ERFARINGER FRA ANDRE BYER FRAMTIDSBILDER FOR GJØVIK MÅL, VIRKEMIDLER, LØSNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERFARINGER FRA ANDRE BYER FRAMTIDSBILDER FOR GJØVIK MÅL, VIRKEMIDLER, LØSNINGER"

Transkript

1 Civitas/IN BY Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik ERFARINGER FRA ANDRE BYER FRAMTIDSBILDER FOR GJØVIK MÅL, VIRKEMIDLER, LØSNINGER Oppsummering av idéverksted nr 2 den 11. november

2 Innledning Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet gjennom foreningen Byen vår Gjøvik har etablert et samarbeidsprosjekt innenfor areal- og transportplanlegging. Det skal gjennomføres tre idéverksteder og dette er en kortfattet oppsummering av det andre idéverkstedet som fant sted på Gjøvik Gård den 11. november 2010 hvor temaene var erfaringer fra andre byer, framtidsbilder for Gjøvik samt mål, virkemidler og løsninger. Programmet for seminaret er vedlagt. Idéverkstedet samlet ca 50 personer pluss innledere. Deltakerliste er vedlagt. Innleide konsulenter fra Civitas og In by sto for prosessledelsen av seminaret. De viktigste aktivitetene i seminaret var foredrag og gruppearbeid. Gruppearbeidene ble konkretisert i utfylte ark med kortfattede utsagn og stikkord som besvarte spørsmålene som ble stilt i de to oppgavene de fikk. Disse er komprimert og gjengitt i denne oppsummeringen form av hvilke utsagn/stikkord gruppene har samlet seg mest om. Mange ville kanskje ønsket seg en framheving av de 3 5 viktigste konklusjonene for Gjøvik. Vi har valgt ikke å gjøre dette, fordi slik spissing av et antall utfordringer vil avhenge av øynene som ser. Vi overlater det heller til den enkelt leser å gjøre for egen del. Foredragene på verkstedet er gjengitt i kortfattet form i denne oppsummeringen. Power Point presentasjonene til de fleste foredragene er i sin helhet å finne på hjemmesiden til Gjøvik kommune og ligger på kommune.no Planer Rapporter. By- og transportutvikling. 2

3 ÅPNING Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik På seminar 1 arbeidet vi med spørsmål om status for Gjøvik by, dens styrke og svakheter i dag og trusler og muligheter for framtiden. Med hensyn til ATP synes det å være enighet om at følgende er viktig: - Kontakt med Mjøsa og Hunnselva - Gjøre Strandgata mer levende - Tilrettelegge for sykling og gange - Tilrettelegging for tilgjengelighet og parkering for bil - Utvikling av et lesbart og estetisk bysentrum I dagen seminar 2 går vi fra spørsmålet om hvor er vi? til hvor skal vi? HVA HAR MAN FÅTT TIL AV FORTETTING AV SENTRUM GJENNOM OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID I MOSS? Kommuneplanlegger Terje Pettersen, Moss kommune Moss byområde er på ca innbyggere hvorav i Moss kommune, i Rygge kommune og i Vestby kommune (i Akershus).. Mosseregionen består av 4 kommuner (Moss, Rygge, Råde og Våler) med til sammen innbyggere. Kommunene har innført samtidig kommuneplanrullering. Moss har fastsatt en langsiktig grense mot landbruk og bestemt seg for å vokse innover i stedet for utover. Det er et kjøpesenter (Amfi 700 mill i omsetning) i Moss sentrum, et senter i Rygge rett sør for kommunegrensen ( Rygge storsenter 500 mill i omsetning) og kjøpesenteret Mosseporten ute ved E6 (Amfi 500 mill i omsetning). Sentrumsplanen er detaljert nesten som en stor reguleringsplan. Aktiv bruk av utbyggingsavtaler står sentralt. Videre er det tilknytningsplikt til fjernvarme, estetiske retningslinjer og oppfølging gjennom sentrumsoffensiven et offentlig-privat samarbeidsprosjekt. Et viktig grep er lokalisering av nye Kirkeparken vg skole til sentrum. Bidrar til å skape liv i sentrum. HVA HAR MAN FÅTT TIL AV BYUTVIKLING OG HANDEL I SENTRUM AV TØNSBERG? Sivilarkitekt Thorvald Bernhardt, Kristiansen og Bernhardt arkitektur interiør AS Utfordringer og problemer er stort sett like i de mellomstore byene. Politikerne sier for mye ja til private initiativ uten å følge opp intensjonene i vedtatte, langsiktige planer. Tønsberg har et lite og konsentrert sentrum. Man har vært glad for at det første kjøpesenteret (Farmannstredet) kom i sentrum. Men nå kommer etablering av storvarehandel i flere tidligere håndverk og småindustriområder som ligger tilknyttet hovedvegnettet, men perifert i forhold til sentrum. Det argumenteres med plasskrevende varer, men bransjeglidning fører ganske snart til at det også blir detaljhandel. Parkering er svært viktig. Hva skal for eksempel sentrum kino med 9 saler og P-avgift stille opp mot Kilen kino med 16 saler og gratis parkering? Sentrum og handel er sant. Uten handel tørker sentrum ut. Men handel forutsetter god tilgjengelighet og da må det ikke være særlig vanskeligere å parkere i sentrum enn i kjøpesentrene. Strategi for sentrumsutvikling: Handelen må lære av kjøpesentrene og organisere seg med felles åpningstider etc. Viktig ikke bare med kvalitet i det offentlige rom, men også renhold og vedlikehold. Byboliger for alle, ikke bare unge eller eldre. Kultur, undervisning og underholdning er viktig å trekke til sentrum. Men for å ha et mangfoldig sentrum hvor det også bor folk, må det også utvises hensyn til hverandre. 3

4 HVORFOR HAR TROMSØ LANDETS HØYESTE ANTALL BUSSREISER PER INNBYGGER? Sivilingeniør Rune Opheim, Civitas AS (tidligere prosjektleder for kommuneplandelen OL i Tromsø) Kollektivtrafikk i norske byer er oftest ensbetydende med buss, bortsett fra storbyer som Oslo hvor tog, T-bane og trikk også spiller en stor rolle i nærtrafikken. Tromsø har flest bussreiser per innbygger og år av alle norske byer, inklusive Oslo. Hvorfor? Tromsø er en båndby og derfor relativt enkel å betjene med buss. Tromsøya er hovedelementet, ellers ligger bebyggelsen tett langs strandkanten på fastlandet og på Kvaløya. Videre har man unngått tilsvarende kutt i tilskudd som andre byer og har klart å opprettholde frekvenser på opp til 6 ganger i timen og stive avganger. Et enkelt, prioritert rutenett er en forutsetning for dette. Informasjonen er god og i Tromsø er kollektivtrafikken gitt status. Et liv uten bil er fullt mulig. Bar Oslo har færre biler per innbygger enn Tromsø. At Tromsø har et levende sentrum kan dels tilskrives et kompakt sentrum med bl.a. oppvarmede gater (varmepumpe fra sjøen) og dels daglig turistbesøk med Hurtigruta. Bussterminalen ligger midt i sentrum. Men bilbaserte kjøpesentra er i ferd å ta over en del av handelen. Det er et økende problem med bilkøer og Tromsø har meget dårlig tilrettelegging for sykling. LARVIK EN REISE FRA HOLDNING TIL OMDØMME PÅ 10 ÅR Assisterende rådmann Jan Arvid Kristengaard, Larvik kommune Bakgrunnen for Branding Larvik var en by i sterk nedgang der media viste større glede over alt som ikke lyktes enn de få gangene noe lyktes. Man stilte spørsmål: Hvem er vi og hvem vil vi være? Hva slags vekst vil vi ha? Kanskje først og fremst folk med tilknytning til byen. Videre stilte man spørsmål om hvordan kan vi spille på lag, tenke langsiktig og ha tro og mot? Kommuneplanen handlet mer om holdning enn om handling. Fokuserte på det som er virkelig kritisk. Satte kurs, etablerte samhandlingsarenaer, søkte kraft til gjennomføring. Den nye kapitalen er engasjement blant folk, næringsliv og organisasjoner. Viktig å skape forutsetninger for likeverdig debatt, for eksempel ved bruk av modeller framfor kart i diskusjon om byutvikling. Viktig med god timing i forhold til hva som tåler politisk behandling når. Kommunestyret vedtok tidlig mål og retning før alle konsekvensene ble klarlagt. Viktig også å ta stilling til hva man ikke behøver å ta stilling til nå. 4

5 Paneldebatt: NOEN ERFARINGER FRA DE ANDRE FIRE BYENE SAMT FRA GJØVIK Jan Arvid Kristengaard, Larvik Mye av de samme utfordringene i Gjøvik som i Larvik. Det er viktig å velge ikke å bruke krefter på saker man ikke kan påvirke, for eksempel bevilgninger til store infrastrukturinvesteringer. Jobb med aktivitetstiltak på kort sikt i tillegg til de store arealspørsmålene. Hvilken type befolkningsvekst er man ute etter? Ta var på de med relasjon til Gjøvik. Rune Opheim, Civitas/Tromsø Det er bare kommunen som kan styre arealbruken. Gjør det! Lag mer by og lag mer bygd, unngå den halvgrå blandingen som mye av Norge er blitt. Behold bygdene som bygd og de som bor der må bruke bil i transporten. Skap et grunnlag av tverrpolitisk enighet Svein Håvar Korshavn, Byen vår Gjøvik Man må tørre å ta valg. Velge by og si nei til nytt, eksternt kjøpesenter. Er spent på om det er tilgang til privat investeringskapital. Viktig at næringsinteressene er med neste halvår. Også mindre, kortsiktige tiltak og arrangementer som er synlige og bidrar til økt stolthet Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik Utvikle mer by der det er by fra før. Men også viktig med kortsiktige og raske tiltak. Mye inspirasjon i eksemplene fra de fire byene vi fikk presentert Samlingene har ikke avklart felles målsettinger, men det er likevel en kjerne av felles mål. Må involvere næringsliv og andre i det videre arbeid med kommunedelplan for sentrum. Arild Evensen, Statens vegvesen Gjøvik må ordne opp selv, ikke basere seg på andre. Det beste er vel en balanse mellom Åpen by og Urban by Statens vegvesen vil arbeide for styrking av Gjøvik i NTP og styrking av sykkelmulighetene. En ATP-strategi må hamres fram. 5

6 Scenarier for Gjøviks utvikling Scenarier er framtidsbilder og gjerne også beskrivelser av veien som fører dit. Scenarier gir mulighet til spørsmål, men du må selv finne svarene på for eksempel spørsmålene: - Hvilke beslutninger bidrar på veien mot ulik framtid? - Hva vil dette kunne føre til på lang sikt? - Hva skjer i framtiden som vi må planlegge for i morgen? Framtiden er kompleks. Derfor behov for forenklinger når det lages scenarier: - Felles forutsetninger for alle scenarier - Få trekk som varierer mellom scenariene Se ellers vedlegg 6

7 Gruppeoppgave 1: To scenarier for Gjøvik TUNGE TRENDER FELLES FORUTSETNINGER/DRIVKREFTER BAK TO SCENARIER Fra prosessledelsen var det foreslått 5 overskrifter av felles forutsetninger som de 9 gruppene ble bedt om å kommentere. (Se ellers vedlegg). Forutsetningene var gruppert under følgende overskrifter: - Næringsliv - Befolkningsveskt - Nasjonal samferdselsutbygging - Offentlig forvaltning og tjenesteyting - Kjøretøyteknologi Elles forutsetninger som er nevnt oftest av gruppene (i parentes antall grupper som har nevnt dem) Næringsliv (6) Industri og annet næringsliv i Gjøvikregionen er utsatt for sterk konkurranse fra inn- og utland, men svarer med innovasjon og høyteknologisk kompetanse. (1) Transportkrevende varehandel har flyttet ut av byen Befolkningsvekst (3) 1 % vekst i året fra til 2030 synes rimelig, om enn litt optimistisk. Nasjonal samferdselsutbygging (5) Gjøvikbanen til Oslo på 1:30 (4) Sammenføyning av Gjøvikbanen og Dovrebanen (3) Tverrforbindelse Gjøvik Hamar har kommet på plass (2) Firefelts motorveg til Lillehammer, men også firefelts Gjøvik Mjøsbrua vest. (2) Kanskje høyhastighetsbane på vestsiden av Mjøsa Offentlig forvaltning og tjenesteyting (4) Gjøvik Toten er blitt én kommune (3) Sykehuset er opprettholdt med akuttfunsjoner (3) Campus Gjøvik utvikles videre med vekt på teknologi (2) Gjøvik er ikke slått sammen med andre kommuner (1) Økt gjennomgangstrafikk på Rv4 Kjøretøyteknologi (2) Motorteknologien har ikke fjernet klimagassutslippene helt, og det er et bredt spekter av biltyper å velge mellom. Andre felles forutsetninger nevnt én gang Fortsatt er det konflikt med jordvernet Gjøvik har fortsatt relativt lave tomtepriser Gjøvik stoler på egne krefter Unge vil bo nær Gjøvik by, men ikke i sentrum Gjøvik er blitt sykkelby 7

8 Gruppeoppgave 2: Realistisk visjon av Gjøvik i 2030 DE VIKTIGSTE ELEMENTER I EN REALISTISK FRAMTIDSVISJON FOR GJØVIK Elementer som er nevnt oftest (i parentes antall grupper av de 9 som har nevnt) Åpen eller urban by? (2) Både åpen og urban by (2) Tett, urban by Areal (7) En by ved vannet: Boliger, restauranter, park og rekreasjon på Huntonstranda (4) CC og Storgata knyttet sammen. Miljøgate CC-Storgate-Mjøsa (3) Båndby langs elva med Kallerud-Mustad som ny bydel med togstopp. (3) Realisere Farverikvartalet med boliger og handel (3) Flere boliger i sentrum. Endre parkeringskravene fra min til maks. Felles P-regime (2) Nei til kjøpesentre med detaljhandel utenfor byen (2) Gjøre noe spektakulært utav Hovdetoppen (2) Flytte funksjoner og studenter fra Kallerud til sentrum Transportnett (3) Ny sentrumstilknytning av Rv4 i sør (3) Sykkelveger langs Mjøsa og langs elva (3) Godt busstilbud, særlig hyppigere frekvens (3) Utvikling ved Skysstasjonen (3) Sammenknytning av Gjøvikbanen med Dovrebanen (2) Rv4 og jernbanen i tunnel under sentrum (2) Nei til detaljhandel utenfor sentrum (2) Nytt parkeringsregime for boliger og virksomheter i sentrum (2) Visjon av den urbane byen (2) Balansert utvikling av både urbane by og åpen by, mest vekt på det første Andre elementer nevnt Rv4 og jernbane i tunnel samt sammenknytning med Dovrebanen Nedbygging av eksisterende Rv4 gjennom byen til avenye Kontorer ved Skysstasjonen og næringsakse Gjøvik-Raufoss Båndby nord-sør langs Mjøsa Kommunene i Gjøvik-regionen må tenke likt Butikkene i sentrum samarbeide etter mønster fra kjøpesentrene 8

9 HVA MÅ VI TA STILLING TIL NÅ? Fortetting av sentrum Bolig- og skolelokalisering Mjøsstranda Ny avkjørsel fra Rv4 Kjøpesenterutviklingen Parkeringsregime Farverikvartalet Bruk av Hunnselva 9

10 Vedlegg: Gjøvik Scenarier 2030 HVA ER SCENARIER OG HVORFOR BRUKER VI DEM? Scenarier er framtidsbilder og gjerne veien som fører dit Gir et bilde av hva som kan komme til å skje på lang sikt Gi mulighet til å identifisere tunge trender Gi mulighet til å utforske handlingsrommet Gir mulighet til spørsmål, men du må selv finne svarene på for eksempel spørsmålene: - Hvilke beslutninger bidrar på veien mot ulik framtid? - Hva vil dette kunne føre til på lang sikt? - Hva skjer i framtiden som vi må planlegge for i morgen? Framtiden er kompleks. Derfor behov for forenklinger: - Få scenarier - Felles trekk - Få trekk som varierer NASJONALT BAKTEPPE HVA FORTELLER EKSPERTENE OSS OM FRAMTIDEN I NORGE PÅ RIKTIG LANG SIKT (2060)? Oljealderen kulminerer, vi må være innovative for å møte dette Stadig flere kommer til å bo i by hvor og hvordan? Byene vil snakke mer sammen, både nasjonalt og internasjonalt Økt individualisering og segregering. Økte kvalitetskrav og nye kontaktmønstre Befolkningen blir eldre og 2-3 ganger rikere Befolkningen søker mot fjord og vann i hele Østlandsområdet Arbeid og fritid smelter mer sammen Klimaendringer som uansett kommer må hensyntas TUNGE TRENDER FOR GJØVIKREGIONEN FELLES FORUTSETNINGER OG DRIVKREFTER BAK DE TO SCENARIENE Næringsliv Industri og annet næringsliv i Gjøvikregionen er utsatt for sterk konkurranse fra inn- og utland. Det svares med kostnadskutt, effektivisering og omstilling og Innlandets industriklynge holder stillingen. Bedrifter konsentrer virksomheten til én lokalisering med krav om rasjonell arealer og moderne lokaler. Hvis dette ikke er mulig på eksisterende tomt, flytter man ut av tettbebyggelsen. Befolkningsvekst Gjøvik kommune kan i utgangspunktet få en befolkningsvekst på 1 % p.a., hvilket er litt i overkant av landsgjennomsnittet og som innebærer at kommunen vokser med ca 23 % fram til 2030, dvs. fra dagens innb til ca Egenvekst og innflytting fra andre kommuner i Gjøvikregionen er de to viktigste vekstkomponentene. 10

11 Nasjonal samferdselsutbygging Dovrebanen er i 2025 bygget ut med dobbeltspor til Hamar og et par ekstra krysningsspor til Lillehammer som gir kjøretider til Oslo på hhv 0:55 og 1:25. ½ times frekvens til Hamar og times frekvens til Lillehammer. E6 er bygget ut til Moelv som fire felts motorveg. På Gjøvikbanen er det i 2025 investert for 6 mrd kr (lange krysningsspor, kurveutrettinger, mv) som gir en kjøretid på 1:45 til Oslo og faste timesavganger. Offentlig forvaltning og tjenesteyting Gjøvik sykehus i nåværende form er avviklet og erstattet av et polyklinisk dagpasienttilbud. Universitet Innlandet er etablert. Campus Gjøvik har spesialisert seg på fjernundervisning. Kommunesammenslåing har ikke resultert i sammenslåing mellom Gjøvik og en eller flere av nabokommunene. Kjøretøyteknologi Det har skjedd en betydelig utvikling i motorteknologi (elbiler, hybridbiler, m.v.) og alternativt drivstoff som reduserer, men ikke fjerner klimagassutslippene) Det skjer ingen dramatiske gjennombrudd (for eksempel hydrogen) som fjerner utslippene helt. Kjøretøyteknologien har varierende pris (salgspris, drift og avgifter) som gjør at folk står overfor et bredt spekter av tilbud ved anskaffelse av nye kjøretøy. VARIERENDE DRIVKREFTER BAK DE TO SCENARIENE Forutsetning Holdninger og livsstil Privatbil Regionale forhold Kommunal politikk Tettstedsekspansjon Den Åpne Byen Grønn og liberal Individuelle løsninger og tilpasninger dominerer Folk i teknologibyen Gjøvik kjører med ny teknolog. Dyrere, men mer klimavennlig Konkurranse mellom Gjøvik og omegnskommunene Ja Ja. Meget positiv holdning til private initiativ og utbyggingsplaner Minste motstands vei Utbygging der det er enklest. Fordeling mellom Gjøvik by og resten av kommunen som i dag. Den Urbane Byen Tett og sosial Fellesløsninger og felles tilpasninger dominerer Folk kjøper rimelige biler, ikke nyeste teknologi. Restriksjoner på bilbruk, kampanjer for å reise grønt (sykkel og kollektivt) Omegnskommunene aksepterer Gjøvik som regionsenter som må styrkes Ja, hvis. Kanalisering av initiativ til utpekte areal. Mye samarbeid offentlig privat. Dagens byggegrense holdes All vekst i Gjøvik kanaliseres til Gjøvik by. Noe av veksten skal-les av til omegnskommuner. 11

12 TETTHETER OG TETTSTEDSAREAL I NORSKE BYER Figuren under viser nivå og utvikling av tettheter i et utvalgstore og mellomstore norske byer innenfor de tettstedsgrenser for byene som er definert av SSB. Tetthetene innenfor disse grensene er uttrykt som m2 tettstedsareal per innbygger. Tettstedsarealet for slike mellomstore byer består etter SSBs klassifisering av ca 45 % bolig, 10 % næring, 20 rekreasjon og grønt og 25 % veger og annet uklassifisert areal. Figuren viser at siden 1970, da byene hadde omtrent samme tetthet, har de utviklet seg ganske forskjellig, men alle byene har hatt en tendens til større tetthet fra Dette skyldes dels fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense og dels tettere utbygging av nye områder (som har utvidet tettstedsområdet). Arealforbruk tettsteder Kv m pr innbygger Gjøvik Skien/Porsgrunn Larvik Moss Kr.sand Stav/Sandnes Tromsø ET REGNEEKSEMPEL SOM VISER BEHOV FOR UTVIDELSE AV GJØVIK BY I den Åpne byen forutsetter vi at dagens fordeling mellom nybygging i Gjøvik by og resten av kommunen videreføres og all nybygging i byen skjer ved utvidelse av tettstedsarealet. I den Urbane byen forutsetter vi at all nybygging i kommunen skjer i eller i tilknytning til Gjøvik by slik at denne oppnår en tetthet i 2030 tilsvarende Moss tettsted i dag (ca 500 m2 per innb) Den Åpne byen Befolkning 2009 Befolkning 2030 Kommunen Gjøvik by Spredt Kommunen Gjøvik by Spredt Omegn Den Urbane Byen Den Åpne byen Gjøvik by 2009 Gjøvik by 2030 Innbyggere Tetthet m2 / innb Areal km2 Innbyggere Tetthet m2 / innb Areal km2 Behov for nytt areal ,8 2,9 km2 Den Urbane ,9 Byen ,3 0,4 km2 12

13 B Y - O G T R A N S P O R T U T V I K L I N G I G J Ø V I K Velkommen til det andre idéverkstedet torsdag 11. november, Gjøvikhallen ved Gjøvik gård Målgruppen: Politikere, planleggere og næringsliv Hensikt: Idéverstedet vil ha fokus på mål, virkemidler og løsninger. Erfaringer fra andre byer vil også være sentrale... Program Prosessleder: Ola Bettum, In by Åpning Kommuneplanlegger Terje Pettersen, Moss kommune: Fortetting av sentrum gjennom offentlig privat samarbeid i Moss? Sivilarkitekt Thorvald Bernhardt, Kristiansen & Bernhardt arkitektur interiør AS: Byutvikling og handel i sentrum av Tønsberg Pause Sivilingeniør Rune Opheim, Civitas AS (tidligere prosjektleder for kommuneplandelen OL i Tromsø): Hvorfor har Tromsø landets høyeste antall bussreiser per innbygger? Assisterende rådmann Jan Arvid Kristengaard, Larvik kommune: Larvik en reise fra holdning til omdømme på 10 år? Lunsj Underholdning Njål Arge, Civitas og Ola Bettum, In by: Scenarier for Gjøviks utvikling: Den åpne byen eller Den urbane byen? Gruppediskusjoner knyttet til de to scenariene Oppsummering av gruppediskusjonene v/prosessleder Pause Gruppediskusjoner knyttet til mål, virkemidler og løsninger Oppsummering av gruppediskusjonene v/prosessleder Veien videre. Paneldiskusjon med deltakelse fra de andre byene og fra lokalpolitikken og næringslivet i Gjøvik samt Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Slutt 13

14 Arge Njål Civitas Prosessleder Austin Gyda Statens vegvesen, region øst Seniorarkitekt Backer Lied Annbjørg Gjøvik kommune By- og arealplanlegger Berger Paul Staten vegvesen Region øst Sjefsingeniør Bernhardt Thorvald Kristiansen & Benhardt arkitektur interiør Bettum Ola In by Prosessleder Bjørklund Kjetil Gjøvik kommune Politiker Bjørnsgard Audun Gjøvik kommune Virksomhetsleder Breivik Rune Rom Eiendom as Prosjektleder Egge Hans Olav Feste Kapp as Landskapsarkitekt EID MARIT Gjøvik kommune Politiker Eide Lars Statens vegvesen Seksjonsleder Engelien Lars Gjøvik kommune Seksjonsleder Evensen Arild J Statens vegvesen avdeling Oppland Fonkalsrud Per Erik Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Fossum Roy Gjøvik kommune By- og arealplanlegger Fredlund Anne Lise Gjøvik kommune politiker Frydenlund Hans Vidar Gamletorvet Sport AS Styreleder Hammerud Lise Gjøvik kommune Varaordfører Heiberg Julie Gjøvik Ungdomsråd tidligere medlem og nestleder Heimdal Unni Gjøvik Kommune Seksjonsleder Gjøvik Kultursenter Hermanrud Kari Sofie Statens vegvesen Kommunikasjonsrådgiver Holen Egil Oppland fylkeskommune - Opplandstrafikk Rådgiver Horn Bjørg Gjøvikregionen Miljøkoordinator Iddberg Bjørn Gjøvik kommune Ordfører Karlsen Einar Amlie Farverikvartalet AS Styreleder Killi Tore Gjøvik-regionen Korshavn Svein Håvar Byen Vår Gjøvik Daglig leder Kristengaard Jan Arve Larvik kommune Kulsvehagen Einar Gjøvik kommune Virksomhetsleder Lesjø Trond Gjøvik kommune Rådmann Lundemoen Kjetil Oppland fylkeskommune Lønstad Ingunn Agnethe Feste Kapp Landskapsarkitekt Marshall Lillebill Statens vegvesen Sjefarkitekt Michaelsen Åge André Gjøvik kommune Arealplanlegger Moltubakk Kjersti Fylkesmannen i Oppland Seniorrådgiver Norberg Dag Høgskolen i Gjøvik, politiker i Gjøvik: utvalg ALT og kommunestyret. Høgskolelektor Oppheim Rune Civitas AS Pettersen Terje Moss kommune Raddum Nils Kristian Statens vegvesen Planlegger Radmann Stine Statens vegvesen Region øst Overingeniør Rognstad Bjørn Gjøvik kommune Prosjektleder Rusten Gunn Mari Næringsrådet i Gjøvik-regionen Rådgiver/prosjektleder Schistad Trude Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør smisethjell marit gjøvik kommune barnerepresentant Solheim Terje Mustad Næringspark AS Daglig leder Sveen Torvild Gjøvik Senterparti Leder Tangsveen Frode Gårdeier Wallin Diann Oppland fylkeskommune Politiker Aashaug Marianne Byen Vår Gjøvik Prosjektleder Slaane Anne Gjøvik sentrum as Solberg Ola Gjøvik gårdeierforening Solhaug Even Gjøvik AP 14

ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER

ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER Civitas / IN BY 22.08.11 SAMARBEIDSPROSJEKTET OM AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING I GJØVIK ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER TRAFIKK OG TRANSPORTLØSNINGER SAMMENKNYTNING AV SENTRUM OG KONTAKT MED MJØSA MER BOLIG

Detaljer

Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik HVORDAN SKAPE EN MER ATTRAKTIV BY?

Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik HVORDAN SKAPE EN MER ATTRAKTIV BY? Civitas/In by, 27.10.10 Samarbeidsprosjektet om areal- og transportplanlegging i Gjøvik HVORDAN SKAPE EN MER ATTRAKTIV BY? Oppsummering av idéverksted nr 1 den 22. september 2010 Innledning Gjøvik kommune,

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger. 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger. 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst Hva kommer først! Arealbruk eller transportløsninger? Hva gjør vi?

Detaljer

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Planforum i Østfold 30. november 1. desember 2011 «Et sted å jobbe, et sted å bo» Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Disposisjon

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Samarbeid nøkkelsetning i kommuneplanens samfunnsdel! Hvor

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Presentasjon på plan- og framtidsverksted for Oppland 19.3.2015 Rådgiver Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten i OFK Formål med planen Mer attraktive

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde

Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde «Sammen gir vi mer» Nå står vi i 2036 og ser 20 år tilbake, tilbake til 2016. Er vi fornøyd med at vi den gang trodde på at kommunene sammen ville

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Velkommen til Lillehammer

Velkommen til Lillehammer Velkommen til Lillehammer Miljøvennlig bytransport i Region øst Lillehammer 3. februar 2009 v/per Morten Lund Byområder i RØ Storby (Oslo) Små og mellomstore byer (ca. 12 stk) Tettstedsområder med byproblematikk

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSENDRING MED OPPSTART AV ARBEID MED UTBYGGINGSAVTALE - PANORAMAVEGEN, GJØVIK KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSENDRING MED OPPSTART AV ARBEID MED UTBYGGINGSAVTALE - PANORAMAVEGEN, GJØVIK KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, se egen adresseliste Lillehammer 20. februar 2014 Vår saksbehandler: Magnus B Sveum Vår ref. p.12134 Deres ref.: VARSEL OM

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

ARBEIDSSEMINAR OM FEM TEMAER

ARBEIDSSEMINAR OM FEM TEMAER Civitas / IN BY 16.02.11 Samarbeidsprosjektet om areal og transportplanlegging i Gjøvik ARBEIDSSEMINAR OM FEM TEMAER BOLIGUTVIKLING I SENTRUM NÆRINGER I SENTRUM TRANSPORT OG SENTRUM GRØNNSTRUKTUR OG STEDSUTVIKLING

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat:

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12 Resultat: Arkivsak: 12/4502-4 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HØRINGSUTTALELSE Behandling: Vedtak: Hamar kommune slutter

Detaljer

Valg av styreleder og nestleder I henhold til vedtektene for Osloregionen, skal styret velge leder og nestleder. Valget gjelder for to år.

Valg av styreleder og nestleder I henhold til vedtektene for Osloregionen, skal styret velge leder og nestleder. Valget gjelder for to år. Utkast til Referat fra styremøte i Osloregionen, 8. desember 2015 Byrådslederens møterom, Oslo rådhus Dato: 10.12.15 Arkivkode: Arkivnr. 2015 497 Saksansv.: Øyvind Såtvedt e-post: oyvind.satvedt@osloregionen.no

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Rana Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

1#7:1ed1e639-3112-41d1-9635-b9ffbb369d0d:5. Saksprotokoll

1#7:1ed1e639-3112-41d1-9635-b9ffbb369d0d:5. Saksprotokoll 1#7:1ed1e639-3112-41d1-9635-b9ffbb369d0d:5 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: 23.11.2015 Sak: 228/15 Resultat: Innstillingvedtatt Arkivsak: 15/5328 Tittel: Saksprotokoll - Høring - Revisjon av

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

SENTRUMSPROSJEKT FOR GRAN SENTRUM PROSJEKTPLAN

SENTRUMSPROSJEKT FOR GRAN SENTRUM PROSJEKTPLAN SENTRUMSPROSJEKT FOR GRAN SENTRUM PROSJEKTPLAN Gran kommune Side 1 INNLEDNING Gran sentrum har hatt en betydelig vekst de seinere årene og har utviklet seg til å bli et regionsenter for Hadeland. Administrasjonen

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Fortetting eller jordvern?

Fortetting eller jordvern? Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

NORDISKE KOMMUNER MOT 2030

NORDISKE KOMMUNER MOT 2030 NORDISK VENNSKAPSBYKONFERANSE 2014 Borgå Dalvik Hamar Lund Viborg NORDISKE KOMMUNER MOT 2030 Hamar 01.09. 02.09 Årets temaer Velferdsteknologi - Barn og unge - By- og sentrumsutvikling - Bioteknologi Søndag

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer