MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for utvikling og drift

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for utvikling og drift Møteinnkalling Møtested: Møterom 1 Møtetid: , Kl. 09:00 Sakliste Saksnr. Saktittel 029/14 14/81 Klage på vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 030/14 14/670 Sektor Utvikling og Drift - Tertialrapport 1. tertial /14 14/525 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan 032/14 14/580 Søknad om dispensasjon fra loven om motorferdsel i utmark og vassdrag 033/14 14/517 Klage på vedtak vedrørende søknad om unntak fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 034/14 14/464 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd areal 035/14 12/300 Søknad om motorferdsel i utmark 036/14 13/511 Reguleringsendring Meldal sentrum Ny 1.gangsbehandling 037/14 13/40 Områderegulering - Hattan hyttefelt. 1.gangsbehandling 038/14 13/41 Områderegulering - Svartbekken hyttefelt. 1.gangsbehandling 039/14 14/148 Reguleringsendring Stensmoen - Sluttbehandling 040/14 13/656 Plan- og byggeutvalg for Storås barnehage og Å barnehage - Delegerte saker - Refererte skriv

2 Orienteringssaker: - Reguleringsplan Bjørnli veileder - Revisjon av retningslinjer for motorferdsel i utmark Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, Lars Kirkholt Leder Hovedutvalg for UD Siri Eithun Sektorsjef UD

3 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: GNBR-134/005/00 Arkivsaknr: 14/81 Klage på vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Rådmannens forslag til vedtak: Klagene tas ikke til følge og Meldal kommune opprettholder vedtaket fra sak UD-017/14 med noen presiseringer. Vedtaket får følgende ordlyd: Meldal kommune innvilger: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg. a. Eksisterende vannkilde på eiendommen gnr. 137 bnr. 1 benyttes i den planlagte produksjonen. b. Det foreligger tillatelse etter vannressursloven (NVE) til den planlagte produksjonen. c. Tomta fylles opp slik at nivået for 200-årsflom inkl. sikkerhetsmargin blir ivaretatt. d. Avløp fra tomta utformes på en slik måte at hverken eksisterende vannkilde tilhørende 137/5 m.fl. eller den viktige naturtypen (kroksjøen ved Snoensøya) blir påvirket. e. Matjorda fra tomta benyttes til jordforbedring av jordbruksarealer på eiendommen gnr. 134 bnr I medhold av jordlovens 9 og 12 omdisponering og fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg. 3. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg på følgende vilkår: a. Eksisterende vannkilde på eiendommen gnr. 137 bnr. 1 benyttes i den planlagte produksjonen. b. Det foreligger tillatelse etter vannressursloven (NVE) til den planlagte produksjonen. c. Tomta fylles opp slik at nivået for 200-årsflom inkl. sikkerhetsmargin blir ivaretatt. d. Avløp fra tomta utformes på en slik måte at hverken eksisterende vannkilde tilhørende 137/5 m.fl. eller den viktige naturtypen (kroksjøen ved Snoensøya) blir påvirket. e. Matjorda fra tomta benyttes til jordforbedring av jordbruksarealer på eiendommen gnr. 134 bnr. 5.

4 Klagen oversendes til Fylkesmannen for avgjørelse.

5 Vedlegg: 1. Saksframlegg sak 017/14 2. Klage fra Jon Syrstad dat Klage fra Fylkesmannen dat Uttalelse fra Ingeborg Kjerstad/Asplan Viak, oversendelse dat Uttalelse fra Torbjørn Tranmæl, oversendt fra Ingeborg Kjerstad Kart over grunnvannsbrønn og planlagt rørtrase dat Bekreftelse på kontakt med Innovasjon Norge, oversendt Bekreftelse fra advokatfirmaet Pilar AS vedr. kontakt med Thams Invest AS, oversendt Uttalelse fra Ingeborg Kjerstad dat Saksopplysninger: Meldal kommune fattet i sak UD-017/ følgende vedtak: Meldal kommune innvilger: 4. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg. 5. I medhold av jordlovens 9 og 12 omdisponering og fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg. 6. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, fradeling av 2,1 daa fra eiendommen gnr. 134 bnr. 5 til tomt for planlagt næringsbygg på følgende vilkår: a. Eksisterende vannkilde på eiendommen gnr. 137 bnr. 1 benyttes i den planlagte produksjonen. b. Det foreligger tillatelse etter vannressursloven (NVE) til den planlagte produksjonen. c. Tomta fylles opp slik at nivået for 200-årsflom inkl. sikkerhetsmargin blir ivaretatt. d. Avløp fra tomta utformes på en slik måte at hverken eksiterende vannkilde tilhørende 137/5 m.fl. eller den viktige naturtypen (kroksjøen ved Snoensøya) ikke blir påvirket. e. Matjorda fra tomta benyttes til jordforbedring av jordbruksarealer på eiendommen gnr. 134 bnr. 5. Vedtaket er påklaget av Jon Syrstad og Fylkesmannen. Jon Syrstad er nabo i sør (oppstrøms). Syrstad er bekymret for eventuelle driftsmessige konsekvenser for hans eiendom. På denne bakgrunn krever han at konsekvensene for eventuelle jordbruksmessige restriksjoner for hans eiendom blir utredet før tiltaket blir iverksatt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har med henvisning til pbl 1-9 tredje ledd påklaget vedtaket ved brev datert De viser til at de frarådde å gi dispensasjon i sin uttalelse til saken med grunnlag i omdisponeringsforbudet i jordlovens 9 og de overordnede signalene om et sterkt jordvern. Fylkesmannen har forståelse for at det er ønskelig å etablerere en virksomhet som vil gi gården en framtidig inntekt, og ser det som positivt dersom virksomheten kan generere flere arbeidsplasser. De har notert seg opplysninger om arbeidsplasser, matjord til utbedring av beite og vurderingen av alternativ plassering. De holder likevel fast på at jordvernhensynet taler mot dispensasjon i denne saken. I tillegg til selve arealtapet, vil tiltaket «punktere» et større sammenhengende jordbruksareal i et område som preges av jordbruksdrift, noe Fylkesmannen finner svært uheldig.

6 Tiltakshaverne Ingeborg Kjerstad og Jon Mikal Solberg er ved brev datert gitt anledning til å uttale seg til klagene. De har kommet med følgende uttalelser/opplysninger: - Oversendelse dat med vurdering fra Asplan Viak datert Konklusjonen i vurderingen fra Asplan Viak er at grunnvannsforekomsten må undersøkes og det må utarbeides en klausuleringsplan basert på disse undersøkelsene før de kan uttale seg nærmere om konsekvensene for naboeiendommene. - Vurdering fra Torbjørn Tranmæl oversendt fra Ingeborg Kjerstad Her er det pekt på at området allerede er punktert (flere boliger i området), adkomst skjer etter eksisterende veger, matjorda blir brukt til å forbedre andre arealer på eiendommen, det er bygd flere kyllingshus på dyrka jord, utnyttelse av naturressursen kildevann må komme inn under Landbruk+, andre muligheter for plassering er vurdert og at tiltaket ikke vil medføre forurensning og utslipp av betydning. - Kart over eksisterende grunnvannsbrønn og planlagt rørtrase. - E-post med bekreftelse fra revisor Ingebrigt Eidsmo vedr. møte og positive signaler fra Innovasjon Norge. - E-post med bekreftelse fra Advokatfirmaet Pilar AS vedr. kontakt med Thams Invest AS - E-post fra Ingeborg Kjerstad dat hvor det vises til sak vedr. utsettelse av boplikt på eiendommen 134/5. Videre vises det til at gården og det meste av arealet ligger under nivået for 200 års flommen, og at det derfor er vanskelig å bygge nytt fjøs/kyllingfjøs på gården. Det eneste alternativet ville vært «kårenget» der det nå er planlagt produksjonsbygg. Kjerstad skriver videre at hun har lett etter alternativer for å gjøre det interessant å drive eiendommen, og vurderer etableringen av produksjonsbygget til å komme inn under Landbruk+. Videre viser Kjerstad til at den planlagte produksjonen er helt ny i Norge, og så vidt hun kjenner til, er det heller ingen produksjon andre steder i Europa. For opplysninger om eiendommen, omsøkte areal og øvrige saksopplysninger, vises til saksframlegg sak UD-017/14. Saksbehandlerens vurdering: Begge klagene vurderes til å være innkommet innen klagefristens utløp og begge klagerne har klagerett. Jon Syrstad er nabo og regnes som part i saken etter forvaltningslovens 2 e), jfr. pbl 1-9. Klageren har felles grense med 134/5 og har mottatt nabovarsel i hht til pbl pbl 19-1, jfr Fylkesmannens klagerett er hjemlet i pbl 1-9. Plan- og bygningslovens kap. 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Videre framgår det av 19-2 at kommunen ikke bør dispensere planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknad. Fylkesmannen frarådet i sin uttalelse at det ble gitt dispensasjon. Slik saksbehandler leste uttalelsen, var dette delvis gjort på bakgrunn av at Fylkesmannen ikke hadde kjennskap til (framkom ikke av oversendelsen) at alternativ plassering allerede var vurdert, og at det ikke er mulig å plassere et slikt anlegg utenfor dyrkamark hvis det skal ligge på denne eiendommen. Videre uttrykte Fylkesmannen forståelse for at det er ønskelig å etablere en virksomhet som vil gården en framtidig inntekt. Dette lå til grunn for rådmannens innstilling i saken ved første

7 gangs behandling. I klagen har Fylkesmannen fortsatt forståelse for næringsaspektet, og har merket seg at alternativ plassering er vurdert og mulighetene for forbedring av andre jordbruksarealer. Fylkesmannen skriver at tiltaket vil «punktere» et større sammenhengende jordbruksareal. Fylkesmannen har helt rett i at området preges av jordbruksdrift. De har imidlertid ikke rett i at arealet ikke er punktert fra før. Omsøkte areal ligger mellom 2 boligeiendommer. På nordsiden av omsøkt areal ligger boligeiendommen 137/5 hvor det nylig er oppført nytt bolighus. For øvrig er denne eiendommen bebygd med et eldre bolighus og 3 andre bygninger. 137/5 ble etablert i 1925 og har et beregna areal på knapt 4,5 daa. Mellom denne og omsøkte tomt ligger adkomstvegen til 134/5. I overkant av 60 meter sør for omsøkte tomt ligger boligeiendommen 137/9,10. Denne eiendommen ble i følge matrikkelen etablert i 1962 og har et areal på ca. 1,9 daa (etter måling på kart). Den er bebygd med enebolig og 2 andre bygninger. Mot øst er det en høydeforskjell mellom omsøkte tomt og jordbruksarealet på østsiden. I tillegg ligger det en avlingsveg her (på lavere nivå). Jon Syrstad grenser med jordbruksareal inntil omsøkte tomt på østsiden. Minste avstand fra grunnvannsbrønnen og bort til jordbruksareal på Syrstads eiendom 132/1 er knapt 180 meter. Det skal benyttes en allerede eksisterende brønn, og dermed kan en si at det allerede i dag er krav til å levere rent vann fra denne. Kommunen har ingen opplysninger om grunnvannsstrømmene i området. Eiendommene 137/1 og/eller 138/1 har jordbruksareal nær brønnen meter fra brønnen står det et kyllingfjøs. Syrstad krever at konsekvensene for eventuelle jordbruksmessige restriksjoner for hans eiendom blir utredet. Forskrift om konsekvensutredninger av beskriver når tiltak skal konsekvensutredes. Saksbehandler kan ikke se at det er grunnlag for å kreve konsekvensutredning etter denne forskriften i denne saken da dispensasjoner ikke omfattes av forskriften. Hadde det vært snakk om en reguleringsplan som ikke var i samsvar med overordnet plan, skulle det foreligget en konsesjonsutredning. Kommunen må vurdere om det kreves utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningslovens Kommunen kan kreve plan når det er «behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser». Videre følger det av samme paragraf tredje ledd: «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.» Saksbehandler vurderer ikke tiltaket til å være av et slikt omfang at reguleringsplan er nødvendig. Tomta er på kun 2,1 daa og bygningen er relativt liten (1050 m2). Videre skal det ikke bygges ny veg, og det skal heller ikke etableres noen ny vannkilde. Det framgår av notatet fra Asplan Viak at grunnvannsuttaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven. I denne konsesjonssøknaden skal da konsekvensene for bl.a. næringsinteresser, naturmiljø og kulturminner beskrives. Saksbehandler har kontaktet NVE v/ Finn Herje som hverken har kunnet bekrefte eller avkrefte konsesjonsplikten (vurderes fra sak til sak). Saksbehandler har også kontaktet Bernt Olav Hilmo i Asplan Viak. De har ikke vært i kontakt med NVE om denne konkrete saken, men har i sitt notat lagt til grunn hvordan konsesjonsspørsmålet har vært behandlet av NVE i tilsvarende saker. Saksbehandler deler ikke søkerens oppfatning av at tiltaket går inn under landbruksbegrepet i LNFR. Veilederen Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss nevner bl.a. gardsfabrikk, slakteri, foredlingsanlegg o.l. Her er følgende nevnt til ikke å inngå i landbruksbegrepet: «Hvis videreforedlingen i vesentlig grad er basert på råvarer/produkter som ikke er dyrket på gardsbruket og/eller har karakter av industriell /fabrikkmessig produksjon». Produksjon av flaskevann i den skalaen det er snakk om her, vurderer saksbehandler til å komme inn under industriell/fabrikkmessig produksjon. Saksbehandler kan ikke se at hensynene i kommuneplanen blir vesentlig tilsidesatt og vurderer fordelene med nytt næringsgrunnlag og nye arbeidsplasser til å være klart større enn

8 de ulempene dispensasjonen medfører, så framt at det blir satt vilkår for tillatelsen. Dette gjelder følgende vilkår (som også delvis er hentet fra opplysninger i søknaden): - Eksisterende vannkilde på eiendommen gnr. 137 bnr. 1 benyttes i den planlagte produksjonen. - Det foreligger tillatelse etter vannressursloven (NVE) til den planlagte produksjonen. - Tomta fylles opp slik at nivået for 200-årsflom inkl. sikkerhetsmargin blir ivaretatt. - Avløp fra tomta utformes på en slik måte at hverken eksisterende vannkilde tilhørende 137/5 m.fl. eller den viktige naturtypen (kroksjøen ved Snoensøya) blir påvirket. - Matjorda fra tomta benyttes til jordforbedring av jordbruksarealer på eiendommen gnr. 134 bnr. 5. For øvrig vises til vurderingene i saksframlegget for sak UD-017/14. Saksbehandler kan ikke se at det gjennom klagene er framkommet opplysninger som gir grunnlag for å endre kommunens vedtak. Saksbehandler foreslår derfor å opprettholde vedtaket med en korrigering av punkt 3 d hvor ikke i 3. linje tas ut av setningen. Videre tas vilkårene i pkt. 3 inn i pkt. 1 (dispensasjon). Økonomi: Ingen direkte konsekvenser. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen direkte konsekvenser.

9 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: FE-145 Arkivsaknr: 14/670 Sektor Utvikling og Drift - Tertialrapport 1. tertial 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg Utvikling og Drift tar den framlagte tertialrapporten for 1. tertial 2014 for programområde til etterretning.

10 Vedlegg: Tertialrapporter for programområdene 48 og 49 (rapportene for blir utdelt i møtet). Saksopplysninger: Det legges fram tertialrapporter for 1. tertial. Regnskapet og vurdering av dette blir framlagt i møtet dersom det blir klart. Saksbehandlerens vurdering: Det er foretatt vurderinger knyttet til hvert programområde på de enkelte tertialrapportene.

11 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: GNBR-032/072/00 Arkivsaknr: 14/525 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknaden fra Atera båt & kompositt AS om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for etablering av 5 hybler i bygningen på eiendommen gnr. 32 bnr. 72. Fordelene med en dispensasjon vurderes ikke til å være klart større enn ulempene.

12 Henvendelse fra: Atera båt & kompositt AS Vedlegg: 1. Begrunnelse for dispensasjonssøknaden 2. Presentasjon av Atera båt & kompositt Saksopplysninger: Atera båt & kompositt AS leier eiendommen gnr. 32 bnr. 72 (Industriveien 1). Bygningen på eiendommen er et verkstedlokale (tidligere Løkken Verk Bilservice AS). Atera båt & kompositt AS har kjøpt plastproduksjonen av Rupro Plast AS. Produksjonen ved bedriften er allsidig, bl.a. produksjon av båter, ulike tanker, deler, reparasjoner, ombygginger, m.v. Grunnet manglende kompetanse i faget i Norge, hentes det fagarbeidere fra utlandet (Bulgaria). Det er bedriften som sørger for å innkvartere disse når de er i Norge. Bedriften har prøvd å finne innkvartering i nærheten uten å lykkes. Det søkes nå om dispensasjon fra reguleringsplanen for å kunne ta i bruk butikk/kontordelen av verkstedlokalet til hybler og oppholdsrom for de ansatte. I 2. etg. er det mulighet for 5 hybler, toalett, stort bad og garderobe. I 1. etg. er det kontor, oppholdsrom, kjøkken, toalett og showrom. De ansatte jobber lange dager og må ha kort veg til arbeidsplassen. Området er regulert til industri med følgende bestemmelser: «I området skal oppføres bygninger for lett industri og/ eller håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. Brann og eksplosjonsfarlig industri eller bedrifter som kan være til vesentlig ulempe for beboerne i omkringliggende boligområder, ved støy, andre forurensninger eller trafikk, tillates ikke anlagt i området. Lagring på ubebygde deler av området må begrenses mest mulig, konsentreres og tilstrebes plassert mest mulig skjult i forhold til veg og boligbebyggelse. Mellom veg 3 og industriareal etableres et 2m bredt belte som beplantes parkmessig. Innenfor industriområdet kan arealet oppdeles etter de enkelte bedrifters behov. Grenser og plassering/ utforming av avkjørsler skal godkjennes av kommunen.» Søker har oppgitt at gjenpart av nabovarsel blir ettersendt så snart nabovarslene er utsendt. Sjøl om nabovarsel mangler, velger rådmannen likevel å legge fram saken da det kan bli lenge til neste møte i hovedutvalget. Status på nabovarslinga vil bli framlagt i møtet. Saksbehandlerens vurdering: Av bestemmelsene til reguleringsplanen framgår at areal regulert til industri kun skal benyttes til lett industri og/eller håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. Innredning av hybler i en bygning på dette arealet er derfor ikke tillatt. Plan- og bygningslovens kap. 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltaket vurderes ikke til å berøre sektormyndighetenes interesser. Saken er derfor ikke sendt på høring.

13 Atera båt & kompositt AS er anmodet om å søke om dispensasjon fra vedtatt plan før det ble iverksatt en søknad om bruksendring for å etablere hybler i deler av lokalet. En slik søknad vil kreve omfattende dokumentasjon og planer for å sikre at krav i teknisk forskrift blir ivaretatt. Saksbehandler er skeptisk til å innvilge dispensasjon fra reguleringsplanen slik at et verkstedbygg/industribygg kan ominnredes til hybler. Dersom det blir tillatt i en sak, kan det fort få konsekvenser for andre saker. Kommunen må spørre seg om det er ønskelig at folk bor, sjøl om det kun er hybler, på industri-/næringsområder med de ulempene det måtte medføre. Saksbehandler har kontaktet Orkdal kommune og spurt om de har innvilget dispensasjoner i slike saker. Herfra ble det opplyst at en bedrift har fått tillatelse til å ha stående brakkerigg på næringsareal. Denne var opprinnelig tenkt å være av kort varighet, men har fått forlenget tillatelsen. Saksbehandler har forståelse for at de ansatte må bo nær bedriften, men forstår ikke helt at det ikke har vært mulig å få leid eller kjøpt en/flere boliger i nærheten. Det har den siste tiden vært relativt stor omsetning av boliger i Løkkenområdet. Et alternativ kan være en midlertidig dispensasjon, men da vil også kravene til hybler/bolig i teknisk forskrift slå inn for fullt. Kommunen har mulighet til etter søknad å dispensere fra noen av kravene, men andre krav er og må være absolutte, så det vil uansett sannsynligvis innebære en god del kostnader. Dersom det er snakk om en midlertidig dispensasjon, vil det derfor være bedre å etablere en brakkerigg på området. Avslutningsvis vil saksbehandler peke på at det er svært positivt at det blir ny virksomhet i ledige lokaler, men dette kan ikke gå på bekostning av sikkerheten og botilbudet for de ansatte. Saksbehandler konkluderer derfor med å fraråde dispensasjon i dette tilfellet. En dispensasjon kan innebære begrensninger for øvrige bedrifter på industriarealet, og samlet vurderes ulempene til å bli større enn fordelene. Økonomi: Ingen direkte konsekvenser. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen direkte konsekvenser.

14 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Åsa Sakshaug Okkenhaug Arkiv: FA-K01 Arkivsaknr: 14/580 Søknad om dispensasjon fra loven om motorferdsel i utmark og vassdrag Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, gis Arve Slørdahl tillatelse til å bruke beltegående elgtrekk på barmark til å frakte materialer fra p-plass ved Svartbekkveien og til eiendommen Gnr 114 Bnr 16 på følgende vilkår: - Tillatelsen er ihht. gjeldende retningslinjer for motorferdsel, begrenset til frakt av materialer som ikke kan fraktes og lagres i vinterhalvåret uten at de tar skade. Alle andre varer må fraktes på vinterføre. - Tillatelsen gjelder for årene 2014 og 2015, og er begrenset til inntil 10 turer pr. år. - Det skal føres kjørerapport på fastsatt skjema som skal leveres etter endt sesong for hvert av årene. Rapporten bør vedlegges bilder.

15 Henvendelse fra: Arve Slørdahl Vedlegg: 1. Søknad datert Saksopplysninger: Arve Slørdahl søker om tillatelse til frakting av materialer til sin hytte i Gravorfjellet (gnr 114, bnr 16). Transporten vil skje fra parkeringsplass langs Svartbekkveien og ca 350 meter opp til hytta. Det vil bli brukt et beltegående elgtekk. Samme tillatelse ble gitt for samme kjøretøy på samme sted for ca. 8 år siden. Det skal bygges på to soverom på hytta og det er derfor nødvendig å få transportert materialer dit. Byggetillatelse er i orden. Saksbehandlerens vurdering: Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Her kan det gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til å nå et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I Retningslinjer, Motorferdsel i utmark, Meldal Kommune (periode ), 4.1 er det beskrevet forhold omkring barmarkstransport. I utgangspunktet tillates ikke material- og utstyrstransport på barmark, og en tillatelse til slik transport kan ikke påregnes uten i spesielle tilfeller. Videre står det i nevnte retningslinjer at «det skal ikke gid tillatelse til transport av byggematerialer og varer på barmark som kan tas vare i vinterhalvåret uten at de skades. Ved veibygging i «veiløse» områder må en påregne en lenger byggeperiode og benytte flere vinterperioder med tanke på frakt». Saken må vurderes etter Naturmangfoldlovens Sjekk av naturbase viser ingen registreringer av sårbar natur i kjøretraseen. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at det ikke kan påvises effekter av kjøretillatelse på truet, nær truet eller verdifull natur, legger saksbehandler til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldlovens Saksbehandler var den på befaring langs traséen. Det var ikke tegn på transporten som foregikk for ca. 8 år siden. På enkelte partier av stien var det noe myrlendt, men de fleste steder var det andre alternative traséer der det ikke var like vått. Det ble på denne befaringen snakket om andre mulige alternativer, blant annet helikoptertransport. Helikoptertransport er anbefalt i følge 4.2 i nevnte retningslinjer, ettersom det ikke er noen andre hytteeiere som har planer om utbygging kan denne muligheten derimot bli kostbar. Saksbehandlers vurdering er at så fremt det er høyst nødvendig kan transporten foregå på barmark med beltegående elgtrekk, utover det som er høyst nødvendig må transporten skje på

16 vinterstid med snøscooter. Materialer som kan fraktes og lagres i vinterhalvåret må fraktes opp med snøscooter på snøføre. Økonomi: Saken har ingen betydning for økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Saken har ingen vesentlig betydning for klima og energi.

17 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Åsa Sakshaug Okkenhaug Arkiv: FA-K01 Arkivsaknr: 14/517 Klage på vedtak vedrørende søknad om unntak fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune tar ikke klagen fra Per Ryghaug til følge og opprettholder vedtaket i UD sak 025/14 Klagen oversendes Fylkesmannen for endelig behandling.

18 Henvendelse fra: Per Ryghaug Vedlegg: 1. Søknad om unntak fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, datert Klage på politisk vedtak vedr. søknad om unntak fra loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, datert Saksopplysninger: Per Ryghaug søkte om unntak fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (søknad datert ). Søknaden gjaldt begrenset kjøring med en mikrodumper på en 150 m lang sti mellom en parkeringsplass og eiendommen gnr 180, bnr 19 ved Drugguvatnet i Meldal Kommune. Det meste av strekningen er på Per Ryghaugs eiendom (gnr180, bnr 19), i følge søknaden datert Saken ble behandlet i Hovedutvalg for Utvikling og Drift (saksnummer 025/14) og søknaden ble da avslått. Vedtaket ble da: «I medhold av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, avslås søknaden fra Per Ryghaug om bruk av mikrodumper til frakt av varer til hytte på gnr. 180, bnr. 19 i Meldal. Transport av tyngre varer og materialer anbefales utført på vinterføre.» Per Ryghaug klagde på avslaget i en klage datert Per Ryghaug beskriver i sin klage at hytta blir mye brukt, og mest i sommerhalvåret. Skogsbilveien (lengde ca. 700 m), som tar av fra fylkesvei 481 blir ikke brøytet på vinteren og de første 100 m av veien er meget bratt (i følge klager ca.45 graders stigning) og 1-1,5 m med løssnø er ikke uvanlig. På grunn av fremkommeligheten blir ikke hytta brukt om vinteren. Unntaket er i påsken da Ryghaug benytter seg av snøskuter fra grunneier eller andre med ervervsløyve. I følge klagen er det i påsken fremkommelig med snøskuter da sol og nedbør har fått snøen til å pakke seg. Det beskrives i klagen at det er vanskelig å organisere transport på vinterføre da hytta ikke benyttes på vinteren, og ting blir ødelagt når det ikke kommer under tak. Per Ryghaug frakter drikkevann fra byen eller fra bygda ettersom vannet i Drugguvatnet har dårlig kvalitet. I tillegg blir det fraktet ved fra bygda, da vedforbruket på hytta er høyt. Det beskrives at vedtransport er den vesentlige årsaken til transportbehovet Saksbehandlerens vurdering: Klagen er kommet inn innen klagefristens utløp. I Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag omhandler 2 hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan nyttes til. Transport på bar mark av materialer, drikkevann, ved og lignende går ikke under 2. Søknaden skal derfor behandles etter 6 i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: «I unntakstilfeller kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan

19 dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» I Retningslinjer motorferdsel i utmark, Meldal Kommune (periode ) er kjøring på barmark nærmere omtalt. I 4.1 i nevnte retningslinjer står det: «I utgangspunktet tillates ikke material- og utstyrstransport på barmark. Tillatelse til slik transport kan ikke påregnes uten i spesielle tilfeller. Det skal ikke gis tillatelse til transport av byggematerialer og varer på barmark som kan tas vare på i vinterhalvåret uten at de skades.» Ved kan normalt sett fraktes og tas vare på i vinterhalvåret uten at det skades. I klagen datert blir det beskrevet at det er vanskelige kjøreforhold om vinteren, men at snøskutertransport blir benyttet i påsken. Til tross for beskrivelsen av vei- og føreforhold utdypet i klagen, kan ikke saksbehandler se annet enn at ved er en typisk vare som det skal være mulig å få fraktet og tatt vare på vinterstid, dersom en planlegger godt. Dette er en problemstilling som er felles for veldig mange hytter i Meldal. Det bør være mulig å gjøre en avtale med ervervskjører slik at transporten blir utført på et tidspunkt med gode føreforhold. Meldal Kommune har god tilgang på ervervskjørere. Saksbehandler kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger i klagen som endrer forutsetningene til hovedutvalgets vedtak av 8. mai, og går derfor inn for å opprettholde avslaget om bruk av minidumper. Økonomi: Saken har ingen betydning for økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Saken har ingen vesentlig betydning for klima og energi.

20 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Åsa Sakshaug Okkenhaug Arkiv: GNBR- 098/001/00 Arkivsaknr: 14/464 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd areal Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune innvilger: A. I medhold av plan- og bygningslovens 19 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt på 5 daa fra eiendommen gnr. 98 bnr. 1 med flere. B. I medhold til jordlovens 9 tillatelse til omdisponering av ca. 1,8 daa innmarksbeite og 12 tillatelse til fradeling av tomt på 5 daa fra eiendommen gnr. 98 bnr. 1 med flere. C. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 tillatelse til fradeling av tomt på 5 daa fra eiendommen gnr. 98 bnr.1

21 Henvendelse fra: Audhild og Odd Aril Svartbekk Vedlegg: Kart målestokk 1:2 500 Kart målestokk 1:5000 Saksopplysninger: Audhild og Odd Arild Svartbekk søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt på Segard Hoel (gnr. 98, bnr. 1) på 5 daa fra driftsenhet gnr. 97 bnr. 1 med flere i Meldal kommune. Segard Hoel (gnr 98, bnr 1) ble kjøpt av hovedbruket (gnr. 97, bnr. 1), og drives nå som en enhet. Hovedbruket driver med melkeproduksjon. Det er 6197,3 daa til sammen på bruket, av dette er 263,1 daa fulldyrka jord, 59,8 daa innmarksbeite og 2759,2 daa produktiv skog. Husene på tomta som ønskes fradelt brukes til overnatting for laksefiskere og pilegrimer noe søker ønsker å fortsette å bruke husene til. De nye brukerne på hovedbruket ønsker ikke å fortsette med det etablerte tilbudet og ser på overtagelse av gårdshusene på Segard Hoel som en ekstra kostnad. Arealet ligger i kommuneplanens arealdel i et LNFR- område med forbud mot spredt boligbygging. Søknaden har vært sendt til Statens Veivesen region midt og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til uttalelse. Verken Statens Veivesen eller Fylkesmannen hadde noen merknader. Saksbehandlerens vurdering: Søknaden behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Videre skal den behandles etter jordloven og delingsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel: Plan- og bygningslovens 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Saksbehandler har ingen merknader til dispensasjonen fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende bebyggelse når det ikke lenger er bruk for bygningene i drifta av hovedbruket. For øvrig vises det til vurderingene etter jordloven. Saksbehandler konkluderer med at dispensasjon er forenelig med bestemmelsen i 19. Jordloven: Søknaden skal videre behandles etter jordlovens bestemmelser. Ved avgjørelse etter jordlovens 9 skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Ved avgjørelse om tillatelse til om deling skal gis etter

22 12, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal bl.a. legges vekt på vern av arealressursene, om en oppnår driftsmessige god løsninger og om det kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre skal hensynet til bosettinga i området vektlegges. Bolighus og uthus står på jorddekt fastmark, mens tre av de mindre husene står på areal som er klassifisert som innmarksbeite og produktiv skog. Det som er klassifisert som innmarksbeite er ca. 1,8 daa. Omdisponering av dette arealet vil ikke medføre vesentlige ulemper for landbruket i området. Fradeling av totalt 5 daa vurderes til å være forsvarlig etter jordlovens 12. Naturmangfold: Videre skal søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernområder og registreringer fra Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert spesielle naturverdier på eller i umiddelbar nærhet av omsøkt artskart. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at en har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9, føre-var prinsippet, kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Belastningen på området endres ikke om arealet blir fradelt. 11 og 12 er lite relevante i denne saken. Plan og bygningsloven: Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering. Fradeling som omsøkt vil gi en stor boligtomt, men det er vanskelig å se for seg en annen avgrensning på grunn av eksisterende bygningsmasse på det omsøkte arealet. Økonomi: Fradeling har ingen konsekvenser for økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Fradelingen har ingen vesentlig konsekvenser for klima- og energispørsmål.

23 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Åsa Sakshaug Okkenhaug Arkiv: FA-K01 Arkivsaknr: 12/300 Søknad om motorferdsel i utmark Rådmannens forslag til vedtak: Drake Resources Ltd gis tillatelse i henhold til 5a og 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag til kjøring med borerigg og ATV på barmark i forbindelse med boring av fire diamantborehull i utmark på fire eiendommer i Meldal kommune på følgende vilkår: - Grunneiers tillatelse innhentes og kjøre traséer avtales med grunneiere. - Kjøring foregår etter kommunale retningslinjer. - Ved eventuelle skader må opprydding foretas. Tillatelsen gis fram til og kan eventuelt trekkes tilbake dersom det kommer klage på kjøringen, eller dersom det kjøres utover det som er tillatt etter regelverk og vedtak.

24 Henvendelse fra: Drake Resorces Ltd v/ Gudmund Grammeltvedt Vedlegg: 1. Foreløpig søknad om tillatelse til motorferdsel i utmark på 4 borelokaliteter i Meldal kommune og 1 borelokalitet i Orkdal, datert Grunneiere/ Varsling (datert ) 3. Kart 4. Søknad om motorferdsel i utmark, datert 25.05,2014 Saksopplysninger: Drake Resources Ltd vil i løpet av juli/august/september 2014 bore 4 diamantborehull i utmark på fire ulike eiendommer i Meldal kommune og ett hull på en eiendom i Orkdal kommune. De fire lokalitetene i Meldal er Halsetåsen (gnr.177, bnr.1), Damlia (gnr.3, bnr.1), Jordhus (gnr.32, bnr. 1) og Kong Karl East (gnr. 74, bnr 1). Alle grunneiere som blir berørt av boring og/eller transport er varslet per brev. Brevene er en orientering om Drakes rettigheter i følge mineralloven og en beskrivelse av boreprogrammet for hvert enkelt delområdet. Drake Resources Ltd har ikke mottatt noen innsigelser fra grunneierne. Drake Resources Ltd har inngått en kontrakt med det svenske firmaet Drillcon AB. Det er ennå ikke avgjort om de vil bruke beltegående eller hjulgående (6WD) borerigg. Sannsynligvis vil en beltegående rigg av typen Prinoth GT 1600 med en totalvekt på ca. 20 tonn bli benyttet. Personaltransport vil skje med ATV der avstanden til veg er stor. Det vil bores på to skift à 12 timer. Oppstart er antatt medio juli. De håper å være ferdige i løpet av august. Det er nødvendig med vanntilførsel til boringene. Dette er ikke klarlagt i detalj enda. Beskrivelse av lokalitetene: Halsetåsen: Boreplassen ligger rett NW for jaspisbruddet. Innkjøring på traktorveg i vestkant av bruddet. Borehullets lengde: ca. 350 meter. Arbeidets varighet: 2-3 uker. Vann til boringen hentes fra en bekk syd i jaspibruddet. Damlia: Jordhus: Boreplassen ligger på eiendommen gnr. 3 bnr. 1, like syd for grensen til eiendommen gnr. 2 bnr. 1, rett syd for gårdsveien mellom Bjørnliveien og Damlia. Kjøring i terrenget blir under 100 meter. Borehullets lengde: ca. 150 meter. Arbeidets varighet: 1-2 uker. Vann hentes fra Damlivannet med en slange langs veien. Borplassen ligger på Smihøgda på eiendommen gnr. 32, bnr.1. Planlagt innkjøring er fra Jordhus Gård langs en gammel skogsvei. Borehullets lengde: ca 150 meter. Arbeidets varighet: 1-2 uker. Vanntilførsel er enten fra Jordhustjern eller Litjvannet.

25 Kong Karl East: Borehullet logger i Grestofjellets sydhelling på eiendom gnr. 74, bnr. 1. Det er bilvei fram til Hollstoslåtta. Mellom Hollstoslåtta og boreplass er det forholdsvis fast mark, men det er en bekkedal som kan skape problemer. Normalt vil det være tilstrekkelig med vann i bekken nær boreplassen. Borehullets lengde: ca. 100 meter. Arbeidets varighet: 1-2 uker. Befaring av traséen ved Kong Karl East ble gjennomført Tilstede på befaringen var Drake Resources Ltd v/ Gudmund Grammeltvedt, grunneier Tor Inge Holstad, Odd Lykkja og Åsa S. Okkenhaug. Deler av traséen besto av myr og en bekkedal må passeres for å komme til lokaliteten. Det ble funnet en brukbar trasé, men grunneier var opptatt av at det undersøkes om det kan brukes matter eller lignende å kjøre på om det er vått slik at det blir minst mulig skader i terrenget. Saksbehandlerens vurdering: Søknaden må behandles ette 5a og 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I 5a i nevnte forskrift står det: «Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turistog reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registret i Enhetsregisteret», videre står det at tillatelse kan på barmark kun gis for transport langs traktorvei. I 6 i nevnte forskrift står det: «I unntakstilfeller kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Saken må vurderes etter Naturmangfoldlovens Sjekk av naturbase viser ingen sårbar natur i områdene. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter, uten at en har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at 9, Føre-var prinsippet, kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere den samlet belastning på området/økosystemtilnæring, tiltaket vil kunne føre til noe økt bruk av området, men dette anses ikke å ha vesentlig negativ innvirkning på naturmangfoldet. Naturmangfoldlovens 11 sier at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, så ved eventuelle skader i utmark må dette rettes opp igjen. I forhold til 12 skal en vurdere miljøforsvarlige metoder og driftsteknikker, saksbehandler anser ikke andre kjøretøy som relevante i denne saken, men transporten bør være på et minimum og helst i tørre perioder slik at det ikke blir langvarige skader i utmark. Saksbehandler går inn for å innvilge dispensasjonen. Økonomi: Ingen direkte betydning for kommunal økonomi, men undersøkelsene kan gi grunnlag for framtidig næringsaktivitet.

26 Konsekvenser for Klima og Energi: Saken har direkte vesentlig betydning for klima og energi.

27 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 13/511 Reguleringsendring Meldal sentrum Ny 1.gangsbehandling Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Meldal kommune at «Områdereguleringsplan for Meldal sentrum» sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Frist for merknader er

28 Henvendelse fra: Plan og byggesak Vedlegg: Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart Forhåndsuttale fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Innspill fra Kaj Remen Revidert innspill fra Kaj Remen Innspill fra Sentrumsbygget AS Innspill fra Sentrumsutviklingsutvalget Innspill fra Odd Vognild Innspill fra Nils Erik Syrstad Saksopplysninger: Hensikten med planen er først og fremst å legge til rette for ny bruk av arealene ved tidligere Grefstad skole. Det har også kommet innspill om at dagens kollektivløsning ved sentrumsbygget ikke fungerer godt nok, da bussene i dag må krysse gang-/sykkelveg og kjøre inn på sentrumsbyggets område. Eksisterende plan for området ble vedtatt i Etter den tid har kommunen fått bedre kvalitet på grunnkartet, og jobbet mye med komplettering av eksisterende eiendomsgrenser i området. Eksisterende plansituasjon inneholder derfor en rekke mindre feil og unøyaktigheter i forhold til virkeligheten. Eksisterende plan er svært detaljert i forhold til arealformål for de ulike eiendommene. Disse formålene er ikke nødvendigvis i samsvar med eksisterende eller ønsket framtidig bruk av arealene. Kommunen ønsker en mer generell inndeling i arealformål som gir større fleksibilitet, og forenkler etablering av ny virksomhet i området. Planforslaget er utarbeidet av rådmannen og fremmes som områderegulering. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort Oppstart ble kunngjort i avis og på kommunens nettsider. Berørte myndigheter og alle grunneiere/festere med eiendom innenfor eller med grense mot planområdet ble varslet per brev. Frist for innspill ble satt til ble det avholdt et åpent møte der kommunen informerte om planarbeidet og ba om tilbakemeldinger. Ved fristens utløp hadde det kommet inn følgende innspill: Avsender Sammendrag Sør-Trøndelag Fire bygninger (73/3 og 76/10) eldre enn 1850 og fylkeskommune omfattes av kulturminnelovens /3: To stabbur, ei trønderlån og en eldre driftsbygning med kulturminneinteresse 76/10: Stabbur, trønderlån og toetasjes bolighus med kulturminneinteresse Omtalte bygninger må være med i planbeskrivelsen

29 Husk å ta hensyn til prinsippene om Universell utforming Barn og unges interesser Estetisk utforming Kaj Remen Skisse over området til Grefstad skole med: 14 boenheter Nåværende boligbebyggelse berøres lite Nye eneboliger i 1 ½ etg. Nye 4-mannsboliger i 2 etg. ligger lavere og langt unna eneboliger Eksisterende lekeområde beholdes Sentrumsbygget AS Ønsker at Busslomma ved Sentrumsbygget blir flyttet ut til veien slik at Sentrumsbygget får frigjort mer areal til parkeringsplasser Avkjørsel nærmest rundkjøringa Reguleringsformål må endres (er i dag regulert til offentlig administrasjon) Sentrumsutviklingsutvalget Området ved Grefstad skole (inkl. Lille Skaugum) ses under ett langsiktig plan for utnytting til bolig og leiligheter Det verste som kan skje er at bygningsmasse blir stående i dårlig forfatning Ikke behov for mer næringsareal i sentrum Ikke ønskelig med strenge føringer for byggeskikk/arkitektur Satse på boligutvikling i dette omr. før tidligere regulerte tomter andre steder i sentrum Avvikle nordre innkjørsel til sentrumsbygget, etablere busslomme langs fylkesveien Odd Vognild Skisse over området til Grefstad skole med utgangspunkt i Kaj Remens forslag, men med lekeområdet plassert der ballbingen står i dag. Nils Erik Syrstad Bolig ved meieriet må kunne fradeles og brukes som boligtomt også i fremtiden. Saksbehandler har underveis i planarbeidet kommunisert med Statens vegvesen for å finne den mest egnede løsningen for ny bussholdeplass ved sentrumsbygget. Saksbehandler avholdt den et møte med representanter for Coop Meldal og Meieriteigen park for å avklare om det er behov for justering av plansituasjonen vest og sør for disse eiendommene. Konklusjonen på dette møtet ble at reguleringssituasjonen med tanke på utvidelse av forretningsareal, ny adkomstveg og parkeringsplass kan videreføres i ny plan, men at arealene som er regulert til forretning og industri i nåværende plan legges til sentrumsformål i ny plan. Unntaket er et eksisterende bolighus på eiendommen 76/27 som nylig er godkjent fradelt, og følgelig må kunne benyttes som boligeiendom også i fremtiden. Planen ble fremmet for 1.gangsbehandling den Utvalget hadde flere kommentarer til planforslaget: - Det bør åpnes for avkjørsel også fra nord/vest til boligareal B5

30 - Arealene S1 ved Grefstad lærerbolig og Grenda Eiendom bør ha kombinert formål B/S1. Må se på bestemmelsene for B-delen (antall enheter) min 4 ved nybygg - Gangveg ved Grenda Eiendom forlenges mot øst, dvs på sørsiden. - Hele arealet på sørsiden av Kvamsveien bør kanskje være Sentrumsareal - Punkt 5.3 justeres og gis følgende ordlyd: For tomta B5 kreves boligbebyggelse med minst 8 boenheter. Garasjer skal utformes som fellesanlegg. Sammen med byggesøknaden skal det sendes inn en utomhusplan. Planen skal vise plassering av all bebyggelse og disponering av utearealet med hensyn til avkjørsler, gangareal, parkering og uteopphold. Saksbehandler ble bedt om å vurdere tilbakemeldingene og komme tilbake med nytt planforslag i neste møte. Saksbehandlerens vurdering: Planforslaget er i tråd overordnet plan med unntak av arealet som reguleres til landbruk lengst sør i planområdet. Arealet er regulert til friområde, veg og parkering i gjeldende plan og avsatt til grønnstruktur og sentrumsformål i kommunedelplanen. Planforslaget gir en god utnyttelse av skoleområdet til boligformål med en blanding av frittliggende småhusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Til sammen utgjør dette minimum 13 boenheter. Det er viktig å unngå at arealene blir stående ubenyttet, og derfor må det utvises varsomhet med tanke hvor strenge krav som settes i forhold til utnyttelsen og den nye bebyggelsen. Det er størst etterspørsel etter eneboligtomter, og derfor er det ønskelig å tilby et begrenset antall slike innenfor området. Likevel er det viktig å sikre en høy utnyttelse innenfor sentrumsområdet og oppfordre til bygging av leilighetsbygg. Med bakgrunn i de innkomne uttalelsene mener saksbehandler det er støtte i befolkningen for å kreve en konsentrert bebyggelse på deler av arealet. Forslaget til utnyttelse av området ved Grefstad skole er laget med utgangspunkt i innspillet fra Kaj Remen, med den forskjell at det åpnes for bygging i 2 etasjer på samtlige tomter. Arealet som reguleres til boligformål kommer ikke i berøring med områdene som er utsatt for trafikkstøy eller flom. For å bidra til et levende sentrumsområde og forenkle etablering av nye virksomheter, mener saksbehandler det er viktig at planen ikke er for detaljert i forhold til hva den enkelte sentrumstomt kan brukes til. Fokus må flyttes fra detaljstyring og beskrivelse av nå-situasjon til å beskrive rammene for hva som er akseptabel virksomhet, bebyggelse og arealbruk. Ved å gi stor frihet i forhold til type virksomhet, men samtidig forby etablering av nye boligenheter på gateplan mener saksbehandler at det skal være rom for ny næringsvirksomhet og nye møteplasser innenfor sentrumsområdet. Utvidelsen av sentrumsområdet vestover ved COOP, på eiendommen 73/2 som ble regulert i 2008 beholdes i planforslaget. ROS-analysen viser at store deler av arealet som er regulert til sentrumsformål er utsatt for trafikkstøy, og de sørligste delene er utsatt for flom. Det er derfor tatt inn bestemmelser om nødvendige tiltak. Da nåværende plan ble vedtatt i 2008 var det stort fokus på økt tilgjengelighet av parkeringsplasser i sentrum. Et område vest og sør for Coop og meieriet ble regulert til veg og offentlig parkering på eiendommen 73/2. Det drives fremdeles landbruk på dette arealet, og saksbehandler mener det er fornuftig å justere det regulerte parkeringsarealet slik at det arealet som i dag dyrkes forblir landbruksareal, og at parkeringsarealet utvides med ca. 650 m2 mot øst og sør der det i dag er parkering og veg til renseanlegget. I forlengelse av dette ble det i 2008 regulert et stort friområde på det resterende arealet av teigen på 73/2. Det synes ikke å være behov for å båndlegge et stort område dyrka mark til friareal i Meldal sentrum. Tilgangen på fine turområder rundt tettstedet er svært god, og dessuten medvirker