ERFARINGER FRA ANDRE BYER FRAMTIDSBILDER FOR GJØVIK MÅL, VIRKEMIDLER, LØSNINGER

Transkript

1 Civitas/IN BY Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik ERFARINGER FRA ANDRE BYER FRAMTIDSBILDER FOR GJØVIK MÅL, VIRKEMIDLER, LØSNINGER Oppsummering av idéverksted nr 2 den 11. november

2 Innledning Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet gjennom foreningen Byen vår Gjøvik har etablert et samarbeidsprosjekt innenfor areal- og transportplanlegging. Det skal gjennomføres tre idéverksteder og dette er en kortfattet oppsummering av det andre idéverkstedet som fant sted på Gjøvik Gård den 11. november 2010 hvor temaene var erfaringer fra andre byer, framtidsbilder for Gjøvik samt mål, virkemidler og løsninger. Programmet for seminaret er vedlagt. Idéverkstedet samlet ca 50 personer pluss innledere. Deltakerliste er vedlagt. Innleide konsulenter fra Civitas og In by sto for prosessledelsen av seminaret. De viktigste aktivitetene i seminaret var foredrag og gruppearbeid. Gruppearbeidene ble konkretisert i utfylte ark med kortfattede utsagn og stikkord som besvarte spørsmålene som ble stilt i de to oppgavene de fikk. Disse er komprimert og gjengitt i denne oppsummeringen form av hvilke utsagn/stikkord gruppene har samlet seg mest om. Mange ville kanskje ønsket seg en framheving av de 3 5 viktigste konklusjonene for Gjøvik. Vi har valgt ikke å gjøre dette, fordi slik spissing av et antall utfordringer vil avhenge av øynene som ser. Vi overlater det heller til den enkelt leser å gjøre for egen del. Foredragene på verkstedet er gjengitt i kortfattet form i denne oppsummeringen. Power Point presentasjonene til de fleste foredragene er i sin helhet å finne på hjemmesiden til Gjøvik kommune og ligger på kommune.no Planer Rapporter. By- og transportutvikling. 2

3 ÅPNING Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik På seminar 1 arbeidet vi med spørsmål om status for Gjøvik by, dens styrke og svakheter i dag og trusler og muligheter for framtiden. Med hensyn til ATP synes det å være enighet om at følgende er viktig: - Kontakt med Mjøsa og Hunnselva - Gjøre Strandgata mer levende - Tilrettelegge for sykling og gange - Tilrettelegging for tilgjengelighet og parkering for bil - Utvikling av et lesbart og estetisk bysentrum I dagen seminar 2 går vi fra spørsmålet om hvor er vi? til hvor skal vi? HVA HAR MAN FÅTT TIL AV FORTETTING AV SENTRUM GJENNOM OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID I MOSS? Kommuneplanlegger Terje Pettersen, Moss kommune Moss byområde er på ca innbyggere hvorav i Moss kommune, i Rygge kommune og i Vestby kommune (i Akershus).. Mosseregionen består av 4 kommuner (Moss, Rygge, Råde og Våler) med til sammen innbyggere. Kommunene har innført samtidig kommuneplanrullering. Moss har fastsatt en langsiktig grense mot landbruk og bestemt seg for å vokse innover i stedet for utover. Det er et kjøpesenter (Amfi 700 mill i omsetning) i Moss sentrum, et senter i Rygge rett sør for kommunegrensen ( Rygge storsenter 500 mill i omsetning) og kjøpesenteret Mosseporten ute ved E6 (Amfi 500 mill i omsetning). Sentrumsplanen er detaljert nesten som en stor reguleringsplan. Aktiv bruk av utbyggingsavtaler står sentralt. Videre er det tilknytningsplikt til fjernvarme, estetiske retningslinjer og oppfølging gjennom sentrumsoffensiven et offentlig-privat samarbeidsprosjekt. Et viktig grep er lokalisering av nye Kirkeparken vg skole til sentrum. Bidrar til å skape liv i sentrum. HVA HAR MAN FÅTT TIL AV BYUTVIKLING OG HANDEL I SENTRUM AV TØNSBERG? Sivilarkitekt Thorvald Bernhardt, Kristiansen og Bernhardt arkitektur interiør AS Utfordringer og problemer er stort sett like i de mellomstore byene. Politikerne sier for mye ja til private initiativ uten å følge opp intensjonene i vedtatte, langsiktige planer. Tønsberg har et lite og konsentrert sentrum. Man har vært glad for at det første kjøpesenteret (Farmannstredet) kom i sentrum. Men nå kommer etablering av storvarehandel i flere tidligere håndverk og småindustriområder som ligger tilknyttet hovedvegnettet, men perifert i forhold til sentrum. Det argumenteres med plasskrevende varer, men bransjeglidning fører ganske snart til at det også blir detaljhandel. Parkering er svært viktig. Hva skal for eksempel sentrum kino med 9 saler og P-avgift stille opp mot Kilen kino med 16 saler og gratis parkering? Sentrum og handel er sant. Uten handel tørker sentrum ut. Men handel forutsetter god tilgjengelighet og da må det ikke være særlig vanskeligere å parkere i sentrum enn i kjøpesentrene. Strategi for sentrumsutvikling: Handelen må lære av kjøpesentrene og organisere seg med felles åpningstider etc. Viktig ikke bare med kvalitet i det offentlige rom, men også renhold og vedlikehold. Byboliger for alle, ikke bare unge eller eldre. Kultur, undervisning og underholdning er viktig å trekke til sentrum. Men for å ha et mangfoldig sentrum hvor det også bor folk, må det også utvises hensyn til hverandre. 3

4 HVORFOR HAR TROMSØ LANDETS HØYESTE ANTALL BUSSREISER PER INNBYGGER? Sivilingeniør Rune Opheim, Civitas AS (tidligere prosjektleder for kommuneplandelen OL i Tromsø) Kollektivtrafikk i norske byer er oftest ensbetydende med buss, bortsett fra storbyer som Oslo hvor tog, T-bane og trikk også spiller en stor rolle i nærtrafikken. Tromsø har flest bussreiser per innbygger og år av alle norske byer, inklusive Oslo. Hvorfor? Tromsø er en båndby og derfor relativt enkel å betjene med buss. Tromsøya er hovedelementet, ellers ligger bebyggelsen tett langs strandkanten på fastlandet og på Kvaløya. Videre har man unngått tilsvarende kutt i tilskudd som andre byer og har klart å opprettholde frekvenser på opp til 6 ganger i timen og stive avganger. Et enkelt, prioritert rutenett er en forutsetning for dette. Informasjonen er god og i Tromsø er kollektivtrafikken gitt status. Et liv uten bil er fullt mulig. Bar Oslo har færre biler per innbygger enn Tromsø. At Tromsø har et levende sentrum kan dels tilskrives et kompakt sentrum med bl.a. oppvarmede gater (varmepumpe fra sjøen) og dels daglig turistbesøk med Hurtigruta. Bussterminalen ligger midt i sentrum. Men bilbaserte kjøpesentra er i ferd å ta over en del av handelen. Det er et økende problem med bilkøer og Tromsø har meget dårlig tilrettelegging for sykling. LARVIK EN REISE FRA HOLDNING TIL OMDØMME PÅ 10 ÅR Assisterende rådmann Jan Arvid Kristengaard, Larvik kommune Bakgrunnen for Branding Larvik var en by i sterk nedgang der media viste større glede over alt som ikke lyktes enn de få gangene noe lyktes. Man stilte spørsmål: Hvem er vi og hvem vil vi være? Hva slags vekst vil vi ha? Kanskje først og fremst folk med tilknytning til byen. Videre stilte man spørsmål om hvordan kan vi spille på lag, tenke langsiktig og ha tro og mot? Kommuneplanen handlet mer om holdning enn om handling. Fokuserte på det som er virkelig kritisk. Satte kurs, etablerte samhandlingsarenaer, søkte kraft til gjennomføring. Den nye kapitalen er engasjement blant folk, næringsliv og organisasjoner. Viktig å skape forutsetninger for likeverdig debatt, for eksempel ved bruk av modeller framfor kart i diskusjon om byutvikling. Viktig med god timing i forhold til hva som tåler politisk behandling når. Kommunestyret vedtok tidlig mål og retning før alle konsekvensene ble klarlagt. Viktig også å ta stilling til hva man ikke behøver å ta stilling til nå. 4

5 Paneldebatt: NOEN ERFARINGER FRA DE ANDRE FIRE BYENE SAMT FRA GJØVIK Jan Arvid Kristengaard, Larvik Mye av de samme utfordringene i Gjøvik som i Larvik. Det er viktig å velge ikke å bruke krefter på saker man ikke kan påvirke, for eksempel bevilgninger til store infrastrukturinvesteringer. Jobb med aktivitetstiltak på kort sikt i tillegg til de store arealspørsmålene. Hvilken type befolkningsvekst er man ute etter? Ta var på de med relasjon til Gjøvik. Rune Opheim, Civitas/Tromsø Det er bare kommunen som kan styre arealbruken. Gjør det! Lag mer by og lag mer bygd, unngå den halvgrå blandingen som mye av Norge er blitt. Behold bygdene som bygd og de som bor der må bruke bil i transporten. Skap et grunnlag av tverrpolitisk enighet Svein Håvar Korshavn, Byen vår Gjøvik Man må tørre å ta valg. Velge by og si nei til nytt, eksternt kjøpesenter. Er spent på om det er tilgang til privat investeringskapital. Viktig at næringsinteressene er med neste halvår. Også mindre, kortsiktige tiltak og arrangementer som er synlige og bidrar til økt stolthet Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik Utvikle mer by der det er by fra før. Men også viktig med kortsiktige og raske tiltak. Mye inspirasjon i eksemplene fra de fire byene vi fikk presentert Samlingene har ikke avklart felles målsettinger, men det er likevel en kjerne av felles mål. Må involvere næringsliv og andre i det videre arbeid med kommunedelplan for sentrum. Arild Evensen, Statens vegvesen Gjøvik må ordne opp selv, ikke basere seg på andre. Det beste er vel en balanse mellom Åpen by og Urban by Statens vegvesen vil arbeide for styrking av Gjøvik i NTP og styrking av sykkelmulighetene. En ATP-strategi må hamres fram. 5

6 Scenarier for Gjøviks utvikling Scenarier er framtidsbilder og gjerne også beskrivelser av veien som fører dit. Scenarier gir mulighet til spørsmål, men du må selv finne svarene på for eksempel spørsmålene: - Hvilke beslutninger bidrar på veien mot ulik framtid? - Hva vil dette kunne føre til på lang sikt? - Hva skjer i framtiden som vi må planlegge for i morgen? Framtiden er kompleks. Derfor behov for forenklinger når det lages scenarier: - Felles forutsetninger for alle scenarier - Få trekk som varierer mellom scenariene Se ellers vedlegg 6

7 Gruppeoppgave 1: To scenarier for Gjøvik TUNGE TRENDER FELLES FORUTSETNINGER/DRIVKREFTER BAK TO SCENARIER Fra prosessledelsen var det foreslått 5 overskrifter av felles forutsetninger som de 9 gruppene ble bedt om å kommentere. (Se ellers vedlegg). Forutsetningene var gruppert under følgende overskrifter: - Næringsliv - Befolkningsveskt - Nasjonal samferdselsutbygging - Offentlig forvaltning og tjenesteyting - Kjøretøyteknologi Elles forutsetninger som er nevnt oftest av gruppene (i parentes antall grupper som har nevnt dem) Næringsliv (6) Industri og annet næringsliv i Gjøvikregionen er utsatt for sterk konkurranse fra inn- og utland, men svarer med innovasjon og høyteknologisk kompetanse. (1) Transportkrevende varehandel har flyttet ut av byen Befolkningsvekst (3) 1 % vekst i året fra til 2030 synes rimelig, om enn litt optimistisk. Nasjonal samferdselsutbygging (5) Gjøvikbanen til Oslo på 1:30 (4) Sammenføyning av Gjøvikbanen og Dovrebanen (3) Tverrforbindelse Gjøvik Hamar har kommet på plass (2) Firefelts motorveg til Lillehammer, men også firefelts Gjøvik Mjøsbrua vest. (2) Kanskje høyhastighetsbane på vestsiden av Mjøsa Offentlig forvaltning og tjenesteyting (4) Gjøvik Toten er blitt én kommune (3) Sykehuset er opprettholdt med akuttfunsjoner (3) Campus Gjøvik utvikles videre med vekt på teknologi (2) Gjøvik er ikke slått sammen med andre kommuner (1) Økt gjennomgangstrafikk på Rv4 Kjøretøyteknologi (2) Motorteknologien har ikke fjernet klimagassutslippene helt, og det er et bredt spekter av biltyper å velge mellom. Andre felles forutsetninger nevnt én gang Fortsatt er det konflikt med jordvernet Gjøvik har fortsatt relativt lave tomtepriser Gjøvik stoler på egne krefter Unge vil bo nær Gjøvik by, men ikke i sentrum Gjøvik er blitt sykkelby 7

8 Gruppeoppgave 2: Realistisk visjon av Gjøvik i 2030 DE VIKTIGSTE ELEMENTER I EN REALISTISK FRAMTIDSVISJON FOR GJØVIK Elementer som er nevnt oftest (i parentes antall grupper av de 9 som har nevnt) Åpen eller urban by? (2) Både åpen og urban by (2) Tett, urban by Areal (7) En by ved vannet: Boliger, restauranter, park og rekreasjon på Huntonstranda (4) CC og Storgata knyttet sammen. Miljøgate CC-Storgate-Mjøsa (3) Båndby langs elva med Kallerud-Mustad som ny bydel med togstopp. (3) Realisere Farverikvartalet med boliger og handel (3) Flere boliger i sentrum. Endre parkeringskravene fra min til maks. Felles P-regime (2) Nei til kjøpesentre med detaljhandel utenfor byen (2) Gjøre noe spektakulært utav Hovdetoppen (2) Flytte funksjoner og studenter fra Kallerud til sentrum Transportnett (3) Ny sentrumstilknytning av Rv4 i sør (3) Sykkelveger langs Mjøsa og langs elva (3) Godt busstilbud, særlig hyppigere frekvens (3) Utvikling ved Skysstasjonen (3) Sammenknytning av Gjøvikbanen med Dovrebanen (2) Rv4 og jernbanen i tunnel under sentrum (2) Nei til detaljhandel utenfor sentrum (2) Nytt parkeringsregime for boliger og virksomheter i sentrum (2) Visjon av den urbane byen (2) Balansert utvikling av både urbane by og åpen by, mest vekt på det første Andre elementer nevnt Rv4 og jernbane i tunnel samt sammenknytning med Dovrebanen Nedbygging av eksisterende Rv4 gjennom byen til avenye Kontorer ved Skysstasjonen og næringsakse Gjøvik-Raufoss Båndby nord-sør langs Mjøsa Kommunene i Gjøvik-regionen må tenke likt Butikkene i sentrum samarbeide etter mønster fra kjøpesentrene 8

9 HVA MÅ VI TA STILLING TIL NÅ? Fortetting av sentrum Bolig- og skolelokalisering Mjøsstranda Ny avkjørsel fra Rv4 Kjøpesenterutviklingen Parkeringsregime Farverikvartalet Bruk av Hunnselva 9

10 Vedlegg: Gjøvik Scenarier 2030 HVA ER SCENARIER OG HVORFOR BRUKER VI DEM? Scenarier er framtidsbilder og gjerne veien som fører dit Gir et bilde av hva som kan komme til å skje på lang sikt Gi mulighet til å identifisere tunge trender Gi mulighet til å utforske handlingsrommet Gir mulighet til spørsmål, men du må selv finne svarene på for eksempel spørsmålene: - Hvilke beslutninger bidrar på veien mot ulik framtid? - Hva vil dette kunne føre til på lang sikt? - Hva skjer i framtiden som vi må planlegge for i morgen? Framtiden er kompleks. Derfor behov for forenklinger: - Få scenarier - Felles trekk - Få trekk som varierer NASJONALT BAKTEPPE HVA FORTELLER EKSPERTENE OSS OM FRAMTIDEN I NORGE PÅ RIKTIG LANG SIKT (2060)? Oljealderen kulminerer, vi må være innovative for å møte dette Stadig flere kommer til å bo i by hvor og hvordan? Byene vil snakke mer sammen, både nasjonalt og internasjonalt Økt individualisering og segregering. Økte kvalitetskrav og nye kontaktmønstre Befolkningen blir eldre og 2-3 ganger rikere Befolkningen søker mot fjord og vann i hele Østlandsområdet Arbeid og fritid smelter mer sammen Klimaendringer som uansett kommer må hensyntas TUNGE TRENDER FOR GJØVIKREGIONEN FELLES FORUTSETNINGER OG DRIVKREFTER BAK DE TO SCENARIENE Næringsliv Industri og annet næringsliv i Gjøvikregionen er utsatt for sterk konkurranse fra inn- og utland. Det svares med kostnadskutt, effektivisering og omstilling og Innlandets industriklynge holder stillingen. Bedrifter konsentrer virksomheten til én lokalisering med krav om rasjonell arealer og moderne lokaler. Hvis dette ikke er mulig på eksisterende tomt, flytter man ut av tettbebyggelsen. Befolkningsvekst Gjøvik kommune kan i utgangspunktet få en befolkningsvekst på 1 % p.a., hvilket er litt i overkant av landsgjennomsnittet og som innebærer at kommunen vokser med ca 23 % fram til 2030, dvs. fra dagens innb til ca Egenvekst og innflytting fra andre kommuner i Gjøvikregionen er de to viktigste vekstkomponentene. 10

11 Nasjonal samferdselsutbygging Dovrebanen er i 2025 bygget ut med dobbeltspor til Hamar og et par ekstra krysningsspor til Lillehammer som gir kjøretider til Oslo på hhv 0:55 og 1:25. ½ times frekvens til Hamar og times frekvens til Lillehammer. E6 er bygget ut til Moelv som fire felts motorveg. På Gjøvikbanen er det i 2025 investert for 6 mrd kr (lange krysningsspor, kurveutrettinger, mv) som gir en kjøretid på 1:45 til Oslo og faste timesavganger. Offentlig forvaltning og tjenesteyting Gjøvik sykehus i nåværende form er avviklet og erstattet av et polyklinisk dagpasienttilbud. Universitet Innlandet er etablert. Campus Gjøvik har spesialisert seg på fjernundervisning. Kommunesammenslåing har ikke resultert i sammenslåing mellom Gjøvik og en eller flere av nabokommunene. Kjøretøyteknologi Det har skjedd en betydelig utvikling i motorteknologi (elbiler, hybridbiler, m.v.) og alternativt drivstoff som reduserer, men ikke fjerner klimagassutslippene) Det skjer ingen dramatiske gjennombrudd (for eksempel hydrogen) som fjerner utslippene helt. Kjøretøyteknologien har varierende pris (salgspris, drift og avgifter) som gjør at folk står overfor et bredt spekter av tilbud ved anskaffelse av nye kjøretøy. VARIERENDE DRIVKREFTER BAK DE TO SCENARIENE Forutsetning Holdninger og livsstil Privatbil Regionale forhold Kommunal politikk Tettstedsekspansjon Den Åpne Byen Grønn og liberal Individuelle løsninger og tilpasninger dominerer Folk i teknologibyen Gjøvik kjører med ny teknolog. Dyrere, men mer klimavennlig Konkurranse mellom Gjøvik og omegnskommunene Ja Ja. Meget positiv holdning til private initiativ og utbyggingsplaner Minste motstands vei Utbygging der det er enklest. Fordeling mellom Gjøvik by og resten av kommunen som i dag. Den Urbane Byen Tett og sosial Fellesløsninger og felles tilpasninger dominerer Folk kjøper rimelige biler, ikke nyeste teknologi. Restriksjoner på bilbruk, kampanjer for å reise grønt (sykkel og kollektivt) Omegnskommunene aksepterer Gjøvik som regionsenter som må styrkes Ja, hvis. Kanalisering av initiativ til utpekte areal. Mye samarbeid offentlig privat. Dagens byggegrense holdes All vekst i Gjøvik kanaliseres til Gjøvik by. Noe av veksten skal-les av til omegnskommuner. 11

12 TETTHETER OG TETTSTEDSAREAL I NORSKE BYER Figuren under viser nivå og utvikling av tettheter i et utvalgstore og mellomstore norske byer innenfor de tettstedsgrenser for byene som er definert av SSB. Tetthetene innenfor disse grensene er uttrykt som m2 tettstedsareal per innbygger. Tettstedsarealet for slike mellomstore byer består etter SSBs klassifisering av ca 45 % bolig, 10 % næring, 20 rekreasjon og grønt og 25 % veger og annet uklassifisert areal. Figuren viser at siden 1970, da byene hadde omtrent samme tetthet, har de utviklet seg ganske forskjellig, men alle byene har hatt en tendens til større tetthet fra Dette skyldes dels fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense og dels tettere utbygging av nye områder (som har utvidet tettstedsområdet). Arealforbruk tettsteder Kv m pr innbygger Gjøvik Skien/Porsgrunn Larvik Moss Kr.sand Stav/Sandnes Tromsø ET REGNEEKSEMPEL SOM VISER BEHOV FOR UTVIDELSE AV GJØVIK BY I den Åpne byen forutsetter vi at dagens fordeling mellom nybygging i Gjøvik by og resten av kommunen videreføres og all nybygging i byen skjer ved utvidelse av tettstedsarealet. I den Urbane byen forutsetter vi at all nybygging i kommunen skjer i eller i tilknytning til Gjøvik by slik at denne oppnår en tetthet i 2030 tilsvarende Moss tettsted i dag (ca 500 m2 per innb) Den Åpne byen Befolkning 2009 Befolkning 2030 Kommunen Gjøvik by Spredt Kommunen Gjøvik by Spredt Omegn Den Urbane Byen Den Åpne byen Gjøvik by 2009 Gjøvik by 2030 Innbyggere Tetthet m2 / innb Areal km2 Innbyggere Tetthet m2 / innb Areal km2 Behov for nytt areal ,8 2,9 km2 Den Urbane ,9 Byen ,3 0,4 km2 12

13 B Y - O G T R A N S P O R T U T V I K L I N G I G J Ø V I K Velkommen til det andre idéverkstedet torsdag 11. november, Gjøvikhallen ved Gjøvik gård Målgruppen: Politikere, planleggere og næringsliv Hensikt: Idéverstedet vil ha fokus på mål, virkemidler og løsninger. Erfaringer fra andre byer vil også være sentrale... Program Prosessleder: Ola Bettum, In by Åpning Kommuneplanlegger Terje Pettersen, Moss kommune: Fortetting av sentrum gjennom offentlig privat samarbeid i Moss? Sivilarkitekt Thorvald Bernhardt, Kristiansen & Bernhardt arkitektur interiør AS: Byutvikling og handel i sentrum av Tønsberg Pause Sivilingeniør Rune Opheim, Civitas AS (tidligere prosjektleder for kommuneplandelen OL i Tromsø): Hvorfor har Tromsø landets høyeste antall bussreiser per innbygger? Assisterende rådmann Jan Arvid Kristengaard, Larvik kommune: Larvik en reise fra holdning til omdømme på 10 år? Lunsj Underholdning Njål Arge, Civitas og Ola Bettum, In by: Scenarier for Gjøviks utvikling: Den åpne byen eller Den urbane byen? Gruppediskusjoner knyttet til de to scenariene Oppsummering av gruppediskusjonene v/prosessleder Pause Gruppediskusjoner knyttet til mål, virkemidler og løsninger Oppsummering av gruppediskusjonene v/prosessleder Veien videre. Paneldiskusjon med deltakelse fra de andre byene og fra lokalpolitikken og næringslivet i Gjøvik samt Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Slutt 13

14 Arge Njål Civitas Prosessleder Austin Gyda Statens vegvesen, region øst Seniorarkitekt Backer Lied Annbjørg Gjøvik kommune By- og arealplanlegger Berger Paul Staten vegvesen Region øst Sjefsingeniør Bernhardt Thorvald Kristiansen & Benhardt arkitektur interiør Bettum Ola In by Prosessleder Bjørklund Kjetil Gjøvik kommune Politiker Bjørnsgard Audun Gjøvik kommune Virksomhetsleder Breivik Rune Rom Eiendom as Prosjektleder Egge Hans Olav Feste Kapp as Landskapsarkitekt EID MARIT Gjøvik kommune Politiker Eide Lars Statens vegvesen Seksjonsleder Engelien Lars Gjøvik kommune Seksjonsleder Evensen Arild J Statens vegvesen avdeling Oppland Fonkalsrud Per Erik Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Fossum Roy Gjøvik kommune By- og arealplanlegger Fredlund Anne Lise Gjøvik kommune politiker Frydenlund Hans Vidar Gamletorvet Sport AS Styreleder Hammerud Lise Gjøvik kommune Varaordfører Heiberg Julie Gjøvik Ungdomsråd tidligere medlem og nestleder Heimdal Unni Gjøvik Kommune Seksjonsleder Gjøvik Kultursenter Hermanrud Kari Sofie Statens vegvesen Kommunikasjonsrådgiver Holen Egil Oppland fylkeskommune - Opplandstrafikk Rådgiver Horn Bjørg Gjøvikregionen Miljøkoordinator Iddberg Bjørn Gjøvik kommune Ordfører Karlsen Einar Amlie Farverikvartalet AS Styreleder Killi Tore Gjøvik-regionen Korshavn Svein Håvar Byen Vår Gjøvik Daglig leder Kristengaard Jan Arve Larvik kommune Kulsvehagen Einar Gjøvik kommune Virksomhetsleder Lesjø Trond Gjøvik kommune Rådmann Lundemoen Kjetil Oppland fylkeskommune Lønstad Ingunn Agnethe Feste Kapp Landskapsarkitekt Marshall Lillebill Statens vegvesen Sjefarkitekt Michaelsen Åge André Gjøvik kommune Arealplanlegger Moltubakk Kjersti Fylkesmannen i Oppland Seniorrådgiver Norberg Dag Høgskolen i Gjøvik, politiker i Gjøvik: utvalg ALT og kommunestyret. Høgskolelektor Oppheim Rune Civitas AS Pettersen Terje Moss kommune Raddum Nils Kristian Statens vegvesen Planlegger Radmann Stine Statens vegvesen Region øst Overingeniør Rognstad Bjørn Gjøvik kommune Prosjektleder Rusten Gunn Mari Næringsrådet i Gjøvik-regionen Rådgiver/prosjektleder Schistad Trude Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør smisethjell marit gjøvik kommune barnerepresentant Solheim Terje Mustad Næringspark AS Daglig leder Sveen Torvild Gjøvik Senterparti Leder Tangsveen Frode Gårdeier Wallin Diann Oppland fylkeskommune Politiker Aashaug Marianne Byen Vår Gjøvik Prosjektleder Slaane Anne Gjøvik sentrum as Solberg Ola Gjøvik gårdeierforening Solhaug Even Gjøvik AP 14