Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik HVORDAN SKAPE EN MER ATTRAKTIV BY?

Transkript

1 Civitas/In by, Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik HVORDAN SKAPE EN MER ATTRAKTIV BY? Oppsummering av idéverksted nr 1 den 22. september 2010

2 Innledning Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet gjennom foreningen Byen vår Gjøvik har etablert et samarbeidsprosjekt innenfor areal- og transportplanlegging. Det skal gjennomføres tre idéverksteder og dette er en kortfattet oppsummering av det første idéverkstedet som fant sted på Grand Hotell Gjøvik den 22. september 2010 hvor hovedtemaet var felles forståelse om status og utfordringer for Gjøvik. Programmet for seminaret er vedlagt. Idéverkstedet samlet ca 80 personer. Deltakerliste er vedlagt. Innleide konsulenter fra Civitas og In by sto for prosessledelsen av seminaret. De viktigste aktivitetene i seminaret var gruppearbeid og foredrag. Gruppearbeidene ble konkretisert i utfylte ark med kortfattede utsagn og stikkord som besvarte spørsmålene som ble stilt i de to oppgavene de fikk. Disse er komprimert og gjengitt i denne oppsummeringen dels form av hvilke utsagn/stikkord gruppene har samlet seg mest om og dels hva hver enkelt gruppeleder fant var de aller viktigste for sin gruppe. Mange ville kanskje ønsket seg en framheving av de 3 5 viktigste utfordringer for Gjøvik. Vi har valgt ikke å gjøre dette, fordi slik spissing av et antall utfordringer vil avhenge av øynene som ser. Vi overlater det heller til den enkelt leser å gjøre for egen del. Foredragene på verkstedet er gjengitt i kortfattet form. Power Point presentasjonene til foredragene er i sin helhet er å finne på hjemmesiden til Gjøvik kommune Planer Rapporter. By- og transportutvikling. Velkommen ved Ordfører Bjørn Iddberg: Hensikten med seminarserien er å få svar på følgende tre spørsmål: Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan kommer vi dit? Mål for seminarserien er å øke gjennomføringsevnen og få bedre samhandling for å skape et mer attraktivt Gjøvik sentrum og redusere miljø- og klimaproblemene. I seminar 1 i dag skal vi konsentrere oss om utfordringene. I kommuneplanen vedtatt november 2008 heter det bl.a. at man ønsker å skape mer by av Gjøvik og få bedre kontakt med Mjøsa. Hvordan man skal løse Rv4 s betjening av byen og som riksveg forbi byen er også en av hovedutfordringene.

3 1 Momenter de fleste av de 10 gruppebesvarelsene nevnte Rangert etter hyppighet Gruppene leverte skriftlige oppsummeringer av sine diskusjoner med momenter i stikkords form på store ark i A3 format. Til tross for relativt kort tid til både diskusjon og til å skrive ned stikkord som oppsummete diskusjonene, er besvarelsene ganske fyldige. Gruppesekretærene har her gjort en utmerket jobb. Vi har valgt å komprimere gruppenes oppsummeringer ved å trekke fram de momenter som er nevnt av flere grupper og rangert dem etter hvor mange grupper som har nevnt de ulike momentene. Gruppene jobbet uavhengig av hverandre og en rangering etter hyppighet viser hvilke momenter man samlet sett er mest opptatt av. Likevel bør man lese vår oppsummering med en viss skepsis. Det er ikke nødvendigvis slik at det mange er enige om er også det riktigste og viktigste. Momenter som bare er nevnt av én eller noen få grupper og derfor ikke er kommet med på listen, kan være sentralt for den videre utvikling i Gjøvik. Besvarelsene i sin fulle bredde foreligger derfor som utrykte vedlegg til denne rapporteringen fra seminar 1, og alle momenter herfra vil kunne trekkes inn i det videre arbeidet. 1.1 Oppgave 1: Hva karakteriserer en attraktiv by av Gjøviks størrelse og hva er viktig for å gjøre Gjøvik til en attraktiv by?: Nevnt 9-8 ganger - Interessante målpunkter og møtesteder for folk - Byboliger og gode boligmiljøer for både unge og eldre - Bredt tilbud av handel og service, spesielle butikker - Godt og variert kulturtilbud Nevnt 7-6 ganger - Bedre kontakt med Mjøsa - Konsentrert sentrum - Estetikk, arkitektur og lett lesbar by - Liv i gatene store deler av døgnet Nevnt 5-4 ganger - Kontakt med Hunnselva - Gåvennlig sentrum - Mangfold - Gode spisesteder og mange kafeer - Attraktive parker - Godt kollektivtilbud - God tilgjengelighet med bil og parkering nær sentrum - Høyskolemiljøet integrert i sentrum - Knytte CC og Storgate bedre sammen - Identitet og stolthet av egen by

4 1.2 Oppgave 2: Hva er dagens styrke og svakhet ved Gjøvik og hvilke muligheter og trusler ligger i framtiden? Styrke Nevnt 7-6 ganger - Nærheten til Mjøsa - Gode muligheter for friluftsaktiviteter, nærhet til utmarka - Stor kulturaktivitet, spesielt musikk - Kulturtriangelet (Gjøvik gård, glassverket, m.v.) - Høyskolen i Gjøvik Nevnt 5-4 ganger - Sterk handelsstand, regionsenter med stort omland - Solid næringsliv med industriell kultur. Mange arbeidsplasser - Fortettingspotensial i sentrum Svakheter Nevnt 7-6 ganger - Sentrum har snudd ryggen til Mjøsa og Hunnselva - Dårlig kollektivtilbud internt og til Oslo Nevnt 5-4 ganger - Mangelfullt samarbeid mellom gårdeierer, butikkeiere og investorer i sentrum Nevnt 3-2 ganger - Lite attraktive parker og torg - For dårlig forbindelse mellom CC og Storgata - Parkeringsregime og P-norm hindrer boligutvikling - Dårlig tilrettelegging for gående og syklende - For få sosiale møteplasser - Man fortsetter å bygge spredt - Lite bypatriotisme, selvtillit og profilering av Gjøvik - Korte åpningstider i butikker bidrar til å gjøre sentrum lukket - Svake politikere som ikke evner å prioritere Muligheter Nevnt 6 ganger - Tilgang til Mjøsa og Hunnselva - Bedre kollektivtilbud Nevnt 5-4 ganger - Utvikle sykkelvegnettet/ sykkelbyprosjektet - Fortetting av sentrum, utvikle bakgårder - Knytte CC og sentrum nærmere sammen Nevnt 3-2 ganger - Utnytte flotte utbyggingsområder nær sentrum, særlig Mjøsstranda - Utvikle Strandgata inklusive CC og Skysstasjonen - Bedre biltilgjengelighet til sentrum inklusive parkering - Utvikle Gjøvikbanen til å bli en del av IC-nettet på Østlandet

5 Trusler Nevnt 8 ganger - Manglende politisk samarbeid og evne til gjennomføring Nevnt 5-4 ganger - - Ny etableringer av eksterne kjøpesentre Utbygging av E6 og jernbane på østsiden av Mjøsa bringer Gjøvik inn i en bakevje Nevnt 3-2 ganger Mangel på en tydelig, langsiktig visjon Mangelfull kapasitet og kompetanse i kommuneadministrasjonen Motstand fra næringslivet som ikke ser nytten av tiltak

6 2 Hva gruppelederne framhevet ved den muntlige presentasjon av gruppediskusjonene Gruppelederne ble bedt om, nærmest på sparket, i en muntlig presentasjon å framheve hva de selv syntes var de 2 3 viktigste momentene i diskusjonen i deres gruppe. Presentasjonene ble gjort på en god og oversiktlig måte som var enkel å komprimere for oss. Gruppelederne gjorde her en utmerket jobb. Komprimeringen er gjort ved å gjengi alle momenter som ble nevnt, men uten at vi har angitt hvor hyppig de ble nevnt av gruppelederne. Momenter nevnt av flere og momenter nevnt av bare én er stilt likt. Slike spontane utsagn gir ofte et kortfattet og treffende bilde av diskusjonen. Men samtidig er det gruppeledernes subjektive inntrykk av hva som var viktigst som ble presentert. 2.1 Hva karakteriserer en attraktiv by av Gjøviks størrelse, og hva er viktig for å gjøre Gjøvik til en attraktiv by? Oppsummering av oppgave 1 Attraktiv by: - Levende sentrum, handel, pulserende liv og boliger - Målpunkter for folk, også på en søndag. - Kulturtilbud. - Innbyggerne stolte av byen sin Gjøre Gjøvik attraktiv: - Kontakt med Mjøsa og Hunnselva - Gjøre byen vakrere - Flere og varierte boliger i sentrum - Lett å komme til byen, også å parkere - Styrke kulturtilbudet, spesielt musikk. - Innbyggerne selv må bli stolte av byen 2.2 Hva er dagens styrke og svakhet ved Gjøvik og hvilke muligheter og trusler ligger i framtiden? Oppsummering av oppgave 2 Styrke: - Byen med kultur - Mangfold av arbeidsplasser, høyteknologi - Godt servicetilbud, handel - Store fortettingsmuligheter i sentrum - Gjøvik gård og CC - Godt samarbeidsklima, for eksempel Byen vår Gjøvik - Mange vil bo rundt Mjøsa

7 Svakhet: - Manglende kontakt med Mjøsa - Ikke nok stolthet over byen - Manglende profilering av byen - Ikke tilstrekkelig kvalitetsbevissthet i ut byggingssaker - Dårlig kollektivtilbud - Kaotisk trafikkbilde i sentrum med biler, sykling og fotgjengere blandet - Følger ikke vedtatte planer, mange omkamper, kommunen styrer ikke langsiktig Muligheter: Trusler: - Videreutvikle samarbeid offentlig privat - Utnytte fortettingspotensialet i sentrum - Utvikle kultur, bli en arrangementsby - Fjerne barriere mot sjøen; Rv4 i kulvert, flytte stasjonen - Kortige beslutninger går foran; følger ikke vedtatte, langsiktige planer - Offentlig privat samarbeid svikter, private blir ikke med på utvikling - For mye intern uenighet om utviklingen, næringslivet får nok og flytter ut - For mye handel flytter ut av sentrum - E6 i fire felt og jernbaneutbygging med IC og evt høyhastighetsbane på østsiden av Mjøsa; Gjøvik havner i skyggen - Sviktende bevissthet i arealpolitikken. Man sier ja til alt.

8 3 Foredrag Sivilarkitekt Peter Butenscøn: Gjøvik sett utenfra Gjøvik har ambisjon om å bli mer by. Mer by har mye med det bygningsmessige å gjøre, men i kommuneplanen for Gjøvik presenteres Gjøvik i hovedsak som en bygd! Hva er en god by? Først og fremst et møtested, en markedsplass, et sted hvor forbindelser knyttes sammen og sted for samling av makt. Hva som vektlegges endrer seg over tid. De tradisjonelle arbeidsplassene som tidligere var konsentrert til byene har i stor grad flyttet ut mens fornøyelse og fritidsaktiviteter har flyttet inn. Dette har igjen brakt nye typer arbeidsplasser inn knyttet til opplevelsesnæringer. Her spiller kvalitet i opplevelsene en sentral rolle. Det er også slik at mennesker i the creative class flytter dit der det er gode stedskvaliteter. Et steds estetiske kvalitet er knyttet til den menneskelige målestokk og dimensjon og den oppleves i øyehøyde og i gangfart. Sentrum + handel = sant! Folk ønsker både å handle og shoppe. Det siste dreier seg vel så mye om å treffe folk. Kjøpesentrene satser på dette. Men i en mellomstor by kan man ikke få i pose og sekk. Man kan ikke både ha eksternt kjøpesenter og et levende sentrum. Bysentrene i byene i Nord-Trøndelag ligger øde etter etablering av eksterne kjøpesentre. Vi er blitt et byfolk i Norge, men utviklingen av en god by krever politisk mot og kløkt. Høgskolekandidat Per Kr Bjørklund: Handelsutvikling i Gjøvik Problemstillingen i bacheloroppgaven var: Hvorfor forlater kundene Storgata til fordel for CC Gjøvik? Konklusjon: CC har sterkere relasjonen til kundene enn Storgata. Kundene foretrekker avgiftsfri parkering Kundene er lojale mot Storgata på et irrasjonelt grunnlag. Snø og is spiller liten rolle for valget, men flere velger Storgata når det sol og pent vær. Svein H Korshavn, Byen vår Gjøvik: Handelsstandens rolle og behov Et bysentrum forutsetter handel, men handel forutsetter ikke et bysentrum. Handel forutsetter bruk av bil. Klima og topografi gjør bruk av sykkel og buss til handleturer i Gjøvik vanskelig. Sentrum er i endring og vil bli større i utstrekning enn før. Storgata kommer ikke tilbake til den dominerende stilling den hadde på 1970-tallet. Nå må gjennomgangstrafikken føres utenfor og CC og Storgata må knyttes nærmere sammen. Man må bli restriktiv når det gjelder byutvikling og handel. Sportsbutikk på Kallerud kan bli starten på en farlig utvikling for sentrum. I sentrum må det gjøres noe mer med parkeringssituasjonen og boligbygging. Man bør kjempe for å få en høyhastighetsbane Oslo-Trondheim på vestsiden av Mjøsa og med stopp på Gjøvik. Det ville kunne gi en betydelig vekstimpuls til Gjøvikregionen.

9 Kristin Omholt-Jensen, MD: Nasjonale politikk for byutvikling, forventninger til byene Regjeringens bypolitikk for samordnet areal- og transportutvikling ligger fast og er i tråd med RPR for areal og transport. I programmet Framtidens byer (for de større byene) med fokus på reduksjon av klimagassutslipp står dette sentralt. MD er også interessert i å støtte mellomstore byer i en slags framtiden byer light. Å jobbe med byutvikling kan skape framtidstro. Et eksempel på dette har man i Skien der man har laget en spaserturløype gjennom oppgraderte, gamle bakgårder. Å utvikle seg som sykkelby er et annet eksempel. Veldig bra at Gjøvik ønsker å bli sykkelby. Einar Lilleby, Vegdirektoratet: Hva er viktig for å skape en attraktiv by? Attraktiv for hvem? Attraktiv for bilen i alle fall i norske byer. Hva trenger byfolk? Beskyttelse, komfort, personal space, steder å sitte hvor det lyst og man kan både høre og snakke, mulighet for passiv rekreasjon, arkitektonisk kvalitet. Byen må ha målpunkter man reiser til. Roy Fossum, Gjøvik kommune: Status og utviklingstrekk knyttet til boliger, arbeidsplasser, befolkning Boliger Siden Gjøvik fikk bystatus i 1861 har boligbebyggelsen vokst konsentrisk utover fra sentrumskjernen. Fram til skjedde denne veksten i hovedsak nordover fra Hunnselva. Fra 1950 skjedde det en endring ved at utbyggingen av større felt for en stor del skjedde sør for Hunnselva. Utbygging i randsona av tettstedet har pågått kontinuerlig fram til i dag. De siste 20 åra har det i tillegg blitt bygd ut boliger som fortetting innenfor det gamle byområdet slik det ble regulert i Her kan nevnes Mustadhagen, men i tillegg også boligutbygging i kvartalsstrukturen. Næringsbebyggelsen Næringsbebyggelsen har tradisjonelt utviklet seg langs Hunnselva. Industrien her var opphavet til bydannelsen. Gjøvik kjennetegnes den dag i dag av at industri er lokalisert i eller tett inntil sentrumsområdet. Siden 1985 har framveksten av CC-Mart n kjøpesenter vært et markant trekk ved utviklingen av byområdet i og for seg en typisk transformasjon fra industri til handel/service. De siste 10 åra har det i tillegg skjedd betydelige næringsetableringer i Mustad/Kallerudområdet. Selve sentrumskjernen er i dag i en sårbar situasjon. Gjøvik kommune har møtt ønsker om næringsetableringer med en grunnleggende optimistisk/positiv holdning. Ikke minst gjelder dette i forhold til etablering av handel hvor kommunens behandling av noen viktige utbyggingssaker har vært i strid med føringer fra sentrale og regionale myndigheter. Paul H Berger, Statens vegvesen Region øst: Status og utviklingstrekk innenfor transportområdet - Gjøvik kommune er den kommunen som vokser mest i regionen og utviklingen i antall bosatte viser en vekst på 6 % de siste 10 år (årlig vekst på 0,6 %). - Utviklingen i antall arbeidstakere (sysselsatte) viser dobbelt så stor vekst som antall bosatte. Den årlige veksten er på 1,2 % for Gjøvik kommune. - Det er ca mennesker som pendler internt i Gjøvik kommune, dvs. de som både bor og jobber i Gjøvik. Dette utgjør ca 70 % av de yrkesaktive. Resten pendler ut. - Gjøvik er den kommunen som har mest innpendling fra nabokommunene personer fra Østre Toten og 1500 fra Vestre Toten, til sammen over 3200 personer. - Trafikkveksten for de siste 10 årene har vært på ca 25 % knyttet til riksvegnettet i Gjøvik. Veksten i tunge kjøretøyer varierer mellom 20-30% i samme periode. - Periodiske tellinger som utføres hvert 4 år viser en høy trafikkvekst på sentrale deler av vegnettet. Kallerud sør har hatt en trafikkvekst på 53% i perioden Deler av vegnettet sentralt i Gjøvik har en ÅDT på mellom kjøretøyer. Gjøvik sentrum har de høyeste ÅDT-tallene med over kjøretøyer. - Trafikkveksten utfordrer Gjøvik i nær framtid.

10 Egil Holen, Opplandstrafikk: Status og utviklingstrekk innenfor kollektivtrafikken Busstilbudet i Gjøvik har vært tilnærmet statisk de siste 10 årene. Endringer i bolig- og næringsområder er ikke blitt fanget opp. Bussbruken har hatt en synkende tendens. Gjøvik er en bilby med stort potensial for nye kollektivreisende, 2 av 3 kunne benytte buss til/fra jobb, busstilbudet oppfattes som godt tilgjengelig. Gjøvik skysstasjon er en etterlyst forbedring i kollektivtilbudet. Ett attraktivt og konkurransedyktig kollektivtilbud krever god arealplanlegging, infrastruktur, holdeplasser og lokaliseringssted for operatørene. Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst: Resultater fra sykkelbyundersøkelsen I forbindelse med sykkelbyundersøkelsen i Region øst, ble det gjennomført 800 telefonintervjuer i Gjøvik i perioden 20. april til 23. juni. I tillegg ble det intervjuet 300 personer i hver av kommunene Østre og Vestre Toten. Hovedkonklusjoner fra sykkelbyundersøkelsen i Region øst og reisevaneundersøkelsen i Gjøvikområdet: - 70 % av reisene foregår innenfor de tre kommunene, 16 % mellom de tre og 14 % til/fra andre kommuner. - Viktigste reiseformål var handel/service (31 %) og fritidsreiser (30 %), mens arbeidsreiser bare utgjorde 20 %. - På registreringsdagen hadde Gjøvikområdet noe høyere bilbruk (71 %) og langt lavere sykkelbruk (5 %) enn de øvrige byene i sykkelbyundersøkelsen. (14 % sykkelbruk i snitt). En god del brukte sykkel til trening og tur, men få personer i Gjøvikområdet brukte sykkel til jobb og andre daglige gjøremål. - 5 % brukte kollektivtransport daglig, 13 % brukte det minst én gang i uka. 24 % brukte aldri kollektive transportmidler. Bedre rutetilbud og hyppigere avganger var viktigste ønsker for å bruke kollektivtransport mer.

11 I N V I TA S J O N Idéverksted By- og transportutvikling i Gjøvik Onsdag 22. september Comfort Hotel Grand, Jernbanegata 5 FO R M Å L E T M E D I D É V E R K S T E D E T E R Å B E LY S E DAGENS S I T U A SJ O N O G U T FO R D R I N G E R Påmeldingsfrist 1. september 2010 til opplandfylkeskommune/idesamling/ Idésamlingen er gratis Kontaktinformasjon: Paul Berger Tlf.: /mob E-post: paul.berger@vegvesen.no FELLES FORSTÅELSE OM STATUS OG UTFORDRINGER

12 Velkommen til det første idéverksted om By- og transportutvikling i Gjøvik Hvordan skape en mer attraktiv by? Målgruppen: Politikere, planleggere og næringsliv Hensikt: Belyse dagens situasjon og utfordringer, samt å få fram de ulike interesser og behov. Samarbeider om byutvikling Gjøvik kommune, Oppland fylkes kommune, Statens vegvesen og næringslivet gjennom foreningen, «Byen vår Gjøvik», har etablert et samarbeidsprosjekt innenfor areal- og transportplanlegging. Målet for pro sjektet er å øke gjennomføringsevnen for helhetlige areal- og transport løsninger, øke graden av samhandling om by utvikling og skape en mer attraktiv by og region. Gjennomføring av tre idéverksteder Samling 1: 22. september 2010 Fokus på felles forståelse om status og utfordringer Samling 2: 11. november 2010 Fokus på mål og kunnskap om mulige virkemidler og løsninger Samling 3: 20. januar 2011 Fokus på konkrete løsninger, samhandling og forpliktende samarbeid Samling 2. og 3. er i Gjøvikhallen ved Gjøvik gård Program Registrering, kaffe Velkommen v/ordfører Bjørn Iddberg Gjøvik sett utenifra v/peter Butenschøn Handelsutvikling i Gjøvik, resultater fra bacheloroppgave, Høgskolen i Gjøvik v/per Kristian Bjørklund Handelsstandens rolle og behov v/svein Håvar Korshavn, foreningen «Byen vår Gjøvik» Pause Nasjonal politikk for byutvikling og forventninger til byene v/kristin Omholt Jensen, Miljøverndepartementet Hva er viktig for å skape en attraktiv by, v/einar Lillebye, Statens vegvesen Lunsj Underholdningsinnslag Urbane totninger v/paul Håvard Østbye Summing i grupper med fokus på attraktivitet Kort oppsummering av summegruppene v/prosessleder Resultater fra sykkelbyundersøkelsen v/trude Schistad, Statens vegvesen Pause Status og utvikling innenfor transportområde, v/paul Berger, Statens vegvesen og Egil Holen, Oppland Fylkeskommune Status og utviklingstrekk knyttet til boliger, arbeidsplasser, befolkning v/roy Fossum, Gjøvik kommune Summing i grupper med fokus på utfordringer og framtidsbilder Kort oppsummering av summegruppene v/prosessleder Forventninger videre v/redaktør Arne Næss i Oppland Arbeiderblad Oppsummering og veien videre, v/prosessleder

13 Mailadresse Etternavn Fornavn Organisasjon/enhet Tittel Berger Paul Staten vegvesen Region øst Sjefsingeniør Fossum Roy Gjøvik kommune By- og arealplanlegger Michaelsen Åge André Gjøvik kommune Arealplanlegger Norberg Dag HiG Høgskolelektor Bjaaland Halvor Gjøvik kommune - Veg, park og friluftsliv Seksjonsleder dwallin@online.no Wallin Diann Gjøvik kommune / Oppland fylkeskommune Politiker arne@turistinnlandet.no Skurdal Arne-Jørgen Turistkontoret Gjøvik Land Toten Markedssjef lise.hammerud@gjovik.kommune.no Hammerud Lise Gjøvik kommune Varaordfører rune@naeringsradet.no Aasheim Rune Næringsrådet i Gjøvik-regionen og Turistkontoret Gjøvik-Land-Toten Leder informasjon og samfunnskontakt even.solhaug@norgespost.no Solhaug Even Gjøvik AP Medl. Form.skapet bjorn.evensen@gjovik.kommune.no Evensen Bjørn Gjøvik kommune Plan- og prosesskoordinator arilev@vegvesen.no Evensen Arild J. Statens vegvesen avdeling Oppland Avdelingsdirektør gunn@naeringsradet.no Rusten Gunn Mari Næringsrådet i Gjøvik-regionen Rådgiver/prosjektleder einar.amlie-karlsen@gjovik.kommune.no Karlsen Einar Amlie Industribygg AS Daglig leder joridsonste@gmail.com sønstegaard jorid formannskap gjøvik politiker annbjorg.backer-lied@gjovik.kommune.no Backer Lied Annbjørg Gjøvik kommune Arealplanlegger arne.moen@gjovik.kommune.no Moen Arne Gjøvik kommune Virksomhetsleder Kultur og fritid magne.flo@oppland.org Flø Magne Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Rådgiver einar.kulsvehagen@gjovik.kommune.no Kulsvehagen Einar Gjøvik kommune. Teknisk drift Virksomhetsleder runeb@romeiendom.no Breivik Rune Rom Eiendom as Prosjektleder marit.smisethjell@gjovik.kommune.no smisethjell marit gjøvik kommune barnerepresentant laeide@vegvesen.no Eide Lars Statens vegvesen avdeling Oppland Seksjonsleder per.erik.fonkalsrud@oppland.org Fonkalsrud Per Erik Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Rådgiver il@feste.no Lønstad Ingunn Agnethe Feste Kapp AS Landskapsarkitekt hoe@feste.no Egge Hans Olav Feste Kapp AS Landskapsarkitekt bjorg.horn@sondre-land.kommune.no Horn Bjørg Gjøvik Region Miljøkoordinator harald.thoresen@nho.no Thoresen Harald NHO Innlandet Seniorrådgiver terje.solheim@mustad.no Solheim Terje Mustad Næringspark AS Daglig leder svein-h@gjovikby.no Korshavn Svein Håvar Byen Vår Gjøvik Daglig leder marianne@gjovikby.no Aashaug Marianne Byen Vår Gjøvik Prosjektleder lars.engelien@gjovik.kommune.no Engelien Lars Gjøvik kommune - Arealbruk og utvikling, Arealplan Seksjonsleder hans-petter.olsen@gjovik.kommune.no Olsen Hans Petter Gjøvik kommune Prosjektleder universell utforming bjorn.romskaug@eidsivaenergi.no Romskaug Bjørn Eidsiva Bioenergi AS Prosjektkoordinator infrastruktur geir@skari.no Skari Geir Gårdeier/Byen Vår Gjøvik rigmor.myhre@oppland.org Myhre Rigmor Oppland fylkeskommune Rådgiver sesv@jbv.no Setvik Sverre Jernbaneverket Senioringeniør

14 Jacobsen Roar Kontur arkitektur+konstruksjon AS Sivilarkitekt Jøranli Anne Marie Bagstad Oppland Fylkeskommune Politiker Marshall Lillebill Satens vegvesen Region øst Sjefarkitekt Bjørklund Per Kristian Høgskolen i Gjøvik Bachelor i Økonomi og Ledelse trude.schistad@vegvesen.no Schistad Trude Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør nils.raddum@vegvesen.no Raddum Nils Kristian SVV Region øst - Plan og trafikk Oppland Planlegger teama@vestre-toten.kommune.no Andresen Anne Merethe Vestre Toten kommune, Plan Arealplanlegger ingrid.klynderud@ostre-toten.kommune.no Klynderud Ingrid Østre Toten kommune Arealplanlegger kristin.loe-kjelstad@oppland.org Kjelstad Kristin Loe Oppland fylkeskommune teamleder plan og miljø sigmund.hagen@oppland.org Hagen Sigmund Oppland fylkeskommune Politisk ledergruppe anders@syljuaasen.no Elje Anders Syljuåsen Oppland A/S Daglig leder vibeke@cc-gjovik.no Henriksveen Vibeke A. CC Gjøvik Senterleder kari.hermanrud@vegvesen.no Hermanrud Kari Sofie Statens vegvesen Region øst Kommunikasjonsrådgiver egil.holen@oppland.org Holen Egil Oppland fylkeskommune - Opplandstrafikk Rådgiver anne@gullhagen.no Slaaen Anne Gjøvik Sentrum as Styreleder ton@fmop.no Onsrud Torgeir Fylkesmannen i Oppland Overingeniør bjorn.rognstad@gjovik.kommune.no Rognstad Bjørn Gjøvik kommune/gjøvik 2011 Prosjektleder kmo@fmop.no Moltubakk Kjersti Fylkesmannen i Oppland Seniorrådgiver randi.skaaraaen@oppland.org Skaaraaen Randi Opplandstrafikk Nestleder jorn.prestsaeter@oppland.org Prestsæter Jørn Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Teamleder Strategisk samferdsel audun.bjornsgard@gjovik.kommune.no Bjørnsgard Audun Gjøvik kommune Virksomhetsleder bjorn.iddberg@gjovik.kommune.no Iddberg Bjørn Gjøvik kommune Ordfører kjetil.bjorklund@gjovik.kommune.no Bjørklund Kjetil Gjøvik kommune politiker gyda.austin@vegvesen.no Austin Gyda Statens vegvesen Region øst Prosjektleder Tunheim Alf Eidsiva Bioenergi AS Prosjektleder peter.butenschon@gmail.com Butenschøn Peter Innleder ola.bettum@inby.no Bettum Ola In by Prosessleder njal.arge@civitas.no Arge Njål Civitas Prosessleder kristin.omholt-jensen@md.dep.no Omholdt-Jensen Kristin Miljøverndepartementet Innleder einar.lilleby@vegvesen.no Lilleby Einar Statens vegvesen Vegdirektoratet Innleder arne.naess@oa.no Næss Arne Oppland arbeider blad Innleder Hagen Mari Cathrine Kulturarbeider Østby Paul Håvard Kulturarbeider bjorn.rognstad@gjovik.kommune.no Rognstad Bjørn Gjøvik kommune prosjektleder Siem Nakken Håvard Skater unni.heimdal@gjovik.kommune.no Heimdal Unni Gjøvik kommune nina.fjeldheim.hoelseter@vegvesen.no Fjeldheim Nina H. Statens vegvesen Region øst

15 Radmann Stine Statens vegvesen Region øst Sira Randi Statens vegvesen Region øst Tangsveen Frode Gårdeier Smisethjell Marte Ungdomsrådet Bråthen Mette Ungdomsrådet Hovi Tom Henning Oppland fylkeskommune FYSAK-koordinator Deltagerliste oppdatert Antall påmeldte : 79