke veksten følger både muligheter og utfordringer, og viktigste forutsetning for å håndtere dette er at vi har orden på økonomien. God økonomistyring gir forutsigbarhet for innbyggere og medarbeidere, og sikrer at vi får mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet. Som for de fire foregående årene gikk Skaun kommune i pluss også for 2013, med hele 26 millioner. Et mindreforbruk, eller overskudd, er ikke et mål i seg selv, men i den situasjonen vi nå er i, med sterk vekst og store investeringer knyttet til skoler, ny idrettshall, barnehage, botil-

24 bud og infrastrukturinvesteringer i vei, vann og avløp mv., er det en stor styrke i forhold til fremtidig gjeldsbyrde at vi sørger for økt egenkapital i de mange store prosjektene. Vi må ha fokus på løpende drift og tilpasning av tjenestetilbudet i takt med endringene, slik at vi ikke risikerer å komme i samme situasjon som vi var i der svært høyt lånenivå medførte at en stor andel av inntektene måtte benyttes til å betjene store rente- og avdragskostnader. Vi må fortsatt innrette driftsnivået slik at vi får satt av fondsmidler til egenandel til de nødvendige fremtidige investeringer. Å få aktivt være en del av Skaun kommunes arbeidslag oppleves som et privilegium. Kommunens mange kompetente og dyktige medarbeidere sørger for gode kommunale tjenester, samtidig som de også aktivt deltar i nødvendig omstillingsarbeide. Igjen - tusen takk til alle medarbeidere for den gode innsatsen - med evne, vilje og mot står dere på for våre innbyggere! En stor takk også til det politiske miljøet, for et svært konstruktivt samarbeide om de felles utfordringer vi står overfor og arbeider med hver dag til beste for kommunens innbyggere. Katrine Lereggen rådmann 4

25 Kommunens organisering Politisk organisering Skaun kommune har ni utvalg i tillegg til Kommunestyret, som er kommunens øverste organ. Skaun kommunestyre 21 representanter Formannskap 7 representanter Forhandlingsutv./Klagenemnd Helse, oppvekst og kulturutvalg 7 representanter Plan og miljøutvalg 7 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Arbeidsmiljøutvalg 10 representanter hvorav 5 arbeidstakerrepresentanter Eldreråd 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Administrasjonsutvalg 7 representanter hvorav 2 arbeidstakerrepresentanter Skaun ungdomsråd Råd for funksjonshemmede 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Politisk aktivitet Nøkkeltall basert på KOSTRA Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner Skaun k-gr S-T 2013 Landet Møteaktivitet og saksmengde i de forskjellige utvalgene Utvalg Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskap Forhandlingsutvalget for fast eiendom Klagenemnd Plan- og miljøutvalget Helse- oppvekst og kulturutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Skaun ungdomsråd Valgstyret Alle sakspapirer, til de fleste utvalgene, har i 2013 blitt sendt ut elektronisk. Dette fungerer svært bra, 5 og reduserer kommunens tidsbruk mht håndtering av dokumenter til de politiske utvalgene. Det kan

26 imidlertid se ut som om forenklingen av dokumentutsendelse medfører økning av dokumentmengden til de politiske utvalgene er stadig økende, noe som kan by på utfordringer for utvalgsmedlemmene. Det er avholdt to Strategikonferanser, en i juni og en i oktober, begge gangene med deltakelse av kommunestyrerepresentantene, enhetslederne og representanter fra fagforeningene. Det er gitt flere orienteringer/presentasjoner for Kommunestyret i 2013: Ny lensmann i Skaun, Tor Kristian Haugan, presenterte seg, og orienterte om situasjonen i Skaun, sett fra politiets side. Næringshagen i Orkdalsregionen ble presentert av daglig leder Anja Tjelflaat Skottet i Buvika orientering om status og framdrift v/styreleder Lars Arne Pedersen Frivillighet i kommunen mer enn en lokal trivselsfaktor, v/siri Grøttjord Situasjonen rundt drift av Ungdomsrådet Sør-Trøndelag fylkeskommune ble presentert av fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Rosenvik AS ble presentert av daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås. Trønder-Sveis AS fra Buvika ble tildelt diplom som sertifisert Miljøfyrtårnbedrift Borghild Løvset ble hedret for sine idrettsprestasjoner, bl.a. seier i Birkebeinerrittet. Rapporten Boligbehovsanalyse for pleieog omsorgssektoren ble presentert. Profileringsfilmen for Skaun ble presentert. 6

27 Administrativ organisering Organisasjonen Vi-samling ble gjennomført høsten 2013, med foredrag av Per Fugelli. Det er gjennomført 3 ledersamlinger i På disse samlingene har spesielt Kommunikasjonsstrategi og utviklingsstrategi stått i fokus. Begge deler er vedtatt av kommunestyret i Kommunen har deltatt i KS-nettverket Internkontroll. Det er foretatt innkjøp av elektronisk kvalitetssystem. Kommunen tok i bruk nytt økonomisystem. Det er gjennomført flere større prosjekter i organisasjonen, Demensomsorgens ABC, og Etisk refleksjon. 7

28 Årsberetning Organisasjon ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE. PERSONAL Medarbeidere Registrerte lønnsmottakere i kommunen (inkludert timelønte, ekstrahjelp og vikarer): Stillinger i alt (antall ansatte) Stillingshjemler (antall årsverk) Deltidsansatte (antall personer) Endringen i antall deltidstilsatte skyldes først og fremst at ved innføringen av nytt økonomi- og lønnssystem i 2013, ble flere helstillinger med lønn fordelt på ulike funksjoner i regnskapet (jfr. kostra), registrert som tilsvarende delstillinger. Dette gjelder særlig stillinger innen Barn, familie og helse, Teknisk kontor og Driftskontoret, og har ikke latt seg korrigere av rapportsystemet. Deltidsbruken er samtidig redusert noe; i Hjemmetjenesten og på Rossvollheimen, pga. aktiv innsats for nettopp reduksjon av uønsket deltid. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt 4 møter og behandlet 25 saker, herunder tiltak innenfor Inkluderende arbeidsliv (IA), om verne- /helsepersonell, -undersøkelser og -tiltak, etikk og etiske retningslinjer, opplæring av betydning for arbeidslivet, velferdstiltak, og kommunens budsjett/ budsjettforslag. Administrasjonsutvalget har hatt 2 møter og behandlet 7 saker, bl.a. om etikk og etiske retningslinjer, tilsettingsbestemmelsene i Personalreglementet, og budsjett/budsjettforslag. Likestillingsarbeid Kvinneandelen av ansatte er 82,5 %, - som utfører 82 % av samlet arbeidsmengde (årsverk). Kvinneandelen av ansatte i ledende stillinger er, som i 2012, 68 % (menn 32%). Til rådmannens lokale lønnspolitiske drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene, før lokale forhandlinger 2013 (Hovedtariffavtalen kap.3, pkt.3.2.1), ble det lagt fram tallmateriale og statistikk som viste lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, bl.a. for å kunne drøfte likelønn og likelønnsutvikling. 8 IA-avtalen, kommunens delmål b) m/tiltak, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne eller problemer med å få innpass i arbeidslivet, omfatter også kvinner og personer med innvandrer-/ minoritetsbakgrunn. Det er ikke ført oversikt eller statistikk over aktiviteter/personer/årsverk under disse tiltakene i løpet av året. Formannskapet er kommunens likestillingsutvalg. I 2013 er det ikke fremlagt saker her. AMU hadde i 2009 temamøte om Likestilling og mangfold (sak 19/09), ledet av KUN senter for kunnskap og likestilling, avd. Steinkjer. Siden er det ikke behandlet egen sak om temaet. Enhetsledermøtet i sept hadde nytt besøk av KUN, med ny gjennomgang av det kommunale ansvaret i likestillingsarbeidet; aktivitets- og rapporteringsplikten. Det er ikke utarbeidet spesifikke planer/tiltak innen området. Det er ikke benyttet kjønnskvotering i forbindelse med tilsettingsprosesser. Etikk Etter at Kontrollutvalget tok opp sak om Etiske retningslinjer - Skaun kommune i 2006, og rådmannen ga skriftlige tilbakemelding, tok Kontrollutvalget rådmannens redegjørelse til orientering, og noterte samtidig (sitat):.. at det i tiden fremover vil arbeides aktivt for å bevisstgjøre politikere og administrasjonen om nødvendigheten av at Skaun kommune opptrer i hht gjeldende etiske standarder. Kontrollutvalget bør invitere ledelsen i kommunen til et senere møte, for å bli oppdatert om kommunens arbeid på dette område. Kommunens etiske retningslinjer ble gjennomgått. Det ble vektlagt at retningslinjer først og fremst skal være spore til etisk refleksjon og ettertanke hos den enkelte, - og ikke forveksles med regler, som mer ville fått preg av en rekke absolutter ; dvs. grenser som overskrides eller ikke. Poenget er at fokus på etikk; refleksjon og ettertanke, er viktigere enn fokus på grenser; -avklaring, - tilnærming, -overskridelse, -flytting, osv.

29 Temaet barnearbeid ble vurdert medtatt i retningslinjene. Konklusjonen ble imidlertid at de generelle formuleringene også dekker dette spesielle temaet. Skal tema barnearbeid nevnes særskilt noe sted, er kanskje kommunens innkjøpsreglement mest naturlig. De nye retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den , sak 23/09. De skal - på samme måte som varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven - gjennomgås årlig ved hver enhet, som så rapporterer om dette i den faste egenrapporteringen pr , om HMS-arbeidet siste år, til rådmannen. Slik intern rapport er mottatt fra alle enheter også i Med bakgrunn i en særskilt hendelse vinteren 2013, som utløste oppslag i media og skriftlige spørsmål fra hhv. kommunestyrerepr. og kontrollutvalget, har de etiske retningslinjene hatt særskilt oppmerksomhet i 2013, både med spørsmål om å kjenne og følge dem og med spørsmål om rullering. Temaene har vært behandlet som egne saker i hhv. Kontrollutvalget, AMU, Administrasjonsutvalget og kommunestyret. I møte stadfestet kommunestyret de gjeldende retningslinjene og vedtok rullering av kommunestyret én gang hver valgperiode. Lønnsforhandlinger Det sentrale tariffoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. Det ble fullført og vedtatt med resultat som innebar: - generelt lønnstillegg på 0,75 % pr for alle stillinger i HTA kap.4, - justering av minstelønnssatsene pr i HTA kap.4, - ingen avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1. Lokale forhandlinger etter kap.4 (med 5 org.) ble, sammen med ordinære (årlige) tarifforhandlinger etter kap.3 for enhetslederne (7 org.) og etter kap.5 for andre stillinger som forhandler all lønnsregulering lokalt (8 org.), fullført uten brudd. I tillegg ble behandlet søknader fra to uorganiserte arbeidstakere i kap.4, tre i kap.5. Virkning Årskostnad kap.4: Kr Endring 0,0% Årskostnad kap.5.2: Kr Endring 2,46% Årskostnadkap.3.4.2: Kr Endring 2,76% Årskostnad alle kap. Kr Samlet/anslått økning av lønnskostnadene (m/arb.giveravgift) 2013, sentralt oppgjør og lokale forhandlinger (ekskl. pensjon og feriepengeavsetning): kr kr. De budsjetterte midlene 2013 til lønnsoppgjøret og til lokale forhandlinger dekket dette. Sykefravær Totalt sykefravær i prosent: 2013: 7,8 % For sammenligning var sykefraværet i: 2012: 8,5 % 2011: 9,5 % 2010: 9,8 % 2009: 9,3 % Tilsvarende tall for kommunesektoren samlet: 2013: 9,4 % 2012: 9,5 % 2011: 9,1 % 2010: 8,9 % 2009: 9,6 % Et samlet fravær på 7,8% i 2013 er over den vedtatte del-målsettingen vår i IA-avtalen , dvs. med et samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) på under 7,7%. Selv om fraværet fortsatt er høyere enn vi ønsker, bør fraværs-/nærværsutviklingen vår kunne karakteriseres som svært tilfredsstillende. Vi har ikke særskilt registrering av sykdommer med antatt årsak i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen og kan heller ikke angi noe antall registreringer av slike sykdommer. AMU har jevnlig fulgt utviklingen i sykefraværet. Renhold, barnehagene, og omsorgsyrkene, har hatt skjerpet oppmerksomhet de siste årene. Dette videreføres i Det er registrert 2 arbeidsuhell/-ulykker, men ingen nesten-ulykke og ingen tilmelding til AKAN-kontakten eller til Arbeidstilsynet. I mars 2003 undertegnet kommunen Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ble inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Avtalen er senere videreført, sist i februar 2010 ved ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 1.mars desember 2013 (IA-avtalen). Denne viderefører delmålene fra den gamle avtalen: 1. Redusere sykefraværet med 20% i forhold til nivået i 2. Kvartal Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til

30 Med bakgrunn i dette utarbeidet og vedtok AMU egne nye kommunale delmål inkluderende arbeidsliv for Skaun kommune (sak 7/11). Mål 1. om å redusere sykefraværet til under 7,7 % i 2013 ble ikke nådd fullt ut. Mål 2. om økt sysselsetting er mer enn oppfylt, mens mål 3. om økt pensjoneringsalder ikke er beregnet/kontrollert. En partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å rullere Rådmannens plan for nærvær og inkluderende arbeidsliv i Skaun kommune og evt. foreslå justeringer. Gjennomgangen er ikke fullført. Samarbeidet med NAV, lokalt og med Arbeidslivssenteret, er nært og har blitt styrket. I 2013 ble det mottatt tilsagn om Tilretteleggingstilskudd på til sammen kr; for grupper og/eller enkeltpersoner, til hhv. hjelpemidler (individrettet, flerbruk og grupper) og tilrettelegging. Samlet har dette gitt forsterket fokus på sykefravær ( nærværs-arbeid ) og på den gjennomsnittlige avgangsalderen ( seniorpolitikk / livsfasepolitikk ). Bedriftshelsetjeneste Tjenesteleverandør har, siden høsten 2004, vært Hjelp24 BHT, som i 2012 gikk inn i en landsdekkende helse- og treningskjede: Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste, som i løpet av 2013 endret navn til Stamina Helse bedriftshelsetjeneste. De pliktmessige oppgavene, målrettet helseoppfølging, har i 2013 blitt dekket først og fremst ved førstehjelpsopplæring og audiometri for ansatte i barnehage, SFO og skole, ved oppfølging av forskrift om biologiske faktorer, kjemikalieforskriften (Rossvollheimen) og ved IA-arbeid/aktivt bruk av tilretteleggingstilskudd gjennom NAV. Brannmannskap og uteseksjonen har fått dekket sine utvidete undersøkelser m/ekg gjennom beredskapsavtalen vår med Orkdal kommune (hovedsakelig av sine resp. fastleger), og fom er disse tjenestene dermed tatt ut av handlingsplanen vår med bedriftshelstjenesten. Øvrige prioriterte oppgaver har vært ergonomi, oppfølging av Barn familie og helse, Rossvollheimen, Hjemmetjenesten og renholderne utenfor institusjon, sykefraværsarbeid (flere tjenester og tjenestesteder) og møter. Opplæring Lederutvikling: 10 samlinger (hele og halve temadager) er avholdt med/mellom rådmannen og de 18 enhetslederne, i tillegg til 2 arbeidsmøter (strategikonferanser) med kommunestyret om budsjett, - og to 2-dags samlinger i prosjektet Lederutvikling i Skaun kommune, hvor alle enhetslederne samt 3 rådgivere, 3 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte har deltatt. Tema: Utviklingsstrategi Samfunnsplan og Kommunikasjonsstrategi og Kommunikasjonsstrategi. Utvidet ledergruppe, som også omfatter avdelingslederne/faglederne ved de resp. enhetene (ca. 60 personer i alt) har hatt 1 dagsamling med fokus: Kommunikasjonsstrategi for Skaun kommune. Vår egen Lederplattform for Skaun kommune, med uttalt Visjon for ledelse og 3 fokuserte Verdier (Tydelig - Raus - Engasjert) har vært lagt til grunn. Orienteringer-/drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene: 2 møter av ulik lengde er avholdt med/mellom rådmannen og alle organisasjonene samlet, bl.a. eget IA-møte hvor IA er eneste tema, og prinsippene for bruk av hhv. deltidsstillinger (HTA pkt.2.3.1) og oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midl. tilsettinger (HTA pkt.2.3.2) har blitt drøftet. I tillegg kommer lokalt lønnspolitisk drøftingsmøte og formelle forhandlingsmøter. Deltakelse på brukermøter/temadager for EDBsystemene og Kurs i forbindelse med oppgradering av saksbehandler- og fagsystemene på EDB: For vedlikehold/ oppdatering av kunnskap/ ferdigheter i å betjene EDB-baserte hjelpemidler ( verktøy ), som kommunen har gjort seg avhengig av i sin drift (eks. post-/ saksbehandling, lønn/ refusjoner, økonomi/regnskap, kart/oppmåling/bygninger og vann/avløp osv.), har ansatte jevnlig deltatt i kurs, brukerkonferanser, temadager mv. Nytt økonomi-/lønnssystem fom har medført økt kursbehov og -aktivitet, som vil vedvare i Grunnopplæring i verne- og miljøtiltak (40 timerkurs HMS) Full Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid (HMS), for alle ledere, enhetsledere, verneombud og medlemmer i AMU (AML 3-5, 6-5, 1.ledd og 7-4), ble gjennomført vår/høst Alle avd. ledere/ fagledere/ avdelingsledere/ styrerass. /inspektører osv. i kommunen, ble gitt tilsv. tilbud 10

31 i løpet av våren Seinere har det skjedd personutskiftinger. Ny internopplæring er ikke gjennomført og planlegges heller ikke De aktuelle personene vil derfor få delta på relevante eksterne kurs-/opplæringstilbud. Brannvernlederkurs Tilbudet har vært gitt enhetslederne og verneombudene i 2004, 2007, 2010, 2011, og nå sist i 2013 (med 18 deltakere). Førstehjelpskurs Internt ved skoler og barnehager. Internkontroll. Fom er Skaun kommune med i KSnettverksarbeidet Rådmannens internkontroll og har kjøpt Kommuneforlagets elektronisk kvalitetssystem KF Kvalitet. Som del av dette har vi startet oppbyggingen og bruken av vårt eget Kvalitetssystemet i Skaun, med vår egen hhv.: Kvalitetshåndbok, HMS-håndbok, System for å melde avvik, Behandle avvik, Risikostyring osv. Informasjonssikkerhet inngår i systemet. Avvikssystemet er tatt i bruk av enkelte enheter høsten 2013, og det er utarbeidet tidsplan for å bygge ut og starte bruken av de ulike delene av systemet forøvrig, herunder opplæring, i løpet av Leder-(ledelses-)utvikling samt opplæringstiltak mot EDB/IKT og nytt økonomi-/lønnssystem videreføres i Velferdstiltak Vi-arrangement, med undervisningsseminaret Livslyst og arbeidslyst v/per Fugelli, ble gjennomført i Skaunhallen den , etter samme mønster som Vi-arrangementene 2011 ( Frisk nok for livet v/jørgen Skavland) og 2012 ( Konge i eget liv v/ingvar Wilhelmsen); gratis for alle medarbeidere i kommunen. En arbeidsgruppe på 11 ansatte fra ulike enheter/tjenesteområder - i tillegg til rådmannen selv og sekr. for AMU - sto for planleggingen og gjennomføringen. Kor-i-Skaun opptrådte og bidro i underholdningen. Evalueringene viser svært positiv respons blant de ansatte, og nytt tilsvarende VI-arrangement planlegges også i Kommunen har videreført avtalene om treningsmuligheter for sine ansatte, med hhv. 3T på Orkanger, MaxGym i Buvika og Fredly Folkehøgskole i Børsa. Lærlinger Avlagte prøver i 2013: 2 (1 i helsefag, 1 i barneog ungdomsarbeiderfag) Inngåtte kontrakter i 2013: 3 (2 i helsefag, 1 i barne- og ungdomsarbeiderfag) Brutt(e) kontrakt(er) i 2013: Ingen. Løpende kontrakter : 10 (6 i helsefag, 3 i barne- og ungdomsarbeiderfag, 1 kokkefag) Intensjonsavtalen vår om lærlinginntak ble inngått i forbindelse med Reform -94; om årlig inntak av én lærling pr innbyggere. Det skulle da tilsi 7 nye lærlinger pr. år, dvs. 14 løpende kontrakter. Vi tar fortsatt inn betydelig færre lærlinger enn det avtalen tilsier. Sysselsettingsengasjement Ved årsskiftet har vi løpende avtaler med NAV og 3 personer om VTA (varig tilrettelagt arbeid i off. virksomhet). I tillegg har mer enn 15 personer hatt tilbud om arbeidsplass m/ lønnstilskudd gjennom NAV, eller arbeidspraksis/-trening, uten at antall og årsverk er registrert systematisk (uten utgift for kommunen, avtaler inngått direkte ml. NAV arbeid, praksiskandidaten og resp. driftsenhet). 11

32 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Regjeringen la i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,8 mrd. kroner i 201, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten i de samlede inntektene kom 5,0 mrd. som frie inntekter. Av veksten i de frie inntektene var nærmere 3,3 mrd. kroner forutsatt å dekke merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen. For Skaun kommune var veksten i de frie inntektene anslått til 18,7 mill. kr, noe som var en nominell vekst på 6,1 %. Den kommunale deflatoren ble anslått til 3,3 %. De kommunale skattørene ble holdt uendret på 11,6 % fra 2012 til Den kommunale skatteøren må ses i sammenheng med at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal være om lag 40 pst. Regjeringens anslag for gebyrinntektene var en økning på 3,9 prosent fra 2012 til Konkrete bevilgninger i statsbudsjettet Barn og unge. - Private barnehager skal minst ha 94 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte - Makspris beholdt på samme nominelle nivå, kr pr. mnd. Grunnskole. - Rammetilskuddet økes med 66 mill. kr for å kompensere for kommunenes merutgifter for ytterligere opptrapping av valgfag i ungdomsskolen. Tilbudet økes gradvis over tre år. - Det ble bevilget 157 mill. kr til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen. Helse- og omsorg. - Det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid ble innlemmet i rammetilskuddet mill. kr til et øremerket stimuleringstilskudd for dagaktivitetstilbud for demente ble bevilget i statsbudsjettet for Dette tilskuddet ble styrket med ytterligere 100 mill. kr i Investeringstilskudd til nye heldøgns omsorgsplasser Barnevern. - Ytterligere styrking av det kommunale barnevernet med 205 mill. kr. - Styrkingen av barnevernet skal i hovedsak brukes til nye stillinger Ressurskrevende tjenester. - Kompensasjonsgraden er 80 pst. i Innslagspunktet økt fra i 2012 til kr i

33 Driftsresultatet (Tall i hele 1000 kr) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger, inkl. overføring invest.regn Netto avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd): Oppsummering. Regnskapet for 2013 kom ut med et mindreforbruk, eller overskudd, på kr De fire foregående årene, har regnskapene vist et overskudd på til sammen 43,6 mill. kr. Til sammen for de 5 siste årene gir dette et samla mindreforbruk på 69,7 mill. kr. Selv om størst mulig overskudd ikke er noe mål i seg selv, er det veldig positivt i den fasen Skaun er inne i, hvor store investeringer innen skole og barnehage står for tur. Overskuddene de siste årene gir oss muligheten til å øke egenkapitalen og bygge opp disposisjonsfondene raskere enn tenkt. Sammenlignet med budsjettet, økte driftsinntektene med kr , mens driftsutgiftene økte med kr I driftsutgiftene inngår avskrivningene. Det er bare budsjettert med avskrivninger for P-anlegget i Børsa, ellers ikke. Tallstørrelsene for avskrivningene i regnskap og budsjett er hhv. kr og kr , dvs. en forskjell på kr Veksten i driftsutgiftene, korrigert for avskrivningene, ble da kr Inntektsveksten på kr fordeler seg på hovedinntektsartene slik: - økte salgs- og leieinntekter kr økte refusjonsinntekter kr økte overføringer som rammetilskudd, skatt, andre statstilskudd kr I økte refusjonsinntekter inngår refunderte sykepenger. Videre er det under denne posten ført innbetalingene fra andre kommuner vedr. felles innkjøp av nytt økonomisystem. Skaun kommune har betalt alle regninger, og viderefaktureringa til samarbeidskommunene. Utgiftsveksten, korrigert for avskrivningene, på kr , har hovedsaklig kommet på lønnsutgiftene med kr Brutto driftsresultat kom på kr , mot kr i budsjettet. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningene. Avskrivningene har ikke resultateffekt, og ved å korrigere for de, ble resultatet hhv. kr og kr , som betyr en bedring på kr sammenlignet med budsjettet. Brutto driftsresultat skal minst være så høyt at det minimum skal dekke netto eksterne finansieringstransaksjoner. De kom på kr , og oppfylte således minimumskravet i godt monn. Brutto driftresultat, fratrukket netto finansutgifter og motpost avskrivninger, gir netto driftsresultat. 13

34 Netto driftsresultat er det måltallet som hyppigst blir brukt for å beskrive den økonomiske sunnhetstilstanden. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for å ha en reserve til nye tiltak og for å bygge opp egenkapital til nye investeringer. Tilsvarende tall i budsjettet, var et netto driftsresultat på minus kr. 977, eller -0,2 %. Korrigert for premieavvik (pensjon) og momskompensasjon fra investeringer, blir netto driftsresultat på kr , noe som utgjør 5,7 % av de totale driftsinntektene. Netto driftresultat i regnskapet, kom på kr , som utgjør 6,1 % av driftsinntektene. 14

35 Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett. Regnskap Rev. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Skatt på inntekt og formue % Ordinært rammetilskudd % Skatt på eiendom % Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd % Sum frie disponible inntekter % Renteinntekter og utbytte % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) % Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån % Netto finansinnt./utg % Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger % Til bundne avsetninger % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk % Bruk av ubundne avsetninger % Bruk av bundne avsetninger % Netto avsetninger % Overført til investeringsregnskapet % Til fordeling drift % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk De frie inntektene ble kr høyere enn budsjettert. Skatteinntekter og rammetilskudd økte med kr , mens andre generelle statstilskudd kom ut kr. 162 lavere enn budsjettet. De eksterne finansinntektene består av renteinntekter, utbytte fra Trønderenergi og gevinst finansplasseringer. Sum eksterne finansinntekter ble kr høyere enn budsjettet. Utbytte Trønderenergi kom på kr og gevinst finansplasseringer kr I tråd med handlingsregelen i finansreglementet, ble det budsjettert med en gevinst på ca. 5%, tilsvarende kr Denne ble avsatt til styrking av bufferfondene, mens det i til driftsformål ble disponert kr av tidligere års gevinst. Regnskapet er ført i samsvar med dette, og meravkastninga på kr , har gitt en tilsvarende økning i de disponible rammene. Sum eksterne finansutgifter kom ut kr bedre enn budsjettet. Avsetning til ubundne fond (disposisjonsfond) kr , og bruk av ubundne avsetninger og bruk av tidligere års mindreforbruk, kr , er ført i samsvar med kommunestyrets vedtak. Overføringsposten fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet gjelder moms-kompensasjonen fra investeringene. I 2013 er 80% av investeringsmomsen tilbakeført til investeringsregnskapet. Budsjettområdene fikk et mindreforbruk på kr Forklaringen til avvikene framgår av beskrivelsene av budsjettområdene. Oppsummert fremkommer det regnskapsmessige mindreforbruket slik: Frie disponible inntekter, økt inntekt Netto finansutgifter Netto avsetninger, økt utgift Overføring til investeringsregnskapet 390 Til fordeling drift, økt ramme Netto mindreforbruk budsjettområdene Regnskapsmessig mindreforbruk totalt 15

36 Budsjettområdene Budsjettreguleringer. I forbindelse med behandlingene av økonomirapportene vedtok kommunestyret endringer av de økonomiske rammene på skjema 1A, samt korrigeringer av budsjettrammene for budsjettområdene, og bevilgninger av nye tiltak på budsjettområdene. Skjema 1A Regulert Opprinnelig Budsjettbudsjett budsjett endring Sum frie disponible inntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Sum avsetninger Sum bruk av avsetninger Sum overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Økt sum stilt disponibelt til drift på kr er fordelt til budsjettområdene iht. tabellen under: Budsjettområde Regulert Opprinnelig Budsjettbudsjett budsjett endring Fellesutgifter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, ekskl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester * Eiendomsdrift Sum netto drift totalt I forbindelse med behandlingen av økonomirapportene for 1. og 2. tertial, vedtok kommunestyret korrigering av de økonomiske rammene for budsjettområdene, og bevilgninger til nye tiltak. De vedtatte endringene i rammene for budsjettområdene framgår av tabellen over. Tabellen viser at den samla bevilgning til budsjettområdene i regulert budsjett, ble kr høyere enn i opprinnelig budsjett. Budsjettendringene på til sammen kr ble finansiert slik Økte frie inntekter Økte renteinnt/utbytte Økt avsetning til fond Reduserte overføringer til investeringsbudsjettet Økt ramme til fordeling drift I forbindelse med økonomirapportene ble det også gjort bevilgninger til enkelttiltak. Oversikt over disse går fram av tabellen under: 16

37 Bevilgninger nye driftstiltak Beløp Dekning Økt utbytte Trønderenergi-avsetning til driftsfondet Revisjonstjenester/sekretariatstjenester Økt skatteinntekt Støttet til næringsforeninga i Skaun Økt utbytte Trønderenergi Eldres dag-økt bevilgning Økt utbytte Trønderenergi Tilleggsbevilgning til klassedelinger Økt skatteinntekt Fordeling spes.ped tiltak i barnehagene Omfordeling av bevilgning. Utvidelse barnehageplasser, Oterhaugen og Børsa barnehager Økt skatteinntekt , tilskott barnehager kr Skaun motorsenter-prosjekteringsstøtte Økt utbytte Trønderenergi Skaun samfunnshus-kompensasjon Økt utbytte Trønderenergi Områdeplaner-korrigert bevilgning Økt utbytte Trønderenergi Grunnundersøkelser ved Buvik skole Bruk av disposisjonsfond Gressutstyr driftsavdelingen Økt utbytte Trønderenergi Grønneset friluftsområde (renhold/rydding) Økt utbytte Trønderenergi Samhandlingsreformen-økt bevilgning til medfinansiering Økt skatteinntekt Tilskudd til private barnehager i andre kommuner Økt skatteinntekt Jordskiftesak Bøgseth Bruk av driftsfond Juridisk bistand/saksomkostninger Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser ved Buvik skole Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser Børsa Bruk av driftsfond Arealplan Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Lyngstua Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Bruk av driftsfond Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og Bruk av driftsfond 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Bruk av driftsfond Sum Overskuddsoverføring Overskuddsoverføring enhetene Underskuddsoverføring enhetene Bruk av overskudd til enkelttiltak

38 Resultat budsjettområdene. Budsjettområde Regnskap Regulert Avvik Forbruk budsjett budsjett i % Fellesutgifter % Sentraladministrasjonen % Skoler inkl. SFO % Barnehager % Kultur, fritid og frivillighet % Barn, familie og sosial % Institusjonsbaserte tjenester % Hjemmebaserte tjenester % Plan, ekskl. gebyr % Plan, gebyrbelagte tjenester % Eiendomsdrift % Sum netto drift totalt % Budsjettområdet sentraladministrasjonen (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,0 % Driftsresultat ,1 % Budsjettområdet består av: Folkevalgte organer, kontrollutvalg og revisjon, rådmann m/stabsenhetene økonomi- og personalkontoret og servicekontoret, fellestjenester, EDButgifter og overformynderi. Nye tiltak/tilleggsbevilgninger Beløp Arkiv rydding og deponering av gammelt arkivmateriale Norconsult 2: Kapasitetesutredning skoler og barnehager Strandsikring ved Husbytangen Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Profileringsfilm/-artikler mv Breibånd Lereggen Økt bevilgning medfinansiering Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner Revisjonstjenester/sekratariatstjenester Støtte til næringsforeninga i Skaun Eldres dag økt bevilgning Noe av det positive avviket skyldes et øremerka tilskudd på 0,5 mill. kr til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året. Midlene vil først bli brukt i Videre er det en stor innsparing på fellesutgifter som konsulentbruk, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. Servicekontoret har et mindreforbruk på i overkant av 0,8 mill. kr. Dette skyldes hovedsaklig at prosjektet Ordning av arkiv ikke er gjennomført som forutsatt i 2013, men at prosjektet blir sluttført i Videre har kontoret hatt en stilling i vakanse. Området politikk har et mindreforbruk på rundt 0,2 mill. kr, noe som skyldes at utgiftene til gjennomføring av stortingsvalget ble lavere enn budsjettert. 18

39 Budsjettområdet skoler inkl. SFO (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter ,5 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Klassedelinger Trivselslederprogram Økt lærertetthet ungdomsskolen SFO-ordning Jåren/Råbygda oppvekstsenter Tilleggsbevilgning klassedeling Totalt sett kom budsjettområdet ut med et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Skoleskyssen ble omlag kroner dyrere enn budsjettert i 2013, mens kjøp av skoleplasser i andre kommuner/private skoler ble kroner lavere enn budsjettert. Buvik skole har et mindreforbruk på rundt 0,5 mill. kr, noe som skyldes et etterslep fra overskuddsoverføringer fra tidligere år. Dette forventes å bli tatt inn igjen i løpet av Den ordinære skoledriften er omlag i balanse. Buvik SFO har et mindreforbruk på kroner, noe som hovedsaklig skyldes et høyere antall barn i ordningen enn forutsatt, og derfor høyere inntekter. Børsa skole/sfo har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr, noe som hovedsaklig skyldes høyere sykelønnsrefusjoner enn vikarutgifter. Enheten fikk i 2013 et innsparingskrav tilsvarende underskuddet i Dette er gjennomført. Jåren-Råbygda oppvekstsenter har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter på SFO enn budsjettert. SFO ble etablert som en egen ordning ved oppvekstsenteret fra 1. august Drifa forøvrig er i balanse. Skoledelen ved Viggja oppvekstsenter er i balanse, mens SFO har et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes lavere lønnsutgifter og høyere inntekter enn budsjettert. Venn oppvekstsenter har et mindreforbruk på SFO knyttet til lavere lønnsutgifter enn budsjettert, mens skoldedelen viser et lite overforbruk. Her er det belastet utgifter til opparbeidelse av uteområdet før spillemidler er mottatt. Korrigert for dette har skolen et lite mindreforbruk. Skaun ungdomsskole har et mindreforbruk på kroner knyttet til et etterslep fra tidligere års overskuddsoverføringer. Den ordinære drifta er i balanse. Budsjettområdet barnehager (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,7 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Utvidelse barnehageplasser Oterhaugen og Børsa Tilskudd til private barnehager i andre kommuner

40 Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Av dette skyldes 1,0 mill. kr lavere tilskudd til private barnehager i andre kommuner enn budsjettert. Etter at regnskapet for 2013 er avlagt har vi mottatt faktura fra Trondheim kommune på kroner vedr. barn bosatt i Skaun, som har plass i private barnehager i Trondheim. Dette beløpet vil bli belastet regnskapet for Den ordinære barnehagedriften går med et relativt stort mindreforbruk. Dette begrunnes hovedsaklig med vanskeligheter med å skaffe til veie vikarer ved lengre sykefravær. Videre har barnehagene høyere inntekter enn budsjettert. Børsa og Oterhaugen barnehager fikk i 2013 en tilleggsbevilgning knyttet til flere plasser på grunn av avvikling av en privat barnehage, noe som også har bidratt til det regnskapsmessige mindreforbruket. Budsjettområdet kultur, fritid og frivillighet (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter ,9 % Driftsresultat ,1 % Budsjettområdet består av : Kulturskolen, kulturarbeid, fritidsassistenter, fritidsklubben, bibliotek og Skaun Frivilligsentral Nye og økte bevilgninger Beløp Oppsetting av Skottet i Anleggsbidrag Ramsjøen Skaun motorsportsenter prosjekteringsstøtte Skaun samfunnshus kompensasjon Totalt sett går budsjettområdet med et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Av dette er i overkant av 0,3 mill. kr ubrukte øremerkede midler som er overført til For øvrig skyldes resultatet ubrukte lønnsmidler ved kulturskolen og frivillighetssentralen. Budsjettområdet barn, familie og sosial (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,8 % Driftsresultat ,6 % Budsjettområdet består av Samhandlingsreformen, og driftsenheten barn, familie og helse, og driftsenheten NAV sosial. Driftenheten barn, familie og helse inneholder: PP-tjenesten, primærhelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, helsesøstertjenesten, miljøretta helsevern, flyktningetjenesten, psykisk helsetjeneste og interkommunalt barnevern. Driftsenheten NAV inneholder sosialtjenesten. Totalt har budsjettområdet et stort mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Mesteparten av mindreforbruket er knyttet til lavere utgifter til den interkommunale barneverntjenesten. Videre er det en del øremerkede prosjektmidler som ikke fullt ut er brukt opp, samt større tilskudd fra Helfo enn forventet. Flyktningetjenesten går også med et mindreforbruk. Økonomisk sosialhjelp er større enn budsjettert, men dette blir veid opp av lavere lønnsutgifter og lavere utgifter til kvalifiseringsstønad. 20

41 Budsjettområdet institusjonsbaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,8 % Driftsresultat ,3 % Rossvollheimen har et overforbruk på kroner. Det ble tidlig på året (ØR1) klart at området så ut til å gå med et merforbruk i Det ble satt i verk en del tiltak. Blant annet er området redusert med ca 5,5 årsverk i 2013, men dette tiltaket får først helårseffekt i I tillegg hadde området et innsparingskrav på kroner knyttet til et underskudd i Budsjettområdet hjemmebaserte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Driftsresultat ,1 % Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på over 2,6 mill. kr. Litt over 1,0 mill. kr av dette overskuddet skyldes ubrukte prosjektmidler/øremerkede tilskudd som overføres til Halvparten av overskuddet skyldes merinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester. Budsjettområdet plan, ekskl. gebyr (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,9 % Driftsresultat ,1 % Området består av teknisk kontor, beredskapskontor (brannvesenet). Nye og økte bevilgninger Beløp Arealplan Områdeplan Børsa Områdeplaner korrigert bevilgning Grunnundersøkelser Buvik skole Jordskiftesak Grunnundersøkelser Børsa Totalt sett har budsjettområdet et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Brann- og redningstjenester har imidlertid et overforbruk på kroner, knyttet til IKSet og gjennomføring av ulike avtaler. Hovedparten av mindreforbruket skyldes forskyving av gjennomføring av ulike driftstiltak. Dette gjelder blant annet jordskiftesak, juridisk bistand til erverv av veg, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelser i Buvika og Børsa. 21

42 Budsjettområdet plan, gebyrbelagte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,1 % Driftsresultat ,0 % Dette omfatter følgende tjenester: Plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling, feiing, slambehandling, vann og avløp. Selvkostberegningene for 2013 samt en nærmere redegjørelse for prinsippene, fremgår av regnskapsnote nr. 13 i årsregnskapet. Totalt sett går området i tilnærmet balanse. Budsjettområdet eiendomsdrift (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,0 % Driftsresultat ,1 % Nye og økte bevilgninger Beløp Gressutstyr driftsavdelingen Grønnesset friluftsområde (renhold/rydding) Garantiarbeider paviljong Lyngstua Garantiarbeider paviljong Oterhaugen Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus Totalt fikk Eiendomsdrift et mindreforbruk på kroner. Hovedparten av dette skyldes lavere lønnsutgifter til vikarer ved sykefravær, samt lavere energikostnader og høyere husleieinntekter enn forutsatt. 22

43 Investeringsregnskapet (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer, EK-innskudd KLP Utlån og forskutteringer, startlån Ansvarlig lån (fondsobligajoner) Trønder Energi AS Betalte avdrag på lån i Husbanken (til startlån) Avsetning av årets salgsinntekter til ubundne investeringsfond Avsetning av mottatte avdrag startlån Avsetning av ubrukte øremerkede tilskudd til bundne investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik. Bruk av lånemidler til investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler til startlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på startlån Mottatte refusjoner Andre inntekter (ekstraordinært utbytte TE) Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum intern finansiering Samlet finansiering Udekket: Investeringer i anleggsmidler, kr , er fordelt på enkeltprosjekt; jfr. skjema 2B i årsregnskapet. Samlet investering i anleggsmidler i 2013 ble kr mer enn revidert budsjett. Dette skyldes endret fremdrift av pågående prosjekter. Tabellen under viser avvik mellom regnskap og budsjett for 2013 samt om prosjektet er avsluttet eller videreføres i Tabellene under viser sammenligning (avvik) mellom regnskap og budsjett for året 2013: Nr. Prosjekter med merforbruk 2013 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 501 IKT investeringer skolene Avsluttet 504 Utbygging av skole i Børsa Ny barnehage i Buvika Utskift. asbestledn. Buvik S-Brekka Opprydding i Brekka, feilsøk Avsluttet 727 Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget Overføringsledning Venn-Eggkleiva Opprydding i Brekka, avløp trinn III Sum merforbruk

44 Nr. Prosjekter med mindreforbruk 2013 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 015 Nærmiljøanlegg Venn Ølsholmen friluftsområde, erverv av grunn IKT investeringer generelt Avsluttet 505 Ombygging nybygget SUS Overføringsledning Buvika Avsluttet 841 Trafikksikkerhetsplan fylkesveger Avsluttet Sum mindreforbruk Nr. Prosjekter uten avvik Salg av eiendommer Avsluttet 509 Heis Vennatunet Avsluttet 631 Ledning Gammelgarden-E Avsluttet 636 Ledningstilknytning Skjetne vassverk Avsluttet 719 Renseanlegg i Buvika Avsluttet Netto avvik inv.utgifter anleggsmidler Da mange av prosjektene går over flere år, henvises det til note 21 i regnskapet, som gir oversikt over kostnadsramme og påløpt regnskap for prosjektene pr. utgangen av De øvrige postene på utgiftssiden i investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd KLP (kr. 873 ) startlån (kr ) og ansvarlig lån (fondsobligasjoner) til Trønder Energi AS (kr ). I 2013 foretok Trønder Energi AS en konvertering av deler av sin egenkapital til fondsobligasjoner. I praksis ble det foretatt en nedsettelse av egenkapitalen (overkursfondet) i Trønder Energi AS som ble omgjort til ansvarlig lånekapital. Skaun kommunestyre vedtok i sak 19/13 å tegne 19 obligasjoner pålydende kr Regnskapsmessig er dette behandlet som to transaksjoner i kommunens regnskap: Utdelingen av overkursfondet er inntektsført i investeringsregnskapet som mottatt utbytte med kr Kjøpet av fondsobligasjonene er bokført i investeringsregnskapet som utlån med kr Oversikten under viser regnskapspostene vedrørende formidlingslån (både utgiftssiden og hvordan dette er finansiert): Utlån Nye utlån i 2013 Betalte avdrag på kommunens lån i Husbanken Ordinære avdrag kr og ekstraordinært avdrag kr Avsetning av mottatte avdrag startlån Mottatte avdrag minus ordinære avdrag; avsatt og må benyttes til nedbetaling av lån i Mottatte avdrag på startlån Avdragsinnbetalinger fra låntakere Bruk av lånemidler til startlån Årets låneopptak utgjør kr Bruk av bundne investeringsfond Avsetning fra 2012 som finansierer ekstraordinært avdrag betalt i 2013 Sum 0 Finansiering: Alle inntekter/tilgjengelig finansiering i investeringsregnskapet er å anse som felles finansiering av årets utgifter. Unntaket er øremerkede midler fra fylkeskommunen, staten eller private som inntektsføres på det enkelte prosjekt. I 2013 er det inntektsført kr. 205 i investeringstilskudd fra Husbanken på prosjekt 509 Heis Vennatunet. I tillegg til øremerkede midler, må bruk av bundne fond (avsetninger fra tidligere år) benyttes til aktuelt formål. Det er bokført bruk av bundne investeringsfond med kr vedrørende startlån (se tabell ovenfor). Låneandelen av årets utgifter til investeringsprosjekter utgjør 5,87 %. Det er ikke tatt opp nye lån til investeringer i anleggsmidler i Det er inntektsført bruk av lånemidler med kr. 889 som tilsvarer rest utbrukte lånemidler (til investering- 24

45 er) fra tidligere år. Budsjettert bruk av lån til investeringer var kr Det er tatt opp kr i lån (Husbanken) til startlån. For å finansiere nye startlån er det i tillegg brukt kr av ubrukte lånemidler fra tidligere år. Rest ubrukte lånemidler vedrørende startlån er kr pr Det er overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beløpet tilsvarer 80 % av momskompensasjon fra investeringene. Momskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet, og for 2013 er det et krav om at minimum 80 % skal overføres til investeringsregnskapet. Budsjettert beløp for overføring fra drift til investering var kr Mottatte refusjoner er inntektsført med kr. 820 (budsjett 0) og er benyttet til felles finansiering av investeringsregnskapet. På grunn av at fremdriften av noen prosjekt ble endret i forhold til det man antok ved revideringen av budsjettet for 2013, ble investeringsregnskapet avlagt med et udekket beløp på kr Balanseregnskapet Kommentarer til utviklingen av enkelte balanseposter. Lånegjeld. Oversikten under viser utviklingen i lånegjeld i perioden fra 2009 til Lånegjeld (1000 kr) Innbyggertall pr Lånegjeld pr. innbygger i kr Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Reduksjonen i lånegjeld fra 2009 til 2010 skyldes at mesteparten av inntektene fra salget av B-aksjene i Trønder Energi AS ble benyttet til ekstraordinære avdrag på investeringslån. Endringen i lånegjeld fra 2012 til 2013 fremkommer slik: Lånegjeld pr (1000 kr) betalt ordinære avdrag på lån til investeringer betalt ekstraordinære avdrag på lån til investeringer 0 - betalt ordinære avdrag på formidlingslån betalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån opptak av nytt lån til investeringer 0 + opptak av nytt lån til videreutlån Lånegjeld pr For nærmere opplysninger om låneporteføljen henvises til note 11 i regnskapsdokumentet. Arbeidskapital. (Tall i 1000kr) Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tabellen viser at arbeidskapitalen er økt med kr i Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser. Det er vanlig å måle dette som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet kalles likviditetsgrad (1 og 2) og bør minimum være:

46 Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være > 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være >1 (i mest likvide omløpsmidler er kun kasse, bank og postgiro medtatt). Likv.grad 1 Likv.grad ,5 2,7 2,5 2,5 2,7 1,4 1,5 1,3 1,2 1,4 Likviditeten vil variere mye gjennom året, men nøkkeltallene pr gir likevel en indikasjon på utviklingen over tid. Tallene for 2013 viser at likviditeten er styrket sammenlignet med Det er nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve for å håndtere svingningene i inn- og utbetalinger gjennom året. Det er relevant å se nærmere på utviklingen av den likvide delen av omløpsmidlene (kontantbeholdningen). Denne består av kontante midler og kortsiktige plasseringer i markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Ved å korrigere for ubrukte lånemidler, investeringsfond og bundne driftsfond (dvs. poster som det er knyttet forpliktelser til) ser man hvor stor andel av kontantbeholdningen som kan benyttes til ordinær drift (Tall i 1000 kr) Kontantbeholdningen ubrukte lånemidler bundne investeringsfond ubundne investeringsfond bundne driftsfond = driftslikvider Driftslikvidene er styrket med kr fra 2012 til 2013 og anses som tilfredsstillende. Fond. Tabellen viser utviklingen av de ulike typer fond fra 2009 til Pr (tall i 1000 kr) Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond SUM Disp.fond i % av brutto driftsinntekter 1,1 4,9 8,0 13,1 14,0 Disposisjonsfond er frie fond som kommunestyret kan disponere både til driftsformål og investeringsformål. Hensikten er å opparbeide seg en buffer for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Et annet formål er opparbeidelse av egenkapital til fremtidige investeringer. Disposisjonsfond pr utgjør 14,0 % av årets brutto driftsinntekter. Kommunens evne til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer samt evne til egenfinansiering av investeringer er betydelig styrket de siste årene. Spesifikasjon av fond (tall i 1000 kr): Bundne investeringsfond: Mottatte avdrag formidlingslån Ølsholmen friluftsområde 285 Andre 25 Sum bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond: Tomtefondet Ansvarlig lån TE Sum ubundne investeringsfond

47 Bundne driftsfond: Selvkostfond 453 Ubrukte øremerkede tilskudd Gavemidler Sum bundne driftsfond Disposisjonsfond: Næringsutviklingsfondet P-anlegg Børsa Bufferfond, finansforvaltning Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Tapsfond fordringer 200 Inflasjonsjusteringsfond Til fin. av div. investeringsprosjekt Rossvollheimen 250 Skoleutbyggingsfond Til fin. av premieavvik 548 Overskuddsfond 758 Driftsfondet Sum disposisjonsfond Bufferfond relatert til finansforvaltning (bufferfond finansforvaltning, rentereguleringsfond og inflasjonsjusteringsfond) er bygd opp i henhold til vedtatt nivå i finansreglementet. 27

48 Finansieringsanalyse Driftsinntekter og driftsutgifter år Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Differansen mellom inntekter og utgifter er brutto driftsresultat, som minimum skal være så stort at det dekker netto finansutgifter og nødvendige avsetninger. Fra 2009 har driftsinntektene igjen blitt høyere enn driftsutgiftene, som viser at kommunen har kommet over i en sunnere økonomisk utvikling. I 2008 var driftsinntektene lavere enn driftsutgiftene. 28

49 Brutto driftsresultat og netto kapitalutgifter år Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat(eks. avskrivninger) Grafen angir forholdet mellom brutto driftsresultat og netto renter og avdrag. Netto renter og avdrag er alle eksterne finansutgifter minus eksterne finansinntekter og utbytte. Brutto driftsresultat skal minst være så stort at det dekker netto kapitalutgifter. I 2008 var netto renter og avdrag vesentlig høyere enn brutto driftsresultat. I 2009 snudde dette og brutto driftsresultat ble 11,2 mill. kr høyere enn netto renter og avdrag. Situasjonen i 2010 ble spesiell pga. de ekstraordinære inntektene fra salg av B-aksjene, som førte til at renteinntektene ble 10,1 mill. kr høyere enn renteutgiftene. Om vi korrigerer for disse ekstraordinære inntektene, fikk vi allikevel en forbedring i 2010 sammenligna med var på mange måter et ekstraordinært år med et svært godt resultat, mens 2012 kom ut på linje med årene 2009 og Brutto driftsresultat ble i 2013 kraftig forbedret fra Tabellen nedenfor viser utviklingen i forpliktelsene knyttet til kommunens lånegjeld: Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Som tabellen viser så ble forpliktelsene knyttet til betjening av ekstern lånegjeld redusert med 13,3 mill. kr fra 2008 til Dette skyldes det reduserte rentenivået i Reduksjonen fortsatte i 2010, hvor effekten av innfrielse av gjeld begynte å få virkning. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes høyere innbetaling av avdrag. Det lave rentenivået fra 2010 har fortsatt, og i 2013 ble det heller ikke tatt opp nye lån til investeringer. 29

50 Tabellen under viser netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt. Den positive utviklinga Skaun har hatt fra 2008 er tydelig, og vi har hvert år fra 2010 brukt stadig mindre av driftsinntektene til å betjene gjelda. For 2010 er det viktig å ta hensyn til de ekstra inntektene fra salget av B-aksjene. Korrigert for denne ekstraordinære inntekta, som gjorde at vi i 2010 hadde et positivt resultat på eksterne finanskostnader, ville andelen netto renter og avdrag vært 3,44 %. Sammenligna med andre, har Skaun sin andel kommet vesentlig under sammenligningsgruppene, og i 2013 ligger nivået klart under alle sammenligningsgruppene. år Skaun 5,64 3,03-2,82 2,49 2,17 1,35 Kostragruppe 07 4,79 3,26 3,57 4,09 4,03 3,67 Fylkessnitt 6,1 2,45 3,59 4,94 3,31 3 Landssnitt 4,71 2,32 2,98 3,73 3,31 3,15 30

51 Resultatgrad år Resultatgrad (netto driftsres. i prosent sum driftsinntekter) I 2008 var netto driftsresultat negativ, mens utviklingen har vært positiv fra 2009, og ligget over -1,81 3,27 9,8 7,01 3,58 6,15 resultatmålet på 3% i alle år fra da av, med spesielt solide resultat i 2010, 2011 og år Netto driftsresultat For 2008 må det ekstraordinære utbyttet fra Trønder Energi AS på kr også hensyntas ved vurderingen av netto driftsresultat. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært på minus kr I 2010 netto driftsresultat på kr Ca. kr. 22,5 mill kr. av salgsinntektene fra salget av B- aksjene ble ført i drift. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært 3,5 %. Resultatet i 2011 føyer seg inn i den positive utviklingen som har skjedd fra 2009, og det anbefalte nivået med et netto driftsresultat på 3% er nådd i godt monn. Premieavviket pensjon var spesielt høyt i 2012, rundt 9 mill. kr, og momskompensasjonen med utgjorde kr. 950 av resultatet. Korrigert for premieavvik og moms, ville driftsresultatet i 2012, ligget på 1,2%. Av netto driftsresultat i 2013 utgjør premiavvik kr , momskompensasjon investeringer kr og sjukepengerefusjon netto om lag kr Korrigert for disse faktorene ble netto driftsresultat kr eller 4,5%. Sammenlignet med 2010 og 2011 som også kunne utvise høye netto driftsresultat, er det i 2013 mindre av ekstraordinære inntekter, og også en lavere andel premieavvik og momskompensasjon investeringer i resultatet. Dette understreker 2013 som et godt år med et solid resultat. 31

52 Kostratallene for resultatgrad, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt, er satt opp i tabellen under. Tabellen viser at Skaun har kommet godt ut i forhold til sammenligningsgruppene, i alle årene fra Forholdet med et svært høyt positivt premieavvik i 2012, gjelder for svært mange kommuner vi sammenlignes med. år Skaun -1,82 3,05 9,8 7,01 3,58 6,15 Kostragruppe 07-0,46 2,01 2,4 2,2 2,51 2,09 Fylkessnitt -2,88 4,37 4,2 2,99 4,23 3,92 Landssnitt -0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,37 32

53 Lånegjeldsgrad år Lånegjeldsgrad (lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter) Lånegjeldsgraden viser samla lånegjeld i % av sum driftsinntektene. En tommelfingerregel sier at lånegjelden ikke bør overstige % av driftsinntektene. Utviklingen har vist en klar synkende tendens i perioden fra 129% i 2008 til 70% i Reduksjonen i lånegjeldsgraden i 2010 til 85%, kom som følge av salget av B-aksjene. Reduksjonen av lånegjeldsgraden fra 2010 skyldes at driftsinntektene har økt relativt sett mer enn økningen i lånegjelda. 33

54 Lånegjeld pr. innbygger år Skaun Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Tallene bygger på ureviderte Kostra-tall. Kostragruppe 7 består av 34 kommuner, og i tillegg til Skaun, også bl.a. Ørland, Orkdal og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag. Lånegjeld er samla gjeld til investeringer og til videre utlån (startlån). Lånegjeld pr. innbygger har blitt redusert fra kr i 2008 til i Den ble kraftig redusert fra 2010, da salgsinntektene fra salg av B-aksjene ble brukt til å nedbetale gjeld. Skaun hadde høyere lånegjeld pr. innbygger enn sammenligningsgruppa i perioden fram i Fra 2010 har lånegjelda pr. innbygger i Skaun vært lavere enn alle sammenligningsgruppene. 34

55 Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT 1. Resultatvurdering. Netto utgift enheter stab og fellesutgiftene. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Ansvar 110 og ,2 Ansvar ,6 Ansvar ,0 Sum netto ,9 Ansvarene 110 kommuneledelsen og 120 økonomi- og personalkontoret omfatter stillingene knytta til administrasjon (økonomi-og personal samt IKT), rådgiverstillingene innen barnehage, skole, helse og samfunnsplan/utbygging samt fellestillitsvalgt og verneombud. Videre fellesutgifter som forsikring, opplæring, kontingenter, leasingsutgifter til kopimaskiner, programvareutgifter, serviceavtaler mv., kjøp av tjenester fra andre på områdene skatt/arbeidsgiverkontroll, barnehageplasser, undervisningstjenester og utgiftene knytta til samhandlingsreformen. Ansvar 130 omfatter servicekontoret, og ansvar 140 folkevalgte organer, som også inkluderer valgutgifter, kontrollutvalg og revisjon, overformynderi og tilrettelegging/bistand for næringslivet. I revidert budsjett inngår følgende nye tiltak og tilleggsbevilgninger: Ansvarene 110 og 120: Beløp Hjemmel Norconsult 2: Kapasitetsutredning skoler og barnehager Budsjett 2013 Strandsikring ved Husbytangen Budsjett 2013 Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Regnskap 2012 Profileringsfilm/-artikler mv Regnskap 2012 Breibånd Lereggen Regnskap 2012 Økt bevilgning medfinansiering ØR 2/13 Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner ØR 2/13 Ansvar 130: Arkiv-rydding og deponering gammelt arkivmateriale Budsjett 2013 Ansvar 140: Revisjonstjenester ØR 1/13 Støtte til næringsforeninga i Skaun ØR 1/13 Økt bevilgning eldres dag ØR 1/13 Samla viser resultatet et mindreforbruk netto på kr , som gir et avvik på -9,9%. Innsparinger på tiltak finansiert med bruk av disposisjonsfond: Tiltak Budsjett Forbruk Ubrukt Strandsikring Husbytangen Norconsult Gardiner mv. rådhuset Profileringsfilm Breibånd Lereggen Arkivprosjekt Sum

56 Reglene for regnskapsføring tilsier at forbruket av driftsfondet skal føres iht. vedtaket i kommunestyret. Ubrukt sum for tiltakene i tabellen bidrog til en bedring av resultatet med kr ,-. Innsparinger under ansvarene 110/120 brutt ned på funksjoner: Funksjon Avvik i kr. ADMINISTRASJON -944 ANDRE FELLESUTGIFTER EDB-UTGIFTER -258 SKAUN RÅDHUS -122 DIVERSE FELLESUTGIFTER 69 FOREBYGGENDE ARBEID -488 PLANSAKSBEHANDLING 960 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK -227 FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 130 SUM Forebyggende arbeid viser et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes øremerka tilskudd på kr ,- til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året, og er avsatt som bundet driftsfond. Midlene vil bli brukt i Innsparingene for øvrig, utenom øremerka statstilskudd og ubrukt disposisjonsfond, om lag kr ,- har hovedsakelig kommet som innsparinger på funksjonen andre fellesutgifter, på kjøp av konsulenttjenester, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. Servicekontoret har et mindreforbruk for 2013 på kr I 2013 hadde Servicekontoret budsjettert med kroner til prosjektet ordning av arkiv. Så langt er denne kontoen belastet med ca , dvs at det gjenstår til prosjektet. Dette betyr at det reelle mindreforbruket for drift av Servicekontoret er på ca kroner. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes følgende forhold: I løpet av 2013 har Servicekontoret hatt en medarbeider på tiltak fra NAV. I påvente av at denne medarbeideren skal avlegge fagprøve, ble en 50% stilling holdt vakant i hele I en periode høsten 2013 hadde Servicekontoret et lengre sykefravær. I denne perioden hadde Servicekontoret en person på arbeidspraksis, finansiert av NAV, noe som gjorde det mulig å ivareta kontorets funksjoner uten vikar for den medarbeideren som var sykemeldt. Ansvar 140 folkevalgte organer har ei innsparing på kr skyldes i hovedsak sparte utgifter til gjennomføring av stortingsvalget. Innsparing på ansvar 140, brutt ned på funksjoner: Funksjon Avvik i kr. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 128 VALGUTGIFTER -262 KONTROLLUTVALG OG REVISJON -31 DIVERSE FELLESUTGIFTER -10 OVERFORMYNDERIET 30 TJENESTER UTENFOR KOMMU- NALT ANSVARSOMR. 0 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET -76 SUM -220 Overforbruket på overformynderiet skyldes økte utgifter til hjelpevergebistand, for en klient med stort bistandsbehov. Fra 1. juli ble overformynderifunksjonen overført Fylkesmannen som ledd i en landsomfattende reform. Overforbruket på funksjonen formannskap og kommunestyre skyldes høyere utgifter til møtegodtgjøring. Organisasjon. Økonomi- og personalkontoret. Økonomi og personalkontoret har 11,35 årsverk i faste stillinger, og 70% stilling i vikariat. I tillegg er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet med i 60% stilling og Hovedvernombud i 10% stilling ført under fellesutgiftene. Det har ikke vært fratredelser eller tiltredelser i løpet av året. 36

57 Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen organisasjon: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærmeste leder 3,6 4,4 4,5 4,1 Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,5 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,9 4,9 4,9 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 5,0 5,0 5,0 Nærvær 96,5 91,3 96,0 97,2 Resultatene på indikatorene er hentet fra medarbeiderkartleggingen som ble gjennomført i desember På 2 av indikatoren er det en liten tilbakegang, mens på de to øvrige er status quo. Nærværet har vist en klar forbedring fra var preget av mange langtids sjukefravær, som vi heldigvis har vært forskånet for i Servicekontoret. Servicekontoret har 5,7 årsverk, hvorav 0,7 årsverk har stått vakant i størsteparten av Enheten har hatt en person på tiltak via NAV (100%), samt fra medio oktober én person i arbeidspraksis finansiert av NAV. Det er i 2013 gjennomført stor grad av rullering av arbeidsoppgaver, både for å redusere kontorets sårbarhet, men også for å ivareta kompetanseoverføring/opplæring internt. Dette vil fortsette, men det vil bli foretatt noen justeringer mht ansvarsfordeling på oppgaver. Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver på Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,8 5,4 5,4 4,8 4,7 5,4 5,4 5,8 din arbeidsplass? Overordnet ledelse 3,6 4,6 4,6 4,8 Nærvær 95,7% 94% 95% Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er generelt meget bra for Servicekontoret. Det er imidlertid fortsatt noen forhold som det kan jobbes med på fokusområdene. Nærværsprosenten er meget bra, spesielt tatt i betraktning at vi høsten 2013 hadde en person i langtidssykefravær. Tjenester. Økonomi- og personalkontoret: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Flyt i regnskapsbilag* 88,0 80,0 95,0 Ikke målt månedlig Riktig utbetalt lønn* 100,0 100,0 100,0 Ikke målt månedlig Det er ikke blitt fokusert på å foreta målinger i løpet av Fokus har vært på å sette økonomisystemet i drift. Målinger av resultat vil bli gjenopptatt igjen i Servicekontoret: 37 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fra brukerundersøkelsen interne tjenester*: Servicetorget/sentralbordet har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? 5,0 5,0 5,2 Servicetorget/sentralbordet tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 4,2 4,5 5,2 Arkiv/dokumentsenter har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? 4,8 5,0 5,2 Arkiv/dokumentsenter tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 4,2 4,5 5,1 *Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2012 som en pilotundersøkelse. Gjennomført første gang ordinært i 2014.

58 Resultatet for 2013(2014) viser at målene for året er nådd. I og med at det fra og med 2013 ble etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, er det naturlig å bruke denne undersøkelsen for kommende år, på tilsvarende måte som øvrige brukerundersøkelser. Prosjekter: Deponering av ca 100 hyllemeter med arkivmateriale ble gjennomført våren/forsommeren Arbeidet med å etablere arkivplan for Skaun kommune ble påbegynt høsten 2012, som et opplegg i regi av IKA. Skaun kommunes Arkivplan ble ferdigstilt høsten Forberedelser til arbeidet med fullelektronisk arkiv er påbegynt. Utfordringer. Økonomi: - Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. - Ha fokus på en effektiv drift. - For å opprettholde, og videreutvikle kompetanse i tråd med utfordringene både på arkiv og saksbehandling, kan det være fornuftig å bruke noe mer ressurser på kompetanseheving. Ut over dette vil det ligge noen kostnader forbundet med overgangen til full-elektronisk arkiv Organisasjon: - Vurdering av bemanningssituasjonen ved Servicekontoret, både mht kompetanse og ressurser. Tjenester: - Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk arbeidsflyt. - Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. - Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet. - Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. - Gjennomgang av indikatorene i Bedre styring. - Innføring av full-elektronisk arkiv. 38

59 Skoler 1. Resultatvurdering Skaun Nøkkeltall basert på KOSTRA k-gr. 07 S-T Landet Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 60,2 59,8 64,7 64,3 60,4 68,4 63,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 9,5 10,6 10,4 10,4 7,6 8,6 8,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 1-4.trinn 3,2 4,7 5,2 5,2 4,7 5,4 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5.-7.trinn 14,3 12,9 11,6 13,7 9,0 10,1 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning,prosent trinn 13,3 16,4 17,0 15,4 10,0 11,21 10,7 Overgang til videregående skole 96,5 97,7 100,0 100,0 98,3 98,2 97,8 Gj.snittlig gruppestr, 1. 4.trinn 14,8 15,7 17,1 15,2 14,4 13,7 13,6 Gj.snittlig gruppestr, 5. 7.trinn 14,0 13,6 14,5 14,4 14,0 13,2 13,1 Gj.snittlig gruppestr, trinn 17,5 17,3 16,7 15,0 15,6 14,7 14,4 Sammenlignet med Kostragruppe 7, Sør- Trøndelag og landet ser man at korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev er lav, selv om kommunen har prioritert en desentralisert skolestruktur. Andel elever som mottar spesialundervisning i ungdomsskolen har gått noe ned, selv om andelen totalt er lik forrige år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for småtrinnet har gått noe ned. Dette er i tråd med intensjonen i prinsippene for ressursfordeling i grunnskolen. Tjenester Nasjonale prøver 5.trinn: Lesing Regning: Engelsk: År Skaun K07 Sør- Tr.lag Landet Skaun K07 Sør- Tr.lag Landet Skaun K07 Sør- Tr.lag ,0 2,0 2,1 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 x x x x ,9 1,9 2,0 2,0 1,8 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 2, ,0 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Landet På skoleeiernivå kan man se en forbedring i resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn. Man ligger på landsgjennomsnittet ved alle prøver. I regning scorer elevene i Skaun kommune noe bedre enn elevene i Kostragruppe 7. Sammenlignet med andre fag ligger kommunen på samme nivå som denne gruppen 8.trinn: Lesing Regning: Engelsk: År Skaun 07 S-Tr.lag Landet Skaun K07 S-r.lag Landet Skaun K 07 S-Tr.lag Landet ,9 3,1 3,1 3,1 2,9 3,1 3,1 3,1 2,8 2,9 3,0 3, ,1 3,0 3,1 3,1 2,8 3,0 3,1 3,1 2,9 2,9 2,9 3, ,1 3,1 3,1 3,1 3,0 3,0 3,0 3,1 2,9 2,9 2,9 3,0 Også på 8.trinn kan man, på skoleeiernivå, se en forbedring i resultatene i regning. Regning ble 39

60 valgt som fokusområde etter forrige års prøver, og enhetene utarbeidet tiltak på systemnivå for å styrke elevenes kompetanse. 9.trinn: Lesing Regning: År Skaun 07 S-Tr.lag Landet Skaun K07 S-r.lag Landet ,3 3,4 3,5 3,5 3,2 3,3 3,4 3, ,4 3,4 3,5 3,5 3,3 3,4 3,4 3, ,3 3,4 3,4 3,3 3,0 3,3 3,3 3,4 For 9.trinn er det en lavere score enn tidligere år, spesielt for regning. Elevene fra kommunen som har deltatt på disse prøvene fikk en lavere snitt score som 8.trinnelever, slik at selv om trinnet sammenlignet med tidligere år viser nedgang, er det likevel framgang for de elevene som har utført testen. Grunnskolepoeng: År Skaun S-Tr.lag Landet ,6 39,5 39, ,7 39,7 39, ,8 39,5 40,0 Grunnskolepoeng er summen av alle karakterer som føres på vitemålet del på antall karakterer multiplisert med 10. Resultatet for Skaun kommune ligger noe under Sør-Trøndelag og Landet. Mål for 2014 er å komme seg tilnærmet snitt i Sør-Trøndelag. Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen er gjennomført ved alle skolene høsten 2013, men resultatene på kommunenivå foreligger ikke pr. d.d. Høsten 2012 gikk alle skolene inn LP-modellen, med mål om å utvikle et læringsmiljø som i større grad fremmer læring. Denne satsningen går over tre år. Skolene driver etter intensjonene og innføringen vært en kompetanseheving i forhold til elevenes læringsbetingelser, med fokus på læringsmiljøet. Det gode arbeidet fortsetter inn i Første del av prosessen med å få etablert kommunale lokale læreplaner ble avsluttet i Skolene arbeider nå med planene på enhetene. Dette arbeidet vil fortsette i skoleåret 2014/15. Deretter vil man foreta en revidering av planene, på bakgrunn av lærernes erfaringer i bruk av disse. Helse-, miljø og kulturutvalget vedtok revidert årshjul av skoleeiers forsvarlige system og skolebasert vurdering. Dette er nå implementert på enhetene med rutiner og prosedyrer. 40 Utfordringer Det er en målsetting at elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, både på barne- og ungdomsskolen, forbedres. Dette på bakgrunn av de evalueringer enhetene har gjort i forbindelse med skolebasert vurdering. Skolene har utarbeidet tiltak både på system og individnivå for å imøtekomme utfordringene. Det er også søkt om videreutdanning for 5 lærere ved barneskolene for å øke lærernes kompetanse i matematikk. Det er få ressurser til videre- og etterutdanning, slik at man er avhengig av å få støtte gjennom Udirs prosjekt Kompetanse for kvalitet for å få gjennomført dette. Den digitale ferdigheten integreres i stadig større grad i undervisningen i grunnskolen. Man opplever et økende behov for digitale verktøy, lisenser og programvarer. Utfordringer i forhold til størrelse på maskinpark ligger også til gjennomføring av nasjonale prøver og eksamener, som utføres i stor grad digitalt. Det stilles store krav til tilgang på utstyr, kompetanse, vedlikehold og oppfølging. Fra nasjonalt hold er det en omfattende, styrt satsning på ungdomstrinnet. Det er tydelige forventninger om at undervisningen skal gjøres mer praktisk og variert. Dette utfordrer både lærernes kompetanse og rammer i forhold til utstyr. Andel elever som mottar spesialundervisning er fremdeles for høy i Skaun kommune. Man ser en tendens til nedgang på ungdomsskoletrinnet, mens andelen faktisk øker på mellomtrinnet. Målet er å få benyttet ressurser, som i dag er knyttet til enkeltelevers spesialundervisning, til i større grad å tilpasse undervisningen for hele elevgrupper. Det kreves en gjennomgang og evaluering av effekten av den spesialundervisningen som tilbys i dag, for å se om ressursene kan benyttes på en mer hensiktsmessig måte. Å få ned andelen elever med spesialundervisning er en prosess som tar tid. Man ser god nytte av å samarbeide med PP-tjenesten. Arbeidet fortsetter med full styrke inn i 2014.

61 Skolenes fysiske tilstand og utforming er en utfordring. Ved de største skolene meldes det plassmangel, mens de minste enhetene beskriver gamle og slitne skolebygg, med lite tilgang til spesialrom. Det er etterspurt en rekkefølgebestemmelse for hvordan skoleeier tenker å ruste opp de ulike byggene. Positivt at byggeprosessene både ved Buvik skole og Børsa skole er godt i gang, men utfordringene stopper ikke der. Elevtallprognosene fra SSB viser at vi får store elevkull i årene som kommer. Fram til skoleåret 2019/2020 vil behovet for ressurs for økt klassetall gjøre seg gjeldene ved åtte alderstrinn i Skaun kommune, ut i fra de tall som er kjente pr Det gjelder tre trinn ved Buvik skole, to trinn ved Børsa skole, ett trinn ved Jåren- Råbygda oppvekstsenter og to trinn ved Skaun ungdomsskole. I tillegg kan tilflytning øke dette antallet ytterligere. Det er ei utfordring å ruste seg for veksten og være forberedt på de utfordringer den krever, både når det gjelder lærerressurser og i forhold til skolebygg. 41

62 Barnehager 1. Resultatvurdering Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Jåren-Råbygda oppvekstsenter,barnehage ,4 Venn oppvekstsenter, barnehage ,5 Viggja oppvekstsenter, barnehage ,7 Børsa barnehage ,3 Oterhaugen barnehage ,2 Ilhaugen barnehage ,6 Pundslia barnehage ,2 Tilskott private barnehager ,6 Styrket tilbud priv. BH ,3 Styrket tilbud kom.bh ,4 Tilskudd fra staten Barnehagefunksjoner under ansvar ,9 Sum netto utgift ,1 Nye og økte bevilgninger Beløp Utvidelse barnehageplasser Oterhaugen og Børsa Tilskudd til private barnehager i andre kommuner Tabellen viser avviket i kr og % fordelt på enhetene. Resultatet ble et mindre forbruk på kr Samtlige enheter fikk positive avvik. Gjennomgående hadde barnehagene problemer med å skaffe vikarer for sjukmeldte, samtidig som vikarene også har lavere lønn. Dette er hovedforklaringa på innsparingene på barnehagene. Noen av barnehagene hadde innsparinger på driftspostene og økt inntekt på foreldrebetalinga. Samla søker barnehagene om å få overført overskudd med kr Tilskudd til private barnehager fikk i økonomirapport 1/13 ei tilleggsbevilgning på kr Resultatet ble et mindreforbruk på kr Ved en inkurie kom ikke fakturaen fra Trondheim kommune for 2. halvår med i regnskapet. Regninga lød på kr. 720, og er ført i regnskapet for Styrkingsmidlene viser samla et lite overforbruk. Tilskuddet fra staten er midler til minoritetsspråklige elever. Nøkkeltall basert på KOSTRA Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass % Andel ansatte med førskolelærerutdanning, prosent Korrigerte brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i kommunal barnehage Skaun k-gr S-T 2013 Landet ,3 89,5 89,5 86,2 89,9 93,8 90,5 39,7 38,4 38,0 34,3 31,9 40,0 33, Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass har ligget noe i underkant av 90% , mens andelen falt til 86,2% i Andelen ligger om lag 3% alle noe under Kostragruppe 7 og landssnittet, og over 6% under gjennomsnittet for Sør- Trøndelag fylke. er dekninga fortsatt god. Sør-Trøndelag har høyere andel førkolelærere enn Skaun i Skaun kommune er kostnadseffektiv i drift av barnehager, og har betydelig lavere utgifter til barnehagene enn landsgjennomsnittet. Andel ansatte med førskolelærerutdanning har gått ned fra 2010, men sammenligna med landet 42

63 Kommunene får ikke noe informasjon i forkant om hvor mange barn som har et barnehagetilbud i private barnehager i andre kommuner. Tjenester Alle barnehagene arbeider i henhold til rammeplanen og de fagområdene som er angitt der, selv om barnehagene har noe ulik vektlegging av fagområdene. Fysisk miljø, informasjon, brukermedvirking og respektfull behandling er viktige tjeensteområder. Samordnet opptak. Felles opptak for kommunale og private barnehager. Utfordring å skaffe nok plasser i 2013/2014. Storbarn og småbarnsavdelingene ved Oterhaugen og Børsa utvidet fra 20 til 21 og fra 13 til 15. Utfordringen blir like stor om ikke større for barnehageåret 2014/2015. Trollhula private friluftsbarnehage la ned driften Fra ble det behov for tilskudd til en privat barnehage i kommunen, Fredly barnehage. Barna fra Trollhula fikk plass i Børsa og Fredly barnehager. Gjennomført tilsyn etter Barnehagelovens 8 i alle barnehager i Fortsatt arbeid med innføring av LP-modellen i de barnehagene som er tilknyttet oppvekstsentrene. Bare positive tilbakemeldinger. Overgangen barnehage/skole. En gruppe er satt ned for å utarbeide en ny plan for overgang barnehage-barneskole-ungdomsskole-vid.skole. Barnehagene og skolene arbeider med en felles handlingsplan mot mobbing I tillegg har barn som er bosatt i Skaun gått i private barnehager i Trondheim og Melhus. I henhold til 11 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager har disse kommunen rett på refusjon for kostnader til ordinær drift fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet, og er tilpasset den tilskuddsprosent som hver enkelt barnehage mottar fra egen kommune. Fra høsten 2013 har private barnehager rett på minimum 96 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte. Fredly har en avtale på 100 %. Midler til styrkingstiltak refunderes til private barnehager etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Midlene til kommunale barnehager har også vært refundert etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Fra 2014 er midlene fordelt og overført til den enkelte kommunale barnehages budsjett og disponeres av enhetsleder. Styrer sender rapport på hvordan midlene er disponert til administrasjonen to ganger i året. Organisasjon Særavtale for barnehager (SFS 2201) Arbeidstidsordningene for pedagogisk personalet. Styrerne rår nå over 100 % av tida til pedagogene. Den tidligere ubundne tida skal nå hete PLANTID. Kompetanseutvikling i samarbeid med Orkdal/Øyregionen. Tematiske satsingsområder fra Departementet blir nå de samme i regionen og i kommunen: - Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon - Danning og kulturelt mangfold - Et godt språkmiljø for alle barn - Barn med særskilte behov Sykefraværet på barnehagene varierer ganske mye, men er generelt sett forholdsvis høyt. Det arbeides generelt med å redusere sykefraværet i barnehagene, som i den øvrige organisasjonen. NAV har vært en god samarbeidspartner i arbeidet med å redusere sykefraværet. 2. Utfordringer Økonomi Den største utfordringa for 2014 er å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil ny barnehage i Buvika er ferdigstilt, samt å sikre tilfredsstillende dekning av førskolelærere. Mange av barnehagene begynner å merke slitasje på både bygninger, uteområder/lekeapparat samt leker og utstyr, som det etter hvert blir viktig å få oppgradert og fornya. 43

64 Tjenester Alle barnehagene ser det som en viktig utfordring å drive med pedagogisk utviklingsarbeid for stadig å forbedre tilbudet til barnehagebarna, som barns medvirkning, brukermedvirkning og innføring av LP-modellen på oppvekstsentrene. Avvikling av ferie trekkes fram som ei utfordring, ikke minst økonomisk, da det krever en god del innleie av vikarer. Organisasjon For oppvekstsentrene vil arbeidet med å videreutvikle samhandling mellom barnehage og skole være et viktig arbeidsområde. Fokus på nærvær, og redusert sykefravær er en viktig oppgave for de fleste barnehagene. Lite tid til administrasjon er en utfordring for de minste oppvekstsentrene, spesielt med tanke på samhandlingen mellom skole, barnehage og SFO og innføring av LP-modellen. 44

65 Kultur, fritid og frivillighet 1. Resultatvurdering Økonomi Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,17 Inntekt ,86 Netto ,09 Av netto driftsresultat er ca. kr i øremerkede midler avsatt til bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i hovedsak: - Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen; vakant stilling på dans i vårsemesteret, vakant stilling på visuelle kunstfag i høstsemesteret, lavere lønnskostnad på lærere i dans og teater enn lærer det ble budsjettert for, kulturskoletimen lot seg ikke gjennomføre som opprinnelig planlagt samt for stor forsiktighet i forhold til inntak av flere elever - Ubenyttede lønnsmidler ved Frivilligsentralen; daglig leder i studiepermisjon siste tertial uten at vikar var på plass Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2013 er det 87 elever på venteliste. Salg av tjenester til fritidskulturlivet er på omtrent samme nivå som fjoråret. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Tjenester I 2013 har kulturskolen i tillegg til å ha hatt det samme undervisningstilbudet på musikk som de siste årene, greid å etablere permanente tilbud i dans og teater. Selv om disse tilbudene består av relativt store elevgrupper, er det fortsatt stor overvekt av elever og søkere på musikkdisiplinene, og innenfor disse er det noen instrumenter som peker seg klart ut som de mest populære. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne, og for foresatte til elever fra 7. trinn og ned. Begge undersøkelsene fikk for liten deltakelse til å kunne benyttes videre, og gjennomføringsform for disse undersøkelsene må revurderes for neste år. Biblioteket holder fortsatt godt nivå på utlån, selv om 2013 er det svakeste året siden En litt ustabil personalsituasjon må sies å være noe årsaken til dette. Brukerundersøkelse ble gjennomført med snittresultat på 5,1, som er nøyaktig samme resultat som året før. Innenfor kulturadministrasjonen brukes mye tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, til å ivareta friluftsområder (inkl. Pilegrimsleia), samt til fritidstilbud for brukere med spesielle behov og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbud i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har fast åpningstid og stabil bemanning. Én ledig stilling som klubbarbeider lyses tidlig i MOT har hatt en litt vanskeligere start enn ønsket, men det arbeidet som er gjennomført får gode tilbakemeldinger. Ledig stilling som MOT-arbeider forventes besatt i løpet av mars Ved utgangen av året var det omtrent 60 enkeltfrivillige tilknyttet Skaun frivilligsentral for forskjellige typer oppdrag. De har bidratt med blant annet handleturer, bingohjelp samt organisering og gjennomføring av kvinnenettverk og andre arrangement. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,2 årsverk, når kulturskolens salg av tjenester til fritidskulturlivet er holdt utenom. Enheten har et nærvær 95,5 %, og gjør at vi ligger 1,5 prosentpoeng over målsetting. Hovedforklaringen på det gledelige resultatet er at to langtidssykmeldinger ble avviklet i løpet av året. Det er ingen tilbakemeldinger på at det som er av sykefravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Samarbeid og samhandling på tvers av tidligere organisering utvides og utvikles stadig, og samarbeid med andre enheter fungerer stort sett bra. 2. Utfordringer Økonomi - Videreføre arbeidet med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd - Bruk av midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å leve- 45

66 re tjenester av best mulig kvalitet (med hensyn til resultat på medarbeiderundersøkelsen) - Kunne jobbe mot å nå den nasjonale målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen 1 - Økonomiske rammer som gjør det mulig med best mulig innsats innenfor ungdomsarbeidet Tjenester - Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. - Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. - Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. - Avklare metode for gjennomføring av neste års brukerundersøkelser i så god tid som mulig. Organisasjon - Finne best mulig arbeidsmodeller/-former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. - Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisasjonen Skaun kommune. - Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. - Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. 1 Dekningsgrad ved innsendt GSI-rapport 2013 = 20,3 % 46

67 Helse og mestring Sektor helse og mestring er en fellesbenevnelse for de fire enhetene Barn, familie og helse, Hjemmetjenesten, NAV sosial og Rossvollheimen. 1. Resultatvurdering Økonomi Ansvar Ansvarsnavn Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Fl ansvar Barn, familie og helse NAV sosial Rossvollheimen Hjemmetjenesten ,8-4,2 2,0-8,0 Sum helse og mestring ,2 Sektoren har et samlet et mindreforbruk på kr Mindreforbruket skyldes hovedsakelig mindre kostnader knyttet til interkommunalt barnevern og økte refusjoner til ressurskrevende brukere. Barn, familie og helse har hatt lavere utgifter til barnevernstjenesten enn budsjettert, og mer inntekter enn utgifter knyttet til flyktningetjenesten. NAV sosial har et lavere forbruk på lønn og kvalifiseringsstønad, slik at inntektene er høyere enn budsjettert. Mindreforbruket på Hjemmetjenesten skyldes at inntekter knyttet til ressurskrevende brukere har vært lavt budsjettert, og dette har dermed resultert i en merinntekt for enheten. I tillegg er det noen prosjektmidler som ikke har vært brukt fullt ut. Overforbruk på Rossvollheimen er knyttet til at inntekter til ressurskrevende brukere ble mindre enn budsjettert, samtidig som at enheten dro med seg overforbruket fra 2012 inn i regnskap for Enheten igangsatte tiltak for å redusere de økte utgiftene, men disse fikk ikke helårsvirkning. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid, samtidig som flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform som tar sikte på å gi kommunene et nytt ansvar for oppfølging av brukere og pasienter i langt større grad enn tidligere. For å nå målene i samhandlingsreformen er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Kommunal medfinansiering, som innebærer at kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. b) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som går ut på at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 var døgnprisen på kr pr døgn. c) Tilskudd til opprettelse av øyeblikkelighjelptilbud, som går ut på at kommunen tar ansvar for innbyggere med behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke vurderes å ha behov for spesialisthelsestjenester. Det er varslet at kommunene får plikt til å tilby øyeblikkelig hjelptilbud fra Ansvar Funksjonsnavn Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Medfinansiering Utskr. klare pasienter Ø- hjelptilbud SiO ,2 % 0 Samhandlingsreform ,6 % Avviket på medfinansiering viser merforbruket Skaun kommune har hatt i forhold til medfinansiering av spesialisthelsetjenester i Årsavregningen for 2013 gjennomføres todelt, og endelig avregning skjer først i november Avvik mellom endelig avregning og estimatet for 2014 vil få resultatvirkning for regnskap Når det gjelder utskrivningsklare pasienter, fikk Skaun kommune meldt 149 pasienter fra spesialisthelsetjenesten med behov for oppfølging i kommunehelsetjenesten i av disse mottok hjelp i hjemmet og 50 i institusjon. Det ble til sammen 47

68 betalt for 13 døgn knyttet til utskrivningsklare pasienter til helseforetaket i Dette tilsvarer kr ,-. Skaun kommune deltar i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen), som er et samarbeid mellom 12 kommuner. Den ble det opprettet en øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus. Kommunen har mottatt kr ,- tilskudd fra Helsedirektoratet og kr ,- fra Helseforetaket til drift av posten. Dette tilskuddet skal dekke kommunens egenandel inn i prosjektet. Totalt hadde øyeblikkelig hjelp sengeposten ved Orkdal sjukehus 499 innleggelser i 2013, hvorav 80 inneliggende pasienter kom fra Skaun. Dette er noe under potensialet for bruken av posten, og det er iverksatt tiltak for å kunne øke bruken. Tjenester Sektor helse og mestring inneholder Kostraområdene pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjenesten. Pleie og omsorg Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjoner- andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Skaun 2011 Skaun 2012 Skaun 2013 K ST 2013 Norge ,6 27,9 24,2 27,8 28,2 29,7 58,9 55, ,4 50,3 45,7 36,3 38,5 38, , ,4 21,4 20,3 17,2 20,4 18,9 Pleie og omsorg består av hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Tabellen over viser at Skaun bruker mer enn halvparten av sine netto driftsutgifter til institusjon, og dette er høyere enn både Kostragruppe, Sør-Trøndelag og landet. Tilsvarende bruker Skaun mindre av budsjettet til tjenester til hjemmeboende, og tabellen viser at vi ligger markant lavere enn Kostragruppen og landet. Når det gjelder institusjonsplasser i prosent av innbyggere 80 +, ligger Skaun over de sammenlingbare kommunene i kostragruppe 7 og landet. Kommunehelse Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 0-5 år Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Skaun 2011 Skaun 2012 Skaun 2013 K ST 2013 Norge ,3 4,5 4,7 4,2 4,5 4, ,3 6,2 6,5 7,9 8,3 8,9 Kommunehelse består av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, kommunal legetjeneste og deler av psykisk helsetjeneste. Tabellen over viser at Skaun kommune bruker litt mer enn kommunegruppa, fylket og landet i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelse. Samtidig bruer Skaun mindre på forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år, og tilsvarende mindre på driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. 48

69 Sosialtjeneste Nøkkeltall basert på Kostra Skaun Skaun Skaun K07 ST Norge Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av 2,4 2,3 2,1 3,3 3,6 3,9 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i kr pr innbygger år til råd, veiledning og sos. foreb. arbeid Netto driftsutgifter i kr til tilbud til personer med rusproblemer pr innb år Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innb. 0,36 0,84 0,45 0,71 1,06 1,15 Sosialtjenesten består økonomisk sosialhjelp, generell rådgivning, gjeldsrådgivning og rusoppfølging. Tabellen viser at netto driftsutgifter i prosent av kommunens samlede utgifter er lavere enn både kostragruppe, fylke og land. Netto driftsutgifter pr innbygger i alderen år til forebygging, råd og veiledning ligger vesentlig lavere enn sammenligningsgruppene, og tilsvarende gjelder også for tilbud til personer med rusproblemer. Organisasjon Enhet Årsverk Nærvær i % 2011 Nærvær i % 2012 Mål i % 2013 Nærvær i % 2013 Barn, familie og helse 22,56 95,3 91, NAV sosial 4 90,6 97, Rossvollheimen 63,5 90,5 90,9 90,9 92,4 Hjemmetjenesten 54, ,5 91,5 89,9 Sum helse og mestring 144,66 91,4 92,7 93,07 Nærværet for de fire enhetene har hatt en samlet økning og nærværet for sektoren er høyere enn for kommunen som helhet. Samtidig har Hjemmetjenesten hatt en noe negativ utvikling det siste året, med flere langtidssykemeldte medarbeidere. Det arbeides med tiltak som kan bedre denne situasjonen, og det har blant annet vært gjennomført kurs i mindfullness for de ansatte ved enheten. Det samlede resultatet synes å ha sin årsak i systematisk arbeid med tiltaksmulighetene som finnes i IA-avtalen Utfordringer Økonomi Samhandlingsreformen og de økonomiske virkemidlene knyttet til medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter utgjør om lag 1,8 % av norske kommuners bruttoutgifter. For pleie og omsorg utgjør dette ca 5,1 % av utgiftene, hvorav betaling for utskrivningsklare pasienter er ca 0,5 %. Dette står i kontrast til den oppmerksomheten som har vært rettet mot de utskrivningsklare pasientene, både nasjonalt og lokalt. I arbeidet med sektorplan for helse og mestring for årene har vi valgt å se nærmere på hvilken profil vi har på egne helse- og omsorgstjenester og forslag til hvordan vi bør innrette tjenestene for å møte de utfordringene vi står overfor. Dette innebærer en dreining av ressurser fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tjenester, for blant annet å kunne utjevne den prosentvise andelen av netto driftsutgifter som brukes innenfor de ulike tjenesteområdene. Tjenester Skaun kommune er en vekstkommune og har en ung befolkning. I årene frem mot 2030 vil kommunen ha vekst i alle aldersgrupper, samtidig som hovedvekten av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Dagens innretning av de kommunale helseog omsorgstjenestene i Skaun bærer preg av at hovedvekten av ressursene settes inn for sent. Skaun bruker over halvparten av pleie og omsorgsutgiftene til institusjon og har lite ressurser til forebyggende arbeid, samtidig som kommunen bruker svært lite ressurser på rehabilitering. Dette kan ikke fortsette dersom vi skal ha mulighet til å forebygge livsstilssykdommer og økt bruk av sykehus- og sykehjemstjenester. Hverdagsmestring innebærer en faglig omstilling av tjenestene, ved at den enkelte innbyggers mestringsevne vektlegges. Ved å jobbe etter hverdagsmestring som tankesett, må helsetjenestene omstilles og ressurser må dreies fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tiltak. Organisasjon For å kunne forebygge mer og behandle mindre krever det at organisasjonen endrer sine holdning-

70 er og sitt fokusområde. Ved å dreie hovedvekten av oppmerksomheten fra hjelp og bistand til mestring, vil den enkelte innbygger selv i større grad ta ansvar for egen helse. Gjennom ulike prosjekt innen Hverdagsrehabilitering, Aktive eldre, Tidlig innsats for barn og unge og samordning av rus og psykiatri i DelTaprosjektet, har vi som mål å endre holdninger og måten vi jobber på 50

71 Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruks- og viltforvaltning, samferdsel, Husbank- og boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brann- og redningstjeneste 1. Resultatvurdering Økonomi: Ledelse av Teknisk kontor: Denne delen består av 18 funksjoner og for enkelhetens skyld gjengis kun nettotallene. Kort oppsummert har vi totalt et mindreforbruk på ca. kr mill, som i hovedsak skyldes bevilgning til påstartede men uavsluttede driftstiltak. På funksjon brann og redning har vi et merforbruk på kr Dette skyldes kostnader til IKS og bestemmes av avtaler. På lønn er det jevnt over budsjettert med for lite lønn. På de øvrige funksjonene går det litt både i pluss og minus. Budsjettavvik eks. gebyr Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto På driftsinntekter har man inntektssvikt hhv. utbyggingsavtaler og brann med kr og , mens høyere inntekt på hhv. startlån og konsesjonsgebyr med kr og Dette er alle uforutsigbare inntekter. Det ble bevilget kr til naturtypekartlegging i Oppdraget ble påstartet i 2012 men faktura er ennå ikke mottatt. Over- og underskudd: Bevilgning for driftstiltak i 2013 som ikke ble gjennomført/sluttført i løpet av året, planlegges sluttført i Dette gjelder jorskiftesak, juridisk bistand til erverv veg 11 m.v. i Buvika, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelse Buvik skole og i Børsa (Langbakkan). For å sikre at disse har budsjett til å gjennomføres, må enten overskuddet overføres til 2014 eller det gis en særlig bevilgning for disse tiltakene. Vi har hatt en besparelse på lønn på ca. kr pga. gradert sykemelding som kun delvis har blitt erstattet med vikar. Dette overskuddet er egenskapt og vi bes om at overskuddet overføres til Av tidligere års overskudd (2011) er det brukt ca. kr til 2 dagers forvaltningskurs for Teknisk kontor. Dette trekkes fra det øremerkede fondet. Tjenester: Arealplan: Skaun kommune påstartet arbeid med kommuneplanens arealdel i I følge framdriftsplanen skulle den vedtas i desember 2013, men er nå forsinket på ubestemt tid grunnet innsigelser fra sektormyndighetene. Områdeplanene for Børsa, 51 Buvika og Venn er påstartet, men forsinket pga. arealplanen. Tiltak på bygg og anlegg i 2013: 2013 kan karakteriseres som et forberedelsesår til store investeringsprosjekter i de kommende årene. Det vil si at vi forventer flere store investeringer og spennende utbyggingsprosjekter i nær framtid! I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Skanska Norge as er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Den nye skolen med flerbrukshall har planlagt byggestart etter påske i 2014 og er planlagt ferdig den Ny 8 avdelingers barnehage i Buvika skal etter planen tas i bruk høsten Kommunen har framført VA-anlegg til tomta samt foretatt nedplanering for å stabilisere området. RUTA Entreprenør er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Geotekniske undersøkelser: Kommunen har utført flere grunnundersøkelser for bl.a. å starte ulike prosjekt; Ølsholmen friluftsområde med detaljeregulering, tomta til den gamle barnehagen i Børsa, området rundt Buvik skole, ny adkomst til Buvik skole/skaunhallen og Saltnessand boligfelt, Veg 11, Børsa badestrand ved båthavn og Møllebakken i Buvika. Vi ser at det stadig oftere forlanges geotekniske undersøkelser før tiltak kan igangsettes. Dette medfører forsinkelser og kostnadsøkning.

72 Samferdsel: Kommunens trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i Tiltak i 2013 via Aksjon skoleveg var nye gatelys på 2 fylkesveger. Vi har hatt en gjennomgang av rutiner for behandling av samferdselsaker. Bakgrunnen er noe mangelfulle rutiner, økt saksmengde men også et behov for en tydeligere avgrensing av hvem som er ansvarlig etter veglova og plan- og bygningsloven. Det er nå et udekt behov for flere tiltak på kommunale veger, men dette forutsetter en egenandel fra kommunen på 40 %. Eiendomsforvaltning: På eiendomssida er det spesielt to saker som har vært tidkrevende i En av dem er erverv av grunnen til bl.a. bygging av veg 11 i Buvika. Når fradeling og oppmåling av grunnen er gjennomført er det bare overskjøtingen som gjenstår, og dette vil bli utført i løpet av Den andre er en tvist om eiendomsgrensene mellom vei og boliger på Ilhaugen. Kommunen ble stevnet for jordskifteretten og tapte saken. Det som gjenstår i 2014 er få ordnet opp i grensene. Ei utbyggingstomt på Trøan på Viggja har ligget ute for salg i hele 2013, men er fortsatt ikke blitt solgt. Derimot har vi solgt gamle Børsa barnehage. Utbyggingsavtaler har det vært jobbet lite med. Mye av årsaken er utfordringene forbundet med infrastrukturen i Børsa og økonomiske konsekvenser dette gir for utbygger. Vi ser for oss at områdeplanen kan gi noen føringer på løsning her. Husbankordningene: Bruken av startlån fortsetter å øke og så i år. De siste 3 årene har vi hatt hhv. 42, 54 og nå sist 71 søknader. Vi lånte ut i overkant av 11,5 mill i 2013, og det ble utbetalt et tilskudd til etablering på kr ,-. Ved årets slutt hadde vi ca 10 mill forhåndsgodkjenninger. Det stor søknadsmengden skyldes nok finanstilsynets retningslinjer om høyere egenandel. Fra neste år bør man vurdere å øke utlånsbeløpet for å bedre tilpasse økt behov. Tallet på bostøttemottakere i Skaun ligger relativt stabilt på 100 saker pr år. Utleie av kommunale boliger: Kommunen har stort belegg i leilighetene og de står tomme i kort tid ved ut- og innflytting. Strengere krav om tildeling av boliger de siste årene har ført til at det er flere utfordringer under leieforholdene. Flere har vansker med å betale og vi mottar flere klager fra naboer på de kommunale boligene. I trygde- og omsorgsboligene er det kortere botid fordi dagens innflyttere ofte er svakere når de flytter inn enn hva de var tidligere. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Buvika som ble innflyttet i Parkeringshuset: Det er nå et belegg på ca 90 % i underetasjen. Vilt: Tallet på felte hjortevilt er 95 elg, 104 hjort og 20 rådyr. Dette er samme nivå som de siste to års avskytinger. Antallet henvendelser om elg i boligfelt og påkjørsel av hjortevilt har gått betydelig ned. Dette er et resultat av tidligere målrette tiltak. Skog: Engasjementet og aktiviteten innen skogbruket er fortsatt svært stort i Skaun. Samarbeidet med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten og fagmiljøet. Stormen IVAR skapte store utfordringer og har vært driftsmessig ressurskrevende. Naturtypekartlegging av sentrale viktige utbyggingsområder bli gjennomført i 2012 og en foreløpig rapport ble framlagt i Prosjektene Forvaltningsplan og organisering av jakt på hjortevilt, nye Skogbruksplaner og Hovedplan for skogsveier er tre resurskrevende prosjekter som er svært avgjørende for å opprettholde en aktiv skog- og viltforvaltning. Jordbruk: På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. En stor mjølkekvote er solgt mens ett foretak søker om å starte mjølkeproduksjon. Noen overvintringsskader på enga medførte 10 avlingsskadesøknader på grovfôr. Den svært seine våren medførte 20 skadesøknader på korn. Det ble således et forholdsvis dårlig avlingsår med få unntak. Nyordningen med grøftetilskudd ble populært; det ble mottatt 25 stk. drenerings-søknader på til sammen kr Nytt av året for miljøtilskudd var at man skulle søke elektronisk. Dette ble en 52

73 prøvelse! Man regner med at dette vil gå seg til i løpet av et par år. Oppdateringene av gårdskartene er en utfordring pga. ressursmangel på enheten. Brann og redning: Det er foretatt ca 50 befaringer på nybygg samt 5-10 røyktester. Organisasjon: Kort oppsummet består Teknisk kontor totalt av 15 personer fordelt på 14,6 stillinger. 9,5 stillinger finansieres av selvkost og tiltak med egne bevilgninger. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Alle stillinger er nå besatt. Sykefraværet i 2013 var 11,5 %, mot 7,2 % i Årsaken til dette er hele 3 langtidssykmeldinger gjennom store deler av året. Det synes ikke som sykefraværet er relatert til arbeidsoppgavene. Sykefraværet for de øvrige er rundt 1,0 %. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser at fortsatt er de største utfordringene å få tid nok til å gjøre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Som et ledd i oppfølgingen av dette gjennomførte vi et felles forvaltningskurs på begynnelsen av året. I løpet av året har 1 medarbeider sluttet og 1 er ute i permisjon. Vi fikk 2 nye medarbeidere for disse. INDIKATOR: Mål 2013 Resultat Faglig/personlig utvikling 4,4 4,6 5,0 5,1 5,2 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,0 4,1 4,3 4,4 Medarbeidersamtale Ikke tall Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 88,5 Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. To medarbeidere har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og byggesak. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. 2. Utfordringer Generelt har man de senere årene sett at det tar lengre tid å behandle og avgjøre saker. Dette skyldes flere forhold men, noe av årsaken er økning av klager og krav til dokumentasjon/ rapportering samt at det generelt stilles høyere krav til forvaltningen. Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de økonomiske og personal-ressursene vi har til disposisjon. Det vokser fram et stadig sterkere behov for en person med kartkompetanse som kan oppdatere og vedlikeholde kartbasen vår (GIS). Dette er et stadig viktigere grunnlag både for kommunal virksomhet, profesjonelle aktører og innbyggerne våre. Organisasjon: Fortsatt er det utfordrende å ha tid nok til å gjøre arbeidsoppgavene godt nok, samt oppdatere seg faglig. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. 53

74 Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. 1. Resultatvurdering Økonomi: Selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. Skaun kommune tilstreber å ha 100 % selvkostfinansiering Plansaker Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På plansaker har vi dette året bare 10 % -stilling (leder Teknisk) da kapasitetsmangel gjør at vi har kjøpt tjenester. Det er en inntektssvikt på kr , netto driftsresultat er negativt, kr Dette kan forklares med er at vi jobber med flere saker vi ennå ikke har sendt faktura på og at vi leier inn ekstern bistand. Vi har her et negativt fond opparbeidet over flere år. Det er utfordrende å greie full selvkost på dette område. Byggesak Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På byggesak er det totalt et merforbruk på ca. kr Pga. sykdom har vi et mindreforbruk på lønn og samtidig en inntektssvikt. Fondet er også her negativt. Oppmåling Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto For kart og oppmåling er det totalt et mindreforbruk på kr Også her er det et mindreforbruk på lønn grunnet sykdom, men inntekten er som budsjettert. Fondet er på kr Feiing. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester som gir et positivt avvik på kr Årsaken er en innteksøkning på ca. kr og generelt lavere kostnader enn budsjettert. Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan som skal gjennomføres i

75 Tjenester: Plan- og byggesak: I 2013 ble det registrert 13 nye reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner til behandling, mot kun 2 året før. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av plansaker. Planarbeid er et fagfelt som forutsetter høy kompetanse. De krever en grundig gjennomgang fra kommunens side og er meget arbeidskrevende. Godt gjennomarbeidede planer er grunnlaget for effektiv byggesaksbehandling, samt at manglefull behandling av reguleringsplaner kan få store konsekvenser for kommunen. I 2013 har vi mottatt ca. 330 bygge- og fradelingssaker. Dette er en økning på ca. 100 saker fra året før. Restanse ved årsskiftet 2013/2014 var ca 110 saker. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av også byggesaker. For 4. år på rad gjennomførte vi også i år brukerundersøkelse på byggesak. Mens brukerne av denne tjenesten tidligere har vært godt fornøyd, ser vi nå en misnøye på spesielt saksbehandlingstid, informasjon og tilgjengelighet. Dette har naturlig nok en sammenheng med situasjonen den senere tid. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,4 4,6 4,7 3,6 Tilgjengelighet 4,6 4,6 4,7 3,9 Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Dette er saksområder som får konsekvenser når saksbehandlerfrister oversittes, noe som gjør at stor saksmengde eller vakanser gjør at man blir spesielt sårbare. Kort oppsummert har 2013 vært et krevende år for plan- og byggesak. 2 av saksbehandlerne var langtidssykemeldt nesten hele året, i tillegg til at den siste saksbehandleren sluttet. Kombinert med stor saksmengde har dette ført til fristoverskridelser og store restanser med påfølgende bortfall av gebyr og misfornøyde kunder. Dette ser dessverre ut til å videreføres inn i Oppmåling: Det ble produsert totalt 59 målebrev, noe som er en økning på 2 stk. fra foregående år. Vi har hatt 4 husutsett dette året, noe som er en nedgang på 5 stk. Med liten tid er det viktig å fokusere på kjerneoppgavene, og husutsett er en sakstype som private konsulenter kan utføre. Vi har kun en person på kart og oppmåling, noe som gjør at vi blir svært sårbar ved fravær. Også her har vi hatt sykefravær nesten hele året, noe vi har avhjulpet noe med konsulentbistand. Kart- og oppmåling er spesielt sårbar ved vakanser, noe vi til fulle har fått erfare i En stadig større utfordring er for lite tid til bruk av GIS (geografiske informasjonssystemer), dvs. å oppdatere kommunens kart. Med en begrenset ressurs på kart og oppmåling, vil konsekvensen av at GIS prioriteres gå på bekostning av oppmålingsforretninger. Vann og avløp: På vann og avløpsanlegg er hovedfokuset fortsatt opprydning i Brekka (Trinn III). Dette vil også fortsetter inn i 2014 og noen år fremover Videre er det foretatt en del etterarbeid og opprettinger på prosjekter vi har arbeidet med de siste årene. Da det kommunale nettet nå er separert, har vi fulgt opp dette med pålegg om separering av private stikkledningen til eiendommene i Brekka. Dette arbeidet vil også fortsette inn i Ellers er det på avløpssiden gjort en omlegging av hovedledningene på Børsøra, samt forlengelse av forsyningssystemet på Viggja. Den gamle hovedvannledningen mellom Buvik sentrum (den gamle bensinstasjonstomta) og Brekka ble også fornyet i Det vil bli et økt behov for investeringer på vann og avløp i årene fremover grunnet økt utbygging, men også pga alderen på eksisterende installasjoner og ledningsanlegg. Det også et behov for oppdimensjoneringer på vannledningene på grunn av brannvannsbehov, samt nye høydebasseng pga utbygging. Feiing: Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er tidligere innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. I år er det gjennomført omtrent 1800 feiinger og foretatt ca. 600 tilsyn. Videre er det foretatt befaringer i ca 50 samt nybygg og foretatt 5-10 røyktester. 55

76 Organisasjon: Det vises til eks. gebyr for ytterligere beskrivelse av organisasjonen. 2. Utfordringer Økonomi: For tjenesteområdene plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling snudde fondene seg fra negative resultat i 2010 til positive resultat for 2011, mens vi nå for 2012 har negative fond på både plan- og byggesaker igjen. Det er markedet som styrer etterspørselen etter disse tjenestene og det er svært krevende å justere ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Det spesielle for gebyrområdene byggesak og oppmåling er at størsteparten av året har 3 av 4 saksbehandlere vært sykemeldt. Hovedfokus har derfor vært å skaffe konsulenter og holde restansene lavest mulig. Framover må vi fokusere på gode rutiner for saksbehandling, vedlikeholde og høyne kompetansen. For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå, samt å tilpasse ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse/erfaring. 56

77 Driftskontoret 1. Resultatvurdering Økonomi Eiendomsdrift (Vaktmester, renhold og veg) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto Overskuddet på eiendomsdrift skyldes først og fremst forsiktig bruk av vikarer i forbindelse med sykemeldinger (ca. kr ). Andre bidrag var lavere energipriser enn forventet og mer husleieinntekter en budsjettert. Da storparten av overskuddet skyldes bevisst handling fra enheten søker Driftskontoret om overføring av overskuddet til 2014 budsjettet. Økonomi Vann og avløp Budsjettavvik -Enhet Revidert budsjett Regnskap Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt Netto ,8 Årsaken til større inntekt på vann og avløp skyldes mange flere tilkoblinger enn budsjettert. Tjenester. (Brukerundersøkelse vann og avløp) Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,0 4,1 4,3 4,1 Service og tilgjengelighet 4,9 3,2 4,0 4,2 Selv om vi ikke fikk forbedring når det gjelder informasjon så er en rimelig fornøgd med resultatet. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Stolthet over egen arb.pla. 4,5 4,8 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,3 4,5 4,3 Nok tid til å gjøre jobben 3,0 4,3 5,0 4,2 Informasjon 3,8 4,2 5,0 4,8 Nærværsmål 0,9 0,9 0,85 Dessverre så klarte vi ikke å oppnå målet når det gjelder nærvær. Vi har hatt mange sykmeldinger på enheten, men de aller fleste har ingen sammenheng med jobbsituasjonen. Ellers så er det vanskelig å forbedre punktet nok tid til å gjøre jobben. En årsak til det er vel de før omtalte sykmeldingene. Driftskontoret har 45 ansatte som betjener 38 årsverk. 2. Utfordringer Økonomi og tjenester: Renhold: Vi må ha konstant fokus på samarbeidet mellom bruker og renholder. Dette må fungere godt hvis renholdet skal bli tilfredsstilende. Vaktmester: Vi er i gang med et spennende Enøk-prosjekt som forhåpentligvis vil gi positivt utslag både på økonomi og miljø. For best mulig effekt er vi også her avhengig av et godt samarbeid med brukerne. 57

78 Vann og avløp: Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. Veg: Vår største utfordring på vegsida er asfaltveger som holder på å gå i oppløsning. På dagens budsjett er det dessverre ikke midler til nødvendig reasfaltering. Organisasjon: Renhold: Det er en utfordring å rekruttere nye renholdere og ikke minst skaffe vikarer. Vi må også ha fokus på ergonomi for å forebygge yrkesskader. Vaktmester: Vår største utfordring her er manglende planleggingskapasitet. Pr. i dag har vi ingen mulighet til ajourhold av en vedlikeholdsplan. Mye planleggingsarbeid må gjøres av den enkelte vaktmester, noe som stjeler mye tid som kunne ha vært brukt på vedlikeholdsoppgaver. Uteseksjonen: Vi vil ha fokus på organisering / arbeidsfordeling for best mulig utnyttelse av ressursene. 58

79 ÅRSMELDING 2013 DEL II ÅRSMELDINGER FRA ENHETENE

80 Forord Del II av Årsmeldingen for 2013 inneholder enhetenes årsmeldinger, slik den enkelte enhetsleder har beskrevet resultater og utfordringer. Det er ikke foretatt korrigeringer eller endringer av tekst eller innhold, men av hensyn til dokumentets omfang og utseende, er det gjort endringer i skrifttyper, oppsett, og overskrifter. Bilder og forsider, som enkelte enheter har benyttet i sine årsmeldinger, er også tatt bort. 2

81 Innholdsfortegnelse Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene... 4 Servicekontoret Buvik skole Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter, skule Viggja skole Skaun ungdomsskole Venn oppvekstsenter Viggja barnehage Børsa barnehage Ilhaugen barnehage Oterhaugen barnehage Pundslia barnehage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse Nav Skaun Rossvollheimen Hjemmetjenesten Teknisk kontor og beredskapskontoret Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret

82 Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene 1. RESULTATVURDERING. 1.Ansvarene 110: Kommuneledelsen og 120: Økonomi - og personalkontoret. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,1 Inntekt ,8 Netto ,2 Ansvarene 110 kommuneledelsen og 120 økonomi- og personalkontoret omfatter stillingene knytta til administrasjon (økonomi-og personal samt IKT), rådgiverstillingene innen barnehage, skole, helse og samfunnsplan/utbygging samt fellestillitsvalgt og verneombud. Videre fellesutgifter som forsikring, opplæring, kontingenter, leasingsutgifter til kopimaskiner, programvareutgifter, serviceavtaler mv., kjøp av tjenester fra andre på områdene skatt/arbeidsgiverkontroll, barnehageplasser, undervisningstjenester og samhandlingsreformen. I revidert budsjett inngår bevilgninger til nye tiltak vedtatt i budsjettet for 2013 og tilleggsbevilgninger til nye tiltak i løpet av året. Nye tiltak/tilleggsbevilgninger Beløp Hjemmel Norconsult 2: Kapasitetesutredning skoler og barnehager Budsjett 2013 Strandsikring ved Husbytangen Budsjett 2013 Nye gardiner rådhus/oppgradering av arbeidsplasser Regnskap 2012 Profileringsfilm/-artikler mv Regnskap 2012 Breibånd Lereggen Regnskap 2012 Økt bevilgning medfinansiering ØR 2/13 Økt bevilgning til tilskudd private barnehager i andre kommuner ØR 2/13 Samla viser resultatet et mindre forbruk netto på kr , som gir et avvik på - 8,2%. Driftsutgiftene viser en reduksjon på kr , og inntektene ei økning på kr Det budsjettmessige avviket brutt ned på funksjoner, framgår av tabellen under. Fellesutgiftene grunnskole og barnehage samt samhandlingsreformen er kommentert særskilt. Funksjon Regnskap Revidert budsjett 4 Avvik i kr. Avvik i % ADMINISTRASJON ANDRE FELLESUTGIFTER EDB-UTGIFTER SKAUN RÅDHUS DIVERSE FELLESUTGIFTER FOREBYGGENDE ARBEID PLANSAKSBEHANDLING BOLIGBYGGING OG FYSISKE

83 Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % BOMILJØTILTAK FINANSUTGIFTER/- INNTEKTER SUM ,5 Innsparinga på funksjonen administrasjon må ses i sammenheng med funksjonen plansaksbehandling. Lønnsutgiftene for rådgiver plan er ført her, men budsjettert under administrasjon. I sum kom resultatet for disse to funksjonene ut tilnærmet i balanse. Tabellen under viser budsjett og forbruk på tiltak under stab som er finansiert med bruk av driftsfondet. Tiltak Budsjett Forbruk Ubrukt Strandsikring Husbytangen Norconsult Gardiner mv. rådhuset Profileringsfilm Breibånd Lereggen Sum Reglene for regnskapsføring tilsier at forbruket av driftsfondet skal føres iht. vedtaket i kommunestyret. Ubrukt sum for tiltakene i tabellen bidrog til en bedring av resultatet med kr ,-. Forebyggende arbeid viser et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes øremerka tilskudd på kr ,- til prosjektet aktive eldre, som ble innvilget av helsedirektoratet på slutten av året, og er avsatt som bundet driftsfond. Midlene vil bli brukt i Innsparingene for øvrig, om lag kr ,- har hovedsakelig kommet som innsparinger på funksjonen andre fellesutgifter, og gjaldt innsparinger på bruk av konsulenter, forsikringsutgifter, kontingenter, opplæring kurs mv. 2. Fellesutgifter grunnskole. Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % GRUNNSKOLE SKOLESKYSS SUM ,4 Et økende antall elever i grunnskolen i Skaun får følger for utgifter til ordinær skoleskyss.. Skoleskyssen utgjør om lag kr ,-, og refundert skoleskyss om lag kr ,-. Dette gir ei netto utgift på i underkant av kr ,-. Dette er om lag kr ,- i overforbruk i forhold til budsjett. Kjøp av tjenester som erstatter egne tjenester er en forholdsvis uforutsigbar utgiftspost. Kommunen får utgifter dersom elever må flyttes ut fra kommunen og få tilbud om skolegang i andre kommuner. I tillegg må utgifter for elever med behov for spesialundervisning med skolegang i private skoler dekkes av kommunen. Kjøp av tjenester som erstatter egne tjenester utgjør i 5

84 overkant av kr ,-. Dette er i underkant av kr ,- i underforbruk i forhold til budsjett. 3. Fellesutgifter barnehage. Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER STYRKET TILBUD TIL FØRSKO- LEBARN SUM ,2 Tilskudd til private barnehager Trollhula private friluftsbarnehage la ned driften Fra ble det behov for tilskudd til en privat barnehage i kommunen, Fredly barnehage. Barna fra Trollhula fikk plass i Børsa og Fredly barnehager. I tillegg har barn som er bosatt i Skaun gått i private barnehager i Trondheim og Melhus. I henhold til 11 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har disse kommunen rett på refusjon for kostnader til ordinær drift fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet, og er tilpasset den tilskuddsprosent som hver enkelt barnehage mottar fra egen kommune. Fra høsten 2013 har private barnehager rett på minimum 96 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte. Fredly har en avtale på 100 %. Kommunene får ikke noe informasjon i forkant om hvor mange barn som har et barnehagetilbud i private barnehager i andre kommuner. Følgende beløp er refundert: Trondheim Melhus Totalt Økning fra 2012 Ref. andre kom Kr Kr Kr Ref. andre kom Kr Kr Kr Kr Dette er en økning i kravet på kr fra Økningen er størst fra Trondheim kommune. I forhold til tilsendte krav for våren 2013 var økningen forventet å bli høyere, men med færre barn i andre kommuner høsten 2013 ble kravet mye mindre. Før ny barnehage står ferdig i Buvika høsten 2015, vil barnehageåret 2014/2015 være en utfordring i forhold til å skaffe nok plasser. Det forventes derfor et krav fra andre kommuner også for våren 2014 og barnehageåret 2014/2015. Styrket tilbud til førskolebarn. Midler refunderes til private barnehager etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Midlene til kommunale barnehager har også vært refundert etter søknad. Gjelder tilskudd til enkeltvedtak etter opplæringsloven, og styrket tilbud til tidlig innsats. Fra 2014 er midlene fordelt og overført til den enkelte kommunale barnehages budsjett og disponeres av enhetsleder. Styrer sender rapport på hvordan midlene er disponert til administrasjonen to ganger i året. 6

85 Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Tilsk. Priv. barnehager ,7 Styrket tilbud priv. BH ,3 Styrket tilbud kom.bh ,4 Tilskudd fra staten TOTALT ,9 Overskuddet på tilskudd til private barnehager skyldes færre barn i andre kommuner og dermed redusert refusjonskrav. Styrket tilbud til førskolebarn i private barnehager er innenfor budsjettramme. Styrket tilbud til førskolebarn i kommunale barnehager viser et overforbruk på kr Dette skyldes noen flere barn med behov for enkeltvedtak i noen av barnehagene. Tilskudd fra staten er midler til minoritetsspråklige barn. 4. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid, samtidig som flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform som tar sikte på å gi kommunene et nytt ansvar for oppfølging av brukere og pasienter i langt større grad enn tidligere. For å nå målene i samhandlingsreformen er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Kommunal medfinansiering, som innebærer at kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. b) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som går ut på at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 var døgnprisen på kr pr døgn. c) Tilskudd til opprettelse av øyeblikkelig-hjelptilbud, som går ut på at kommunen tar ansvar for innbyggere med behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke vurderes å ha behov for spesialisthelsestjenester. Det er varslet at kommunene får plikt til å tilby øyeblikkelig hjelptilbud fra Over statsbudsjettet for 2012 ble det overført kr ,- som rammeoverføring i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Av dette var kr ,- knyttet til medfinansiering og kr ,- til utskrivningsklare pasienter. Forbruket på medfinansiering i 2012 var på kr ,-, mens det ble betalt kr 0 til spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. I 2013 ble det budsjettert med kr ,- i medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Gjennom året betalte Skaun kommune kr ,- i medfinansiering til helseforetaket, og i tillegg kommer antatte merutgifter på kr ,- samt avregnede merutgifter for 2012 på kr ,-. Medfinansiering Samlet regnskap for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten utgjorde kr ,- i Opprinnelig budsjett 2013: Revidert budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: Avviket viser merforbruket Skaun kommune har hatt i forhold til medfinansiering 7

86 av spesialisthelsetjenester i Årsavregningen for 2013 gjennomføres todelt, og endelig avregning sjer først i november Avvik mellom endelig avregning og estimatet fro 2014 vil få resultatvirkning for regnskap Utskrivningsklare pasienter. Skaun kommune betalte for 13 døgn for utskrivningsklare pasienter til helseforetaket i Dette tilsvarer kr ,-. Budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: Øyeblikkelig hjelptilbud. Skaun kommune deltar i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen), som er et samarbeid mellom 12 kommuner. Den ble det opprettet en øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus. Kommunen har mottatt kr ,- tilskudd fra Helsedirektoratet og kr ,- fra Helseforetaket til drift av posten. Dette tilskuddet skal dekke kommunens egenandel inn i prosjektet. Totalt hadde øyeblikkelig hjelp sengeposten ved Orkdal sjukehus 499 innleggelser i 2013, hvorav 80 inneliggende pasienter kom fra Skaun. Dette er noe under potensialet for bruken og mulige årsaker til dette kan være at tilbudet er nytt, og/eller at det har vært manglende informasjon til dem som har innleggelsesrett (fastleger, tilsynsleger og legevakta i SiO). I tillegg kan kriteriene for innleggelse være dårlig kjent eller for snevre, slik at nytteverdien ikke har vært god nok. Det er iverksatt tiltak for å øke informasjonen rundt tilbudet. Budsjett 2013: Forbruk 2013: Avvik 2013: 0 5. Ansvar 140: Folkevalgte organer. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,3 Inntekt ,9 Netto ,0 I revidert budsjett inngår tilleggsbevilgninger til følgende tiltak: Tiltak Beløp Hjemmel Revisjonstjenester ØR 1/13 Støtte til næringsforeninga i Skaun ØR 1/13 Økt bevilgning eldres dag ØR 1/13 Brutt ned på funksjoner, viser avviket på ansvaret folkrvalgte organer følgende resultat: Funksjon Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE VALGUTGIFTER KONTROLLUTVALG OG REVISJON DIVERSE FELLESUTGIFTER OVERFORMYNDERIET TJENESTER UTENFOR KOMMU- NALT ANSVARSOMR TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET SUM Innsparinga på kr skyldes i ho- vedsak sparte utgifter til gjennomføring av 8

87 stortingsvalget, hvor innsparing kom på kr Avviket på tilrettelegging på bistand for næringslivet skyldes en tilbakebetaling fra Næringshagen i Orkdalsregionen grunnet ikke leverte tjenester. Overforbruket på overformynderiet skyldes økte utgifter til hjelpevergebistand, for en klient med stort bistandsbehov. Fra 1. juli ble overformynderifunksjonen overført Fylkesmannen som ledd i en landsomfattende reform. Overforbruket på funksjonen formannskap og kommunestyre skyldes høyere utgifter til møtegodtgjøring enn budsjettert. Møtegodtgjøringen gjelder for kommunestyre, formannskap og utvalg. Søknad om overføring av overskudd. Oppsummert så er mindreforbruket som danner grunnlag for overføring av overskudd, på om lag kr ,-, ref. resultatvurdering for ansvarene 110: Kommuneledelsen og 120: Økonomi- og personalkontoret. Søknaden om overføring av overskudd har et omfang på kr ,-, og inneholder følgende element: Nye møbler kommunestyresal kr Utstyrspakke for overføring av kommunestyremøtene kr Oppgradering arbeidsplasser i rådhuset kr Utsmykning i rådhuset kr Tjenester Området inneholder koordinering/samordning av arbeidet med budsjett/økonomiplan, føring av kommuneregnskapet, koordinering kommunal fakturering og innfordring, lønnsfunksjonen, refusjoner sjukepenger opp i mot NAV, personalarbeid, IKT-tjenester, samt rådgiverstillinger på skole- og barnehageområdet. Visma ble tatt i bruk til regnskap, lønn og faktureringsarbeidet fra Det har vært en krevende oppgave å få implementert det nye økonomisystemet og samtidig avslutte bruken av det gamle økonomisystemet.. Med unntak av noen forsinkelser på faktureringa i starten av året, har gjennomføringen gått greit. Dette har imidlertid ikke vært mulig uten stort engasjement og stå-på-vilje fra de ansattes side. Forbruket av overtid har også vært større enn normalt i Det ble gjort forberedelser for å klargjøre for eiendomsskatt på boliger fra Innenfor IKT-området fortsatte arbeidet med å fornye utstyr og programvare i samsvar med vedtatt budsjett for 2013, og gjelder oppgradering av nettverk, tiltak på datarom, utskifting av datamaskiner, lisenser, samt nye datamaskiner for elever og lærere og oppgradering av elevservere. Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen tjenestekvalitet: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Flyt i regnskapsbilag* 88,0 80,0 95,0 Ikke målt månedlig Riktig utbetalt lønn* 100,0 100,0 100,0 Ikke målt månedlig Det er ikke blitt fokusert på å foreta målinger i løpet av Fokus har vært på å sette økonomisystemet i drift. Målinger av resultat vil få fokus igjen i Hovedtema for 2013: LP modellen i skole og barnehage Implementere årshjul og prosedyrer for skolebasert vurdering i Skaun kommune Arbeidet med lokale læreplaner for Skaun kommune 9

88 Regionsamarbeid for skoleleder i Orkdal/øy-regionen Utbygging av Børsa skole og Buvik skole Overgang til VISMA flyt skole, med integrasjon VISMA HRM Planarbeid: oppstart sektorplan grunnskole og kommunal plan for arbeid mot mobbing. Fagnettverk for styrerne i barnehagene har hatt månedlige møter i Rådgiver i stab for barnehagene har deltatt på disse møtene. Også private barnehager er invitert. Organisasjon. Økonomi og personalkontoret har 11,35 årsverk i faste stillinger, og 70% stilling i vikariat. I tillegg er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet med i 60% stilling og Hovedvernombud i 10% stilling ført under fellesutgiftene. Det har ikke vært fratredelser eller tiltredelser i løpet av året. Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret innen organisasjon: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærmeste leder 3,6 4,4 4,5 4,1 Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,5 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,9 4,9 4,9 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 5,0 5,0 5,0 Nærvær 96,5 91,3 96,0 97,2 Resultatene på indikatorene er hentet fra medarbeiderkartleggingen som ble gjennomført i desember På 2 av indikatoren er det en liten tilbakegang, mens på de to øvrige er status quo. Nærværet har vist en klar forbedring fra var preget av mange langtids sjukefravær, som vi heldigvis har vært forskånet for i UTFORDRINGER. Økonomi: Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. Ha fokus på en effektiv drift. Økonomi- og personal: Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk arbeidsflyt. Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet. - Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. - Gjennomgang av indikatorene i Bedre styring. IKT: - Gjennomføre investeringene i budsjettet for Rådgiver grunnskole: - Utarbeide sektorplan grunnskole. - Fullføre satsningen på LP-modellen i skole og barnehage. - Følge opp arbeidet med vurdering for læring på skolene. Rådgiver barnehage: - Skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil Møllebakken barnehage er ferdigstilt. 10

89 - Sikre tilfredsstillende dekning av førskolelærer Servicekontoret 1. RESULTATVURDERING Økonomi Enhet Sum arter Regnskap Revidert SERVICEKONTOR Avvik i kr Avvik i % budsjett Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter SERVICEKONTOR ,6 Servicekontoret har et mindreforbruk for 2013 på kr I 2013 hadde Servicekontoret budsjettert med kroner til prosjektet ordning av arkiv. Så langt er denne kontoen belastet med ca , dvs at det gjenstår til prosjektet. Dette betyr at det reelle mindreforbruket for drift av Servicekontoret er på ca kroner. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes følgende forhold: I løpet av 2013 har Servicekontoret hatt en medarbeider på tiltak fra NAV. I påvente av at denne medarbeideren skal avlegge fagprøve, ble en 50% stilling holdt vakant i hele I en periode høsten 2013 hadde Servicekontoret et lengre sykefravær. I denne perioden hadde Servicekontoret en person på arbeidspraksis, finansiert av NAV, noe som gjorde det mulig å ivareta kontorets funksjoner uten vikar for den medarbeideren som var sykemeldt. Søknad om overføring av overskudd: Det søkes om overføring av overskuddet på kroner. Overskuddet skal dekke: Nytt inventar i resepsjonen i 1. etg. Behov for tekniske tilpasninger i forbindelse med arbeidet med overgang til fullelektronisk arkiv. Opplæring/overlapping mv i forbindelse med tilsetting av ny leder. I tillegg ber vi om at de resterende midlene til prosjektet ordning av arkiv, kr , overføres til inneværende budsjettår. Tjenester Fra brukerundersøkelsen interne tjenester*: Servicetorget/sentralbordet har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? Servicetorget/sentralbordet tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? Arkiv/dokumentsenter har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger? Arkiv/dokumentsenter tydeliggjør hvilke tjenester jeg kan få? 11 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,0 5,0 5,2 4,2 4,5 5,2 4,8 5,0 5,2 4,2 4,5 5,1 *Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2012 som en pilotundersøkelse. Gjennomført første gang ordinært

90 i Resultatet for 2013(2014) viser at målene for året er nådd. I og med at det fra og med 2013 ble etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, er det naturlig å bruke denne undersøkelsen for kommende år, på tilsvarende måte som øvrige brukerundersøkelser. Prosjekter: Deponering av ca 100 hyllemeter med arkivmateriale ble gjennomført våren/forsommeren Arbeidet med å etablere arkivplan for Skaun kommune ble påbegynt høsten 2012, som et opplegg i regi av IKA. Skaun kommunes Arkivplan ble ferdigstilt høsten Forberedelser til arbeidet med fullelektronisk arkiv er påbegynt. Organisasjon Servicekontoret har 5,7 årsverk, hvorav 0,7 årsverk har stått vakant i størsteparten av Enheten har hatt en person på tiltak via NAV (100%), samt fra medio oktober én person i arbeidspraksis finansiert av NAV. Det er i 2013 gjennomført stor grad av rullering av arbeidsoppgaver, både for å redusere kontorets sårbarhet, men også for å ivareta kompetanseoverføring/opplæring internt. Dette vil fortsette, men det vil bli foretatt noen justeringer mht ansvarsfordeling på oppgaver. Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,8 5,4 5,4 4,8 4,7 5,4 5,4 5,8 på din arbeidsplass? Overordnet ledelse 3,6 4,6 4,6 4,8 Nærvær 95,7% 94% 95% Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er generelt meget bra for Servicekontoret. Det er imidlertid fortsatt noen forhold som det kan jobbes med på fokusområdene. Nærværsprosenten er meget bra, spesielt tatt i betraktning at vi høsten 2013 hadde en person i langtidssykefravær. 2. UTFORDRINGER Økonomi For å opprettholde, og videreutvikle kompetanse i tråd med utfordringene både på arkiv og saksbehandling, kan det være fornuftig å bruke noe mer ressurser på kompetanseheving. Ut over dette vil det ligge noen kostnader forbundet med overgangen til full-elektronisk arkiv. Tjenester Arbeidet med full-elektronisk arkiv skal være kommet så langt at det kan innføres i løpet Dette vil bl.a. påvirke enhetenes bruk av ESA, med påfølgende behov for veiledning fra Servicekontoret, noe som vil medføre ressursmessige utfordringer i en periode. Organisasjon En medarbeider som er på tiltak via NAV, skal etter planen ta fagbrev våren Dette har vært en ekstra ressurs for Servicekontoret, ut over ordinær bemanning, som vil bli redusert når fagprøve er avlagt. I tillegg vil lederen for Servicekontoret gå av med pensjon i løpet av Begge disse forhold tilsier at det i løpet av 12

91 2014 bør foretas en vurdering av bemanningssituasjonen ved Servicekontoret, både mht kompetanse og ressurser. Buvik skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift skole Inntekt skole Utgift SFO Inntekt SFO 3, ,2 Skole , , ,5 SFO ,4 Netto enhet ,5 Regnskap for 2013 viser et avvik på totalt kr ,-. Den ordinære drifta er i balanse.etterslep fra tidligere års mindreforbruk ved enheten vises i totalregnskapet for 2013.Dette har gjennom året ikke kommet fram i regnskapet i de månedlige rapportene i Visma. I SFO har vi i høsthalvåret hatt en ansatt uten fagutdanning. Det har gitt noe mindre lønnsutgifter en budsjettert. Samtidig har vi hatt større inntekt enn budsjettert. Vi har en økning på antall brukere. Totalt gir det et mindreforbruk på SFO. Enhetens drift i 2013 har gitt et mindreforbruk. Viser til Reglement for over- og underskudd for Skaun kommune og ber om å få hele beløpet overført til Søknad om overføring av overskudd: Vi søker om å få bruke overskuddet på følgende måte: 1. Innkjøp av inventar, utstyr og læremidler med bakgrunn i elevtallsøkningen ved skolen. 2. Midlertidig økning i bemanningen. Det vil gi oss mulighet til å kompensere for perioder med lav bemanning på grunn av fravær der vi ikke har klart å skaffe vikar. Med bakgrunn i begrunnelsen for mindreforbruket, ber vi om å få overført hele summen på kr ,- fra 2013 til 2014 Tjenester SFO-undersøkelsen Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Trivsel 4,0 4,3 4,5 4,5 Respektfull behandling 4,5 4,7 4,9 4,9 Informasjon 2,5 3,5 4,0 3,7 SFO-undersøkelsen gir oss gode tilbakemelding på tjenestetilbudet. Vi er godt fornøyd med å ligge på målsettingen vår når det gjelder trivsel og respektfull behand- 13

92 ling. Vi scorer lavt på informasjon, men ser at tiltakene vi har satt inn, gradvis gir bedre resultater. Nasjonale prøver Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Elevundersøkelsen (Udir) Nasj. prøver 5.trinn lesing 1,8 1,8 2,0 2,0 Nasj. prøver 5.trinn regning 1,7 1,6 2,0 1,8 Nasj. prøver 5.trinn engelsk - 1,6 2,0 2,0 Elevundersøkelsens punkt 1,4 1,3 1,3 Tall ikke klar om mobbing i skoleporten Elevundersøkelsens punkt 3,4 2,9 3,4 Tall ikke klar om faglig veiledning i skoleporten Buvik skole er godt fornøyd med framgangen på de nasjonale prøvene. Det viser at tiltakene vi satte inn, har gitt positive resultater. Vi har gjennom flere år hatt god score når det gjelder elevundersøkelsens punkt om mobbing. Det er viktig for oss å ha fokus på både forebygging og strakstiltak når det gjelder arbeidet rundt mobbing. Ved skolen er det utarbeidet tiltak for å sikre det faglige arbeidet framover. Vi skal spesielt satse på gode tiltak i forhold til regning og faglig veiledning av elevene. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,7 4,4 4,3 Organisering av arbeidet 4,2 4,3 4,5 4,3 Nærværsmål 0,9 0,91 0,93 Buvik skole er godt fornøyd med resultatet totalt på medarbeiderundersøkelsen. Vi ligger under vår målsetting på Faglig og personlig utvikling og Organisering av arbeidet. Tiltak er utarbeidet for å nå målene våre i UTFORDRINGER Økonomi Vi har et mindreforbruk i forhold til budsjett for 2013, og det er en klar målsetting å gå i balanse. Det vil prioriteres å utnytte muligheter i økonomisystemet og holde tett kontakt kommunens økonomiavdeling for å oppnå dette framover. Tjenester Vi vil fortsette arbeidet for å bedre informasjonsrutinene for brukere av SFO. Vi har gjort noen forbedringer, men flere tiltak vil bli satt inn. Buvik skole deltar i et landsomfattende prosjekt, Normprosjektet i regi av Skrivesenteret i Trondheim. Det gir oss god kompetanseheving når det gjelder arbeidet med skriving i alle fag. Dette kobles godt til arbeidet med Vurdering for læring som har stått sentralt de siste årene. I oppfølging av elevundersøkelsen er det viktig for oss å gi tilbakemelding til elevene om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Organisasjon Vi satser på kompetanseheving i personalet, og det vil fortsatt ha fokus for oss. 14

93 Deltagelse i Normprosjektet og arbeid med LP-modellen vil gi et løft til hele organisasjonen. For Buvik skole er det viktig framover å styrke hele personalets deltakelse i utforming av planer og målsetting for arbeidet ved enheten. Når det gjelder de fysiske forholdene ved enheten, ser vi fram til utbyggingen som kommer. Vårt elevtall vil i følge elevtallsprognosen øke kraftig i årene som kommer. I tillegg til registrerte innbyggere, gir byggeaktiviteten i skolekretsen en ytterligere økning. Vi legger stor vekt på å ta imot de nye elevene våre og foreldrene på en god måte. Børsa skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto Børsa skole og SFO har et mindre forbruk som hovedsakelig skyldes at sykelønnsrefusjoner er høyere enn utgifter knytet til vikarbruk. Søknad om overføring av overskudd/underskudd Børsa skole og SFO søker om å få med seg overskuddet videre inn i Vi ønsker å bruke disse midlene på arbeid som enheten gjør i oppfølging av elever og klasser, hovedsakelig til kjøp av ekstern veiledning og kurs fra fagmiljøer. Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø 2,7 3,0 4,1 Informasjon 4,1 3,8 4,5 Brukermedvirkning 4,1 4,1 4,4 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nasj. prøver 5.trinn lesing 2,2 2,0 2,2 2,3 Nasj. prøver 5.trinn regning 2,2 2,4 2,2 2,1 Nasj. prøver 5.trinn engelsk - 2,2 2,2 2,1 Elevundersøkelsens punkt 1,5 1,4 1,4 om mobbing Elevundersøkelsens punkt 3,4 3,0 3,4 om faglig veiledning Børsa skole sine resultater på nasjonale prøver viser at vi jobber godt med undervisningen på skolen og scorer over landsgjennomsnittet. Går man bak tallene så ser man at skolen har færre elever på nivå 1 i 2013, noe vi anser som en god utvikling. 15

94 Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,1 4,1 Innhold i jobben 4,5 4,4 4,9 Nærmeste leder 4,6 4,9 3,6 Nærværsmål 93,2 95, ,7 Enheten har i 2013 hatt et hektisk år som har vært krevende pga aktiv deltakelse i flere prosjekter, LP-modell, Lokale Læreplaner og Ny Børsa skole. Stor nedgang på punktet Nærmeste leder kan komme av at skolens ledelse har hatt utfordringer med å være tilstede for ansatte i den daglige driften. Det er i samtaler med personalet og tillitsvalgte satt i gang oppfølging på dette. Det har i 2013 vært flere langvarige sykemeldinger som ikke er relatert til arbeidssituasjon men som trekker nærværs resultat langt ned. 2. UTFORDRINGER Økonomi Elevtallet forventes ikke å øke betraktelig i 2014, men skolen har flere trinn som i løpet av 2014 kan bli flere en 28 elever. Skolen har også elever som er ressurskrevende og behovet til disse kan variere. Skolen går inn i en utfordrende periode med midletidig skole i 18 mnd og så en overgang til nytt skolebygg høsten Prognosene viser at skolen høsten 2015 vil øke med ca 25 elever. Dette vil få betydning for vår økonomiske situasjon. Tjenester Prosessen med å bygge en ny skole er startet og krever at vi må fortsette å drive god undervisning og ha et godt læringsmiljø samtidig som de fysiske rammefaktorene endrer seg fra dag til dag. Organisasjon Enhetens utfordringer i tiden framover som organisasjon er å klargjøre seg for nye lokaliteter. Vi må i de kommende årene avslutte arbeidet med skolens lokale læreplaner, gjennomføre satsningen på LP- Modellen og være aktiv i prosessen knyttet til skoleutbyggingen. Alt dette er tidkrevende arbeid som gir utfordringer for alle som er knyttet til Børsa skole og SFO. 16

95 Jåren-Råbygda oppvekstsenter, skule 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Jåren-Råbygda oppvekstsenter Sum artar Rekneskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % 2020 SKULE Utgift: ,3 Inntekt: ,1 Netto: , BARNEHAGE Utgift: ,5 Inntekt: ,6 Netto: , Styrka tilbod til Utgift: ,4 førskulebarn Netto: , SFO Inntekt: ,1 Utgift: ,4 Netto: ,7 Oppsummering ,9 Avvik: Samla sett viser rekneskapen for Jåren-Råbygda oppvekstsenter eit mindreforbruk på kr. SFO: Vi har eit mindreforbruk på kr. Årsaken til dette er at vi frå 1.august - 13 har skild SFO og barnehage og auka bemanninga frå same dato. Slik fekk ikkje denne auken i budsjettet heilårsverknad. Skule: Vi har eit overforbruk på kr , som dekkes opp av barnehagens underforbruk. Bhg: Her har vi eit mindreforbruk på kr Vi har ikkje brukt opp alle forbrukspostane våre p.g.a. ein vasskade. I samband med den har vi lagt ut ca kr ,- for forsikringsselskapet på løn og inventar. Det har vore usikkert om vi skulle dekke desse innkjøpa sjølve, derfor valde vi å vere sparsame til dette vart avklart. Styrke førskulebarn: Her har vi eit overforbruk på kr Det vart gjort ei omlegging på budsjettet hausten Tidlegare har denne budsjettposten vore disponert som fellespost bhg, men no vart denne fordelt på kvar eining. Vi hadde da eit enkeltvedtak som ikkje harmonerte med den summen vi fekk. Søknad om overføring av overskott: Vi søker med dette kommunestyret om å få overføre overskottet frå SFO på kr kr til eit disposisjonsfond for Vi ønsker å bruke dette overskotet til å oppgradere SFO-avdelinga vår. Auke i talet på barn gjer at lokala er tronge og lite hensiktsmessige. Dette er merkbart både når elevane skal samlast til måltid og leik. Vi treng meir garderobeplass og møblar for oppbevarig. Sfo-avdelinga har ikkje eigen kjøkenavdeling, og personalet må frakte mat og utstyr lange vegar frå barnehagen. Tilkomsten til SFO -lokala er kronglåt, vinters tid med skavlar og fare for takras. I budsjettarbeidet for 2014 søkte vi om midlar til å bygge ny hovudinngang, slik at òg SFO-avd. fekk betre tilkomst. Dette vart ikkje teke med i nytt budsjett. Brukarundersøkinga vår gjenspeglar denne mis- 17

96 nøyen med SFO sine fasilitetar. For å få betre SFO-lokale, kan vi omdisponere rom, og flytte skulens bibliotek, slik at SFO får dette rommet som ligg ved sidan av det gamle skulekjøkenet vårt. Da må skulen innreie eit nytt bibliotek, og skulekjøkenet oppgraderast etter mattilsynets standard. Det trengs lydisolering av dette nye SFO-rommet, av di klasserommet rett over slit med støyproblematikk. Vi ser for oss at det oppgraderte rommet vil bli eit fint spesialrom for skulen på dagtid. Tenester Fysisk miljø: Informasjon: SFO: Bhg: SFO: Bhg: Brukermedvirkning.: SFO: Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål ,3 4,4 3,1 3,8 3,7 4,4 4,5 4,0 3,8 4,7 4,5 4,5 Bhg: Nasj. prøver 5.trinn lesing 3,0 1,3 1,6 2,0 Nasj. prøver 5.trinn regning 3,0 2,0 1,4 2,0 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 3,0 2,4 1,6 2,0 Elevundersøkelsens punkt 1,3 1,4 1,4 1,4 om mobbing 3,58 Elevundersøkelsens punkt om elevmedvirkning i vurdering og rettleiing 4,2 3,7 4,0 4,1 3,0 4,2 2,9 5, I alle eller dei fleste fag -I mange fag 4.0 4,0 4,6 5,0 Elevundersøkinga: God skåre på dei aller fleste område, over landsgj.snittet. På pkt om mobbing svarer ingen elevar at dei har vorte mobba på skulen. Lågare skåre på punkta om skulebygg. På foreldreundersøkinga er det jamt over godt resultat, spesielt på trivsel, læring og utvikling og måten foreldra blir tatt i mot på. Dårlegare på fysisk miljø. Rektor har gjennomført intervjurunde med alle elevar etter mal Snakk med meg - ein kartleggings- og oppfølgingsmetode for å avdekke og følge opp mobbesaker og relaterte psykososiale problemstillingar. Ingen elevar seier at dei blir mobba eller ikkje trivst. På brukarundersøkinga SFO er det årleg skåre på fysisk miljø. Viser til søknad om oveføring av overskot. Undres litt på låg skåre på informasjon etter å ha sett inn fleire tiltak etter fjorårets analyse. Vil halde fast på desse for å sjå om vi får langtidseffekt. Tidleg innsats: I bhg brukes TRAS-skjema, leikegrupper med fokus på språk og samspell og LP-for de minste. Skulen: Intensivkurs for elevar med for låg lesefart og dårleg begrepsforståing. Kartleggingsundersøkingane for trinn viser gode resultat. Stasjonsundervisning gjer at vi får godt oversyn og kan gi tilpassa undervisning. IKT : Vi har no fått ein god maskinpark med fleire elevmaskiner på kvart klasserom. Alle klasserom har smartboard, eit godt og flittig brukt hjelpemiddel. Vi har fortsatt stor suksess i grenda med kafédrift. 18

97 Organisasjon Faglig og personlig utvikling Mobbing,diskriminering og varsling Nærmeste leiar Overordna leiing Nærværsmål skule bhg Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål , ,7 5,7 4,8 4,0 92,0 80,0 5, ,1 86,4 5,0 4,5 84,1 88,9 5, ,0 88,0 Elevtal: Skule 38, Bhg: 30. Småbarnsavd har 9 plassar pr dag, vi har 10 barn med variert tilbod. Storbarnsavd har 18 plassar pr dag, gir tilbod til 20 barn. Skulen har 3 klassar. Bhg. har 2 avdelingar. Årsverk: 4,1 lærarårsverk, Bruk av assistent kan variere etter behov og økonomi, leksehjelp inkludert. Skulesekretær 0,24 årsverk. Bhg har 2 årsverk pedagog, 4 årsverk assistent, Einingsleiar/rektor i 68 %, styrar i 55%, 3 kontaktlærarar Elevtal SFO: 15, 2 timeplass, 8 halvplass og 6 heilplass. Årsverk SFO: leiar 0,2 %, assistent 0,7% Samla tal på PC: 14 elevmaskiner, 8 pedagogmaskiner Kompetanseheving ved eininga: Skulen har samarbeidd med Nasjonalt senter for skriveforsking, etterutdanning i Vurdering for læring. Styrar tar leiarutdanning. LPmodellen er godt implementert i skulen. Bhg deltar i pilotprosjektet LP for dei minste, oppstart januar Skulen arbeider godt med lokale læreplaner og å bryte med kompetansemål/ og kriteriar for måloppnåing. Bhg og skule er godt samansveisa, og fungerer godt som oppvekstsenter. Vi har sambruk av gymsal, kjøken, grupperom, bibliotek og personalrom. Vi har tatt nokre grep med sambruk av pedagogiske krefter og assistentar. Vi har hatt fleire felles personalmøte der tema er relatert til satsing på LP-modellen som eit systemverkty for å løyse pedagogiske utfordringar på heile oppvekstsenteret og for å kunne sette inn tidleg innsats for barn i barnehagen som treng det. 2. UTFORDRINGAR Økonomi: Utfordringar i forhold til totalregnskapet: Bhg/SFO: Utfordring med sjukefråvær og ferieavvikling, lønsposten til vikarar tar ressursar frå forbrukspostane. Auke i brukarar av SFO gjer at ressursen er for knapp til å kunne gi eit tilbod til alle dei som søker. Utfordring SFO er lokala, sjå pkt om søknad overføring av summen vi brukte for lite i Skulen: Vi har eit stabilt elevtal, med bra tilflytting av nye familiar til kretsen. Tenester: Utfordringar/tiltak i forhold til satsningsområde;, Vurdering, LP, tidlig innsats, ev. spesialundervisning: Vi har enkeltelevar med ulike diagnosar som fører til at desse får faglege og åtferdsmessige vanskar. Dette gjer at vi treng fleire hender enn den økonomiske ramma gir oss høve til. Vi har vore heldige å fått tilsett godt kvalifiserte pedagogar, både i barnehage og skule. Utfordringa blir å hekte desse på den gode og målbevisste etterutdanninga og kurssatsinga vi har hatt i Skaun dei siste åra. To langtidssjukmeldingar i skulen har gitt oss utfordringar med å få tak i nok vikarar. 19

98 Vi har fått tilsett godt kvalifisert pedagog frå Organisasjon: På bhg er det mange barn, noko som fører til at romma våre etterkvart kan gi ei utfordring til den pedagogikken som kreves. På skulen viser elevtalsprognosen ei auking i elevatal. Utfordringa blir å organisere desse i tre klassar, men tre årskull og 18 elevar i klassen. (Klassedelingstalet er 19). Uteområda er ikkje oppgraderte, vi har lagt planer for dette arbeidet. Vi er heldig som har flott natur rett utom stuedøra, dette kan kompensere til ein viss grad. Viggja skole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -skole Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,2 262,6 Netto ,0 Budsjettavvik -SFO Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,1 Inntekt ,9 Netto ,8 Skolen er helt etter budsjett. Veksling i bruk av assistenter og lærere gir et overforbruk på det ene, og et mindreforbruk på det andre. I tillegg gikk en lærer tilbake til 100% jobb, og dette ble dyrere enn budsjettert, da vikar var nyutdannet. En del overforbruk på sosiale utgifter. Kr overført fra 2012 er brukt til ekstra støtte i matematikk. I tillegg er refusjoner for skolesekretær delvis brukt til økt støtte i klassene av assistent. SFO har litt mer inntekt enn budsjettert når det gjelder brukerbetaling. I tillegg er det et lite mindre forbruk på fastlønn som følge av billigere assistent i en liten stilling. Kr , ført under lønn, ble overført fra 2012 for bruk til nytt klatrestativ. Dette ble imidlertid litt billigere enn antatt. Vi søker derfor om å få overført kr til 2014 for SFO. Ubrukte midler til klatrestativ kan brukes til annen oppgradering av leker. Fra høsten 2014 ser vi at vi vil få en stor økning i antall barn på SFO. Kjempebra! Men dette fører med seg økte lønnsutgifter på deler av vaktene, og vi kan da sette inn ekstra ved behov. Mindre forbruk på fastlønn og økt brukerbetaling, ønskes derfor brukt på høsthalvåret for å bedre barnas- og ansattes hverdag. Se mer under utfordringer. 20

99 Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø 4,4 3,8 4,1 (landssnitt) 3,5 Informasjon 5,2 3,6 3,9 (landssnitt) 4,3 Brukermedvirkning 4,7 4,5 4,2 (landssnitt) 4,9 Brukerundersøkelsen på SFO. Resultatet når det gjelder informasjon varierer litt fra år til år, selv om vi stort sett gjør de samme tingene etter avtale med foresatte på foreldremøtene. Resultatet på det fysiske innemiljøet og oppfatningen av standarden på bygningene har gått nedover. Svarprosenten har heller aldri vært så lav. Den går bare nedover. Foreldrene har synliggjort gjennom FAU og SU at de synes undersøkelsen gjennomføres for hyppig. Ellers har vi et fint resultat og fornøyde brukere av SFO! Barna gir uttrykk for at de trives veldig godt. Nasj. prøver 5.trinn lesing Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat ,2 2,6 2,0 (landssnitt) 1,9 Nasj. prøver 5.trinn regning 2,2 1,7 2,0 (landssnitt) 2,0 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 2,3 1,9 2,0 (landssnitt) 1,8 Elevundersøkelsens punkt 1,3 1,6 1,4(landssnitt) Tall ikke klare om mobbing i Skoleporten Vi hadde ingen fritak på NP. Vi satte inn tiltak når det gjaldt regning i fjor. Bedre resultat i år. Dette gjelder to trinn som alltid har gått sammen, uten ressurser til deling i basisfagene. Mer grundig evaluering og tiltak levert rådgiver skole. Det jobbes kontinuerlig med temaet mobbing. På en liten enhet, gir små endringer store utslag på resultatet. Føler vi har oversikt over det som foregår på enheten. Har hatt god hjelp fra PPT. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling (snitt land 4.4) Innhold i jobben (snitt land) 4.9 Organisering av arbeidet (snitt land 4.5) 4,7 Nærværsmål for skole og SFO samlet 92.9% 97,7% 93% 95.2% Alle lærerne har vært på eksterne kurs innen ulike fagområder i tillegg til LPimplementeringen. Det har vært jobbet mye med lokale læreplaner. Et stort arbeid på en liten enhet. Vi er ikke helt i mål, men må ta de i bruk og justere underveis. Vi ser at elevene i mye større grad ser nytten av vurderingsarbeidet, og at vi har fokus på målene ( resultater fra elevundersøkelsen). Hele oppvekstsenteret har kommet godt i gang med LP-arbeidet, og vi har stor nytte av dette i vårt daglige arbeid. Viktig at assistentene også er med! Medarbeiderundersøkelsen ga oss et veldig godt resultat også i 2013! Dette vises gjennom et godt arbeidsmiljø, felles mål, høy nærværsfaktor og god arbeidsmoral. 21

100 En liten nedgang i rammetimetallet fra vår til høsthalvåret. Bruken av assistenter kan variere etter behov fra semester til semester. Lærerårsverk 6,5 + assistenter med til sammen 0,38 årsverk. Leksehjelp inkl. i assistentenes årsverk. Skolesekretær 0,24 årsverk. SFO-leder i 48% stilling, assistenter i til sammen 96% på SFO. Elevtall våren 2013: 61 elever, fordelt på 5 hovedgrupper, men med andre sammensetninger i mange timer/fag for å få nok timer til bl.a. spes.ped.undervisning og tidspottressurs. Høsten 2013: 57 elever, fordelt på 4 hovedgrupper. SFO har hele året hatt +/- 15 barn fordelt på hel- og halvplasser. 2. UTFORDRINGER Økonomi Vi har en del utfordringer når det gjelder økt behov for vikarmidler ved rektors fravær fra sin undervisningsdel som følge av mange møter. Etter ny fordelingsmodell har skolen mindre ressurser til administrasjon, men i praksis gjør vi akkurat de samme oppgavene som større enheter. Samme mengde kurs, møter og intern opplæring osv. Vi kan heller ikke sende alle som ønsker det på kurs pga kurs- og vikarutgifter. Oppvekstsenteret generelt har for liten ressurs til administrative oppgaver, både for rektor og barnehagestyrer. Tjenester Alle ansatte føler et stort press ved at det ikke oppleves som det er nok tid og ressurser til å hjelpe alle elevene på en tilfredsstillende måte. Flere og flere får ulike behov utenom faglige vansker, der vi føler at vi med vår lærerutdanning strekker til. Få ressurser til elevsamtale. Vanskelig å få god nok, og tett nok, hjelp fra andre instanser ved behov. Den lovpålagte, frivillige leksehjelpen for trinn fungerer fint, og blir utført av assistenter som kjenner elevene. Men vi ser også et behov for leksehjelp for de eldre elevene. Satsinger i 2013 har vært vurdering for læring, skriving og lesing i alle fag, utvikling av et godt klasse - og skolemiljø, samt implementering av LPmodellen og oppstart av lokale læreplaner. Foreldrene gir uttrykk for at de ikke er fornøyd med standarden på bygningene og SFOs utforming med tanke på barnas utvikling, lek og læring. Vi får ikke gjort så mye med bygningsmassen, men de innvendige fasilitetene kan oppjusteres med mindre grep. Vi trenger bl.a ny lyttekrok pga slitasje. Dette kan realiseres hvis vi får innvilget søknaden om overføring av midler. Vi ser at det er vanskelig å opprettholde svarprosenten ved brukerundersøkelser når disse foretas hyppig. Foreldrene har også gitt klare tilbakemeldinger på dette gjennom FAU og SU. Oppvekstsenteret er avhengig av å få overført midler fra tidligere år for å kunne gjøre større innkjøp og endringer. Vi er veldig godt fornøyd med at vi fikk montert nytt klatrestativ høsten 2013! Organisasjon Utfordrende å opprettholde nærværet ved å tilrettelegge med de ressursene man har for at arbeidstakerne skal føle at de har gode arbeidsforhold, og strekker til i den jobben de skal utføre. Større utfordringer når det gjelder elevenes psykososiale arbeidsmiljø, tærer på lærernes krefter. Vi ser at arbeidet med LP hjelper oss litt på vei. Men dette arbeidet tar mye tid, og andre ting kan da ikke prioriteres. I tillegg til LP skal vi også ha fokus på vurderingsarbeidet og arbeidet med lokale læreplaner videre framover. 22

101 Skaun ungdomsskole 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgifter ,1 Inntekter ,0 Netto ,8 Regnskapet for 2013 viser et avvik på totalt. Den ordinære drifta er i balanse. Etterslep fra tidligere års mindreforbruk vises i totalregnskapet for Dette har gjennom året ikke kommet fram i regnskapet i de månedlige rapportene i Visma Vi ønsker hele beløpet overført,i tråd med Reglement for over- og underskudd; jfr. pkt og 8.2.1, 2 og 3. Søknad om overføring av overskudd/underskudd: Vi søker om å få med hele overskuddet på kr til 2014 til følgende prosjekt: 1) utgifter knyttet til videreutvikling og utvidelse av det obligatoriske valgfagstilbudet og arbeidslivsfaget for alle tre trinnene. Til disse fagene er det behov for a) kompetanseutvikling for lærerne b) innkjøp av læremidler/utstyr. Tjenester Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nasj. prøver 9.trinn lesing 3,3 3,4 3,5 3,3 Nasj. prøver 9.trinn regning 3,2 3,3 3,4 3,0 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,4 3,5 3,9 Matematikk skriftlig eks 2,6 2,6 3,0 2,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,2 3,25 3,5 3,6 eks Norsk sidemål skriftlig eks 3,4 2,8 Grunnskolepoeng 39 39,7 39 Elevundersøkelsens punkt 4,7 5 4,6 om mobbing Elevundersøkelsens punkt 3,2 3,6 3,78 om vurdering for læring/veiledning Tjenestetilbudet er utført i tråd med sentrale lover og forskrifter, skolens virksomhetsplan og målsetting. Vi har stort sett nådd målene for 2013 både faglig og sosialt. I de fleste fagene ser vi en positiv utvikling, noe som tyder på at skolen prioriterer riktig ift. satsning på faglig fokus og læringsmiljøet. Det må jobbes mer med norsk sidemål og matematikk. Tiltakene i matematikk blir kompetanseutvikling, større variasjon i arbeidsmåter, trene elevene på utholdenhet og jobbe mer med matematikkforståelse og problemløsning, i sidemål ordforråd/begreper og setningsbygning. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat

102 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,6 4,7 4,6 Organisering av arbeidet 4,6 4,7 4,7 4,7 Nærværsmål ,9 Skolen er godt fornøyd med resultatene totalt på medarbeiderkartlegginga. 2. UTFORDRINGER Økonomi Skolens budsjettramme for 2014 er redusert med 1,1 mill. Forklaringa på reduksjonen for 2014 er 1) endring på timetall/klassetall i ressursfordelingsmodellen fra telledato 1.oktober-13 2) bortfall av overført mindreforbruk fra 2012 og ekstratildeling i 2013 (overgang fra gammel til ny ressursfordelingsmodell), noe som ikke automatisk blir videreført til I behandlinga av budsjett 2014 vedtok K-styret å stryke midlene til frukt og grønt på kr i skolens budsjett. Midler som vi i 2008 ble pålagt å dekke av egen ramme. Statens tilskudd ble ikke overført til skolen som friske/øremerka midler den gangen. Viser for øvrig til kommentarer på Bedre styring i 2013 og notat til Rådmannen vedr. konsekvenser av prinsippene vedtatt for fordeling av ressurser for skolene. Reduksjonen i budsjettet for 2014 vil gi skolen uforsvarlig store utfordringer på bemanning og drift. Ekstra utgifter med ungdomsskolesatsninga Stortingsmelding 22 (som pålegger skolen å ha et tilbud i valgfag og arbeidslivsfag på alle trinn, NyGiv, større grad av tilpasning og praktisk innretning på undervisninga ) krever større ramme enn det som er tildelt for Tjenester Skolen vil fortsatt prioritere Vurdering for læring. Vi vil jobbe med å oppnå gode resultater. Skolen vil i samarbeid med skoleeier og barneskolene jobbe for å redusere omfanget av spesialundervisning og fortsette arbeidet med læringsmiljøet gjennom LP-modellen. Ungdomsskolen er veldig teoritung og det er stort faglig sprik blant elevene. Utfordringa vår blir derfor å tilby så gode arbeidslivsfag og valgfag som mulig på alle trinn fra neste skoleår og samt mer praktisk innretning på teorifagene. Vi vil også i år gi tilbud om ekstra hjelp i norsk og matematikk på 10.trinn gjennom NyGiv Denne satsninga forutsetter stor voksentetthet, kompetente lærere, tilrettelagt organisering og innhold i fagene og gode nok læremidler og lokaler. Organisasjon Vi vil fortsatt ha fokus på prinsippene i IAavtalen. Vi ønsker bedre vilkår for å gjøre lærerne gode og trygge nok til å møte de krevende oppgavene i framtidas skole. Det må legges til rette for at de ansatte får kompetanseløft. Det får vi gjennom gode videreutdanningstilbud som skoleeier i kommunen må følge opp gjennom sin kompetanseutviklingsplan og Kunnskapsdepartementets program for Kompetanse for kvalitet. Utfordringa er at kompetanseutvikling i personalet koster på vikarsida. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, er utfordringa i et gammelt, trangt og ukurant bygg til enhver tid å ha et undervisnings- og kontorareal som er i tråd med Opplæringsloven 9a og arbeidsmiljøloven. 24

103 Venn oppvekstsenter 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Regnskapet for Venn oppvekstsenter viser samlet sett et underforbruk på ca kr , der SFO står for og barnehage for Skole har et overforbruk på ca kr (se forklaring). Venn Budsjettavvik Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Skole Utgift: ,4 Inntekt: ,1 Netto: ,5 SFO Utgift: Inntekt: ,5 0,1 Netto: Barnehage Utgift: Inntekt: ,1 6,0 Netto: ,5 Samlet ,1 Skole: I tallene som viser et overforbruk på ca , er utgifter i forbindelse med Spillemiddelprosjektet tatt med. Dette dreier seg om utgifter på til sammen ca Det reelle tallet for skole er derfor er underforbruk på ca Vi har godt treff på fastlønn, men har mindreforbruk på noen av vikarpostene, noe som i hovedsak forklarer mindreforbruket på lønn skole på ca På kjøp av varer og tjenester ser det ut som at vi har et overforbruk på , men det reelle bildet er at regnskapet er veldig nært budsjettet. Utgifter i forbindelse med Spillemidler utgjør ca , og i tillegg har vi refusjoner fra NAV (tilretteleggingstilskudd) og Statens vegvesen på til sammen Vi har også refusjon fra Bibliotekprosjektet på ca , noe som dekker opp utgifter både på lønn og innkjøp. SFO: Regnskapet viser et underforbruk på ca Dette skyldes i stor grad mindreforbruk på lønnspostene, på til sammen , der fastlønn utgjør ca SFO -leder fungerer i 55 % stilling i en stillingshjemmel på 80 % (vernepleier på funksjonshemmet elev i skoletida), og økning i bemanning på grunn av økt barnetall er gjort ved hjelp av lærling. Vi har dessuten hatt problemer med å finne folk til små stillinger på SFO. Vi har brukt litt mer på ekstrahjelp enn budsjettert, men på vikarpostene har vi brukt mindre. På grunn av dette har sosiale utgifter et mindreforbruk på kr På forbrukspostene har vi brukt ca mer enn budsjettert. Dette har i all hovedsak gått til innkjøp av garderobeutstyr, kjøkkenutstyr og forbruksvarer tilpasset ei større barnegruppe enn tidligere. Overforbruket på ekstrahjelp skyldes delvis økt barnetall, delvis kompetanseutvikling i forbindelse med funksjonshemmet elev. I overskuddet ligger også forrige års avsetning på Barnehage: Underforbruket på barnehagen er på ca Av dette utgjør forrige års avsetning Vi fikk inn mindre enn budsjettert på kontingent, noe som hovedsakelig skyldes flere barn under tre år. Vi har underforbruk på lønnspostene, og noe av forklaringa kan skyldes at barnehagen den siste høsten har nytt godt av lærlingen som har vært lønnet over SFO sitt budsjett. 25

104 Søknad om overføring av overskudd: Jeg forholder meg til et samlet mindreforbruk for Venn oppvekstsenter på ca , når utgiftene til Spillemiddelanlegget er tatt ut av regnskapet. Jeg vil med dette søke om at overskuddsfondet for 2013 overføres til overskuddsfond for Dette utgjør for skole, for SFO og for barnehagen. Jeg vil i tillegg be om at for skole, for SFO og for barnehage overføres til samme overskuddsfond. Dette begrunnes slik: Nytt i 2013 var to telledatoer for fordeling av budsjettmidler mellom skolene. Det ble ganske sent på høsten før vi fikk oversikt over det reviderte budsjettet og jeg ble klar over at det på Venn samlet sett lå an til et underforbruk. Vi så da muligheten til å bestille nødvendig utstyr til skole, SFO og barnehage. Varene ble bestilt i november og desember, men dessverre ble leveringsdatoen på nyåret og varene belastet regnskapet. (Dette fordeler seg slik: Skole: Nytt møblement personalrom og 10 nye bord i gymsal: , to utendørs bordtennisbord: , musikkutstyr: , leie av svømmehall Eid -13: Til sammen ca , SFO: Leker, spill og oppbevaringsbokser fra Staples: ca , Barnehagen: Fryseskap og to fotoapparat: ca ). Samlet sett blir derfor søknaden om overføring av overskudd slik: Skole: = SFO: ca = Barnehage: = For skolen sin del er det nødvendig for forsvarlig drift gjennom 2014 at vi får tilbakeført de store utgiftene vi har hatt til innkjøpene som dessverre ble foretatt for seint på året. Midlene er ellers i all hovedsak tiltenkt forbedring av det fysiske miljøet på barnehage, SFO og skole, både innendørs og utendørs. Vi sliter med støyproblematikk, ventilasjon og generell slitasje. Det er bestilt arbeidsplassvurdering via Stamina, noe som vil medføre utgifter til forbedringer. Alle undersøkelser på Venn gir dårlig skåre på fysisk miljø, noe det er en forutsetning å få gjort noe med dersom vi skal holde sykefraværet lavt. I tillegg har vi et stort etterslep på utstyr på SFO, på grunn av økt barnetall. Til høsten får vi 25 nye førsteklassinger, og det vil bli behov for mer garderobeplass på SFO. Tjenester Max= 6 Resultat 11 Resultat 12 Resultat 13 Mål 13 Resultat 14 Fysisk miljø: SFO: Barnehage Informasjon SFO: barnehage Brukermedvirkning: SFO: Barnehage

105 Max NP=3 Undersøkelse udir = 5 Resultat 11 Resultat 12 Mål 13 Resultat 13 Nasj. prøver 5.trinn lesing Nasj. prøver 5.trinn regning Nasj. prøver 5.trinn engelsk Elevundersøkelsen om elev-medvirkning Arbeid med fagene Elevund. punkt om mobbing Foreldreund. (skole): Konferansetimer/ utvik lingssamtaler i skolen Barnehageund.: Tilrettelegging for skoleforberedende aktiviteter Barnehageund: Barnehagens interesse for dine synspunkter Elevundersøkelsen: God skåre, på de aller fleste områdene over landsgjennomsnittet, bortsett fra punktene om skolebygg. Foreldreundersøkelsen: Jamt over godt resultat, spesielt på trivsel, læring og motivasjon. Dårlig resultat på spørsmål om skolebygg. Brukerundersøkelsen SFO: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter. Unntaket er fysisk miljø. Brukerundersøkelsen barnehagen: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter, bortsett fra punktene om fysisk miljø. Lokal trivselsundersøkelse er gjennomført og fulgt opp på alle trinn. Tidlig innsats: Ny Start i lesing for elever som henger etter i leseutviklinga. Overvåking av leseutviklinga til alle elever. Bruk av Aski Raski i småskolen. Ønsker å prioritere matematikk sterkere i Ny start. Kartleggingsundersøkelsene for trinn: Bedre resultat etter at vi startet med Nylundmodellen i begynneropp- læringa. Raskt i gang med tiltak når elever sliter. Ny Start er nært koblet opp mot dette. Vi nådde målene våre på de tre nasjonale prøvene IKT benyttes jevnlig i undervisningen, på alle trinn. Smartboard på alle klasserom. Alle skolebibliotekbøker er nivåmerket, og elevene kan velge bøker på riktig lesenivå. Vi er i gang med tredje fase av Spillemidler. Fokus på ballaktivteter denne runden. Mobbing: Skolen har rutiner for å forebygge og følge opp mobbing. Rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, og barneskole og ungdomsskole. Barnehagen benytter rom på skolen: Gymsal, skolekjøkken, klasserom og bibliotek. Organisasjon Max= 6 Res -11 Res -12 Mål 2013 Res-13 Faglig og personlig utvikling Skole/ SFO Barnehage Innhold i jobben Skole/ SFO Barnehage Nærmeste leder Skole/ SFO Barnehage ,0 5,0 5,2 5,0 5,0 4,

106 Max= 6 Res -11 Res -12 Mål 2013 Res-13 Nærværsmål Skole/ SFO Barnehage Fysiske arbeidsforhold Skole/ SFO Barnehage 129 elever fordelt på 7 klasser. Elevtall SFO: 43, derav helplass:22, halvplass:21, timekjøp:4 To avdelinger (den ene utvidet) på barnehagen. Hårråkåsen:19, Kjerkbakken:25. Barn under 3 år: 11 Årsverk, skole: Pedagoger: 10,8 (Enhetsleder medregnet i årsverkene). Assistenter: 1,11(derav faglært 0,42), Vernepleier: 0,4, Merkantil: 0,72 (inkl bibliotek 0,17 og Superbruker Visma 0,1). Leksehjelp: 0,18. Lærling vår-13. Årsverk SFO: SFO- leder: 0,51. Assistenter: 1,23 (1 faglært, 2 under utdanning for fagbrev). Lærling i vår, vedkommende mest på barnehagen i høst. Årsverk barnehage: Pedagogisk personale: 4 personer i 3,6 årsverk, derav styrer med 0,6 adm. ressurs. Assistenter: 5 personer i 4 årsverk. Lærling høsten -13 Rektor og rektors stedfortreder : 1 årsverk, inkludert rektors administrasjonstid på barnehagen. To team, småtrinn og mellomtrinn, to teamledere. Ukentlige teammøter og møter i plangruppa (rektor og teamledere). 1 kontaktlærer for hver klasse = 7 kontaktlærere. To avdelinger på barnehagen. Jevnlige møter mellom rektor, SFO- leder og styrer. Felles personalmøter årlig. Kompetanseutvikling: Skole: LPmodellen. Videre satsning på vurdering for læring og skolebibliotek. SFO: To ansatte er i ferd med å ta fagbrev. SFOansatte deltar i LP-satsninga. Barnehagen: I gang med LP- pilotprosjekt. Lokale læreplaner ble revidert i samarbeid med de andre skolene i kommunen. 94,9 83, , ,4 92,0 4,0 4,0 96,4 93, Vurdering for læring: Skriftlig tilbakemelding om måloppnåelse til foresatte på alle trinn i forbindelse med kontaktmøter. Bevisstgjøring på mål og måloppnåelse. Bibliotekprosjektet ble sluttført våren Bibliotekplanen ble ferdig i juni. Integrering av multifunksjonshemmet elev har hatt stort fokus. Vi har jobbet målbevisst for å få opp nærværsfaktoren. Vi har blant annet fått innvilget flere tilretteleggingstilskudd fra NAV. 2. UTFORDRINGER Økonomi Økende elevtall i årene som kommer. Ved skolestart 2014 starter det 25 førsteklassinger, godt over grensa for det 6- årsarealet er bygd for. Flere har ifølge PPT individuelle behov. Vi vil få bare en klasse med mindre enn 19 elever, noe som gir plassproblem. To av rommene er fulle med 15 elever. HER MÅ NOE GJØRES. Hvordan få plass til flere barn på Venn barnehage? Flere barn i barnehagen krever endringer i lokalene og gode løsninger for at det pedagogiske arbeidet skal være godt. Gamle bygg som trenger oppgradering, både i skole, SFO og barnehage. Ventilasjons- og lydproblematikk er en kostbar utfordring. Stort etterslep på vedlikehold. Utfordringene rundt ventilasjon øker med overfulle klasserom. Vi trenger flere voksne for å dele de store elevgruppene. Venn SFO er i vekst, og det er utfordrende med plass og utstyr. Vi trenger fortsatt oppgradering av vår SFO, med nok garderobeplasser og utstyr tilpasset barnegruppa. 28

107 Tjenester Redusere spesialundervisninga ved å satse forebyggende. Tett oppfølging av elever som ikke har forventet utvikling, blant annet gjennom Ny Start. Utfordrende å snu utviklinga fra spesialundervisning til forebygging. Tro på at LP vil bidra i dette. Vurdering for læring tar tid. Kontaktlærerne må få tid til å gjennomføre jevnlige læringssamtaler med elevene. Få på plass et kvalitetssikringssystem for matematikk på lik linje som lesing. Fortsette med Nylundmodellen og veiledet lesing. Sørge for at nyansatte får nødvendig opplæring. Bruke tid og ressurser på å forbedre fysisk miljø. I gang med Spillemidler fase 3. Fortsatt fokus på brukermedvirkning. Godt foreldresamarbeid er et uttalt mål. Organisasjon Elevtallet øker, og gir oss utfordringer i et bygg som ikke er tilpasset store elevkull. Tilpasset undervisning og alle andre oppgaver vi står overfor gjør at bemanninga må være stor nok. Dette er utfordrende i en knapp økonomi. Det kommer nye kompetansekrav for lærere. Dette innebærer at det kan bli vanskelig for en liten skole å fylle kompetansekravene i alle fag, på alle trinn. LP- modellen og skolevandring er bidrag til rutiner rundt kollegalæring. Fortsatt fokus på nærværsfaktorer. Opprettholde de gode resultatene fra Dette kommer ikke av seg selv, og tilrettelegging for den enkelte og trivsel for alle er viktig. Fokus på prinsippene i IA- avtalen. Viggja barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -205 bhg. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgifter Inntekter ,3-29,2 Netto ,3 Barnehagen har et positivt tall når det gjelder lønn og sosiale utgifter. Dette skjer ved at barnehagen har en veldig høy nærværsprosent, og at det ikke er så enkelt å skaffe vikar ved sykdom. Vi har hatt en langtidssykmeldt, og leid inn så mye vi har fått tak i. I tillegg har vikar vært billigere enn fast ansatt. Kr ( ført under lønn ) overført fra 2012 er brukt til å oppgradere et lagerrom til et grupperom ( Tiltak i Bedre styring i forbindelse med medarbeider- og brukerundersøkelsene ). Nøyaktig budsjett for foreldrebetaling kan være vanskelig å fastsette nøyaktig pga søskenmoderasjon mm. Vi har her et lite overskudd som vi også ønsker å få overført til 2014, slik at dette kan komme brukerne til gode. Vi søker derfor om å få overført deler av mindreforbruket, kr ; til 2014 for bruk på oppgradering av ute-og inneområdet til både ansatte og barns beste. Konkret trenger vi nye barnestoler pga slitasje ( blir dermed uhygieniske). Vårt opprinnelige handlingsrom for større investeringer og oppgraderinger er ellers svært begrenset. 29

108 (Se kapitlet om utfordringer under) Viser også til medarbeiderkartlegging og brukerundersøkelser som viser at det er fysisk miljø og fysiske arbeidsforhold som scorer lavest hos oss. Budsjettavvik -205 styrket tilbud til førskolebarn Utgifter Inntekter Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % ,3 0,0 Netto ,3 Vi har brukt litt mer enn budsjettert til styrket tilbud til førskolebarn pga at vi først fikk tildelt et antall timer, og deretter ble dette endret til en sum. Dette samsvarte da ikke helt, og vi må justere dette i Det er absolutt et behov for dette tilbudet i barnehagen. Overforbruket tar vi inn gjennom de andre funksjonene på oppvekstsenteret. Tjenester. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Trivsel Respektfull behandling Brukermedvirkning Vi har hatt samme årsplan som forrige år. Fokusområder har vært leik som læring/sosial kompetanse i tillegg til at vi har jobbet målrettet i forhold til utvalgte fagområder i Rammeplanen. Alt dette med voksenrollen som grunnpilar, og med vekt på relasjoner mellom barn og voksne i hverdagen. Barnehagen har hatt søskengruppe/utvidet gruppe med barn fra 1-6 år. Utfordringer med hensyn til så stor aldersspredning i samme gruppe, men god planlegging og organisering har gjort det mulig. Brukerundersøkelser med en score på 5,1 av 6 oppnåelige, viser meget fornøyde brukere. Det tyder på at det pedagogiske tilbudet er bra, og at vi har nådd de mål vi har satt oss for driften. Resultatet på de utvalgte fokusområdene viser faktisk at vi scorer over målsettingen. Vi velger også å se det i klar sammenheng med veldig lavt sykefravær (se under). Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig ,7 4,7 utvikling Innhold i jobben ,9 4,9 Nærværsmål 93.3% 96,5% 93% 90,3% Antall årsverk: 4,4. Vil understreke at det er korttidsfraværet som er spesielt lavt hos oss. Vi har hatt ei langtidssykmelding på en person i 60 % stilling fra januar til september, og dette gjør store utslag på nærværsstatistikken i en såpass liten enhet. Dette er også årsaken til at vi ikke når nærværsmålet dette året. Medarbeiderundersøkelsen hadde en svarprosent på 100, og viser et resultat langt over snittet når det gjelder trivsel og samarbeid med kolleger. I januar 2013 ble barnehagen med i et 3- årig pilotprosjekt med LP. Dette arbeidet har vi kommet godt i gang med. Motiverte og engasjerte medarbeidere, som ser nytten 30

109 av LP, og som bidrar til at vi får gjennomført LP-grupper regelmessig på enheten. I og med satsingen på LP, har dette vært prioritert med tanke på kurs/opplæring. Derfor har ikke personalgruppa deltatt på andre kurs enn en temakveld om mobbing med Erlend Moen. Styrer startet sammen med de andre styrerne i kommunen arbeidet med handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Barnehagen har også dette året hatt førskolelærer med spes.ped.kompetanse, og vi har virkelig sett behovet for det på enheten. Personalet er meget godt fornøyd med at vi ved å få disponere forrige års overskudd, kunne omdisponere et lagerrom til møte- /grupperom. Dette har lettet hverdagen vår i forhold spes.ped.arbeid og møtevirksomhet. 2. UTFORDRINGER Økonomi Barnehagen er ikke lenger ny, og har behov for vedlikehold og oppgradering både innendørs og utendørs. Hvis Skaun skal være en aktiv og attraktiv kommune, må kommunens egne enheter (bygninger) ivaretas. Det er viktig å leve opp til Skauns profil, og å være en konkurransedyktig kommune. Brukerundersøkelsene viser også at det scores lavt på fysisk miljø. Av den grunn er det nødvendig og ønskelig at det på vår enhet blir prioritert vedlikehold. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen stiller store krav til barnehagens innhold, og det forutsetter også tilstrekkelig og godt nok utstyr og materiell. Forbruket og slitasjen er stor i en barnehage, driftsbudsjettet/den økonomiske ramma er ikke prisjustert på veldig mange år. Overskudd fra i fjor ønskes brukt til innkjøp av inventar og materiell. Tjenester Fortsette å jobbe ut fra resultatet fra årets (og fjorårets) brukerundersøkelse. Velge ut fokusområder, lage tiltak og følge opp disse. Heller ikke dette året får vi plass til alle barna som har Viggja som 1.ønske ved hovedopptaket. Utfordringa ligger vel i at de andre kretsene også har fullt, og derfor vanskelig kan ta fra vår venteliste. Meget lav svarprosent på brukerundersøkelsen i år (42 %), gir vel et signal på at årlige brukerundersøkelser ikke er ønskelig. Foreldrene mener det er nok med hvert 2. eller 3. år. Hos oss har mange av foreldrene vært med på dette i 4 år på rad nå. Dette er det gitt tilbakemelding om på de siste 2 dialogmøtene. Vi ser et økende behov for spes.ped.kompetanse på enheten. Det satses på tidlig innsats, og det er stadig større utfordringer i barnegruppa. Dette krever mye kartlegging, testing og utprøving, som igjen viser hvor viktig det er med riktig kompetanse lett tilgjengelig. Organisasjon Administrasjonstida til styrer og enhetsleder er ei utfordring. Flere oppgaver og ansvarsområder medfører behov for økt adm.ressurs til enhetsleder. Styrer administrer 25 plasser, og mener at 40% adm.tid ikke lenger er tilstrekkelig. I vår barnehage mangler vi arbeidsrom/arbeidsplasser til personalet. Ped.lederne har planleggingstid som skal benyttes på arbeidsplassen, men rom og utstyr til dette er mangelfullt i Viggja barnehage. Personalrom/pauserom benyttes også til alle slags møter på dagtid og som kontorplass for ped.ledere. Barnehagen er med på LP-pilotprosjekt. Dette vil si at LP vil ta mye av tida til planlegging og møtevirksomhet på barnehagen. Dette må prioriteres, og kan føre til at andre saker/prosjekt/tema må utsettes eller nedprioriteres. Hos oss er det ønskelig at det satses på lederutvikling på mellomledernivå (ped.ledere), samt kompetanseheving i forhold til profesjonalitet. 31

110 Børsa barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Børsa barnehage Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,9 Inntekt ,7 Netto ,7 Kommentar og søknad: Som det framgår av oversikten, har Børsa barnehage i driftsåret 2013, et mindreforbruk tilsvarende kr Dette forholdet har to hovedårsaker: Lavere lønnskostnader enn refusjonen ved langtidssykmelding, noe som skyldes at det ofte er vanskelig å finne faglærte/ pedagogisk utdannede vikarer/finne vikarer i det hele tatt. At vi på tross av dette leverer en god tjeneste og har fornøyde arbeidstakere (jfr. siste bruker og medarbeiderundersøkelse) skyldes personalets evne og vilje til å stå på, dele kunnskap og hjelpe hverandre! Regnskapet viser også større inntjening enn forventet på barnehagekontingent. Kontingentinngang kan være vanskelig å beregne korrekt ved budsjettering, da det henger sammen med søskenmoderasjon og størrelse på plass. Jeg mener beskrevet mindreforbruk i stor grad bør komme brukere og ansatte til gode. Med bakgrunn i Skaun kommunes reglement for mindre og merforbruk, søker jeg derfor om at kr overføres til Midlene tenkes brukt slik: Supplering av møblement på personalrommet, (10 flere ansatte enn i 2006) felles kompetanseheving/ lagbygging i personalgruppa, (se også Utfordringer/organisasjon) støydempende tiltak på hemser, noe oppgradering av utendørsområdet. Tjenester: Res-2011 Res-2012 Res-2013 Res-2014 Mål 2015 Brukermedvirkning 4,4 4,1 4,6 4,6 4,6 Respektfull behandling 5,2 4,9 5,2 5,1 5,2 Informasjon 4,8 4,3 4,6 4,4 4,5 Trivsel 5,0 4,8 5,0 4,8 5,0 Børsa barnehage har åtte avdelinger. To i paviljongen på Lyngbakken og to i Børsa sentrum. Ved utgangen av 2013, ga barnehagen tilbud til 145 barn fra 1-6 år. De fleste har tilbud 5 d/u. Barnehagen er åpen 5 d/u fra 7-17 hele året. Fra august -13 ble gruppestørrelsen utvidet fra 20 til 21 barn på avdelinger for barn fra 3-5 år, og planlegging av utvida grupper fra på avdelinger for barn fra 1-3 år ble igangsatt. Fra august-13 tok vi også inn barn fra Trollhula barnehage, som ble nedlagt våren

111 Organisasjon Børsa barnehage Res-2010 Res-2011 Res-2012 Res-2013 Mål-2012 Mobbing diskrimining,varsling 5,4 5,3 5,3 5,5 5,5 Faglig og personlig utvikling 4,8 4,4 4,2 4,9 5,0 Stolthet over egen arbeidsplass 5,4 5,1 5,2 5,0 5,0 Nærværsmål 0,80 0,85 0,85 Årsverk: 33. Børsa barnehage har 16 assistentårsverk, av disse har 11 fagarbeiderutdanning. En assistent fullfører i løpet av 2014 bachelorgrad som barnehagelærer, en assistent startet deltidsutdanning barn og ungdomsarbeider, høsten-13 ( Glød, prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet) Kompetanseheving i personalgruppa foregår gjennom intern kollegalæring, innleide foredragsholdere, eksterne kurs. Fokusomåder 2013: Relasjonskompetanse/voksenrollen, tiltak mot mobbing, lagbygging. Flere langtidssykmeldte, årsak til fravær kjent for leder, har ikke årsak i forhold på arbeidsplassen. Benytter tilretteleggingstilskudd fra Nav når hensiktmessig. Korttidsfravær som følge av egen eller egen barns sykdom er normalt tatt i betraktning arbeidsstokkens sammensetning. 2. UTFORDRINGER Økonomi: Kompetente ansatte er en viktig faktor for at vi skal kunne levere gode tjenester til våre brukere. Å investere i ansattes kompetanse, er å investere i barna. Barnehagens personale deltar i årlige kurs i regi av Orkdal/Øy-regionen. Vi kjører også mange kompetansehevende tiltak internt på dag og kveldstid. I tillegg er det behov for å delta i eksterne kurs, eller leie inn foredragsholdere. Innleide foredragsholdere og vikarer når fast personale er på kurs genererer utgifter, og det er derfor avgjørende at den økonomiske ramma gir rom for slike tiltak. Oppmerksomheten rundt og kravene til barnehagen er økende, vi trenger verktøy for å møte dette på en god måte! (Stortingsmelding nr Framtidens barnehage tet/barnehager.) Tjenester: Barnehagen serverer tre måltider med drikke/ frukt og grønt daglig. Ut fra et folkehelseprinsipp er dette fornuftig, barna spiser godt, måltidet er en god læringssituasjon, og vi unngår det klasseskillet vi tidligere kunne se når det gjaldt kvaliteten på matpakker eller mangel på samme. Tiden som brukes til å forberede og rydde etter måltidene, tas fra samværet med barna. Det diskuteres stadig vekk hvor heldig dette er. Jeg ser ikke at det er rom for å gjøre om stilling innenfor de rammene vi i dag har, til kjøkkenassistent. Oppretting av stilling som kjøkkenassistent i barnehagene, bør vurderes, slik at vi kan beholde dagens ordning med tre måltider. 50 % stilling er tilstrekkelig, det er ikke behov for faglært kokk. Satsene for matpenger bør økes. Sammenlignet med andre kommuner som gir tilsvarende tilbud, ligger satsene relativt lavt i Skaun. Organisasjon: Kompetente og fornøyde ansatte er viktig for å kunne gi gode tjenester. Faglig og personlig utvikling er en nøkkel her. Vi scorer 4,9 på siste medarbeiderundersøkelse på dette området, noe som tyder på at vi er på rett vei. Viser ellers til innledende kommentar under økonomi i denne delen av meldinga. Vi er en organisasjon på 40 ansatte. Det er en utfordring å holde organisasjonen samlet, i takt og framover mot samme mål. Her kommer muligheten til lag-byggende aktivitet inn, både i det daglige arbeidet, og i form av samlinger på kveldstid, personal- 33

112 turer. Viser for øvrig til søknad om overføring av mindreforbruk fra 2013 til Ilhaugen barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,3 Inntekt ,9 Netto ,7 Styrket tilbud til førskolebarn Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,5 0,0 Netto ,8 Vi har et stort mindreforbruk for lønnsposter inkludert lønnsrefusjoner på Ilhaugen. Dette skyldes nok at vi har hatt langtids sykefravær på både to og tre førskolelærere her. I den sammenhengen har vi hatt problemer med å få i vikarer, og hvis vi får i vikar, er ikke dette en førskolelærer. Så det er nok forklaringen. Vi søker derfor om å få overført overskuddet til Vi har igjen en god del på innkjøpspostene også, dette skyldes nøktern drift. Tjenester: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning På Ilhaugen har vi 52 barn, hvorav 26 på storbarn, og 26 fordelt på to småbarnsavdelinger. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at barna får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Vi har gode resultat på brukerundersøkelsene våre, og har våre fokusområder på brukermedvirkning, fysisk miljø og informasjon. All informasjon til foreldrene våre går ut via e- post, noe som er tidsbesparende, og gir en miljøgevinst. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,6 4,5 4,2 Nærmeste leder 5,2 4,4 5 4,3 Nærværsmål 0,85 34

113 Personalet i 2013 besto av styrer i 50%, styrerassistent i 20 %, 3 pedagogiske ledere, 3 førskolelærere, 8 assistenter. Ilhaugen barnehage har siden 2006 vært slått sammen med Pundslia barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skoler i distriktet og Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærere. Vi har ca. 6 personalmøter i året, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både ekstern og internt. I tillegg har styrer deltatt i veiledningsnettverk i Orkdal-Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. 2 UTFORDRINGER Økonomi På Ilhaugen har vi fortsatt en utfordring i forhold til å vedlikeholde leker og utstyr, spesielt på uteområdet. Uteområdet blir brukt daglig, også utenom barnehagens åpningstid, både av leietakere og folk som bor i området. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie, sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser. Dette gjelder også for juleog påskeferiene. Organisasjon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. På Ilhaugen har vi en årlig utfordring fordi vi har barn fra to småbarnsavdelinger som skal inn på en storbarnsavdeling. Vi må årlig justere størrelsen på denne storbarnsavdelingen som har nådd sitt maks antall på 27 barn. Oterhaugen barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Budsjettaavvik Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Barnehage Utgift Inntekt ,6 27,7 Styrket tilbud til førskolebarn Netto ,2 Utgift ,2 Inntekt Netto ,2 Kommentar til avvik: Fra januar til september hadde vi ikke styrerassitent. Det har ikke vært mulig å få til en ansettelse i denne stillingen på grunn av mangel på personal med tilstrekkelig kompetanse. Vi har i 2013 hatt en del langtidssykemeldte. Det har vært vanskelig å finne nok personal ved sykdom. Noe som har ført til underbemanning i lengre perioder. I tilegg har det i flere tilfeller vært brukt vikarer som har kostet mindre enn de som har vært sykemeldt. Det har også vært ubalanse i fastlønn. Med bakgrunn i disse begrunnelser søkes 35

114 det om å få overført mindreforbruket i sin helhet til 2014 I 2014 ønsker vi å bruke midlene til: Faglig utvikling for personalet. Det har i mange år vært lav score på dette området i medarbeiderundersøkelsen. Det er et gjennomgående tema fra ansatte at de har behov for oppdatering. I tilegg skal vi jobbe med det fysiske inneområdet i barnehagen. Dette hadde lav score på brukerundersøkelsen. Vi vil jobbe med den pedagogiske tenkningen omkring rommene. Det trengs da en innsats også økonomisk Deler av uteområdet i barnehagen trenger å repareres, så det må brukes midler til dette. Kommentar til overforbruk på område styrket tilbud til førskolebarn Dette skyldes uforutsigbarhet i forhold til enkeltvedtak. Tjenester Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Brukermedvirkning 4,4 4,4 4,5 4,6 Aktivitetsinnholdet i 4,4 4,6 4,7 4,8 barnehagen Respektfull behandling 5,2 5,0 5,1 5,4 Kommentar: Oterhaugen barnehage hadde 141 barn fordelt på 8 avdelinger pr I august 2013 økte vi med til sammen 8 barn under 3 år. Foreldresamarbeidet foregår i hovedsak gjennom daglig dialog med foreldrene ved henting og bringing. I tilegg legges det til rette for at foreldrene kan delta på 2 foreldresamtaler og 2 foreldremøter i løpet av barnehageåret. Samarbeidsutvalget gjennomførte 2 møter i Brukerundersøkelsen viser en total tilfredshet på 5,0. Ut ifra brukerundersøkelsen kom det blant annet fram at det må jobbes mer med barns medvirkning og foreldremedvirkning i barnehagen. Dette arbeidet startet opp i 2012 og fortsatte i Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,1 4,2 3,9 Organisering av arbeidet - Nok tid 3,8 3,8 3,9 3,5 til å få jobbe gjort Samarbeid og trivsel med kollegene 4,8 5,0 5,1 5,1 Nærværsmål 90 % Kommentar: Totalt antall årsverk pr : 34,4 fordelt på 37 personer. I tilegg kommer 2,4 årsverk i gruppestøtte. Nærværet har gått noe ned i Det er jobbet med dette gjennom bevisstgjøring av arbeidsmiljø og trivsel. Tre assistenter går deltid på barnehagelærerutdanning. Kompetanseheving generelt for personalet i 2013 ble i hovedsak gjennomført ved intern opplæring eller gjennom felles kursing/foredragsholdere med de andre barnehagene i kommunen. 2. UTFORDRINGER Økonomi Vi har noe fravær i forbindelse med utdanning. Dette vil vi sannsynligvis nyte godt av i fremtiden, men pr i dag er det noe belastende for økonomien. 36

115 Medarbeiderundersøkelsen viser at personalet ønsker mer faglig og personlig utvikling. Her blir det en økonomisk utfordring å skolere personalet slik at de føler en tilnærmet tilfredshet. Vi ser at det er en utfordring å holde balanse i matbudsjettet. Kravene til kosthold i barnehagen er høye både fra foreldre og fra høyere hold. Vi strever med å gi et godt og variert kosttilbud og samtidig holde oss innenfor budsjettet. Tjenester Oterhaugen barnehage har i 2013 fortsatt arbeidet med barns medvirkning og brukermedvirkning. Dette er i trå med det vi ble enige om i drøftinger etter brukerundersøkelsen. Vi mener at dette er med på å heve kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Utfordringen blir å implementere dette ut til alle (barn, foreldre, personal) I tilegg er det startet opp et arbeid på tvers av barnehagene i Skaun. Det er startet opp arbeid med en plan mot mobbing i barnehagen samt å arbeide fram en progresjonsplan for barn i alderen 1 5 år. Utfordringen framover i denne forbindelse blir å ferdigstille og å implementere planene ut til personalet og brukerne. Organisasjon Medarbeiderundersøkelsen viser blant annet at vi går ned i tilfredshet på faglig og personlig utvikling. Her blir utfordringen å jobbe målrettet mot de områdene som er beskrevet tidligere. I tilegg må det fortsatt jobbes med å stabilisere nærværet på enheten. Pundslia barnehage 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,3 18,1 Netto Styrket tilbud til førskolebarn 2110 Budsjettavvik-Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,4 Inntekt Netto ,4 Vi har et mindreforbruk på lønn, noe som også skyldes fravær av fagpersoner, der ufaglærte blir satt inn som vikar. Dette skyldes at vikarer med slik bakgrunn er vanskelig å finne. Vi har som regel problemer med å få i vikarer generelt på kort varsel, så vi har et mindreforbruk på lønn grunnet det. Vi søker derfor om å få overført overskuddet til I tillegg er inntektene våre underbudsjettert med ,-. Forklaringen her er nok at jeg har regnet feil på inntektene for 2013, for vi har ingen nye inntektskilder som har kommet til i løpet av året. Ellers har det vært nøktern drift i forhold til innkjøp. 37

116 Tjenester: Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning På Pundslia har vi 52 barn fordelt på en småbarnsavdeling med 13 barn, og to storbarnsavdelinger med 19 barn på hver. Den ene storbarnsavdelingen vår er en utegruppe. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at barna får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Vi har gode resultat på brukerundersøkelsene våre, og har våre fokusområder på Brukermedvirkning, fysisk miljø og informasjon. All informasjon til foreldrene våre går ut via e- post, noe som er tidsbesparende, og gir en miljøgevinst. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning Nærværsmål 0,932 Personalet i 2013 besto av styrer i 50%, styrerassistent i 30 %, 3 pedagogiske ledere, 1 førskolelærere, 6 assistenter. Pundslia barnehage har siden 2006 vært underlagt Ilhaugen barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skoler i distriktet og Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærere. Vi har ca. 6 personalmøter i året, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både ekstern og internt. I tillegg deltar styrer i veiledningsnettverk i Orkdal- Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. 2 UTFORDRINGER Økonomi Vi har en nedslitt barnehage som trenger store oppgraderinger. Arbeidsforholdene for personalet er utfordrende. Vi har pauserom uten tak, så det er vanskelig å få ro under pausene. Vi mangler også kontorplasser til alle som skal ha det, og garderoben til personalet er alt for liten. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser. Dette gjelder også for jule- og påskeferiene. Organinsasjon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. Vi ønsker å fortsette den gode jobben vi har utviklet med et tettere samarbeid med de andre barnehagene i Skaun. Styrergruppa i Skaun kommune fortsetter utarbeidelsen av felles og forpliktende dokumenter. 38

117 Kultur, fritid og frivillighet 1. RESULTATVURDERING Økonomi Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,17 Inntekt ,86 Netto ,09 Av netto driftsresultat er ca. kr i øremerkede midler avsatt til bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i hovedsak: - Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen; vakant stilling på dans i vårsemesteret, vakant stilling på visuelle kunstfag i høstsemesteret, lavere lønnskostnad på lærere i dans og teater enn lærer det ble budsjettert for, kulturskoletimen lot seg ikke gjennomføre som opprinnelig planlagt samt for stor forsiktighet i forhold til inntak av flere elever - Ubenyttede lønnsmidler ved Frivilligsentralen; daglig leder i studiepermisjon siste tertial uten at vikar var på plass Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2013 er det 87 elever på venteliste. Salg av tjenester til fritidskulturlivet er på omtrent samme nivå som fjoråret. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Ber med dette om at kr ,- overføres til Dette planlegges disponert som føler: - Kr ,-, til videre utvikling av dansetilbudet i kulturskolen - Kr ,-. til videre utvikling av teatertilbudet i kulturskolen - Kr ,- til gjennomføring av Kulturskoletimen på de skolene det ikke lot seg gjøre høsten Kr ,-, til ekstra satsing på Visuelle kunstfag, for å få dette også til å bli et godt og fast etablert tilbud i kulturskolen - Kr ,- til forsøksprosjekt med musikkteknologi og/eller samspill som nye disipliner i kulturskolen - Kr ,-, utvidet stilling for vikar ved Frivilligsentralen, for å komme a jour med oppgaver som ble nedprioritert siste tertial Tjenester I 2013 har kulturskolen i tillegg til å ha hatt det samme undervisningstilbudet på musikk som de siste årene, greid å etablere permanente tilbud i dans og teater. Selv om disse tilbudene består av relativt store elevgrupper, er det fortsatt stor overvekt av elever og søkere på musikkdisiplinene, og innenfor disse er det noen instrumenter som peker seg klart ut som de mest populære. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne, og for foresatte til elever fra 7. trinn og ned. Begge undersøkelsene fikk for liten deltakelse til å kunne benyttes videre, og gjennomføringsform for disse undersøkelsene må revurderes for neste år. Biblioteket holder fortsatt godt nivå på utlån, selv om 2013 er det svakeste året siden En litt ustabil personalsituasjon må sies å være noe årsaken til dette. Brukerundersøkelse ble gjennomført med snittresultat på 5,1, som er nøyaktig samme resultat som året før. Innenfor kulturadministrasjonen brukes 39

118 mye tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, til å ivareta friluftsområder (inkl. Pilegrimsleia), samt til fritidstilbud for brukere med spesielle behov og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbud i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har fast åpningstid og stabil bemanning. Én ledig stilling som klubbarbeider lyses tidlig i MOT har hatt en litt vanskeligere start enn ønsket, men det arbeidet som er gjennomført får gode tilbakemeldinger. Ledig stilling som MOT-arbeider forventes besatt i løpet av mars Ved utgangen av året var det omtrent 60 enkeltfrivillige tilknyttet Skaun frivilligsentral for forskjellige typer oppdrag. De har bidratt med blant annet handleturer, bingohjelp samt organisering og gjennomføring av kvinnenettverk og andre arrangement. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,2 årsverk, når kulturskolens salg av tjenester til fritidskulturlivet er holdt utenom. Enheten har et nærvær 95,5 %, og gjør at vi ligger 1,5 prosentpoeng over målsetting. Hovedforklaringen på det gledelige resultatet er at to langtidssykmeldinger ble avviklet i løpet av året. Det er ingen tilbakemeldinger på at det som er av sykefravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Samarbeid og samhandling på tvers av tidligere organisering utvides og utvikles stadig, og samarbeid med andre enheter fungerer stort sett bra. målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen 1 - Økonomiske rammer som gjør det mulig med best mulig innsats innenfor ungdomsarbeidet - Tjenester - Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. - Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. - Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. - Avklare metode for gjennomføring av neste års brukerundersøkelser i så god tid som mulig. - Organisasjon - Finne best mulig arbeidsmodeller/- former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. - Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisasjonen Skaun kommune. - Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. - Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. 2. UTFORDRINGER Økonomi - Videreføre arbeidet med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd - Bruk av midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å levere tjenester av best mulig kvalitet (med hensyn til resultat på medarbeiderundersøkelsen) - Kunne jobbe mot å nå den nasjonale 1 Dekningsgrad ved innsendt GSI-rapport 2013 = 20,3 % 40

119 Barn, familie og helse 1. RESULTATVURDERING Barn, familie og helse består av fagkontorene PPT, Flyktningetjenesten, Helsestasjonen, Psykisk helse, Fysio- og ergoterapiavd., Legekontoret, samt Interkommunalt barnevern. Økonomi Barn, familie og helse Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,55 Inntekt ,37 Netto BFH ,78 Vi har brukt mindre enn forventet mht budsjettet for Årsaken er mindre kostnader enn forventet mht. interkommunalt barnevern, til gode på prosjektmidler, fått mer i refusjon fra Helfo enn forventet, brukt mindre på lønn og mer overskudd på Flyktningetjenesten. Som leder for tjenesten er jeg ikke fornøyd med dette resultat. Vi søker om å få overført , ,- til inndekking av PP-rådgiver på PPT for våren slik at vi kan fortsette med samme stillingsstørrelse ut året. Vi får endring i over halve arbeidsstokken på PPT i løpet av året mht alder og sv.permisjon det vil derfor være gunstig med en slik kontinuitet ,- til opprettholdelse av prosjektet helhetlig tiltak for barn og unge på Helsestasjonen. Helsedirektoratet har valgt ikke å videreføre prosjektet sentralt. Vi blir nødt til å avslutte prosjektet midt i skoleåret pga manglende midler. Tjenester Barn, familie og helse Resultat Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Informasjon Fysio/ergo 4,1 4,1 4,6 4,5 fokus fokus fokus Informasjon Psykisk hele 4,2 4,65 4,65 fokus 4,65 fokus fokus Informasjon Helsestasjon 4,6 4,8 5,1 5,2 fokus fokus fokus Resultat for bruker Fysio/ergo 4,2 3,9 4,4 4,6 Fokus Resultat for bruker Psykisk helse 4,35 3,9 5,1 4,35 fokus fokus Resultat for bruker Helsestasjon 4,4 4,6 4,9 5,1 Fokus Tilgjengelighet Fysio/ergo 4,9 5,0 5,2 5,2 fokus fokus Tilgjengelighet Psykisk helse 5,1 5,55

120 Barn, familie og helse Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat fokus Tilgjenglighet Helsestasjon 5,1 5,0 5,5 5,0 (fokus) (fokus) Antall bosatte flyktninger og familiegjenforente 3 5 Kapasitet Fysio/ergo Venteliste (1,5-3 (1,5 til 4 Kapasitet Psykisk helse Venteliste Kapasitet PPT Venteliste Andel elever med spesialundervisning mnd.) mnd.) 22 _ pers i mndr 8,4 9,5 10,6 10,4 29 (1-3 mnd) Brukerundersøkelser er gjennomført på tjenestene ved Helsestasjonen, Fysio- og ergoterapiavd. og Psykisk helse. Gode resultat på alle brukerundersøkelsene. På Helsestasjonen(64%)er svarprosenten god nok, men ikke på Fysio/ergo (27%) og Psykisk helse(33%).de gir oss en pekepinn som vi velger å ta til etterretning. Organisasjon Vi har 22,56 stillinger i BFH, fordelt på 33 personer i faste stillinger. Barn, familie og helse Resultat Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Organisering av arbeidet 3,9 4,4 4,3 4,5 fokus fokus Nærvær 89,2 95,3 91,6 97 fokus Nærmeste leder 3,8 4,7 4,7 5,1 (Fokus) fokus Mobbing, diskriminering, varsling 4.6 5,5 5,5 5,6 fokus Samarbeid og trivsel med kolleger 4,8 5,2 5,5 5,7 fokus fokus Medarbeidersamtale 4,1 4,8 - utgått fokus utgått Fysisk arbeidsforhold 4,1 4,7 4,6 4,4 Ant gjennomførte Leanprosesser Etikk implementere etisk refleksjon for alle i BFH i 2013 Dekningsgrad 0 2 Saksbeh. og komm.avla stn. 2 Psykisk helse og Fysio/ergo 5 Alle fagkontor

121 Skaun Melhus Orkdal Meldal Snitt land Ergoterapi 1,1 4,2 4,4 4,4 3,2 Fysioterapi 6,2 7,1 7,8 7,8 8,8 Skaun Agdenes Orkdal Meldal Hemne PPT 0,37 0,57 0,47 0,45 0,65 Ved en økning på 50% i PPT fra 2014 har vi en dekningsgrad på 0,44. Nærvær: hadde vi en nærværsprosent på 97 %. Et strålende resultat. Vi har hatt et mål på 95 %. I tillegg til at vi har en arbeidsstokk som er samvittighetsfull og ansvarlig har vi arbeidet systematisk med tiltak som sosialplan, turkalender og IA-samtaler. Videreutdanning til ansatte i BFH Matematikkvansker, skolevegring, kurs i mestring av Depresjon hos Ungdom, saksbehandling, psykososialt arbeid med barn og unge og leder- og coachutdanning Prosjekt i Sampro vi har videreført Sampro og hatt to ansatte med 10 % stilling hver fra til nyttår for å ta imot spørsmål og ivareta opplæring. 103 FYSAK koordinator i 40 % har arbeidet med tilrettelegging av turstier, aktive barn, turkalender, SOL-gruppe og barselgruppe. 113 Helhetlig helsetilbud for barn og unge Vi mottok ,- har søkt om overføring av ,- 032 PPT redusering av venteliste Vi mottok ,- som i hovedsak er brukt til å kunne veilede alle LP-gruppene. Pga en del endringer i personalet ble ikke alt brukt opp. Vi vil derfor søke rådmannen om overføring til Dette er i tråd med Fylkesmannens ønsker da vi tildeles per skoleår. 122 DelTa et prosjekt om rusforebyggende arbeid. Handlingsplanen ble skrevet ferdig i desember-13 og settes i verk i forebygging av uønskede svangerskap og abort- strategier for bedre seksuell helse er et prosjekt vi fikk midler til i slutten av 2013 som vil startes i Det dreier seg om opplæring av helsesøstre mht innsettings- og uttaksprosedyrer ved P-stav og kommunikasjon mht kropp og seksualitet. Vi mottok ,-. Utsatte barn og unge er et prosjekt vi har jobbet med hele året og handlingsplanen etter det prosjektet skal ut på høring før påske. Egentilsyn av helsestasjonen i regi av Fylkesmannen er gjennomført. 2. UTFORDRINGER Økonomi Det er tydeligvis en utfordring å ha et realistisk budsjett. Vi får legeturnus fra høst Det er en økonomisk utfordring da den ikke er budsjettert inn. Tjenester Det er en utfordring at vi har ventelister på PPT, Fysio/ergo og Psykisk helse. Det er en utfordring at så mange elever har spesialundervisning, og at høyest prosentandel er fra 8. til 10. trinn. Det forventes at Lp-modellen skal være et bidrag her, i tillegg til bevisstgjøring hos ansatte i PPT og på skolene. Miljørettet arbeid blir oftest nedprioritert for å ivareta andre lovpålagte oppgaver. Vi ser en tendens til at flere ungdom isolerer seg (17). Oppstart av DU-kurs til høsten (Kurs i mestring av Depresjon hos Ungdom). Bolig til flyktninger- en utfordring for rask og god bosetting er et prosjekt mellom BFH og Teknisk kontor. Sampro det vil være en utfordring å ivareta opplæring og opplæringsarbeidet mht de som skal bruke programmet. De to som 43

122 har mottatt prosjektmidler tidligere er de som skal være superbrukere, samt deltakere i Koordinerende team. Smittevernplan er påbegynt å forventes ferdig før sommeren. Plan for miljørettet helsevern. Vi har brukere(2-3) med behov for tettere oppfølging / bolig med tilsyn. Det er et tilbud vi ikke har i dag. Utfordringen er å gi disse brukerne et godt nok tjenestetilbud. Det er en utfordring(meget vanskelig) å bosette flyktninger etter det antall IMDI anmoder, da vi mangler boliger. Organisasjon Det er en stor utfordring å ha så få ergoterapeuter, pp-rådgivere og fysioterapeuter (ref. dekningsgrad). Prioritering av oppgavene mellom forebygging og behandling/utredning sees på som den største oppgaven. Veilederen for Helsestasjon og skolehelsetjenesten viser at det er behov for en 40 % merkantil stilling og en 50 % helsesøster i tillegg til de vi har i dag. Det er behov for kompetanseheving innen matematikkvansker. Kommunal avlastningsbolig er en utfordring vi har hatt siden vi mistet leiligheten. Det ble vedtatt i K-styret desember-13 at vi fikk til omgjøring av kontor til soverom. Når det er på plass er mye gjort selv om dette kun er en midlertidig løsning. Et generasjonsskifte i legetjenesten mht pensjonering kan bli en utfordring. Kapasitetsutfordring på legekontoret kan bedres ved å ha en fast turnuslege. Nav Skaun 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - NAV Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift , , ,- 1,4 % Inntekt , , ,- -155,9 % Netto , , ,- -4,2 % Det er et mindreforbruk på lønn og kvalifiseringsstønad, men et merforbruk på økonomisk sosialhjelp. I sum tilsvarer det totale mindreforbruket - kr ,- som tilsvarer 4,2 %. I 2013 har det vært behov for administrative tilsettinger. For 2014 er målet å sikre faste tilsettinger. Kontinuitet er viktig for å sikre god praksis på fagområdet økonomisk sosialhjelp, og bidra til at flere kommer ut i aktive tiltak. NAV Skaun ønsker at kr ,- av mindreforbruket blir med over i Beløpet ønskes disponert til lønnsmidler og til sikring av ansatte i mottak og i våre samtalerom. Tjenester Resultat NAV Skaun 2012 Resultat NAV Skaun 2013 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning

123 Når høyeste score er 6 sier vi oss tilfredse med resultatet. På 2 av indikatorene har NAV Skaun hatt en positiv utvikling. Et dårligere resultat på informasjon kan ha sammenheng med moderniseringsprogrammet i NAV, hvor brukerne henvises til selvbetjeningsløsningene. Dette kan oppleves som negativt i en overgangsfase inntil forventningene samsvarer bedre med vår praksis. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nærværsmål 90.6 % 97.7 % 96 % 92 % Nærværsmålet for 2013 ble ikke nådd. Har flere sykefravær av lengre varighet og ingen av dem skyldes forhold på arbeidsplassen. Med så få kommunalt ansatte blir det fort prosenter ved sykefravær. Per hadde NAV Skaun 4 årsverk på kommunal lønn. 2. UTFORDRINGER Økonomi Tett dialog med økonomi- og personal, samt være så tett på at eventuelle avvik lukkes innenfor driftsåret. Tjenester Tett oppfølging av brukerne. Legge vekt på råd og veiledning, samt sette individuelle vilkår for økonomisk sosialhjelp. Tiltak er et knapphetsgode og derfor er det viktig å ha en bevisst bruk av tiltak til rett person, hvor målsettingen er Arbeid først. Det er også et mål å bedre arbeidsplassene for brukerne i publikumsmottaket. Disse brukes til å orientere seg i arbeidsmarkedet, til å søke jobb og selvregistrering på NAV.no. Organisasjon NAV Skaun har fra til kommunale årsverk. En av de ansatte har fødselspermisjon fra 50 % stilling, og er tilbake En av de ansatte er gått over i statlig stilling ved NAV Skaun. Hun vil erstattes og det forventes ansettelse i løpet av april. Fra og med mai 2014 vil NAV Skaun igjen ha 3,5 kommunale årsverk. Kontinuitet blant ansatte skal sikre riktige vedtak og lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Videre vil kompetanseutvikling for medarbeidere, styrking av samarbeidet med kommunen og samarbeidet med NAV sine kontor i Kystområdet ha fokus. Rossvollheimen 1. RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto ,- 2% Avviket skyldes blant annet overføring av merforbruk fra 2012 på ca kr. Det var også budsjettert med høyere tilskudd enn hva vi faktisk mottok. 45

124 Det ble satt i gang store tiltak for å justere ned overforbruket, men dette i seg selv ble ikke tilstrekklig fordi de ikke ble iverksatt før september. Ingen helårsvirkning. Reduksjonene ble gjort på nattbemanningen, korttidsavdelingen og forsterket skjermet enhet. Til sammen er det tatt ned ca 5,5 årsverk på Rossvollheimen i Dette er store grep påkort tid. Det er også verdt å nevne at vårt bemanningsprogram, GAT, ikke har fungert etter oppstart med nytt økonomisystem, Visma. Dette har medført at det har vært svært vanskelig å følge opp innleie og ekstravakter i perioden fra august-13 og frem til i dag. På bakgrunn av overnevnte beskrivelse søkes det om ikke å få overført underskuddet for 2013 til Tjenester Rossvollheimen skal gi et helhetlig pleie- og omsorgstilbud til de med behov for helsemessig - og medisinsk omsorg og tilsyn hele døgnet. Vi står foran endringer på tjenestetilbudet i sektoren; flest mulig skal bo lengst mulig i hjemmet. Derfor må vi stimulere til mestring og aktivitet gjennom hele livsforløpet- også i alderdommen. Rossvollheimen skal være et helse- og omsorgssenter med høy faglig og etisk standard, som igjen gir fornøyde beboere, pårørende og ansatte. Vi har: Dagopphold for hjemmeboende eldre Dagopphold for hjemmeboende personer med demens Korttidsopphold; behandling, utredning, rehabilitering, avlastning, lindrende behandling Langtids botilbud for personer med demens Langtids botilbud for andre med varige og omfattende behov for medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Utarbeidelse av helsemestringsplan Ferdigstilt Utarbeidelse Respektfull behandling, beboer 3,9* 6,0 6,0 Brukermedvirkning, beboer 3,9* 2,7 4,0 5,1 Tilgjengelighet, pårørende 3,6* 3,8 4,0 5,0 Brukermedvirkning, pårørende 3,4* 5,0 5,0 Informasjon, dagsenter - 6,0 5,3 *Skala var da fra 1-4 Brukermedvirkning, beboer; Det ble økt fokus på deltakelse med beboer/pasient ved utarbeidelse av planer som angikk de. Hva som ble kommunisert til beboer ble også gjennomgått. Det er viktig at de forstår hva de er med på og hvorfor. Tilgjengelighet, pårørende; Pårørende er mer sikre i at beboeren vet hvem som er deres kontaktperson. Det ble gitt konkret tilbakemelding fra Dialogkonferansen i 2013 fra en pårørende på dette. Tiltak som er satt i gang har fungert. Informasjon, dagsenter; nedgangen var på Aktivitetstilbudet vår. Det ble i januar -13 gjort en omorganisering med ny leder som etter hvert satte inn tiltak rettet mot informasjon og brukermedvirkning. Resultatene på årets undersøkelse viser en markant fremgang. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Medarbeidersamtaler - 4,9 4,9 4,9 Innhold i jobben 4,9 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,9 5,3 4,8 Nærværsmål 90,5 90,9 90,9 92,4 46

125 Dimensjonen Nærmeste leder har gått noe ned det siste året. Det er noe mer uttalt på korttidsavdelingen og den somatiske langtidsavdelingen. Resultatene her gjenspeiler nok de endringene som er gjort på disse avdelingene det siste året. Nærværstallene for Rossvollheimen er spesielt gode. For 2013 var de på 92,4 % Rossvollheimen trekker ned fraværstallene totalt sett for Skaun kommune, det er noe vi er stolte av. I nærværsarbeidet vårt jobber vi med blant annet: Oppfølgingssamtaler med ansatte Medarbeiderundersøkelser Systematiske ledermøter Etisk refleksjon både i ledergruppa og avdelingsvis Systematiske HMS-møter Vernerunder Hyppig bruk av hjelpemidler i daglig stell og pleie av pasienter for avlastning Velferdsgruppe; julebord, turer, lønningspils Enhetsleder har også en Kongstanke som legger til rette for et godt nærværsarbeid og inkludering av ansatte. Være en raus leder med åpen dør for medarbeiderne. Årsverk på Rossvollheimen pr 2014: Kontor, administrasjon 2 Kjøkken 4,59 Renhold 3,8 Dagtilbudene 3,43 Skjermet avdeling 10,42 Langtid, Linnea 7,51 Langtid 16,8 Korttidsavdeling 8,94 Natt 6,01 Sum: 63,5 Våre lærlinger inngår i antall årsverk. I løpet av 2013 ble det redusert med til sammen 5,5 årsverk. 2. UTFORDRINGER Økonomi Tett oppfølging i bruk av antall årsverk. Viktig at GAT fungerer optimalt, det blir det oversiktlig og forutsigbart mtp bemanning. Vi benytter oss av tjenester blant annet fra Fellesvaskeriet, Boots apotek og Trøndertaxi. Det foreligger ikke anbud på dette til tross for retningslinjene for innkjøp. Dette må gjøres i 2014, og forhåpentligvis blir dette kostnadseffektive tiltak. Tjenester Organisasjon Som skrevet under pkt Tjenester, skal sektoren snu den tradisjonelle bruken av institusjonsplasser mot mer hjemmebasert omsorg. Dette innebærer at vi må tenke nytt og jobbe og samhandle annerledes enn hva som tradisjonelt sett har blitt gjort. Vi er under utarbeidelse av ny Helse- og mestringsplan, og i den forbindelse ligger det an til store endringer. Dersom den blir vedtatt, blir det dreining av personalressurser fra Rossvollheimen til Hjemmetjenesten. Dette påvirker de ansatte i stor grad. 47

126 Hjemmetjenesten 1. RESULTATVURDERING. Økonomi. Budsjettavvik- Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto % Totalt kr er prosjektmidler. Midler til kreftprosjektet ligger på dette ansvar, kr Kr ble bevilget til prosjekt Hverdagsrehabilitering, her er et overskudd på kr som skal overføres til 2014 pga at midlene kom sent på året og prosjektet videreføres, og statlige midler forutsetter kommunal medfinansiering Kr er overskudd av refusjon fra staten på ressurskrevende brukere. Kr er rent egenskapt overskudd. Hjemmesykepleien fikk overført kr fra Disse har gått til reparasjon av leasingbiler som ble byttet inn i fjor, samt hverdagsrehabilitering. Noe overskudd på bilene. Hjemmesykepleien brukte i fjor kr på overtid. Totalt har Hjemmetjenesten 38,5% av det totale budsjett for pleieomsorg, kommunegruppen(kostra) bruker 50,5%. Søknad om overføring av midler fra 2013 til Overskudd Hverdagsrehabilitering bes overført til prosjekt 028: kr Nye møbler på Vennatunet: kr Nattevakt 2 i hjemmesykepleien er nødvendig kr Totalt: kr Tjenester. Resultat 2011 Resultat2012 Mål 2013 Resultat 2013 Brukermedvirkning 3,1(1-4) 4,7 5,0 4,1 Resultat for bruker 5,7 5,5 5,2 Trygghet og respektfull behandling 4,6 5,0 4,5 Hjemmesykepleien opplevde i 2013 et stort arbeidspress, både pga stort sykefravær, mangel på vikarer og stor utskrivningskapasitet fra sykehuset med svært dårlige pasienter. Hjemmesykepleien er hovedfokus for kjernetjenestene i primærhelsetjenesten, og må rustes opp for å imøtekomme kravene. Tjenesten for funksjonshemmede bosatte og ga tjenester til to nye ressurskrevende brukere, og måtte av den grunn avslutte avlastningstilbudet. Passiv vakt ved Klippen ble avsluttet. Etablerte fritidsklubben for funksjonshemmede barn ved Årvak. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Organisering av arbeidet 4,7 4,4 4,7 4,5 Nærvær 89 90,5 91,5 89,9 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,7 4,8 4,6 48

127 Behov 2014 Antall årsverk 54,6 54,6 54,6 5 årsverk Antall ansatte Antall 3årig høyskole 14,5 14,5 14,5 2 sykepleiere under videreutdanning i avansert klinisk sykepleie 1 helsefagarbeider tar videreutdanning i demensomsorg 2 ansatte tar grunnutdanning som helsefagarbeider, 1 ansatt tok fagprøven i Enheten har god kompetanse, men trenger flere med høyskoleutdanning. Sykefraværet var med årets slutt på 10,1, målsettingen var 8,5. Kjørte kurs i Mindfullness for alle ansatte. 2. UTFORDRINGER. Økonomi: 1 ny bruker søker BPA- dvs kostnader på ca kr Ikke midler i budsjett til å klare denne utgiften 1 bruker må ha nattevakt, finnes ikke tilbud i kommunen pr i dag, kostnad, ca 1mill., ikke penger i budsjett, søker om overføring fra Tjenester: Opprettholde forsvarlighet og kvalitet på tjenestene med stadig større etterspørsel etter tjenester til stadig dårligere pasienter. Til tider ikke mulig å ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehus som ønsker seg hjem. Skape rom for forebyggende tiltak Forebygge innleggelser i sykehus Holdningsendring til ansatte fra behandling/bistand til brukerstyring i eget liv. Bedre tildelingsrutiner på alle tjenester Organisasjon. korttidsavdelingen og hjemmesykepleien må få bedre flyt i tjenester og samarbeid Har ikke sykepleierkompetanse på nattmå være to på natt for å løse oppgavene. Kveldsvakt -og helgeressursen må økes med 1 pr vakt. Ha fokus på godt arbeidsmiljø Vikarbehovet Teknisk kontor og beredskapskontoret TEKNISK KONTOR, EKSKLUSIVT GEBYR: Omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruksog viltforvaltning, samferdsel, Husbank- og boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brann- og redningstjenesten. 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Ledelse av Teknisk kontor: Denne delen består av 18 funksjoner og for enkelhetens skyld gjengis kun nettotallene. Kort oppsummert har vi totalt et mindreforbruk på ca. kr mill, som i hovedsak skyldes bevilgning til påstartede men uavsluttede driftstiltak. På funksjon brann og redning har vi et merforbruk på kr Dette skyldes kostnader til IKS og bestemmes av avtaler. På lønn er det jevnt over budsjettert med for lite lønn. På 49

128 de øvrige funksjonene går det litt både i pluss og minus. Budsjettavvik eks. gebyr Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto På driftsinntekter har man inntektssvikt hhv. utbyggingsavtaler og brann med kr og , mens høyere inntekt på hhv. startlån og konsesjonsgebyr med kr og Dette er alle uforutsigbare inntekter. Det ble bevilget kr til naturtypekartlegging i Oppdraget ble påstartet i 2012 men faktura er ennå ikke mottatt. Over- og underskudd: Bevilgning for driftstiltak i 2013 som ikke ble gjennomført/sluttført i løpet av året, planlegges sluttført i Dette gjelder jorskiftesak, juridisk bistand til erverv veg 11 m.v. i Buvika, arealplan, områdeplaner og grunnundersøkelse Buvik skole og i Børsa (Langbakkan). For å sikre at disse har budsjett til å gjennomføres, må enten overskuddet overføres til 2014 eller det gis en særlig bevilgning for disse tiltakene. Vi har hatt en besparelse på lønn på ca. kr pga. gradert sykemelding som kun delvis har blitt erstattet med vikar. Dette overskuddet er egenskapt og vi bes om at overskuddet overføres til Av tidligere års overskudd (2011) er det brukt ca. kr til 2 dagers forvaltningskurs for Teknisk kontor. Dette trekkes fra det øremerkede fondet. Tjenester: Arealplan: Skaun kommune påstartet arbeid med kommuneplanens arealdel i I følge framdriftsplanen skulle den vedtas i desember 2013, men er nå forsinket på ubestemt tid grunnet innsigelser fra sektormyndighetene. Områdeplanene for Børsa, Buvika og Venn er påstartet, men forsinket pga. arealplanen. Tiltak på bygg og anlegg i 2013: 2013 kan karakteriseres som et forberedelsesår til store investeringsprosjekter i de kommende årene. Det vil si at vi forventer flere store investeringer og spennende utbyggingsprosjekter i nær framtid! I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Skanska Norge as er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Den nye skolen med flerbrukshall har planlagt byggestart etter påske i 2014 og er planlagt ferdig den Ny 8 avdelingers barnehage i Buvika skal etter planen tas i bruk høsten Kommunen har framført VA-anlegg til tomta samt foretatt nedplanering for å stabilisere området. RUTA Entreprenør er etter anbudsrunde valgt som totalentreprenør for gjennomføring av prosjektet. Geotekniske undersøkelser: Kommunen har utført flere grunnundersøkelser for bl.a. å starte ulike prosjekt; Ølsholmen friluftsområde med detaljeregulering, tomta til den gamle barnehagen i Børsa, området rundt Buvik skole, ny adkomst til Buvik skole/skaunhallen og Saltnessand boligfelt, Veg 11, Børsa badestrand ved båthavn og Møllebakken i Buvika. Vi ser at det stadig oftere forlanges geotekniske undersøkelser før tiltak kan igangsettes. Dette medfører forsinkelser og kostnadsøkning. Samferdsel: Kommunens trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i Tiltak i 2013 via Aksjon skoleveg var nye gatelys på 2 fylkesveger. Vi har hatt en gjennomgang av rutiner for behandling av samferdselsaker. Bakgrunnen er noe mangelfulle rutiner, økt saks- 50

129 mengde men også et behov for en tydeligere avgrensing av hvem som er ansvarlig etter veglova og plan- og bygningsloven. Det er nå et udekt behov for flere tiltak på kommunale veger, men dette forutsetter en egenandel fra kommunen på 40 %. Eiendomsforvaltning: På eiendomssida er det spesielt to saker som har vært tidkrevende i En av dem er erverv av grunnen til bl.a. bygging av veg 11 i Buvika. Når fradeling og oppmåling av grunnen er gjennomført er det bare overskjøtingen som gjenstår, og dette vil bli utført i løpet av Den andre er en tvist om eiendomsgrensene mellom vei og boliger på Ilhaugen. Kommunen ble stevnet for jordskifteretten og tapte saken. Det som gjenstår i 2014 er få ordnet opp i grensene. Ei utbyggingstomt på Trøan på Viggja har ligget ute for salg i hele 2013, men er fortsatt ikke blitt solgt. Derimot har vi solgt gamle Børsa barnehage. Utbyggingsavtaler har det vært jobbet lite med. Mye av årsaken er utfordringene forbundet med infrastrukturen i Børsa og økonomiske konsekvenser dette gir for utbygger. Vi ser for oss at områdeplanen kan gi noen føringer på løsning her. Husbankordningene: Bruken av startlån fortsetter å øke og så i år. De siste 3 årene har vi hatt hhv. 42, 54 og nå sist 71 søknader. Vi lånte ut i overkant av 11,5 mill i 2013, og det ble utbetalt et tilskudd til etablering på kr ,-. Ved årets slutt hadde vi ca 10 mill forhåndsgodkjenninger. Det stor søknadsmengden skyldes nok finanstilsynets retningslinjer om høyere egenandel. Fra neste år bør man vurdere å øke utlånsbeløpet for å bedre tilpasse økt behov. Tallet på bostøttemottakere i Skaun ligger relativt stabilt på 100 saker pr år. Utleie av kommunale boliger: Kommunen har stort belegg i leilighetene og de står tomme i kort tid ved ut- og innflytting. Strengere krav om tildeling av boliger de siste årene har ført til at det er flere utfordringer under leieforholdene. Flere har vansker med å betale og vi mottar flere klager fra naboer på de kommunale boligene. I trygde- og omsorgsboligene er det kortere botid fordi dagens innflyttere ofte er svakere når de flytter inn enn hva de var tidligere. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Buvika som ble innflyttet i Parkeringshuset: Det er nå et belegg på ca 90 % i underetasjen. Vilt: Tallet på felte hjortevilt er 95 elg, 104 hjort og 20 rådyr. Dette er samme nivå som de siste to års avskytinger. Antallet henvendelser om elg i boligfelt og påkjørsel av hjortevilt har gått betydelig ned. Dette er et resultat av tidligere målrette tiltak. Skog: Engasjementet og aktiviteten innen skogbruket er fortsatt svært stort i Skaun. Samarbeidet med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten og fagmiljøet. Stormen IVAR skapte store utfordringer og har vært driftsmessig ressurskrevende. Naturtypekartlegging av sentrale viktige utbyggingsområder bli gjennomført i 2012 og en foreløpig rapport ble framlagt i Prosjektene Forvaltningsplan og organisering av jakt på hjortevilt, nye Skogbruksplaner og Hovedplan for skogsveier er tre resurskrevende prosjekter som er svært avgjørende for å opprettholde en aktiv skog- og viltforvaltning. Jordbruk: 51

130 På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. En stor mjølkekvote er solgt mens ett foretak søker om å starte mjølkeproduksjon. Noen overvintringsskader på enga medførte 10 avlingsskadesøknader på grovfôr. Den svært seine våren medførte 20 skadesøknader på korn. Det ble således et forholdsvis dårlig avlingsår med få unntak. Nyordningen med grøftetilskudd ble populært; det ble mottatt 25 stk. drenerings-søknader på til sammen kr Nytt av året for miljøtilskudd var at man skulle søke elektronisk. Dette ble en prøvelse! Man regner med at dette vil gå seg til i løpet av et par år. Oppdateringene av gårdskartene er en utfordring pga. ressursmangel på enheten. Brann og redning: Det er foretatt ca 50 befaringer på nybygg samt 5-10 røyktester. Organisasjon: Kort oppsummet består Teknisk kontor totalt av 15 personer fordelt på 14,6 stillinger. 9,5 stillinger finansieres av selvkost og tiltak med egne bevilgninger. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Alle stillinger er nå besatt. Sykefraværet i 2013 var 11,5 %, mot 7,2 % i Årsaken til dette er hele 3 langtidssykmeldinger gjennom store deler av året. Det synes ikke som sykefraværet er relatert til arbeidsoppgavene. Sykefraværet for de øvrige er rundt 1,0 %. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser at fortsatt er de største utfordringene å få tid nok til å gjøre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Som et ledd i oppfølgingen av dette gjennomførte vi et felles forvaltningskurs på begynnelsen av året. I løpet av året har 1 medarbeider sluttet og 1 er ute i permisjon. Vi fikk 2 nye medarbeidere for disse. INDIKATOR: Mål 2013 Resultat Faglig/personlig utvikling 4,4 4,6 5,0 5,1 5,2 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,0 4,1 4,3 4,4 Medarbeidersamtale Ikke tall Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 88,5 Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. To medarbeidere har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og byggesak. 2. UTFORDRINGER Generelt har man de senere årene sett at det tar lengre tid å behandle og avgjøre saker. Dette skyldes flere forhold men, noe av årsaken er økning av klager og krav til dokumentasjon/ rapportering samt at det generelt stilles høyere krav til forvaltningen. Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de økonomiske og personal-ressursene vi har til disposisjon. Det vokser fram et stadig sterkere behov for en person med kartkompetanse som kan oppdatere og vedlikeholde kartbasen vår (GIS). Dette er et stadig viktigere grunnlag både for kommunal virksomhet, profesjonelle aktører og innbyggerne våre. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Fortsatt er det utfordrende å ha tid nok til å gjøre arbeidsoppgavene godt nok, samt 52

131 oppdatere seg faglig. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. 1. RESULTATVURDERING Økonomi: Selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. Skaun kommune tilstreber å ha 100 % selvkostfinansiering Plansaker Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På plansaker har vi dette året bare 10 % - stilling (leder Teknisk) da kapasitetsmangel gjør at vi har kjøpt tjenester. Det er en inntektssvikt på kr , netto driftsresultat er negativt, kr Dette kan forklares med er at vi jobber med flere saker vi ennå ikke har sendt faktura på og at vi leier inn ekstern bistand. Vi har her et negativt fond opparbeidet over flere år. Det er utfordrende å greie full selvkost på dette område. Byggesak Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto På byggesak er det totalt et merforbruk på ca. kr Pga. sykdom har vi et mindreforbruk på lønn og samtidig en inntektssvikt. Fondet er også her negativt. Oppmåling Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto For kart og oppmåling er det totalt et mindreforbruk på kr Også her er det et mindreforbruk på lønn grunnet sykdom, men inntekten er som budsjettert. Fondet er på kr Feiing. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt Netto

132 På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester som gir et positivt avvik på kr Årsaken er en innteksøkning på ca. kr og generelt lavere kostnader enn budsjettert. Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan som skal gjennomføres i Tjenester: Plan- og byggesak: I 2013 ble det registrert 13 nye reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner til behandling, mot kun 2 året før. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av plansaker. Planarbeid er et fagfelt som forutsetter høy kompetanse. De krever en grundig gjennomgang fra kommunens side og er meget arbeidskrevende. Godt gjennomarbeidede planer er grunnlaget for effektiv byggesaksbehandling, samt at manglefull behandling av reguleringsplaner kan få store konsekvenser for kommunen. I 2013 har vi mottatt ca. 330 bygge- og fradelingssaker. Dette er en økning på ca. 100 saker fra året før. Restanse ved årsskiftet 2013/2014 var ca 110 saker. Det har vært innleid ekstern hjelp til behandling av også byggesaker. For 4. år på rad gjennomførte vi også i år brukerundersøkelse på byggesak. Mens brukerne av denne tjenesten tidligere har vært godt fornøyd, ser vi nå en misnøye på spesielt saksbehandlingstid, informasjon og tilgjengelighet. Dette har naturlig nok en sammenheng med situasjonen den senere tid. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,4 4,6 4,7 3,6 Tilgjengelighet 4,6 4,6 4,7 3,9 Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Dette er saksområder som får konsekvenser når saksbehandlerfrister oversittes, noe som gjør at stor saksmengde eller vakanser gjør at man blir spesielt sårbare. Kort oppsummert har 2013 vært et krevende år for plan- og byggesak. 2 av saksbehandlerne var langtidssykemeldt nesten hele året, i tillegg til at den siste saksbehandleren sluttet. Kombinert med stor saksmengde har dette ført til fristoverskridelser og store restanser med påfølgende bortfall av gebyr og misfornøyde kunder. Dette ser dessverre ut til å videreføres inn i Oppmåling: Det ble produsert totalt 59 målebrev, noe som er en økning på 2 stk. fra foregående år. Vi har hatt 4 husutsett dette året, noe som er en nedgang på 5 stk. Med liten tid er det viktig å fokusere på kjerneoppgavene, og husutsett er en sakstype som private konsulenter kan utføre. Vi har kun en person på kart og oppmåling, noe som gjør at vi blir svært sårbar ved fravær. Også her har vi hatt sykefravær nesten hele året, noe vi har avhjulpet noe med konsulentbistand. Kart- og oppmåling er spesielt sårbar ved vakanser, noe vi til fulle har fått erfare i En stadig større utfordring er for lite tid til bruk av GIS (geografiske informasjonssystemer), dvs. å oppdatere kommunens kart. Med en begrenset ressurs på kart og oppmåling, vil konsekvensen av at GIS prioriteres gå på bekostning av oppmålingsforretninger. Vann og avløp: På vann og avløpsanlegg er hovedfokuset fortsatt opprydning i Brekka (Trinn III). 54

133 Dette vil også fortsetter inn i 2014 og noen år fremover Videre er det foretatt en del etterarbeid og opprettinger på prosjekter vi har arbeidet med de siste årene. Da det kommunale nettet nå er separert, har vi fulgt opp dette med pålegg om separering av private stikkledningen til eiendommene i Brekka. Dette arbeidet vil også fortsette inn i Ellers er det på avløpssiden gjort en omlegging av hovedledningene på Børsøra, samt forlengelse av forsyningssystemet på Viggja. Den gamle hovedvannledningen mellom Buvik sentrum (den gamle bensinstasjonstomta) og Brekka ble også fornyet i Det vil bli et økt behov for investeringer på vann og avløp i årene fremover grunnet økt utbygging, men også pga alderen på eksisterende installasjoner og ledningsanlegg. Det også et behov for oppdimensjoneringer på vannledningene på grunn av brannvannsbehov, samt nye høydebasseng pga utbygging. Feiing: Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er tidligere innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. I år er det gjennomført omtrent 1800 feiinger og foretatt ca. 600 tilsyn. Videre er det foretatt befaringer i ca 50 samt nybygg og foretatt 5-10 røyktester. Driftskontoret Organisasjon: Det vises til eks. gebyr for ytterligere beskrivelse av organisasjonen. 2. UTFORDRINGER Økonomi: For tjenesteområdene plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling snudde fondene seg fra negative resultat i 2010 til positive resultat for 2011, mens vi nå for 2012 har negative fond på både plan- og byggesaker igjen. Det er markedet som styrer etterspørselen etter disse tjenestene og det er svært krevende å justere ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse. For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå, samt å tilpasse ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. Innenfor hvert enkelt gebyrområde kreves det særkompetanse med flere års utdannelse/erfaring. Tjenester: Disse er omtalt under hvert enkelt fagområde, se over. Organisasjon: Det spesielle for gebyrområdene byggesak og oppmåling er at størsteparten av året har 3 av 4 saksbehandlere vært sykemeldt. Hovedfokus har derfor vært å skaffe konsulenter og holde restansene lavest mulig. Framover må vi fokusere på gode rutiner for saksbehandling, vedlikeholde og høyne kompetansen. 1. RESULTATVURDERING Økonomi Eiendomsdrift (Vaktmester, renhold og veg) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift

134 Inntekt Netto Overskuddet på eiendomsdrift skyldes først og fremst forsiktig bruk av vikarer i forbindelse med sykemeldinger (ca. kr ). Andre bidrag var lavere energipriser enn forventet og mer husleieinntekter en budsjettert. Da storparten av overskuddet skyldes bevisst handling fra enheten søker Driftskontoret om overføring av overskuddet til 2014 budsjettet. Økonomi Vann og avløp Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt Netto ,8 Årsaken til større inntekt på vann og avløp skyldes mange flere tilkoblinger enn budsjettert. Tjenester. (Brukerundersøkelse vann og avløp) Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Informasjon 4,0 4,1 4,3 4,1 Service og tilgjengelighet 4,9 3,2 4,0 4,2 Selv om vi ikke fikk forbedring når det gjelder informasjon så er en rimelig fornøgd med resultatet. Organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Stolthet over egen arb.pla. 4,5 4,8 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,3 4,5 4,3 Nok tid til å gjøre jobben 3,0 4,3 5,0 4,2 Informasjon 3,8 4,2 5,0 4,8 Nærværsmål 0,9 0,9 0,85 Dessverre så klarte vi ikke å oppnå målet når det gjelder nærvær. Vi har hatt mange sykmeldinger på enheten, men de aller fleste har ingen sammenheng med jobbsituasjonen. Ellers så er det vanskelig å forbedre punktet nok tid til å gjøre jobben. En årsak til det er vel de før omtalte sykmeldingene. Driftskontoret har 45 ansatte som betjener 38 årsverk. 2. UTFORDRINGER Økonomi og tjenester: Renhold: Vi må ha konstant fokus på samarbeidet mellom bruker og renholder. Dette må fungere godt hvis renholdet skal bli tilfredsstilende. Vaktmester: Vi er i gang med et spennende Enøkprosjekt som forhåpentligvis vil gi positivt utslag både på økonomi og miljø. For best mulig effekt er vi også her avhengig av et godt samarbeid med brukerne. Vann og avløp: Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. 56

135 Veg: Vår største utfordring på vegsida er asfaltveger som holder på å gå i oppløsning. På dagens budsjett er det dessverre ikke midler til nødvendig reasfaltering. Organisasjon: Renhold: Det er en utfordring å rekruttere nye renholdere og ikke minst skaffe vikarer. Vi må også ha fokus på ergonomi for å forebygge yrkesskader. Vaktmester: Vår største utfordring her er manglende planleggingskapasitet. Pr. i dag har vi ingen mulighet til ajourhold av en vedlikeholdsplan. Mye planleggingsarbeid må gjøres av den enkelte vaktmester, noe som stjeler mye tid som kunne ha vært brukt på vedlikeholdsoppgaver. Uteseksjonen: Vi vil ha fokus på organisering / arbeidsfordeling for best mulig utnyttelse av ressursene. 57

136 Postboks Børsa Telefon E-post Hjemmeside

137 Årsmelding 2013 DEL III Årsmelding fra eksterne Vedtatt i Skaun kommunestyre.2014 ESA sak nr.: 14/336

138 Innhold: Årsrapport og årsregnskap Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal Grieg investor: Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2013 Legevaktsentralen: Årsrapporter

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159 Skaun kommune Att.: Rådmann Trondheim, 31. januar 2014 Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2013 Utfordringene i verdensøkonomien i kjølvannet av finanskrisen er ikke løst, og massive stimulanseprogram i form av lave renter og statlig kapitaltilførsel fra sentralbankene fortsetter. Forventninger om at de globale utfordringene er løsbare på sikt, gir optimisme og økt risikovilje. Dette medførte at 2013 ble et meget godt år i aksjemarkedene. Oslo Børs og de globale aksjemarkedene steg hhv rundt 24 % 38 % målt i NOK. De globale rentenivåene er fortsatt historisk lave. Stigende renter igjennom året medførte at spesielt de globale obligasjonsfondene hadde svak avkastning i Avkastningen på kommunens langsiktige portefølje ble 10 % (NOK 2,9 mill). Porteføljens markedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 31,3 mill. Tabellen nedenfor viser utvikling i porteføljeverdi siste 8,5- års periode. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 11,7 mill i perioden. Av tabellen fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunens investeringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunnkapital Innskutt Avkastning Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank MRK UB annen kapital UB avkastning strategi avkastning % 4.76 % 1.4 % Tilført juni % 5.13 % 2.8 % % 3.06 % 4.8 % 2008 ( ) % % 5.9 % % 8.67 % 2.2 % % 7.31 % 2.5 % 2011 (64 005) % 3.01 % 2.7 % % 4.26 % 2.2 % % 8.27 % 1.8 % % % % Avkastningen for hele perioden er ca 60 %. Kommunens investeringsstrategi er utformet med bakgrunn i kommunens målsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 2,1 % - poeng høyere enn en bankrente over tid. Oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten i perioden er 3,5 % - poeng pr år. Grieg Investor AS Kongens gate 8 N-7011 TRONDHEIM NORWAY P: org. nr: grieginvestor.no

160 1. Momenter ifm årsoppgjør 2013 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva (forventet 2,5 % pr år) Kunne foreta årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens målsetning er å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Inflasjonsjustering av grunnkapitalen og bufferfond Ved beregning av konkret beløp for inflasjonsjustering av kommunens grunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2013 var 2 % og er eksempelvis 17,3 % siden oppstart. Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 12 % av kapitalen. Dette utgjør NOK 3,76 mill pr Langsiktig strategi finansreglement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunens finansreglement i 2010, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Markeds-verdi Allokering Strategi Max Min Referanseindekser Aksjefond % 25 % 40 % 10 % Norge % 35 % 55 % 15 % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 85 % 45 % MSCI World NTR i NOK Rentebærende papirer % 75 % 90 % 60 % Norge % 100 % - - OBI Stat 3 år (ST4X) Bankinnskudd % Total % 100 % - - Ved forvaltning av den langsiktige porteføljen skal kommunen fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Sannsynlighet for negativ avkastning et enkeltår er 11 %. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mellom +1,4 % og +12,9 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -10,4 %. Porteføljen har i 2013 vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. Risikoen i porteføljen har vært noe høyere enn normalposisjonen i finansreglementet som følge av en overvekt i aksjer gjennom hele året. Fordelingen mellom Norge og utland i aksjer er nær strategiske vekter. Porteføljens fondssammensetting avviker også noe risikomessig fra referanseindeksene i normalposisjonen, men er innenfor tillatte rammer for avvik i finansreglementet. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Skaun kommunes kapitalforvaltning

161 er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. 3. Porteføljeutvikling 2013 og siden oppstart Grafen under viser totalporteføljens utvikling siden Akkumulert avkastning er 60 %, noe som gir en årlig geometrisk avkastning på 5,6 %. Bidragsanalyse Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt seleksjon (valg av forvaltere) og allokering (avvik fra strategivekter). Grafen til venstre viser at oppnådd avkastning er ca 60 %. Porteføljen har siden oppstart oppnådd ca 10 % - poeng høyere avkastning enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Allokeringsbeslutninger (avvik fra strategiske vekter i strategien), har i sum bidratt med ca 2,8 % - poeng mindreavkastning. Seleksjonsbeslutninger, mao valg av forvaltere, har i sum bidratt med ca 12,8 % - poeng meravkastning. For 2013 er oppnådd meravkastning i forhold til kommunes referanseindeks/ finansreglement 1,8 %, hvorav mesteparten forklares av seleksjonseffekter.

162 Aksjer Grafen under viser aksjeporteføljens utvikling siden 2005, samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er ca 100 % i perioden. Dette er 20 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Oslo Børs Hovedindeks steg ca 24 % i Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca 12,5 %. Verdensindeksen (inkl fremvoksende økonomier) for aksjer steg ca 25,5 % i 2013, men en svekking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble rundt 34 %. Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 9 % i NOK. Kommunens aksjeportefølje steg 28,5 % i Dette er ca 4,7 % - poeng svakere enn porteføljens referanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale. Porteføljens mindreavkastning forklares ved at flere av fondene oppnådde svakere avkastning enn sine referanseindekser. Fremvoksende økonomier gjorde det betydelig svakere enn modne økonomier i Kommunen har en eksponering mot fremvoksende økonomier, og dette bidro også til at porteføljen oppnådde en mindreavkastning mot referanseindeksen. De viktigste bidragsyterne til den negative seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Pareto Aktiv og Skagen Kon-Tiki. KLP Aksje Global Indeks II oppnådde en mindreavkastning målt mot globale aksjers referanseindeks på ca 9 % - poeng. Denne forklares i all hovedsak av valutaforhold gjennom at fondet er valutasikret, og referanseindeksen er det ikke. Tabellen under viser kommunens aksjeportefølje ved utgangen av året. Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Norge % 35 % Pareto Aktiv % - Handelsbanken Norge % - Utland % 65 % KLP Aksje Global Indeks III % - Skagen Kon-Tiki % Delphi Global % Nordea Stabile Aksjer Global Etisk % Sum aksjer % 100 % Referanseindeks Oslo Børs Hovedindeks Oslo Børs Fondindeks Oslo Børs Fondindeks MSCI World NTR i NOK KLP World Hedged to NOK MSCI Emerging Markets NTR i NOK MSCI World NTR i NOK MSCI World NTR i NOK

163 Rentebærende papirer/ pengemarked/ obligasjoner Grafen under viser utviklingen for den rentebærende porteføljen og porteføljens referanseindeks siden oppstart. Akkumulert avkastning for porteføljen er 44 % i perioden. Dette er rundt 7 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner 3 års løpetid) steg 0,9 % i Jevnt fallende renter siden tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittlige avkastning for denne indeksen de siste 25- årene er meget høye 8,2 %. Referanseindeksen for globale statsobligasjoner steg 1,5 % i Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 7 % målt i NOK. Tabellen under viser kommunens rentebærende portefølje ved utgangen av året. Tegn. Dato Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Rentebærende papirer Norge % 100 % Obligasjoner Norge DnB Obligasjon 20 (III) % - Danske Invest Norsk Obligasjon Inst % Pengemarked Norge Storebrand Likviditet % - Sum rentebærende % 100 % Referanseindeks OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 mnd (ST1X) OBI Stat 3 år (ST4X) Av tabellen over fremgår det at den rentebærende porteføljen oppnådde 3,9 % avkastning. I dagens lavrenteregime må dette anses som bra. Den rentebærende porteføljen har investeringer kun i Norge. Meravkastningen på 3 % - poeng forklares av seleksjonseffekter ved at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av. Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fond i kommunens delporteføljer er valgt på bakgrunn av både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunens totalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig.

164 4. Kort markedskommentar 2013 og fremdrift ble et meget godt år i aksjemarkedene. Noe av årsaken til dette kan tilskrives økt optimisme rundt at de store utfordringene i kjølvannet av finanskrisen synes løsbare. I USA har markedene etter hvert «tatt inn over seg og innsett» at en normalisering av den svært ekspansive pengepolitikken er rundt hjørnet, noe som også indikerer forventninger om høyere og mer stabil vekst. Sommeren 2013 reagerte markedene negativt ved å sende renter opp og aksjer ned da sentralbanken bragte dette temaet på banen. Ved neste anledning mot slutten av året reagerte markedene positivt på disse meldingene. Mye av den globale oppgangen forklares ved de forbedrede amerikanske makroforholdene. De fremvoksende markedene opplevde motvind i 2013, og endte opp over 30 % - poeng bak verdensindeksen for aksjer. Det har vært kapitalflukt fra fremvoksende markeder i takt med bedre økonomiske forhold i de modne markedene. Dette har også hatt stor påvirkning på valutakursene i mange land, og sitasjonen har blitt ytterligere forverret med behov for politiske reformer og store budsjettunderskudd. Utfordringene i Europa er definitivt ikke løst, men en opplever jevnt over et forbedret sentiment. Gjennomførte innstramminger og nedskjæringer i mange land ser ut til å gi ønsket effekt, selv om den forbedrede økonomiske veksten synes skjør. Arbeidsledigheten i Europa er fortsatt meget høy. Markedene ser ut til å ha tillitt til at ECB mener alvor med 2012s berømte «whatever it takes». I Kina har det nye lederskapet gjennomført plenumsmøte med en imponerende reformliste. Partiets fokus er å opprettholde den høye økonomiske veksten, men samtidig forsøke å dreie veksten over fra investeringer til innenlandsk konsum. Markedene er meget skeptisk til Kinas «uformelle bankvesen», og mange hevder at dette kan være kilden til det neste krakket i de globale markedene. I Japan gjennomføres det også store stimulanseprogram. Dette medførte at det japanske aksjemarkedet gikk svært godt i 2013, men landet opplevde også stor endring i valutakursen. I Norge opplevde vi i 2013, tro det eller ei, at optimismen avtok noe etter mange år med euforiske tilstander. Mange ser ut til å ha tatt inn over seg at vårt kostnadsnivå begynner å bli høyt for konkurranseutsatte næringer, samtidig som at lønnsveksten gir oss store utfordringer. Diskusjonene hos oss fortsetter å være boligrelaterte, dog med en større grad av pessimisme føyer seg inn i rekken av år den senere tid hvor andelen fond som oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefond var det kun 38 % som klarte dette. For globale fond er statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 14 % av globale fond i våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakere resultater enn brede indekser). Forvaltningen av kommunens midler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfond vil dempe de kortsiktige svingningene. Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Skaun kommune gode og stabile tilskudd over tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme.

165 Kommunen bør revidere den langsiktige strategien med jevne mellomrom. Det er et krav at finansreglementet skal revideres minst én gang i hver valgperiode. Grieg Investor takker for et godt samarbeid i Med vennlig hilsen Grieg Investor AS Steinar Lille Partner

Sak 16/14. Sak 17/14

Sak 16/14. Sak 17/14 Side 2 Sak 16/14 ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Årsmeldinga for 2013 tatt til orientering. Sak 17/14 EKSTRAORDINÆRT

Detaljer

Sak 22/14. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 22.05.2014

Sak 22/14. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 22.05.2014 Side 3 Sakliste datert 13.05.2014 ble godkjent. Orienteringer: Demokratiundersøkelsen i Skaun v/einar Jakobsen fra KS. Knud P. Aune tiltrådte møtet under orienteringen. Sak 22/14 Sakstittel: MELDINGER

Detaljer

Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Formannskapet 01.10.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tilleggssakliste TIL BEHANDLING: 38/15: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2015 I etterkant av møtet er det ønskelig

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 6/12: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-16 Varamedlemmer møter

Detaljer

Sak 14/15. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET

Sak 14/15. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET Side 2 Sak 14/15 MELDINGER - FORMANNSKAPET 07.05.2015 Spørsmål: -Status utvidelse Buvik kirkegård og parkering Buvik kirke -Veg Uvdalen Dialog møte avholdt med Kapto AS. Hovedtema tomtespørsmålet og nye

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteprotokoll - Formannskapet

Møteprotokoll - Formannskapet Møteprotokoll - Formannskapet Onsdag 28.04.2010 holdt Formannskapet møte på Formannskapssalen, Skaun rådhus, fra kl. 17.00 til kl. 21.05 Saksdokumener for sakene 12-19/10 utsendt 21.04.10 til medlemmer,

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 16.05.2014 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 16.05.2014 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Skaun eldreråd 16.05.2014 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Orienteringer: Siv Minna Aastorp fra Selberg Arkitekter AS orienterer om reguleringsplan for Sanna Østre i

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 04.10.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 04.10.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 04.10.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tema: Orientering om budsjettprosessen budsjett 2013. TIL BEHANDLING: 3/12: MELDINGER - ADMINISTRASJONSUTVALGET

Detaljer

Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Råd for funksjonshemmede 03.05.2013 kl. 09:00 på Velferden, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 1/13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 2/13: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2012 Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Formannskapet 25.04.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 11/13: MELDINGER - FORMANNSKAPET 25.04.2013 12/13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 13/13:

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

RUNDSKRIV Nr.: 1/2015

RUNDSKRIV Nr.: 1/2015 RUNDSKRIV Nr.: 1/2015 Fra: Rådmannen Dato: 07.01.2015 Til: Kopi: Enhetsledere og rådmannens stab. Kommunestyret, formannskapet, utvalgene. PLANRUNDSKRIV FOR 2015 Dette rundskrivet gir oversikt over planlagte

Detaljer

Sak 10/12. Sak 11/12

Sak 10/12. Sak 11/12 Side 2 Sak 10/12 SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG - UTBEDRING AV LØYPENETTET VED RAMSJØEN SKIANLEGG - ANL.NR. 1657070307 Det utarbeides nytt tiltak til budsjettbehandlingen for 2013, der tiltakets

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 14/73 Møtedato/tid: 06.05.2014, kl. 09.00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen. Møtedeltakere: Eva Overholt (leder), Eivind Stende, Oddrun Husby,

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

Sak: 06/15 Møtedato: 16.04.15 Saksbehandler: Willy Gill

Sak: 06/15 Møtedato: 16.04.15 Saksbehandler: Willy Gill Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lindesnes kommune Sak: 06/15 Møtedato: 16.04.15 Saksbehandler: Willy Gill SAK 06/15 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2014 Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Sak 76/12. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 18.10.2012

Sak 76/12. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 18.10.2012 Side 2 Sak 76/12 MELDINGER - KOMMUNESTYRET 18.10.2012 Reidar Hovtun fremmet forslag på Jan Ole Sund som settevaraordfører. Jan Ole Sund ble enstemmig valgt som settevaraordfører. Ny melding (5): Årsrapport

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 3/15: VEDR. UTVIDET ADGANG TIL MIDLERTIDIGE ANSETTELSER EVT. UTTALELSE TIL SOSIAL

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 84 monica.aarones@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune.

Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune. Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune. MØTEPROTOKOLL Referent: Mette Rushfeldt Dato: 5. oktober 2015 Tid: 12.00-13.34 Sted: Møterom 1, rådhuset Disse møtte: Leder Kåre Breivik, Anja Aslaksen og Steinar

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Møteprotokoll - Formannskapet

Møteprotokoll - Formannskapet Side 1 Møteprotokoll - Formannskapet Torsdag 04.10.2012 holdt Formannskapet møte på Formannskapssalen, Skaun rådhus fra kl. 13.00 til kl. 18.30. Saksdokumenter utsendt til medlemmer, varamedlemmer, rådmann,

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.05.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 12.05.2015. Forslag til vedtak:

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00 GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 22.04.2009 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Edvarda, 1. etg. Eventuelt

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

ORIENTERINGER: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen 2. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås.

ORIENTERINGER: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen 2. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås. Side 2 ORIENTERINGER: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen 2. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian og styreleder Ove J. Snuruås. Sak 25/13 MELDINGER - KOMMUNESTYRET 23.05.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 27.05.2015 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon

Detaljer

Bodø Spektrum KF. Årsregnskap og årsberetning 2011.

Bodø Spektrum KF. Årsregnskap og årsberetning 2011. Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.03.2012 20553/2012 2012/2561 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/57 Bystyret 24.05.2012 Bodø Spektrum KF. Årsregnskap og årsberetning 2011. Sammendrag

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møteinnkalling Arkivsak : 266-2010 Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møtested/lokaler : Formannskapssalen, rådhuset. Deltakere fra

Detaljer

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 14.05.2014 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 12.04.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 7/11 Sak 8/11 Referater - eldreråd 2011 Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.02.

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.02. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.02.2014 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.03.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.03.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.03.2015 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Hammerdalen barnehage v/avd.ingeniør Yoshi Tsujimoto Helse-, omsorg og mestringsboliger

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteprotokoll - Formannskapet

Møteprotokoll - Formannskapet Møteprotokoll - Formannskapet Onsdag 16.03.2011 holdt Formannskapet møte på Formannskapssalen, Skaun rådhus, fra kl. 13.00 til kl. 16.45. Saksdokumenter utsendt 09.03.2011 til medlemmer, varamedlemmer,

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus F 2 (3.etg.) Tirsdag 20.04.2010 kl. 12.00 Se vedlagte saksliste

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gáivuona suohkan Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: 25.06.2007 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Sak 37/14. Sak 38/14

Sak 37/14. Sak 38/14 Side 2 Sak 37/14 MELDINGER - FORMANNSKAPET 02.10.2014 Leder for Orkladal næringsforening Ove Snuruås orienterte om arbeidet med strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Daglig leder for Kapto AS Ola

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 22.04.2010 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Ordfører Anders Larmerud BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 11/10 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Til sak 5/10:

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård HEMNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. mai 2009 kl. 12.00 15.00. Møtested: Hemne rådhus, møterom Formannskapssalen. Saknr: 13/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 156/2009. Møteleder: Geir Rostad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement 349 Budsjett- og økonomireglement gjeldende fra 01.01.2016 Forslag Budsjett- og økonomireglementet for Stavanger kommune redegjør

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Rådmannen anbefaler bystyret å avvise krav om lovlighetskontroll av sak PS 10/164 fordi vilkårene for klage ikke er tilstede jfr lovens 59, punkt 4.

Rådmannen anbefaler bystyret å avvise krav om lovlighetskontroll av sak PS 10/164 fordi vilkårene for klage ikke er tilstede jfr lovens 59, punkt 4. Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.01.2011 2296/2011 2010/16866 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Formannskapet 26.01.2011 11/1 Bystyret 17.02.2011 Vurdering av lovlighetskontroll

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer