ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER

Transkript

1 Civitas / IN BY SAMARBEIDSPROSJEKTET OM AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING I GJØVIK ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER TRAFIKK OG TRANSPORTLØSNINGER SAMMENKNYTNING AV SENTRUM OG KONTAKT MED MJØSA MER BOLIG OG NÆRING I SENTRUM PARTNERSKAPSAVTALE OG GJENNOMFØRING Oppsummering av idéverksted nr 4 den 9. juni

2 ÅPNING ORDFØRER IDDBERG, GJØVIK KOMMUNE Vi har kommet et stykke vei på areal og transportplanen for Gjøvik by. Forankring er meget viktig i en slik sak. Status i arbeidet har blitt lagt fram i kommunestyremøte og det viser seg å være sammenfall i synspunkter på saken blant politikerne og blant deltakerne i seminarene. Men det er likevel politikerne som må sitte med det endelige ansvaret. De tre viktigste temaene er: Trafikk og transportløsninger Sammenknytning av sentrum med CC og kontakt med Mjøsa Mer bolig og næring i sentrum På dette siste seminaret og i det videre arbeidet vil partnerskap og gjennomføring være viktig. PROSJEKTLEDER PAUL H BERGER, STATENS VEGVESEN Hvor langt har vi kommet hvor langt er det frem? Orientering om mål for prosjektet og resultater så langt i arbeidet. ATP prosjektet Gjøvik er et samarbeid om samordnet areal og transport Mål: Resultat: Overordnet areal og transportstrategi som kan bidra til økt samhandling og skape en mer attraktiv by og region. Fokus på prosess i første fase gjennomføring av fire samlinger med klargjøring av felles mål, utfordringer og muligheter Viktige føringer og avklaringer, særlig kommunedelplan for sentrum, NTP, parkeringspolitikk, sykkelbyprosjektet, busstilbud Prosjektperiode snaut 2 år. Politisk behandling av strategien innen des Gjøvik sentrum skal åpnes og knyttes tettere mot Mjøsa Gjøvik skal utvikles til å bli mer by Attraktive boligområder med Mjøsutsikt samt rekreasjonsmuligheter i strandsonen Sentrum er skjermet for gjennomgangstrafikk Mer by betyr mer bolig i sentrum Viktige erkjennelser: Knyttet til økt bolig og næringsutvikling: Parkering, viktig å tenke større helhet, utvikling av byrom og gode forbindelser knyttet til gange/sykkel/grønt Knyttet til transport: Stor gjennomgangstrafikk, behov for bedre adkomster og parkeringsanlegg, behov for bedre trafikkstyring og prioritering av ulike trafikantgrupper. Viktig å tenke langsiktige løsninger både for Rv4 og Fv 33 og behov for bedre kollektivtilbud Knyttet til CC og sentrum: CC som en del av sentrum, bruk av jernbaneparkene, gåvennlig sentrum, Strandgata som miljøgate, skape aktivitet i parkene/skysstasjonen samt skysstasjonen som en del av sentrum Hva er viktig framover nå? Konkretisere tiltak der det er viktig å tenke både på kort og på lang sikt Skape diskusjoner rundt ulike løsninger Strategien handler om å se sammenhengene og beholde retningen/målene Vi må vise gjennomføringsevne Samhandlingen krever et fast samarbeidsorgan og formaliserte avtaler 2

3 FAKTA, MULIGHETER OG ALTERNATIVE LØSNINGER FOR GJØVIK BY NYE INNFARTSÅRER OG TILKNYTNING TIL SENTRUM Njål Arge, Civitas Trafikkberegninger for en trinnvis utvikling av vegsystemet for Gjøvik sentrum. Det såkalte firetrinnsprinsippet bør ligge til grunn for en trinnvis utvikling: a. Tiltak som kan påvirke transportbehovet og valg av transportmiddel b. Tiltak som gir effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur c. Begrensede utbyggingstiltak d. Større ombygginger eller ny vegtrasé Tiltak og virkinger av i Trinn 1 i forhold til dagens situasjon: Trinn 1 er nye innfartsårer til sentrum i sør ved Hunton og rett nord for CC + bare buss i Parkgata mellom Hunnsveien og Jernbanesvingen. Dette flytter trafikken vekk fra dagens kryss ved CC og flytter trafikk fra nedre del til øvre del av sentrum. Tiltak og virkninger av Trinn 2 i forhold til Trinn 1: Trinn 2 er tiltakene i Trinn 1 + en fjerde arm inn i Parkgata på rundkjøringen ved rv.4 og fv.33 ved jernbanen. Dette gir en jevnere fordeling av trafikken mellom Strandgata og Parkgata slik at Strandgata får vesentlig mindre trafikk enn i dagens situasjon og vil kunne bygges om til en miljøgate. Tiltak og virkninger av Trinn 3 i forhold til Trinn 2: Trinn 3 er tiltakene i Trinn 2 + Forbikjøringstunnel utenom sentrum fra Rv4 ved Kallerudkrysset til Rv4 nord for sentrum. Dette vil føre til at trafikken på Rv4 forbi sentrum vil bli redusert med 40 % hvis det da ikke er en separat bomavgift for kjøring gjennom tunnelen. I så fall vil reduksjonen bli mye mindre. Trond Holmestad, Via Nova Lillehammer Ulike trafikkløsninger Forbikjøringstunnel fra Rv4 ved Kallerudkrysset til Rv4 nord for sentrum. Dette vil kreve en stor utfylling ut i Mjøsa for å komme inn i tunnelen i nord og for å kunne kjøre til og fra Gjøvik sentrum. Kostnad minimum 0,5 mrd kr. Tilknytning fra sør ved Hunton. Det er utarbeidet to løsninger; en med rundkjøring hvor det legges lokk over hele Hunnselva og en enklere med Tkryss og bru over elva. Kostnad mill kr. Ny atkomst rett nord for CC kan kreve utfylling i Mjøsa for å få gode trafikkmessige atkomstforhold. Kostnad minimum 75 mill kr. Enklere løsning til ca 20 mill kr. Fjerning av Rv4 som barriere mot Mjøsa kan kreve enten bru eller kulvert i kombinasjon med en utfyllingsløsning for ny atkomst rett nord for CC. Kostnad mill kr. Ombygging av Strandgata til miljøgate med en god del biltrafikk, men rolig og på fotgjengernes premisser, vil koste i størrelsesorden kr per løpemeter. KOMMENTARER Lars Eide, Statens vegvesen Nye innfarter til sentrum er nødvendig å få laget. Men store og kostbare utbyggingstiltak i vegnettet for øvrig vil ta lang tid å få finansiert og gjennomført. Derfor er firetrinnsprinsippet viktig å følge, og man bør starte med mindre tiltak først. Av hensyn til å holde oppe interessen er det også viktig at det skjer gradvise forbedringer hele tiden og at dette ikke stopper opp over lengre tid. Mindre tiltak for å bedre forholdene for sykkel og for busstrafikken kan være en del av dette. 3

4 Egil Holen, Oppland fylkeskommune Tidligere nedgang i passasjerer på bybussene i Gjøvik er nå snudd til oppgang. Største trafikkutfordring for bussene i trafikken er Vestre Totenvei fram til Kaspergården fordi bomstasjonen på Rv4 fører til at biltrafikk tar veien over høgda for å slippe bomavgiften. Slik det nå ser ut vil nytt anbud på busstilbudet i Gjøvik gi noe høyere frekvens generelt og bedre tilbud mot Gjøvikbanen om morgenen. SAMMENKNYTNING AV SENTRUM MED CC OG BEDRE KONTAKT MED MJØSA INKLUSIVE GRAFISK VISJON FOR GJØVIK Ola Bettum, In by Det er et stort utbyggingspotensial i Gjøvik by knyttet til Farverikvartalet, CC Marten, Gjøvik stasjon, Hunnselva/ Huntonstranda, Kulturkvartalet, Parkgata og diverse sentrumsprosjekter. Til sammen kan dette anslås til m 2. Industribedriftene Hoff og Hunton kan bli liggende fordi ledig utbyggingspotensial for bolig og næring likevel er så stort. Næringsarelaer kan bl.a. utvikles på begge sider av sporene ved Gjøvik stasjon, ved utvidelse av CC og mellom CC og Storgata, samt på begge sider av Storgata. Meget betydelig boligutvikling kan skje på Huntonstranda og langs Hunnselva samt som innfylling på åpne tomter mange steder sentralt i byen. De viktigste gang og sykkelforbindelser vil være i de to aksene Storgata og Strandgata. Videre er det mulighet for sammenhengende grøntområder/grønnstruktur med gang og sykkelveier langs hele bredden av Mjøsa og langs hele Hunnselva samt opp til Hovdetoppen. Trinnvis kan det utvikles næringsbygg ved Gjøvik stasjon og det er mulighet for en gang i framtiden å flytte bussene fra Skysstasjonen til en gateterminal i Strandgata. Storgata kan forlenges med en gangakse over dagens jernbanespor og fram til Skibladnerbygget slik at det etableres en direkte kontakt mellom sentrum og Mjøsa. Perspektivtegninger viser en visjon for Miljøbyen Gjøvik 2030 i det grønne og ved det blå. POTENSIAL OG MULIGHETER FOR MER BOLIG OG NÆRING. PRINSIPPER FOR SENTRUMSUTVIKLING Jomar Lygre Langeland, Civitas Felles visjon tverrpolitisk forankret er viktig Visjonen må stikke dypt, den må tåle skiftende politiske regimer gjerne i 20 år. I byutvikling er det langsiktig arbeid som gir resultater Vanligvis tillater økonomien kun trinnvis utvikling Tør kommunen å bruke penger på investeringer i byutvikling? Dette er lettere å få til med en klar og godt forankret visjon om byutvikling! Visjonen må gi retning for innholdsproduksjon! Langsiktig utvikling av byaksene i Gjøvik Storgata som byakse må stå sentralt i sentrumsutviklingen. Kontakt mellom sentrum og Mjøsa visuelt og fysisk Storgata må ha høy miljøkvalitet Strandgata og parkene er indrefileten av næringseiendommer På sikt kan byaksene intensifiseres med bolig, næring, handel, kultur, undervisning, idrett skape tetthet i opplevelser, i motsetning til å spre aktiviteter i alle bydeler eller i en større omkrets rundt sentrum. Sentrumsplan gir føringer og fleksibilitet En sentrumsplan gir forutsigbarhet som igjen gir investeringslyst Økt utnyttelsesgrad og konsentrert sentrum vil stimulere til byutvikling (bolig og næringsutvikling) Legg til rette for funksjonsmiks 4

5 Trafikk og parkering God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper Prioritere korttidsparkering framfor langtidsparkering Parkering tar plass og hindrer tettere by Revisjon av parkeringsnormer kan stimulere til byutvikling Bedre forhold for gående, syklende og kollektivtransport skaper sterkere knutepunkter og møteplasser Uten handel dør sentrum Sentrum + handel = sant Samarbeid kommune + Byen vår Gjøvik = suksess Vinterdrift er viktig for sentrums attraktivitet i den mørke sesongen Unngå langvarig gravearbeid gi god informasjon til kunder (skap forutsigbarhet) Bygg omdømme for sentrum sammen ikke sutre om dyr parkering. Snakk vel om sentrum. Det er bedre å spise isen sin i Storgata og se på Mjøsa, enn å gå i korridorene på et kjøpesenter Snakk vel om hverandre: Skap begeistring, festivaler, markedsdager, kulturopplevelser, visningsdager KOMMENTAR Geir Skari, representant for næringslivet Det har vært en vellykket prosess til nå og det har ikke minst vært hyggelig at aktørene offentlige og private har modnet sammen. Næringslivets folk er enig om behovet for å revitalisere sentrum. Man er fornøyd med det som skjer med Storgata, men det må skje noe videre konkret relativt snart. Kommunen må bli pådriver i den videre prosessen og eventuelt ta over prosjektledelsen fra statens vegvesen. Følgende fire tiltak er viktig: 1. Innkjøring i sør ved Hunton. Dette haster og man må finne fram til et spleiselag for å dette gjennomført. 2. Få til en hyggelig forbindelse de 150 m i Strandgata som er mellom sentrum og CC. 3. Etablere et felles parkeringsregime i sentrum og finne fram til godt beliggende Pplasser / Phus. 4. Gjøre seg ferdig med å se til Drammen. Se på oss sjøl. Vi trenger ikke reise 900 mill kr for å få dette til, men 100 mill kr. Roy Fossum, Gjøvik kommune 1. Første trinn i fire trinns prinsippet må omfatte Hunton innfarten 2. Gjøvik som regionsenter må være biltilgjengelig 3. Bruk Pinntekter i alliansen for revitalisering av sentrum 4. Å si ja til noe betyr også å si nei til noe annet 5. Revitalisering av sentrum vil kreve holdningsendringer i kommunens driftsetater Kjetil Bjørklund Politikerne er omforent om prioriterningene. Dette skal resultere i formelle planprosesser, men det er en utfordring at det er mangel på folk i kommunen til å drive denne planlegging. Viktigste elementer er: 1. Nye innkjøringsløsninger og nytt parkeringsregime 2. Kvitte oss med barrierer (veg og bane) 3. Bestemme oss for hva vi vil bruke sentrum til 5

6 GRUPPEDISKUSJON Tema 1: Trafikk og transportløsninger a) Overordnet drøfting av hva som må til for å oppnå målene om lett atkomst til sentrum samtidig som sentrum skal skjermes mot unødig biltrafikk. Er det et stort grep eller de små skritt som er veien å gå? b) Forslag til løsninger og rekkefølge i utviklingen av trafikksystemet. Svar: a. Viktigst er bedre atkomst nord og sør til byen. Dette må sees i sammenheng med parkeringsanlegg. Felles parkeringsregime for offentlig og privat parkering bør etableres. Mange av dagens parkeringsplasser i sentrum kan frigis for å få arealer til byutvikling. Viktig at sentrum er lett tilgjengelig med bil, men sentrum må samtidig skjermes mot gjennomgangstrafikk. Mer trafikk må ikke ledes inn i Strandgata. Små skritt på veien, men hold målene på lang sikt klart. Målene kan inngå i transportpakker som kan ivareta helheten for ulike trafikantgrupper. b. Trafikkstyring. Skilte til sentrum ved ny innfart i nord direkte til Panlegg. Trafikk forbi Kaspergården inn i Strandgata. Bruke Elvegata som atkomst til Mjøsstranda. Få til et hovednett for sykkel. Rv4 som boulevard langs Mjøsstranda med hastighet 30 km/t. Bedre framkommelighet og frekvens for buss. Tema 2: Sammenknytning sentrum med CC og kontakt med Mjøsa a) Overordnet drøfting av hva som må til for å oppnå målene om å knytte Gjøvik nærmere til Mjøsa og CC og Storgata nærmere sammen? Er det et stort grep eller de små skritt som er veien å gå? b) Forslag til løsning av kontakten med Mjøsa med boligbygging og Storgatas forlengelse Svar: a. Komme i gang med små tiltak på veien mot de store som endemål. Men store tiltak må til for å passere barrierer skapt av veg og jernbane. Politisk og befolkningsmessig forankring er svært viktig. b. Få Rv4 vekk eller ned. Gangbro for å passere vegen kan også tenkes. Jernbanestasjonen og sporene må trekkes lenger sør. Gangstrøk og siktlinjer må etableres. Det må skapes aktivitet langs Storgata og Strandgata som de viktigste aksene. Også aktuelt med boliger langs aksene. Utkjøringen fra CC i dag skaper barriere. Man må finne en annen løsning, gjerne i kombinasjon med parkdrag. Kan det lages en avenue fra kinoen til CC? 6

7 Tema 3: Mer bolig og næring i sentrum a) Hvem er de viktigste aktørene i sentrumsutviklingen? Hvilke roller må de innta? b) Hva må kommunen gjøre for å tilrettelegge for sentrumsutvikling? c) Hva er de tre viktigste spørsmål som sentrumsplanen må inneholde? Svar: a. Kommunen er viktigste aktør og må være pådriver, tilrettelegger, initiativtaker og investor. Fylkeskommunen må støtte opp. Regionrådet må passe på slik at handel i Gjøvik sentrum ikke undergraves av store eksterne kjøpesentre. Jernbaneverket må trekkes inn. Gårdeierne må virke sammen og bruke ressurser i fellesskap for utvikling av sentrum. Statlige aktører er også sentrale b. Kommunen må prioritere folk i administrasjonen på byutvikling. Det må lages gode og forutsigbare planer. Det trengs også noen som kan skape motivasjon. c. Miljø må være overordnet. Ppolitikk og Pregime må behandles. Innkjøringen i sør og nord. Det må skje en avklaring av interessene mellom bolig og næring og mellom ulike trafikantgrupper. Andre spørsmål å ta opp: Hva skal jernbaneparken brukes til? Lekepark/skatepark? Uansett må det som gjøres være skikkelig. Mjøsstranda må reservere for bolig og rekreasjon. I sentrum bør det være publikumsrettet virksomhet i 1. etasje. Parkering må vekk fra gatene. Det er for trangt for drilltroppen. Det er viktig med evaluering og justering av planene underveis. 7

8 PARTNERSKAPSAVTALER OG GJENNOMFØRING Njål Arge, Civitas Overordnet mål for ATPprosjektet i Gjøvik Øke gjennomføringsevnen for helhetlige areal og transportløsninger Øke grad av samhandling om byutviklingen Øke forståelsen av hva man kan oppnå i felleskap gjennom koordinerte strategier og tiltak innen areal og transport På vei mot forpliktende avtaler om gjennomføring av omforente løsninger vil det være hensiktmessig å etablere partnerskapsavtale som kan: Forenkle samarbeidet Synliggjøre samarbeidet Gjøre samarbeidet mindre sårbart Avklare hvilke forventninger man har Skape gjensidige forpliktelser og ansvarsdeling I et fast samarbeid basert på partnerskapsavtale vil partene kunne innarbeide avtalen i sine egne planer og ha jevnlig dialog for å evaluere, forbedre og videreutvikle samarbeidet. Partnerskapsavtaler av ulike typer med stigende grad av forpliktelser inndeles gjerne slik: Prosessavtale Intensjonsavtale Rammeavtale Gjennomføringsavtale Det er en rekke utfordringer knyttet til partnerskapsavtaler for Gjøvik som man bør være oppmerksom på: Enklere å få til gode avtaler med mindre kompleksitet Gode avtaler krever gode prosesser Hvem skal lede samarbeidet? Åpenhet mot allmennheten Siling av deltakere kan gi illojalitet Nabokommunene må trekkes inn Ulike styringssystemer i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater 8

9 AVSLUTTENDE PLENUMSDEBATT Killi, Regionrådet: Nabokommunene bør inviteres inn i det videre arbeidet. Et kritisk spørsmål er hvem skal lede arbeidet videre. Hvem skal være hovedmotor og hvilke tids og kostnadsressurser står til rådighet? Dette er et byutviklingsprosjekt og regionen trenger byen for å få fart på regionen. TomAlex Hagen, SVRØ: Gjøvik er en pioner i slikt arbeid og det er viktig at kommunen kommer skikkelig på banen i videreføringen. Hold på engasjementet og få til en helhetlig pakke av tiltak. Arild Evensen, SVRØ: Kommunen må ta hovedansvaret i det videre arbeidet. Avtaler må gjøres skriftlig slik at man forplikter seg. Gjøviks situasjon er vel kjent i NTPsammenheng. Svein Håvard Korshavn, Byen vår Gjøvik: Man må tenke langsiktig og ende opp med en bypakke (i størrelsesorden 1 mrd kroner). Vegene er i stor grad fylkesveger og derfor må fylkeskommunen prioritere Gjøvik foran Lillehammer for en gangs skyld. Det er forventninger til at det skjer konkrete ting på kort sikt og Rv4 i tunnel på lang sikt. Audun Bjørnsgård, Gjøvik kommune: Kommuneplan Sentrum er helt klart kommunenes eget ansvar, men det er mange aspekter i denne og det vil være nødvendig å trekke inn lokale organisasjoner i tillegg. Kjetil Lundemoen, fylkesutvalget Oppland fk/medlem av styringsgruppa: Gjøvik kan bidra til å avlaste veksten i Oslo og Akershus. For øvrig ble det gjort feil i kommuneplanprosessen for Lillehammer slik at man endte opp med en skjev plan. Ordfører Iddberg, Gjøvik: Styringsgruppen må legge opp til utforming av avtaler for det videre arbeidet. SVRØ v/paul Berger vil være prosjektleder ut Styringsgruppa vil drøfte hvordan prosjektet skal ledes og hva som skal være veien videre i Kommunen erkjenner at man har det viktigste ansvaret, men samspillet er likevel helt nødvendig, spesielt i forhold til stat og fylkeskommune. 9

10 PROGRAM FOR STRATEGISAMLING 4 BY OG TRANSPORTUTVIKLING I GJØVIK HOTEL STRAND GJØVIK 9 JUNI 2011 Møteledere: Ola Bettum og Njål Arge 0845 Registrering, kaffe 0915 Åpning v/ ordfører Bjørn Iddberg 0930 Hvor langt har vi kommet hvor langt er det frem? Orientering om mål for prosjektet og resultater så langt i arbeidet v/ leder Paul H Berger, Statens vegvesen FAKTA, MULIGHETER OG ALTERNATIVE LØSNINGER FOR GJØVIK BY 0950 Nye innfartsårer og tilknytninger til sentrum. Aktuelle løsninger og trafikkmessige virkninger v/ konsulentene fra Civitas og ViaNova 1020 Pause Kommentarer ved Lars Eide, Statens vegvesen, Gjøvik kommune og Oppland fylkeskommune Spørsmål fra salen 1035 Sammenknytning av sentrum med CC og bedre kontakt med Mjøsa inklusive grafisk visjon for Gjøvik v/ In by Spørsmål 1100 Potensial og muligheter for mer bolig og næring. Prinsipper for en sentrumsutvikling Kommentar ved Geir Skari og Roy Fossum, Gjøvik kommune 1130 LUNSJ 1220 Innledning til gruppediskusjoner Presentasjon av spørsmål til gruppene v/ konsulentene 1230 Gruppediskusjoner Tema 1: Trafikk og transportløsninger Tema 2: Sammenknytning sentrum med CC og kontakt med Mjøsa Tema 3: Mer bolig og næring i sentrum 1345 Korte oppsummeringer fra gruppediskusjoner v/ gruppelederne 1415 Partnerskapsavtaler og gjennomføring v/ konsulentene 1430 Spørsmål og diskusjon i plenum 1445 Veien videre hvilke intensjoner og forpliktelser er det mulig å avtale? v/ de fire medlemmene av styringsgruppa Gjøvik kommune, Byen vår Gjøvik, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen 1515 SLUTT 10

11 DELTAGERLISTE Respondent 1: ETTER NAVN 2: FOR NAVN 3: ORGANISASJON/ETAT 4: STILLING Berger Paul Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør Backer Lied Annbjørg Gjøvik kommune By og arealplanlegger Ødegaard Jøran Formannskapsmedlem Gjøvik Kommune Politiker Rusten Gunn Mari Næringsrådet i Gjøvikregionen Rådgiver/prosjektleder unni.heimdal@gjovik.kommune.no Heimdal Unni Gjøvik kommune Seksjonsleder Gjøvik Kultursenter lise.hammerud@gjovik.kommune.no Hammerud Lise Gjøvik kommune Varaordfører nils.raddum@kontur.as Raddum Nils Kristian KONTUR arkitektur + konstruksjon as Arealplanlegger vibeke@ccgjovik.no Henriksveen Vibeke A. CC Gjøvik Senterleder stine.radmann@vegvesen.no Radmann Stine Statens vegvesen Avdeling Oppland Overingeniør runeb@romeiendom.no Breivik Rune Rom Eiendom as Prosjektsjef laeide@vegvesen.no Eide Lars Statens vegvesen Seksjonsleder arne@turistinnlandet.no Skurdal ArneJørgen Turistkontoret Gjøvik Land Toten Markedssjef bjorn.iddberg@gjovik.kommune.no Iddberg Bjørn Gjøvik kommune ordfører einar.kulsvehagen@gjovik.kommune.no Kulsvehagen Einar Gjøvik kommune. Teknisk Drift Virksomhetsleder anne@gullhagen.no Slaaen Anne Gjøvik sentrum styreleder geir@skari.no Skari Geir Byen Vår Gjøvik Gårdeierforeningen marianne@gjovikby.no Aashaug Marianne Byen vår Gjøvik Prosjektleder bjorg.horn@sondreland.kommune.no Horn Bjørg Gjøvikregionen Miljøkoordinator mhv@jbv.no Hvalsmarken Marianne Jernbaneverket overingeniør per.erik.fonkalsrud@oppland.org Fonkalsrud Per Erik Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Rådgiver anne.lise@fossfredlund.no Fredlund Anne Lise Gjøvik kommune politiker julie.hei@live.no Heiberg Julie Gjøvik Ungdomsråd kjetil.lundemoen@oppland.org Lundemoen Kjetil Oppland Fylkeskommune Medlem av Styringsgruppa torejan@gjovikregionen.no Killi Tore Jan Gjøvikregionen regionkoordinator halvor.bjaaland@gjovik.kommune.no Bjaaland Halvor Gjøvik kommune, Veg, park og friluftseksjonen magne.flo@oppland.org Flø Magne Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, Strategisk samferdsel Seksjonsleder Rådgiver egil.holen@oppland.org Holen Egil Oppland fylkeskommune Opplandstrafikk Rådgiver ageandre.michaelsen@gjovik.kommune.no Michaelsen Åge André Gjøvik kommune Arealplanlegger firma@gamletorvetsport.no Frydenlund Hans Vidar Gamletorvet Sport AS Styreformann msmiseth@online.no smisethjell marit Virksomhetsområde arealbruk og utvikling, Gjøvik kommune Barnerepresentant randi.sira@vegvesen.no Sira Randi Statens vegvesen Planlegger lillebill.marshall@vegvesen.no Marshall Lillebill Statens vegvesen Region øst Sjefarkitekt trude.schistad@vegvesen.no Schistad Trude Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør terje.solheim@mustad.no Solheim Terje Mustad Næringspark AS Daglig leder roy.fossum@gjovik.kommune.no Fossum Roy Gjøvik kommune, arealbruk og utvikling By og arealplanlegger ingvil.aarholt.hegna@oppland.org Hegna, Aarholt Ingvil Oppland fylkeskommune Rådgiver / arkitekt trond.holmestad@vianova.no Holmestad Trond ViaNova Lillehammer A/S Vegplanlegger grholm@vegvesen.no Hølmen Grete Statens vegvesen Sommervikar kari.hermanrud@vegvesen.no Hermanrud Kari Statens vegvesen kommunikasjonsrådgiver lars.engelien@gjovik.kommune.no Engelien Lars Gjøvik kommune ARUT Seksjonsleder audun.bjornsgard@gjovik.kommune.no Bjørnsgard Audun Gjøvik kommune, arealbruk og utvikling Virksomhetsleder annkristin.odegaard@vegvesen.no Ødegaard Ann kristin Statens vegvesen Planlegger eidmarit@start.no Eid Marit Politiker Kommunestyre, (AP) finno@raudt.no Rolijordet Finn Olav Politiker Kommunestyret, (Rødt) ola.bettum@inby.no Bettum Ola InBy njal.arge@civitas.no Arge Njål Civitas jomar.langeland@civitas.no Langeland Jomar Civitas arilev@vegvesen.no Evensen Arild Statens vegvesen Avdelingsdirektør sveinh@gjovikby.no Korshavn Svein Håvar Byen Vår Gjøvik tomalex.hagen@vegvesen.no Hagen TomAlex Statens vegvesen Seksjonsleder 11